US-SAK NR: 35/2013 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: STUDIEDIREKTØR SAKSBEHANDLER(E): FAYE BENEDICT ARKIVSAK NR: 2013/868 Gjennomføring og studiekvalitet sammenheng og tiltaksplan Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1. Kunnskapsdepartementets definisjon av styringsparametere om gjennomføring av studier. Forslag til vedtak: Universitetsstyret slutter seg til den foreslåtte planen for arbeidet framover. Ås, 23. april 2013 Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør
2 a) Saksfremlegg UMBs årsrapport for 2012 presenterer urovekkende tall for nye styringsparametere om gjennomføring av studiene. Parameterne defineres som andelen av studenter som fullfører studiet på normert tid for bachelor og mastergrader og innen 6 år for doktorgradskandidater. Se Vedlegg 1 for mer om beregningsmåten. I 2012 var gjennomføringsandelen 22% for UMBs bachelorprogrammer, 36% for masterprogrammer og 68% for PhD. Disse tallene ligger vesentlig under snittet for alle universiteter i Norge. Snittet blant universitetene er henholdsvis 32% på bachelor, 40% på master og 66% på PhD. Det foreligger ikke tall for femårige masterprogram i 2013. Disse vil først foreligge i 2014. Universitetsstyret fikk fremlagt disse tallene i møte den 13. mars 2013 og det står i møteboka at Universitetsstyret «tar saken til orientering og ber samtidig administrasjonen utarbeide en analyse av studentgjennomstrømmingen og forslag til tiltak.» Studienemnda behandlet saken i sak 17/2013 i april, som oppstart til en slik analyse og framdriftsplan. Lav gjennomføring er et resultat av eller indikator på et sett med problemer og hindringer for studenten som kan oppstå og forårsake sen studieprogresjon eller frafall. Problemene kan oppstå mange steder underveis, fra studentens aller første møte med UMB til de har fått graden. Lav gjennomføring kan også ha svært alvorlige konsekvenser som utgjør problemer for UMB. Slik vi ser det, er problemet med lav gjennomføring et resultat av et større sett med problemfelt og årsakssammenhenger. Vi må forstå de underliggende årsakene bedre før vi kan utforme virksomme kort- og langsiktige tiltak. Innhenting av data og erfaringer kan gi informasjon om de underliggende årsaksfaktorene og konsekvensene for UMB, slik at vi får en felles forståelse av gjennomføringsproblemet. Konsekvensene Foreløpig identifiserte forventede konsekvenser av lav gjennomstrømming inkluderer: Økonomiske konsekvenser: lav poengproduksjon og tap av inntekt fra dette lav inntekt i forhold til undervisningsinnsatsen (dårlig ressursbruk/effektivitet) merarbeid og utgifter knyttet til studenter med prolongerte studieplaner dårlig ressursbruk/effektivitet knyttet til høyt tall studenter på lavere trinn og lavt antall på høyere trinn ringvirkninger av dårlig effektivitet i undervisningen - som redusert tid til forskning Konsekvenser for administrasjon og infrastruktur: høyt antall «hoder» i forhold til poengproduksjon merarbeid og utgifter knyttet til økt antall hoder (alle ledd i studieadministrasjon og studieinfrastrukturen) behovet for å ta opp store kull for å oppnå en gitt poengproduksjon redusert inntakskvalitet som resultat av unødig store kull
