Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON

Like dokumenter
Samarbeidsprosjektet treningskontakt

1 Oppvarming. 8 Vg1 Oppvarming

- kunne gjennomføre og forklare prinsippene for hensiktsmessig oppvarming

TRENINGSPROGRAM LANGRENN OG TRENING

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

TRENINGSLÆRE. - Trenerrollen - Metoder -Krav

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

2 Oppvarming. Hva er oppvarming?

Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014

Avspenning og forestillingsbilder

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Gymnos. Tema Nettstedet Exercise Organizer et digitalt verktøy for treningsplanlegging

Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen. Styrke. Truls Raastad og Gøran Paulsen. Januar 2012

Utvikling av unge utøvere i svømming. Per Osland Trener Jr.landslagets utviklingsgruppe

Styrketrening for syklister. Hva og hvordan Styrketråkk? Retningslinjer for prestasjonsfremmende styrketrening Testing

Læreplan i treningslære - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

VIKTIG! Det er 100% av dagsformen det tas utgangspunkt i når treningen/planleggingen gjennomføres.

Den daglige treningen er en evig balansegang mellom belastning, både b

Anaerob kapasitet 300 meter meter meter i konkurranse

Generelt om. trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning

TRENINGSPROGRAM JEGERTROPPEN 10 UKER MOT OPPTAK

IDR108 1 Treningslære og fysiologi

Basistrening. Teknikktrening Utholdenhetstrening

HVA ER BASISTRENING? HVORFOR BASISTRENING?

Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen. Styrke. Truls Raastad og Gøran Paulsen. Januar 2012

UTVALG AV TESTER FOR GUTTER. 14 år Løp 800 meter Kassehopp h=30 tid=75sek tilløp Knebøy 0,5 kv

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius

Norges Skøyteforbund Generell treningslære

Læreplan i treningslære felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Hva er styrketrening? Styrketrening er på fagspråket all trening som har som mål å vedlikeholde eller øke kroppens evne til å utvikle kraft.

Hvordan forebygge løpeskader? Kenneth Myhre - kennethmyhre@outlook.com

b) Gjør rede for hvordan du lager en helhetlig treningsplan. Ta utgangspunkt i begreper som arbeidskravsanalyse og kapasitetsanalyse.

Hvorfor basistrening? v/lars-arne Andersen. Olympiatoppen 1

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009.

Styrketrening for syklister

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013.

Trening og PAH. Feiringklinikken

UKE 1. Mandag: Kondisjonsøkt: 1x4 minutter kick-start

Spesialfysioterapeut Merethe Monsen UNN Tromsø

RAMMER FOR SKRIFTLIG EKSAMEN I TRENINGSLÆRE 1 ELEVER OG PRIVATISTER 2015

Treningslærekurs på NIAK

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2013

Hva er styrketrening. Egentlig er selv den minste bevegelse styrketrening. Bruk av muskler gir økt,om ikke nødvendigvis merkbar styrke

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006

Trenerutvikling kampsport 21.mai, Drammen

Kompresjonsbehandling

Hva er utholdenhetstrening? Utholdenhetstrening blir ofte omtalt som kondisjon eller kardio, men betyr i praksis det samme. Utholdenhetstrening kan

TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 5 Arbeidskrav og testbatteri

RETNINGSLINJER FOR F/NLFS LANDSLAG

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I BREDDEIDRETT 1, 2 og 3 ELEVER OG PRIVATISTER 2014

Ta sats! Arbeidsbok ELBJØRG J. DIESERUD JOHN ELVESTAD BOKMÅL. Innlevert Kommentarer fra læreren Lærerens

«Beste praksis og framtidig utviklingspoteniasial»

Treningslære - NIAK Test- og testprosedyrer

Barmark i alpint. Robert Reid, Pella Refsnes, Jan Wojtaszek. Norges Idrettshøgskole, Olympiatoppen

Skadeforebyggende trening. DLK september 2018 Av: Magnus Midtvedt


AKTIV HVERDAG Fysisk aktivitet og trening. (Sted) (dato)

Utviklingstrapp i orientering -bedre systematikk i treningsarbeidet

Treningslære NIAK. Emne: Teknikk- og koordinasjonstrening. Av: Espen Tønnessen

Kondisjons- og utholdenhetstrening

Effektene av å bli mer fysisk aktiv

Fysisk trening som del av helhetlig utvikling

Generell stabilisering

Last ned Mental styrketrening - Cecilie Ystenes. Last ned

IDR129 1 Personlig trener / Treningsveileder 1

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri

Veien til sort belte. informasjon til deg som skal gradere deg

Innhold: Intensitetsoner: I1, I3, I5 Hva er det? Variasjon i trening og belastning Hvordan kombinere flere idretter?

