Grovt uaktsom voldtekt i norsk strafferett

Transkript

1 Grovt uaktsom voldtekt i norsk strafferett - En analyse av skyldkravet grov uaktsomhet ved voldtekt Kandidatnummer: 660 Leveringsfrist: 25. april klokken Antall ord:

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING Problemstilling Avgrensning Aktualitet METODE OG OPPBYGGING Metode Oppbygging av oppgaven Terminologi STRAFFERETTSLIG SAMMENHENG Subjektiv skyld i strafferetten Ansvarslæren straffbarhetsvilkårene Bevis Bevissituasjonen i voldtektssaker SKYLDKRAVET Skyldkravet i strafferetten Uaktsomhet Aktsomhetsnormen Grunnlaget for bebreidelse Grov uaktsomhet Grensen opp mot forsett Hva må skylden dekke? Grov uaktsomhet og ruspåvirkning STRAFFELOVEN Presentasjon av bestemmelsen om grovt uaktsom voldtekt Den objektive gjerningsbeskrivelsen «Seksuell omgang» Mangel på samtykke Kravet til årsakssammenheng Alternativ a): seksuell omgang oppnådd «ved vold eller truende atferd» Alternativ b): seksuell omgang med noen som er «bevisstløs» eller «ute av stand til å motsette seg» i

3 5.2.6 Alternativ c) «Seksuell omgang med en annen» eller «handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv», oppnådd ved «vold eller truende atferd» Skyldkravet Forsøk Medvirkning Straff Erstatning og oppreisning Forholdet til strl. 299 voldtekt av barn under 14 år GROV UAKTSOMHET VED VOLDTEKT «Seksuell omgang» Manglende samtykke Alternativ a) og c): seksuell omgang oppnådd «ved vold eller truende atferd» Alternativ b): seksuell omgang med noen som er «bevisstløs» eller «ute av stand til å motsette seg» Kravet til årsakssammenheng FUNN I RETTSPRAKSIS Fellestrekk ved domfellelser for grovt uaktsom voldtekt Bevisproblemer knyttet til skyldkravet Ruspåvirkning og bevis for skyld Offerets motstand som bevis PROSESSUELLE REGLER Ulike prosessuelle regler ved anke Forholdet mellom tiltale og dom Forslag til opphevelse av juryordningen KOMPARATIV RETT Sverige Voldtektbestemmelsene Skyldkravet Forholdet mellom de svenske og norske voldtektbestemmelsene mht. skyldkravet Danmark Voldtektbestemmelsene Skyldkravet Forholdet mellom den danske og norske voldtektbestemmelsen mht. skyldkravet ii

4 10 RETTSPOLITISKE BETRAKTNINGER Straffverdighet og domfellelser Signaleffekt til samfunnet Er bestemmelsen praktisk? Faren for nedsubsumering og svekket rettssikkerhet for offeret Tiltaltes rettssikkerhet Bidrag til bekjempelse av et alvorlig samfunnsproblem OPPSUMMERING LITTERATURLISTE iii

5 1 Innledning Temaet i oppgaven er skyldkravet grov uaktsomhet ved voldtekt. Hovedregelen i norsk strafferett er at forsettlige overtredelser er straffbare, jf. straffeloven (strl.) 21. Unntaksvis er også uaktsomme handlinger kriminalisert. Skyldkravene i de norske voldtektbestemmelsene er forsett og grov uaktsomhet. Forsett foreligger når gjerningspersonen var klar over at han begikk et lovbrudd, mens ved grov uaktsomhet måtte vedkomne ha forstått at det han gjorde kunne være straffbart. 1 Det innebærer at gjerningspersonen ikke bare kan straffes for seksuell omgang som han forsto at var ufrivillig fra offerets sin side, men også for situasjoner hvor han måtte ha forstått det. Forsettlig voldtekt reguleres av strl. 291, og grovt uaktsom voldtekt av strl I begge bestemmelsene må gjerningspersonen ha oppnådd seksuell omgang ved bruk av vold, truende atferd eller fordi offeret av andre grunner var ute av stand til å motsette seg overgrepet. Frem til en lovendring 11. august 2000 var skyldkravet for voldtekt kun forsett. 2 Dette ble endret av flere grunner. På grunn av det strenge beviskravet i straffesaker kan det være utfordrende å bevise hvilken grad av skyld som er utvist. Det gjaldt spesielt i voldtektssaker når tiltalte hevdet at han trodde offerets motstand var symbolsk. 3 Allerede i 1985 foreslo professor Anders Bratholm å kriminalisere uaktsom voldtekt. 4 På bakgrunn av frifinnelser som ble oppfattet som urettferdige, få domfellelser i forhold til anmeldelser og antatt høye mørketall, ble det diskutert hva som kunne gjøres for å motvirke dette. I NOU 1997:23 uttalte Straffelovkommisjonen at det ikke var tilstrekkelig grunn til å kriminalisere uaktsom voldtekt. 5 Departementet var ikke enig 6 og grovt uaktsom voldtekt ble kriminalisert i straffeloven fjerde ledd. Bestemmelsen ble først foreslått avkriminalisert i , men dette ble ikke gjennomført. Så sent som i 2008 ble et forslag fra Straffelovkommisjonens om ikke å videreføre bestemmelsen igjen vurdert. Heller ikke denne gangen gikk departementet inn for avkriminalisering. Bestemmelsen ble videreført i straffeloven Strl. 22 og Matningsdal (2010) s Andenæs (2008) s. 147 og Matningsdal (2010) s Bratholm (1985). 5 NOU 1997:23 s Ot. prp. nr. 28 s NOU 2002:4 s Ot. prp. nr. 22 ( ) s

6 1.1 Problemstilling Problemstillingen i oppgaven er følgende: Hva er grov uaktsomhet ved voldtekt? Jeg vil også forsøke å finne svar på om skyldkravet grov uaktsomhet bidrar til avhjelpe bevisproblemer i voldtektssaker og på den måten styrker offerets vern mot overgrep. 1.2 Avgrensning Målet med oppgaven er å forklare hva grov uaktsomhet er i forbindelse med voldtekt, og om dette skyldkravet er praktisk for denne sakstypen. Skyldkravet er åpenbart knyttet til skyldspørsmålet. Det avgrenses mot straffespørsmålet. Straffutmåling, oppreisning eller erstatning vil kun kort nevnes, for en helhetlig forståelse av voldtektbestemmelsen. Selv om tilregnelighet har nær sammenheng med skyld, faller det også utenfor oppgavens tema. 1.3 Aktualitet Gjennom folkeretten er Norge forpliktet til å iverksette tiltak, herunder å vedta lovgivning som beskytter borgerne mot vold og overgrep. Det gjelder først og fremst beskyttelse mot overgrep fra staten, men også fra andre borgere. 9 Overvekten av antall voldtekter begås mot kvinner. FNs kvinnediskrimineringskomité er satt til å overvåke at landene følger sine forpliktelser etter Kvinnekonvensjonen (KDK). Komiteen har slått fast at fysisk og seksuell vold mot kvinner er brudd på kvinners menneskerettigheter. 10 Norge har dermed gjennom internasjonale forpliktelser påtatt seg et ansvar for å sikre borgerne «effektiv beskyttelse mot voldtekt» 11. Voldtekstdebatten har vært sentral i media de siste årene. Diskusjonen handler blant annet om hvorvidt rettssystemet og lovverket gir voldtektsoffer god nok beskyttelse. Dette setter spørsmålet om grov uaktsomhet som skyldkrav for voldtekt på dagsordenen. I april 2016 publiserte Kripos en gjennomgang av voldtektsituasjonen i Norge Det ble påpekt at antall anmeldelser har økt med 12 % fra 2014 til 2015, men det er usikkert om årsaken var lavere mørketall eller flere voldtekter. 12 Samfunnsdebatten fikk ekstra oppmerksomhet sommeren 2016, i forbindelse med den såkalte «Hemsedal-saken» 13. Tre menn ble i tingretten først dømt for forsettlig voldtekt, men senere frifunnet i lagmannsretten. Frifinnelsene skapte store reaksjoner og debatt om voldtektlovgivningen og juryordningen. 9 NOU 2008:4 s og Ot. prp. nr. 22 ( ) s NOU 2008:4 s NOU 2008:4 s Kripos (2016) s LB

7 Hensikten bak kriminaliseringen av grovt uaktsom voldtekt var å styrke offerets rettsvern. 14 Ved å analysere skyldkravet grov uaktsomhet ved voldtekt vil det være mulig å si noe om strl. 294 gir potensielle offer bedre vern mot overgrep, sammenlignet med om kun forsettlige voldtekter var kriminalisert. 2 Metode og oppbygging 2.1 Metode Oppgavens analyse baseres på juridisk metode. Metoden innebærer å finne relevante rettskilder for å klarlegge innholdet i en lovbestemmelse og hvilke konkrete tilfeller den kan anvendes på. De vanligste rettskildene er lovtekst, rettspraksis, forarbeider og reelle hensyn. Rettskildene tolkes for å bestemme deres innhold. Argumentene som finnes i de ulike rettskildene veies opp mot hverandre, før man finner om bestemmelsen skal brukes på det aktuelle tilfellet. 15 I det følgende gjøres det rede for rettskildene som brukes i denne oppgaven. Lovbestemmelsene som er gjenstand for tolkning i oppgaven er strl. 23 om uaktsomhet og strl. 294 om grovt uaktsom voldtekt. Fordi strl. 294 har samme objektive innhold som strl. 291 om forsettlig voldtekt, vil denne også måtte tolkes. Alle bestemmelsene er videreført i ny straffelov uten vesentlige endringer. 16 Det betyr at rettskilder knyttet til eldre straffelovgivning er ansett relevante ved anvendelsen av den nye loven. Lovteksten er utgangspunktet for forståelsen av bestemmelsene. 17 I følge legalitetsprinsippet i strafferetten må det være hjemmel i lov for å straffe, jf. grunnloven (grl.) 96 og strl Prinsippet innebærer også et klarhetskrav til ordlyden i lovteksten. Kravet er grunnet i at borgerne skal kunne forutse hva som er straffbart. Lovteksten skal derfor tolkes ut i fra alminnelig språklig forståelse, men det er allikevel ikke slik at handlingen alltid må omfattes direkte av ordlyden. 19 Lovteksten tillegges stor vekt i strafferetten på grunn av klarhetskravet. Straffebestemmelser må tolkes også med en rettstidsreservasjon. Bestemmelsene må leses med forbehold om at det kan finnes unntak som loven ikke er ment å ramme. Det betyr at en gjerningsperson kan frifinnes selv om handlingen dekker ordlyden NOU 2008:4 s Eckhoff (2001) s Ot.prp. nr. 28 ( ) s. 31 flg. og Ot. prp. nr. 90 ( ) s Eckhoff (2001) s Eskeland (2015) s Rt.1933 s. 212 og Eskeland (2015) s.101 og s Slettan og Øie (2001) s

8 Forarbeidene er også sentrale i tolkningen av straffebestemmelser fordi de er uttrykk for lovgivers intensjoner. 21 Sentralt i oppgaven er forarbeidene til strl. 23 og 294. Av de viktigste kan nevnes NOU 1997:23, Ot.prp.nr.28 ( ), Ot.prp.nr.22 ( ) og Ot. prp. nr. 90 ( ). Rettspraksis forklarer hvordan bestemmelsen er tolket og anvendt av retten. Dommene er ikke bindende som rettskilder, men prejudikater fra Høyesterett er nærmest ufravikelig for andre rettsanvendere. 22 For strl. 294 er det kun en dom fra Høyesterett hvor lovanvendelsen for grov uaktsomhet ved voldtekt er prøvd. Rettspraksis fra underinstansene får dermed større betydning, men uten at de tolkes som prejudikater. Det finnes en rekke publiserte avgjørelser fra lagmannsretten, og en del fra tingretten. Av disse vil avgjørelser fra lagmannsretten naturligvis tillegges størst vekt. Reelle hensyn er vurderinger av «resultatets godhet - om resultatet er hensiktsmessig, rimelig og rettferdig» 23. Man vurderer til slutt handlingens straffverdighet, for å forsikre seg om et tilfredsstillende resultat. Slike vurderinger vil bli trukket inn enkelte steder i oppgaven, blant annet i kapittelet om rettspolitiske betraktninger. Juridisk litteratur, artikler og utredninger er brukt særlig for å belyse generelle deler av strafferetten og skyldkravet, men også til støtte for juridiske resonnementer. Disse kildene tillegges tradisjonelt mindre vekt enn rettskildene, men er allikevel nødvendige som et supplement. 2.2 Oppbygging av oppgaven Det vil først redegjøres for skyldkravets plass i strafferetten og beviskravet i straffesaker, som også gjelder for skyldspørsmålet. I sammenheng med beviskravet vil det sies noe om bevissituasjonen i voldtektssaker. Deretter følger en grundig gjennomgang av skyldkravet blant annet for å skille klart mellom forsettlige og grovt uaktsomme voldtekter. Det redegjøres for grunnleggende trekk ved skyldkravet, deretter uaktsomhet og grov uaktsomhet spesielt. Videre følger det en presentasjon av strl. 294, etterfulgt av en gjennomgang av bestemmelsens materielle innhold. Etter denne gjennomgangen vurderes skyldkravet grov uaktsomhet opp mot bestemmelsens objektive vilkår, før funnene fra rettspraksis diskuteres. Deretter følger en kort presentasjon av ulike prosessuelle regler av betydning for grovt uaktsom voldtekt. En sammenligning av skyldkravet for voldtekt i Danmark og Sverige vil foretas før det avslutningsvis redegjøres for enkelte rettspolitiske betraktninger knyttet til bestemmelsen. 21 Eckhoff (2001) s Eckhoff (2001) s Slettan og Øie (2001) s

9 2.2.1 Terminologi Det er på det rene at flere kvinner enn menn utsettes for voldtekt. 24 Av den grunn vil gjerningspersonen omtales som mann og offeret som kvinne. Språkbruken er valgt kun for enkelthets skyld. Selv om det typiske tilfellet er at en mann voldtar en kvinne, er voldtektbestemmelsene kjønnsnøytrale Strafferettslig sammenheng 3.1 Subjektiv skyld i strafferetten Vår straffelov bygger på at personlig straffansvar kun inntrer når det foreligger subjektiv skyld sammen med overtredelse av den objektive gjerningsbeskrivelsen i en straffebestemmelse. 26 En definisjon av begrepet skyld finnes ikke verken i ny eller gammel straffelov, men er beskrevet i juridisk litteratur. Gjerningspersonen har utvist skyld om han «i den konkrete situasjonen ikke burde handlet i strid med det aktuelle straffebudet» 27. Vi deler skylden i ulike grader etter hvor mye personen kan bebreides for handlingen. De ulike gradene kalles skyldkrav. De to hovedformene av skyldkrav i strafferetten er forsett og uaktsomhet. 28 Strafferetten deles inn i alminnelig strafferett og spesiell strafferett. 29 Alminnelige strafferett omhandler det som er felles for nesten alle spørsmål angående straff. Det dreier seg om hva straff er, hvorfor vi straffer, hva vi vil oppnå ved straffen og hvilke virkninger den har. Alminnelig strafferett er delt inn i tre. Vi har ansvarslæren, som er læren om vilkårene for å straffe. Deretter har vi reaksjonslæren og fullbyrdelseslæren, som handler om strafferettslige reaksjoner og gjennomføring av straff. Skyldkravet hører til ansvarslæren, og det vil derfor kun redegjøres for denne delen. Spesiell strafferett omfatter innholdet i de ulike typene lovbrudd. Alminnelig og spesiell strafferett knyttes sammen når skyldkravet settes opp mot gjerningsinnholdet i den aktuelle straffebestemmelsen Ansvarslæren straffbarhetsvilkårene Fire vilkår må være oppfylt for at straff kan benyttes. Vilkårene er kumulative, dvs. at alle må være oppfylt for at straff skal kunne ilegges. 24 Ot. prp. nr. 28 ( ) s Andenæs (2008) s Andenæs (2004) s Eskeland (2015) s Eskeland (2015) s Eskeland (2015) s Slettan og Øie (2001) s. 68 og Eskeland (2015) s

