Genetic characterisation of Flavobacterium psychrophilum isolates from Norway and Chile



Like dokumenter
Patogener hos ville laksefisker

Problembakterier karakterisering og genotyping. André Ingebretsen Avdeling for smittevern og Avdeling for mikrobiologi Oslo universitetssykehus

AGD-status i Norge. Tor Atle Mo Seksjonsleder Seksjon for parasittologi

Hvordan kan kartleggingen av laksens genom bidra til å løse utfordringene i norsk havbruksnæring

Seksualatferd og klamydia blant elever i videregående skole i Finnmark 1

Hva kan vi bruke WGS til?

Hvor langt er vi kommet med torskevaksiner?

Fenotypisk karakterisering av oppdrettslaks og villaks

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013

Laboratoriemedisinsk klinikk Avdeling for medisinsk mikrobiologi ÅRSRAPPORT fra. Nasjonalt referanselaboratorium for Streptococcus agalactiae

Fiskesymposiet, Bergen februar Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala

Patogener hos laksefisk i Lyseelva og litt om ILA virus.

Francisellose og utbreiing av smitte hos villtorsk i Noreg

Laboratoriemedisinsk klinikk Avdeling for medisinsk mikrobiologi ÅRSRAPPORT fra. Nasjonalt referanselaboratorium for Streptococcus agalactiae

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme?

Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen

Francisella diversitet i Norge -akvatisk miljø

Screening, rett for noen hvem har rett?

Flatskurv (Streptomyces spp.) kartlegging og identifisering: - resultater fra skurvprosjektet

Genomkartlegging er det noe nyttig for havbruksnæringen?

Meningokokkepidemien Hvor ble det av den?

Verdien av villaksen lokalt og nasjonalt. Muligheter og trusler. Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU

FHF prosjekt nr : Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett. Lill-Heidi Johansen

Pankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3. v/hilde Sindre, Veterinærinstituttet

SYKDOMSBEKJEMPELSE LANGS NORSKEKYSTEN - smitteovervåkning som styringsverktøy. Vidar Aspehaug, Daglig leder PatoGen Analyse AS

NTVA Teknologiforum 8. september 2011 Kommersialisering av innovasjonsprosesser i Aqua Gen. Arne Storset Aqua Gen AS

Helgenomsekvensering for epidemiologisk overvåking av TB Nasjonalt referanselaboratorium for mykobakterier Avdeling for tuberkulose, blod og seksuell

Sykdomsbildet i Norsk Lakseoppdrett

Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst?

Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus

+HOVHVLWXDVMRQHQÃIRUÃODNVHILVNÃ

Hva er bærekraftig havbruk?

Kronisk gjellebetennelse hos laks i sjøvann mulige årsaker

Kystlab Settefiskseminar PD-resistens gjennom avl QTL som verktøy

Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr

Pankreassykdom (PD) Se her ( for mer informasjon om prøvetaking for de ulike analysene vi tilbyr.

ÅRSRAPPORT fra. Nasjonalt referanselaboratorium for Streptococcus agalactiae

ILA kunnskapsstatus: Forekomst, smittespredning, diagnostikk. Knut Falk Veterinærinstituttet Oslo

VHSV Storfjord

Genetiske interaksjoner: Kunnskapsstatus og innblanding av oppdrettsfisk i elvene. Kevin A. Glover Ø. Skaala, V. Wennevik G.L. Taranger og T.

Rensefiskhelse tapsårsaker og smittemodeller

Innovasjonsdynamikk: * Eksport av avlsprogrammer for fisk. * Ambassadens rolle i en oppstartsperiode.

Helseovervåking av ville laksefiskebestander og rømt oppdrettslaks. Abdullah Madhun 05. mai 2015

ÅRSRAPPORT fra. Postadresse: St. Olavs Hospital HF, Sentral stab, Fagavdelingen, Postboks 3250, Sluppen, 7006 TRONDHEIM

Hvordan drive en god fiskekultivering i ei lakseelv? Årsmøte NL 24.mai 2016 Drammen Anne Kristin Jøranlid

SAMMENSTILLING OG VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER OM UTKAST TIL FORSKRIFT OM ENDRING AV OMSETNINGS- OG SYKDOMSFORSKRIFTEN

ILA virus HPR0 i norsk oppdrettslaks fylogeografi

Streptococcus agalactiae. Andreas Radtke overlege Nasjonal referanselaboratorium for gruppe B streptokokker

Zebrafish as a model for human development and disease. Jon Vidar Helvik

Francisellose: -status i torskeoppdrett -Hvor kommer smitten fra? Duncan J. Colquhoun

Vintersår hos Atlantisk laks

Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging. Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

ÅRSRAPPORT fra. Nasjonalt referanselaboratorium for Streptococcus agalactiae

Rømming Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i flere elver i Ryfylke høsten 2013

Genressurser i moderne planteforedling og forskning

FAKTORER SOM PÅVIRKER LAKSENS STATUS. Torbjørn Forseth

Overvåkning av MRSA i Norge Hva gjøres og hva finner vi. Kjersti Wik Larssen Nasjonalt referanselaboratorium for MRSA St.

