ÅRSMELDING OG REKNESKAP 2012

Transkript

1 ÅRSMELDING OG REKNESKAP DRIFTSÅR

2 ÅRSMELDING 2012 INNHALD SELSKAPET... 4 STYREFORMANNEN HAR ORDET... 6 REKNESKAPEN 2012 STYRET SINE KOMMENTARAR... 6 KJØP OG SAL AV KRAFT... 7 NETTDRIFTA... 7 TELENETTET... 9 ANNA VERKSEMD DLE - DET LOKALE ELEKTRISITETSTILSYN ARBEIDSMILJØET LIKESTILLING YTRE MILJØ FRAMTIDSUTSIKTER ORD FRÅ ELVERKSJEFEN RESULTATREKNESKAP BALANSE NOTER KONTANTSTRØMSANALYSE NØKKELTALL NETTDIVISJONEN SITT RESULTAT REVISJONSMELDING FOR sa Side 3

3 SELSKAPET vart skipa den 30. januar Kraftlaget sitt første driftsår var Kraftlaget hadde då 178 abonnement - i dag er talet auka til 3780, fordela på 3352 medlemmer. er eit samvirkelag med skiftande kapital og skiftande medlemstal etter som tilhøva tilseier til ei kvar tid. Årsmøtet vel styre, godkjenner årsmeldinga, rekneskapen og vel revisor. Styret består av 7 styremedlemer valde for 3 år om gongen. Styret vel seg i mellom formann og nestformann for eit år om gongen. Selskapet har hatt ein ubroten praksis for at alle bygdesokna er representerte i styret. Styret sin samansetning i 2012 Styreform. Oddbjørn Carlsen Varamedl. Svein Rorgemoen Øyfjell Nestform. Dag Dyre Vaa Varamedl. Aslak Kåsa Vaa/Arabygdi Styremedl. Hanne Simonsen Varamedl. Lars Borgar Waage Hytteeigarane Styremedl. Anne-Gro Istad Løvås Varamedl. Asbjørg Neset Møsstrond Styremedl. Svein Kostveit Varamedl. Tone M Vaagen Rauland Styremedl. Svein Loftsgarden Varamedl. Halvor Fehn Tilsette Styremedl. Malene Gundlach Varamedl. Kari Nystog Rauland Styreformann Nestformann Styremedlem Styremedlem Oddbjørn Carlsen Dag Dyre Vaa Anne-Gro Istad Løvås Svein Loftsgarden Styremedlem Styremedlem Styremedlem Hanne Simonsen Svein Kostveit Malene Gundlach sa Side 4

4 Revisjon Kraftlaget sin revisor har i 2012 vore Revisorteam Vest Telemark AS, Vinje - ved registrert revisor Vetle H. Olsnes. Administrasjon Kraftlaget sin daglege leiar er elverksjef Axel Thomassen. Nestleiar i kraftlaget er Tor Olav Nystog - han har også det daglege ansvaret for Det lokale elektrisitetstilsyn (DLE). Kraftlaget si lineavdeling er leia av nettsjef Halvor Loftsgarden. Administrativ avdeling er leia av kontorsjef Marianne Borgen Moe. Personale Det er totalt utført 18 årsverk i inklusive ekstrahjelp. Forretningsidé Forretningsideen til er at ein skal syte for at kundane får ei så god og rimeleg straumforsyning som råd er. Kraftlaget skal også gjennom sitt virke utanom Rauland søkje å oppnå størst mogleg forteneste på sitt kraftsal. sa Side 5

5 Styreformannen har ordet Driftsåret 2012 har vore eit svært godt økonomisk år for Rauland Kraftforsyningslag, selskapet har fylt dei tekniske og økonomiske målsettingane som styret har sett. Resultatet for 2012 er eit overskot før skatt på 4,181 mill. Hovudårsaka til det gode resultatet ligg i ei god drift og ei god inntektsramme i Investeringar i nett er investeringar med svært lang tidshorisont. Den økonomiske tidshorisonten er 25 til 35 år og den tekniske levetida for anlegga kan vere over 50 år, sett i eit slikt perspektiv er det trong for stabile rammevilkår. Det kan knappast kallast stabile rammevilkår når Olje - og Energidepartementet opphevar forskrifter vedtekne av NVE, rett etter at dei har tredd i kraft eller rett føre. Dette gjeld både for fjernavleste målarar (AMS) og fellestariffering av sentral- og regionalnettet. Ein nyttar i denne samanhengen ressursar på å tilpasse seg forskrifter som er vedtekne og som blir oppheva med eit pennestrøk, og det er nettkundane som får denne rekninga. Vi må førebu oss på ei framtid der resultatet i større grad vil svinge, på grunn av at politikarar ønskjer å vise handlekraft. Vårt svar på ein auka makropolitisk risiko er at vi skal ha ei solid drift av RK og levere ei så stabil og rimeleg straumforsyning som råd er. Eg vil avslutningsvis takke dei tilsette for god innsats også i Oddbjørn Carlsen Rekneskapen 2012 styret sine kommentarar 2012 har vore økonomisk sett eit godt år for. sitt totale overskot før skatt og disposisjonar var i 2012 kr ,-. Netto finans var i 2012 på kr ,-. Bruk av overskot Overskotet et tilført eigenkapitalen. sa Side 6

