Årsrapport Enheten for finansiell etterretning (EFE)

Årsrapport Enheten for finansiell etterretning (EFE)

Innholdsfortegnelse 03 Forord 04 Hvem er EFE? 04 Bemanning 05 Hvitvasking 05 Hva er hvitvasking? 05 Hvordan foregår hvitvasking? 05 Reglene om tiltak mot hvitvasking 06 Hvitvaskingsloven 07 MT-rapporter 07 EFEs behandling av MT-rapporter 07 MT-rapportenes rolle 07 Eksempel på svak MT-rapport 08 Eksempel på sterk MT-rapport 09 Strategisk analyse fra trendrapporten om hvitvasking 10 Statistisk analyse fra trendrapporten om hvitvasking 12 EFEs statistikk for 2011 12 Utviklingen i antall MT-rapporter 13 Utveksling av informasjon produkter fra teamet 14 Straffesak 14 Nytt betalingstjenestedirektiv 15 Kompetanseutvikling 15 Hvitvasking.no 15 Kontrollutvalget 15 Internasjonalt samarbeid ÅRSRAPPORT EFE 2011 2

Forord Enheten for finansiell etterretning (EFE) har i 2011 opplevd en markant nedgang i antall innsendte MT-rapporter. Nedgangen skyldes i hovedsak betydelige endringer i pengeoverføringsbransjen. En sentral rapporteringspliktig i dette markedet har gjort endringer i sitt antihvitvaskingsregime samtidig som flere aktører og agenter etablert virksomhet i Norge i løpet av 2011. Tendensen var også synkende fra de fleste kategorier rapporteringspliktige. Dette er urovekkende siden lite tyder på at profittmotivert kriminalitet synker i et så stort omfang at det skal få slike utslag på rapporteringen til EFE. Det er bekymringsverdig at også enkelte store aktører har hatt en betydelig reduksjon i antall innsendte MT-rapporter i 2011. Vi ser at flere sentrale aktører ikke har egne fagløsninger for rapportering, men bruker det manuelle nettskjemaet. Skal man sende et stort antall rapporter, blir dette selvfølgelig en tidkrevende og tungvint måte å rapportere på. Hvis slike forhold har medført at antallet rapporter har sunket, er dette meget uheldig. Kvaliteten på rapporteringen er fortsatt varierende. Enkelte rapporteringspliktige gjør en grundig jobb og formidler svært god etterretningsinformasjon, mens andre utfører et minimum av det som kan forventes. EFE vil i løpet av 2012 ta kontakt med Finanstilsynet og aktuelle bransjeorganisasjoner for å underrette nærmere om vår oppfatning av dette problemet. EUs betalingstjenestedirektiv har hatt store konsekvenser for pengeoverføringsmarkedet i Norge. Tidligere kunne kundene bare overføre penger fra pengeoverføringsaktørenes egne filialer. Nå er det imidlertid åpent for at pengeoverføringsselskaper kan ha agentnettverk. Med dette kan små aktører innen varehandel og tjenesteyting bli agenter og tilby pengeoverføringstjenester. Et effektivt antihvitvaskingsarbeid setter krav både til kunnskap, organisering og ressursallokering hos den enkelte aktør. ØKOKRIM stiller spørsmål ved om disse elementene i tilstrekkelig grad blir ivaretatt blant de nye aktørene. EFE har brukt betydelige ressurser på å følge opp denne bransjen i løpet av 2011, og vil fortsette dette arbeidet også i 2012. EFE publiserte en trendrapport om hvitvasking i løpet av 2011. Målsetningen var å få kartlagt hvilke hvitvaskingsmodi som blir brukt i Norge og utlandet, og få vite mer om hvem som sender MT-rapporter, og hvem det rapporteres om. Denne kunnskapen vil danne et viktig grunnlag for EFEs strategiske og operative beslutninger framover. Avslutningsvis vil vi også få fremheve at vi i løpet av 2011 har sett at enkelte rapporteringspliktige har gjort betydelige framskritt i sitt antihvitvaskingsarbeid. Framskrittene har krevd omstilling og ressurser av de rapporteringspliktige, men viser samtidig at store forbedringer er mulig i løpet av relativt kort tid dersom det finnes ønske om endringer. «Enkelte rapporteringspliktige gjør en grundig jobb og formidler svært god etterretningsinformasjon, mens andre utfører et minimum av det som kan forventes.» ÅRSRAPPORT EFE 2011 3

HVEM ER EFE? Hvem er EFE? ØKOKRIM-sjef Ass. ØKOKRIM-sjef Seksjon for fagstøtte og -utvikling Sekretariat Avdeling I Avdeling II Avdeling III Enheten for finansiell etterretning Miljøkrimavdelingen Dataavdelingen Admin.- avdelingen Konkursteamet Økonomiseksjonen Korrupsjonsteamet Utbytteteamet Skatte- og avgiftsteamet Bedrageri- og korrupsjonsteamet Hvitvaskingsteamet Personalseksjonen Skatte- og konkurranseteamet Verdipapirteamet Straffesaksseksjonen Bistandsteamet Drift- og sikkerhetsseksjonen EFE Enheten for finansiell etterretning er Norges Financial Intelligence Unit (FIU) i det internasjonale FATF-samarbeidet. EFE ble opprettet på bakgrunn av internasjonale anbefalinger som oppfordret alle land til å etablere nasjonale etterretningssentre for mottak, analyse og videreformidling av finansiell informasjon tilknyttet mulig hvitvasking og finansiering av terrorisme. EFEs virksomhet skiller seg derfor fra straffesaksteamene ved ØKOKRIM. Bemanning Per 31. desember 2011 bestod EFE av 16 ansatte: 1 førstestatsadvokat (teamleder) 1 statsadvokat 10 operative analytikere 1 strategisk analytiker 1 rådgiver 2 førstekonsulenter Av disse var seks kvinner og ti menn. ÅRSRAPPORT EFE 2011 4