3 Konsekvenser for læringsresultat og oppfylling av samfunnsoppdraget: Undervisningsressurser brukes på studenter som ikke kommer ut av UMB med en grad og ønsket kompetanseprofil Lav produksjon av gradsholdere med ønsket kompetanseprofil i henhold til samfunnsoppdraget UMBs renommé og rolle som forsknings- og utdanningsinstitusjon kan bli svekket. Tekniske og administrative faktorer kan forklare noe av den dårlige gjennomføringen. For eksempel vil måten gjennomføring registreres på og beregnes, og tidspunktet studenten velger å ta ut en bachelorgrad på, påvirke resultatet. Men «gjennomføringsproblemet» er ikke først og fremst av teknisk/administrativ art. Internasjonale studier 1 identifiserer faktorer som man vet påvirker progresjon og fullføring av studier på tertiært nivå. Kjente faktorer som påvirker gjennomføring inkluderer: Faglig nivå ved opptak Feil studievalg Studentens «indre motivasjon» som drivhjul i læringsprosessen Kvalitet i læringsopplegg/læringsprosessene Integrering i fagmiljøet Personlig økonomi Andre personlige faktorer (bosted, familie, jobb, helse m.m.) Noen av disse årsaksfaktorene ligger utenfor studiestedets handlingsrom (for eksempel de personlige faktorene) eller kan aksepteres (for eksempel at noen finner ut underveis at studiet ikke passer for dem). Andre faktorer kan og bør vi gjøre noe med. Her kan vi gå ut fra at de samme faktorene i stor grad vil gjelde ved UMB. Pr i dag vet vi ikke hvilke faktorer som er viktigst, og det kan være andre faktorer som spiller inn hos oss. Informasjon fra evalueringer og studenttilbakemeldinger (emne- og programevalueringer, trivselsundersøkelser, mm) forteller oss mye om styrker og svakheter. Vi må finne ut hva som har skjedd med studenten underveis, dersom det er slik at mange studenter ikke føler seg helt hjemme i studiet eller mangler en sterk indre motivasjon for å gjøre læringsarbeidet og fullføre studiet. UMB driver med kontinuerlig arbeid med kvalitetssikring og utvikling av studiene. Utover dette har UMB de siste årene satset på ytterligere kvalitetsarbeid for å forbedre studentenes studieopplevelse og studiekvalitet: Programmer og emner utvikles og beskrives i tråd med kvalifikasjonsrammeverket UMB har laget en læringsfilosofi som skal innføres Studentene blir tettere integrert i fagmiljøet gjennom styrking av «faglige hjem». Sett i lys av faktorene som det vises til som viktige for progresjon og fullføring, er UMBs satsinger på studiekvalitet i stor grad sammenfallende og kan forventes å påvirke gjennomføring positivt. Behandling i Studienemnda 1 Se f.eks. artikkelen «Strategic moves for retention success» http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/he.10803/pdf
4 I sin diskusjon av saken støttet Studienemda en bred tilnærming basert i stor grad på forbedring av studentens studieopplevelse og læringssituasjon. Studienemnda sluttet seg til Studiedirektørens beskrivelse av premisser for arbeidet: 1. UMB må komme til bunns i å forstå årsaksfaktorene knyttet til studentenes studieopplevelse, som fører til lav gjennomføring. Det vil gi et grunnlag for å identifisere effektive tiltak. 2. Den pågående satsingen på utvikling av studiekvalitet må fortsette med full styrke som kjernetiltak for forbedring av gjennomføring. Det omfatter arbeidet med programutvikling i tråd med kvalifikasjonsrammeverket, innføring av SMART undervisning og UMBs læringsfilosofi og styrking av studentenes faglige hjem. 3. Instituttene må lage planer for hvordan de kan forbedre gjennomføring på sine studieprogrammer. Eksempel på sentrale faktorer å ta tak i kan være: studentens integrering i fagmiljøet, gode læringsprosesser og oppfølging, studentens indre motivasjon til å studere faget og god kommunikasjon om programmet og hva som forventes av studentene. 