6 Kjøp og sal av kraft Sal av kraft har gjeve eit lite underskot i Når eigarar og kundar er identiske ser ein ikkje nokon grunn til å ta ut profitt på salet av kraft. Som våre kundar er kjent med har vi ei avtale med Vinje kommune om å levere særavtale-kraft. All kraft som vert fysisk levert våre kundar er miljøvenleg vasskraft produsert i Tokke- og Haukeli kraftverk. Underskotet på sal av kraft i 2012 er på kr ,-. NETTDRIFTA Når det gjeld nettdrift, så driv vi to nett, kraftnett og telenett. Kraftnettet er delt i to resultatområde - regionalnettet og distribusjonsnettet. Total KILE (kompensasjon for ikkje levert energi) for alle nettnivå var i 2012 kr ,-, dette er eit høgare nivå enn vi har hatt dei seinare åra og det er sett i gong tiltak for å komme ned på tradisjonelt låge nivå. Reint generelt har drifta av alle nett i 2012 vore god, og transportert volum i nettet er vesentleg høgare enn i Regionalnettet Regionalnettet er det nettet som har ei spenning mellom 22 kv og 132 kv. Driftstilhøva i dette nettet har vore normale i Med normalt i denne samanhengen meinast at det drivast med for låg og varierande spenning. Det er sett i gang arbeid med å utbetre tilhøva i Lio, frå Statnett, Statkraft og VTK si side, så vi reknar med at dette problemet er løyst i løpet av nokre år. Ein har i løpet av 2012 fullført oppgraderingen av vårt regionalnett. Oppgraderinga har bestått i at ein har fått ny hovudtransformator 35 MVA, oppgradering av friluftsanlegg og nye kablar. Med denne utbygginga og tidlegare gjennomført oppgradering av reserveforbindelsen frå Frøystul, reknar vi med at investeringane i regionalnettet er fullførte for denne gong. Dei neste investeringane i dette nettet ligg truleg 15 år fram i tid og vil være oppgradering av luftlina Libru til Lio. Styreformannen kom inn på oppheving av forskrift om fellestariffering, OED (olje- og energidepartementet) oppheva denne forskrifta eit år før den skulle starte å virke ( ). Hadde denne forskrifta fått virke så ville våre nettkundar fått redusert sine nettkostnader med mellom 1 og 2 millionar kr pr år. Regionalnettet hadde eit overskot i 2012 på kr ,-. sa Side 7

7 Distribusjonsnettet Distribusjonsnettet er det nettet som har ei spenning mellom 0,23 kv og 22 kv. Distribusjonsnettet sin relativt sett høge gjennomsnittsalder set store krav til vedlikehald samstundes som ein må vurdere kostnaden til vedlikehald opp mot reinvesteringar. RK utarbeidde i 2011 kraftsystemplan for 22 kv nettet. Denne planen gjev føringar for korleis dette nettet skal sjå ut i framtida og kva risiko som ein kan vera eksponera for. Året 2012 har på lik line med tidlegare år vore svært ressurskrevjande. Ein har starta arbeidet med oppgradering av stamnettet etter kraftsystemplanen. Ein har i 2012 sett inn ein god del ressursar i distribusjonsnettet. På grunn av utanforliggande tilhøve har ein ikkje fått fullført den nye hovudkabelen til Austbø. OED (olje- og energidepartementet) oppheva forskrift om AMS, vi avventar ny forskrift. Vi er i 2012 ikkje heilt nøgde med drifta av distribusjonsnettet på grunn av auka avbrotskostnader. Det er sett i gang tiltak for å redusere avbrotskostnadane. Eit av tiltaka som vi forventar skal ha stor effekt er ytterlegare bruk av jordkabel, i staden for luftnett. Distribusjonsnettet hadde eit overskot i 2012 på kr ,-. sa Side 8

