ÅRSMELDING OG REKNESKAP 2013 74. DRIFTSÅR 1940-2013
ÅRSMELDING 2013 INNHALD SELSKAPET... 3 STYREFORMANNEN HAR ORDET... 5 REKNESKAPEN 2013 STYRET SINE KOMMENTARAR... 5 KJØP OG SAL AV KRAFT... 6 NETTDRIFTA... 6 TELENETTET... 8 ANNA VERKSEMD... 9 DLE - DET LOKALE ELEKTRISITETSTILSYN... 9 ARBEIDSMILJØET... 10 LIKESTILLING... 11 YTRE MILJØ... 11 FRAMTIDSUTSIKTER... 11 ORD FRÅ ELVERKSJEFEN... 12 RESULTATREKNESKAP... 13 BALANSE... 14 NOTER... 16 KONTANTSTRØMSANALYSE... 20 NØKKELTALL... 21 NETTDIVISJONEN SITT RESULTAT... 21 REVISJONSMELDING FOR 2013... 22 sa Side 2
SELSKAPET vart skipa den 30. januar 1938. Kraftlaget sitt første driftsår var 1940. Kraftlaget hadde då 178 abonnement - i dag er talet auka til 3895, fordela på 3467 medlemer. er eit samvirkelag med skiftande kapital og skiftande medlemstal etter som tilhøva tilseier til ei kvar tid. Årsmøtet vel styre, godkjenner årsmeldinga, rekneskapen og vel revisor. Styret består av 7 styremedlemer valde for 3 år om gongen. Styret vel seg i mellom formann og nestformann for eit år om gongen. Selskapet har hatt ein ubroten praksis for at alle bygdesokna er representerte i styret. Styret sin samansetning i 2013 Styreform. Oddbjørn Carlsen Varamedl. Svein Rorgemoen Øyfjell Nestform. Dag Dyre Vaa Varamedl. Aslak Kåsa Vaa/Arabygdi Styremedl. Hanne Simonsen Varamedl. Lars Borgar Waage Hytteeigarane Styremedl. Anne-Gro Istad Løvås Varamedl. Asbjørg Neset Møsstrond Styremedl. Svein Kostveit Varamedl. Tone M Vaagen Rauland Styremedl. Svein Loftsgarden Varamedl. Halvor Fehn Tilsette Styremedl. Malene Gundlach Varamedl. Kari Nystog Rauland Styreformann Nestformann Styremedlem Styremedlem Oddbjørn Carlsen Dag Dyre Vaa Anne-Gro Istad Løvås Svein Loftsgarden Styremedlem Styremedlem Styremedlem Hanne Simonsen Svein Kostveit Malene Gundlach sa Side 3
Revisjon Kraftlaget sin revisor har i 2013 vore Revisorteam Vest Telemark AS, Vinje ved registrert revisor Vetle H. Olsnes. Administrasjon Kraftlaget sin daglege leiar er elverksjef Axel Thomassen. Nestleiar i kraftlaget er Tor Olav Nystog - han har også det daglege ansvaret for Det lokale elektrisitetstilsyn (DLE). Kraftlaget si lineavdeling er leia av nettsjef Halvor Loftsgarden. Administrativ avdeling er leia av kontorsjef Marianne Borgen Moe. Personale Det er totalt utført 18 årsverk i 2013 - inklusive ekstrahjelp. Forretningsidé Forretningsideen til er at ein skal syte for at kundane får ei så god og rimeleg straumforsyning som råd er. Kraftlaget skal også gjennom sitt virke utanom Rauland søkje å oppnå størst mogleg forteneste på sitt kraftsal. sa Side 4
Styreformannen har ordet Driftsåret 2013 har vore eit svært godt økonomisk år for Rauland Kraftforsyningslag, selskapet har fylt dei tekniske og økonomiske målsettingane som styret har sett. Resultatet for 2013 er eit overskot før skatt på 6,059 millionar kroner. Hovudårsaka til det gode resultatet ligg i ei god drift og eit høgt volum i 2013. Ein har også i 2013 klart å gjennomføre dei naudsynte investeringane for å fornye nettet. Eg er av den oppfatning at er godt førebudd for å møte dei utfordringane som ligg føre oss. Eg