Oppsummering av høring forvaltningsplaner for Kjerkvatnet og Nautå naturreservat i Evenes kommune Fylkesmannen i Nordland har gjennomført høring av forvaltningsplaner for Kjerkvatnet og Nautå naturreservat. Høringen ble sendt til grunneiere, brukere, interesseorganisasjoner, myndigheter og andre aktuelle instanser. Frist for å komme med innspill var 31. oktober 2016. Det kom inn totalt 9 innspill i høringsperioden fra Evenes kommune, Evenes og Tjeldsund beitelag, Forsvarsbygg, Norsk Ornitologiske Forening, Nordland fylkeskommune, Nordmo gård, Norges Vassdrags- og Energidirektorat, Tårstadvassdraget fiskelag og Sametinget. GENERELT Sametinget kjenner ikke til tradisjonelle samiske næringer eller kjente samiske kulturminner blir direkte berørt av planen. Fylkeskommunen kan ikke se at planene kommer i strid med regional politikk eller kjente kulturminner. NVE ser ikke at planen kommer i konflikt med eksisterende eller planlagte utbygginger. Evenes kommune er positiv til at det utarbeides forvaltningsplaner for verneområdene. De påpeker at forvaltningsplanen må ivareta nødvendige behov for drift av flyplass i dag og ved framtidige behov. Planen må også gi åpning for at Statens Vegvesen kan regulere og bygge ut en mer fremtidsrettet og trafikksikker trase for ny E10. Kommunen påpeker også at grunneierne og brukerne må få sikret rettigheter og behov i forhold til bosetting, landbruksdrift, jakt og fiske og adkomst. Fylkesmannen: Forvaltningsplanen gir retningslinjer for hva som er tillatt og forbudt i henhold til verneforskriften innenfor vernegrensene. Gjennom en forvaltningsplan kan det ikke gis tillatelse til tiltak som er forbudt i verneforskriften. I forhold til videre reguleringsplaner for flyplass og E10 vil vi ha en rolle som både forvaltningsmyndighet for verneforskrift og myndighet etter plan- og bygningsloven. I forhold til grunneiere og brukere har planene blitt justert ut fra tilbakemeldinger gitt i flere av høringsuttalelsene (se videre kapitler). Forsvarsbygg synes det er unødvendig med omfattende omtale av luftforsvarets planer i en forvaltningsplan, mens NOF-Nordland mener fylkesmannen må jobbe med å synliggjøre utfordringene på et tidligst mulig stadium. De ser med bekymring på den foreslåtte utvidelsen. Fylkesmannen: Siden arbeidet med reguleringsplan for flyplassområdet har startet opp i etterkant av høringen er teksten justert i forhold til dette. NOF-Nordland ber om at verneområdene unike karakter i regionen, dets økologiske funksjon og mange trua arter tas vare på for framtiden. Området er svært viktig for fugl, både regionalt og nasjonalt. NOF ønsker at området sees på som en helhet sammen med verneområdene i Troms. STATENS HUS LANDBRUKSAVDELINGA BODØ LANDBRUKSAVDELINGA MOSJØEN fmnopost@fylkesmannen.no Moloveien 10, 8002 Bodø Statens hus Strandgata 24 www.fylkesmannen.no/nordland Telefon: 75 53 15 00 Telefon: 8656 Mosjøen Telefaks: 75 52 09 77 Telefaks: Telefon: Telefaks:
TRUSLER MOT VERNEVERDIENE Dyreliv Tårstadvassdraget Fiskelag er bekymret for at den voksende bestanden av hegre i vassdraget vil være skadelig for andre arter i vassdraget. Bekymringen er knyttet til høyt uttak av fiskeyngel, egg og fugleunger. Fylkesmannen: Det er mange fugler og dyr som spiser ulike stadier av fisk i ferskvann. Hegre har hatt en økt utbredelse de siste tyve årene, men det er ingen indikasjoner på at hegre truer verneverdiene i Nautå eller Kjerkvatnet naturreservat. NOF-Nordland ber om forklaring på at det vises til effekt på hekkende fugl, mens det samtidig er store mengder ikke-hekkende fugl i området (spesielt tidlig vår og medio oktober). Det står også i dispensasjonssøknaden for 2016 at tiltaket har effekt, men at problemet er økende. Noe som er en selvmotsigelse. Det har hekket sangsvaner i over 30 år i og ved Langvatnet. NOF vurderer det slik at et etablert svanepar kan øke flysikkerheten. Dette fordi de flyr lite i hekkeperioden fra mai til oktober og at de vil jage bort andre svaner. Ut fra tidligere rapporter fra Avinor ser det ut som den samla bestanden av svaner i området har økt fra 2014 til 2015, noe som kan skylles fjerning av etablerte par. Verneområdene er optimale områder for sangsvaner og det vil hele tiden komme inn nye fra mindre gunstige områder. NOF stiller derfor spørsmål