8 Telenettet Dagens telenett/fibernett er i all hovudsak bygd ut på ein slik måte at det følgjer distribusjonsnettet. Frå å vere noko som dekte RK sin trong for kommunikasjon mellom komponentar i nettet, er dette nettet også blitt essensielt for våre kundar. I dag har omlag 30 % av våre kundar straummålarar for fjernavlesing. Vårt 2VK (tovegskommunikasjonssystem) for bl.a. målaravlesing kommuniserer via lågspentnettet med ein konsentrator, som så via fibernettet vidaresender måleverdiane til vårt kundesystem for avrekning. Dette i tillegg til den nemnte kommunikasjon for nettovervaking - stikkord her er overvaking av spenning, jordfeil og fjernstyring - alt altså på eigen infrastruktur. Den delen av fibernettet som vi og våre samarbeidspartnarar ikkje bruker sjølv, er utleigd til TeleFiber as. (TeleFiber as vert omtala i eige kapittel). Vi har også ein ambisjon om at alle fastbuande og verksemder i forsyningsområdet - med eit førebels unntak for delar av Møsstrond - gjennom TeleFiber as skal få eit godt breibandstilbod til ein pris som ikkje er høgare enn i dei såkalla sentrale strok. Vi fekk i 2012 ein kontrakt med Vest-Telemark Næringsutvikling om utbygging av fibernett til verksemder og bustader i Rauland og strekninga Rauland til Arabygdi. Utbygginga gjennomførast i løpet av Telenettet hadde i 2012 eit overskot på kr ,-. TeleFiber as Årsaka til at dagens TeleFiber as blei danna, var at både og Vest-Telemark Kraftlag såg at det som ein dreiv med kvar for seg, blei for smått. Ein ynskte derfor å samordne kreftene og profesjonalisere verksemda. Dagens TeleFiber as er ei vidareføring av breibandsverksemda til og Vest-Telemark Kraftlag. Desse to selskapa eig kvar 40 % av TeleFiber as. Dei to andre aksjonærane er Hjartdal Elverk og Vest-Telemark næringsutvikling som eig 10 % kvar. TeleFiber as skal leige alt fibernett som eigarane ikkje brukar sjølv. Kraftlaga eig og driv fibernettet medan TeleFiber as eig og driftar elektronikken som koplar nettet. Selskapet skal sjølv ikkje eige fibernett. Derfor vil det til ein viss grad vere opp til eigarane kor i forsyningsområdet det skal vera breibandstilknyting. Telefiber as er eige skatteobjekt og ikkje konsolidert inn i RK sin rekneskap. sa Side 9

9 Anna verksemd Dette området - som omfattar sal av varer og tenestar - hadde eit underskot på kr ,- i DLE - Det lokale elektrisitetstilsyn Det lokale elektrisitetstilsyn (DLE) fører kontroll med alle elektriske installasjonar som er knytt til kraftlaget sitt nett. Frå og med 2007 har RK sett ut sjølve tilsynstenesta til ekstern leverandør Rejlers. Arbeidsmiljøet Helse, miljø og sikkerheitsarbeid har høg prioritet hjå RK. Det er innført internkontrollsystem. RK er knytt til bedriftshelsetenesta Stamina HOT, avd. Kongsberg. Sjukefråveret var i 2012 på 2,1 %. Dette er eit tilfredstillande nivå. sa Side 10

10 Likestilling Del: Kvende Karar Styret: 3 4 Fast tilsette 2 14 Styret har ikkje funne det naudsynt å sette i verk spesielle tiltak med omsyn til likestilling. Ytre miljø Verksemda til RK forureinar i svært liten grad det ytre miljø. Eit av våre langtidsmål er gjennom aktivt miljøarbeid å få våre kundar til å skifte frå fossilt brensel til miljøvenleg elektrisitet. Framtidsutsikter har i dag ein tilfredsstillande økonomi og lønsemd for å møte dei utfordringane som ventar oss framover. sa Side 11

