STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I AVHØR AV SÅRBARE PERSONER 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 3. juni 2014
1. Innledning Barn i førskolealder og utviklingshemmede personer er sårbare av flere grunner. Det er vanskelig å oppdage overgrep mot dem, og de viser sjelden tydelige reaksjoner og tegn på opplevde overgrep. I tillegg er de sårbare i avhør da de kan ha vansker med å sette ord på sine erfaringer, har vanskeligheter med å huske over tid, og kan være mer utsatt for påvirkning. Mange andre persongrupper er også sårbare i politiavhør. Begrunnelsen for at kun barn i førskolealder og utviklingshemmede er inkludert i denne utdanningen, er at disse to gruppene hører inn under dommeravhørsordningen jfr. Forskrift om dommeravhør og observasjon. Barn i førskolealder og utviklingshemmede utgjør ikke en homogen gruppe, men felles for begge er at forberedelsesfasen er av avgjørende betydning idet hvert avhør må tilpasses det enkelte barns kognitive modenhetsgrad og den utviklingshemmedes kognitive utvikling. Utdanningen i avhør av sårbare personer er en påbygning på øvrige avhørsutdanninger ved Politihøgskolen og gir 10 studiepoeng. Modellen for avhørsutdanninger består av følgende utdanninger: Avhør av sårbare personer 10 studiepoeng Avhør av barn og ungdom 15 studiepoeng Fellesmodul i avhør - 10 studiepoeng 2. Formål Formålet med utdanningen er å bidra til at politiet har særskilt kompetanse til å gjennomføre avhør med høy kvalitet av førskolebarn og personer med utviklingshemninger. Studieplan for videreutdanning i avhør av sårbare personer 2014 Side 1
3. Målgruppe og opptakskrav 3.1. Målgruppe Målgruppen er politietterforskere som har avhør av barn og ungdommer som en av sine primæroppgaver og som også skal avhøre sårbare personer. Det forutsettes at deltakerne er valgt ut i henhold til lokale kompetanseplaner. 3.2. Opptakskrav Søkere må ha ha politihøgskole/politiskole være ansatt i politi- og lensmannsetaten ha minst fem års etterforskningspraksis bestått studiet Videreutdanning i avhør av barn og ungdom ha gjennomført minst 50 avhør av barn i løpet av de tre siste år Det er en fordel om søkeren har gjennomført videreutdanning i etterforskning av vold og seksualforbrytelse (etter gammel studieplan 1 ), eller i etterforsking av grov vold og drap eller etterforsking av seksualforbrytelser (etter nye studieplaner 2 ). Antall gjennomførte avhør må dokumenteres. Det kan etter særskilt vurdering gjøres unntak fra kravene om fem års praksis, antall gjennomførte avhør og at alle avhørene må være av barn. 1 Før juni 2012 2 Godkjent hhv 6. juni 2012 og 28.august 2012 Studieplan for videreutdanning i avhør av sårbare personer 2014 Side 2
4. Læringsutbytte 4.1. Generell kompetanse Studentene kan etter gjennomført utdanning: fremstå med økt innsikt og trygghet i rollen som avhører utvise selvstendig ansvar for gjennomføringen av avhør av førskolebarn og utviklingshemmede personer identifisere og vurdere etiske dilemma i arbeidsutførelsen vise forståelse for betydningen av vitenskapelig forankret kunnskap og korrekt anvendelse av lovverket ved gjennomføringen av avhør av førskolebarn og utviklingshemmede personer 4.2. Kunnskaper Studentene har etter gjennomført utdanning kunnskaper på innføringsnivå om: hukommelse hos barn i førskolealder konsekvenser av vold og traumer hos barn i førskolealder ulike nivåer av utviklingshemming de vanligste typer av utviklingsforstyrrelser utviklingshemmede og seksualitet sårbarhetsfaktorer anerkjente supplerende kommunikasjonsmetoder Studentene har etter gjennomført utdanning utdypet kunnskap om: sentrale psykologiske utviklingstrekk hos barn i førskolealder tilknytningsteori og tilknytningsforstyrrelser juridiske utfordringer i avhør av utviklingshemmede og små barn Studieplan for videreutdanning i avhør av sårbare personer 2014 Side 3
4.3. Ferdigheter Studentene kan etter gjennomført utdanning: samarbeide med barnehusene og andre relevante instanser under forberedelser, gjennomføring av og oppfølging etter avhør benytte innhentet kunnskap om forutsetningene hos det enkelte barn og utviklingshemmede ved forberedelse og gjennomføring av avhør vurdere den avhørtes språklige utvikling og behov tilpasse avhøret og metoden til den avhørtes særskilte behov anvende tegning og andre supplerende kommunikasjonsmetoder på en kritisk og tilpasset måte 5. Organisering og arbeidskrav Studiet er organisert som et deltidsstudium med samlinger og studiearbeid utenom samlingene, og skal som hovedregel gjennomføres i løpet av seks måneder. Utdanningen er estimert til ca. 280 timer. I dette ligger deltakelse i undervisning, veiledningsøvelser, individuelt arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid og litteraturstudier. Arbeidsmåtene i studiet skal bidra til å gi studentene godt læringsutbytte, og særlig belyse sammenhengen mellom teori og praksis. Det legges vekt på varierte arbeidsformer med stor grad av studentaktivitet. Samlingene utgjør inntil 70 timer som kan fordeles over kortere og lengre tid. Det er obligatorisk deltakelse på samlingene. En nettbasert læringsplattform benyttes i administrering og pedagogisk gjennomføring av studiet. Studieplan for videreutdanning i avhør av sårbare personer 2014 Side 4
Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før studentene får avlegge eksamen: gjennomføre et møte med en eller flere utviklingshemmede, eksempelvis i en avlastningsbolig, arbeidsbedrift eller liknende. Det skal skrives et refleksjonsnotat om møtet (inntil 1200 ord) 3. gjennomføre et avhør av et barn i førskolealderen før siste samling. Studenten skal inkludere den påtaleansvarlige i forberedelsen og i evalueringen av avhøret. Det skal skrives et refleksjonsnotat etter gjennomført avhør (inntil 1200 ord). 6. Vurdering Studiet avsluttes med en muntlig eksamen som tar utgangspunkt i et dommeravhør av et barn i førskolealderen 4. Dette dommeravhøret skal gjennomføres etter siste samling. Det benyttes karakterene bestått/ikke bestått. 7. Litteratur 7.1. Obligatorisk pensum (593 sider) Blindheim, A. (2011). Kronisk traumatiserte barn. I U. Hjeltne & P.Ø. Steinsvåg (Red.), Barn som lever med vold i familien. (s. 74-80). Oslo: Universitetsforlaget. (6 sider) Brandtzæg, I., Smith, L. & Torsteinson, S. (2012). Mikroseparasjoner: Tilknytning og behandling. Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: Kap. 5, s. 133-194. (61 sider) Cederborg, A.-C. (2009). Att intervjua barn med intellektuella och neuropsykiatriska funkionshinder. Lund: Studentlitteratur. (80 sider) Davik, T. & Langballe, Å. (2013). «Du får gjøre det så godt du kan»: Utfordringer og dilemmaer ved avhør av barn i førskolealder. Lov og rett, 51(1), 3-20. (18 sider) 3 Arbeidskravet er justert 15. juni 2015 4 Grunnlaget for eksamen er justert 15. juni 2015 Studieplan for videreutdanning i avhør av sårbare personer 2014 Side 5
Eggen, L., Fjeld, W., Malmo, S. & Zachariassen, P. (2014). Utviklingshemning og seksuelle overgrep: Rettsvern, forebygging og oppfølging. Oslo: Oslo universitetssykehus HF Pensum: Kap. 3: s. 42-52, kap. 6: s. 75-83 og 8: s. 94-100. (25 sider) Grøndal, Y. (2013). Mellom frihet og beskyttelse?: Vold og seksuelle overgrep mot personer med psykisk utviklingshemning: En kunnskapsoversikt (Rapport; 2). Oslo: Nasjonalt Kunnskapssenter om Vold og Traumatisk Stress. (90 sider) Hewitt, S. K. (1999). Assessing allegations of sexual abuse in preschool children: Understanding small voices. Thousand Oaks, CA: SAGE. Pensum: Kap. 5 og 6, s.: 147-214. (94 sider) Kvam, M. H. (2004). Seksuelle overgrep mot barn med psykisk utviklingshemning (SOR Rapport; 1). Kristiansand: Stiftelsen SOR. Pensum: s. 25-29. (5 sider) Kvello, Ø. (2010). Barn i risiko; Skadelige omsorgssituasjoner. Oslo: Gyldendal Akademisk. Pensum: Kap. 3, s. 46-75. (19 sider) London, K., Henry, A.H., Conradt, T. & Corser, R. (2013). Suggestibility and individual differences in typically developing and intellectually disabled children. I A.M. Ridley, F. Gabbert & D.J. La Rooy (Eds.), Suggestibility in legal contexts: Psychological research and forensic implications (Kap. 7, s. 129-144). Chichester: Wiley-Blackwell. (15 sider) Maras, K.L., & Wilcock, R. (2013). Suggestibility in vulnerable groups: Witnesses with intellectual disadility, autism spectrum disorder, and older people. I A.M. Ridley, F. Gabbert & D.J. La Rooy (Eds.), Suggestibility in legal contexts: Psychological research and forensic implications (Kap. 8, s. 149-170). Chichester: Wiley-Blackwell. (21 sider). Nijnatten, C. & Heestemans, M. (2010) Interviewing victims of sexual abuse with an intellectual disability: A dutch single case study. Journal of Social work Practice, 24(4), 391-407. (14 sider). Valenti-Hein, D. (2002) Use of visual toll to report sexual abuse for adults with mental retardation. Mental Retardation, 40(4), 297-303. (5 sider) Von Tetzhner, S. (2012). Utviklingspsykologi. Oslo: Gyldendal Akademiske. Pensum: Kap. 10: s. 257-274, kap. 11: s. 283-314, kap. 13: 329-349 og kap. 16: 401-451. (127 sider) Studieplan for videreutdanning i avhør av sårbare personer 2014 Side 6
Torsteinson, S. (2011). Små barn utsatt for familievold: Fokus på diagnoser, psykobiologi og tilknytningsteori. I U. Hjeltne & P.Ø. Steinsvåg (Red.), Barn som lever med vold i familien (Kap. 5, s. 60-73). Oslo: Universitetsforlaget. (13 sider) Studieplan for videreutdanning i avhør av sårbare personer 2014 Side 7