er også av den oppfatning at den største risikoen ligg på det makropolitiske område. Derfor er det framover svært viktig å støtte opp om våre bransjeorganisasjonar som DEFO og KS-Bedrift, slik at dei kan arbeide for best mogleg rammevilkår for små og mellomstore nettselskap. Ein del kostnader er ikkje skalerbare derfor må vi ha eit forpliktande samarbeide med andre selskap om ein del funksjonar for å redusere våre kostnader. Nettaliansen som vi er medlem av er eit slikt samarbeide. Eg vil avslutningsvis takke dei tilsette for god innsats også i 2013. Oddbjørn Carlsen Rekneskapen 2013 styret sine kommentarar 2013 har vore økonomisk sett eit godt år for. sitt totale overskot før skatt og disposisjonar var i 2013 kr. 6.059.000. Netto finans var i 2013 på kr. 15.000. Bruk av overskot Overskotet et tilført eigenkapitalen. sa Side 5
Kjøp og sal av kraft Sal av kraft har gjeve eit lite underskot i 2013. Når eigarar og kundar er identiske ser ein ikkje nokon grunn til å ta ut profitt på salet av kraft. Som våre kundar er kjent med har vi ei avtale med Vinje kommune om å levere særavtale-kraft. All kraft som vert levert våre kundar er miljøvenleg vasskraft produsert i Tokke- og Haukeli kraftverk. Underskotet på sal av kraft i 2013 er på kr -539.000. NETTDRIFTA Når det gjeld nettdrift, så driv vi to nett, kraftnett og telenett. Kraftnettet er delt i to resultatområde - regionalnettet og distribusjonsnettet. Total KILE (kompensasjon for ikkje levert energi) for alle nettnivå var i 2013 kr. 916.000, dette er eit høgare nivå enn vi har hatt dei seinare åra og det er sett i gong tiltak for å komme ned på tradisjonelt lågt nivå. Reint generelt har drifta av regionalnettet i 2013 vore god, men vi har hatt ein del problem i distribusjonsnettet og transportert volum i nettet er høgare enn i 2012. Regionalnettet Regionalnettet er det nettet som har ei spenning mellom 22 kv og 132 kv. Driftstilhøva i dette nettet har vore normalt i 2013, med unntak av ein havarert jordingsreaktansspole. Ein har i 2013 gjennomført dei siste oppgraderingane av Libru trafostasjon. Ein ser ikkje for seg store reinvesteringar i regionalnettet dei neste 15-20 åra med unntak av Lio punktet. Regionalnettet er i dag dimensjonert for å møte den framtidige forbruksveksten. Regionalnettet hadde eit overskot i 2013 på kr 1.410.000. sa Side 6
Distribusjonsnettet Distribusjonsnettet er det nettet som har ei spenning mellom 0,23 kv og 22 kv. Distribusjonsnettet sin relativt sett høge gjennomsnittsalder set store krav til vedlikehald samstundes som ein må vurdere kostnaden til vedlikehald opp mot reinvesteringar. Styret vedtok revidert kraftsystemplan for 22 kv nettet i 2013. Denne planen gjev føringar for korleis dette nettet skal sjå ut i framtida og kva risiko som ein kan vera eksponera for. Året 2013 har på lik line med tidlegare år vore svært ressurskrevjande. Arbeidet med oppgradering av distribusjonsnettet går etter planen. Vi er ferdig med kabelanlegget frå Libru til skisenteret og vil forsette i Vierli området med å legge ned høgspent i kabel. I 2013 har driftssikkerheta vore dårlegare enn vi er vant med. Etter ein ekstern feilanalyse, er det sett i gong tiltak for å betre leveringssikkerheta i nettet. Distribusjonsnettet hadde eit overskot i 2013 på kr. 3.929.000. sa Side 7