HVITVASKING Hvitvasking Hva er hvitvasking? Svært mye kriminalitet genererer utbytte, og hvitvasking er prosessen som gjøres for å sikre dette utbyttet. Særlig profittmotivert kriminalitet av en viss størrelse kan generere så mye utbytte at det vil oppstå et behov for å skjule pengenes egentlige opphav. Når dette skjer, er det helt sentralt for gjerningspersonene å finne en måte å kontrollere og bruke midlene på uten å tiltrekke seg eller den underliggende straffbare handlingen oppmerksomhet. Dette skjer ved at midlenes opprinnelse tilsløres, midlenes form endres eller de flyttes til et sted hvor det er mindre sannsynlig at de vekker oppmerksomhet. Utbytte fra straffbar handling kan for eksempel være penger generert fra organisert kriminalitet som narkotikahandel og ransutbytte, eller penger tilegnet gjennom underslag, skatteunndragelse, bedrageri, innsidehandel eller korrupsjon. Hvordan foregår hvitvasking? Det brukes en rekke ulike metoder for å skjule opprinnelsen til utbytte fra straffbare handlinger og integrere midlene i den legale økonomien. Arbeidet baserer seg i utgangspunktet imidlertid på én grunnleggende prosess. Hvitvasking kan forklares som en prosess på tre trinn. Trinn 1 kalles plasseringsfasen, hvor pengene introduseres i finanssystemet. På dette stadiet er risikoen for å vekke mistanke størst. Når man først har fått pengene inn i den legale økonomien, er de lettere å overføre og manipulere. Plasseringsfasen foregår ved bruk av forskjellige teknikker, blant annet ved kontantkjøp av verdifulle gjenstander (for eksempel kjøretøy, elektriske artikler, kunst og antikviteter) eller innskudd på konto. Store pengesummer kan også splittes opp i mindre beløp (teknikken kalles «smurfing») for så å samles på en annen konto. En annen plasseringsmetode er å kjøpe sjekker eller bankremisser som så heves og settes inn på andre konti i andre filialer. Trinn 2 er tilsløringsfasen. Her flyttes pengene, slik at man tilslører eller fjerner den direkte forbindelsen til det straffbare forholdet som ligger til grunn. Pengene kanaliseres gjennom en rekke transaksjoner som kan involvere mange konti, finansinstitusjoner, selskaper og fond samt bruk av profesjonelle aktører (advokater, meglere, regnskapsførere osv.) som fungerer som mellommenn. Midlene kan også kanaliseres via kjøp og salg av ulike finansielle investeringer. I noen tilfeller kan transaksjonene tilsløres ved at de oppgis som betaling for varer og tjenester. Jo dypere utbyttet vikles inn i finanssystemet, desto vanskeligere er det å spore det tilbake til den kriminelle handlingen. Trinn 3 er integreringsfasen. På dette stadiet har midlene fått en tilsynelatende legitim opprinnelse. Pengene gjøres tilgjengelig for den kriminelle og kan disponeres fritt. Det er imidlertid ikke alle hvitvaskingsmetoder som omfatter disse tre fasene. Hele hvitvaskingsprosessen kan foregå i én og samme handling. Reglene om tiltak mot hvitvasking Strafferettslig reguleres heleri, hvitvasking og selvvasking av straffeloven 317. Reglene om tiltak mot hvitvasking er derimot fastsatt i hvitvaskingsloven. Hvitvaskingsloven Hvitvaskingsloven med fastsatte forskrifter trådte i kraft 15. april 2009. Formålet med loven er å forebygge og avdekke transaksjoner med tilknytning til Figur 1 Hvitvaskingsprosessen Plassere utbyttet Fordekke/tilsløre gjennom transaksjoner Integrere utbyttet til forbruk/ investering ÅRSRAPPORT EFE 2011 5