med hva som vil være effekten av å skyte ut hekkepar. Vil det føre til at det kommer nye par til i løpet av året og hva er påvirkningen på andre arter? Området er viktig på våren for mange rødlista arter både på trekk og som hekkeområde. Tiltaket med skyting av svaner virker forstyrrende på samtlige andre arter i en sårbar tid av året og er i strid med intensjonene for områdevern. Hvis Avinor påpeker at det er lite andre arter som blir forstyrret, tyder det på lite kompetanse for å finne og identifisere disse. NOF påpeker at det finnes flere måte å skremme svaner på. Laser kan miste effekt når den brukes daglig og kanskje det kan testes ut alternativ med radiostyrte båter eller droner. I tillegg burde det ses på tiltak i forhold til fysisk å stenge den tidlige råken i Langvatnet (presenning, lekter eller not) og hvilke muligheter Avinor har til å åpne råker andre steder (varmeelement, varmtvann eller luft). Det er viktig at blyammunisjon ikke benyttes og at det ikke anvendes skarpe skudd ved skremming. NOF ber fylkesmannen være mer restriktiv med dispensasjoner for felling av vilt og la brudd på verneforskrift gi konsekvenser for Avinor. De vil også påpeke at felling av svaner ikke reduserer behovet for videre overvåking av rullebanen og skremming av fugl. NOF påpeker også at flere faktorer kan påvirke sammen og at den samla belastningen må vurderes. Det stilles spørsmål om utslipp av avisingsvæske og fellinger samlet har gitt for stor belastning på horndykkerne i vassdraget. Det er behov for utdypende studier i regi av forurenser og strengere krav til utslipp. Side 2 av 6
Fylkesmannen: Dette er viktige og komplekse problemstillinger som ble tatt videre med Avinor i etterkant av høringen. Avinor har med bakgrunn i dialog justert omfang av tiltak og økt kartlegging av påvirkningen. Teksten i planen er oppjustert i forhold til dette. Gjengroing Tårstadvassdraget Fiskelag ser på gjengroing av vassdraget som et stort problem. Det er tydelig endring av Lavangsvatnet og ei strand som tidligere ble brukt til bading er utilgjengelig på grunn av mudder og siv. Flere tidligere fiskeplasser er også utilgjengelig på grunn av sivbelte. De påpeker at å bruke eksisterende flyfoto som dokumentasjon for gjengroing er for dårlig. Det er for få bilder og de er tatt på ulike tidspunkt. Det er i tørre år at gjengroingen er størst. Fiskelaget antar at dette kan skyldes at det felleskommunale vannverket ved Kvitfors tapper ut for mye vann fra Store Langvatnet i tørkeperioder. Fylkesmannen: Vatnene i tilknytning til verneområdene er naturlig næringsrike. I tillegg har de hatt omfattende tilførsel av næringssalter som har bidratt til gjengroing. Flyfotoene gir ingen detaljert kunnskap om endringer, spesielt ikke når de ikke er tatt i samme tid på året. Det eneste de kan gjøre er å gi en indikasjon på hvilke områder som har hatt størst gjengroing og i hvilken periode det kan ha vært størst gjengroing. Problemstillingen knyttet til vannverket er meldt videre til kommunen for vurdering av påvirkning og tiltak. Forurensing Tårstadvassdraget Fiskelag mener forurensingen fra nedbryting av avisningsvæske fra flyplassen er sterkt underdrevet i utkastene til forvaltningsplaner. Kunnskapsgrunnlaget er for dårlig til å vurdere situasjonen og eventuelle tiltak. NOF-Nordland påpeker at det enkelte vintre brukes mer avisningsvæske enn det som er anbefalt og at det i 2015/16 ble brukt tre ganger så mye som det ble gitt tillatelse til. Det mangles kunnskap om konsekvensene for nærliggende elver og vatn. Avisingsvæsken forbruker oksygen i resipienten og det dannes ofte giftige sulfider. Kan det høye utslippet være grunnen til at bukta ved Langvatnet er tidlig isfri og attraktivt for vannfugl? Viktig at det foregår en videre overvåking av utslipp. Fylkesmannen: Utslippet av avisingsvæske overvåkes årlig og vi har basert oss på disse rapportene i forvaltningsplanen. Avisingsvæske er lett nedbrytbart og utfordringene vil i hovedsak knytte seg til faren for at avisingsvæsken forbruker alt oksygenet og gir oksygenfrie bunnforhold. Omfanget av utslipp til vatnene skal være lav etter at avrenning fra avisingsplattform og oppsamlet snø går i det kommunale avløpsnettet. Fortsatt går avisingsvæske fra rullebanen ut i vatnene. I perioder med mye overvann vil også noe avisingsvæske ikke fanges opp av det kommunale avløpsnettet. Dette må følges opp videre og det må hele tiden jobbes for at utslippene til verneområdene skal bli så lave som mulig. NOF-Nordland ber at nødvendige tiltak og overvåking er på plass for å sikre opprettholdelse av den naturlige vegetasjonen. Dette gjelder både i forhold til regulering av beitedyr og tråkk, samt forurensing fra kloakk, landbruk, vei og flyplass. INFORMASJON Fylkeskommunen ber om at informasjonsmateriell som plakater og tavler utformes etter prinsipp om universell utforming. Side 3 av 6