Telenettet Dagens telenett/fibernett er i all hovudsak bygd ut på ein slik måte at det følgjer distribusjonsnettet. Frå å vere noko som dekte RK sin trong for kommunikasjon mellom komponentar i nettet, er dette nettet også blitt essensielt for våre kundar. I dag har omlag 30 % av våre kundar straummålarar for fjernavlesing. Vårt 2VK (tovegskommunikasjonssystem) for bl.a. målaravlesing kommuniserer via lågspentnettet med ein konsentrator, som så via fibernettet vidaresender måleverdiane til vårt kundesystem for avrekning. Dette i tillegg til den nemnte kommunikasjon for nettovervaking - stikkord her er overvaking av spenning, jordfeil og fjernstyring - alt altså på eigen infrastruktur. Den delen av fibernettet som vi og våre samarbeidspartnarar ikkje bruker sjølv, er utleigd til TeleFiber as. (TeleFiber as vert omtala i eige kapittel). Vi har også ein ambisjon om at alle fastbuande og verksemder i forsyningsområdet - med eit førebels unntak for delar av Møsstrond - gjennom TeleFiber as skal få eit godt breibandstilbod til ein pris som ikkje er høgare enn i dei såkalla sentrale strok. Vi har også i 2013 ein kontrakt med Vest-Telemark Næringsutvikling om utbygging av fibernett til verksemder og bustader i Rauland og strekninga Rauland til Arabygdi. Utbygginga gjennomførast i løpet av 2013. Telenettet hadde i 2013 eit overskot på kr. 873.000. sa Side 8
TeleFiber as Årsaka til at dagens TeleFiber as blei danna, var at både og Vest-Telemark Kraftlag såg at det som ein dreiv med kvar for seg, blei for smått. Ein ynskte derfor å samordne kreftene og profesjonalisere verksemda. Dagens TeleFiber as er ei vidareføring av breibandsverksemda til og Vest-Telemark Kraftlag. Desse to selskapa eig kvar 40 % av TeleFiber as. Dei to andre aksjonærane er Hjartdal Elverk og Vest-Telemark næringsutvikling som eig 10 % kvar. TeleFiber as skal leige alt fibernett som eigarane ikkje brukar sjølv. Kraftlaga eig og driv fibernettet medan TeleFiber as eig og driftar elektronikken som koplar nettet. Selskapet skal sjølv ikkje eige fibernett. Derfor vil det til ein viss grad vere opp til eigarane kor i forsyningsområdet det skal vera breibandstilknyting. Telefiber as er eige skatteobjekt og ikkje konsolidert inn i RK sin rekneskap. Telefiber as eig også 41% av kompetanse verksemda NC-Spektrum i Kviteseid. Anna verksemd Dette området - som omfattar sal av varer og tenestar - hadde eit overskot på kr. 485.000 i 2013. DLE - Det lokale elektrisitetstilsyn Det lokale elektrisitetstilsyn (DLE) fører kontroll med alle elektriske installasjonar som er knytt til kraftlaget sitt nett. Frå og med 2007 har RK sett ut sjølve tilsynstenesta til sakyndig selskap Rejlers Elsikkerhet AS. sa Side 9
Arbeidsmiljøet Helse, miljø og sikkerheitsarbeid har høg prioritet hjå RK. Det er innført internkontrollsystem. RK er knytt til bedriftshelsetenesta Stamina HOT, avd. Kongsberg. Sjukefråveret var i 2013 på 1,3 %. Dette er eit svært tilfredstillande nivå. sa Side 10