HVITVASKING utbytte av straffbare handlinger eller med tilknytning til terrorhandlinger, og å hindre at finansinstitusjoner og andre rapporteringspliktige misbrukes til gjennomføring av hvitvasking. Loven medfører en rekke forpliktelser som rapporteringspliktige (blant andre finansinstitusjoner, forsikringsselskaper, pengeoverføringsaktører, meglere, advokater, revisorer, regnskapsførere og forhandlere av gjenstander) er pålagt å etterleve. Sentrale plikter er: risikobasert kundekontroll registrering og oppbevaring av opplysninger undersøkelses- og rapporteringsplikt interne kontroll- og kommunikasjonsrutiner Når mistanke oppstår om at en transaksjon kan ha tilknytning til et kriminelt utbytte, skal de rapporteringspliktige undersøke nærmere for å få avkreftet eller bekreftet mistanken. Mistanken behøver ikke å være knyttet til en bestemt straffbar handling. Dersom undersøkelsen ikke avkrefter mistanken, skal alle opplysninger om transaksjonen oversendes til EFE ved ØKOKRIM i form av en MT-rapport. EFE ønsker å understreke at det ikke er noe krav om at de rapporteringspliktige skal se noen primærforbrytelse. De trenger ikke å legge listen for høyt før de rapporterer, og det er heller ikke nødvendig å bevise straffbare forhold. Med utgangspunkt i forarbeidene til hvitvaskingsloven er det tilstrekkelig med en vag mistanke for at rapporteringsplikten utløses. Hvitvaskingsloven og hvitvaskingsforskriften kan for øvrig lastes ned fra www.hvitvasking.no hvor det gis mer spesifikke beskrivelser av hva som skal rapporteres til ØKOKRIM. ÅRSRAPPORT EFE 2011 6

MT-RAPPORTER MT-rapporter EFEs behandling av MT-rapporter Å sende en MT-rapport til ØKOKRIM skiller seg vesentlig fra å anmelde en sak til politiet. MTrapportene behandles som etterretningsinformasjon og danner grunnlaget for EFEs arbeid. Opplysningene i MT-rapportene sammenstilles med annen informasjon innhentet fra flere ulike kilder. Opplysningene analyseres, og produktet av analysen kan eventuelt videreformidles til relevante mottakere. Om og i hvilken form opplysningene formidles, avhenger av hvordan EFE vurderer det som fremgår av analysen. De rapporteringspliktige har vært opptatt av å få tilbakemelding på hvorvidt informasjon fra MT-rapporter brukes av EFE. I løpet av 2011 har EFE imøtekommet dette. Nå genereres det automatisk melding til rapporteringspliktige dersom MT-rapportene inngår i et analyseprosjekt. Finansiell etterretningsinformasjon er relativt lik annen etterretningsinformasjon. Den kan gi tilstrekkelig grunnlag for å åpne nye straffesaker, eller den kan inngå i eksisterende straffesaker. Informasjonen kan også benyttes i andre analyser hos politiet eller kontrollmyndigheter. Hva som skjer videre med informasjonen EFE sender ut og hvordan den brukes, ligger utenfor EFEs formelle kompetanseområde. EFE har ingen mulighet til å styre hvorvidt opplysningene kommer til å inngå i en eventuell straffesak. En etterretningsrapport oversendt politiet kan danne grunnlag for at politidistriktet velger å opprette anmeldelse, eller den kan inngå i en eksisterende eller fremtidig straffesak. Videre kan en etterretningsrapport oversendt for eksempel skattemyndighetene eller NAV like gjerne bidra til administrative sanksjoner som for eksempel tilleggsskatt, tilleggsavgift eller inndragning av dagpenger som til politianmeldelse. MT-rapportenes rolle En MT-rapport kan være en liten, men viktig brikke i et mulig bevisbilde. Når EFE mottar en MT-rapport, genererer det nødvendigvis ikke noe grunnlag for å videreformidle opplysningene med én gang, og det blir heller ikke umiddelbart tatt stilling til hvorvidt det er en «god» eller «dårlig» informasjon. Hver ny MT-rapport bidrar til å berike allerede eksisterende informasjon ved at opplysninger ses i sammenheng over tid. Således spiller alle MT-rapporter en viktig rolle i helhetsvurderinger og styrker EFEs grunnlag for å videreformidle informasjon til aktuelle instanser på et senere tidspunkt. En MT-rapport ender ikke nødvendigvis med domfellelse, men i de tilfeller hvor dette skjer, er det en komplisert prosess som går over lang tid og som baserer seg på langt flere kilder enn bare MT-rapporten. Rettsavgjørelser viser at det i flere straffesaker er anvendt informasjon fra MT-rapporter fra flere år tilbake, slik at alle opplysninger EFE mottar, kan være viktige uavhengig av når opplysningene ble sendt. EFEs trendrapport om hvitvasking viser at MTrapportene er en unik og svært viktig etterretningskilde for politiet. Blant annet er 56 % av dem som rapporteres, ukjente for politiet fra før, noe som gir oss tilgang til opplysninger om personer som vanligvis ikke vil være i politiets søkelys. Gjennom rapportering om mistenkelige pengeoverføringer og vekslinger mottar EFE også rapportering om mange personer som ikke har fast bosted i Norge. Overføringer av større beløp flere ganger i uken uten at personen har kjent inntekt eller formue vil som oftest være utbytte fra kriminelle handlinger og et ledd i en hvitvaskingsprosess. Selv om opplysninger fra MT-rapportene ikke nødvendigvis brukes umiddelbart, betyr ikke det at opplysningene aldri vil bli brukt. I henhold til hvitvaskingsloven 29 kan mottatte opplysninger oppbevares i inntil fem år, med mindre det i dette tidsrommet registreres nye opplysninger. Mottas ikke ytterligere relevant informasjon i løpet av disse årene, har EFE plikt til å slette opplysninger som ikke er blitt brukt. EFE ønsker å understreke at det ikke er noe én-til-én-forhold mellom MT-rapporter og etterretningsrapporter eller anmeldelser. Det vil si at en etterretningsrapport eller en anmeldelse kan bygge på informasjon fra mange MT-rapporter. ÅRSRAPPORT EFE 2011 7

