Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 73/18 Budsjettforslag 2020 - utenfor budsjettrammen Saksnr: 18/06327-1 Saksansvarlig: Eli Løvaas Kolstø, økonomi- og virksomhetsdirektør Møtedag: 18.10.2018 Informasjonsansvarlig:Eli Løvaas Kolstø, økonomi- og virksomhetsdirektør Dokumenter i saken: Saksfremlegg Saken gjelder: Styret bes i saken ta stilling til innspill overfor Kunnskapsdepartementet (KD) om budsjettforslag for 2020 utenfor bevilgningsrammen. Hovedsak: Kunnskapsdepartementet har som ledd i sin planlegging bedt UiS om innspill til budsjettet for 2020. Dette gjelder utenfor bevilgningsrammen. Departementet bruker satsingsforslagene til å identifisere de viktigste behovene i universitets- og høyskolesektoren. Universitetsdirektøren mener at det er naturlig å tydeliggjøre overfor de sentrale myndighetene at UiS sine satsingsforslag utenfor rammen er i samsvar med Strategi for UiS 2017-2020 som ble vedtatt av styret i juni 2017, og utviklingsavtalen som ble inngått mellom UiS og KD i 2016. Forslag utenfor rammen skal synliggjøre institusjonens framtidige og langsiktige satsinger, og vil være prioriterte satsinger som ikke kan tas innenfor ordinær ramme. Universitetsdirektøren foreslår å spille inn følgende prioriterte budsjettsatsinger utenfor rammen for 2020, tilsammen 206 millioner kroner: 1. Nybygg, vitenskapelig utstyr og infrastruktur 167 mill. kroner 2. Strategiske satsinger 39 mill. kroner 3. Økning i antall studieplasser 4. Endret innplassering av eksisterende studieprogram Forslag til vedtak: Styret gir universitetsdirektøren fullmakt til å sende innspill til departementet om satsingsforslag utenfor bevilgningsrammen 2020 basert på denne saken og innspill gitt i møtet. Stavanger, 20.09.2018 Ole Ringdal universitetsdirektør 1
US 73/18 Budsjettforslag 2020 - utenfor budsjettrammen Bakgrunn Kunnskapsdepartementet ber hvert år om innspill til satsinger utenfor universitetets bevilgningsramme. Departementet bruker satsingsforslagene til å identifisere de viktigste behovene i universitets- og høyskolesektoren. Satsingsforslag skal ha en tekstlig omtale på inntil en halv side. Det må videre redegjøres for hvordan tiltaket er knyttet til målene for sektoren og institusjonens egne mål og profil. Satsinger utenfor rammen skal nummereres i prioritert rekkefølge og oppsummeres i egen tabell for årene 2020 2022 etter en oppsatt mal. Kunnskapsdepartementet skal motta institusjonens innspill innen 01.11.2018. På bakgrunn av Strategi for UiS 2017 2020 vedtatt av styret i juni 2017 og Utviklingsavtalen mellom KD og UiS mener universitetsdirektøren at det er naturlig å understreke overfor departementet at UiS sine satsingsforslag utenfor rammen er i samsvar med begge disse dokumentene. Strategien bringer klarhet i den ønskede, fremtidige profilen som et innovativt universitet, og har tre tverrgående og gjennomgripende satsingsområder som også er kvalitets-, samarbeids- og profilbyggende: Samfunnsutvikling og innovasjon, internasjonalisering og digitalisering. Satsingsforslag utenfor bevilgningsrammen er først og fremst ment å synliggjøre institusjonenes langsiktige satsinger og prioriteringer. Satsingsforslag utenfor bevilgningsrammen 2020 Universitetsdirektørens satsingsforslag utenfor rammen foreslås knyttet til fire forhold: 1. Nybygg, vitenskapelig utstyr og infrastruktur 167 mill. kr. 2. Strategiske satsingsområder 39 mill. kr. 3. Økning i antall studieplasser 4. Endret innplassering av eksisterende studieprogram Universitetsdirektørens forslag til satsinger utenfor rammen for 2020 baserer seg på de langsiktige mål og ambisjoner for universitetsutviklingen som fremkommer i den vedtatte strategien og utviklingsavtalen. I tråd med universitetets visjon skal UiS ha en innovativ og internasjonal profil og være en drivkraft i kunnskapsutviklingen og endringsprosesser i samfunnet. Ansatte og studenter skal samhandle tett med omgivelsene. Universitetsdirektørens prioriterte forslag utenfor rammen er i tråd med den fremtidige profilen til universitetet. Universitetet har med dagens finansiering begrenset økonomisk rom til å investere i rekrutteringsstillinger og stimulere til økt forskningsproduksjon. I tillegg er det på grunn av økt aktivitet et presserende behov for ytterligere investeringer i bygg og vitenskapelig utstyr. Universitetet i Stavanger og Universitetssjukehuset i Stavanger (SUS) har i flere år arbeidet for å få medisinutdanning til Stavanger. Det vil være relativt enkelt for UiS å tilby norske utenlandsstudenter i medisin en 3-årig utdanning i klinisk medisin i samarbeid med SUS. Dette er studenter som har fullført en 3- årig preklinisk utdanning ved et utenlandsk universitet. Med dette som bakgrunn spiller universitetet inn et ønske om nye studieplasser til et nytt studium i klinisk medisin. Videre spiller UiS inn et ønske om nye studieplasser til ny master i jordmorfag. I Norge har det over mange år utviklet seg et underskudd på jordmødre, og i stavangerregionen oppleves nå en akutt mangel. SUS har de siste årene opplevd rekrutteringsutfordringer for jordmødre, og både på sjukehuset og i kommunene vil underdekningen bare øke dersom ikke rekrutteringssituasjonen endrer seg. UiS står nå klar med en ny master i jordmorfag som er utarbeidet sammen med SUS og kommunehelsetjenesten. Studiet vurderes å kunne dekke et klart behov i regionen og nasjonalt. UiS ønsker også å rette fokus mot utvidelsen av grunnskolelærerutdanningen med ett år. For UiS vil det innebære et ekstra kull på ca. 155 studenter. For å opprettholde kvaliteten i studiet etter full implementering av femårig GLU, er vi avhengig av å få full studieplassfinansiering av det femte året. Innføringen bør skje gradvis fra studieåret 2020/2021. 2
Hvert enkelt satsingsforslag utenfor rammen for 2020 har en kort omtale under samlepostene 1) Nybygg, vitenskapelig utstyr og infrastruktur og 2) Strategiske satsinger og er oppsummert i tabell 1 nedenfor. 1. Nybygg, vitenskapelig utstyr og infrastruktur: 167 millioner kroner Både nybyggene nedenfor og behovet for oppgradering av vitenskapelig utstyr har vært fremmet i satsinger utenfor rammen tidligere år. Alle nybyggene er prioritert i Strategi for UiS 2017-2020. Behovene for bevilgninger utgjør for 2020 totalt 167 mill. kroner. Dette fordeler seg slik: Forprosjekteringsmidler: Nytt bygg for helsevitenskapelige utdanninger Estimert pris for nytt bygg for helsevitenskapelige utdanninger: 400 mill. kr. Innredningskostnader er estimert til 40 mill.kr. Nytt bygg for teknologi og innovasjon Totalpris nytt teknologi- og innovasjonsbygg 440 mill. kr. Utstyr teknologi- og innovasjonsbygg 200 mill. kr. 25 mill. kr. 20 mill. kr. Startbevilgning: Nybygg Arkeologisk museum (AM) Total kvalitetssikret kostnadsramme nybygg AM 339 mill. kr. (2014-kroner) Herav innredningskostnader estimert til 34 mill. kr. Vitenskapelig utstyr og infrastruktur: Oppgradering av utstyr til teknologiske fag og digitalisering av campus. 20 mill. kr. 102 mill. kr. Nytt bygg for helsevitenskapelige utdanninger Behovet for og kapasiteten til utdanning av helsepersonell fremmes av både kommunehelsetjeneste, Helse Vest og Stavanger Universitetssykehus som nøkkelen til økt rekruttering av kvalifisert personell. De etterspør en ytterligere opptrapping av utdanning av sykepleiere i størrelsesorden 50 til 100 nye studenter per år. Behovet vil øke blant annet i forbindelse med utbygging av det nye sykehuset på Ullandhaug. Uten en betydelig økning av arealene til sykepleieutdanningen, kan UiS kun bidra med en mindre årlig økning i antall studieplasser. UiS vil utarbeide en 5-årig opptrappingsplan for sykepleieutdanningen frem til etablering av det nye universitetssykehuset på Ullandhaug i 2023. Skal UiS kunne møte den ønskede utvidelsen av utdanningskapasiteten på helsefakultetet, er det nødvendig å investere i en utvidelse av infrastrukturen. Helsefakultetet har vokst ut av både auditorier, sykepleielaboratorium og kontorplasser, noe som hindrer muligheten for å øke antall studieplasser betydelig. Det er behov for et nytt bygg i samarbeid med sykehuset, med felles bruksarealer til simulering og trening. Herunder sykepleielaboratorium, undervisningslokaler og arbeidsplasser til et økt antall studenter og ansatte. Et nytt bygg er estimert til 400 mill. kr. I tillegg er innredningskostnader estimert til 40 mill. kr. Bygget må være ferdigstilt parallelt med sykehuset i 2023. UiS har følgelig behov for forprosjekteringsmidler på 25 millioner kroner til nytt bygg for helsevitenskap og sykepleie. 3
Nytt teknologi- og innovasjonsbygg Universitetet ønsker å etablere en regional og nasjonal samhandlingsarena for akademia og næringslivet. Formålet er å realisere ambisjoner om omstilling og kunnskaps- og teknologioverføring som kan bidra til et lønnsomt og bærekraftig næringsliv, skape arbeidsplasser og sørge for at UiS i samarbeid med næringslivet bidrar til å styrke Norges konkurranseevne. For å lykkes med dette, har universitetet behov for både nye arealer og behov for å oppgradere eksisterende arealer. Midlene til forprosjektering og bygging skal brukes både til et nytt laboratoriebygg for teknologi og innovasjon og til et «optimaliseringsprosjekt» av eksisterende bygg. Til sammen skal dette dekke behov som tilfredsstiller dagens krav til HMS, samt næringslivets og samfunnets behov. UiS er i kontinuerlig dialog med andre institusjoner i Norge for å siker at de laboratoriene vi etablerer i Stavanger er komplementære til de som allerede finnes eller bygges andre steder. Total pris for nytt bygg for teknologi og innovasjon og ombygging av eksisterende areal er estimert til 440 mill. kr. I tillegg er det estimert et behov for 200 mill. kr. til utstyr. «Optimaliseringsprosjekt» i eksisterende bygg er beregnet til 600 mill. kr. UiS har behov for forprosjekteringsmidler på 20 millioner kroner til nytt teknologi- og innovasjonsbygg og oppgradering/optimalisering av eksisterende areal. Nytt formidlings- og magasinbygg til Arkeologisk museum AM har et presserende behov for større arealer til utstillingsformål samt til nye magasiner. Dagens lokaler har lenge vært for små og begrenser både faglig utvikling og tilbudet til publikum, samtidig som magasinene er sikkerhetsmessig uforsvarlige. Nye magasiner må på plass dersom museet skal tilfredsstille dagens krav til oppbevaring av de over en million gjenstandene museet har ansvar for, noe også Riksrevisjonen har påpekt i en rapport som kom allerede i 2003. Bygget vil også bli et signalbygg for Stavanger, og det skal holde svært høy sikkerhetsstandard, slik at det vil være mulig å låne inn store internasjonale utstillinger som ikke er mulig i regionen i dag. Midlene til nybygget ved AM på 4800 m2 er et prosjekt innenfor husleieordningen i bestilling hos Statsbygg. Total kostnadsramme for det ferdigprosjekterte bygget (339 mill. kr. i 2014 kroner) er kvalitetssikret, og nybygget er klart for startbevilgning og anbudsrunde. Det er følgelig sterkt påkrevd med en startbevilgning på 20 millioner kroner dersom startbevilgningen ikke kommer i endelig statsbudsjett for 2019. Vitenskapelig utstyr og infrastruktur Oppgradering av utstyr og laboratorier til teknologiske fag UiS har behov for en generell oppgradering av utstyrsparken knyttet til teknologiske fag. Dette vil være spesielt viktig fremover med tanke på å styrke forskning og utdanning innen miljøvennlig og bærekraftig energi. I tillegg ønsker UiS å spille inn behov for laboratorie fasiliteter (large-scale flow laboratories) for å ytterligere bistå den viktige forskningen på IOR-senteret (Improved Oil Recovery). Til sammen har UiS behov for 92 millioner kroner til nytt vitenskapelig utstyr og infrastruktur. Digitalisering av campus UiS har i sin strategi (2017-2020) valgt ut digitalisering som et tverrgående satsingsområde. Videre er det utarbeidet en plan for digitalisering, og en ser at det er stort behov for å investere i ny infrastruktur, systemer som legger til rette for varierte digitale undervisnings- og vurderingsformer og felles styringssystem. En ønsker også å automatisere enkelte administrative oppgaver, og dette kan gjøres ved hjelp av roboter. Til sammen har UiS behov for 10 millioner kroner til digitalisering av campus. 4
2. Strategiske satsinger: 39 millioner kroner UiS er lokalisert i en region som fortsatt står overfor store utfordringer etter fallet i oljeprisen i 2015-2017. De kommende årene vil derfor stille store krav til universitetets og regionens evne til nyskapning og omstilling for å sikre mindre avhengighet av oljesektoren i fremtiden. 2.1 Rekrutteringsstillinger (stipendiater og postdoc) Forskning er viktig for en region i omstilling, og tilførsel av rekrutteringsstillinger er et viktig virkemiddel for å løse sentrale utfordringer, øke innovasjonspotensialet, forskningsproduksjonen og rekrutteringen til vitenskapelige stillinger. UiS har et stort innslag av profesjonsutdanninger som trenger tilførsel av stipendiater. I tillegg ønsker UiS frie stipendiater og postdoc. Rekrutteringsstillinger ble også fremmet i satsinger utenfor rammen i 2019. UiS har i 2020 behov for 20 nye rekrutteringsstillinger og omgjøring av 16 midlertidige til permanente (halvårsvirkning i 2020, helårsvirkning for påfølgende år) og ytterligere 15 nye faste i 2021 og 2022. Behovet for økning av antall rekrutteringsstillinger utgjør 35 millioner kroner. 2.2 Satsing innen helse, -teknologi og medisin UiS, SUS og arbeidslivet (offentlig og privat sektor) jobber målrettet med en felles satsing innenfor helse og helseteknologi i regionen. UiS er deltaker i to Arena-prosjekter, Norwegian Smart Care Cluster og Smart City. Regionen har flere prosjekter som binder helse og teknologi og triple-helixen ovenfor sammen. Både i nasjonal og internasjonal sammenheng fremstår den regionale helsesatsingen som sterk. Prosjektene omfatter koordinering av forskning med tydelig brukerorientering og utvikling av arenaer for samarbeid med testarealer drevet frem av næringslivet med tett kopling til forskermiljøene på UiS og NORCE. Styrken er at brukerbehov koples til næringsutvikling og forskning. For å kunne gjennomføre satsingene på en god måte, vil en bevilgning på 16 millioner kroner over en fireårsperiode være av stor betydning. På denne måten kan regionen få fornyet kraft i det unike samarbeidet mellom arbeidslivet og forskningsinstitusjonene. UiS har derfor behov for fire millioner kroner til denne helsesatsingen i 2020. Videre ønsker UiS, som UiB, å leie undervisningslokaler i det nye universitetssykehuset på campus. Dette vil styrke fag- og forskningssamarbeidet mellom SUS, UiB og UiS innenfor helse og medisin. KD har satt ned en arbeidsgrupper som skal utrede ulike modeller for et studium i klinisk medisin. Utvalget skal se på muligheten for å øke antall studieplasser innenfor medisin i Norge, herunder å vurdere å øke antall studiesteder. Det vil være relativt enkelt for UiS å tilby norske utenlandsstudenter i medisin en 3-årig utdanning i klinisk medisin i samarbeid med SUS. Dette er studenter som har fullført en 3-årig preklinisk utdanning ved et utenlandsk universitet. Nedenfor spiller derfor UiS inn ønske om 70 studieplasser i klinisk medisin. 3. Økning i antall studieplasser UiS ønsker å tilby flere helsevitenskapelige utdanninger i tråd med regionens og samfunnets behov. Vi spiller derfor inn et behov for følgende økning i antall studieplasser: Det helsevitenskapelig fakultet: - Ny master i jordmorfag 20 plasser - Master i helsesøsterutdanning 25 plasser 5
