Høringsuttalelse - forslag til ny folkeregisterlov

Transkript

1 Finansdepartementet Postboks Dep OSLO Dato: Vår ref.: Deres ref.: 12/667 SL MSR/KR Høringsuttalelse - forslag til ny folkeregisterlov Finans Norge viser til departementets brev av der forslag til ny folkeregisterlov ble sendt på høring. Selv om lovutkastet i hovedsak er en teknisk revisjon av bestemmelsene i gjeldende folkeregisterlov, aner vi likevel en tendens til et åpnere Folkeregister med økt mulighet for blant annet finansforetak til å hente informasjon fra og samhandle med Folkeregisteret. Finans Norge støtter dette. Dette er også i tråd med den digitaliseringsstrategi som Finans Norge har under utarbeidelse for Finans Norge og finansnæringen. Vi savner derfor både i høringsnotatet og i lovutkastet en bredere drøfting og tydeligere regulering av slik digital samhandling, både med elektronisk tilgang til registeret for enkeltopplysninger og til masseoverføring (utlevering ut over noen få personer ) for eksempel med formål å vaske finansforetaks kundedatabaser mot Folkeregisteret. Vi merker oss imidlertid at alternative modeller for distribusjon, herunder prising av opplysninger fra Folkeregisteret, skal utredes særskilt ved en senere anledning. Samtidig beklager Finans Norge at Skattedirektoratets program for modernisering av Folkeregisteret ikke har kommet lengre, noe vi oppfatter blant annet skyldes manglende bevilgning. Vi ser at flere av de forhold som moderniseringsprogrammet har tatt opp, vil kunne bli regulert gjennom de mange forskrifter som lovutkastet gir hjemmel til. Imidlertid antar vi, hvilket også synes fremgå av høringsnotatet, at moderniseringsprogrammet nødvendigvis også vil kreve endringer i det lovutkastet som nå fremlegges. Til de enkelte bestemmelsene i lovutkastet vil vi bemerke følgende:

2 Til lovutkastet 1-2 Formål: Finansforetak er som kjent pålagt plikt til å gjennomføre legitimasjonskontroll etter hvitvaskingsloven og har dessuten egeninteresse i å kjenne sine kunder. I denne sammenheng vil Folkeregisteret være et svært viktig verktøy for finansforetakenes verifisering av rett identitet for sine kunder samt for å avdekke og forebygge lovbrudd knyttet til bruk av falsk identitet. Vi reiser derfor spørsmål om angitt formål også bør omfatte verifisering av rett identitet og/eller avdekking av lovbrudd knyttet til bruk av uriktig identitet. Til lovutkastet 3-1 Hvilke opplysninger som kan registreres: Etter utkastet bokstav d) foreslås å registrere adresse. Selv om departementet gis hjemmel til å gi utfyllende forskrift, reiser vi likevel spørsmål om det i loven burde klargjøres hva som ligger i begrepet adresse. Vi merker oss blant annet at lovutkastet kapittel 5 benytter begrepet bosted som vi antar er synonymt med adresse. Selv om lovutkastet kapittel 5 forutsetter at bosted skal registreres, finner vi altså ikke bosted i opplistingen i 3-1 over hva som skal registreres. Etter utkastet bokstav e) foreslås å registrere elektronisk kontaktinformasjon. Hva dette omfatter skal reguleres i forskrift, men ut fra finansnæringens informasjonsbehov er vi svært spente på om dette også omfatter blant annet mobiltelefonnummer, se vår kommentar til 9-1 nedenfor. Til lovutkastet 9-1 Taushetsplikt Det foreslås å etablere et tydeligere skille mellom ikke taushetsbelagte og taushetsbelagte registreringer. Ikke taushetsbelagte opplysninger er navn, adresse, fødselsnummer/dnummer, kjønn, grunnlag for registrering, statsborgerskap, om vedkommende er gift eller har registrert partner, vergemål, stadfestet fremtidsfullmakt og dødsdato. Enhver som ber om det, skal få utlevert opplysninger som ikke er taushetsbelagte ved å identifisere vedkommende man ber om opplysninger om, jf utkastet Finansnæringen har som nevnt et reelt behov for å kjenne sin kunde, jf kravene i hvitvaskingsloven, og arbeider løpende med å avdekke økonomisk kriminalitet blant annet basert på bruk av falsk identitet. Skal Folkeregisteret benyttes som verifikasjonsregister i forbindelse med kundekontroll, er det nødvendig å ha tilgang til informasjon om hvilket grunnlag registreringen har skjedd på i Folkeregisteret. Ved dette får man også et begrep om kvaliteten på det registrerte. Videre er det nødvendig med tilgang på historiske opplysninger og endringer i det registrerte. Vi støtter derfor at opplysningene om grunnlaget for registreringen i Folkeregisteret ikke omfattes av taushetsplikten. Videre støtter vi at historiske navne- og adresseopplysninger ikke er underlagt taushetsplikt. For best mulig Side 2 av 5