4. Fellestiltak og sentrale støttefunksjoner må utvikles hånd i hånd med instituttenes planer og innmeldte behov. I tillegg til pedagogisk støtte til utviklingsarbeidet kan sentraladministrasjonen bidra med koordinering, analyser og undersøkelser, samt gjennomgang av regler og sentral rutiner som påvirker gjennomføring. Studienemnda mente at det var nødvendig først å skaffe mer informasjon om årsakene til studentenes atferd, før en kunne utforme og gjennomføre tiltak. Analyser av studentdata, alternative beregningsmåter og kvantitative og kvalitative undersøkelser kan gi slik informasjon. Vi må finne ut mer om hvordan beregningsmåte og studiereglementet påvirker gjennomføringstallene, hvor mye av gjennomføringsproblemet som skyldes faktorer som UMB kan påvirke, og hvilke faktorer som gir mest utslag. Studienemnda hadde også konkrete innspill som er innarbeidet i planen. Aktiviteter fram til sommeren 2013: 1) Studieavdelingen fremskaffer et bedre informasjonsgrunnlag om gjennomføring gjennom kvantitative og kvalitative undersøkelser og orienterer seg om hva andre lærersteder gjør. Datainnhentingen vil inkludere en gjennomføringsundersøkelse, analyse av studentdata og 4 fokusgruppe-undersøkelser med hhv studenter, internasjonale studenter, studieveiledere og programansvarlige. Aktuelle spørsmål i fokusgruppene kan være: Hva er hindringene for en optimal fremdrift i studiene? Hvordan klarer lærerne å begeistre studentene og øke deres indre motivasjon for faget? Hva kan instituttet kan gjøre som vil forbedre gjennomføring på korteller lengre sikt? 2) Resultatene settes i sammenheng med pågående arbeid med studiekvalitetsutvikling 3) Regelverk og rutiner gjennomgås kritisk med henblikk på virkning på gjennomføring Aktiviteter fra August 2013:
5 1) Instituttene og programansvarlige utarbeider spesifikke planer og mål for forbedret gjennomføring og studiekvalitet. Disse vil omfatte både pågående tiltak og eventuelle nye tiltak. Tiltakene implementeres fortløpende. 2) Studieadministrasjonen sentralt vil koordinere prosessen og støtte instituttenes arbeid, herunder organisere samlinger for Studienemnda og programansvarlige og utvikle pedagogiske støttefunksjoner og kompetansetilbud. Universitetsdirektørs vurdering Universitetsdirektøren vil bemerke at lav gjennomføring er et fenomen drevet av et komplekst sett med underliggende årsaker, og som har uheldige konsekvenser for UMB på mange plan. I tillegg viser tallene fra Kunnskapsdepartementet at UMB er dårligere på dette enn snittet av universitetene og i sektoren. Universitetsdirektøren er bekymret for denne utviklingen og mener at UMB må bedre gjennomføringen. I planene for 2013 har universitetet satt at ambisjonsnivået for gjennomføring skal være 40 % på bachelor, 50 % på master og 70 % på doktorgrad. Universitetsdirektøren er enig i konklusjonen fra Studienemnda om at største umiddelbare behov er å få en bedre forståelse av hvilke faktorer som er viktigste for gjennomføring og frafall her på UMB. Ut fra dette faktagrunnlaget vil vi kunne utforme og prioritere tiltak for faktorer innenfor vår kontroll. Universitetsdirektøren vil utføre en kritisk gjennomgang av regler og sentrale rutiner som påvirker gjennomføring. Finnes det bestemmelser og rutiner som påvirker i negativ retning vil universitetsdirektøren jobbe for å endre disse. Eksempler her kan være tidspunkt for oppnåelse av bachelorgrad, gjennomføring av masteroppgaver osv. Samtidig som behovet for mer informasjon er åpenbart, vil Universitetsdirektøren minne om sammenhengen mellom studiekvalitet og gjennomføring. Fortsettelse av studiekvalitetsarbeidet som allerede er i gang med programutvikling i tråd med kvalifikasjonsrammeverket, innføring av SMART undervisning og UMBs læringsfilosofi og styrking av studentenes faglige hjem vil være de viktigste hovedtiltakene for å øke gjennomføringen på lang sikt. Universitetsdirektøren mener planene utarbeidet av Studienemnda for videre arbeidet med studiekvalitet og gjennomføring er gode, og vil være nødvendige for å få komme dypere inn i dette feltet.