Fylkesmannen: Alt nytt informasjonsmateriell utformes etter ny mal fra Miljødirektoratet. OVERVÅKING NOF-Nordland mener at det bør komme tidligere fram hvilken overvåking som skal gjennomføres av SNO. Gir lite mening det som står i planen. I planen er det skissert med overvåking/telling hvert 10 år, noe som burde endres til hvert 5. år. Eventuelt at rødlista arter telles hvert 5. år (i forkant av revisjon av den nasjonale rødlista) og alle arter hvert 10. år. NOF er misfornøyd med metodikk for horndykker. Den må nyanseres og det må gjennomføres flere besøk fra isløsing fram til ungeoppfostring. Fylkesmannen: Vi mangler tilgjengelige midler til overvåking av våtmarksfugl i reservatet, da midlene vi mottar årlig til tiltak i verneområder ikke dekker dette. Det er derfor ikke realistisk i få til telling hvert 5. år selv om det ideelt hadde vært ønskelig. Vi benytter metodikk for horndykker som er utarbeidet av Fylkesmannen i Troms som ansvarlig for forvaltningsplanen. LANDBRUK Reindrift Sametinget anmoder om tett dialog med Grovfjord reinbeitedistrikt slik at både verneverdier og reindrift sikres på en best mulig måte. Fylkesmannen: Grovfjord reinbeitedistrikt har vært invitert til å delta i referansegruppen. De har også mottatt oppstartsmelding og høringsdokumenter. Jordbruk Både Evenes og Tjeldsund beitelag og Nordmo gård påpeker at det ikke har vært noen reduksjon i antall bruk ved Kjerkvatnet naturreservat de siste årene. Det er blitt både mer storfe og mer sau. Begge påpeker at Nordmo gård har 150 vinterfora søyer som beiter i og ved Kjerkvatnet naturreservat. Nordmo gård presiserer at de har beiterett til skotsk høylandsfe fra Stunesosen til Lunnan på sørsiden av fylkesvei. Det har kommet mer storfe som beiter ved nordenden av Kjerhaugvatnet. Beitelaget kan ikke se at det har vært nedgang og lavere aktivitet tilknyttet beite i Nautå naturreservat. Fylkesmannen: Planen er justert i henhold til innspill. Både Evenes og Tjeldsund beitelag og Nordmo gård ser på et forbud mot vedlikehold av gjerder i Kjerkvatnet naturreservat som negativt. Det vil få urimelige konsekvenser for dyrehold, grunneier og tilstøtende eiendommer. I tillegg er det svært problematisk for videre drift og dyrevelferd at det ikke er åpnet for bruk av motorisert ferdsel ved akutt sykdom og skade hos bufe eller åpnet for bruk av bufehund i noen av reservatene. Nordmo viser til at de har 400 småfe på innmarksbeite i og ved Kjerkvatnet naturreservat og er avhengig av bufehund i daglig drift. Fylkesmannen: Selv om det ikke er åpnet for disse aktivitetene i forskrift for Kjerkvatnet vil aktivitetene være viktig for videre landbruksdrift i området. Derfor er det ønskelig å gi flerårige dispensasjoner enten til hver enkelt bruker eller til beitelaget slik at vedlikehold av gjerder, henting av sykt eller skadet bufe og bruk av bufehund kan foregå som normalt i Side 4 av 6
henhold til annet lovverk. Det kan sendes samlet søknad for alle tiltakene slik at dette skal gi minst mulig merarbeid for brukere i området. Det vil være viktig at det i en dispensasjon avklares hva som er sårbare områder i forhold til kjøring eller forstyrrelse av hekkende fugl. Dette klargjøres bedre i forvaltningsplanene. Skogbruk Nordmo gård har en del hogstmoden skog i den sørøstlige delen av verneområdet. Hvordan forholder verneforskriften seg til uttak for salg? De kjenner ikke til at skogen er erstattet gjennom erstatningsoppgjøret. Fylkesmannen: Granplantefeltet ligger på gnr/bnr 5/27 og 5/34. Det er positivt hvis grunneierne ønsker å ta ut grana. Det er nødvendig å få en dispensasjon fra oss for motorferdsel i forkant. verneområdene. TEKNISKE INNGREP Evenes kommune påpeker at de må ha