10 For det første må handlingen stemme overens med den objektive gjerningsbeskrivelsen i en straffebestemmelse gitt i eller i medhold av formell lov. Lovkravet kommer til uttrykk i grl. 96 og strl. 14, og er grunnet i rettsikkerhet og kravet til forutberegnelighet. 31 Videre må gjerningspersonen ha utvist den nødvendige grad av skyld, avhengig av skyldkravet for den aktuelle straffebestemmelsen. Personen må på handlingstidspunktet enten ha forstått, burde ha forstått eller kunne ha forstått at det han gjorde var straffbart. Dette henger sammen med at det er grunnlag for bebreidelse mot gjerningspersonen. 32 For det tredje må gjerningspersonen være tilregnelig i gjerningsøyeblikket. Han må ikke bare ha de nødvendige forutsetningene for å forstå at det finnes handlingsalternativer, men også for å forstå rekkevidden og konsekvensene av valget han tar. I følge strl. 20 er alle mennesker over 15 år, som ikke er psykotiske, psykisk utviklingshemmede eller har en «sterk bevissthetsforstyrrelse» tilregnelige. 33 Til slutt må det ikke foreligge straffrihetsgrunner. Eksempler på straffrihetsgrunner er nødverge og samtykke. Straffrihetsgrunner er omstendigheter ved handlingen som gjør at den ikke er straffverdig, på tross av at den dekker gjerningsbeskrivelsen i en straffebestemmelse. 34 Av straffrihetsgrunner ved voldtekt er samtykke mest aktuelt, for eksempel der noen har samtykket til voldelig seksuell omgang ved sadomachosisme. 3.2 Bevis Bevistemaet for skyldspørsmålet er tiltaltes grad av skyld. Det må føres bevis for å avklare om han er skyldig eller uskyldig. Er han skyldig må det føres bevis for hvilken grad av skyld som er utvist. Vi har ulike typer bevis. Vanlige bevis i en voldtektssak er partenes og vitners forklaringer. Det kan også være fysiske bevis, som klær, ting og DNA-bevis. Elektroniske bevis i form av kommunikasjon via datamedier er en type bevis det blir mer og mer av. Beviskravet for skyldspørsmålet i straffesaker går ut på at «tiltaltes skyld må være bevist utover enhver rimelig tvil» 35. Tvil om faktum skal komme tiltalte til gode. Han skal anses som uskyldig inntil skyld er bevist. Dette er uskyldspresumsjonen i strafferetten, som er nedfelt i 31 Eskeland (2015) s Eskeland (2015) s Eskeland (2015) s Eskeland (2015) s Andenæs (2009) s

11 grl. 96, EMK art. 6 nr. 2 og SP art. 14 nr. 1. I følge professor Johs. Andenæs innebærer beviskravet at det kreves nær 100 % sannsynlighet for at tiltale er skyldig for å kunne domfelle. Andre juridiske forfattere har forsøkt å sette sannsynligheten lavere, men Andenæs mente at man da risikerer uriktige domfellelser. Et absolutt sikkert hendelsesforløp kan på den annen side nesten aldri slås fast i virkeligheten. For å kunne domfelle kan man derfor ikke kreve full visshet om faktum. 36 Av hensynet til effektivitet i straffeprosessen er det derfor den forstandige tvil, og ikke den rent teoretiske tvil som skal komme tiltalte til gode. 37 Hovedregelen er at påtalemyndigheten har bevisbyrden for skyldspørsmålet. Påtalemyndigheten må bevise at alle subjektive og objektive vilkår for straff er oppfylt, samt at det ikke foreligger straffrihetsgrunner. 38 Bevisene legges frem muntlig og umiddelbart i retten. Dette kalles muntlighetsprinsippet og umiddelbarhetsprinsippet. Begrunnelsen for prinsippene er at når retten møter og kan stille spørsmål til de involverte, gir det et mest mulig riktig bilde av hendelsen. 39 Bevisbedømmelsen avgjør om beviskravet er oppfylt. I dag gjelder prinsippet om fri bevisbedømmelse. Det er opptil domstolen å avgjøre om beviskravet er oppfylt. 40 Om bevisbedømmelse og beviskrav har Høyesterett uttalt følgende i Rt s.1353 avsnitt 14: «Bevisbedømmelsen beror ofte på en vurdering av flere momenter som hver for seg kan ha ulik bevisstyrke. Det kreves ikke at hvert enkelt moment skal være bevist utover enhver rimelig tvil, så lenge det etter en samlet vurdering av momentene ikke er rimelig tvil om konklusjonen». Begrunnelsen for bevisbyrden, uskyldspresumsjoen og beviskravet er tiltaltes rettssikkerhet. Man søker å unngå feilaktige domfellelser. Samfunnet anser det som «en meget større ulykke at en uskyldig blir domfelt enn at en skyldig går fri» Bevissituasjonen i voldtektssaker En absolutt forutsetning for domfellelse i en voldtektssak er at det bevises utover enhver rimelig tvil at tiltalte forsto eller måtte ha forstått at fornærmede ikke samtykket til seksuell omgang. Det må på samme måte bevises at den seksuelle omgangen ble oppnådd ved de midler 36 Andenæs (2009) s Rt s avsnitt Rt s.1659 avsnitt 17 og Andenæs (2009) s Slettan og Øie (2001) s Andenæs (2009) s Andenæs (2009) s

12 loven oppstiller, det vil si vold, truende atferd eller at fornærmede ikke kunne motsette seg overgrepet. 42 I forarbeidene er det presisert at de faktiske forhold og bevistema for voldtekt vil være annerledes enn for andre integritetskrenkelser som drap og kroppsskade. Årsaken var at seksuell omgang «ligger innenfor den alminnelige handlefrihet når den er frivillig». 43 Voldtektssaker kan av den grunn være svært krevende saker å etterforske. Bevisene er ofte begrenset til forklaringer fra tiltalte og fornærmede, fordi det mangler vitner eller voldtekten anmeldes lang tid etter den er begått. 44 I slike tilfeller kan det være vanskelig å utelukke all rimelig tvil om faktum. Faktum må da ofte vurderes ut i fra partenes troverdighet. Videre vil DNA-bevis ikke ha noen verdi i saker hvor tiltalte innrømmer seksuell omgang, men hevder det var frivillig. Slike bevis vil heller ikke ha betydning for de objektive vilkårene om bruk av vold, truende atferd eller fornærmedes hjelpeløse tilstand. 45 Fysiske bevis som merker etter vold eller analyser av blodprøver fra fornærmede som viser høy konsentrasjon av narkotiske stoffer i blodet er bevis som kan bygge opp under fornærmedes forklaring. Det kan gjøre bevisførselen for subjektiv skyld lettere. Ved tilfeller hvor det er enighet om den seksuelle omgangen og det mangler slike fysiske bevis vil bevisproblemene ofte være særlig knyttet til gjerningspersonens skyld og om det forelå samtykke. Når et seksuelt overgrep er funnet sted har fornærmede krav på å bli trodd og beskyttet av rettssystemet, men dette kan ikke gå på bekostning av tiltaltes krav på rettssikkerhet. Voldtektlovbrudd utfordrer på denne måten rettssystemets plikt til å ivareta både tiltaltes rettsikkerhet og fornærmedes krav på å bli trodd Skyldkravet 4.1 Skyldkravet i strafferetten Bakgrunnen for skyldkravet i norsk strafferett er at enhver er ansvarlig for sine handlinger. Utgangspunktet for å ilegge et slikt ansvar er tanken om at mennesker kan velge mellom flere handlingsalternativer. 47 Det finnes deterministiske teorier som setter spørsmålstegn ved om mennesker egentlig har reelle handlingsalternativer. Slike teorier fremhever at valgene vi tar fremstår som et resultat av arv og miljø mer enn bevisste og frie valg. Ut i fra dette utgangs- 42 Riksadvokatens utredningsgrupper (1/2007) s NOU 1997:23 s Den vanskelige bevissituasjonen ser vi for eksempel i Rt s og Rt s Riksadvokatens utredningsgrupper (1/2007) s Riksadvokatens utredningsgrupper (1/2007) s Eskeland (2015) s

13 punktet spørres det om personen som foretar en straffbar handling egentlig kan lastes for valget av handlingsalternativ. 48 Straffeteorien i dag bygger allikevel på det utgangspunktet at mennesker har handlingsfrihet og foretar mer eller mindre bevisste valg. På dette utgangspunktet har strafferettspleien utviklet skyldbegrepet. Staten har med andre ord moralsk sett «rett» til å straffeforfølge borgere som «kan noe for» sine handlinger. Straffeansvar uten skyld ville i dagens samfunn bli oppfattet som urettferdig. Hvis det ikke er grunnlag for bebreidelse blir det derfor heller ikke tale om straffansvar. 49 Tradisjonelt gjør strafferetten to unntak fra kravet om bebreidelse, nemlig hvor det gis straffritak etter reglene om utilregnelighet og faktisk og rettslig uvitenhet. 50 Kravet om skyld er ikke bare moralsk begrunnet, men også et utslag av straffens tilsiktede forebyggende virkning. Man ser for seg at det gjør borgerne mer bevisste på valgene de tar. 51 Hvorvidt en person er å bebreide eller ikke vil avhenge av hvordan personen har tenkt, eller unnlatt å tenke. 52 Det er i praksis umulig å ha helt sikre holdepunkter for hva en person har tenkt, men handlingen gir ofte en pekepinn. Hva personen forteller om sine tanker må derfor sees i lys av faktiske omstendighetene i situasjonen og valget av handlingsalternativ. 53 Skyldkravene forsett og uaktsomhet reguleres av strl. 22 og 23. «Forsett er den bevisste overtredelsen av et straffebud» 54 og foreligger selv om lovbryteren ikke er kjent med at handlingen er ulovlig, jf. strl. 26. Uaktsomhet er det samme som uforsiktighet. 55 Innholdet i skyldkravene er det samme i den nye straffeloven som i den gamle. Når det gjelder grov uaktsomhet foreligger kun en nyanseforskjell mellom ny og gammel lov. Etter ny lov skal det noe mindre til for å konstatere at uaktsomheten er grov, se avsnitt Det dermed ikke nødvendig å foreta en selvstendig analyse av forskjeller i ny og gammel straffelov. 56 Hovedregelen i strl. 21 krever skyld i form av forsett for alle straffebestemmelser, «med mindre annet er bestemt». I flere av bestemmelsene i straffeloven 2005 er det gjort unntak fra kravet om forsett ved at uaktsom eller grovt uaktsom overtredelse er kriminalisert. 57 Lovgi- 48 Andenæs (2004) s Eskeland (2015) s Jf. strl. 20, 25 og Eskeland (2015) s Eskeland (2015) s Eskeland (2015) s, Slettan og Øie (2001) s Slettan og Øie (2001) s Eskeland (2015) s Eskeland (2015) s. 8. 9

14 vers vurdering av handlingens straffverdighet 58 er bakgrunnen for valget av skyldkrav. 59 Forsett er den grovere skyldform, fordi det handler om å bebreide en gjerningsperson som med vilje har begått en lovovertredelse. Uaktsomhet handler om å bebreide en som har vært uforsiktig. Andenæs uttrykker det slik at de mest straffverdige tilfellene hører hjemme under forsettet, mens de mindre straffverdige hører hjemme under uaktsomheten. 60 Skyld i henhold til strl. 21 gjelder de faktiske forhold. 61 Skyld når det kommer til forståelsen av rettsregler reguleres av strl. 26 om rettsuvitenhet. 4.2 Uaktsomhet Uaktsomhet deles inn i grov, simpel og liten uaktsomhet, hvorav den grove er den mest klanderverdige graden. Vurderingstemaene er de samme for alle grader uaktsomhet. 62 Uaktsomhet er definert slik i strl. 23 første ledd: «Den som handler i strid med kravet til forsvarlig opptreden på et område, og som ut fra sine personlige forutsetninger kan bebreides, er uaktsom». Lovteksten angir to vilkår. For det første må handlingen, etter en objektiv standard (aktsomhetsnormen), være i strid med kravet til forsvarlig opptreden. For det andre må gjerningspersonen med hensyn til personlige forutsetninger kunne bebreides for handlingsvalget. 63 Spørsmålet er om personen burde ha handlet annerledes. Ordlyden dekker også forsettlige handlinger, men meningen er å trekke grensen nedad mot de straffrie handlinger. 64 Det finnes to typer uaktsomhet. Det er den bevisste og den ubevisste uaktsomhet. Bevisst uaktsomhet foreligger når gjerningspersonen har tenkt på at den straffbare følgen kan inntre. Ubevisst uaktsomhet forutsetter at han ikke har tenkt på dette. 65 Det kommer ikke frem lovtekstens definisjon, men er sikker rett. 66 Alminnelig og grov uaktsomhet kan være både bevisst og ubevisst Den vanligste betydningen av straffverdighet i rettspraksis er handlingens grovhet, se Eskeland (2015) s Eskeland (2015) s Eskeland (2015) s Eskeland (2015) s Ot. prp. nr. 90 ( ) s Ot. prp. nr. 90 ( ) s Eskeland (2015) s Ot. prp. nr. 90 ( ) s Eskeland (2015) s Eskeland (2015) s

15 4.2.1 Aktsomhetsnormen Det første vilkåret i 23, krever en vurdering av personens handlingsvalg opp mot en objektiv aktsomhetsnorm som angir hva en «alminnelig, fornuftig og samvittighetsfull person, en bonus pater familias» 68, ville ha tenkt og gjort i samme situasjon. Avvik fra denne normen gir i de fleste tilfeller grunnlag for bebreidelse. Handlinger med slike avvik vil som utgangspunkt være uaktsomme. Hvis avviket er tilstrekkelig stort kan det kvalifisere til forsett. Ikke all uaktsomhet er straffbar. Er avviket ubetydelig, er det som regel ikke grunnlag for straffansvar. 69 Aktsomhetsnormen varierer med hvilket livsområdet man befinner seg på. Det kommer frem av lovtekstens formulering «på et område». I forhold til dette er normen relativ. For hver bestemmelse må det foretas en tolkning av aktsomhetskravet. Deretter vurderer man om den konkrete handlingen strider med normen. 70 «Ved fastsettelsen av normen må det legges vekt på om atferden på det aktuelle livsområdet er regulert gjennom lovgivning, forskrifter, sedvaner eller rettspraksis» 71. Graden av aktsomhet settes etter hvor viktig interessen som skal beskyttes er. Jo viktigere interesse, desto strengere aktsomhetskrav. Lovovertredelsens alvor virker også inn på aktsomhetskravet. 72 Høy straffverdighet tilsier et strengt aktsomhetskrav. 73 I følge Andenæs er «Det avgjørende om tiltalte har vist den oppmerksomhet som det er rimelig å kreve i forhold til dette spesielle straffebud» 74. Hvilken grad av aktsomhet som etter lovteksten kreves i de enkelte straffebestemmelsene er derfor i realiteten mest veiledende for hvilken aktsomhetsnorm som gjelder Aktsomhetsnormen ved voldtekt Ved voldtekt er det offerets psykiske og fysiske integritet som krenkes. 75 Det er en grunnleggende menneskelig rett å bestemme over egen kropp. Dette sammenholdt med lovbruddets alvorlige karakter og stort potensiale for skadevirkninger for offeret, gjør at det må legges til grunn en streng aktsomhetsnorm. I en situasjon hvor en person ikke ønsker seksuell omgang vil normen være å avstå fra den seksuelle omgangen. Når gjerningspersonen allikevel foretar seksuell omgang bryter han normen. Om bruddet er tilstrekkelig langt fra normen til å være 68 Slettan og Øie (2001) s Ot. prp. nr. 90 ( ) s Ot. prp.nr. 90 ( ) s Ot. prp.nr. 90 ( ) s Ot. prp.nr. 90 ( ) s Eskeland (2015) s Andenæs (2004) s NOU 1997:23 s

16 grovt uaktsomt avhenger av omstendighetene i den konkrete situasjonen og må derfor vurderes i hvert enkelte tilfellet Grunnlaget for bebreidelse Hvis en person har brutt den objektive aktsomhetsnormen blir spørsmålet videre om det finnes personlige forhold som tilsier at han likevel ikke kan bebreides. Vi er da over i vurderingen av vilkår nummer to i strl. 23. Personlige egenskaper og forutsetninger kan spille inn på hvorvidt uaktsomhet foreligger. Manglende forutsetninger eller lignende som personen ikke kan noe for skal tale til hans fordel. Det kan for eksempel gjelde for ungdom som har mindre livserfaring enn voksne. I forarbeidene til straffeloven 2005 er svekket syn eller hørsel, tretthet og depresjoner nevnt som eksempler. 76 Det er også et vurderingstema om personen har tatt de forhåndsreglene man kan forvente at han tar for å kompensere for manglende forutsetninger. 77 Man må da kunne legge til grunn som bevist at personen var klar over begrensninger eller manglende forutsetninger. Vi er da tilbake til hovedspørsmålet: Om personen burde ha forstått at han skulle ha handlet annerledes. En annen veiledning til vurderingen av om gjerningspersonen burde forstått å handle annerledes, er hvor sannsynlig det er at handlingen vil omfattes av en straffebestemmelse. Jo mer sannsynlig det er, jo større grunn er det til at han burde ha forstått. Utgangspunktet er at en tilregnelig person er i stand til å vurdere denne sannsynligheten. 78 Det skal videre legges vekt på hvilke interesser som er krenket og lovbruddets alvorlighet. Det skal også tas i betraktning om handlingen er vanlig i sammenheng med normal livsutfoldelse. 79 Det vil ikke være grunn til å bebreide en person som har en feilaktig oppfatning av situasjonen, men som handlet aktsomt ut i fra sin overbevisning. Dersom det var uaktsomt av personen ikke å oppfatte situasjonen på en annen måte, kan det allikevel være grunn til å bebreide han for det valget han tok Ot. prp. nr. 90 ( ) s Ot. prp. nr. 90 ( ) s Eskeland (2015) s Ot. prp. nr. 90 ( ) s Ot. prp. nr. 90 ( ) s

