KAPITTEL 3: PÅVIRKNINGER MÅ SKJE MED RIKTIG AVSTAND

KAPITTEL 3: PÅVIRKNINGER MÅ SKJE MED RIKTIG AVSTAND Menneskene kan bare påvirke hverandre med fysiske handlinger. Det er praktisk å dele slike handlinger inn i to grupper: a) Muntlige og skriftlige, etc. uttalelser. b) Fysiske handlinger i form av manuell virksomhet etc. av enhver art heretter kalt manuelle handlinger. Vi vet at bevisst tenkevirksomhet ofte skjer med hjelp av ord. Ordene er et verktøy som hjelper vår tenkevirksomhet ved at de representerer begrep. Vi setter ordene sammen til setninger som uttrykker mer kompliserte tanker. Vi forandrer setningene, og setter flere setninger sammen, for å bygge opp enda riktigere og større tankerekker. Etter hvert vil tenkevirksomheten føre til klarere og mer omfattende tanker i form av ord og setninger. Vi behøver ikke å uttale ordene høyt, men kan snakke inni oss. Av og til lar vi imidlertid våre tanker i form av ord komme frem i høyttalende prat eller som skriftlige meddelelser. Gjennom tale og skrift kan vi således utveksle tanker i form av ord og setninger med våre medmennesker. Det er på denne måten vi forteller hverandre om våre meninger, ønsker, beslutninger, kunnskaper, viten, etc. Med ord samarbeider vi, og med ord forsøker vi å påvirke hverandre. Vi vet alle hva tale og skrift betyr som det dominerende middel vi mennesker har til å kommunisere med hverandre. Med tale og skrift forkynnes religioner og politiske ideologier for henholdsvis menigheter, sekter eller partimedlemmer etc. Og med tale og skrift påvirker menneskene hverandre gjennom internett, og slik sprer massemedier som fjernsyn og aviser etc. informasjoner og oppfatninger etc. til publikum. Vi skal se litt på begrepene oppfatning, mening, tro, etc.: Det er ofte ikke mulig å være sikker på riktigheten av en oppfatning, mening eller tro etc. Mange oppfatninger etc. er således helt eller delvis basert på antagelser, forbigående følelsesmessig innstilling, tiltro, eller ren akseptering etc. uten at det foreligger forsøk på eller mulighet for å kontrollere sannhetsinnholdet i oppfatningen etc. Men desto større tiltro vi har til at en oppfatning etc. er riktig, desto

sterkere vil vi holde fast ved denne oppfatningen. Og når vi anser at riktigheten av en oppfatning, mening, tro, etc. er sikker, bekreftet, bevist etc., da betrakter vi denne oppfatningen, etc. som en opplysning, kunnskap etc. Slike opplysninger etc. samler vi i vår hukommelse, og de danner til sammen vår viten. Motsatt vil vi ikke holde særlig sterkt fast ved oppfatninger etc. som vi er usikre på. Vi vil på samme måte holde fast ved våre følelsesmessige oppfatninger i forskjellig grad. I videste forstand har vi oppfatninger etc. om alt som engasjerer vår forstand og vårt følelsesliv som for eksempel meninger om hva vi liker, hva som er riktig oppførsel, hva som er våre viktige oppgaver, etc. Også disse meningene etc. holder vi fast ved i forskjellig grad. Våre omgivelser kan påvirke våre oppfatninger etc. mer eller mindre lett avhengig av hvor sterkt vi holder fast ved de forskjellige oppfatningene som vi allerede har dannet oss. Omgivelsene kan også påvirke vår viten dels ved å øke denne med flere opplysninger, kunnskaper etc., men også ved å korrigere vår viten i de tilfellene der de opplysningene etc. som vi trodde var riktige viser seg ikke å være det. Våre omgivelser kan altså påvirke våre oppfatninger og vår viten etc. herunder våre meninger om hva vi liker, hva som er riktig oppførsel, hva som er våre viktige oppgaver, etc. Det betyr at våre omgivelser således kan påvirke våre beslutninger og gjøremål i forbindelse med saker og ting, hvordan vi utfører våre gjøremål, hva vi føler i forskjellige situasjoner eller for forskjellige saker, og våre planer for fremtiden, etc. Vi skal se litt nærmere på hvordan vi lar våre omgivelsers muntlige og skriftlige meddelelser påvirke oss: Forskjellige mennesker lar ikke sine oppfatninger, holdninger, tro og viten etc. påvirkes like lett av omgivelsenes mundtlige og skriftlige meningsytringer og forkynnelser etc. Forhåpentligvis har således de fleste mennesker en vel utviklet kritisk sans, det vil si at de har motivasjon og evne til å sile vekk usanne og tvilsomme meddelelser etc. Forhåpentligvis er de fleste mennesker likevel åpne for nye påvirkningskrefter som kan korrigere de oppfatningene som de allerede har dannet seg. De mennesker som både bruker sin kritiske sans og som er åpne for korrigerende påvirkningskrefter er tenksomme og sannhetssøkende. De vil ikke uten videre godta