MT-RAPPORTER Eksempel på svak MT-rapport «Store innskudd med kontanter gjennom hele året.» Dette var hele beskrivelsen av mistanken i MTrapporten, en rapport som for øvrig var sendt uten relevante vedlegg. I utgangspunktet kan det i seg selv være mistenkelig med store kontantinnskudd. Undersøkelsesplikten stopper imidlertid ikke ved å konstatere at det dreier seg om kontanter. Det skal redegjøres for hva undersøkelsene har avdekket. MT-rapporten gir heller ikke informasjon om hvorvidt innskuddene er gjort i skranke eller via maskin eller beskrivelser av kundehistorikken. Det burde også vært vedlagt kontoutskrifter. Kontantinnskuddets valører var heller ikke beskrevet, og det var heller ikke oppgitt i hvilken filial dette foregikk. Hadde dette vært inkludert, ville vårt utgangspunkt for undersøkelser vært langt sterkere. Vi ser ofte at undersøkelsesplikten (jf. 17 i hvitvaskingsloven) tas lett på, særlig i forbindelse med rapportering av kontanttransaksjoner. Vi ønsker å understreke at undersøkelsesplikten er en hjørnestein i hvitvaskingsregimet. Den bidrar til å styrke eller avkrefte mistanken, og er kritisk for å skaffe informasjon om transaksjonen, noe som kan spille stor rolle i den videre oppfølgingen av MT-rapporten. Undersøkelsesplikten er også viktig av personvernhensyn fordi den vil kunne forhindre rapportering av personer på feilaktig grunnlag. Eksempel på sterk MT-rapport «Impliserte har ifølge skattelisten hatt lav inntekt de tre siste årene. Vår transaksjonsoversikt viser imidlertid at han har utført en rekke transaksjoner til utlandet. Enkelte ganger betales disse med kort, men stort sett brukes kontanter. Han overfører flere ganger om dagen og svært ofte. Transaksjonsmønsteret er uvanlig siden han både sender og mottar penger, og kjøper og selger valuta. Det kjøpes som regel euro, når han selger valuta, er det imidlertid en blanding av euro, US dollar, britiske pund og svenske kroner. Vi mistenker at mange av hans transaksjoner blir utført for andre da det er uvanlig at en person som ifølge skattelistene tjener i underkant av 60 000 kroner i året, har råd til å kjøpe valuta og overføre mer enn egen bruttolønn.» Her ser vi at den rapporteringspliktige reagerer på kontanttransaksjoner, at kunden i enkelte tilfeller dukker opp i filialen flere ganger om dagen og kjøper en uvanlig blanding av produkter. Man gjør også en sjekk av kundens offentlige skatteopplysninger og ser at disse stemmer dårlig overens med de pengene vedkommende har tilgjengelig til kjøp av deres tjenester. De samlede omstendighetene gjør at den rapportertes transaksjoner åpenbart er mistenkelige. Rapporten viser at det er gjort et grundig arbeid for å belyse forholdene. Sannsynligvis har denne rapporteringspliktige en helt annen metodisk tilnærming til rapporteringsplikten enn den som sendte den svake rapporten. Lovteksten er åpenbart tatt på alvor. Etter vårt syn er dette et meget godt eksempel på hvordan rapporteringsplikten skal ivaretas. ÅRSRAPPORT EFE 2011 8