Genbankbasert Kultivering

Faglig vurdering av behov for kontrolltiltak overfor Flavobacterium psychrophilum i norsk laksefiskproduksjon

Luseproduksjon i Sunnhordland: Variasjon i Rom og Tid og Potensielle Tiltak. Shad Mahlum

Klinisk molekylærmedisin (4): Indirekte diagnostikk ved koblingsanalyser

Biologi virus, bakterier og sånn

Hvilke muligheter finnes for å løse luseproblemet?

Oppsummering. Aktiviteter. nordiske MRSA-presentasjonene på samme plattform. Arbeidet blir videreført i kommende år inntil ferdigstillelse.

Stamfisk screening Rensefiskkonferansen 2017

VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker. Smittevern St. Olavs Hospital HF

Grunnlag for krav til resirkulering i norsk settefiskvann

FHF-prosjekter for merking og sporing av laks. Merete Bjørgan Schrøder Fagsjef FHF

Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV)

Infeksjoner og sykdommer hos villaks

Vil laksegenomet løse sykdomsproblematikken i akvakulturnæringen? Unni Grimholt CEES, Biologisk Institutt, UiO

Oppsummering. Arbeidet blir videreført i kommende år inntil ferdigstillelse.

Kristian Prytz Fagsjef industri/foredling havbruk

INNOVASJON OG PRODUKTUTVIKLING

Produksjon av steril triploid laks en tilstrekkelig moden teknologi for «grønne konsesjoner»? Arne Storset, Aqua Gen AS

Hva vet vi om effekten av kultivering?

Bioteknologisk brennpunkt: Hvordan gi Norge en fremgangsrik Biotek næring? Oslo 2. desember 2014

Rømming Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i Ørstaelva høsten 2015

Multinasjonalt utbrudd av Salmonella Enteritidisi Europa. Lin Thorstensen Brandal Avd. for smitte fra mat, vann og dyr Nasjonalt folkehelseinstitutt

Paratuberkulose. Årsak til paratuberkulose. Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet. Symptom. Smitteoverføring.

sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø.

Smoltkonferansen 2013

Kvar gøymer ILA viruset seg

ÅRSRAPPORT for 2013 fra

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

Nye råd for smitteoppsporing. Smitteverndagene, 20. mai 2011 Hege Bjelkarøy, Vestre Viken Drammen Sykehus Ane-Helene Stang, OUS, Ullevål

STATUS STERIL LAKS. Nina Santi. AquaGen

Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal:

Gonoré. Diagnostikk terapi resistens. Overlege / professor Kåre Bergh. Avd for med.mikrobiologi / NTNU. Høstkonferansen 2015

Håndtering av ILA i avlssammenheng

Norsk akvakultur i kortversjon. Ole Torrissen

BAKTERIOLOGISK BALANSE OG KONTROLL I RAS. K.J.K. Attramadal (SINTEF Ocean)

EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd

Status spredning av virussjukdommer. Peder A. Jansen

Utvikling fra ILA HPR0 til sykdomsfremkallende virus. Seniorforsker Knut Falk, Veterinærinstituttet

Laboratoriemedisinsk klinikk Avdeling for medisinsk mikrobiologi ÅRSRAPPORT fra. Nasjonalt referanselaboratorium for Streptococcus agalactiae

Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS

Hva viser genanalyser av muskulatur hos laks med mørke flekker. Aleksei Krasnov, Hooman Moghadam Nofima, Ås

Risikovurdering. miljøeffekter av norsk fiskeoppdrett. Ellen Sofie Grefsrud Havforskningsinstituttet

Smoltrømming - lite problem eller stor utfordring?

Transkript:

Genetic characterisation of Flavobacterium psychrophilum isolates from Norway and Chile Patricia Apablaza Fiskesykdomsgruppen Institutt for biologi Universitet i Bergen FriskFisk konferanse Bergen, februar 2013

Oversikt 1. F. psychrophilum - bakgrunn 2. Mål 3. Genetisk variasjon av F. psychrophilum - PhD 4. Metoder 5. Resultater 6. Konklusjoner

1. Bakgrunn - F. psychrophilum Aerob Rett eller bøyde staver Vekst: 4 23 C, 0.8% NaCl gule kolonier Overlever lengre in ferskvann Danner biofilm ved suboptimale forhold RTFS (Rainbow Trout Fry Syndrome), akutt, vinter- septikemi, høy dødelighet Bilde: Asbjørn Dyrkorn Løland BCWD (Bacterial Cold Water Disease), kronisk, vinter- smolts, sår, lavere dødelighet