rett til drift og vedlikehold av ledningstrase for vann og avløp i Fylkesmannen: Dette står spesifikt i forskrift og er gjennomgått i kapitlene om retningslinjer for brukerinteresser i forvaltningsplanene. Verneområdene krysses av eksisterende kraftlinjer og NVE viser til brev av 3. november 2004 fra DN (Miljødirektoratet) og NVE der forhold mellom energianlegg og verneområder er avklart. Fylkesmannen: Dette står spesifikt i forskrift og er gjennomgått i kapitlene om retningslinjer for brukerinteresser i forvaltningsplanene. MOTORFERDSEL Forsvarsbygg påpeker at forvaltningsplanene går utover hva som er hjemlet i verneforskriftene med å inkludere et forbud mot start og landing med luftfartøy og dette må fjernes fra forvaltningsplanene. Forskrift gjelder kun forbud mot motorferdsel til lands og vanns. I tillegg påpeker Forsvarsbygg at det står i forvaltningsplanene at forskrift ikke åpner for øvingskjøring, men kun militær operativ virksomhet. Dette er ikke hjemlet i verneforskrift og bes derfor fjernet. Forsvarsbygg påpeker at militær operativ virksomhet i lufta også omfatter den treningsvirksomhet som er nødvendig. For å unngå uklarhet mellom det generelle ferdselsforbudet og unntaket for militær operativ virksomhet anmoder Forsvarbygg at det tas inn en ny bestemmelse i verneforskriften som åpner for start og landing med Forsvarets luftfartøy uten søknad. Side 5 av 6
Fylkesmannen: Forbud mot motorferdsel til lands vil inkludere start og landing med luftfartøy. Forsvaret er unntatt fra forbud mot motorferdsel ved tilfeller der det er militær operativ virksomhet. Hva som er militær operativ virksomhet er definert i eget brev fra Forsvarets overkommando av 7.1.1997 (Militær operativ virksomhet i vernede områder). Her fastslås det at vanlige øvelser ikke er unntatt fra reglene i vernebestemmelsene. TILTAK UTENFOR VERNEOMRÅDENE (NATURMANGFOLDLOVEN 49) Beitelaget registrerer at tilgrensende områder skal forvaltes på en slik måte at ikke verneverdiene innenfor et verneområde blir forringet. De ser ikke at avstand til verneområdet er angitt og at det vil regnes som tap av bruksrett til egen eiendom hvis prosjekter til beitelagets medlemmer blir stoppet. Om det blir nødvendig vil beitelaget be om kompensasjon for sine medlemmer for alle tiltak som ikke kan gjennomføres. Fylkesmannen: Verneforskriften gjelder ikke utenfor verneområdets grenser. Dersom et tiltak utenfor verneområdet kan påvirke tilstanden innenfor for eksempel ved forurensende utslipp, endringer i vannføring eller spredning av arter skal det legges vekt på verneverdiene når det avgjøres om tillatelse skal gis eller ikke (se naturmangfoldloven 49). Dette gjelder tiltak hvor det kreves tillatelse etter annet lovverk slik som for eksempel plan- og bygningsloven. I de fleste tilfellene vil det være snakk om aktiviteter som foregår i randsonen til verneområdet, men tiltak oppstrøms som påvirker vannføringen kan ligge i større avstand fra verneområdene. Det pålegger enhver virksomhet også en aktsomhetsplikt for å gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet (se naturmangfoldlovens 6) Eiere eller rettighetshavere som blir berørt av nml 49 har ikke rett til erstatning etter nml 50. ENDRING AV FORSKRIFT OG VERNEGRENSER Evenes kommune henstiller at Fylkesmannen snarlig igangsetter et utredningsarbeid for å vurdere mulighet for flytting av deler av Nautå naturreservat (Langvatnet) på grunn av utfordrende beliggenhet og omfattende ytre påvirkning. Flytting kan skje med makebytte med annet område med tilsvarende kvaliteter. Forsvarsbygg vil også bemerke at det senere kan tilkomme behov for nødvendige tilpasninger inn mot verneforskrift og forvaltningsplaner ut fra Forsvarets framtidsplaner. Fylkesmannen: Vedtak om områdevern er en langsiktig eller varig arealdisponering. Unntaksvis kan likevel vedtaket bli opphevet helt eller delvis, men for bl.a. områder som har Ramsarstatus vil i tillegg internasjonale forpliktelser legge folkerettslige begrensninger på muligheten til å endre vedtaket. For Ramsarområder kan slike endringer bare skje når det foreligger tvingende samfunnsmessige grunner. I dag er vi ikke kjent med slike grunner og hvis det vil være aktuelt framover har ikke Fylkesmannen myndighet til å gjennomføre slike endringer. Side 6 av 6