1 Vedlegg 1. Kunnskapsdepartementets definisjon av styringsparametre om gjennomføring av studiene StyringsParameter Andel disputerte doktorgradskandidater av opptatte personer på doktorgradsprogram seks år tidligere. Andel studenter på bachelorutdanning som gjennomførte på normert tid Dokumentasjon Datagrunnlag: Personer som er tatt opp i doktorgradsprogram: Dette er alle personer som er tatt opp til organisert doktorgradsutdanning. Som opptatt tas det utgangspunkt i finansieringsdato slik: - Vårsemesteret omfatter opptatte med finansieringsdato i tidsperioden 01.01-30.06. - Høstsemesteret omfatter opptatte med finansieringsdato tidsperioden 01.07-31.12. Uteksaminerte doktorgradskandidater: Dette omfatter alle avlagte doktorgrader ved institusjonen som ble opptatt til organisert doktorgradsutdanning 6 år tidligere. Beregning: Det tas utgangspunkt i antall personer som er tatt opp. Andelen uteksaminerte beregnes som en prosentandel av de opptatte som er rapportert som avlagt grad innen 6 år etter opptak. Eksempel, beregning for 2012: Dersom det på en institusjon for 2006 er rapportert 100 opptatte, og det i løpet av perioden 2006-2012 (dvs. avlagt graden 6 år fra opptaket) er uteksaminert 60 personer, vil andelen avlagt bli 60 prosent. Datagrunnlag: 1.Studentpopulasjonen som følges fra oppstartsemester er basert på institusjonens innrapporterte tall for møtt til studiestart, som hentes fra søknads-dataene. 2. Som gjennomført tas utgangspunkt i ferdige kandidater, dvs. personer som har fullført en vitnemålsgivende utdanning. 3. Bachelorprogrammet studenten har møtt må ha studienivå B3 (3- årig bachelorprogram) og 180 studiepoeng. 4. Programmet må være organisert på fulltid, dvs. gå over 3 år (6 semestre) som normert studietid. 5. En student som har møtt på ett bachelorprogram, men som fullfører på et annet bachelorprogram på normert tid (6 semester) ved samme institusjon, regnes som gjennomført på normert tid. 6. En student som er møtt på et bachelorprogram, som slutter her, og som fullfører en vitnemålsgivende utdanning med en kortere varighet innen 6 semestre, regnes som gjennomført på normert tid. Dette kan f.eks. være en vitnemålsgivende årsenhet, høgskolekandidatgrad eller mastergrad.
3 StyringsParameter Dokumentasjon 7. Institusjonen der studenten har fullført utdanningen må være den samme som studenten møtte til studiestart. Det tas m.a.o. ikke hensyn til flyt mellom institusjoner. F.eks. dersom en student i opptakskullet for 2009 har tatt f.eks. to år ved institusjon A, og tas opp til det tredje året ved institusjon B, vil vedkommende regnes som frafalt fra institusjon A. 8. Personer som i perioden fullfører mer enn én vitnemålsgivende utdanning teller med for hver vitnemålsgivende bestått utdanning. 9. Dersom en person er registrert som møtt på mer enn ett bachelorprogram på samme institusjon telles vedkommende med mer enn en gang. 10. Studenter som er har fått innvilget permisjon, og dermed ikke registrert seg/betalt semesteravgift, i løpet av perioden fra opptak til normert fullført, uten å ha fullført utdanningen, inngår i beregningen av gjennomføringsandelen. 