Likestilling Del: Kvende Karar Styret: 3 4 Fast tilsette 2 14 Styret har ikkje funne det naudsynt å sette i verk spesielle tiltak med omsyn til likestilling. Ytre miljø Verksemda til RK forureinar i svært liten grad det ytre miljø. Eit av våre langtidsmål er gjennom aktivt miljøarbeid å få våre kundar til å skifte frå fossilt brensel til miljøvenleg elektrisitet. Framtidsutsikter har i dag ein tilfredsstillande økonomi og lønsemd for å møte dei utfordringane som ventar oss framover. sa Side 11
Ord frå elverksjefen 2013 vil gå inn i historia som eit økonomisk godt år for, men vi har hatt ein del tekniske problem i 2013. Dette har gått utover leveringskvaliteten til våre kundar, noko som eg sterkt beklagar. Vi har identifisert problema og eg reknar med at dei er utbetra i løpet av første halvår 2014. Konsekvensen av dei tekniske problema er at vi har fått vesentleg meir KILE (kompensasjon for ikkje levert energi) enn normalt, dette har hatt ein negativ resultatverknad for 2013. Styret vedtok revidert nettutviklingsplan i 2013 og det som er gledeleg er at vi har ein økonomi som gjer at vi kan gjennomføre den. Planen tek utgangspunkt i at investeringane i regionalnettet er gjennomførte og at ein no tek tak i distribusjonsnettet. Hovudtrekka i denne planen er utbetring av nettet frå skisenteret til Vierli og legge ned langspenna på Møsstrond. Axel Thomassen Rauland den, 31.12.2013 24.04.2014 Axel Thomassen Elverksjef Oddbjørn Carlsen Styreformann Dag Dyre Vaa Anne-Gro Istad Løvås Malene Gundlach Nestformann Styremedlem Styremedlem Hanne Simonsen Svein Loftsgarden Svein Kostveit Styremedlem Styremedlem Styremedlem sa Side 12
Resultatrekneskap Driftsinntekter og driftskostnader Note 2013 2012 Kraftsal 2 18 380 966 15 106 172 Sal av overføringstenester 25 748 736 27 112 907 Andre inntekter 3 738 340 2 253 944 Sum driftsinntekter 47 868 042 44 473 024 Kraftkjøp 19 245 225 15 809 066 Regionalnett 1 135 462 934 371 Løn og sosiale kostnader 3 11 235 716 11 001 171 Ordinære avskrivingar 3 976 213 3 707 961 Andre driftskostnader 4 6 231 312 8 803 604 Sum driftskostnader 41 823 927 40 256 172 Driftsresultat 6 044 115 4 216 852 Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter 628 426 622 413 Finanskostnader 613 097 658 232 Resultat av finansposter 15 329-35 819 Ordinært resultat før skattekostnad 6 059 444 4 181 033 Skattekostnad på ordinært resultat 2 721 182 1 501 727 Ordinært resultat 3 338 262 2 679 306 Ekstraordinære inntekter og kostnader Årsoverskot 3 338 262 2 679 306 Disponering av årsoverskot Overført til eigenkapital 3 338 262 2 679 306 sa Side 13
Balanse Eigendelar Note 2013 2012 Anleggsmidlar Varige driftsmidlar Bygningar og tomter 6 2 714 375 2 754 914 Maskiner 6 1 997 113 2 205 621 Fordelingsanlegg 6 38 579 035 36 533 011 Inventar,kontormaskiner og anna utstyr 6 723 003 656 615 Sum varige driftsmidlar 44 013 525 42 150 162 Finansielle driftsmidlar Investeringar i aksjar og andelar 7 2 263 857 2 263 857 Langsiktige fordringar 426 504 1 576 485 Sum finansielle anleggsmidlar 2 690 361 3 840 342 Sum anleggsmidlar 46 703 886 45 990 504 Omløpsmidler Varelager 5 657 696 5 556 488 Fordringar Kundefordringer 8 4 424 823 6 270 195 Andre kortsiktige krav 9 13 795 360 12 948 033 Krav på innbetaling av aksjekapital 0-6 Sum fordringar 18 220 184 19 218 222 Bankinnskot 10 14 166 753 7 394 852 Sum omløpsmidler 38 044 633 32 169 562 Sum eigendelar 84 748 519 78 160 065 sa Side 14
