ALMINNELIG STRAFFERETT FORELESNINGER J Stigen UiO, våren 2011 Enkelte punkter i dispsisjnen vil bli utfylt før temaene skal behandles i frelesningene. A. GENERELT OM STRAFF Hva er straff? Et tilsiktet nde Påført av staten Fr en begått lvvertredelse Handlingsregler vs. sanksjnsregler Straffebudenes ppbygging ( den sm straffes ) Er straff et kulturelt betinget fenmen - i så fall hvrdan? Et lands strafferett frteller ne m landet Er straff et hensiktsmessig virkemiddel? Nrge kan ha en flkerettslig frpliktelse til å straffe (menneskerettigheter/internasjnal strafferett) B. STRAFFENS FORMÅL Hvrfr er visse handlinger gjrt straffbare? Hvrdan kan straff frsvares? Hva vil vi ppnå med straffen? Abslutte g relative strafferettsterier Rettferdighet vs. hensiktsmessighet
Straffverdighet Straff sm styringsmiddel Reglenes autritet i seg selv er ikke nk Belønninger g sanksjner trengs Sml. en familie sm et mikrsamfunn Hvem bestemmer hva sm skal være straffbart? Grl. 96 Nykriminalisering Avkriminalisering Betydningen av et samfunns plitiske utvikling Religinsfrbrytelser, sedelighetsfrbrytelser, mral C. STRAFFENS VIRKNINGER Almenprevensjn (avskrekking) Lar vi ss påvirke av straffetrusselen? Varierer det mellm ulike frbrytelsestyper? Hva med andre faktrer sm påvirker atferden? Determinisme Erfaring fra ekstremsituasjner: Tyskerne arresterte hele det danske plitikrps Kriminaliteten ble tidblet Etter naturkatastrfer Straffens strenghet Eks. narktikasmugling Oppdagelsesrisiken Eks. prmillekjøring (Engelsk studie)
Variasjner mellm ulike persngrupper Mralpåvirkning Individualprevensjn Blir man et bedre menneske etter straff? Sml. Rasklnikv i Dstjevskijs Frbrytelse g straff Straffens betydning fr frene Fred g frsning Mentalhygiene fr samfunnet Eks. rettsppgjørene i Nrge etter krigen Straffen er et signal fra samfunnet til hvem? Hva skjer m vi avskaffer straffen? D. BESLEKTEDE VITENSKAPER Kriminlgi Rettsssilgi E. KRIMINALITETENS ÅRSAKER Kjønnsfrskjeller? Ledighets- g vanekriminalitet Ungdmskriminalitet Miljøfaktrer Mentale avvik Rusmidler F. ALMINNELIG STRAFFERETT
Frhldet til spesiell strafferett Frhldet til straffeprsessen Undervisningen læringskilder Læringskravene ved fakultetet G. STRAFFELOVEN AV 1902 Frhldet til spesiallvgivningen Straffelvens ppbygging Straffelvens del I, II g III Frbrytelser g frseelser Straffelven 1 g 2 Straffelven av 2005 H. NORSK STRAFFERETT OG FOLKERETTEN Frhldet til flkeretten Frhldet til den internasjnale strafferetten Frhldet til menneskerettighetene I. STRAFFERETTENS METODE Gjelder en egen metde? Legalitetsprinsippet Grl. 96 Frmell nrsk lv, jf. Grl. 76 flg. Krav til klar utfrming
Uskyldspresumsjnen Strafferettens rettskilder Lvteksten Frarbeider Rettspraksis Reelle hensyn Flkerett Menneskerettigheter Internasjnal strafferett Avveining mellm rettskildene har rdlyden frrang? J. DE FIRE STRAFFBARHETSVILKÅRENE Utgangspunktet: Den sm skal straffes må kunnen bebreides Handlingen må rammes av et straffebud Ingen straffrihetsgrunn Skyld Strafferettslig tilregnelighet Andre betingelser: Jurisdiksjn Immunitet Freldelse eller annen brtfallsgrunn Påtale K. HANDLINGEN RAMMES AV ET STRAFFEBUD (lvskravet) Grl. 96: Ingen kan dømmes uten etter lv Handling g unnlatelse Handlingsbegrepet Atferd = handling eller unnlatelse Handlingsdelikter vs. følgedelikter Ekte g uekte unnlatelsesdelikter
Skadedelikter g faredelikter Medvirkning (drøftes nærmere nedenfr) Frsøk (drøftes nærmere nedenfr) Kravet m klar lvhjemmel Telefnsjikanedmmen Tlkning av straffebud Utvidende g analgisk tlkning Passbåtdmmen Rettslige standarder Dmmer m utuktig skrift Årsakssammenheng g adekvans Én skadevlder vs. flere Upåregnelig hendelsesfrløp Straffbar unnlatelse Rettspliktterien Tilsynsplikter L. STRAFFRIHETSGRUNNER Begrunnelse Kan ikke bebreides fr handlingsvalget Lvfestede g ulvfestede Straffrihetsgrunner sm gjør handlingen lvlig Grunner sm bare utelukker straffbarheten Rettsstridreservasjnen Den tillatte risik
Nødverge g lvlig selvtekt Strl. 48 Nødrett g negtirum gesti Strl. 47 Samtykke Eks. strl. 235 annet ledd Offentlig myndighetsutøvelse g rdre fra verrdnet Hva med rushandlinger? M. DEN SUBJEKTIVE SKYLD Begrunnelse Gjerningspersnen må ha tatt et slags valg Hvilken skyldgrad kreves? Strl. 40 Hvilke mmenter må skylden mfatte? De ulike skyldfrmene Frsett Hensiktsfrsett Visshets- g sannsynlighetsfrsett Eventuelt frsett Uaktsmhet Objektivt straffeansvar N. STRAFFERETTSLIG TILREGNELIGHET O. MEDVIRKNING
P. FORSØK Q. FAKTISK VILLFARELSE R. RETTSVILLFARELSE S. BEVISBYRDEN T. KONKURRENS U. FORETAKSSTRAFF V. INTERNASJONAL STRAFFERETT Histrikk Straffebudene Internasjnale straffedmstler Straffefrfølgningen Frhldet til nasjnal håndheving Plitikk Hensiktsmessighet Alternativer til straff Jurisdiksjn Immunitet Internasjnalt strafferettslig samarbeid W. REAKSJONSSYSTEMET HVILKEN STRAFF?
Alminnelige straff strl. 12 Tilleggsstraff strl. 16 Strafferammer Maksimums- g minimumslengder strl. 17 Straffeutmålingen Reaksjner sm ikke er straff Inndragning Mrtifikasjn Hvem bestemmer strafferammene g hva påvirker dem? Betydningen av Høyesteretts praksis X. PÅTALEN Y. BORTFALL AV STRAFF Freldelse Den skyldige dør Z. STRAFFEBESTEMMELSENES VIRKEOMRÅDE I ROM OG TID Strl. 12 Grl. 97 Repak-saken (2011) Æ. UTLEVERING M.V. Ø. NOEN UTVALGTE PROSESSUELLE SPØRSMÅL