17 Når det er etter en samlet vurdering er svært liten grunn til bebreidelse, og tale om et ubetydelig avvik fra aktsomhetsnormen vil handlingen ikke medføre straffansvar Grunnlaget for bebreidelse ved voldtekt En gjerningsperson kan bebreides om han ikke er tilstrekkelig oppmerksom i situasjonen. Ved en voldtekt er han ikke tilstrekkelig oppmerksom hvis han ikke oppfatter normen i en situasjon hvor en alminnelig, fornuftig og samvittighetsfull person måtte ha oppfattet den. Han ser ikke at den seksuelle omgangen er ufrivillig fra offeret sin side og at han derfor bør avstå fra handlingen. Grunnlag for bebreidelse forutsetter at normen var et av hans handlingsalternativer. Hvis gjerningspersonen var tvunget til å handle i strid med normen ville det ikke være grunn til å bebreide han. Når normen er å avstå fra seksuell omgang, er det vanskelig å tenke seg at det ikke er et handlingsalternativ å følge normen. Om gjerningspersonen oppfatter normen, men likevel ikke avstår fra den seksuelle omgangen, kan grunnlaget for bebreidelse være så stort at det kvalifiserer til forsett. Lovteksten i voldtektbestemmelsene krever at gjerningspersonen skal være oppmerksom på offerets tilstand, og sin egen og andres atferd. Det vil si om han eller andre bruker vold eller oppfører seg truende og om offeret er i en slik tilstand at hun ikke er rustet til å samtykke til seksuell omgang. 82 I tillegg kreves det at han er oppmerksom på hvordan atferden påvirker offeret. Det siste ser vi av kravet til årsakssammenheng 83 for voldtekter utført ved vold eller truende atferd. Oppmerksomhet angående disse objektive vilkårene, vil også gi oppmerksomhet til offerets manglende samtykke. Om straffansvar for grovt uaktsom voldtekt er det i NOU 2008:4 uttalt følgende: «For å kunne straffes for grov uaktsom voldtekt, må gjerningspersonen være sterkt å bebreide for ikke å ha forstått at den seksuelle omgangen ble oppnådd ved bruk av vold eller trusler, eller at den seksuelle omgangen skjedde med noen som var ute av stand til å motsette seg handlingen.» Grov uaktsomhet Skyldkravet grov uaktsomhet grenser oppad mot svakeste grad av forsett, dolus eventualis, og nedad mot simpel uaktsomhet. I Ot. prp. nr. 90 ( ) ble det sagt at for grov uaktsom- 81 Ot. prp. nr. 90 ( ) s Se avsnitt og Se avsnitt NOU 2008:4 s

18 het kreves det både et større avvik fra aktsomhetsnormen og en «mer kvalifisert form for bebreidelse» 85 enn ved simpel uaktsomhet. Grensen opp mot forsett vil redegjøres for i avsnitt Grov uaktsomhet er beskrevet i strl. 23 andre ledd, som lyder slik: «Uaktsomheten er grov dersom handlingen er svært klanderverdig og det er grunnlag for sterk bebreidelse». Bestemmelsen oppstiller to vilkår. Handlingen må for det første være «svært klanderverdig». For det andre må det være grunn til «sterk bebreidelse». Vilkårene knytter seg direkte til aktsomhetsnormen og grunnlaget for bebreidelse, som er beskrevet i avsnitt og Lovens første vilkår er oppfylt om gjerningspersonens handlingsvalg er tilstrekkelig langt fra aktsomhetsnormen. Handlingen representerer da et klart brudd på aktsomhetsnormen. Neste vilkår angir graden av bebreidelse. Hvorvidt gjerningspersonen er sterkt å bebreide avhenger av hvor oppmerksom han burde ha vært i forhold til normen. Hvis situasjonen er slik at en normal, aktsom person lett ville oppfatte normen, er det grunnlag for sterkere bebreidelse enn om den var vanskelig å oppfatte. Jo mindre oppmerksomhet som kreves for å oppfatte normen, jo sterkere kan gjerningspersonen bebreides for ikke å ha oppfattet den. Videre er det interessant hva som gir grunnlag «sterk bebreidelse». Hvis det på grunn av gjerningspersonens forutsetninger er mer eller mindre unnskyldelig at han ikke var oppmerksom og dermed ikke avsto, kan det påvirke i hvilken grad han kan bebreides. Er det derimot ingen grunner til å unnskylde han, er han sterkt å bebreide. Vurderingen av om uaktsomheten er grov må tas i det konkrete tilfellet. Lovteksten er meget skjønnsmessig utformet og gir et stort rom for tolking. Det er derfor mye opp til dommerens skjønn om uaktsomheten anses som grov. I rettspraksis er dette angitt noe mer presist, men også her gis det stort rom for bruk av skjønn. I Rt s uttalte Høyesterett at «det må foreligge en kvalifisert klanderverdig opptreden som foranlediger sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet». Uttalelsene er blitt vist til i en rekke senere avgjørelser, 86 men i forarbeidene til straffeloven 2005 er det gjort en mindre endring i definisjonen av «grov uaktsomhet». Straffelovkommisjonen forslag var i utgangspunktet at handlingen måtte være «særdeles» klanderverdig. Departementet endret dette til «svært klanderverdig», hvilket innebærer at 85 Ot. prp. nr. 90 ( ) s Eskeland (2015) s

19 det nå skal litt mindre til for at uaktsomheten er grov. 87 Endringen vil sannsynligvis ha liten betydning for fremtidig rettspraksis, da vurderingen fortsatt er svært skjønnsmessig. 88 Den grove uaktsomheten kan, som tidligere nevnt, både være bevisst og ubevisst. Den bevisste uaktsomheten vil i de fleste tilfeller gi grunnlag for høyere grad av bebreidelse enn den ubevisste. Det er ofte større grunn til å kritisere en gjerningsperson som på forhånd har sett for seg muligheten for at hans handling er ulovlig, enn en som ikke har tenkt tanken. Bevisst uaktsomhet vil dermed lettere kunne vurderes som grov. 89 En annen metode for å finne ut om uaktsomheten er grov, er å spørre om gjerningspersonen «måtte forstå» at den straffbare følgen kunne inntre. Dette er imidlertid en upresis metode fordi vurderingen av dette spørsmålet også blir svært skjønnsmessig. Resonnementet er uansett slik: Hvis en person "måtte forstå", er det også god grunn til å bebreide han for handlingsvalget Grensen opp mot forsett Grensen mellom forsett og grov uaktsomhet går et sted mellom forsett i form av dolus eventualis og bevisst uaktsomhet. I norsk rett bygger dolus eventualis på den såkalte «positive innvilgelsesteori». Teorien går ut på at gjerningspersonen ser for seg muligheten for at handlingen dekker gjerningsbeskrivelsen i en straffebestemmelse, men anser det ikke som overveiende sannsynlig. Han velger å gjennomføre handlingen uansett om den skulle vise seg å være lovlig eller ikke. I et slikt tilfelle foreligger forsett i form av dolus eventualis. Hvis gjerningspersonen har sett for seg muligheten for at handlingen er straffbar, men ville ha handlingen ugjort om det viser seg å være tilfelle, foreligger bevisst uaktsomhet. 91 Forskjellen mellom dolus eventualis og bevisst uaktsomhet ligger i at gjerningspersonen ved dolus eventualis har akseptert at handlingen er straffbar, mens han ved bevisst uaktsomhet bare har akseptert risikoen for det. 92 I enkelte land er også den «hypotetiske innvilgelsesteori» en del av forsettformen dolus eventualis. 93 Ved hypotetisk innvilgelse trenger ikke tiltalte ha gjort seg opp noen mening om at han vil gjennomføre handlingen på tross av at den kan medføre straffansvar. Det er nok at 87 Ot. prp. nr. 90 ( ) s Eskeland (2015) s Andenæs (2004) s Slettan og Øie (2001) s Eskeland (2015) s Andenæs (2004) s Se avsnitt

20 dommeren finner det bevist at han uansett ville ha gjennomført handlingen hvis han hadde regnet dette for sikkert. Denne formen for forsett kalles også «fingert forsett», og ble klart avvist av Høyesterett som en del av gjeldene norsk rett i dommen «Skoheroin», Rt s. 600 på s Hvis det ikke finnes bevist at gjerningspersonen positivt har tenkt på at handlingen kan være straffbar, foreligger det derfor aldri forsett. 94 Det kan i norsk rett tenkes to unntak fra dette. Det første gjelder ved selvforskyldt rus, som ikke fritar for straffansvar. Det andre er om det finnes «skjult forsett». «... det vil si tilfeller hvor det er vanskelig å føre bevis for forsett selv om det ut fra alminnelige erfaringssetninger er grunn til å tro at det reelt sett er utvist forsett» Grov uaktsomhet ved voldtekt Som nevnt under punkt 2.1 har Høyesterett uttalt seg en gang om aktsomhetskravet i strl. 294, nemlig i Rt s. 459 avsnitt 14, hvor det ble sagt at «Det innebærer at den tiltalte kan domfelles selv om han ikke visste eller anså det som overveiende sannsynlig at den fornærmede sov dersom det var grovt uaktsomt av ham ikke å forstå dette.» I Frostating lagmannsretts dom, LF , ble det sagt at grov uaktsomhet ved voldtekt «innebærer at det ikke stilles krav om at tiltalte virkelig forsto at han skaffet seg seksuell omgang ved vold eller truende adferd, men det kreves at han måtte forstå at han oppnådde seksuell omgang på denne måten.» 96 Det betyr at forsett foreligger om gjerningspersonen forsto at han oppnådde seksuell omgang med et av lovens midler. Forsto han det ikke var han grovt uaktsom hvis situasjonen tilsa at han måtte forstå det. I samme dom uttalte lagmannsretten om grov uaktsomhet ved voldtekt at «Slik uaktsomhet foreligger hos tiltalte hvis han handler i strid med de krav som må stilles til forsvarlig opptreden for seksuell omgang, med mindre det ut fra hans personlige forutsetninger ikke er grunnlag for bebreidelse». 97 Dette er meget generelle uttalelser som ikke konkretiserer særlig mer enn lovteksten allerede gjør. Det viser at vurderingen av om uaktsomheten finnes grov er svært skjønnsmessig, og avhenger av situasjonen. I forarbeidene fra før kriminalisering av uaktsom voldtekt er det noe mer konkrete uttalelser om hva som kreves av grov uaktsomhet ved voldtekt. I NOU 1997:23 sies det at kriminaliseringen «innebærer at en overgriper kan domfelles for voldtekt hvis han forstår at det er fare for at offeret ikke samtykker og likevel foretar handlingen, men også når spørsmålet om frivillighet ikke var i hans tanker og det er grunn til å bebreide ham at han ikke forsto at offeret 94 Andenæs (2004) s og Eskeland (2015) s Ot. prp. nr. 22 ( ) s Se lagmannsrettens bemerkninger i LF under: «Skyldspørsmålets subjektive side». 97 LF

21 ikke samtykket.» 98 Videre er det presisert at det er «den hensynsløse eller tankeløse atferd som rammes... For å kvalifisere til grov uaktsomhet må vedkommende ha opptrådt sterkt klanderverdig i forhold til frivillighetsaspektet. Det må foreligge en situasjon hvor andre åpenbart ville ha forstått at offeret ikke frivillig gikk med på seksuell omgang.» 99 Når det er slik at andre åpenbart ville ha forstått at offeret ikke samtykket, tilsier det at det kreves aktsomhet, men heller ikke mer aktsomhet enn man kan forvente av en normalt oppegående person. Det skal dermed mye til at normen er for streng. En avgjørelse fra Frostating lagmannsrett, LF RG , viser på hvor grensen nedad mot simpel uaktsomhet går. Tiltalte var i tingretten dømt for flere tilfeller av grovt uaktsom voldtekt. Saken gjaldt blant annet fem tilfeller av samleie med en venninne, som han hadde et kjæresteforhold til. Tiltalte startet samleie mens venninnen sov. Da hun våknet var hun enten med på å fullføre samleie eller hun skubbet han bort. Retten var enstemmig enige om at venninnens oppførsel ikke var et samtykke til at tiltalte kunne ha samleie med henne mens hun sov, men la til grunn at tiltalte trodde han hadde fått samtykke. Forsett var derfor utelukket. Lagmannsrettens flertall mente at tiltale opptrådte grovt uaktsomhet da han ikke forsto at samtykke ikke forelå. Han kunne ikke på forhånd vite om hun ville ha samleie før hun våknet. Mindretallet, på tre meddommere, mente at tiltalte opptrådt uaktsomt, men ikke kvalifisert klanderverdig. Det var heller ikke grunn til å sterkt bebreide han for mangel på aktsomhet. Han ble derfor frifunnet. Denne dommen viser at tilfeller med lav straffverdighet ikke rammes av bestemmelsen, selv om gjerningsbeskrivelsen er oppfylt. Tiltalte var klar over de straffbare omstendighetene som loven krever. Straffbarhetsvilkårene var dermed oppfylt, men samtidig lå tiltaltes opptreden ikke tilstrekkelig langt fra aktsomhetsnormen til at den kunne anses grovt uaktsom. Han var da heller ikke sterkt å bebreide, selv om det forelå grunnlag for mindre grad av bebreidelse. Dette viser at retten kan behandle manglende samtykke som et vilkår for voldtekt. 100 Det vil derimot være mer presist å si at rettsstridsreservasjonen gjør seg gjeldende i dette tilfellet, nettopp på grunn av tiltalte utviste en mindre grad av uaktsomhet som ikke var nok til å være straffverdig. Det endelige resultatet ble uansett det samme, nemlig frifinnelse. 98 NOU 1997:23 s NOU 1997:23 s Om samtykke og forholdet til de objektive vilkårene se avsnitt

22 4.2.5 Hva må skylden dekke? I strafferetten gjelder dekningsprinsippet, det vil si at skylden må dekke alle elementene i gjerningsbeskrivelsen. Med andre ord må skylden dekke alle de objektive vilkårene i bestemmelsen, samt årsakssammenhengen 101 og/eller følger når bestemmelsen krever det. 102 Hovedregelen er at det gjelder samme skyldkrav for alle elementene i gjerningsbeskrivelsen. Når skyldkravet er grov uaktsomhet er det derfor nok at det foreligger grov uaktsomhet for alle de objektive vilkårene. 103 Utvist forsett oppfyller naturlig nok et krav om uaktsomhet. Ved grovt uaktsom voldtekt er skyldkravet derfor oppfylt, og i samsvar med dekningsprinsippet, når det foreligger minimum grov uaktsomhet i forhold til alle omstendigheter som har betydning for handlingens straffbarhet. I Ot. prp. nr. 28 s. 31 ble det om grovt uaktsom voldtekt uttalt at det var «lite tenkelig at gjerningsmannen har utvist uaktsomhet i forhold til alle momentene i gjerningsbeskrivelsen.» En annen anvendelse av skyldkravet grov uaktsomhet ved voldtekt ville være nærmest praktisk umulig fordi den seksuelle omgangen så godt som alltid vil være forsettlig. 4.3 Grov uaktsomhet og ruspåvirkning Rus kan påvirke både dømmekraften og evnen til å oppfatte detaljer i situasjoner. I mange voldtektssaker kan enten fornærmede, tiltalte eller begge to, være påvirket av alkohol eller andre rusmidler når hendelsen finner sted. I følge strl. 25 første ledd skal «enhver bedømmes etter sin oppfatning av den faktiske situasjonen på handlingstidspunktet». Avgjørende for straffbarheten er dermed gjerningspersonens egen oppfatning av hendelsen på gjerningstidspunktet. Det er imidlertid slik at verken bevissthetsforstyrrelse eller uvitenhet om faktiske omstendigheter som følge av selvforskyldt rus fritar for straffeansvar, jf. henholdsvis strl. 20 andre ledd og 25 tredje ledd. I slike tilfeller skal gjerningspersonen bedømmes som om han var edru. Det vil si at hvis han i edru tilstand ville ha sett muligheten for at handlingen var straffbar, skal bevissthetsforstyrrelsen eller uvitenheten sees bort i fra. En gjerningsperson kan da dømmes for forsettlig voldtekt, selv om han ikke tenkte på at det han gjorde kunne medføre straffansvar. Forutsetningen er at han i edru tilstand ikke ville ha misforstått situasjonen. Det er vanlig å si at loven i slike tilfeller «fingerer forsett» Om årsakssammenhengen se avsnitt Andenæs (2004) s Eskeland (2015) s og Andenæs (2004) s Andenæs (2008) s