11. For uttak av gjennomført utdanning tas det utgangspunkt i rapporteringssemestert. F. eks. i forholdet møtt høsten 2009 og gjennomført i perioden til og med våren 2012, vil mengden som har gjennomført være de som er innrapportert til og med vårsemesteret 2012 (6 semestre). Det tas m.a.o. ikke utgangspunkt i dato for vitnemål eller dato for avlagt grad. Kandidater som innrapporteres i høstsemesteret 2012 tas dermed ikke med i mengden av gjennomført. Andel studenter på masterutdanning som gjennomførte på normert tid Beregning: Det tas utgangspunkt i antall personer som er møtt til studiestart (jmf. punkt 1 ovenfor), og andelen gjennomførte beregnes som en prosentandel av de møtte studentene etter de kriterier som er nevnt ovenfor. For prosentandelen gjennomførte 2011 tas det utgangspunkt i antall møtte studenter høstsemesteret 2008, hvorav fullført til og med vårsemesteret 2011. For 2012 tas det utgangspunkt i møtte studenter høstsemesteret 2009, hvorav fullført til og med vårsemesteret 2012. 1.Datagrunnlag: 1. Studentpopulasjonen som følges fra oppstartsemester er basert på institusjonens innrapporterte tall for møtt til studiestart, som hentes fra søknads-dataene. Det finnes unntak til dette pga. mangelfulle møtt-data. Jmf. fotnote1. 2. Som gjennomført tas utgangspunkt i ferdige kandidater, dvs. personer som har fullført en vitnemålsgivende utdanning. 3. Masterprogrammet må ha studienivå M2 (2-årig masterprogram). I tillegg må det ha 120 studiepoeng. 4. Programmet må være organisert på fulltid, dvs. gå over 2 år (4
4 StyringsParameter Dokumentasjon semestre) som normert studietid. 5. En student som er møtt på masterprogrammet, men som fullfører på et annet masterprogram på normert tid (4 semester) ved samme institusjon, regnes som gjennomført på normert tid. 6. En student som er møtt på et masterprogram, som slutter her, og som gjennomfører en annen vitnemålsgivende utdanning på høyere nivå, men med en kortere eller lengre varighet, regnes som gjennomført på normert tid. Det kan være en høyere utdanning på 1-1.5 års varighet eller lengre. 7. Institusjonen der studenten har fullført utdanningen må være den samme som studenten møtte til studiestart. Det tas m.a.o. ikke hensyn til flyt mellom institusjoner. 8. Personer som i perioden fullfører mer enn én vitnemålsgivende utdanning teller med for hver bestått utdanning. 9. Dersom en person er registrert som møtt på mer enn ett masterprogram på samme institusjon telles vedkommende med mer enn en gang. 10. Studenter som er har fått innvilget permisjon, og dermed ikke registrert seg/betalt semesteravgift, i løpet av perioden fra møtt til normert fullført, uten å ha fullført utdanningen, inngår i beregningen av gjennomføringandelen. 1) For disse er opptaksdata benyttet, da møtt-tall ikke er blitt rapportert: For 2011: HiAK, HiBo, HiNe, HiÅ, NIH, KHIB, ATH, AHO, HiT For 2012: HiBo, HiT, AHO, NIH, KHIB, MHS, ATH, FIH, NITH 11. For uttak av gjennomført utdanning tas det utgangspunkt i rapporteringssemestert. F. eks. i forholdet møtt høsten 2010 og gjennomført i perioden til og med våren 2012, vil mengden som har gjennomført være de som er innrapportert til og med vårsemesteret 2012 (4 semestre). Det tas m.a.o. ikke utgangspunkt i dato for vitnemål eller dato for avlagt grad. Kandidater som innrapporteres i høstsemesteret 2012 tas dermed ikke med i mengden av gjennomført. Beregning: Det tas utgangspunkt i antall personer som er møtt til studiestart (jmf. punkt 1 ovenfor), og andelen gjennomførte beregnes som en prosentandel av de møtte studentene etter de kriterier som er nevnt ovenfor. For prosentandelen gjennomførte 2011 tas det utgangspunkt i antall møtte studenter høstsemesteret 2009, hvorav fullført til og med vårsemesteret 2011. For 2012 tas det utgangspunkt i møtte studenter høstsemesteret 2010, hvorav fullført til og med vårsemesteret 2012.
5