Balanse Egenkapital og gjeld Note 2013 2012 Eigenkapital 57 117 846 53 779 584 Sum egenkapital 57 117 846 53 779 584 Gjeld Langsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner 12 791 664 13 833 332 Sum annen langsiktig gjeld 12 791 664 13 833 332 Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld 6 816 416 3 402 445 Betalbar skatt 11 2 721 213 1 501 757 Skattetrekk og andre trekk 775 833 836 983 Skyldige offentlige avgifter 253 880 267 260 Annen kortsiktig gjeld 12 4 271 667 4 538 704 Sum kortsiktig gjeld 14 839 010 10 547 149 Sum gjeld 27 630 674 24 380 481 Sum gjeld og eigenkapital 84 748 519 78 160 065 Rauland den, 31.12.2013 24.04.2014 Styret i Aksel Thomassen Oddbjørn Carlsen Dag Dyre Vaa Elverksjef Styreformann Nestformann Svein Kostveit Hanne Simonsen Anne Gro Istad Løvås Styremedlem Styremedlem Styremedlem Svein Loftsgarden Styremedlem Malene Gundlach Styremedlem sa Side 15
Noter Note nr.1 Rekneskapsprinsipp og verknad av prinsippendring Rekneskapsprinsipp: Årsrekneskapen er sett opp i samsvar med rekneskapslova og god rekneskapsskikk for små føretak. Klassisifisering: Eigedelar som er bestemt til varig eige eller bruk, samt eigedelar som forfell meir enn eit år etter balansedagen er tatt med som anleggsmiddel. Øvrige eigedelar er klassifisert som omløpsmiddel. Gjeld som forfell seinare enn eit år etter balansedagen er oppført som langsiktig gjeld. Varige driftsmidlar: Varige driftsmidlar vert balanseført som anleggsmidlar og avskrive over driftsmiddelet si levetid. Finansielle anleggsmidlar: Finansielle anleggsmidlar vert ført til anskaffelseskost og nedskrive til verkeleg verdi ved varig verdifall. Fordringar: Kortsiktige fordringar vert ført opp i balansen til pålydande etter frådrag for forventa tap. Varelager: Råvarer og innkjøpte varer for vidaresalg vert ført opp til lågaste av kostpris og verkeleg verdi. Eigentilvirka varer/eigne investeringsarbeid vert ført opp til variabel tilvirkningskost. Finansielle omløpsmidlar: Ved tilordning av anskaffelseskost er nytta FIFO-metoden. Ved verdsetjing er nytta lågaste av kostpris og verkeleg verdi. Gjeld: Gjeld er balanseført til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Forsikra pensjonsplikt er ikkje balanseført kostnaden er lik premien. Leasing: Avtalane gjeld operasjonell leasing, og leigebetalingane vert ført som driftskostnad fordela systematisk over heile leigeperioden. Note nr.2 Kraftsal 2013 2012 Hushald/hyttetariff 12.120.918 9.433.478 Næringstariff 5.613.156 4.851.471 Anna straumsal 646.892 821.223 18.380.966 15.106.172 Note nr.3 Tilsette, godtgjersle, lån til tilsette Lønnskostnader inneheld følgjende poster: Lønninger 7.462.378 6.755.840 Folketrygdavgift 1.407.586 1.453.555 Andre lønnskostnader 2.365.752 