STRATEGISK ANALYSE Strategisk analyse fra trendrapporten om hvitvasking EFE produserte i 2011 en trendrapport om hvitvasking. Målsetningen med rapporten var å få mer kunnskap om hvitvaskingsmodi brukt nasjonalt og internasjonalt, og å få klarlagt hvem som sender MT-rapporter og hvem det rapporteres på. Kildene for rapporten er blant annet MT-rapporter, etterretningsinformasjon fra politidistriktene og ØKOKRIM og internasjonale typologirapporter. Kunnskapen som er tilegnet gjennom produksjonen av rapporten, blir et viktig grunnlag for EFEs strategiske og operative beslutninger framover. Første kapittel tar for seg hvitvaskingsmodi, og er basert på en større gjennomgang av internasjonale typologirapporter som viser hvordan ulike metoder benyttes til å hvitvaske utbytte fra kriminalitet. Kapitlet er strukturert etter hvilke tjenester de rapporteringspliktige tilbyr, og viser både hvilke modi som brukes og er kjent i Norge, og internasjonale metoder som man foreløpig ikke har sett brukt i Norge, men som det er grunn til å være oppmerksomme på. Eksempler på metoder som behandles i typologirapportene, er misbruk av frihandelssoner, handelsbasert hvitvasking, forhåndsbetalte kort, internettbaserte betalingstjenester eller verdipapirmarkedet. Handelsbasert hvitvasking er det ikke rapportert om i Norge så langt, men det behøver ikke å bety at det ikke gjøres her til lands. Handelsbasert hvitvasking er definert som prosessen ved å skjule et kriminelt utbytte og flytte verdier gjennom bruk av handelstransaksjoner. Det mistenkes at slik hvitvasking foregår i stor skala mellom Mexico og USA 1. Bakgrunnen er den betydelige narkotikatrafikken fra Mexico til USA og behovet for å få kanalisert utbyttet fra narkotikahandelen tilbake til Mexico. For å bekjempe hvitvaskingen har Mexico innført restriksjoner mot bruk av US dollar i kontanter. Mange av de kriminelle har således måttet finne nye metoder å få vasket pengene på. Handelsbasert hvitvasking skjer som regel ved at varepartier kjøpes kontant i USA og siden eksporteres til Mexico for videre omsetning der. Gjennom kjøp av varen skaffes dokumentasjon som gir inntrykk av at det dreier seg om legitime transaksjoner. Ofte over- eller underprises varene på tolldeklarasjonene for å oppnå så gunstige tollsatser som mulig. Slik hvitvasking er svært krevende å etterforske. Det er blant annet enorme handelsvolumer på tvers av landegrensene, og det kreves stor kunnskap for å kunne skille den legitime handelen fra den kriminelle. Hvitvaskerne har som regel også papirer som viser hvor midlene stammer fra. Ønsker man likevel å etterforske, vil det blant annet kreve tollpapirer fra begge land og internasjonalt samarbeid, noe som gjerne er tid og ressurskrevende. Avisen Los Angeles Times har nylig beskrevet et konkret eksempel: Meksikanske kriminelle bestilte og betalte varer fra en leketøysgrossist i USA, og fikk dem levert i Mexico hvor de ble omsatt som tilsynelatende lovlige varer. Den amerikanske grossisten mottok gjentatte ganger kontantbeløp like under rapporteringsgrensen på 10 000 dollar. De to eierne av grossisten ble i januar 2012 dømt til tre års fengsel og bot på 20 000 dollar for bistand til hvitvasking. 2 1. Los Angeles Times 19.12.2011 2. Los Angeles Times 31.1.2012 ÅRSRAPPORT EFE 2011 9

STATISTISK ANALYSE Statistisk analyse fra trendrapporten om hvitvasking Kartleggingen av hvem som rapporterer, og hvem det rapporteres på, er basert på data fra de rapporteringspliktige. Nedenfor gis noen av hovedfunnene fra trendrapporten. Rapporten viser at mistanke stort sett oppstår ved avvikende kundeatferd, og at den «gjengse hvitvasker» er en mann mellom 30 og 50 år som det ikke er rapportert om til ØKOKRIM tidligere. Sammenliknet med folketall og antall foretak er personer og organisasjoner fra Oslo og Akershus overrepresentert blant dem som rapporteres. Denne overrepresentasjonen ser man også i øvrig kriminalstatistikk. Figur 2 Identifiserte impliserte 2006 2010 mht. alder Ask, N = 11 662 Figur 5 Forholdstallet mellom antallet rapporterte identifiserte og folkemengde per fylke Ask og SSBs kriminalstatistikk 28 % 25 % 17 % 15 % 13 % 1 % Under 20 år 20 29 år 30 39 år 40 49 år 50 59 år 60 år og over Fylke Rapporterte identifiserte impliserte personer etter bosted, for perioden 2006 2010 Folkemengde etter fylke, per 1. januar 2011 Differanse Figur 3 N = 9 754 4 920 305 e: Ask, Identifiserte N = 10 064 impliserte 2006 2010 mht. kjønn Ask, N = 10 064 Oslo 40,8 % 12,2 % 28,6 % 26% Kvinne 74% Mann Figur 4 Identifiserte impliserte organisasjoner 2006 2010 Ask, N = 1 580 Fordelt etter geografisk tilhørighet Telemark 2 % Vest-Agder 2 % Møre og Romsdal 2 % Sør-Trøndelag 3 % Vestfold 3 % Rogaland 4 % Oppland 1 % Hedmark 2 % Sogn og Fjordane 1 % Troms 1 % Aust-Agder 1 % Nordland 1 % Nord-Trøndelag 1 % Finnmark 0% Buskerud 4 % Østfold 4 % Hordaland 7 % Akershus 12 % Oslo 51 % Akershus 14,4 % 11,1 % 3,3 % Sogn og Fjordane 1,8 % 2,2 % -0,4 % Buskerud 4,9 % 5,3 % -0,4 % Finnmark 0,8 % 1,5 % -0,7 % Vest-Agder 2,6 % 3,5 % -0,9 % Aust-Agder 0,9 % 2,2 % -1,3 % Østfold 4,0 % 5,6 % -1,6 % Troms 1,6 % 3,2 % -1,6 % Telemark 1,6 % 3,4 % -1,8 % Nord-Trøndelag 0,7 % 2,7 % -2,0 % Sør-Trøndelag 4,0 % 6,0 % -2,0 % Hedmark 1,8 % 3,9 % -2,1 % Vestfold 2,5 % 4,7 % -2,2 % Nordland 2,2 % 4,8 % -2,6 % Oppland 1,1 % 3,8 % -2,6 % Rogaland 5,7 % 8,9 % -3,1 % Hordaland 6,6 % 9,8 % -3,3 % Møre og Romsdal 1,8 % 5,2 % -3,4 % Totalt 100 % 100 % 0 % ÅRSRAPPORT EFE 2011 10