23 I forarbeidene er det sagt at fordi beruselsen skal sees bort i fra vil en voldtekt ofte bedømmes som forsettlig og behovet for skyldkravet grov uaktsomhet i slike tilfeller er derfor lite. 105 Samtidig må man ikke glemme er at bevissituasjonen i voldtektssaker ofte er vanskelig, også når det kommer til konkrete og objektive omstendigheter. De samme utfordringene kan derfor oppstå for å bevise at gjerningspersonen ville ha forstått situasjonen korrekt om han var edru. Om uaktsomme lovovertredelser og rus uttalte Høyesterett i Rt s på s at «Når skyldkravet er uaktsomhet, er det ikke tilstrekkelig at tiltalte i edru tilstand ikke ville oppdaget... Det avgjørende er da om tiltalte burde ha oppdaget det.» Bevisene kan like gjerne tilsi at han kun har vært grovt uaktsom, uavhengig av beruselsen. Behovet for grov uaktsomhet som skyldkrav er derfor det samme i slike tilfeller som ellers. 5 Straffeloven Presentasjon av bestemmelsen om grovt uaktsom voldtekt Strl. 294 lyder i dag slik: «Grovt uaktsom voldtekt straffes med fengsel inntil 6 år. Foreligger omstendigheter som nevnt i 293, er straffen fengsel inntil 10 år.» Ordet «grovt» henviser til gjerningspersonens uaktsomhet alene, og ikke til selve voldtekten. Strl. 293 beskriver omstendigheter som gjør selve voldtekten grov, og som kan gi høyere straff enn den ordinære strafferammen på 6 år. Voldtekten er grov når den er begått av flere i felleskap, på en «særlig smertefull eller særlig krenkende måte» 106 eller om offeret dør eller får betydelig skade. Høyere straff kan også ilegges om den skyldige er tidligere straffet for voldtekt etter strl. 291 eller 294, eller for voldtekt av barn under 14 år, jf. strl. 293 første ledd og 79 b). Forskjellen mellom strl. 291 og 294 ligger i kravet til skyld. 294 angir kun «voldtekt» som objektivt vilkår for straff. Den objektive gjerningsbeskrivelsen er dermed tilsvarende gjerningsbeskrivelsen av voldtekt i Det vil neste avsnitt derfor redegjøres for dette. 5.2 Den objektive gjerningsbeskrivelsen Strl lyder slik: 105 NOU 2002:4 s Strl. 293 andre ledd bokstav b). 107 Matningsdal (2010). s

24 «Med fengsel inntil 10 år straffes den som a) skaffer seg seksuell omgang ved vold eller truende atferd, b) har seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen, eller c) ved vold eller truende atferd får noen til å ha seksuell omgang med en annen, eller til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv.» Gjerningsbeskrivelsen er oppfylt når seksuell omgang er oppnådd ved bruk av ett av midlene beskrevet i straffalternativene a-c. Det vil si ved vold, truende atferd eller med noen som ikke er i stand til å motsette seg handlingen. Samtykke fra fornærmede er straffriende «Seksuell omgang» Vilkåret «seksuell omgang» er felles for alle straffalternativene i 291. Tilfeller hvor partene er av samme kjønn rammes på lik linje med heteroseksuell omgang. 109 «Seksuell omgang» omfatter først og fremst samleie, som er kvalifisert seksuell omgang. 110 Det vil si innføring av penis i skjede eller rektum. Høyesterett uttalte i Rt s at samleie innebar at «det mannlige kjønnslem helt eller delvis føres inn i den indre del av kvinnens kjønnsorgan vagina og ikke bare inn i skjedeåpningen vulva». Senere, i Ot.prp. nr. 22 ( ), er det blitt klart at samleie også omfatter tilfeller hvor penis kun er trengt inn i skjedeåpningen. Det samme gjelder for inntrenging i endetarmsåpningen. 111 Videre er seksuell omgang også fysisk berøring mellom nakne kjønnsorganer, uavhengig om det gjøres samleielignende bevegelser. Det kreves ikke et seksuelt motiv bak gjerningene, eller forsett om å oppnå samleie. 112 Samleielignende bevegelser mot blottet mage eller seteparti er seksuell omgang. Rettspraksis viser at det også er seksuell omgang hvis en mann tar penis mellom en kvinnes lår og holder den der til sædavgang, jf. Rt s. 356, Rt s. 248, Rt s. 614 og Rt s Samtidig er det ikke nødvendig at sædavgang oppnås. Både ensidig og gjensidig masturbasjon omfattes, i likhet med suging og slikking av kjønnsorganer. 113 Også innføring av finger eller fingre i skjede 114 eller endetarmsåpning 115 er seksuell omgang. Gjerningspersonen behøver ikke å ha beveget fingeren Ot. prp. nr. 28 ( ) s Matningsdal (2010) s Matningsdal (2010) s Matningsdal (2016) 112 Ot. prp. nr. 28 ( ) s. 22 og Matningsdal (2010) s Matningsdal (2010) s Rt.1989 s. 517 på s

25 Det ikke et krav til at gjerningspersonen har oppnådd samleie for at lovbruddet er fullbyrdet. Seksuell omgang er nok. 117 Ved forsettlig voldtekt til samleie er minstestraffen 3 år, jf. strl Slik minstestraff gjelder ikke for grovt uaktsom voldtekt, men samleie medfører allikevel høyere straff enn når det ikke er tale om kvalifisert seksuell omgang. Likestilt med samleie er også innføring av penis i fornærmedes munn og innføring av gjenstand i skjede- eller endetarmsåpning, jf. strl. 292 b) og c). «Seksuell omgang» avgrenses nedad mot «seksuell handling», som innebærer «andre former for berøring av en annens legeme som har kjønnslig karakter» Mangel på samtykke Samtykke fra fornærmede er som nevnt straffriende. Begrunnelsen er at voldtektbestemmelsene verner om offerets fysiske og psykiske integritet. 119 Ved samtykke er denne interessen ikke krenket og inngrep fra det offentlige er utelukket. 120 Selv om manglende samtykke ikke uttrykkes eksplisitt i bestemmelsen, er det en forutsetning for at det foreligger en voldtekt etter loven. 121 I det praktiske liv er det vanlig å definere voldtekt som ufrivillig seksuell omgang. Det er viktig å merke seg at manglende samtykke ikke alene er nok til at det foreligger en voldtekt i juridisk forstand. Den seksuelle omgangen må være oppnådd ved vold, truende atferd eller ved noen er ute av stand til å motsette seg overgrepet. Seksuell omgang uten samtykke alene subsumeres under strl. 297 om seksuell handling uten samtykke. 122 Samtykke kan gis eksplisitt, «stilltiende» 123 eller ved konkludent atferd. Noen kriterier må være oppfylt for at samtykket skal være straffriende. For det første må det være gitt av en som anses å ha evne til å innse hva samtykke innebærer. 124 Mindreårige, svært berusede eller bevisstløse personer har ikke denne evnen. Barn under 16 år kan aldri samtykke til seksuell omgang. 115 Rt s. 319 på s Rt s. 979 på s Andenæs (2008) s Matningsdal (2010) s NOU 1997:23 s. 64 og Riksadvokatens utredningsgrupper (1/2007) s Andenæs (2004) s. 200 og Eskeland (2015) s Eskeland (2015) s Se for eksempel LG Andenæs (2004) s Eskeland (2015) s

26 Samtykke er heller ikke gyldig om det avgis under tvang eller lignende. Det må normalt gis på handlingstidpunktet og kan når som helst trekkes tilbake. Et gitt samtykke er derfor ikke straffriende lenger enn i de situasjonene og for den tiden det faktisk gjelder, selv om unntak kan tenkes. 125 En person som har samtykket til vold og seksuell omgang, som ved sadomasochisme, kan når som helst kan trekke samtykket tilbake. Samtykke er som hovedregel ikke ansett å ha fortsatt virking når personen sover, 126 eller av en annen grunn er satt ut av spill. Situasjoner hvor offeret har sovnet eller er bevisstløs på grunn av beruselse og det i forkant har vært frivillig seksuell omgang mellom partene, er særlig aktuelle ved grovt uaktsom voldtekt. Samtykke er etter gjeldene rett bortfalt, men det kan være vanskelig å si sikkert om gjerningspersonen burde ha forstått dette. Å forutsette at personen ville ha samtykket om han/hun var blitt spurt, er normalt ikke er straffriende etter norsk rett, men unntak kan forekomme. 127 I Frostating lagmannsrett ble en tiltalt frikjent for ett tilfelle av grovt uaktsom voldtekt hvor fornærmede på forhånd ba tiltalte om å gjennomføre samleie med henne etter at hun var sovnet, hvilket han gjorde. Retten kom til at samtykke etter gjeldende rett var bortfalt da fornærmede sovnet, men at forholdet ikke ble rammet av voldtektbestemmelsen fordi samtykket var gitt på en slik uttrykkelig måte Kravet til årsakssammenheng Etter strl. 291alternativ a) og c), må det være årsakssammenheng mellom bruken av vold eller truende atferd og den seksuelle omgangen. I alternativ a kommer årsakssammenhengen frem i vilkåret «skaffer seg» 129, i alternativ c) ser vi sammenhengen i bruken av ordene «får noen til å ha». Vold eller truende atferd må altså være grunnen til at seksuell omgang finner sted. Tidligere var vilkåret i alternativ a) «tvinger», men det ble gjort om ved lovendringen i 2000 for å hindre unødig fokus på fornærmedes atferd. 130 Når årsakssammenhengen er tilstede vil den uansett nesten alltid innebære et element av tvang, fordi den seksuelle omgangen ikke er frivillig fra offerets side Andenæs (2004) s og Eskeland (2015) s Unntak forekommer, se Rt s Andenæs (2004) s og Eskeland (2015) s Hypotetisk samtykke kan være straffriende i enkelte tilfeller som anses lite straffverdige og hensynet til prevensjon har svært liten vekt, jf. Eskeland (2015) s LF RG Matningsdal (2010) s Ot. prp. nr. 28 ( ) s Andenæs (2008) s

27 Ved overgrep etter alternativ b) krever ikke loven årsakssammenheng mellom offerets manglende evne til å motsette seg og den seksuelle omgangen. Grunnen til kriminaliseringen av dette alternativet er at offerets hjelpeløse tilstand gjør henne ute av stand til å ta stilling til om den seksuelle omgangen er ønsket. Hun har derfor krav på beskyttelse gjennom loven. Ved en anmeldelse vil årsakssammenhengen allikevel som oftest være tilstede også for dette straffalternativet. Offeret vil som regel ikke anmelde om hun i bevisst tilstand ville hatt frivillig seksuell omgang og derfor ikke hadde noe i mot handlingen. Slike anmeldelser forekommer unntaksvis, for eksempel når det ligger hevnmotiv bak Alternativ a): seksuell omgang oppnådd «ved vold eller truende atferd» Strl. 291 a) omfatter de tilfeller som man tradisjonelt har vært sett på som voldtekt. Den seksuelle omgangen oppnås ved bruk av «vold eller truende atferd». 132 Kravet til bruk av fysisk makt for å oppfylle vilkåret om «vold» er lavt. «Vold omfatter enhver maktanvendelse mot fornærmedes legeme som utføres med forsett om å overvinne en motstand» 133. Volden må utøves overfor fornærmede. Utøves den overfor andre brukes alternativet «truende atferd». 134 «Truende atferd» er et vidt begrep. Det omfatter først og fremst trusler, som kan fremsettes både ved ord og handling. Det er ikke nødvendig at det trues med noe straffbart. Det tas ikke hensyn til om gjerningspersonen ville ha avstått fra den seksuelle omgangen om han ikke fikk det som han ville. Før lovendringen i 2000 var vilkåret «truende atferd» formulert som «fremkalle frykt for noens liv og helse». Etter endringen omfatter vilkåret også mindre alvorlige trusler. Når truslene er mindre alvorlige er det også mindre sannsynlig er det at det foreligger årsakssammenheng mellom atferden og den seksuelle omgangen. 135 Det varierer med det aktuelle tilfelle hva som er vold eller truende atferd og hva som skal til for at vilkårene er oppfylt. Blant annet kan offerets alder og om det er i en sårbar situasjon ha betydning. 136 I Rt s. 979 ble en mann dømt for voldtekt ved bruk av vold som besto i at han holdt sin niese «hardt inn til seg». Det kan også være andre enn gjerningspersonen som utøver volden Matningsdal (2010) s Matningsdal (2010) s Matningsdal (2010) s. 174 og Andenæs (2008) s Matningsdal (2010) s og Andenæs (2008) s Matningsdal (2010) s. 175 og Andenæs (2008) s Matningsdal (2010) s

28 5.2.5 Alternativ b): seksuell omgang med noen som er «bevisstløs» eller «ute av stand til å motsette seg» Straffalternativet i strl. 291 b) beskytter personer som befinner seg i en hjelpeløs tilstand. Begrepet «bevisstløs» omfatter den som har mistet bevisstheten som følge av en ytre påvirkning, som sykdom, ruspåvirkning eller vold. Det omfatter også den som sover eller er i hypnose. 138 Personer som «av andre grunner er ute av stand til å motsette seg» er også beskyttet. Grunnen kan være at personen er lam eller utmattet, men også psykisk ute av stand til å si i fra. 139 Som nevnt under avsnitt 5.2.2, er det som hovedregel straffbart å benytte seg av et samtykke gitt i våken tilstand, når personen er bevisstløs. At den hjelpeløse tilstanden er selvforskyldt, som for eksempel ved ruspåvirkning, fritar ikke for straff. 140 Før lovendringen i 2000 var tilfeller hvor offeret var i en hjelpeløs tilstand regulert av strl , som var en mildere bestemmelse. Alternativet ble det flyttet til voldtektbestemmelsen for å markere at slike tilfeller var like alvorlige som en «tradisjonell voldtekt». Endringen medførte ingen realitetsendringer, 141 men det juridiske voldtekstbegrepet ble utvidet Alternativ c) «Seksuell omgang med en annen» eller «handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv», oppnådd ved «vold eller truende atferd» Straffalternativet i 291 c) ble også tilføyd ved lovendringen i Tilfeller hvor gjerningspersonen tvang offeret til seksuell omgang med andre, var også før lovendringen omfattet av voldtektbestemmelsen. På grunn av at vilkåret «tvinger» i alternativ a) ble omformulerte til «skaffer seg» falt disse tilfellene utenfor hva som rammes av alternativ a). Det var derfor nødvendig å legge til vilkåret «seksuell omgang med en annen» i alternativ c). 142 I Rt s kom Høyesterett frem til at når gjerningspersonen tvang offeret til å gjøre handlinger tilsvarende seksuell omgang med seg selv, var det ikke omfattet av «seksuell omgang» i voldtektbestemmelsen. Bestemmelsen forutsatte at den seksuelle omgangen måtte være mellom to personer. 143 Dette var noe av bakgrunnen for denne tilføyelsen i alternativ c). 138 Matningsdal (2010) s Matningsdal (2010) s , Andenæs (2008) s. 143 og Andenæs (1996) s Matningsdal (2010) s Matningsdal (2010) s. 175 og Andenæs (2008) s Andenæs (2008) s. 143 og Matningsdal (2010) s Andenæs (2008) s. 143 og Matningsdal (2010) s