2.791.776 Sum lønnskostnader 11.235.716 11.001.170 Gjennomsnittleg tal tilsette 18 Godtgjersler Dagleg leiar Styret Lønn 1.047.171 209.246 Lån til tilsette utgjer kr 360.151. Låna har ei tilbakebetalingstid på 5 år med ei rente som til ei kvar tid er lik med høgaste innskottsrenta i bank, men ikkje høgare enn 8%. Kraftlaget og dei tilsette har eit hyttesameige der Kraftlaget eig 2/15 og dei tilsette 13/15. Dei tilsette har eit annuitetslån i Kraftlaget på kr 66.353 med 2% rente og 15 års nedbetalingstid. Som sikring er det tinglyst pant i hytta. sa Side 16
Noter Revisor: Kostnadsført revisjonshonorar for 2013 utgjer kr 110.354. Av dette utgjer rådgjevingshonorar kr 42.501. Note nr.4 - Andre driftskostnader 2013 2012 Materiell vedlikehald 563.775 2.488.565 Arbeid ved andre 763.363 486.436 Kostnader eigne transportmiddel 585.876 599.558 Telemateriell 200.436 510.053 Andre driftskostnader 4.117.942 4.718.992 6.231.392 8.803.604 Note nr.5 - Anleggstilskot Anleggstilskot 7.467.935 5.762.732 Tilskota er ført til nedskriving på fordelingsanlegg. Note nr.6 - Spesifikasjon av anleggsmidlar Transportmidlar/ utstyr Bygningar/ tomter Anskaffelseskost pr.1.1.13 15.753.406 5.078.858 +/- Tilgang/avgang i året 1.016.699 60.488 - Samla av- og nedskrivingar 14.049.989 2.424.970 = Bokført verdi 31.12.13 2.720.116 2.714.375 Årets ordinære avskrivingar 1.158.819 101.027 Regionalnett Distribusjonsnett Fiberanlegg Anskaffelseskost pr.1.1.13 19.460.892 113.565.758 18.051.473 + Tilgang i året 181.661 10.773.101 2.529.882 - Avgang 1.254.319 - Samla av- og nedskrivingar 9.925.448 105.434.630 9.369.336 = Bokført verdi 31.12.13 9.717.105 18.904.229 9.957.700 Årets ordinære avskrivingar 471.458 1.475.853 769.056 sa Side 17
Noter Note nr.7 - Aksjar og andelar Ant.aksjar Bokført verdi Omsetningsverdi/ antatt verdi Rehabiliteringssenteret AIR as 5 5.000 Radio Vest/Telemark 50 5.000 7.750 Norsk Enøk og Energi As 17 8.500 10.130 Storebrand 1.789 37.701 68.644 Rasjonell elektrisk nettvirksomhet 1 5.760 12.598 TeleFiber AS 2.000.000 3.148.716 RK s andel hyttesameige 120.496 Varbø parkering 2 80.900 18.554 Rauland Turist As 1 500 2.263.857 Note nr.8 - Kundekrav 2013 2012 Kundekrav 4.211.564 5.981.349 Straumfordringar 213.259 288.846 4.424.823 6.270.195 Kundekrav er vurdert til verkeleg/pålydande verdi. Note nr.9- Andre kortsiktige krav KLP eigenkapital 477.896 418.553 KLP premiefond 2.484.590 2.254.655 Forskuddsbetalte kostnader/påløpte inntekter 9.895.841 8.997.615 Til gode merverdiavgift 374.237 846.680 Andre krav 562.796 430.530 13.795.360 12.948.033 Note nr.10 - Bankinnskot Bankinnskot 14.166.753 7.394.852 Herav bundne skattetrekksmidlar 775.833 836.983 sa Side 18