11 Ord frå elverksjefen 2012 vil gå inn i historia som eit økonomisk godt år for. Det økonomiske resultatet er i hovudsak ein konsekvens av at tillate nettinntekt har gått monaleg opp i frå 2011 til 2012.Vi har i 2012 gjennomført dei planlagde investeringane i regionalnettet. Investeringa gjer at vi vil vere i stand til på en grei måte takle den lastauken som vi reknar med kjem i åra framover. Det som er gledeleg ved utløpet av 2012 er at RK framstår som eit selskap med sunn økonomi og gode framtidsutsikter. Dette gjer at RK har ryggrad til å møte dei utfordringane som vi står framfor i åra som kjem. Vi har gjennomført oppgraderinga av regionalnettet, det som står igjen er i hovudsak tre utfordingar i distribusjonsnettet. Den første utfordringa er å forsterke stamnettet i området Libru til Vierlid. Den andre utfordringa er rehabilitering av Møsstrondsnettet, dette er ein svært stor kostnad for å transportere marginale mengder energi. Den tredje utfordringa er AMS (fjernavleste målarar,) her avventar vi kva statlege styresmakter bestemmer seg for. Eg vil også nytte høvet til å takke Åsmund Brårmo som valte å gå av med pensjon i 2012 etter 44 års teneste hjå RK. Axel Thomassen Rauland den, Axel Thomassen Elverksjef Oddbjørn Carlsen Styreformann Dag Dyre Vaa Anne-Gro Istad Løvås Malene Gundlach Nestformann Styremedlem Styremedlem Hanne Simonsen Svein Loftsgarden Svein Kostveit Styremedlem Styremedlem Styremedlem sa Side 12

12 Resultatrekneskap Driftsinntekter og driftskostnader Note Kraftsal Sal av overføringstenester Andre inntekter Sum driftsinntekter Kraftkjøp Regionalnett Løn og sosiale kostnader Ordinære avskrivingar Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Finanskostnader Resultat av finansposter Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat Ordinært resultat Ekstraordinære inntekter og kostnader Årsoverskot Disponering av årsoverskot Overført til eigenkapital sa Side 13

13 Balanse Eigendelar Note Anleggsmidlar Varige driftsmidlar Bygningar og tomter Maskiner Fordelingsanlegg Inventar,kontormaskiner og anna utstyr Sum varige driftsmidlar Finansielle driftsmidlar Investeringar i aksjar og andelar Langsiktige fordringar Sum finansielle anleggsmidlar Sum anleggsmidlar Omløpsmidler Varelager Fordringar Kundefordringer Andre kortsiktige krav Krav på innbetaling av aksjekapital -6 0 Sum fordringar Bankinnskot Sum omløpsmidler Sum eigendelar sa Side 14

14 Balanse Egenkapital og gjeld Note Eigenkapital Sum egenkapital Gjeld Langsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt Skattetrekk og andre trekk Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum gjeld og eigenkapital Rauland den, Styret i Aksel Thomassen Oddbjørn Carlsen Dag Dyre Vaa Elverksjef Styreformann Nestformann Svein Kostveit Hanne Simonsen Anne Gro Istad Løvås Styremedlem Styremedlem Styremedlem Svein Loftsgarden Styremedlem Malene Gundlach Styremedlem sa Side 15

15 Noter Note nr.1 Rekneskapsprinsipp og verknad av prinsippendring Rekneskapsprinsipp: Årsrekneskapen er sett opp i samsvar med rekneskapslova og god rekneskapsskikk for små føretak. Klassisifisering: Eigedelar som er bestemt til varig eige eller bruk, samt eigedelar som forfell meir enn eit år etter balansedagen er tatt med som anleggsmiddel. Øvrige eigedelar er klassifisert som omløpsmiddel. Gjeld som forfell seinare enn eit år etter balansedagen er oppført som langsiktig gjeld. Varige driftsmidlar: Varige driftsmidlar vert balanseført som anleggsmidlar og avskrive over driftsmiddelet si levetid. Finansielle anleggsmidlar: Finansielle anleggsmidlar vert ført til anskaffelseskost og nedskrive til verkeleg verdi ved varig verdifall. Fordringar: Kortsiktige fordringar vert ført opp i balansen til pålydande etter frådrag for forventa tap. Varelager: Råvarer og innkjøpte varer for vidaresalg vert ført opp til lågaste av kostpris og verkeleg verdi. Eigentilvirka varer/eigne investeringsarbeid vert ført opp til variabel tilvirkningskost. Finansielle omløpsmidlar: Ved tilordning av anskaffelseskost er nytta FIFO-metoden. Ved verdsetjing er nytta lågaste av kostpris og verkeleg verdi. Gjeld: Gjeld er balanseført til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Forsikra pensjonsplikt er ikkje balanseført kostnaden er lik premien. Leasing: Avtalane gjeld operasjonell leasing, og leigebetalingane vert ført som driftskostnad fordela systematisk over heile leigeperioden. Note nr.2 Kraftsal Hushald/hyttetariff Næringstariff Anna straumsal Note nr.3 Tilsette, godtgjersle, lån til tilsette Lønnskostnader inneheld følgjende poster: Lønninger Folketrygdavgift Andre lønnskostnader Sum lønnskostnader Gjennomsnittleg tal tilsette 18 Godtgjersler Dagleg leiar Styret Lønn Lån til tilsette utgjer kr Låna har ei tilbakebetalingstid på 5 år med ei rente som til ei kvar tid er lik med høgaste innskottsrenta i bank, men ikkje høgare enn 8%. Kraftlaget og dei tilsette har eit hyttesameige der Kraftlaget eig 2/15 og dei tilsette 13/15. Dei tilsette har eit annuitetslån i Kraftlaget på kr med 2% rente og 15 års nedbetalingstid. Som sikring er det tinglyst pant i hytta. sa Side 16