29 Hva som regnes som «vold eller truende atferd» er det samme som for strl. 291 a) og er redegjort for i avsnitt Skyldkravet Graden av skyld som kreves for en domfellelse er «grov uaktsomhet» Forsøk Strl. 16 om forsøk krever fullbyrdelsesforsett. Det gjør at kun forsøk på forsettlige handlinger medfører straffansvar. 145 Dette kommer klart frem i forarbeidene til straffeloven 2005, hvor det presiseres at «Ettersom det kreves forsett, er uaktsomhet ikke tilstrekkelig til å bli domfelt for forsøk selv om straffebudet rammer uaktsomhet». 146 Forsøk på grovt uaktsom voldtekt er ikke dermed straffbart. 5.5 Medvirkning Medvirkning til en lovovertredelse er straffbart om «ikke annet er bestemt», jf. strl. 15. Strl. 294 sier ingenting om at medvirkning ikke skal straffes. Medvirkning til grovt uaktsom voldtekt er dermed straffbart. Hva som er medvirkning i juridisk forstand avhenger av tolkningen av straffebestemmelsen og det konkrete tilfellets straffverdighet. Medvirkningen kan være både fysisk og psykisk, og kan skje før eller samtidig som hovedmannens handling. 147 Det typiske eksempelet på fysisk medvirkning til voldtekt er at medvirker hjelper overgriper å holde fast offeret. Slike tilfeller er etter all sannsynlighet forsettlige. Andre alternativer til fysisk medvirkning er derfor mer relevant for grovt uaktsom voldtekt. Som for eksempel at offeret er sperret inne av medvirker, og at hovedmannen er grovt uaktsom angående denne tvangen. Psykisk medvirkning, kan være oppmuntring. Medvirker kan straffes selv om hovedmannen ikke fullbyrder overtredelsen. 148 Straffansvar for medvirkning til voldtekt kan dermed inntre selv om hovedmannen ikke oppnår seksuell omgang. Medvirkerens skyld må dekke alle vilkår i straffebudet. Medvirker må ha vært, eller måtte ha vært, klar over at hovedmannen var i ferd med å utføre en voldtekt. Samme skyldkravet gjelder for medvirkeren som for hovedmannen. Når skyldkravet er grov uaktsomhet må medvir- 144 For en utførlig beskrivelse av grov uaktsomhet, se avsnitt Eskeland (2015) s. 313 og Andenæs (2004) s Ot. prp. nr. 90 ( ) s Eskeland (2015) s Eskeland (2015) s

30 ker minimum ha vært grovt uaktsom angående sin medvirkning. Straffeansvar for hovedmannen og medvirker skal vurderes separat. Hovedmannens kan utvise forsett mens medvirker er grovt uaktsom eller omvendt. 149 Uten skyldkravet grov uaktsomhet for voldtekt, ville kun forsettlig medvirkning medføre straffansvar. Strl. 15 får dermed en selvstendig betydning i forhold til grovt uaktsom voldtekt. 5.6 Straff Den øvre strafferammen for grovt uaktsom voldtekt er fengsel i inntil 6 år, men ved straffeskjerpende omstendigheter som nevnt i strl. 293 øker den til 10 år. Den nedre strafferammen er fengsel i 14 dager, jf. strl. 31. Skjerpende omstendigheter er beskrevet i avsnitt 5.1. I tillegg bør det nevnes at «betydelig skade» i 293 c) viser til strl. 11, hvor alternativet «alvorlig psykisk skade» er særlig aktuelt i forbindelse med voldtekt. 150 Alvorlig psykisk skade inkluderer blant annet psykoser, alvorlige depresjoner, spiseforstyrrelser, angst og tvangslidelser. 151 Dette er typiske etterreaksjoner for voldtektsoffer. 5.7 Erstatning og oppreisning Et offer for voldtekt har krav på erstatning og oppreisning, jf. skl. 3-5 jf Normen for oppreisning ved grov uaktsom voldtekt ble av Høyesterett i 2012 satt til kr Forholdet til strl. 299 voldtekt av barn under 14 år Som tidligere nevnt oppstiller strl. 294 kun «voldtekt» som objektiv vilkår. Etter ordlyden er det derfor uklart om dette vilkåret også henviser til strl. 299, hvor all seksuell omgang med barn under 14 år defineres som voldtekt. Bakgrunnen for denne utvidelsen av voldtektbegrepet var å gi et signal om alvorligheten av overgrep mot barn. I følge departementet var det behov for å understreke at barn ikke kan samtykke til seksuell omgang Eskeland (2015) s og s. 312, Matningsdal (2016). 150 Matningsdal (2010) s Matningsdal (2010) s Rt s Ot. prp. nr. 22 ( ) s

31 Skyldkravet i strl. 299 er forsett, jf. strl. 21. Når det kommer til aktsomhet angående barnets alder er kravet derimot meget strengt. Hvis gjerningspersonen «på noe punkt kan klandres for sin uvitenhet» om barnets rette alder, er uvitenheten ikke straffriende, jf. strl Uaktsomhet eller grov uaktsomhet som skyldkrav for andre vilkår i 299 enn barnets alder nevnes ikke i forarbeidene. De objektive vilkårene i 299 er ganske enkelt «seksuell omgang» eller «kvalifisert seksuell handling» og barnets alder. Det er vanskelig å se for seg praktiske tilfeller hvor det ikke foreligger forsett for den seksuelle omgangen eller handlingen. Barnets alder er dermed det eneste vilkåret hvor uaktsomhet er aktuelt. Det strenge aktsomhetskravet beskrevet i 307 dekker dermed også de grovt uaktsomme tilfellene av slike overgrep. Behovet for å anvende strl. 294 i stedet for 299 er dermed ikke tilstede. 6 Grov uaktsomhet ved voldtekt Det konkrete innholdet i skyldkravet grov uaktsomhet ved voldtekt vil nødvendigvis måtte fastsettes for hver enkelt sak. Jeg viser til at aktsomhetsvurderingen er sammensatt og skjønnspreget. Spørsmålet er om det kan trekkes noen generelle linjer ut i fra teori og rettspraksis som sier noe nærmere om hvordan skyldkravet forholder seg til de objektive vilkårene for voldtekt. I dette kapittelet vil jeg se nærmere på rettskildene når det gjelder dette. 6.1 «Seksuell omgang» Det er vanskelig å se for seg at gjerningspersonen ikke var klar over at han hadde seksuell omgang. I forarbeidene er det uttalt at grov uaktsomhet for den seksuelle omgangen «fremstår som nærmest utenkelig» 155. Det er ikke funnet eksempler i rettspraksis på at det manglet forsett for den seksuelle omgangen. Skyldkravet grov uaktsomhet vil derfor ha liten eller ingen betydning for dette vilkåret. 6.2 Manglende samtykke Samtykke er ikke et av de objektive vilkårene i strl. 294, og skylden må derfor i utgangspunktet ikke dekke dette. Allikevel har vi sett et eksempel på at retten behandler manglende samtykke som et vilkår skylden må dekke. 156 En gjerningsperson som er oppmerksom på alle objektive vilkår i bestemmelsen inkludert årsakssammenhengen, er normalt ikke samtidig uaktsom angående offerets ufrivillighet. Det blir derfor som hovedregel slik at når han måtte forstå at det var en årsakssammenheng mellom ett av lovens midler og den seksuelle omgang- 154 Ot. prp. nr. 22 ( ) s. 259 og NOU 1997:23 s Se avsnitt om Frostating lagmannsretts dom LF RG

32 en, måtte han også forstå at offeret ikke samtykket. Det vises i denne sammenheng til uttalelser fra forarbeidene nevnt i avsnitt Alternativ a) og c): seksuell omgang oppnådd «ved vold eller truende atferd» Grov uaktsomhet for straffalternativene i 291 a) og c) foreligger når gjerningspersonen måtte forstå at han eller andre utøvde vold eller oppførte seg truende. I NOU 1997:23 ble det hevdet at når de objektive vilkårene om vold og truende atferd var oppfylt, ville spørsmålet om uaktsomhet angående frivilligheten og samtykke til den seksuelle omgangen vanskelig kunne tenkes. Det var imidlertid før lovendringen hvor vilkåret «truende atferd» ble endret til å omfatte mindre alvorlige trusler. 157 Mer praktisk enn vilkåret om vold er derfor vilkåret om truende atferd. Gjerningspersonens oppførsel kan oppfattes som truende av fornærmede, men ikke være ment slik. Spørsmålet blir da om gjerningspersonen måtte ha oppfattet at offeret følte seg truet. I rettspraksis ser vi eksempler på at grov uaktsomhet for både vold og truende atferd kan ha forekommet. I Agder lagmannsretts dom LA hadde en mann hatt samleie med ei jente på 14 år. Han ble funnet skyldig i grovt uaktsom voldtekt i tillegg til seksuell omgang med barn under 16 år. Tvangen besto i at han brukte noe makt for å snu henne på mage og rygg for å ha samleie med henne. Den var også utvist truende atferd knyttet til at jenta befant seg i en leilighet hun visste var låst, med fremmede menn som hadde kledd av henne. Retten fant at mannen var grovt uaktsom med hensyn til situasjonen som helhet og jentas manglende samtykke. Et annet eksempel ser vi Hålogaland lagmannsretts dom LH , hvor vilkåret om vold var ansett oppfylt fordi tiltalte lå så tungt på fornærmede at hun ikke klarte å komme løs. Sistnevnte tilfelle viser en utvilsomt en beskjeden bruk av vold, som antatt i forarbeidene. Når det kommer til jenta på 14 år kan det diskuteres om situasjonen representerte beskjeden truende atferd. På grunn av jentas unge alder og at hun var dårlig rustet psykisk, vil nok ikke atferden betegnes som beskjeden. Ut i fra eksemplene ser vi at grov uaktsomhet med hensyn til vold og truende atferd er praktisk mulig, men at det trolig vil være mest aktuelt i tilfellene hvor bruken er beskjeden. Man kan derfor ikke utelukke at det kan forekomme grov uaktsomhet med hensyn til dette vilkåret, særlig i situasjoner hvor fornærmede er ekstra sårbar. På den annen side viser de to eksemplene at når tiltalte var grovt uaktsom angående volden eller den truende atferden, var han også grovt uaktsom med hensyn til årsakssammenhengen. Der fremstår derfor ikke sannsynlig at 157 Ot. prp. nr. 28 ( ) s

33 skyldkravet grov uaktsomhet har noen selvstendig betydning angående vilkåret om vold og truende atferd. Ved medvirkning kan grov uaktsomhet med hensyn til vold eller truende atferd også tenkes. Om volden eller truslene var utøvd av noen andre enn hovedmannen, var hovedmannen grovt uaktsom om han måtte ha vært klar over at volden eller den truende atferden var funnet sted. I så tilfelle vil personen som utøvede volden eller truslene kunne dømmes for medvirkning eller voldtekt etter alternativ c. 158 Ved gjennomgangen av rettspraksis ble det ikke funnet eksempler hvor medvirkning til grovt uaktsom voldtekt var vurdert. 6.4 Alternativ b): seksuell omgang med noen som er «bevisstløs» eller «ute av stand til å motsette seg» For straffalternativet i 291 b) kreves det ved grov uaktsomhet ikke at tiltalte var klar over eller holdt det som overveiende sannsynlig at fornærmede var ute av stand til å motsette seg seksuell omgang. I Agder lagmannsretts dom LA uttalte retten at «selv om tiltalte ikke visste eller anså det som mest sannsynlig at fornærmede var ute av stand til å motsette seg handlingen da hun var søvnig og sterkt beruset, handlet han likevel grovt uaktsomt med hensyn til dette.» I forarbeidene til straffeloven 2005 ble det sagt at en gjerningsperson som utnytter et offer i en hjelpeløs tilstand, vanligvis vil ha opptrådt forsettlig. 159 Allikevel viser rettspraksis at det finnes flere domfellelser hvor det var utvist grov uaktsomhet med hensyn til at offeret var ute av stand til å motsette seg den seksuelle omgangen. Som eksempel kan nevnes Høyesteretts dom Rt s. 459, hvor tiltalte tok sine fingre og penis inn i fornærmedes skjede etter at hun var sovnet. Tiltalte hevdet at han trodde fornærmede var våken fordi hun ikke beveget seg eller gjorde motstand. Forut for hendelsen var det frivillig seksuell aktivitet mellom partene, men før fornærmede sovnet sa hun «nei» da tiltalte begynte å beføle henne. Retten mente at tiltalte opptrådte «kvalifisert klanderverdig» fordi han ikke forsikret seg om at fornærmede var våken. Avgjørelsen viser at det legges til grunn en streng aktsomhetsnorm i seksuelle relasjoner, uavhengig av om den seksuelle omgangen først er frivillig. Det kreves at man tar de forhåndsreglene som må til for å være sikker på at den andre samtykker. 158 Matningsdal (2010) s. 174 og Andenæs (2008) s NOU 2002:4 s

34 Et annet eksempel finner vi i Frostating Lagmannsretts dom LF Tiltalte og fornærmede hadde vært på samme vorspiel og utested sammen med flere venner. Fornærmede flørtet og «klinte» med tiltalte, men ble meget full, kastet opp og sovnet på utestedet. Hun måtte etter hver følges hjem og i seng. Flere vitner sa at fornærmede var ute av stand til å ta vare på seg selv. Etter at tiltalte hadde vært en stund på nachspiel dro tilbake til fornærmede og hadde samleie med henne. Han hevdet at fornærmede da var våken og gjengjaldt hans tilnærmelser. Fornærmede forklarte at hun bare husket å ha våknet av at hun hadde samleie med noen, før hun igjen sovnet. Retten fant tiltaltes opptreden kvalifisert klanderverdig, hvilket ga grunnlag for sterk bebreidelse. Begrunnelsen var at tiltalte hadde vært med hele kvelden, og på lik linje med de andre fått med seg fornærmedes tilstand. Allikevel hadde han samleie med henne. Å ha samleie med fornærmede i en situasjon som beskrevet her uten å forsikre seg om at hun samtykket er ikke hva en fornuftig og samvittighetsfull person ville ha gjort. Selv når den forutgående flørtingen tas i betraktning, er det et klart brudd på aktsomhetsnormen. Det viser igjen at aktsomhetskravet er strengt for alvorlige lovbrudd som voldtekt. Sistnevnte avgjørelse illustrerer også at det kan være vanskelig å si sikkert når det er tydelig for gjerningspersonen at offeret er ute av stand til å motsette seg seksuell omgang. Når årsaken er ruspåvirkning kan det være usikkert om hun fremstår bevisst på handlingstidspunktet. Som presisert i «Hemsedal-saken» 160 kreves det ikke at offeret er satt fysisk ute av spill. Bestemmelsen omfatter også tilfeller hvor den psykiske evnen til motstand er borte. Ekstra vanskelig blir vurderingen når offerets hukommelse er svekket. 161 Det kan være uklart om gjerningspersonen måtte ha forstått at hun var i en slik tilstand. Om offeret sov kan det også tenkes at hun i søvne gir respons som kan tolkes som våkenhet. I Oslo tingretts dom TOSLO hevdet tiltalte at fornærmede via stønning og kroppskommunikasjon viste at hun ville ha samleie. Han mente derfor at hun var våken. Retten fant allikevel at tiltalte var grovt uaktsom fordi han ikke kunne regne med at fornærmede var våken og samtykket selv om hun ga noe fysisk respons. Av flere avgjørelser hvor domfelte utviste grov uaktsomhet med hensyn til at fornærmede var ute av stand til å motsette seg seksuell omgang vises det til Frostating lagmannsretts dom LF og Oslo tingretts dom TOSLO Kravet til årsakssammenheng Om grov uaktsomhet og vilkåret om årsakssammenheng uttalte departementet i Ot.prp.nr.28 ( ) s. 31: 160 LB Se også LB og, TOSLO

35 «Bestemmelsen vil antakelig særlig ha sin betydning i tilfeller hvor voldsanvendelsen eller den truende atferden har vært relativt beskjeden, eller hvor offeret på grunn av rus eller frykt ikke har vært i stand til å motsette seg den seksuelle omgangen. En slik situasjon vil nok være vanligere når offeret og gjerningsmannen har hatt kontakt forut for den seksuelle omgangen, enn når det dreier seg om en ren overfallsvoldtekt. Da kan det tenkes at gjerningsmannen har utvist grov uaktsomhet - men ikke forsett - med hensyn til årsakssammenhengen mellom volden eller truslene og den seksuelle omgangen.» I NOU 2002:4 hevdet Straffelovkommisjonen at bestemmelsen ville ha et snevert nedslagsfelt for tilfeller med bruk av vold og trusler, fordi disse ofte ville bedømmes som forsettlige. I den forbindelse uttalte den følgende: «I forhold til disse handlingsalternativene vil derfor bestemmelsen om grovt uaktsom voldtekt i første rekke få praktisk anvendelse for tilfeller hvor voldsanvendelsen eller den truende atferden har vært relativt beskjeden, og hvor offeret på grunn av rus eller frykt ikke har vært i stand til å motsette seg den seksuelle omgangen.» 162 Det viser seg at det er forekommet domfellelse for grovt uaktsom voldtekt når er brukt vold og trusler av alvorlig art. Ett eksempel finner vi i en dom fra Oslo tingretts dom TOSLO , hvor en mann ble dømt for grovt uaktsom voldtekt av sin samboer. Det på det rene at gjerningsmannen hadde forsett for volden og den seksuelle omgangen, men han var grovt uaktsom i angående til årsakssammenhengen mellom dem. Mannen hadde blant annet tidligere truet med å drepe deres felles barn, samt slått og tatt kvelertak på fornærmede. I samme dom uttalte retten at det ikke kan innfortolkes «i reglene om grovt uaktsom voldtekt noe krav om at gjerningsmannens hensikt med voldsbruken har vært å skaffe seg seksuell omgang.» 163 Retten viste i den forbindelse til departementets uttalelser i Ot. prp. nr. 28 ( ) s. 31 om at det bør være tilstrekkelig for domfellelse at det foreligger årsakssammenheng mellom volden og den seksuelle omgangen. Det samme gjelder naturligvis ved truende atferd. Rettspraksis viser at departementet hadde rett i sine antagelser om at bestemmelsen om grov uaktsomhet ville være særlig aktuell når offeret og gjerningspersonen hadde kontakt forut for hendelsen. Flere eksempler viser at tidligere voldsbruk fra gjerningspersonens side var årsa- 162 NOU 2002:4 s TOSLO under «Rettens bemerkninger om tiltalens post III». 31

36 ken til at offeret av frykt ikke motsatte seg den seksuelle omgangen. Dette ser vi blant annet i Gulating Lagmannsretts dom LG Her ble en mann ble dømt for å grovt uaktsomt ha voldtatt sin kone. Domfelte og fornærmede hadde besøk av domfeltes svoger og hans kone. Domfelte ble etter hvert svært beruset, aggressiv og nærgående overfor både gjestene og fornærmede. På et tidspunkt gikk han inn på soverommet. Fornærmede og to av deres felles barn gikk etter for å roe ned domfelte, men han var fortsatt hissig og holdt en knyttneve opp mot fornærmedes ansikt. Barna ble da bedt om å gå ut. Det gjorde de og døren til soverommet ble lukket. Domfelte sa deretter at han ville ha sex med fornærmede, og ba henne kle av seg. Fornærmede var svært redd for hva domfelte kunne finne på og gjorde som han ville. Den seksuelle omgangen besto i at han hadde fingre i fornærmedes skjede. Han førte også sin hånd inn i skjeden hennes med slik kraft at hun fikk en fem centimeter lang rift i skjedeåpningen. Tiltalte var sterkt å bebreide for ikke å ha forstått at han oppnådde den seksuelle omgangen på grunn av at fornærmede følte seg truet. I Borgarting lagmannsretts dom LB ble en mann dømt for å grovt uaktsomt ha voldtatt sin kjæreste. Domfelte slo og sparket fornærmede, før han en stund etterpå tok tak i hodet hennes og presset det mot sitt underliv. Han truet med å slå henne om hun ikke sugde han. Fornærmede fryktet for liv og helse, og tok hans penis i sin munn. Lagmannsretten kom til at domfelte opptrådte grovt uaktsomt da han ikke forsto at kjæresten følte seg truet til den seksuelle omgangen. I begge dommene omtalt i forrige avsnitt forelå det grov uaktsomhet med hensyn til årsakssammenhengen mellom vold og trusler og den seksuelle omgangen. Partene kjente hverandre fra før og hadde en seksuell eller romantisk relasjon. De samme omstendighetene finner vi også i Gulating lagmannsretts dom LG , hvor domfelte og fornærmede var gift og det var tale om beskjeden bruk av vold. Også i Eidsivating lagmannsretts dom LE var domfelte og fornærmede gift og voldtekten ble begått ved liten bruk av vold. I Frostating lagmannsretts dom LF kjente partene hverandre godt, og hadde vist interesse for hverandre utover vennskap. Domfelte hadde utvist grov uaktsomhet ved ikke å forstå at den seksuelle omgangen ble oppnådd ved vold eller trusler. Volden besto i at han ved flere anledninger presset fornærmede opp mot veggen. Han hadde også forut for enkelte av hendelsene truet med å ta livet sitt hvis hun sa nei når han gjorde seksuelle tilnærmelser. Ved alle disse voldtektene var det utvist grov uaktsomhet med hensyn til årsakssammenhengen mellom voldsbruken eller truslene og den seksuelle omgangen. Som vi ser av rettspraksis kan også tilfeller med alvorlig voldsbruk og trusler omfattes av strl. 294, selv om den oftere anvendes i tilfeller hvor voldsbruken er beskjeden. Grunnen er at det i slike tilfeller kan det mangle forsett for årsakssammenhengen. Dette gjelder særlig når 32

37 det er gått noe tid fra trussel- eller voldsutøvelsen og frem til den seksuelle omgangen. 164 Grov uaktsomhet for årsakssammenheng viser seg dermed å kunne fange opp straffverdige tilfeller hvor det er anvendt vold eller trusler. Rettspraksis viser at gjerningspersonen ofte forstår at han bruker vold eller trusler, men ikke ser sammenhengen mellom sine handlinger og den seksuelle omgangen. Kravet til årsakssammenheng er på den måten tett knyttet til offerets ufrivillighet og gjerningspersonens mangel på forståelse for dette. Anvendelsen av skyldkravet grov uaktsomhet for årsakssammenhengen tydeliggjør på den måten kravet om en hensyns- og samvittighetsfull opptreden i seksuelle relasjoner. 7 Funn i rettspraksis 7.1 Fellestrekk ved domfellelser for grovt uaktsom voldtekt En gjennomgang av rettspraksis i dag, viser at det er noen fellestrekk ved voldtektene hvor strl. 294/grovt uaktsom voldtekt er benyttet. Fellestrekkene ved faktum i sakene reflekterer bevisproblemene knyttet til skyldkravet, jf. avsnitt 7.2. I flere av sakene var det frivillig seksuell aktivitet eller flørting mellom partene i forkant av voldtekten. Dette var tilfellet i for eksempel Rt s Høyesterett fant at den seksuelle aktiviteten var avsluttet og at fornærmede deretter avviste tiltalte før hun sovnet. Dette viser at det uten tvil er slik at samtykket ikke har en større rekkevidde enn fornærmede bestemmer. Gjerningspersonen plikter blant annet å være oppmerksom på hvilket tidsrom samtykke gjelder for. I Hålogaland lagmannsretts dom LH var det i forkant frivillig seksuell handling mellom partene. Fornærmede sa imidlertid nei til at seksuell omgang. Domfelte hevdet at samleie var frivillig, men retten fant at handlingen var utenfor rekkevidden av det samtykket fornærmede hadde gitt. I Agder lagmannsretts dom LA , var omstendighetene slik at fornærmede og domfelte flørtet og klinte i forkant av voldtekten. Retten fant at domfelte hadde forgrepet seg på fornærmede mens hun sov/var betydelig beruset og at tidligere samtykke ikke omfattet dette. Videre var flere av voldtektene relasjonsvoldtekter 165, som er tilfeller hvor partene er ektefeller, kjærester eller partnere. 166 I forarbeidene ble det antatt at grov uaktsomhet ved voldtekt ikke var særlig praktisk i tilfeller hvor partene kjente hverandre fordi gjerningspersonen da ville være bedre i stand til å oppfatte offerets motvilje. 167 Av rettspraksis som ble gjennomgått, fremkommer det imidlertid flere domfellelser hvor partene var ektefeller, samboere eller 164 Se LB og TOSLO Se avsnitt Kripos (2016) s NOU 1997:23 s

38 kjærester. I den forbindelse kan nevnes Borgarting lagmannsretts dom LB , hvor tiltalte og fornærmede var kjærester. I Gulating lagmannsretts dommer LG og LG var domfelte og fornærmede gift. 168 En annen kategori voldtekter det viste seg å være en del av, var festrelaterte voldtekter begått i forbindelse med fest og uteliv. 169 I forkant av kriminaliseringen av grovt uaktsom voldtekt ble det også uttrykt skepsis til hvorvidt det ville være behov for skyldkravet grov uaktsomhet ved såkalte «nachspielvoldtekter». Det ble fremholdt at gjerningspersonen ofte var beruset, og på grunn av beruselsen misforsto situasjonen. Voldtekten ville da som oftest bedømmes som forsettlig når gjerningspersonen ble bedømt som edru. 170 Det viser seg derimot at det finnes en rekke eksempler på at slike voldtekter er bedømt som grovt uaktsomme. Av grovt uaktsomme voldtekter som foregikk på nachspiel eller i forbindelse med fest kan nevnes Rt s. 459, Frostating lagmannsretts dom LF , Oslo tingretts dom TOSLO og avgjørelsene LA , LA og LA fra Agder lagmannsrett. Både relasjonsvoldtektene og de festrelaterte voldtektene ble ofte utført på et sted hvor det var naturlig at det foregikk seksuell aktivitet mellom mennesker som det ikke var utenkelig at skulle ha frivillig seksuell omgang. I Borgarting lagmannsretts dom LB foregikk voldtekten i tiltaltes hjem og partene var kjærester. I dommene LG og LG fra Gulating lagmannsrett fant voldtektens sted i partenes felles hjem. Det samme var tilfellet i Eidsivating lagmannsretts dom LE Ved de festrelaterte voldtektene fant voldtektene gjerne sted i en av partenes eller andres seng, etter at det var en flørtende tone eller seksuelle tilnærmelser i forkant. Dette var tilfelle i alle de overnevnte festrelaterte voldtektene bortsett fra Agder lagmannsretts dom LA I sistnevnte dom foregikk voldtekten på en sofa. Et annet og ikke overraskende fellestrekk, er at det ved gjennomgangen av rettspraksis ikke ble funnet noen overfallsvoldtekter som var bedømt som uaktsomme. I NOU 1997:23 s. 52 ble det fremhevet at uaktsomhet angående samtykke til den seksuelle omgangen ved overfallsvoldtekter var klart utelukket. I disse tilfellene ville gjerningspersonen ikke bli trodd om han hevdet at han oppfattet den seksuelle omgangen som frivillig. Det kan derfor konkluderes med at når handlingsforløpet i slike tilfeller er bevist utover enhver rimelig tvil er det som hovedregel ikke problemer med å bevise gjerningspersonens forsett. Grov uaktsomhet som skyldkrav for denne kategorien voldtekt, som også utgjorde det laveste antall anmeldelser, er derfor ikke særlig praktisk. 168 Se også LE Kripos (2016) s NOU 1997:23 s

39 7.2 Bevisproblemer knyttet til skyldkravet Ved flere av domfellelsene var tiltalen forsettlig voldtekt, men forholdet ble nedsubsumert til grovt uaktsom overtredelse, som for eksempel i Borgarting lagmannsretts dom LB og Oslo tingretts dom TOSLO Når tiltalen i utgangspunktet er forsettlig voldtekt betyr det at påtalemyndigheten mener å kunne bevise utover enhver rimelig tvil at tiltalte handlet med forsett. Ved flere av de grovt uaktsomme voldtektene lå uaktsomheten tett dermed opp mot forsett. Av eksempler på det sistnevnte kan Frostating lagmannsretts domfellelser LF , LF og LF nevnes. 171 Alle voldtektene utgjør straffverdige tilfeller hvor det enten ikke foreligger forsett eller at forsettet ikke lar seg bevise utover enhver rimelig tvil. Omstendigheter som kunne skape tvil om konkrete omstendigheter og hvilket skyldkrav som var utvist kunne for eksempel være offerets tapte hukommelse, ofte grunnet i beruselse 172 eller vage signaler om ufrivillighet på grunn av frykt. I tingrettsdommen TOSLO ble fire menn frifunnet for voldtekt av en jente med «blackout». Jenta husket svært lite, og retten kunne ikke utelukke flere omstendigheter i de siktedes forklaringer. Det kunne i praksis være vanskelig å skille mellom tilfeller hvor de konkrete omstendighetene tilsa et skjult forsett eller om det kun forelå grov uaktsomhet. I Borgarting lagmannsretts dom LB sa domfelte at han ville slå fornærmede hvis hun ikke sugde han. Det fremstår som om domfelte handlet med forsett på bakgrunn av hva han sa, men det var ikke bevist utover enhver rimelig tvil at han faktisk forsto at fornærmede følte seg truet. Dommen er dermed et eksempel på at grov uaktsomhet ved voldtekt er egnet til å fange opp tilfeller av skjult forsett, som antatt i forarbeidene. I forarbeidene ble det påpekt at bevisproblemer ofte knyttet seg til hva som faktisk har skjedd. Videre at endring i bevistema fra forsett til grov uaktsomhet ikke ville avhjelpe dette. 173 På bakgrunn av funnene i rettspraksis kommer det frem at bevisproblemene knyttet til subjektiv skyld i voldtektssaker riktignok avhenger av de konkrete omstendighetene i det enkelte tilfellet. Bevisproblemene øker desto mer naturlig det er at den seksuelle omgangen kunne vært frivillig. Dette er også logisk. En gjerningsperson som overfaller en kvinne på gata og voldtar henne ville som nevnt ikke bli trodd om han hevdet det var frivillig. I tillegg er det vanskeligere å utelukke enhver rimelig tvil om hendelsesforløpet når det i utgangspunktet er naturlig at frivillig seksuell omgang kunne skje. Når det ofte ikke er fysiske bevis som kan bygge opp 171 Se også LA og LB Se avsnitt NOU 1997:23 s. 51 og NOU 2002:4 s

40 under påstander om voldsbruk eller andre vitner enn partene, er det få holdepunkter som kan bekrefte eller avkrefte deres forklaringer. Når det foreligger fysiske bevis på at seksuell omgang har funnet sted hjelper dette også lite når uenigheten handler om hvorvidt det var frivillig. De samme bevisproblemene for de objektive vilkårene gjør seg derfor gjeldene uavhengig av hvilken grad av skyld som bevises. De aller fleste mistenkte i voldtektssaker innrømmer i første omgang ikke skyld. Subjektiv skyld handler om gjerningspersonens tanker, noe kun han selv som kan si noe sikkert om. Dette er også grunnen til at man må kunne forankre en del av aktsomhetsvurderingen i konkrete omstendigheter knyttet til hendelsesforløpet. Når offeret for eksempel har uttrykt sin motvilje, skal det for forsett måtte bevises at hun sa så tydelig i fra at man kan være sikker på at gjerningspersonen forsto at den seksuelle omgangen ikke var frivillig. For å bevise grov uaktsomhet må hun ha uttrykt seg så tydelig at han måtte forstå. Det kreves dermed noe mindre tydelighet forankret i konkrete omstendigheter og kanskje færre bevis for at gjerningspersonen måtte forstå at offeret ikke samtykket, enn å si at han faktisk forsto. Jeg viser her til at konklusjonen av bevisbedømmelsen er en samlet vurdering av alle bevisene. 174 Det er derfor ikke til å komme bort i fra at det er praktisk lettere å bevise grov uaktsomhet enn forsett. På denne måten avhjelper skyldkravet grov uaktsomhet den vanskelige bevissituasjonen i voldtektssaker. Bevissituasjon er derimot ikke endret med skyldkravet. Det er heller ikke beviskravet. Den grove uaktsomheten må også bevises utover enhver rimelig tvil, slik at tiltaltes rettssikkerhet er ivaretatt Ruspåvirkning og bevis for skyld At tiltalte ved ruspåvirkning vurderes som edru ser ikke ut til å veie opp for bevisproblemene i voldtektssaker. Dette ser vi for eksempel i Gulating lagmannsretts dom LG I den aktuelle saken var domfelte svært beruset og aggressiv. Han holdt en knyttneve opp foran fornærmede, før han kort tid etter sa han ville ha sex med henne. På tross av dette fant retten det ikke bevist utover enhver rimelig tvil at han ville ha forstått sammenhengen mellom sin oppførsel og den seksuelle omgangen, selv hvis han var edru. 175 Dette fremstår som noe merkelig da er liten tvil om at en normal aktsom person ville ha forstått denne sammenhengen i edru tilstand, og dermed valgt å avstå fra den seksuelle omgangen Offerets motstand som bevis Et moment i aktsomhetsvurderingen kan være offerets reaksjon på gjerningspersonens opptreden. I flere domsavgjørelser er det satt noe fokus på hvorvidt fornærmede gjorde motstand Se avsnitt Se avsnitt

41 I sakene hvor fornærmede ikke var tydelig om sin ufrivillighet, oppsto det også ofte bevisproblemer knyttet til skyldkravet. 176 I Agder lagmannsretts dom LA ble tiltalte dømt i tingretten for forsettlig voldtekt, men ble frifunnet i lagmannsretten. I tiltalen heter det at tiltalte holdt fornærmede fast og/eller truet henne, og dermed oppnådde samleie. Lagretten svarte nei på spørsmålet om tiltalte var skyldig i voldtekt, både forsettlig og grovt uaktsomt. Lagmannsretten satte ikke lagrettens frifinnelse til side, fordi det var uklart om tiltalte faktisk forsto at han skaffet seg seksuell omgang ved bruk av vold eller trusler. Grunnen til dette var at fornærmedes oppførsel. Hun kunne sende uklare signaler, og var redd for å støte andre. Det kan nevnes at tiltalte i samme sak ble dømt for å ha slått fornærmede i hodet, truet med å drepe henne og kastet kniver mot henne ved en tidligere anledning. Det fremstår av lagmannsrettens dom som at det er lagt til grunn at tiltalte faktisk holdt fornærmede fast og viste en knyttet nevne mot hennes ansikt. Fordi lagrettens standpunkt ikke er begrunnet kommer dette dessverre ikke klart frem. Det er uansett betenkelig at retten setter fornærmedes oppførsel i fokus når det kommer til tiltaltes skyld. Det har vært lovgivers intensjon å unngå nettopp det. 177 Det vil allikevel være praktisk umulig ikke å ha noe fokus på fornærmedes oppførsel, fordi det i stor grad er med på å belyse de faktiske omstendighetene og dermed tiltaltes grad av skyld. Om faktum i dommen er slik det fremstår, at tiltalte holdt fornærmede fast og viste knyttneve, kan det ikke være avgjørende om fornærmede forholdt seg passiv til dette. Lagmannsrettens uttalte at tiltalte kan ha oppfattet fornærmede annerledes enn hun mener han gjorde. Det er imidlertid ikke vesentlig om han rent faktisk oppfattet henne annerledes. Det som er viktig er om tiltalte måtte ha oppfattet at han oppnådde seksuell omgang ved bruk av vold eller trusler. For grov uaktsomhet kreves det ikke at tiltalte positivt har tenkt på muligheten for at handlingen er straffbar. Også ubevisst uaktsomhet kan være grov. Det er vanskelig å si sikkert om rettsanvendelsen i den aktuelle saken var riktig, men lagmannsrettens uttalelse gir indikasjoner på manglende forståelse for skyldkravet grov uaktsomhet. I NOU 1997:23 uttalte Straffelovkommisjonen at kriminaliseringen av grov uaktsom voldtekt kunne medføre fare for et økt fokus på fornærmedes plikt til å si ifra om sin motvilje og med det en «ansvarsforskyvning fra overgriper til offer». 178 I Ot. prp. nr. 28 ( ) sa departementet at derimot at det ikke var grunn til å tro at et lempeligere skyldkrav skulle sette mer fokus på fornærmedes oppførsel enn det allerede var i slike saker. 179 Gjennomgangen av rettspraksis i forbindelse med denne oppgaven har ikke gitt ikke grunnlag for å påstå at skyld- 176 Se for eksempel LH Innst. O. nr. 92 ( ) s.10 og Ot.prp.nr.28 ( ) s NOU 1997:23 s Ot. prp. nr. 28 ( ) s

42 kravet grov uaktsomhet fører til sterkere fokus på eller krav til fornærmedes opptreden enn det er ved forsettlige voldtekter. Tvert i mot er det slik at en tydelig uttrykt motvilje vil gjøre det sannsynlig at det foreligger forsett, ettersom det gjør gjerningspersonen oppmerksom på omstendighetene. Det er flere domfellelser for grovt uaktsom voldtekt hvor fornærmede har vært uklar i sin ufrivillighet. 180 I Frostating lagmannsretts dom LF skjøv tiltalte fornærmede inn i guttegarderoben i et klubbhus og presset henne opp mot veggen før han hadde samleie med henne. Fornærmede gjorde lite motstand fordi hun var lammet av frykt. Retten kom til at domfelte var grovt uaktsom angående årsakssammenhengen mellom hans oppførsel og den seksuelle omgangen fordi han ikke oppfattet fornærmedes motstand. Grov uaktsomhet som skyldkrav setter på denne måten større krav til gjerningspersonens aktsomhet og plikt til å forsikre seg om at den seksuelle omgangen er frivillig enn om forsett var kravet. Som det overstående viser er det nødvendig å kartlegge fornærmedes opptreden for å belyse situasjonen som helhet. Unødig fokus på fornærmedes motstand bør derimot ikke finne sted. Det må ikke under noen omstendigheter innfortolkes noe krav til at fornærmede eksplisitt uttrykker sin motvilje. Loven krever ikke dette. Tilfeller hvor fornærmede er satt ut av spill på grunn av frykt er like alvorlige som en voldtekt hvor vold anvendes. 8 Prosessuelle regler 8.1 Ulike prosessuelle regler ved anke Ved behandling av straffesaker i første instans, er det ingen prosessuelle forskjeller. Ved anke er det derimot ulike regler med hensyn til strafferamme og ankegrunnlag. Det medfører ulik behandling av anker avhengig av om det er tatt ut tiltale for forsettlig eller grovt uaktsom voldtekt. Det kan ankes over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, rettsanvendelsen, saksbehandlingen, eller reaksjonsfastsettelsen. 181 Strpl. 352 bestemmer at retten som hovedregel (noen få snevre unntak) skal settes med lagrette (jury) når det ankes over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet i saker hvor strafferammen er over 6 år. Forsettlig voldtekt har en strafferamme på 10 år og grovt uaktsom voldtekt har en strafferamme på inntil 6 år. Derfor er utgangspunktet lagrette ved anke i saker ved domfellelse for forsettlig voldtekt og meddomsrett i saker ved domfellelse for grovt uaktsom voldtekt. Om det ved grovt uaktsom voldtekt påberopes straffeskjerpende omstendigheter, som nevnt i strl. 293, vil anken allikevel behandles med lagrette fordi strafferammen øker til 10 år. 180 Se for eksempel LA , LA og TOSLO Strpl. 314 første ledd 1). 38

43 Lagrette settes med ti lagrettemedlemmer, jf. strpl Deres oppgave er å svare ja eller nei på skyldspørsmålet. Lagmannsretten, bestående av tre juridiske dommere, kan sette lagrettens kjennelse om at tiltalte er uskyldig til side, om den finner det utvilsomt at tiltalte er skyldig, jf. strpl. 376a. Anken behandles da på ny med meddommsrett. Settes meddomsrett, er det fire meddommere og tre juridiske fagdommere, jf. strpl Videre er det forskjeller når det kommer til reglene om siling av anker til lagmannsretten. Ved anke over dom for forsettlig voldtekt har domfelte ubetinget rett til ny prøving av skyldspørsmålet fordi strafferammen er over 6 år, jf. strpl. 321 tredje ledd. Ved anke over skyldspørsmålet ved grovt uaktsom voldtekt med lavere strafferamme enn 6 år kan anken derimot nektes fremmet eller avgjøres uten ankeforhandling etter reglene i strpl. 321, 322 og Forholdet mellom tiltale og dom I tråd med anklageprinsippet i strpl. 63 kan en tiltalt ikke dømmes for annet enn de forhold som tiltalen gjelder. Retten må forholde seg til tiltalen, men står fritt med hensyn til rettsanvendelsen, så lenge den holder seg til det samme straffbare forholdet, jf. strpl. 38. Gjelder tiltalen forsettlig voldtekt er det derfor anledning til nedsubsumsjon til grovt uaktsom voldtekt. Retten har en selvstendig plikt til å sikre riktig rettsanvendelse i sakene. 182 Hvis lagretten svarer nei på spørsmålet om tiltalte er skyldig i forsettlig voldtekt og det finnes grunn til å vurdere grov uaktsomhet, skal derfor lagmannsretten stille spørsmål om dette til lagretten. 8.3 Forslag til opphevelse av juryordningen Hvis anken i lagmannsretten er behandlet med lagrette har Høyesterett et dårligere grunnlag for å vurdere rettsanvendelsen enn ved meddommsrett. Når lagmannsretten er satt med meddomsrett, vil rettsanvendelsen fremgå av domsgrunnene som beskriver faktumet retten har bygget på. Ved frifinnelse med lagrette, vil det ikke være noen beskrivelse av bevisvurderingen. Med andre ord er det ikke mulig å si noe om hva lagretten har lagt til grunn for sitt svar. Ved domfellelse vil faktum i begrenset grad fremgå av rettens spørsmål og lagrettens svar. Høyesterett må derfor ved lagrette bygge sin prøvelse på rettsbelæringen som rettens formann har for lagretten. Lagretten er bundet av rettsbelæringen og vil vanligvis følge denne. På den annen side er det ved skjønnsmessige subsumsjoner, som aktsomhetskravet er, vanskelig å kontrollere om rettsbelæringen er korrekt etterfulgt Andenæs (2009) s Andenæs (2009) s

44 Blant annet på grunn av de dårlige forutsetningene for å etterprøve rettsanvendelsen ved lagrette, har Justis- og beredskapsdepartementet forslått endringer i lagmannsrettens oppbygning. Flere uforståelige frifinnelser i voldtektssaker medvirket til at forslaget ble fremmet. En manglende begrunnelse var i mange tilfeller oppfattet som utilfredsstillende for denne sakstypen. Den mye omtalte «Hemsedal-saken» er et eksempel på slike frifinnelser. 184 Ordningen med lagrette er blant annet foreslått avskaffet og erstattet med meddomsrett på to fagdommere og fem meddommere. På denne måten skal lekdommerelementet fortsatt ivaretas, samtidig som avgjørelsen av skyldspørsmålet må begrunnes i alle saker. 185 Forslaget er i den skrivende stund til behandling i Justiskomiteen. 9 Komparativ rett En sammenligning av skyldkravet ved voldtekt med våre nærmeste naboland, kan si noe om hvor langt Norge er kommet i å verne mot overgrep gjennom rettsregler. Det vil derfor kort redegjøres for situasjonen i Sverige og Danmark. 9.1 Sverige Voldtektbestemmelsene Voldtektbestemmelsen i svensk rett er stort sett lik den norske som regulerer forsettlig voldtekt. Alle straffalternativene for voldtekt i norsk rett er også kriminalisert i svensk rett. Til forskjell fra de norske bestemmelsene er strafferammene i svensk rett lavere, nemlig fra 2 til 6 år i fengsel og opp til 10 år om voldtekten er grov Skyldkravet Skyldkravet for voldtekt i svensk rett er «uppsåt». 187 På de aller fleste punkter tilsvarer uppsåt «forsett» i norsk rett. Grensen mellom uaktsomhet og forsett i svensk rett går også mellom dolus eventualis og bevisst uaktsomhet. 188 Så langt er svensk rett og norsk rett samsvarende på dette området. Innholdet i dolus eventualis er derimot ikke helt likt. Den svenske varianten av dolus eventualis har til forskjell fra den norske et noe videre nedslagsfelt. I svensk rett regnes også «likgiltighetsuppsåt» (på norsk likegyldighetsforsett), som en del av dolus eventualis. I følge svensk rettspraksis er likegyldighetsforsettet definisjonen 184 LB Prop. 70 L ( ) s Brottsbalken 6 kap Jareborg og Friberg (2010) s Asp, Ulväng og Jareborg (2013) s

45 på forsettets nedre grense mot bevisst uaktsomhet. Likegyldighetsforsettet innebærer at gjerningspersonen forholder seg likegyldig til om handlingen dekker gjerningsbeskrivelsen. Det kreves samtidig at gjerningspersonen positivt har tenkt på muligheten for at handlingen er straffbar. Han må altså ha tenkt på risikoen, men ikke ansett den som noen grunn til å avstå fra handlingen. Forskjellen mellom dolus eventualis i norsk og svensk rett, er dermed at i svensk rett trenger ikke gjerningspersonen å ha akseptert eller godtatt at handlingen medfører straffansvar. 189 Før innføringen av likegyldighetsforsettet i svensk rett definerte man den nedre grensen for forsett ved «eventuellt uppsåt med hypotetisk prov» 190, som tilsvarer den hypotetiske innvilgelsesteori. 191 Endringen ble innført for å lette bevisførselen for subjektiv skyld ved å flytte fokuset fra hva gjerningspersonen ville ha gjort til hvordan han faktisk forholdt seg i den aktuelle situasjonen. Hypotetisk prov er fortsatt en del av dolus eventualis i svensk gjeldende rett. De tilfeller som omfattes av likegyldighetsforsettet vil i hovedsak også tilfredsstille kravene ved hypotetisk prov Forholdet mellom de svenske og norske voldtektbestemmelsene mht. skyldkravet Jurist Jo Stigen har foreslått å innføre likegyldighetsforsett, tilsvarende det svenske, i norsk rett. 193 Det er imidlertid ikke gjeldende rett. Samtidig ser man at deler av det som i svensk rett er forsett i form av likegyldighetsforsett, er tilfeller som etter norsk rett vil være bevisst uaktsomme. Når skyldkravet i norsk rett er satt til «grovt uaktsom» vil det vanligvis være de bevisst uaktsomme tilfellene som ligger tett opp mot forsett. Disse tilfellene vil også ofte oppfylle vilkårene for likegyldighetsforsett. Den svenske voldtektbestemmelsen kriminaliserer derfor flere handlinger enn den norske bestemmelsen om forsettlig voldtekt. Når Sverige kriminaliserer slike tilfeller av voldtekt som omfattes av det svenske forsettets nedre anvendelsesområde, må man ta utgangspunkt i at de anser også disse tilfellene som tilstrekkelig straffverdige til å medføre straffansvar. Skyldkravet for voldtekt i norsk og svensk rett er dermed praktisk og reelt ganske likt. Hvis norsk rett skal dekke de samme tilfellene som svensk rett gjør, er det nødvendig med grov uaktsomhet som skyldkrav. 189 Asp, Ulväng og Jareborg (2013) s Asp, Ulväng og Jareborg (2013) s Se avsnitt Asp, Ulväng og Jareborg (2013) s Eskeland (2015) s

46 9.2 Danmark Voldtektbestemmelsene Voldtektbestemmelsen i dansk straffelov er i hovedsak lik den norske, men kriminaliserer kun tilfeller hvor gjerningspersonen har oppnådd samleie ved vold, trusler om vold eller når offeret er ute av stand til å motsette seg. Strafferammene er lavere, nemlig fengsel i inntil 8 år og opp til 12 år ved straffeskjerpende omstendigheter. Tilfeller hvor det er brukt mindre alvorlige trusler er kriminalisert i en annen mildere bestemmelse Skyldkravet Skyldkravet for de nevnte bestemmelsene er «forsæt». 195 Forsæt tilsvarer det norske forsett. Grensen mellom forsett og uaktsomhet går også her mellom dolus eventualis og bevisst uaktsomhet. Dansk rett aksepterte tidligere «hypotetisk eventualitetsforsæt», som er det samme som den hypotetiske innvilgelsesteori. Dette er gått bort i fra. I dag praktiseres «indvilligelsesteorien», som tilsvarer den positive innvilgelsesteori i norsk rett. Grensedragningen mellom dolus eventualis og bevisst uaktsomhet i dansk rett er dermed lik den norske Forholdet mellom den danske og norske voldtektbestemmelsen mht. skyldkravet Danmark har valgt ikke å kriminalisere uaktsomme voldtekter. Det må tas utgangspunkt i at Danmark ikke har funnet det nødvendig eller praktisk. Det danske forsettet dekker heller ikke flere tilfeller enn det norske forsettet, slik det gjør i Sverige. Forutsatt at grovt uaktsomme voldtekter er tilstrekkelig straffverdige, må det påstås at både norsk og svensk rett gir bedre vern mot overgrep i form av voldtekt enn dansk rett. 10 Rettspolitiske betraktninger 10.1 Straffverdighet og domfellelser Seksuell omgang er en aktivitet som ligger innenfor den alminnelige handlefrihet, og som nesten alltid foregår privat. Av disse grunnene er det ofte vanskelig å bevise hendelsesforløp og sette grenser for hva enkeltmennesker har lov til å foreta seg overfor hverandre. Det kan heller ikke kreves uttrykkelig samtykke til alle seksuelle aktiviteter. Dette skaper en noe flytende grensen mot de mindre straffverdige tilfellene, hvilket gjør rettsstridsreservasjonen svært viktig i voldtektssaker. Jeg viser til Frostating lagmannsretts dom LF RG , som er nevnt i avsnitt Greve, Jensen og Nielsen (2012) s Greve, Jensen og Nielsen (2012) s. 314 og Nielsen (2013) s

47 Eksemplene fra rettspraksis viser at domfellelser for grovt uaktsom voldtekt er tilfeller som har høy straffverdighet og derfor bør medføre straffansvar. Det er situasjoner hvor tiltalte har utvist kvalifisert klanderverdig oppførsel, som ofte ligger nær grensen for forsett. Alternativet ville vært frifinnelser, hvilket ville vært meget uheldig. Dette synet støttes av departementet i Ot. prp. nr. 22 ( ). Som justisdepartementet påpekte ved lovendringen, er det også slik at de grovt uaktsomme voldtektene har alvorlige skadevirkninger på offeret. 197 Skadevirkninger av både fysisk og psykisk art ser vi i blant annet Gulating lagmannsretts dom LG , hvor fornærmede fikk en fem centimeter lang rift i skjedeåpningen etter at domfelte førte sin hånd inn i skjeden hennes. 198 Fornærmede ble også deprimert, fikk spise- og søvnproblemer og hadde behov for psykologisk hjelp etter voldtekten. I Agder lagmannsretts dom LA gikk fornærmede til psykolog fordi hun slet med søvn, mareritt og flash-backs etter hendelsen. Hun hadde også selvmordstanker og drev med selvskading. Det er ingenting som tilsier at skadevirkningene er mindre ved de grovt uaktsomme voldtektene enn ved de forsettlige. Faren for skadefølger er et av grunnprinsippene for kriminalisering. 199 Dette taler for opprettholdelse av grov uaktsomhet som skyldkrav for voldtekt Signaleffekt til samfunnet De konkrete tilfellene som førte til domfellelser for grovt uaktsom voldtekt viser at det utvilsomt er nødvendig med et strengt krav til aktsomhet i seksuelle relasjoner for å forebygge seksuelle overgrep. Straffansvar for grovt uaktsom voldtekt setter fokus på dette kravet. Det sender et tydelig signal til samfunnet om at det slike handlinger ikke aksepteres, slik det i forarbeidene er gitt uttrykk for at det skal. 200 Bestemmelsen kan på denne måten være med på å forebygge voldtektlovbrudd Er bestemmelsen praktisk? Politiets straffesaksregister (STRASAK) viser antall anmeldte lovbrudd i ulike kategorier. Antall anmeldte grovt uaktsomme voldtekter var fra 2011 til 2015 fordelt slik: : : : : Ot. prp. nr. 22 ( ) s Se avsnitt Ot. prp. nr. 90 ( ) s Innst. S. nr. 206 ( ) og Ot. prp. nr. 28 ( ) s Kripos (2015) s

48 2015: 19 Antallet har vært forholdsvis stabilt de siste årene. Til sammenligning ble godt over 1000 forsettlige voldtekter anmeldt hvert av disse årene. Det bør på den annen side ikke tillegges betydelig vekt om antall domfellelser for grovt uaktsom voldtekt er lavt sammenlignet med forsettlige. Jeg slutter meg her til departementets uttalelser i Ot. prp. nr. 28 ( ) s. 235 om at dette ikke sier noe om bestemmelsens verdi. I likhet med departementets uttalelse om at «enhver grovt uaktsom voldtekt en voldtekt for mye» 202, mener jeg at forholdsvis få tilfeller av grovt uaktsom voldtekt er nok til kriminalisering. Det må tas forbehold om at kriminaliseringen av grovt uaktsom voldtekt ikke fører til domfellelser av mindre straffverdige forhold/simpel uaktsomhet. I den sammenheng kan det vises til lagmannsrettens dom, LF RG , som er omtalt i avsnitt I denne dommen ble tiltalte funnet skyldig i grovt uaktsom voldtekt i tingretten, men frifunnet i lagmannsretten. Dommen viser at kriminalisering av simpel uaktsomhet for voldtekt kan føre til domfellelser for handlinger som ikke er tilstrekkelig straffverdige til å rammes av en så alvorlig straffebestemmelse som voldtekt Faren for nedsubsumering og svekket rettssikkerhet for offeret Det ble i forarbeidene hevdet en fare for at nedsubsumering ville svekke fornærmedes rettsvern. 203 Riksadvokaten delte dette synet, og uttalte at kriminaliseringen av uaktsom voldtekt kunne medføre at forsettlige voldtekter ble dømt som uaktsomme. 204 Denne skepsisen viste seg å være reell. Det er mulig at det skjer en nedsubsumering når tilfellet befinner seg i grenseland mellom forsett og uaktsomhet. Med tanke på den vanskelige grensedragningen mellom dolus eventualis og bevisst uaktsomhet, kan det alternative utfallet være frifinnelse, på tross av at handlingen er meget straffverdig. Grovt uaktsom voldtekt kan derfor fungere som en «sikkerhetsventil» mot uriktige frifinnelser. Man skal samtidig utvise forsiktighet med å benytte bestemmelsen på denne måten. Bestemmelsen skal ikke være en «minste motstands vei». Dens formål er å straffe den som kan bebreides for at han ikke oppfattet viktige signaler på at noe er galt. Vi snakker da om signaler som er så vesentlige i menneskelige relasjoner at man må kunne kreve at de oppfattes. Fra et allment moralsk perspektiv er bestemmelsens funksjon som en sikkerhetsventil også en utfordring. Man vil heller straffedømme en voldtektsforbryter enn at han går fri på grunn av kompliserte juridiske grensedragninger og bevisproblemer, men samtidig ønsker man at lovbrytere skal få sin rettmessige straff. Når alternativet likevel er frifinnelse tør jeg påstå at offerets rettssikkerhet heller er 202 Ot. prp. nr. 28 ( ) s NOU 1997:23 s Ot. prp. nr. 28 ( ) s

49 styrket enn svekket ved grov uaktsomhet som skyldkrav. Med andre ord er det bedre at flere voldtektsforbrytelser straffes med noe mildere straff, enn at noen få tilfeller blir straffet strengt og resten ikke blir straffet Tiltaltes rettssikkerhet Ved vurderingen av om en handling skal kriminaliseres veier hensynet til rettssikkerhet tyngre enn hensyn til straffverdighet og prevensjon. 205 Hensynene til straffverdigheten og prevensjon taler for kriminaliseringen av grovt uaktsomme voldtekter. 206 I forbindelse med kriminaliseringen av grovt uaktsom voldtekt ble det uttrykt at forslaget kunne føre til at man unngikk bevisførselen for forsett og på den måten senket beviskravet. Det kunne igjen føre til svekket rettsikkerhet for tiltalte, økt risiko for at uskyldige ble dømt og flere uriktige anmeldelser. 207 Det strenge strafferettslige beviskravet sammen med rettstridreservasjonen skal sørge for at tiltaltes rettsikkerhet ikke settes i fare. Så lenge lovanvendelsen også er rett, skal det kriminaliseringen derfor ikke kunne føre til at tiltaltes rettsikkerhet settes til side til fordel for fornærmedes rettsvern Bidrag til bekjempelse av et alvorlig samfunnsproblem Som nevnt i avsnitt 7.1 viser rettspraksis at en stor andel av domfellelsene for grovt uaktsom voldtekt faller inn under kategoriene relasjonsvoldtekter eller festrelaterte voldtekter. En rapport fra Kripos om voldtektsituasjonen i Norge 2015 viser at de festrelaterte voldtektene var den klart største kategorien av totalt fem kategorier når det kom til antall anmeldte voldtekter fra 2011 til Relasjonsvoldtektene varierte med å være den nest største og den tredje største kategorien. 208 Kriminaliseringen av grovt uaktsom voldtekt bidrar dermed til bekjempelse av nettopp de voldtektene som representerer et betydelig samfunnsproblem. Det er videre helt vesentlig at regelverket håndheves for å gi borgerne tilstrekkelig beskyttelse mot overgrep. «Hemsedal-saken» 209 er et eksempel på dette. I den aktuelle saken ble de tiltalte frikjent for forsettlig voldtekt, men lagmannsretten vurderte ikke hvor vidt det var utvist grov uaktsomhet. Analyseresultatene av blodprøver fra fornærmede viste en høy konsentrasjon av narkotiske stoffer. I tillegg forklarte et vitne at fornærmede hadde «ingen kontakt med livet». Fornærmedes forklaring ble støttet av disse bevisene. Det forelå samtidig bildebevis, av disse ett bilde hvor fornærmede hadde øynene åpne og ett hvor fornærmede holdt sin hånd rundt en av de tiltaltes penis. Mindretallet på tre meddommere mente at blant annet de sist- 205 Eskeland (2015) s Se avsnitt 10.1 og Innst. S. nr. 206 ( ). 208 Kripos (2016) s LB

50 nevnte bildebevis bidro til at det ikke var bevist utover enhver rimelig tvil at de tiltalte forsto at fornærmede var ute av stund til å motsette seg. På bakgrunn av bevisene fremstår det som merkelig at retten ikke fant det nødvendig å vurdere tiltaltes grad av mangel på aktsomhet og dermed stille spørsmål om grovt uaktsom voldtekt. 11 Oppsummering Ved først å analysere skyldkravet grov uaktsomhet, deretter voldtektbestemmelsene og til slutt se hvordan disse fungerer sammen er jeg kommet frem til at vurderingen av hvorvidt uaktsomheten er grov er svært skjønnsmessig og må vurderes for hvert enkelt tilfelle. Generelt kan man slå fast at det er den hensynsløse og uforsiktige atferd som medfører straffansvar. Det er også kommet frem at lovteksten i voldtektbestemmelsene oppstiller hvilke omstendigheter gjerningspersonen må være oppmerksom på. Disse er offerets tilstand, hans egen og andres atferd og atferdens påvirkning på offeret. I tillegg må han også være oppmerksom på andre omstendigheter som kan påvirke situasjonen. Videre er det fremkommet at den oppmerksomheten som kreves er ikke mer enn man må kunne forvente av en normal og samvittighetsfull person. Jeg viser her til at domfellelsene for grovt uaktsom voldtekt representerer straffverdige handlinger hvor uaktsomheten ofte ligger tett opp mot forsett. De objektive vilkårene er så nært knyttet til hverandre ved årsakssammenheng at når gjerningspersonen var grovt uaktsom med hensyn til offeret ufrivillighet er han nesten uten unntak også grovt uaktsom for ett eller flere av de objektive vilkårene. Ved voldtekt innebærer derfor grov uaktsomhet at gjerningspersonen på en eller annen måte ikke har vært oppmerksom nok til å oppfatte offerets ufrivillighet til å ha seksuell omgang. At han måtte forstå offerets ufrivillighet er et fellestrekk som gjelder uansett hvilke objektive vilkår uaktsomheten relaterer seg til. Bevisproblemene i voldtektssaker knytter seg like ofte til de objektive vilkårene og hendelsesforløpet. Grov uaktsomhet som skyldkrav letter ikke bevisførselen for de objektive vilkårene. Det har allikevel vist seg at skyldkravet i praksis kan lette bevisførselen for subjektiv skyld i voldtektssaker, uten at det går på bekostning av tiltaltes rettssikkerhet. Jeg viser i den forbindelse for det første til at grov uaktsomhet er egnet til å anvendes ved voldtekter hvor det foreligger skjult forsett. For det andre bidrar et lempeligere skyldkrav til å sette fokus på gjerningspersonens aktsomhet fremfor offerets ansvar for å si i fra om sin ufrivillighet. Eksempler fra rettspraksis viser at grov uaktsomhet som skyldkrav også bidrar til å unngå frifinnelser av straffverdige voldtekter. En mildere straff er en bedre løsning enn frifinnelse for slike tilfeller. Det betyr at voldtektbestemmelsene gir offer en bedre beskyttelse og kan medvirke til at voldtektlovgivningen oppleves som mer samsvar med den alminnelige rettsfølelse enn om kun forsettlige voldtekter var kriminalisert. 46

51 Under henvisning til funnene i oppgaven, mener jeg at det er helt nødvendig å kriminalisere voldtekter hvor gjerningspersonen har utvist grov uaktsomhet. Uten en bestemmelse tilsvarende straffeloven 294, vil ikke borgerne ha tilstrekkelig beskyttelse mot seksuelle overgrep. Litteraturliste Lovregister: 1814 Lov av 17. mai 1814 Kongeriket Norges Grunnlov (Grunnloven) 1902 Lov 22. mai 1902 nr. 10 Alminnelig borgelig straffelov (straffeloven) [opphevet] Lov 22. mai 1981 nr. 25 Lov om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven) Lov 20. mai 2005 nr. 28 Lov om straff (straffeloven). Traktater: EMK Convention for the Protection of Human Rights and Fundamental Freedoms, Roma 4. nov SP International Covenant on Civil and Political Rights 16. dec Utenlandske lover: Brottsbalk Lag 1962:700 (brottsbalk) av [Sverige] Lovforarbeider: Innst. S. nr. 206 ( ) Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stortingsrepresentant Jan Simonsen om økte straffer for voldtektsforbrytelser. 47

52 Ot.prp.nr.28 ( ) Om lov om endringer i straffeloven mv. (seksuallovbrudd). Innst. O. nr. 92 ( ) Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i straffeloven m.v. (seksuallovbrudd). Ot.prp.nr.90 ( ) Om lov om straff (straffeloven). Ot. prp. nr. 22 ( ) Om lov om endringer i straffeloven 20. mai 2005 nr. 28 (siste delproposisjon - sluttføring av spesiell del og tilpasning av annen lovgivning). Prop.70 L ( ) Endringer i straffeprosessloven mv. (oppheving av juryordningen). NOU 1997:23 Seksuallovbrudd. Straffelovkommisjonens delutredning VI. NOU 2002:4 Ny straffelov. Straffelovkommisjonens delutredning VI. NOU 2008:4 Fra ord til handling. Bekjempelse av voldtekt krever handling. Domsregister: Høyesterettsavgjørelser Rt s. 365 Rt s. 248 Rt s. 212 Rt s. 614 Rt s Rt s Rt s

53 Rt s. 979 Rt s Rt s. 319 Rt s. 600 Rt s. 902 Rt s Rt s. 436 Rt s. 687 Rt s Rt s Rt s. 201 Rt s. 459 Lagmannsrettsavgjørelser LA LA LA LA LA LB LB LB LE LF LF LF RG LF

54 LF LF LG LG LG LH Tingrettsavgjørelser TOSLO TOSLO TOLSO TOSLO Rapporter: Kripos, Voldtektsituasjonen i Norge 2015 (2016) ( [sitert ]. Riksadvokatens utredningsgrupper, En undersøkelse av kvaliteten på påtalevedtak i voldtektssaker som har endt med frifinnelse m.v. Riksadvokatens utredningsgrupper rapport nr. 1/2007 (2007) ( [sitert ]. Juridisk teori: Aarli, Ragna, Hedlund, Mary-Ann., & Jebens, Sverre Erik (red.), Bevis i straffesaker; Utvalgte emner, 1. utg., Andenæs, Johs., Alminnelig strafferett, 5. utg. samlet utgave ved Magnus Matningsdal og Georg Fredrik Rieber-Mohn,

55 Andenæs, Johs., Norsk straffeprosess, 4. utg. ved Tor-Geir Myhrer, Andenæs, Johs., og Bratholm, Anders, Spesiell strafferett Utvalgte emner, 3. utg., Andenæs, Johs., Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene, samlet utgave ved Kjell V. Andorsen, Asp, Petter, Ulväng, Magnus og Jareborg, Nils, Kriminalrättens grunder: Svensk straffrätt I, Echoff, Torstein, Rettskildelære, 5. utg. ved Jan E. Helgesen, Eskeland, Ståle, Strafferett, 4. utg., Greve, Vagn, Jensen, Poul Dahl og Nielsen, Gorm Toftegaard, Kommentert straffelov: Speciel del, 10. utg Jareborg, Nils og Friberg, Sandra, Brotten mot person och förmögenhetsbrotten: Svensk Straffrätt III, Kolflaath, Eivind, Bevisbedømmelse i praksis, Matningsdal, Magnus, Norsk spesiell strafferett, Nielsen, Gorm Toftegaard, Strafferet I: Ansvaret, 4. utg., Robberstad, Anne, Mellom tvekamp og inkvisisjon: Straffeprosessens grunnstruktur belyst ved fornærmedes stilling, Slettan, Svein og Øie, Toril Marie Øie, Forbrytelse og straff: Bind I Innføring i strafferett, Tidsskriftartikler: Bratholm, Anders, Straff for uaktsom voldtekt? I: Lov og rett s (Sitert fra Lovdata.no). 51

56 Øvrige kilder: Matningsdal, Magnus (2016) Note til straffeloven 291 i Rettsdata 12. oktober 2016 [Sist sjekket 12. oktober 2016]. 52