Noter Note nr.11 - Skattekostnad Årets skattekostnad består av: Betalbar skatt 2.721.182 Netto skattekostnad 2.721.182 Utsett skatt 01.01.13 31.12.13 Endring Netto grunnlag -2.715.526-5.561.113 2.845.586 Utsett skattefordel, 28% 760.347 1.501.500 741.153 Alle midlertidige skilnader kan utliknast, og dette er gjennomført i berekning av utsett skattefordel. Skattefordelen er ikkje balanseført. Note nr.12 - Kortsiktig gjeld 2013 2012 Elavgift 4.kv. 1.445.229 1.478.890 Påløpte kostnader 443.566 713.375 Anna kortsiktig gjeld 2.382.872 2.346.439 4.271.667 4.538.704 Note nr. 13 Inntektsramme og meir/mindreinntekt 2013 Inntektsramme 2013 kr 23.449.000. Meirinntekt 2013 kr 2.617.000. Årets meirinntekt er ført mot tidlegare års mindreinntekt og saldoen på mindreinntekt inklusive renter er etter årets meirinntekt kr 4.018.000. Note nr. 14 Klage på inntektsramme for 2013 Inntektsramma for 2013 er innklaga til NVE på grunn av avvik i nettgrunnlaget. Blir klaga tatt til følgje vil overskotet auke med ca. kr 1.200.000. sa Side 19
Kontantstrømsanalyse Kontantstrømmer frå operasjonelle aktivitetar 2013 2012 Resultat før skatt 6.059.444 4.181.033 Betalt skatt i året -1.501.726-176.923 Korrigert skatt konsern Ordinære avskrivingar 3.976.213 3.707.961 Nedskriving med anleggstilskot 7.467.935 5.762.732 Tap ved sal driftsmidlar 4.319-12.500 Endring i varer,kundefordringar og leverandørgjeld 5.158.135 1.012.592 Endring i andre tidsavgrensingspostar -1.188.894-2.318.373 Netto kontantstrøm frå operasjonelle aktivitetar 19.975.426 12.156.522 Kontantstrømmer frå investeringsaktivitetar Investeringar i varige driftsmidlar -14.561.830-16.514.600 Sal av varige driftsmidlar (salgssum) 1.250.000 12.500 Endring i andre investeringar 1.149.981 186.738 Netto kontantstrøm frå investeringsaktivitetar -12.161.849-16.315.362 Kontantstrømmer frå finansieringsaktiviteter Opptak av ny gjeld Nedbetaling av gamal gjeld -1.041.668-1.041.668 Netto kontantstrøm frå finansieringsaktiviteter -1.041.668-1.041.668 Netto endring likvider i året 6.771.901 5.200.505 Kontanter og bankinnskot pr. 01.01 7.394.852 12.595.357 Kontanter og bankinnskot pr. 31.12 14.166.753 7.394.852 sa Side 20
Nøkkeltall 2013 2012 Totalrentabilitet: Resultat før skattekostnad + finanskostnad Gjennomsnittlig totalkapital 8,1 6,3 Eigenkapitalrentabilitet: Eigenkapitalprosent: Anleggsmidlane sin finansiering: Likviditetsgrad 1: Resultat før skattekostnad Gjennomsnittlig eigenkapital 10,9 7,9 Eigenkapital Totalkapital 67,4 70,7 Anleggsmidlar Langsiktig gjeld + eigenkapita 0,67 0,67 Omløpsmidlar Kortsiktig gjeld 2,6 3,6 Nettdivisjonen sitt resultat Nettdivisjonen sitt resultat fordelt på distribusjonsnett og regionalnett Alle tal i 1000. Sum nettdivisjonen Avstemming Regionalnett Distribusjonsnett Overføringsinntekter 28.166 28.166 Inntekt overliggande nett 0-4.317 4.317 0 Andre inntekter 127 127 Meir/mindreavkastning -2.617-2.617 Sum driftsinntekter 25.676-4.317 4.317 25.676 Nettap 2.114 221 1.893 Overføringskostnader 1.009-4.317 1.009 4.317 Systemtenester 0 0 0 Kostnader arbeidskraft 6.672 844 5.828 Andre driftskostnader 4.218 93 4.125 Eigedomsskatt og avgifter 830 100 730 Ordinære avskrivingar 3.486 544 2.942 Tap på fordringar 33 0 33 Internprisede tenester 671 671 Felleskostnader 1.304 96 1.208 Sum driftskostnader 20.337-4.317 2.907 21.747 Driftsresultat 5.339 0 1.410 3.929 sa Side 21
Rauland Revisjonsmelding Kraftforsyningslag sa for 2012 Side 22
sa Side 23
sa Side 24 3864 RAULAND Tlf. 35 06 20 60 Fax: 35 06 20 70 www.rauland-kraft.no epost@rauland-kraft.no