CO2-prising og norsk tilknytning til EUs kvotedirektiv Statssekretær Kjetil Lund EnergiRike-konferansen 7.-8. august 2012 1
Vi må kutte utslippene med 50-85 % innen 2050 Globale utslipp av klimagasser i 2012 7 % 2 % 16 % 10 % 62 % Energibruk (CO2) Arealbruk Metan Lystgass Andre gasser
Europeisk integrasjon av energimarkedene Kvotedirektivet Retningslinjer for CO2-kompensasjon Fornybardirektivet Energimarkedsdirektivene Gassmarkedsdirektivene Energiskattedirektivet Energitjenestedirektivet Energieffektiviseringsdirektivet 3
Internasjonale miljø understreker betydningen av internasjonal karbonpris Stern-rapporten: Establishing a carbon price, through tax, trading or regulation, is an essential foundation for climatechange policy. OECD: Broad-based international carbon pricing is a cornerstone of any least-cost policy mix. IPCC: A carbon price that rises over time is a natural feature of an efficient trajectory towards stabilization. IEA: The presence of a carbon price provides a powerful incentive for utilities to opt for more efficient plants and maximise the efficiency of existing plants. 4 AGF: Instruments based on carbon pricing are particularly attractive because they both raise revenue and provide incentives for mitigation actions.
CO2-prising er det mest kraftfulle virkemiddelet for lavere utslipp Ved å prise utslipp spiller vi på lag med markedskreftene Det blir lønnsomt å kutte / dyrt å forurense Det blir lønnsomt å utvikle klimavennlig teknologi 5
Et kvotesystem gir effektiv arbeidsdeling mellom politikk og marked Politikken bestemmer hvor store kuttene skal være og hvem som skal betale. Markedet bestemmer hvordan kuttene skal gjennomføres og hvor de skal skje. 6
7 Finansdepartementet
Høye, lange og brede karbonpriser Like viktig som høye priser er: Lange priser gir forutsigbarhet Brede priser gir flere løsninger og mindre karbonlekkasje 8
Det europeiske kvotemarkedet utvides fra 2013 Større grad av harmonisering Industrien omfattes Langsiktig plan for nedtrapping av kvotemengden årlig reduksjon på 1,74 % Retningslinjer for kompensasjon av karboninnslaget i kraftprisen 9
Retningslinjer for CO2-kompensjon Hovedtrekk: Sektorer: Aluminium, jern, stål, ferrolegering, bly, zink, kobber, tinn, gjødsel, papp og papir og deler av papirmasse. CO2-innslaget: 0,67 tonn CO2 per MWh Historisk periode: Gjennomsnittlig produksjonsnivå i perioden 2005-2011. (Justeringer ved vesentlig kapasitetsøkning og nedskaleringer.) Støtteprosent: Maksimalt 85 pst. i 2013-2015, 80 pst. i 2016-2018 og 75 pst. 2019-2020. 10
Revidert budsjett 2012 Regjeringen vil innenfor rammene av EUs retningslinjer for statsstøtte etablere en ordning for kompenasjon av indirekte kvotekostnader i Norge [ ]. Regjeringen vil komme tilbake til hvordan en norsk ordning skal avgrenses etter at innholdet i EUs retningslinjer er avklart. Regjeringen vil som en del av dette arbeidet blant annet vurdere hvilke type kraftkontrakter som skal omfattes av den norske ordningen. Regjeringen vil ut fra en samlet vurdering ta stilling til hvilke avgrensninger som bør gjøres i forhold til det handlingsrom EUs retningslinjer gir åpning for. 11
CO2-kompensasjon i en mellomperiode CO2-kompensasjon i en mellomperiode 1904/ 1905 1997 2005 2013-2020 Elkem og Norsk Hydro grunnlagt Kyotoavtalen EU ETS etableres EU/EØS åpner for CO2- kompensasjon 20XX Global CO2-pris 12
Oppsummering Klimapolitikken bør bidra til at norsk industri kan utvikles også i et lavutslippssamfunn. Klimameldingen har et optimistisk syn på norsk industri. Teknologisatsing Karbonkompensasjon Det opprettes gradvis flere karbonmarkeder i verden. I mellomtiden er karbonkompenasjon relevant. 13