Laks ferskvann

Regnbuetørret sjøvann

2. Mål for PhD Hoved: Genetisk karakterisering av F. psychrophilum isolater fra vill og oppdrettslaks fra Norge og oppdrettslaks fra Chile, for å identifisere mulige genetisk variasjon og geografisk fordeling Delmål: Å finne genetiske markører for å skille isolater av F. psychrophilum med forskjellige virulens Kartlegging av viktige reservoar og smitterute for utvalgt isolater av F. psychrophilum

3. Genetisk variasjon F. psychrophilum (art) har forskjellige genetiske varianter som kan gi virulens forskjeller mellom isolater Genotyping er viktig for å separere varianter for: - Implementeres i produksjon - sporbarhet i smitteruter - bruke i risikoanalyse ved virulensforskjeller Metoder for genotyping: a) Multi Locus Sequence Typing (MLST) - Housekeeping gener b) Variable Number Tandem Repeats (VNTR), mikrosatetiler

4. Metoder Isolater fra Norge Isolater fra Chile * kun oppdrettslaks Eira Vosso Rogaland Smøla Osterøyfjord Antuco Melipeuco Curarrehue Hornopiren Rupanco Valdivia Llanquihue Puerto Cisnes Puerto Montt Panguipulli Chinquihue Quillaipe Quellon

Prøver wounds Spleen Vann - biofilm

Metoder Isolater: 18 (15 vill, 3 oppdrettslaks) F. psychrophilum fra Norge + 25 fra oppdrettslaks fra Chile + T.S. = 44 Dyrkning FLPA (24-72 t, 15 C) Gule Kolonier (fenotyping med morfologi, biokj. karakk.) DNA ekstraksjon Verifisering med 16S rrna seqvensering

Resultater Differensiering av isolater 16S => art nivå Housekeeping gener (tuf, trpb, murg, gyrb, fumc, dnak and atpa) Seqvensering MLST + 50 isolater Nicolas et al. 2008 = 96 Fylogeni

Resultater MLST (HK) Ja87-47-Ay-K; Ja87-46-Ay-K, ST1 No09-32-As-G, ST28 No10-43-As-K, ST27 Dn91-25-Rt-Sp, ST26 Fr98-24-Rt-K, ST25 Ch10-14-Rt-G, ST24 Ch10-18-Rt-G, ST23 Ch09-13-As-W, ST22 No10-34-T-G, ST21 Ch96-51-Rt-Sp; Gr95-49-Rt-Sp Ch06-1-Rt-E; Ch10-21-Rt-W ST20 Ch10-22-As-nd; Ch07-23-As-E-I Ch10-16-Rt-G, ST19 Ja92-32-Rt-K; Ja92-33-Rt-K, ST18 Is98-31-Rt-Sp, ST17 Ch07-3-As-E; Ch09-12-Rt-W ST16 Ch07-7-As-E Ch07-9-Rt-E-I, ST15 Us93-35-Rt-Sp, ST14 Ch07-24-Rt-E-I, ST13 Us95-34-Rt-nd, ST12 Sc91-29-Rt-Sp; Us91-28-Rt-K ST11 Sp91-30-Rt-L Fr86-27-Rt-K, ST10 Ch01-44-Cs-K Ch07-2-As-E; Ch07-20-Rt-E-I Ch08-8-As-E; Ch08-11-As-E ST9 Ch08-19-As-E; Ch09-6-As-E-I Fr03-43-T-ML, ST8 Ch08-10-Rt-E-I, ST7 No09-28-Rt-K; No11-45-As-W Fr88-42-Rt-Sp; Fr98-40-Rt-DL ST6 Fr99-37-Rt; Fr99-39-Rt-K Sw93-22-Rt-Sp; Dn90-38-Rt-Sp Fr99-45-Rt-Sp, ST5 Gr89-36-Rt-L, ST4 Us95-26-Rt-K, ST3 Ch10-25-nd-Sp, ST2 No09-26-As-K; No09-31-As-Eg, ST29 4.0 Ta91-1-As-EF; Ta91-2-As-EF Ta91-3-As-EF ST53 Us90-4-As-K, ST52 Fr92-5-Ca-G, ST51 Fr92-6-Te-K, ST50 No09-29-As-nd; No10-42-As-K No10-38-As-W; No10-39-As-W ST49 No10-44-As-M, ST48 Fr00-7-Rt, ST47 Fr95-8-Te Gr90-9-Te-L; Gr90-10-Te-Sp ST46 Us90-11-Cs-K; Bc84-13-Cs-K Ch01-12-Cs-Sc ST45 NCIMB1947; NCIMB1947, ST44 Ja84-14-Cs-K, ST43 No09-27-As-SK; No09-33-As-G No10-35-T-W; No10-36-T-W ST42 No10-37-T-W Ja90-15-Cs-PL, ST41 Ch10-15-As-F, ST40 Ch08-17-Rt-E, ST39 Ch07-4-Rt-E-I, ST38 Gr87-16-Ee-K Fr98-17-Ee-K ST37 No96-18-Rt-K; Ch09-5-Rt-E, ST36 No09-30-T-Sp, ST35 Gr90-19-Ca-Sp, ST34 Us86-21-Ct-K, ST33 Sw93-57-Rt-Sp, ST32 Fr97-20-T-K, ST31 Us81-23-CHs-K, ST30 Varianter i samme fiskelanlegg Grupper med lik isolater - Fra samme og forskjellig land - Fra samme og forskjellig fiske art