Midt på den ene langsiden skal brystkassen berøre underlaget. Forlengs eller sidelengs rulle er ikke tillatt

R-elev: Bli en bedre utgave av deg selv med: Smartere trening og kosthold

IDR129 1 Personlig trener / Treningsveileder 1

LOKAL LÆREPLAN BREDDEIDRETT FITNESS

ÅRSPLAN I KROPPSØVING 9. TRINN, FAGERTUN SKOLE

Prinsipper for spensttrening

Individuell skriftlig eksamen i TCI 240- Fordypningsidrett/treningslære 1. Tirsdag 17. desember 2013 kl Hjelpemidler: ingen

Testing i orientering

KOM I GANG! Styrketrening

Forside. Seksjon 1. Viktig informasjon:

Hva er egentlig (god) helse?

Innenfra og utover - Slett ikke bare kjernemuskulatur

Individuell skriftlig eksamen. IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening. Mandag 26. mai 2014 kl Hjelpemidler: kalkulator

Ironman Testbatteriet. Norges skiforbund Olympiatoppen

Eksamen IDR2005 Treningslære 2. Nynorsk/Bokmål

Norges bryteforbund. Styrketrening for utøver 16-19år Kick off oktober 2017 Av Magnus MidBun

PILATES KJERNEMUSKULATUR

Leve med kroniske smerter

Fysisk aktivitet når vektreduksjon er målet. Jeanette Roede Fysioterapeut, kommunikasjonssjef og hjerterdame hos LHL

MARATON. Treningsprogram Maraton 3 timer 3 timer 30 minutter

Tren smart og effektivt. Jill Jahrmann

Treningsprogram for OSI Friidrett 2. november desember

Shaker. Sunnhet og livsstil. Overskudd og energi. 700 ml Sportsflaske. 750 ml

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

NKF Trener II Sportsklatring

Satser på solid 10 km-pers

Pusten. Dyspné (tung pust) Diafragma. Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS

Introduksjon til friskhjulet

Fase 2 Utarbeiding av treningsplaner. Langsiktige og kortere delplaner.

DIN PERSONLIGE FITNESSVEKT

Transkript:

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON TRE GRUNNPILARER I ALL TRENING «Én serie igjen! Dagens program har kostet krefter. Trening av maksimal styrke er krevende. Nå gjelder det å få opp fem nye repetisjoner i den fjerde og siste serien. To ganger i uka med styrketrening og nå ferdig med den sjuende uka. Framgangen er tydelig. Det ble 62 kg i benkpress på den første testen, mens det ble 70 kg på den siste testen i begynnelsen av denne uka.»

10 TRENINGSLÆRE Bedre og bedre Hva er det som gjør at du får framgang når du trener? Når det gjelder styrketrening, er framgangen synlig, de aktive musklene er blitt større. Vi sier at muskelen eller muskelgruppens tverrsnitt har økt, og i tillegg skjer det forandringer i musklenes celler som vi må ha mikroskop for å se. Forandringene i musklene skyldes at de må overvinne motstand som skaper et mekanisk drag i musklene. Når denne motstanden blir så stor at muskelcellene «brytes ned», svarer de med å bygge seg opp, ikke bare til den samme tilstanden som før treningen, men litt bedre. Vi sier at musklene tilpasser seg den motstanden de blir utsatt for, og for å kunne forberede seg til neste treningsøkt gjør de seg enda litt sterkere. Denne tilpasningen krever at du mellom treningsøktene får anledning til å veksle til andre aktiviteter, og får hvile, nok søvn og tilførsel av væske og næring. Det er dette vi kaller for restitusjon. Styrketrening dreier seg altså om å belaste musklene, noe som igjen fører til en tilpasning som vi kaller overkompensasjon. Dersom du ønsker å forbedre prestasjonene dine gradvis, må du ha en jevn stigning i belastningen, du må gradvis gjøre motstanden større. Det må med andre ord være en progresjon i treningsopplegget ditt. Vi kan nå oppsummere to sentrale og grunnleggende prinsipper for all trening med begrepene belastning og tilpasning progresjon Prestasjonsevne (form) Nedbrytning (medfører tretthet) Oppbygging (gir overskudd) Utgangsnivå Prestasjonskurve Overkompensasjon (overskudd) Tid Belastning Restitusjon En svært gunstig kombinasjon av belastning og restitusjon gir som regel overkompensasjon.

BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON 11 Vi tok utgangspunkt i trening av styrke, men det samme gjelder for trening av utholdenhet eller for andre fysiske som bevegelighet, hurtighet og spenst. Trening av utholdenhet belaster hjerte og kretsløp, og med det riktige treningsopplegget vil hjertet bli større og nettet av blodårer rundt muskelcellene bli tettere, slik at mer blod med oksygen kan fraktes til musklene som arbeider. Også når du trener koordinasjon og teknikk, skjer det forandringer i kroppen som gjør deg i stand til å mestre nye ferdigheter. Nerveforbindelsene som er aktive, styrkes slik at nerveimpulsene går raskere, og sentralnervesystemet blir i stand til å skille viktig informasjon fra det som er mindre viktig når du øver på tekniske ferdigheter. Trener du for hardt og for mye, greier ikke cellene i kroppen å tilpasse seg belastningen. Resultatet blir at du presterer dårligere og føler deg trøtt og uopplagt. Trener du for lite, stimulerer du ikke cellene til å forandre seg, og framgangen uteblir. Så her gjelder det å finne balansen mellom det å trene for lite og det å trene for mye. Ved å planlegge treningen din med vekt på varigheten av treningsøktene, hvor hardt og hvor ofte du trener, og hvordan du kan variere innholdet i treningen, kan du skaffe deg kontroll over treningen din. I planleggingen inngår det å sette seg mål for hva du ønsker å oppnå. Målene knyttes gjerne til den idretten du driver, og da er det avgjørende at Treningspåvirkning Treningsbelastning med liten virkning Gunstig treningsbelastning Øvre belastningsområde Treningsmetning For stor treningsbelastning (Overtrening)? Treningsbelastning Treningsbelastning og treningspåvirkning

12 TRENINGSLÆRE du er kjent med hvilke krav denne idretten stiller til fysiske, psykiske, sosiale og koordinative, og tekniske og taktiske ferdigheter. Det er dette som i treningslæra har fått navnet arbeidskrav. Tekniske ferdigheter Taktiske evner Koordinative DYPETSES Sosiale Fysiske Psykiske Prestasjonsevnen er betinget av mange faktorer Treningsdagboka er et viktig hjelpemiddel i treningsarbeidet ditt. Den skal inneholde planlagt trening og det du i virkeligheten får gjennomført av trening. Her noterer du erfaringene dine, hvordan du reagerer på treningsøktene, helsetilstanden din og eventuelle skader du må ta hensyn til. Treningsdagboka er derfor et nyttig redskap til å regulere og tilpasse treningsbelastningen din. Det er viktig å være oppmerksom på forholdet mellom skole, fritid og trening. Det er summen av alt du foretar deg, som er avgjørende for prestasjonsutviklingen din. Du må føle at du har overskudd til å møte dagens utfordringer, og at din livsstil er slik at den skaper et grunnlag for det.

BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON 13 Hva er trening? DEFINISJON Trening kan defineres som systematisk påvirkning av organismen over tid, med sikte på endring av de fysiske, psykiske og sosiale forutsetninger som ligger til grunn for prestasjonsevnen (Gjerset 1992). Treningen har som mål å bedre eller vedlikeholde prestasjonsevnen i forhold til bestemte aktiviteter, og treningslære er læren om de faktorene som er avgjørende for hvorfor og hvordan du bør trene for å oppnå dette. De fem siste repetisjonene krever konsentrasjon. De skal være tunge. Du må trekke pusten dypt, holde pusten og Lette tøyninger, noe å drikke og en banan avslutter treningen. Programmet for neste økt må justeres litt, da den siste repetisjonen i den siste serien gikk ganske lett. 56 kg vil være en passe motstand, det tilsvarer 80 % av 1 RM. Det er tre dager til neste treningsøkt.