STATISTISK ANALYSE Figur 6 Identifiserte impliserte, førstegangs rapportert 2006 2010 Kjent for politiet ved rapporteringstidspunkt Ask, N = 9 134 Kilde: Ask, N = 10 064 20 % 56 % 44 % 8 % Ukjent for politiet 56 % Kjent for politiet 44 % 72 % Rapportert tidligere av andre meldere 8 % Figur Rapportert 8 tidligere Antall av samme MT-rapporter melder 20 i snitt % per år for perioden 2006 2010 (absolutte Ikke rapportert tall), tidligere fordelt 72 etter virksomhetsområde Ask, N = 4 % 714,6 Figur 7 Kilde: Ask, N = 10 064 Identifiserte impliserte for 2006 2010 mht. gjengangere Ask, N = 10 064 Advokater m.fl. 10 Andre jf. Hv.-loven 4: 6,6 Verdipapirforetak mv. 2,8 E-pengeforetak: 0,6 Kilde: Ask, N = 10 064 Meglere 14 Forsikringsselskap 30,6 Regnskapsførere 39 Revisorer 76,4 Forhandlere av gjenstander 81,2 20 % 20 % Rapportert tidligere av andre meldere 8 % Rapportert tidligere av samme melder 20 % Ikke rapportert tidligere 72 % 8 % 72 % Virksomhet for betalingsformidling 2 255,4 Rapportert tidligere av andre meldere 8 % Rapportert tidligere av samme melder 20 % Ikke rapportert tidligere 72 % 8 % Banker 2 198,2 72 % Halvparten av de innrapporterte er for øvrig ikke kjent av politiet fra før. Dette understreker at MT-rapportene er unike etterretningskilder som i stor grad gir informasjon om personer og organisasjoner som normalt ikke vil være i politiets søkelys. Banker og virksomheter for betalingsformidling stod for 95 % av alle innsendte MT-rapporter mellom 2006 og 2010. Disse rapporterte primært på grunnlag av kontanttransaksjoner, enten ved innskudd, uttak eller veksling. Det høye antallet rapporter fra slike virksomheter er et resultat av stor oppmerksomhet rundt rapporteringsplikten og erkjennelsen av at denne typen virksomhet blir brukt av kriminelle. Bankene har også de klart største kundekretsene av de rapporteringsplik- tige, og har dessuten vært omfattet av rapporteringsplikten lengst. Omfanget og innholdet i MT-rapportene varierer mellom de ulike gruppene rapporteringspliktige. En MT-rapport fra en virksomhet for betalingsformidling omhandler ofte ikke mer enn én person og én transaksjon, men disse rapporteres ofte. På den annen side er en MT-rapport fra en revisor i de fleste tilfeller langt mer omfattende og inneholder gjerne informasjon om flere personer og mange transaksjoner. Det er derfor naturlig at antallet MT-rapporter fra de ulike gruppene rapporteringspliktige varierer veldig. Flere tall og grundigere analyser finnes i trendrapporten, som kan lastes ned i sin helhet fra www.hvitvasking.no. ÅRSRAPPORT EFE 2011 11

EFES STATISTIKK FOR 2011 EFEs statistikk for 2011 Utviklingen i antall MT-rapporter Det totale antallet innsendte MT-rapporter viser en drastisk nedgang i 2011. Dette er det flere årsaker til. En av dem er at en sentral aktør i dette markedet har gjort betydelige endringer i sitt antihvitvaskingsarbeid, noe som blant annet har resultert i langt strengere kundekontroll. Den forsterkede kundekontrollen har medført at antallet MT-rapporter har sunket, siden det nå stilles flere spørsmål til kunden og man i større grad nekter å gjennomføre transaksjoner. Disse tiltakene har sannsynligvis påvirket atferden i markedet. I tillegg har det skjedd vesentlige endringer i dette markedet gjennom implementeringen av EUs betalingstjenestedirektiv. Selv om antallet rapporter fra betalingsformidlingsbransjen har sunket, har kvaliteten på informasjonen de har formidlet stort sett blitt vesentlig bedre enn tidligere. En gjennomgang av rapporteringstallene viser at det også har vært en nedgang i rapporteringen fra nesten alle andre virksomhetsområder 3. Blant revisorer, regnskapsførere og forsikringsselskaper ser vi merkbar nedgang, en nedgang vi har vanskelig for å forklare. Det finnes for eksempel ikke tall i kriminalstatistikken om nedgang i profittmotivert kriminalitet som skulle tilsi en nedgang i antall MT-rapporter. Vi er også spent på hvordan rapporteringen fra revisorer blir framover nå som revisorplikten for mindre bedrifter er opphevet. Som gruppe holder bankene rapporteringen relativt stabil. Blant de rapporteringspliktige ser vi imidlertid at det kan være store variasjoner fra år til år, og bakgrunnen for det skulle vi gjerne visst mer om. Vi ser også at rapporteringen fra forhandlere av gjenstander er nær halvert i løpet av fem år. Dette er urovekkende når vi vet at kriminelle fortsatt plasserer utbytter i verdifulle gjenstander som biler, klokker, antikviteter eller kunst. Figur 9 Mottatte MT-rapporter de siste fem år 10 000 9 000 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 7 543 2007 9 026 6 660 6 161 4 018 2008 2009 2010 2011 3. Advokater og kredittkortselskaper økte sin rapportering i 2011. Det er særlig gledelig at kredittkortselskapene virker å være mer oppmerksomme på hvordan deres produkter kan misbrukes til hvitvasking. ÅRSRAPPORT EFE 2011 12