16 Noter Revisor: Kostnadsført revisjonshonorar for 2012 utgjer kr Av dette utgjer rådgjevingshonorar kr Note nr.4 - Andre driftskostnader Materiell vedlikehald Arbeid ved andre Kostnader eigne transportmiddel Telemateriell Andre driftskostnader Note nr.5 - Anleggstilskot Anleggstilskot Tilskota er ført til nedskriving på fordelingsanlegg. Note nr.6 - Spesifikasjon av anleggsmidlar Transportmidlar/ utstyr Bygningar/ tomter Anskaffelseskost pr /- Tilgang/avgang i året Samla av- og nedskrivingar = Bokført verdi Årets ordinære avskrivingar Regionalnett Distribusjonsnett Fiberanlegg Anskaffelseskost pr Tilgang i året Samla av- og nedskrivingar = Bokført verdi Årets ordinære avskrivingar sa Side 17

17 Noter Note nr.7 - Aksjar og andelar Ant.aksjar Bokført verdi Omsetningsverdi/ antatt verdi Rehabiliteringssenteret AIR as Radio Vest/Telemark Norsk Enøk og Energi As Storebrand Rasjonell elektrisk nettvirksomhet TeleFiber AS RK s andel hyttesameige Varbø parkering Rauland Turist As Note nr.8 - Kundekrav Kundekrav Straumfordringar Kundekrav er vurdert til verkeleg/pålydande verdi. Note nr.9- Andre kortsiktige krav KLP eigenkapital KLP premiefond Forskuddsbetalte kostnader/påløpte inntekter Til gode merverdiavgift Andre krav Note nr.10 - Bankinnskot Bankinnskot Herav bundne skattetrekksmidlar sa Side 18

18 Noter Note nr.11 - Skattekostnad Årets skattekostnad består av: Betalbar skatt Netto skattekostnad Utsett skatt Endring Netto grunnlag Utsett skattefordel, 28% Alle midlertidige skilnader kan utliknast, og dette er gjennomført i berekning av utsett skattefordel. Skattefordelen er ikkje balanseført. Note nr.12 - Kortsiktig gjeld Elavgift 4.kv Påløpte kostnader Anna kortsiktig gjeld sa Side 19

19 Kontantstrømsanalyse Kontantstrømmer frå operasjonelle aktivitetar Resultat før skatt Betalt skatt i året Korrigert skatt konsern Ordinære avskrivingar Nedskriving med anleggstilskot Gevinst ved sal driftsmidlar Endring i varer,kundefordringar og leverandørgjeld Endring i andre tidsavgrensingspostar Netto kontantstrøm frå operasjonelle aktivitetar Kontantstrømmer frå investeringsaktivitetar Investeringar i varige driftsmidlar Sal av varige driftsmidlar (salgssum) Endring i andre investeringar Netto kontantstrøm frå investeringsaktivitetar Kontantstrømmer frå finansieringsaktiviteter Opptak av ny gjeld Nedbetaling av gamal gjeld Netto kontantstrøm frå finansieringsaktiviteter Netto endring likvider i året Kontanter og bankinnskot pr Kontanter og bankinnskot pr sa Side 20

20 Nøkkeltall Totalrentabilitet: 6,3-0,68 Eigenkapitalrentabilitet: 7,9-1,6 Eigenkapitalprosent: 70,7 67,3 Anleggsmidlane sin finansiering: 0,67 0,59 Likviditetsgrad 1: 3,6 3,7 Nettdivisjonen sitt resultat Nettdivisjonen sitt resultat fordelt på distribusjonsnett og regionalnett Alle tal i Sum nettdivisjonen Avstemming Regionalnett Distribusjonsnett Overføringsinntekter Inntekt overliggande nett Andre inntekter Meir/mindreavkastning Sum driftsinntekter Nettap Overføringskostnader Systemtenester Kostnader arbeidskraft Andre driftskostnader Eigedomsskatt og avgifter Ordinære avskrivingar Tap på fordringar Internprisede tenester Felleskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat sa Side 21

21 Revisjonsmelding for 2012 sa Side 22

22 sa Side 23

23 3864 RAULAND Tlf Fax: