Universitetet i Stavanger Styret

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Styret US 65/13 Budsjettforslag forslag innenfor og utenfor budsjettrammen ephortesak: 2013/1660 Saksansvarlig: Eli Løvaas Kolstø, Økonomi og virksomhetsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Eli Løvaas Kolstø, Økonomi og virksomhetsdirektør Saken gjelder: Styret bes i saken ta stilling til innspill overfor Kunnskapsdepartementet (KD) om budsjettforslag for 2015 innenfor og utenfor bevilgningsrammen. Hovedsak: Kunnskapsdepartementet har som ledd i sin planlegging bedt UiS om innspill til budsjettet for Dette gjelder innenfor og utenfor bevilgningsrammen. Universitetsdirektøren mener at det er naturlig å tydeliggjøre overfor de sentrale myndighetene at UiS sine satsingsforslag utenfor rammen er i samsvar med Strategidokumentet for UiS som ble vedtatt i juni Innenfor rammen tas det utgangspunkt i budsjettet for 2014 korrigert for pålagt aktivitetsendring samt lønns- og prisstigning. Forslag utenfor rammen skal synliggjøre institusjonens framtidige og langsiktige satsinger, og innenfor prioriterte satsinger som ikke kan tas innenfor den ordinære ramme. Nye studietilbud skal normalt finansieres innenfor bevilgningsrammene. Universitetsdirektøren foreslår å spille inn følgende prioriterte budsjettsatsninger utenfor rammen for 2015: 1. Strategiske satsningsområder: 55 mill. kroner 2. Bygg og infrastrukturbygg og vitenskapelig utstyr: 698 mill. kroner 3. Endring i studieporteføljen og antall studieplasser: 28,6 mill. kroner Forslag til vedtak: Styret gir universitetsdirektøren fullmakt til å sende innspill til departementet om satsingsforslag innenfor og utenfor bevilgningsrammen 2015 basert på denne saken og innspill gitt i styremøtet. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør 1/10

2 US 65/13 Budsjettforslag 2015 forslag innenfor og utenfor budsjettrammen Bakgrunn Kunnskapsdepartementet ber hvert år om forslag til budsjett innenfor bevilgningsrammen, og i tillegg satsingsforslag om prosjekter som trenger finansiering utover det som kan forventes innenfor bevilgningsrammen. Satsingsforslag utenfor rammen skal beskrives og kort redegjøres for hvorfor det ønskes midler til nettopp dette prosjektet. Satsninger utenfor rammen skal oppsummeres i egen tabell for årene Et tallbudsjettforslag innenfor bevilgningsrammen for 2015 skal og presenteres. Kunnskapsdepartementet skal motta institusjonens innspill innen På bakgrunn av UiS Strategi som ble vedtatt i juni 2013 mener universitetsdirektøren at det er naturlig å tydeliggjøre overfor de sentrale myndighetene at UiS sine satsingsforslag utenfor rammen er i samsvar med denne. Strategidokumentet bringer klarhet i den ønskede, fremtidige profilen til universitetet. Hovedvekten av egenart- og profilbyggingen skal ligge innenfor teknologi- og profesjonsfagene: ingeniørutdanningene, lærerutdanningen, barnehagelærerutdanningen, økonomi- og ledelsesfagene, helsefag- og sosialfagutdanningene er nevnt spesielt. Nye studietilbud ved institusjonen skal i hovedsak finansieres innenfor bevilgningsrammene. Satsingsforslag utenfor bevilgningsrammen er først og fremst ment å synliggjøre institusjonenes langsiktige satsinger og prioriteringer. Eventuelle forslag bør også sees i sammenheng med sentrale politiske mål knyttet til universitets- og høyskolesektoren. I strategidokumentet til UiS står det at universitetet er beredt til å ta et større nasjonalt ansvar for å utdanne nasjonens og regionens tiltrengte arbeidskraft. Dette gjelder særlig innenfor UiS sine satsingsområder i henhold til sin egenart og profil. UiS sin undervisning skal være forskningsbasert, og forskning i etablerte regionale forskningssentra samt nasjonalt og internasjonalt samarbeid er vesentlig i arbeidet med å fremme kvaliteten til utdanningene. I Kunnskapsdepartementets Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2013 kommer det frem at de nye universitetene; UiA, UiS og UiN skiller seg fra de øvrige universitetene med en høyere skår på utdanningsintensitet. De fire eldre universitetene og UMB har en lavere skår på utdanningsintensiteten, men de skårer høyere på forskningsintensitet. Samstundes som tallmateriale i tilstandsrapporten viser at UiS ikke har fått bevilget en tilfredsstillende finansiering for sine programområder for forskning har UiS vist en sterk utvikling og vekst i sin forskningsaktivitet. Denne positive utviklingen, til bl.a. forskningsprogrammene ved UiS, kan bremses om den manglende finansiering varer ved. UiS ønsker å fremheve overfor myndighetene at de økonomiske forutsetningene for vekst som gis de gamle universitetene også burde gjelde de nye universitetene. Innenfor bevilgningsrammen 2015 Budsjettanslaget for UiS i 2014 er på mill. kroner (prognose etter RNB 2013, men før statsbudsjett for 2014 legges fram). UiS vil også i 2015 øke det reelle aktivitetsnivået, både innen utdanning og forskning. Blant annet vil UiS fase inn om lag 95 nye studieplasser i I tillegg planlegger UiS ytterligere kompetanseheving både faglig og administrativt, samt videreutvikling av Arkeologisk Museum. Intern prognose for 2015, inkludert lønns- og prisstigning på 3,5 % samt det som pr i dag er kjent av tilleggsbevilgninger knyttet til studieplasser, stipendiater med mer, gir et samlet budsjettanslag på mill. inkl. sentrene. Utenfor bevilgningsrammen Tiltakene utenfor bevilgningsrammen er knyttet til tre forhold: 1. Strategiske satsningsområder 2. Bygg, infrastruktur og vitenskapelig utstyr 3. Endring i studieporteføljen og antall studieplasser 2/10

3 Universitetsdirektørens forslag til satsinger utenfor rammen for 2015 baserer seg på de langsiktige mål og ambisjoner for universitetsutviklingen som fremkommer i den vedtatte strategien for institusjonen (Strategi 2020). Strategi 2020 har som overordnet ambisjon å utvikle universitetet som et nyskapende og innovativt universitet, som skal kjennetegnes med sitt nære samarbeid med samfunns- og næringsliv i regionen. Universitetsdirektørens prioriterte forslag utenfor rammen er i tråd med den fremtidige profilen til universitetet med hovedvekt på teknologi- og profesjonsfagene. Universitetet har med dagens finansiering ikke tilstrekkelig økonomisk rom til å investere i og stimulere til økt forskningsproduksjon, nettbasert læring og utvikling av robuste forskningssentre mot SFF-/SFI-status. I tillegg er det på grunn av økt aktivitet et stort behov for ytterligere investeringer i bygg og vitenskapelig utstyr. UiS viderefører også i denne saken kiropraktorutdanning som en prioritert satsning utenfor rammen. For tilsvarende prosess i fjor var forslaget fra UiS slik: 1. Finansiering av universitetsutvikling: 55 mill. kroner 2. Oppgradering av bygg og vitenskapelig utstyr: 500 mill. kroner 3. Endringer i studieportefølje: 25,6 mill. kroner Universitetsdirektøren foreslår at forslaget fra i fjor videreføres og at innspillene fra fakultetene innarbeides innenfor de tre ovennevnte hovedområdene og innenfor de strategiske satsningene. Det vil fortsatt være slik at etablering av kiropraktorutdanningen inngår i punktet om endringer i studieporteføljen. 1. Strategiske satsningsområder 1.1 Finansiering av UiS nye stipendiatstillinger: 20 millioner kroner Som departementet kjenner til, har de nye universitetene i Stavanger, Agder og Nordland ved flere anledninger påpekt ulikhetene i finansiering mellom de gamle og nye universitetene. Våre institusjoner tar et spesielt ansvar for forskning og forskerutdanning knyttet til velferdsprofesjonene. De tre universitetene er i en unik situasjon ved å ha grunnutdanninger, masterutdanninger, forskergrupper, forskningssentra, nærhet til - og samarbeid med - praksisfeltet og relevante forskerutdanninger innen disse områdene. Forskerutdanninger innen velferdsprofesjonene er viktige for rekrutteringen til U&H-sektoren og for å utdanne tilstrekkelig med forskere og lærere innen profesjonsfagene. I universitets- og høyskolesektoren har UiS også samarbeidsavtaler som omfatter både utdanning og undervisning, nye læringsarenaer, forskningssamarbeid og innovasjon. UiS viderefører de strategiske samarbeidsavtalene med andre norske universiteter og høyskoler 1. Det er særlig universitetene som har ansvar for forskning og forskerutdanning knyttet til velferdsprofesjonene. En videre satsing på samarbeidet mellom universitetene vil styrke kompetansen og forskningen i profesjonsfagene. Forskerutdanninger innen velferdsprofesjonene er viktige for rekrutteringen til Universitets- og høyskolesektoren og for å utdanne tilstrekkelig med forskere og lærere. Fokuset UiS har på forskerutdanningen innen teknologi- og profesjonsfagene er av avgjørende betydning for rekrutteringen for disse fagfeltene i årene fremover. UiS er dermed med på å bygge det fremtidige 1 Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder, Universitetet i Nordland og flere høgskoler samt forskningssentre samarbeider bl.a. om utdanninger til skole- og helsesektoren. På andre områder samarbeider UiS med Universitetet i Bergen, Høgskolen Stord-Haugesund og Høgskolen i Bergen 3/10

4 rekrutteringsgrunnlaget av akademikere og fagfolk som trengs for å heve kompetansenivået på universitets- og høyskolenivå og å drive samfunnsbyggingen videre innen disse viktige fagområdene. UiS har i dag over 300 årsverk ansatt i vitenskapelige stillinger med forsker- og veiledningskompetanse. Hvis UiS blir tilgodesett med nye stipendiatstillinger kan universitetet stille opp med ledig kapasitet, men det forutsetter full finansiering av stipendiatene. På bakgrunn av ovennevnte ber UiS om en særskilt tildeling av 20 nye stipendiat- og posdocstillinger hvert år i 5 år. Disse 20 stipendiatstillingene/postdoc må komme på toppen av en årlig forutsatt «normaltildeling» av nye stipendiatstillinger innenfor UH-sektorens nåværende ramme. UIS har beregnet at det for sin del er en manglende bevilgning til universitetet på cirka 100 millioner kroner (20 millioner årlig over en 5 års periode) og at universitetet kan ta ansvar for 100 nye stipendiater i forskerutdanningsprogrammene. 1.2 Strategiske prioriteringer 35 millioner kroner Universitetet i Stavanger har i Strategi vedtatt en ny utviklingsretning. UiS sin utviklingsretning vektlegger entreprenørskap i studieporteføljen og en innovativ videreutvikling som det nyskapende universitet. UiS skal kjennetegnes med sitt nære samarbeid med samfunns- og næringsliv, i første rekke i sin landsdel. Styret ved UiS vedtok i juni Strategi for UiS , hvor følgende er blant de strategisk prioriterte områdene: Nettbasert læring og e-campus Forholdene for digital læring ligger godt til rette ved UiS og det er opparbeidet solid kompetanse innen nettbasert læring gjennom Nettopp. Denne enheten har utarbeidet et stort antall multimediale undervisningsprogram, herunder sykepleierutdanning på nett. UiS og NTNU er også de første universitetene i Norge som har lagt forelesninger og annet studiemateriell ut på nettstedet itunes. UiS ønsker å etablere en lærings-lab til undervisningsformål og bygge en konkurransedyktig e-campus. IKTstøttet læring er ett prioritert satsingsområde ved UiS i inneværende handlingsplanperiode. Robuste forskningssentre UiS ønsker å utvikle robuste, bærekraftige forskningsmiljøer som holder et høyt internasjonalt nivå, tiltrekker seg finansiering fra EU, Forskningsrådet og andre og som bidrar til videreutvikling i samfunnet. Universitetet har etablert 33 programområder for forskning og på utvalgte områder satses det på å utvikle forskningssentre med sikt på status som Sentre for fremragende forskning (SFF) eller Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI). Senterutviklingen ble også fremhevet i fjorårets satsinger utenfor rammen. Det vises også til forskingsmeldingen (St.meld. nr. 30 ( )) hvor det er et overordnet mål om å øke den norske forskningsevnen, med hovedmål knyttet til videreutvikling, nye tiltak samt å synliggjøre forskningens betydning for samfunnet. Viktige innsatsfaktorer for dette vil være kompetanse, riktig utstyr og internasjonale forbindelser. Nasjonalt kompetansesenter for samfunnssikkerhet og beredskap Gjørv-kommisjonens rapport og evaluering etter terrorangrepene 22.juli i fjor har styrket argumentene for en mer samordnet forskning, utdanning og kompetanseutvikling innen feltet risikostyring og samfunnssikkerhet med tverrsektorielt ansvar. Dette understreker behovet for etablering av et nasjonalt kompetansesenter, som har basis i sterke, etablerte forsknings- og opplæringsmiljøer og samarbeidende institusjoner med gode relasjoner til operative miljøer. UiS har i dag alt dette et bredt tverrfaglig forskningsmiljø innenfor teknologiske, samfunnsvitenskapelige og helsefaglige disipliner med høy forskningsproduksjon. 4/10

5 UiS er det eneste miljøet i Norge som tilbyr utdanning på alle nivåer (bachelor, master og doktorgrad) innen risikostyring og samfunnssikkerhet, og fagområdet er prioritert i universitetets strategi. I tillegg har UiS en utstrakt aktivitet innen etter- og videreutdanning på dette området. UiS er den eneste naturlige plasseringen for et slikt senter. UiS har et samlet behov for 35 millioner kroner årlig for videreutvikling av de strategisk prioriterte områdene ovenfor. 5/10

6 2. Oppgradering av bygg og vitenskapelig utstyr: 698 millioner kroner Nybygg Arkeologisk museum 258 mill Teknologisenter 300 mill Påbygg Hulda Garborgs hus (1500 kvm) 55 mill Husleiekompensasjon for nye bygg 15 mill Vitenskapelig utstyr, herunder kildesikring AM 70 mill Arkeologisk Museum (AM) styrker UiS på fagfelt og områder der det tidligere har vært begrenset kompetanse. Nybygget til AM på 4800 kvm vil styrke formidlingsvirksomheten ved museet. Midlene til nybygget ved AM er et prosjekt innenfor husleieordningen i prosjekteringsbestilling hos Statsbygg, men finansieringen på 258 mill. pluss drift videreføres i sak om midler utenfor budsjettrammen for For en god gjennomføring av prosjektet er museet avhengig av å avsette tilstrekkelige planleggings- og oppfølgingsressurser. Museet ber derfor i tillegg om finansiering av ett årsverk i perioden frem til 2017, på til sammen kr per år, som skal styrke planleggingsprosessen i forbindelse med nybygget. Nybygget er det største prosjektet museet noen gang har deltatt i og det anses som viktig at man unngår å gjøre store feil i planleggings- og gjennomføringsfasen. Til investeringer på museet er det behov for i underkant av en 2 mill. som skal dekke både utskifting av utstyr og supplering av nytt utstyr (spesielt IT-utstyr, RTK/GPS, UV/IR-UTSTYR, maskinhammer, arbeidsbord, sentrifuge, lab- oppvaskmaskin) Arkeologisk museum har siden 2000 hatt kildesikring av arkivalia og gjenstandsmasse som et prioritert musealt prosjekt. Finansiering har hovedsakelig vært innenfor basisbevilgning. Deler av prosjektet er gjennomført. Målsettingen er å ferdigstille prosjektet innen 2018, og til dette kreves en finansiering på 3 mill. kroner årlig i perioden 2014 til 2017 ut over basisbevilgning. Midlene vil delfinansiere sluttføring av magasinrevisjon og digitalisering av vitenskapelig arkiv samt finansiere katalogisering av restanser (gjenstandsmateriale), hovedsakelig opparbeidet på og 1980-tallet. Som kjent har styret vedtatt å bygge nytt SV-bygg, som skal erstatte og utvide det arealet som fakultetet i dag rår over i Kjølv Egelands Hus. Det har ved UiS vært en kraftig studenttallsvekst og plassbehovet er stort. Videre har allerede igangsatt betonglaboratorium store kostnader knyttet til innredning og behov for nytt/ utskiftning av utstyr. Det teknisk-naturvitenskaplige fakultet (TN) ber derfor om ekstra midler til innredning, utstyr, ombygginger og gjennomføring av flytting på ca 5 mill. kroner. Med etableringen av et nasjonalt senter for økt oljeutvinning høsten 2013 og den planlagte styrkingen av bl.a. fagmiljøene innen risikostyring og samfunnssikkerhet følger også et ytterligere økt press på TN fakultetet sitt areal. Universitetet understreker dette behovet ved å prioritere et nytt teknologisenter i universitetets utbyggingsplan. Et nytt teknologisenter vil bidra til en ytterligere og nødvendig styrking av tilbudet som fakultetet tilbyr innenfor petroleum og offshoreteknologi. Estimert finansieringsbehov vil her være 300 mill. Denne oppgraderingen av laboratorier anses som viktige og nødvendige tiltak, da dette bygger opp under målsetninger om å tiltrekke seg flere aktive forskere og legge forholdene til rette for etablering og drift av det nye nasjonale senteret og videre utvikling av SFF er. Videre vil det være nødvendig med ombygging og endringer av arealdisponeringen i Kjølv Egelands Hus, når SV fakultetet flytter over i nytt bygg. Et foreløpig anslag er at dette vil kunne koste minimum 3,5 mill. kroner. 6/10

7 Vedtatte og igangsatte nybygg er blitt vurdert i tråd med planlagt aktivitetsøkning på utdanning og forskning og UiS vil her ha behov for økning i den statlige husleiekompensasjonen på 15 mill. for å opprettholde aktivitetene i basisvirksomheten. Utvidelsen ved Hulda Garborgs hus skal gi rom for økt omfang av spesialpedagogisk forskning ved HUM, samt løse plassmangelen knyttet til kontorer for ansatte og grupperom for studentene. I tillegg er det behov for oppgradering av uteanlegg for idrettsfag. Aktiviteten innenfor idrettsstudiene og planlagt mastergradsprogram i idrett sammen med Universitetet i Agder og Høgskolen i Telemark krever et moderne nærmiljøanlegg for idrettsfag. Foreløpige beregninger viser at et slikt anlegg vil koste ca. 3 mill. kroner. Dette prosjektet har også bidrag av tippemidler i finansieringen. Tippemidler vil kunne dekke om lag 1,5 mill. kroner av de totale kostnadene, dersom det aksepteres at organisert idrett i området også kan benytte anlegget når UiS ikke bruker det selv. 3. Endringer i studieportefølje: 28,6 millioner kroner UiS fremmer kiropraktorutdanning som en prioritert satsning utenfor rammen. UiS og UiB sendte 29. februar 2012 brev til Kunnskapsdepartementet om etablering av en nasjonal 5-årig mastergrad som et samarbeid mellom UiS og UiB. Den planlagte utdanningen vil etter 3 år lede fram til en bachelorgrad i helsefag med fordypning i kiropraktikk og etter gjennomføring av de siste 2 årene til mastergraden i kiropraktikk. Norsk Kiropraktorforening (NKF), Stavanger Universitetssjukehus (SUS) og UiS har siden 2003 arbeidet sammen for å få til en kiropraktorutdanning og bygge akademisk kompetanse innen kiropraktikk. I den planlagte 5-årige mastergraden mellom UiS og UiB vil den basale biologiske opplæring av studentene foregå ved Det medisinsk-odontologiske fakultet ved Universitetet i Bergen. Fakultetet har lang og bred erfaring i å gi denne type opplæring. Opplæring innen muskel og skjelett vil få spesielt stor vekting. Opplæringen som gis av Universitetet i Stavanger vil foregå med egne krefter, men også med støtte og hjelp fra fagmiljøet ved Stavanger Universitetssjukehus og samarbeidende kiropraktor utdanninger i Danmark og England. Det vil blant annet bli opprettet en rygg- og undervisningsklinikk i samarbeid med sykehuset. Den planlagte klinikken vil være tverrfaglig, men det vitenskapelige personalet i kiropraktorutdanningen og studenter vil stå for hovedvekten av aktiviteten i klinikken. Universitetet i Stavanger har et etablert fagmiljø innen helse og gir bachelor-, master- og PhD-grader innen helseområder. Institutt for helsefag driver også forskning og disponerer 30 fagansatte med PhDgrad (12 professorer og 18 førsteamanuensiser, 10 av disse i heltidsstillinger) med forskningskompetanse innen sykepleie, medisin, psykologi og helsefag ellers. Det er per i dag 28 personer som arbeider med sine doktorgrader (2012). En viktig del av dette miljøet er opprettelsen av Nettverk for medisinske vitenskaper. I dette nettverket er det blant annet ansatt en professor i kiropraktikk i 20 % stilling. Dette nettverket arbeider i forhold til doktorgradsplattformen i helse og medisin der det allerede er tatt opp 3 kiropraktorer som Phd-kandidater. Universitetet i Stavanger driver også videre- og etterutdanningsarbeid for kiropraktorer og tilbyr sammen med Norsk Kiropraktorforening og professorer fra Anglo European College of Chiropractic (AECC) et kurs, Forskningsverkstedet, for kiropraktorer med formål å øke forskningsvirksomheten innen feltet. Stavanger Universitetssjukehus har undervisnings- og forskningskompetanse innen relevante fagfelt for utdanning av kiropraktorer. Sykehuset er godkjent til å kunne ha universitetssykehustittelen. Sykehuset har mer enn 100 ansatte med PhD-grad og 25 med professorkompetanse. Studieprogrammet er tenkt å ha undervisning hovedsakelig på engelsk; noe som vil medvirke til å trekke utenlandske lærerkrefter og utenlandske studenter til regionen. 7/10

8 I den foreslåtte kiropraktorutdanningen ved UiS og UiB vil et viktig aspekt være oppbygningen av en forskningsdel. Ved fysioterapi- og manuellterapiutdanningen i Bergen er det allerede etablert viktige forskningsmiljøer på dette området og etablering av et akademisk miljø innenfor kiropraktikk i Stavanger må derfor samarbeide tett for å videreutvikle muskel- og skjelettlidelsesforskningen på Vestlandet. Gjennom dette vil man kunne etablere et nasjonalt tyngdepunkt for slik forskning i denne regionen. Imidlertid er det også viktig å etablere et internasjonalt samarbeid innen forskningen og UiS har allerede samarbeidsavtaler med AECC og kiropraktorutdanningen i Danmark. I den foreslåtte modellen for utdanningen i kiropraktikk ved UiS og UiB er det planlagt et årlig opptak av 30 studenter, som gir 150 studenter totalt når utdanningen er fullt utbygd. Det er foreløpig gjort en grovvurdering av etablerings- og driftskostnader for studiet. Investerings- og andre etableringskostnader for de første årene er estimert til 25 mill kroner, hvorav 8 mill. i Bergen og 17 mill. i Stavanger. Årlig kostnad for drift av studiet når det er fullt utbygd er estimert til ca. 45 mill kroner. I tillegg må en påregne en mellomfinansiering i oppbyggingsfasen, som en eventuelt må komme tilbake til størrelsen på. Det forutsettes at driftsmidlene følger studentene og fordeles i henhold til den tid de befinner seg ved de respektive lære- og undervisningsinstitusjoner Innfasing av de nye grunnskolelærerutdanningene er ressurskrevende og det er behov for ekstra midler til videreutvikling av disse utdanningene. I denne forbindelse vil det som allerede nevnt være viktig å foreta en oppgradering av uteanleggene knyttet til idrettsfag. Det er også et viktig tiltak for UiS å få utviklet et masterprogram, sammen med Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder, i tilknytning til lektorprogram og grunnskolelærerutdanning. For å være i stand til å møte industriens økende behov og etterspørsel for teknologer/ingeniører i regionen så søker UiS om ekstraordinær bevilgning, noe som omfatter 25 nye studieplasser innenfor master i teknologi og 50 nye studieplasser innen ingeniørfag. Ekstrakostnader i forbindelse med dette vil være knyttet til oppgradering/innkjøp av lisenser og utstyr, overgangsordninger og prosjektledelse. Det bes om en ytterligere økning med 10 studieplasser ved bachelorstudiet i rettsvitenskap fra 35 til 45 studieplasser. Oppsummering Samlet beløp utenfor rammen for 2015 summerer seg til 781,6 mill. kroner. I tabell under er det en kort oppsummering for satsninger utenfor bevilgningsrammen for perioden Strategiske satsningsområder: 55 mill. kroner Bygg og infrastrukturbygg og vitenskapelig utstyr: 698 mill. kroner Endring i studieporteføljen og antall studieplasser: 28,6 mill. kroner Satsningsområde Strategiske satsningsområder - Finansiering av forskerutdanning/nye stipendiatstillinger 20 mill 20 mill 20 mill - Strategiske prioriteringer, Nettbasert 35 mill 35 mill 35 mill læring, robuste forskningssentre, nasjonalt senter for samfunnssikkerhet og beredskap Sum 55 mill 55 mill 55 mill Oppgradering av bygg og vitenskapelig utstyr 8/10

9 - Nybygg AM - Petroleum laboratorium - Påbygg Hulda Garborgs hus - Husleiekompensasjon nye bygg 258 mill 300 mill 55 mill 15 mill 15,6 mill 16 mill - Diverse vitenskapelig utstyr, kildesikring AM, oppgradering av infrastruktur Oppgradering idrettsanlegg. 70 mill Sum 698 mill 15,6 mill 16 mill 9/10

10 Endring studieportefølje - Etablering av kiropraktorutdanning. (UiS og UiB har inngått forpliktende samarbeid om kiropraktikk og innspillet gjelder det samlede behovet inkl. studieplassfinansiering.) 20 mill 20 mill 30 mill - Innfasing nye barnehagelærerutdanning, Bachelor i rettsvitenskap økning fra studieplasser, tilpasning nye rammeplaner. 3 mill 3 mill 3 mill - Økning i antall studieplasser innenfor matematisk-naturvitenskapelige og 5,6 mill 5,6 mill 3,8 mill teknologiske fag. Sum 28,6 mill 28,6 mill 36,8 mill Avslutning Saken legges fram for styret til orientering og debatt og universitetsdirektøren fremmer følgende: Forslag til vedtak: Styret gir universitetsdirektøren fullmakt til å sende innspill til departementet om budsjettforslag innenfor og utenfor bevilgningsrammen 2015 basert på denne saken og innspill gitt i styremøtet. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Eli Løvaas Kolstø Økonomi og virksomhetsdirektør Vedlegg: Kort oppsummering av innspill fra enhetene Saksbehandlere: Kjartan Lindland rådgiver Tom Klemetzen Kontorsjef 10/10

11 Universitetet i Stavanger AØV Vedlegg til: Satsinger utenfor rammen 2015 Kort oppsummering av innspill fra enhetene Det humanistiske fakultet: Ønske om oppgradering av infrastruktur (bygg og vitenskapelig utstyr) o Etablering og oppgradering av idrettsbygg: Det er stor utvikling innen idrettsstudium ved UiS, og oppstarten av bl.a. masterutdanning i utdanningsvitenskap med fagprofilen idrett/kroppsøving viser dette. For Humanistlaboratoriet, HUMlab, trengs investering i utstyr. o Utvide arealer for grupperom og kontor: På grunn av bl.a. innføring av grunnskolelærerutdanningen, det økte antallet stipendiater og eksternfinansierte forskningsoppdrag mangler studentene grupperom og flere ansatte må dele kontor Profesjonsuniversitetet/lærerutdanning o Høyere kvalitet koster 1 : Det er flere fordyrende elementer ved omstillingen til de nye rammeplanene (barnehage, lærer, lektor og PPU), og lærerutdanningene trenger friske midler. Institutt for musikk og dans (IMD) o Vedlikehold og nyinvesteringer i instrumenter og utstyr: For å oppnå det ønskede kvalitetsnivået er det beregnet at ekstratilskuddet til instrumenter og utstyr burde være på 2 millioner kroner. Det samfunnsvitenskapelige fakultet: Ønske om oppgradering av infrastruktur (bygg og vitenskapelig utstyr) o Behov for utvidet undervisningskapasitet for sykepleie Nye studieplasser og ph.d.-kandidater o Oppretting av nye fullfinansierte studieplasser på bachelor- og masternivå innenfor akuttmedisin og prehospitale tjenester. Dette er ikke kostnadsberegnet enda. 2 o Bemanningsplanene for sentrale utdanningsmiljø ved UiS viser at behovet for nye lærerkrefter er stort i tiden som kommer. Universitetet kan ved en økning i faste rekrutterings-/stipendiatstillinger innenfor disse områdene utdanne sine egne fremtidige fagfolk. Kiropraktorutdanning o I samarbeid med UiB har UiS laget en studieplan for den potensielle nye norske utdanningen. De sentrale myndighetene er saksutreder, og det er ikke avklart når et svar vil foreligge. Det teknisk-naturvitenskaplige fakultet: Ønske om oppgradering av infrastruktur (bygg og vitenskapelig utstyr) o I arbeidet med å øke forskningsproduksjonen, samt satsingene for å oppnå SFF-status, trenger UiS støtte til å investere i diverse infrastruktur: bygg/laboratorium, teknologisenter, teknisk utstyr, gangbro, digitale verktøy, kontorinventar. Faste rekrutterings-/stipendiatstillinger o Flere ph.d.- og postdoktor-stillinger er nødvendig for å videreutvikle bl.a. petroleumsfagene Arkeologisk Museum: Nybygg Arkeologisk museum 1 Økt praksistid i lektorutdanningene m.m studieplasser bachelor og 20 på master 1

12 Arkeologisk museum har siden 2000 hatt kildesikring av arkivalia og gjenstandsmasse som et prioritert musealt prosjekt. Målsettingen er å ferdigstille prosjektet innen 2018, og til dette kreves en finansiering på 3 mill. kroner årlig i perioden 2014 til 2017 ut over basisbevilgning. Side: 2/2