No10-44-As-M Gr95-49-Rt-Sp No10-38-As-W; No10-42-As-K Gr90-10-Te-Sp Fr97-20-Bt-K Us95-34-Rt Fr03-43-Bt-ML Fr98-17-Ee-K Gr90-9-Te-L Ch09-6-As-E-I;Ch08-19-As-E Bc84-13-Cs-K Fr99-39-Rt-K Ch10-18-Rt-G Fl. frigidarium NCIMB 13737 Fr92-5-Ca-G Ch01-12-Cs-Sc No10-36-T-W;No09-33-As-G Ja87-46-Ay-K No09-30-St-Sp Ch08-8-As-E;Ch07-2-As-E Ch07-7-As-E;Ch10-22-As-nd Ja84-14-Cs-K Gr89-36-Rt-L Fr-99-37-Rt Dn90-38-Rt-Sp Sp91-30-Rt-L Ta91-1-As-EF Fr99-45-Rt-Sp Sw93-22-Rt-Sp Gr87-16-Ee-K Ch09-13-As-W Fr92-6-Te-K Ch08-17-Rt-E NCIMB1947-Us-Cs-K No09-27-As-SK Ch96-51-Rt-Sp Ch10-15-As-F;NCIMB1947 Us90-11-Cs-K Fr98-40-Rt-DL Ch08-11-As-E Ta91-2-As-EF Us81-23-CHs-K Sw93-57-Rt-Sp Ta91-3-As-EF Ja90-15-Cs-PL No10-39-As-W;No09-29-As-nd Fr00-7-Rt Dn91-25-Rt-Sp Fr86-27-Rt-K No10-43-As-K;No09-32-As-G Ch08-10-Rt-E-I;Ch07-20-Rt-E-I No11-45-As-W;No09-28-Rt-K Fr95-8-Te Ch09-5-Rt-E Ch10-25-nd-Sp;Ch10-14-Rt-G No96-18-Rt-K Us95-26-Rt-K Is98-31-Rt-Sp No10-34-T-G Sc91-29-Rt-Sp Ja92-33-Rt-K No10-37-T-W;No10-35-T-W Fr98-24-Rt-K Us91-28-Rt-K Ch01-44-Cs-K Ja87-47-Ay-K Fr88-42-Rt-Sp Gr90-19-Ca-Sp Us86-21-Ct-K Ch07-4-Rt-E-I;Ch07-9-Rt-E-I Ja92-32-Rt-K No09-31-As-Eg;No09-26-As-K Us93-35-Rt-Sp Us90-4-As-K 90 67 68 Ch07-23-As-E-I Ch07-3-As-E; Ch10-21-Rt-W Ch10-16-Rt-G;Ch09-12-Rt-W Ch06-1-Rt-E;Ch07-24-Rt-E-I 100 gyrb-i gyrb-iii gyrb-iv gyrb-v gyrb-ii 100 Resultater Fylogeni gyrase B Oppdretslaks-vill

6. Konklusjoner F. psychrophilum ser ut som vanlig bakteria i will laks i Norge flere forskjellige isolater Flere genetiske varianter kan finnes i samme sted Betydelig variasjon i housekeeping gener, men ikke nok for å separare isolater Lignende isolater i flere land => Smitte gjennom transport av laks foster Forskjellige art kan være vert for lignende isolater (laks - rb) F. psychrophilum har vært oppdraget i forbindelse med sykdom i regnbueørret i full sjøvann

Variable Number of Tandem Repeats VNTRs of F. psychrophilum isolater fra Norge og Chile - Vector NTI 9 5 6 9 4 4 5 6 - Kort sekvenser som gjentas (AATCTG) - Forskjellig nummer av repetisjoner i forskjellige isolater => Genetisk markør