EFES STATISTIKK FOR 2011 Figur 10 Mottatte MT-rapporter de siste fem år fra de ulike rapporteringspliktige 2011 2010 2009 2008 2007 Advokater m.fl. 11 6 12 7 13 Andre jf. hvitvaskingsloven 4 26 15 2 7 16 Banker 2529 2618 2176 2073 2556 E-pengeforetak 1 0 0 1 2 Forhandlere av gjenstander 62 78 82 109 119 Forsikringsselskap 33 42 31 15 34 Meglere 6 15 21 11 19 Regnskapsførere 46 59 58 44 15 Revisorer 65 86 97 78 75 Verdipapirforetak mv. 5 7 1 1 4 Virksomheter for betalingsformidling 1234 3734 3681 6680 4656 Totalt 4018 6660 6161 9026 7509 Figur 11 Utveksling av informasjon produkter fra teamet En etterretningsrapport er et produkt av analyse av etterretningsinformasjon fra én eller flere MTrapporter og annen informasjon som vi mener kan bidra til å belyse de forholdene som omtales. Rapportene formidles til aktuelle politidistrikter, politiets særorganer eller kontrollmyndigheter. Etterretningsrapportene vil typisk inneholde en Etterretningsrapporter og anmeldelser beskrivelse Kilde: av Ask, et mistenkt N = 10 064 lovbrudd, hvem som mistenkes, og hvilken informasjon rapporten er basert på. EFE formidlet også 251 hendelser til politiets etterretningssystem Indicia. Antallet forespørsler fra utenlandske FIU-er gikk opp til 59 i 2011 fra 36 i 2010. % EFE ser det som en svært viktig oppgave å bistå utenlandske søsterorganisasjoner 8 % med etterretningsinformasjon. Rapportert tidligere av andre meldere 8 % Rapportert tidligere Figur av samme 12 melder 20 % Andre Ikke rapportert forespørsler Kilde: tidligere Ask, fra 72 utenlandske % N = 10 064 FIU-er 72 % Anmeldelser Etterretningsrapporter 19 251 90 79 80 20 % 70 59 60 50 8 % 40 36 30 Rapportert tidligere 72 % 20 av andre meldere 8 % 10 Rapportert tidligere av samme melder 20 % 0 Ikke rapportert tidligere 72 % 2009 2010 2011 ÅRSRAPPORT EFE 2011 13

STRAFFESAK, KOMPETANSEUTVIKLING OSV. Straffesak ØKOKRIM tok i desember 2011 ut tiltale mot fire personer siktet for heleri av ca. 20 millioner kroner. EFE initierte og har i stor grad etterforsket denne saken, og vi regner med å måtte bruke flere ressurser på denne dersom saken blir berammet for behandling i tingretten i 2012. Nytt betalingstjenestedirektiv Pengeoverføring og valutaveksling vurderes av EFE som høyrisikoprodukter for hvitvasking og terrorfinansiering. Dette har da også avspeilet seg i rapportene vi mottar. Aktørene i dette markedet har fram til 2011 stått for det høyeste volumet av MT-rapporter. I 2011 har vi imidlertid sett en dramatisk nedgang i rapporteringen fra denne sektoren. En hovedårsak er, som omtalt tidligere i rapporten, en sentral aktørs omlegging av sine rutiner for antihvitvaskingsarbeid. En annen årsak er at markedet for slike tjenester har gjennomgått store endringer i løpet av kort tid. Bakgrunnen er implementeringen av EUs betalingstjenestedirektiv som har liberalisert markedet for slike tjenester. Der man tidligere så at pengeoverføring bare kunne gjøres gjennom disse aktørenes egne filialer er det nå åpent for at for eksempel kiosker, frisører, slaktebutikker og internettkafeer osv. kan bli agenter for større internasjonale betalingsfor- midlingsforetak. Disse agentene er gjerne små foretak med begrenset omsetning, og deres incentiver for å gjennomføre transaksjoner blir således sterke. EFE stiller spørsmål ved hvilken opplæring disse agentene er gitt i antihvitvaskingsarbeid og hvilken lojalitet de har mot regelverket. Problematikken understrekes for øvrig av at en innehaver av en slik agentlisens per dags dato (21.2.2012) sitter varetektsfengslet for oppbevaring av en større mengde heroin. Det er etablert flere agentnettverk i Norge i løpet av de siste to årene. Vårt inntrykk er at vesentlige antihvitvaskingstiltak som opplæring av agentene og mulighet for lovpålagt rapportering til ØKOKRIM og valutaregisteret ikke nødvendigvis har vært på plass ved etableringen. Det har for øvrig dreid seg om store internasjonale konserner som burde ha vært meget godt kjent med sitt ansvar for å bekjempe hvitvasking og terrorfinansiering. Januar Februar Mars Samfunnssikkerhetskonferansen Bankenes sikkerhetsråd FOREX Bank / Nasjonalt etterretningsmøte / Analysenettverket i justissektoren April Internal Revenue Service Criminal Investigations (USA) / Nordea / Makedonia FIU / Thailand FIU Mai Juni August Oktober November Desember EDB Ergogroup / Skagen-fondene / Fondsmeglerforbundet / Grunnstudiet - Politihøgskolen / Etterutdanning Politihøgskolen / ØKOKRIMs kurs for bistandsrevisorer Adv.firma Arntzen de Besche / Finanstilsynets verdipapirdager Trainee-prosjektet Oslo politidistrikt Fiskerikriminalitetskurs Politihøgskolen / ACTA Finans / Politiets utlendingsenhet Medarrangør av hvitvaskingskonferansen, Sundvolden / Terragruppen / Økonomiforbundets fagtjeneste / Skattedirektoratet / Tollvesenets etterretningsmøte / Politidirektoratet / ØKOKRIMs samling for økoteamlederne Pakistanske tollmyndigheter / Undervisning Tollskolen 4. Vi har sett en stor vekst i antallet agenter, per 6.1.2012 var det 139 registrerte agenter, og tallet forventes å øke i årene som kommer. ÅRSRAPPORT EFE 2011 14