3 verifikasjon av identitet vil det imidlertid være svært nyttig å ha tilgang til noen flere historiske opplysninger, først og fremst om sivilstand. En persons fødested er også en viktig opplysing ved kontroll av identitet. Fødested foreslås imidlertid å skulle omfattes av taushetsplikten. Høringsnotatets begrunnelse for at fødested skal være taushetsbelagt synes først og fremst å være begrunnet med at dette kan røpe adopsjonsforhold og at fødested ikke er noen kjerneopplysning. Dette synes vi er en svak begrunnelse, sett opp mot den nytte denne opplysningen har i forbindelse med identitetsverifikasjon. Her kan vi blant annet vise til at hvitvaskingsforskriften 5 pålegger å registrere vedkommendes fødested dersom vedkommende ikke er tildelt fødselsnummer. Det foreslås at taushetsplikten skal omfatte elektronisk kontaktinformasjon. Riktig elektronisk kontaktinformasjon for egne kunder og kontakter blir stadig viktigere for både private og offentlige aktører. Dette er i mange sammenhenger like viktig som fysisk adresse. Vi tror derfor det er uheldig å begrense muligheten for å søke opp og få verifisert for eksempel riktig mobiltelefonnummer eller e-postadresse. Vi ser selvsagt at tilgang til elektronske adresser gir mulighet for uønsket kontakt (spam, uberettiget elektronisk markedsføring osv), men dette mener vi bør løses ved annen lovgivning (straffelov, markedsføringslov mv). Vi ser heller ikke at høringsnotatet har utredet nærmere fordeler og ulemper ved å gjøre elektronisk kontaktinformasjon taushetsbelagt. I tilknytning til spørsmål om tilgang til elektronisk kontaktinformasjon kan vi nevne at banknæringen er i ferd med å utvikle et felles konto-/kunderegister der det blant annet også skal registreres kunders mobiltelefonnummer. Mobiltelefonnummeret skal bankene etter hvert benytte blant annet som alias i forbindelse med tjenesten straksbetalinger ved bruk av mobiltelefon og/eller som en av flere verifikasjonsmetoder i forbindelse med etablering av kundeforhold. Også i forbindelse med e-fakturatjenesten ser vi for oss at mobiltelefonnummeret og/eller e-postadresse vil kunne bli viktige adresseringsmekanismer. For å sikre at registrert mobiltelefonnummer, eventuelt e-postadresse, er korrekt til en hver tid og/eller ikke lider av inkonsistens, må bankene foreta omfattende kontroller. Dette er medfører ressursbruk som helt eller delvis kunne vært spart ved tilgang til Folkeregisterets elektroniske kontaktinformasjon. Vi peker i denne sammenheng også på muligheten for at den registrerte som et alternativ til at elektronisk kontaktinformasjon er fritatt for taushetsplikt, kan gi samtykke til at for eksempel banken kan få verifisert et oppgitt mobiltelefonnummer mot Folkeregisteret. Vi er kjent med at AltInn i samarbeid med Skattedirektoratet ser på muligheten for at den registrerte kan samtykke til at statlige og private låneinstitusjoner kan innhente ligningsinformasjon direkte fra skatteetaten i forbindelse med lånesøknader. En slik Side 3 av 5

4 samtykkebasert løsning for å innhente taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret, mener vi burde være mulig. Også foreldreansvar foreslås underlagt taushetsplikt og skal dermed ikke kunne utleveres til bank og forsikring. Dette er imidlertid opplysninger som banker har behov for å kjenne til i forbindelse med for eksempel etablering av konto for mindreårige. Å be de fremmøtte foreldrene dokumentere foreldreansvaret og at de dermed er verger for barnet kan ofte oppleves både tungvint og som en mistenkeliggjøring av foreldrene. Det er derfor et sterkt ønske at også foreldreansvar er en informasjon som ikke er taushetsbelagt i hvert fall ikke overfor bank. Vi kan ikke se at det i merknadene til lovutkastet fremføres noen annen begrunnelse for å la foreldreansvaret omfattes av taushetsplikten enn at det er slik i dag. En frigivelse av informasjon om foreldreansvar vil også spare Folkeregisteret for pågang fra foreldre som på forlangende fra bank vil måtte innhente bekreftelse/attest for sin rolle som verge. Etter gjeldene regler har tjenestepensjonsleverandørene (livsforsikringsselskap og pensjonskasser) fått tillatelse til å gjennomføre oppslag mot Folkeregisteret for å sikre utbetalinger til rett person, for eksempel ved å få opplyst navn og fødselsnummer på ektefelle og barn som kan ha rett til etterlattedekninger, samt historiske data for å sjekke om samboere har bodd sammen tilstrekkelig lenge for å ha rett til pensjon/erstatning osv. Slik vi leser lovforslaget vil kravet om en klar hjemmel for å få utlevert slike opplysninger bety at tjenestepensjonsleverandørene vil miste sin nåværende oppslagsmulighet. Vi antar en slik innsnevring i forhold til dagens praksis neppe har vært intensjonen og ber om at lovforslaget justeres i samsvar med dette. Til lovutkastet 10-1 Utlevering av opplysninger som ikke er underlagt taushetsplikt Som nevnt innledningsvis kunne vi ønsket at loven også omtalte masseutlevering/ vasking av private institusjoners registre, men merker oss at dette vil bli utredet senere. Vi antar at slik masseutlevering også bare vil skje for de personer som er tilstrekkelig identifisert. Finansforetaks kunderegistre er som regel basert på fødselsnummer, og vi går ut fra at identifiserbarhetskravet neppe vil skape noen problemer. Vi reiser imidlertid spørsmål om lovforslaget må forstås slik at en kunde må navngis også der et finansforetak vil foreta vask av sitt kunderegister og angir kundene ved bruk av fødselsnummer. I annet ledd i 10-1 foreslås en særregel om merutlevering av informasjon til private virksomheter som utfører oppgaver på vegne av det offentlige. Vi antar at denne formuleringen ikke omfatter finansforetak. Som følge av de omfattende rapporteringsplikter som påligger banker og til dels forsikringsselskaper overfor offentlige myndigheter, samt at bankene utsteder legitimasjonsinstrumentene bankkort med bilde og BankID, mener vi Side 4 av 5

5 imidlertid at det burde vært drøftet om også finansforetak burde vært omfattet av denne bestemmelsen. Lovutkastet 10-2 Utlevering av taushetsbelagte opplysninger Vi viser til våre kommentarer til utkastet 9-1 om finansforetaks behov for informasjon ut over det som ikke er taushetsbelagt. Blant annet pekte vi i tilknytning til utkastet 9-1 på tjenestepensjonsleverandørenes behov for informasjon i forbindelse med utbetalinger av etterlattedekninger. Vi reiser her spørsmål om en mulig løsning kunne være at man lar også utbetaling av forsikringsoppgjør omfattes av unntaket i utkastet 10-2 om utlevering av taushetsbelagte opplysninger i forbindelse med dødsboskifte. Hvis ikke ber vi om at dette behovet samt øvrige beskrevne behov for utlevering av taushetsbelagt informasjon dekkes ved en særlig lovhjemmel som innarbeides i finansforetaksloven. Alternativt ser vi det som en mulighet at bestemmelsen i utkastet 10-5 annet ledd til å gi utfyllende forskrifter om at Folkeregisteret uten hinder av taushetsplikten kan gi opplysninger til blant annet finansforetak til bruk for finansvirksomhet, kan hjemle en slik utlevering av opplysninger som vi har nevnt foran. Til lovutkastet 10-5 Varsling til brukere av registeret Vi støtter fullt ut lovforslaget som muliggjør å gi opplysninger uten hindre av taushetsplikten til blant annet finansforetak, samt varsle finansforetak ved mistanke om falsk eller uriktig identitet. Både som følge av de omfattende rapporteringsplikter som finansforetak har overfor offentlige myndigheter, at bankene utsteder de alminnelig benyttede legitimasjonsinstrumentene bankkort med bilde og BankID, samt fordi bankene som forvalter av folks penger er svært utsatte for svindelforsøk, er det et særlig behov for finansforetakene å ha sikker kunnskap om sine kunders identitet og at eventuelle uriktige gitte opplysninger raskt blir korrigert. Med vennlig hilsen for Finans Norge Gunnar Harstad spesialrådgiver Side 5 av 5