- Treårig utdanning i klinisk medisin 70 plasser - Ny master i kreftsykepleie 15 plasser - Ny master i folkehelseperspektiv 25 plasser - Bachelor sykepleie 50 plasser - Ny bachelor i paramedic 30 plasser Det må presiseres at uten en betydelig utvidelse av infrastrukturen, slik det gjøres rede for i avsnitt 1 ovenfor, kan ikke UiS møte behovet for økt utdanningskapasitet innenfor helsevitenskapelige utdanninger videre fremover. UiS ønsker å tilby flere studieplasser innenfor IKT. Vi spiller derfor inn et behov for følgende økning i antall studieplasser: Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet/ Handelshøyskolen UiS: - Ny master i Business og IT ved HHUiS 25 plasser - Master IKT utdanninger på TN 40 plasser - Bachelor IKT utdanninger på TN 20 plasser Videre er det behov for å øke antall studieplasser til studier med god søkning etterspurt i en region i omstilling. Vi spiller derfor inn et behov for 50 frie studieplasser. 4. Søknad om å få endret innplassering av eksisterende studieprogram: Medieutdanningene og spesielt fjernsyns- og multimedieproduksjon er meget ressurskrevende. UiS ønsker å fremme en søknad om endring av innplassering for fjernsyns- og multimedieproduksjonsstudiet fra kategori D til A. Studiet ved UiS vil da komme i samme kategori som film- og fjernsynsutdanningen ved Høgskolen i Lillehammer. Videre ønsker UiS å fremme en søknad om endring av innplassering for bachelorstudiet i sosialt arbeid, fra kategori F til E. Studiet har en oppfølgingsintensitet som er på samme nivå som barnevernsutdanningene, vernepleie og andre nasjonale studier som nylig er plassert i kategori E. Til slutt ønsker UiS å fremme en søknad om endret innplassering for barnehagelærerutdanningen fra kategori E til D. Barnehagelærerutdanningsreformen har økt kravene til organisering og samhandling. Barnehagelærerutdanningen har en faglig bredde og kompleksitet som tilsier samme kategori som grunnskolelærerutdanningen. Oppsummering Samlet beløp utenfor rammen for 2019 summerer seg til 206 millioner kroner. I tabellene under er det en kort oppsummering for satsninger utenfor bevilgningsrammen for perioden 2020 2022: Tabell 1: SATSINGSOMRÅDER: (millioner kroner) 2020 2021 2022 Bygg, vitenskapelig utstyr og infrastruktur Forprosjekteringsmidler bygg for helsevitenskap 25 Nytt bygg for helsevitenskap 400 Forprosjekteringsmidler nytt teknologi- og innovasjonsbygg 20 Nytt teknologi- og innovasjonsbygg 440 6
Startbevilgning Arkeologisk museum 20 Nybygg Arkeologisk museum 320 Utstyr teknologi- og innovasjonsbygg 200 Vitenskapelig utstyr og infrastruktur 102 Sum bygg, vitenskapelig utstyr og infrastruktur 167 1 360 Strategiske satsinger Nye rekrutteringsstilinger og omgjøring av midlertidige til 35 permanente Øvrige strategiske satsinger 4 Sum strategiske satsinger 39 Tabell 2: Økning i antall studieplasser: 2020 Studieplasser MA jordmorfag Studieplasser MA helsesøsterutdanning Studieplasser i klinisk medisin Studieplasser MA kreftsykepleie Studieplasser MA folkehelseperspektiv Studieplasser BA sykepleierutdanning Studieplasser BA paramedic Studieplasser MA Business og IT Studieplasser MA IKT Studieplasser BA IKT Frie studieplasser BA og MA Endre innplassering av BA fjernsyns- og multimedieproduksjonsstudiet Endre innplassering av BA sosialt arbeid Endre innplassering av BA barnehagelærerutdanning 20 studieplasser, kategori D, 2-årig 25 studieplasser, kategori E, 2-årig 70 studieplasser, kategori A, 3-årig 15 studieplasser, kategori D, 2-årig 25 studieplasser kategori E, 2-årig 50 studieplasser, kategori E, 3-årig 30 studieplasser, kategori E, 3-årig 25 studieplasser, kategori D, 2-årig 40 studieplasser, kategori C, 2-årig 20 studieplasser, kategori E, 3-årig 50 studieplasser Fra D til A Fra F til E Fra E til D Avslutning Saken legges fram for styret til orientering og debatt og universitetsdirektøren fremmer følgende forslag til vedtak: 7
Forslag til vedtak: Styret gir universitetsdirektøren fullmakt til å sende innspill til departementet om satsingsforslag utenfor bevilgningsrammen 2019 basert på denne saken og innspill gitt i møtet. Stavanger, 20.09.2018 Ole Ringdal universitetsdirektør Eli Løvaas Kolstø økonomi- og virksomhetsdirektør Saksbehandler: Kristin Mæland seniorrådgiver 8