STRAFFESAK, KOMPETANSEUTVIKLING OSV. Kompetanseutvikling En viktig del av EFEs arbeid er å spre kunnskap om finansiell etterretning og videreformidle den informasjonen EFE sitter på, ut til politidistriktene og kontrollorganene som EFE samarbeider med. I tillegg bruker EFE mye tid på informasjonsarbeid overfor de rapporteringspliktige. Tabellen nedenfor viser noe av det EFE har bidratt med av kompetansehevende tiltak i løpet av året: Hvitvasking.no Nettstedet www.hvitvasking.no er en sentral kanal i arbeidet med å gi informasjon til de rapporteringspliktige. Nettsiden ble lansert i november 2007 som et samarbeidsprosjekt mellom ØKOKRIM og Finanstilsynet. Målgruppen er først og fremst rapporteringspliktige i henhold til hvitvaskingsloven, men også andre som er involvert i arbeidet mot hvitvasking og finansiering av terrorisme. Formålet med nettsiden er å tilby relevant informasjon om hvitvasking gratis på ett sted for lettere å kunne nå ut til brukerne og å være en nasjonal ressurs på området. På nettsiden finnes informasjon om hvitvasking generelt, veiledning om relevant lovverk, rundskriv, nyheter, rettsavgjørelser, indikatorer på hvitvasking m.m. Kontrollutvalget I medhold av forskrift om legitimasjonskontroll og tiltak mot hvitvasking av penger av 7. februar 1994 oppnevnte Finansdepartementet i 1995 et særskilt kontrollutvalg for tiltak mot hvitvasking av penger. Utvalget ledes av en lagdommer. Kontrollutvalgets oppgaver er beskrevet i hvitvaskingsloven 31. Utvalget skal blant annet føre kontroll med ØKOKRIMs behandling av opplysningene fra de rapporteringspliktige. Utvalget skal særlig legge vekt på rettssikkerhets- og personvernhensyn. Det ble avholdt to møter mellom EFE og kontrollutvalget, i tillegg til en stedlig kontroll. Mer informasjon om Kontrollutvalgets arbeid finnes på www.hvitvasking.no. Internasjonalt samarbeid Norge er medlem i Financial Action Task Force (FATF). Det er en internasjonal samarbeidsgruppe opprettet av G7-landene i 1989 for bekjempelse av hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme. FATF har nå 36 medlemmer: de fleste OECD-landene samt blant annet Argentina, Brasil, Kina, Singapore, India, Hong Kong, Russland og Sør-Afrika. Også EU-kommisjonen er medlem av FATF. Norges delegasjon til FATF består av representanter fra Finansdepartementet (leder), Justisdepartementet, Utenriksdepartementet, Finanstilsynet, ØKOKRIM og Politidirektoratet. FATF har utarbeidet 40 anbefalinger om tiltak mot hvitvasking av penger samt 9 anbefalinger om tiltak mot finansiering av terrorisme. Disse anerkjennes som de ledende internasjonale standarder på området. Anbefalingene er under revisjon, og arbeidet forventes å være avsluttet i februar 2012. En revisjon av metodologien skal ferdigstilles i februar 2013. Norge overtok vervet som visepresident i FATF i juli 2011, og overtar deretter vervet som president fra juli 2012 frem til juli 2013. ÅRSRAPPORT EFE 2011 15

ÅRSRAPPORT EFE design av ØKOKRIM 2012 ØKOKRIM den sentrale enhet for etterforsking og påtale av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet. Postadresse: Pb. 8193 Dep, N-0034 OSLO Besøksadresse: C.J. Hambros plass 2 C, N-0164 OSLO Telefon sentralbord: 23 29 10 00 Telefon EFE: 23 29 14 05 Telefaks: 23 29 10 01 E-post: post.okokrim@politiet.no / efe.okokrim@politiet.no Nettside: www.hvitvasking.no / www.okokrim.no