omgivelsenes meningsytringer og forkynnelser etc., men de vil bruke sin tenkeevne til å finne ut hva som er riktig og sant. På den annen side er de åpne for påvirkninger som kan korrigere og utvikle deres oppfatninger og viten etc. Hvor lett menneskene lar sine oppfatninger og holdninger etc. påvirke av omgivelsenes meningsytringer etc. vil i høy grad avhenge av hvor sterk motivasjon disse menneskene har til å bruke sin tenkeevne og av hvor god tenkeevne de har. Dessverre virker tenkevirksomhet ofte anstrengende, og kan ofte virke forvirrende og ubehagelig på mange mennesker. Derfor vil mange mennesker ofte prøve å unngå å måtte tenke. Vi skal se noen eksempler på hva slik vegring mot å tenke kan føre til: a) En lettvint måte å unngå tenkevirksomhet på, er ganske enkelt å godta omgivelsenes oppfatninger etc. uten at man anstrenger seg selv med noen form for tenkevirksomhet i den forbindelse. De mennesker som har en tendens til å velge denne lettvinte måten har liten motivasjon for å prøve å sile vekk usanne og tvilsomme opplysninger etc. med hjelp av sin egen tenkeevne. Disse menneskene vil derfor ofte la seg påvirke av usanne påvirkningskrefter. De vil ofte danne seg gale meninger og erverve seg et delvis galt erfaringsgrunnlag, bli påvirket av gale motivasjonskrefter og finne gale løsninger på sine problemer. Noen av disse menneskene vil holde fast ved de oppfatningene som de allerede har ervervet seg, og de vil vegre seg sterkt mot påvirkninger som truer med å skape forvirring i deres tro. Men noen andre av disse menneskene kan reagere motsatt og være temmelig åpne for nye oppfatninger etter hvert som de mottar dem fra omgivelsene. Det vil si at slike mennesker ofte godtar nye og forkaster gamle oppfatninger etter hvert som de blir påvirket av de menneskene etc. som de omgås eller har kontakt med. Disse menneskene har ofte bare i liten grad egne oppfatninger eller tro og kan derfor være uberegnelige og holdningsløse. De vil alltid være lett påvirkelige i alle saker og situasjoner hvor de ikke allerede er påvirket av sterkt følelsesladede oppfatninger og sterke motivasjonskrefter. b) Mange mennesker kan føle behov for å få forklaringer innen visse problemkomplekser etc. uten at de har evne eller vilje til å finne løsning på disse problemene selv med hjelp av egen tenkevirksomhet. Noen av disse menneskene kan være villige til å godta omgivelsenes forkynnelser etc. innen slike problemkomplekser uten at de anstrenger

seg selv med å bruke sin kritiske sans eller noen annen form for tenkevirksomhet i den forbindelse. Disse menneskene vil i første omgang være lett påvirkelige. Noen av dem kan for eksempel ukritisk godta religiøse dogmer eller politiske tros-ismer, selv om disse er i opplagt konflikt med menneskers, samfunnets eller naturens lover og realiteter. Etter å ha godtatt ideologien til et slikt tros-samfunn vil disse menneskene ofte forsøke å beskytte seg mot andre og motstridende oppfatninger som de finner belastende og forvirrende ved å vegre seg mot å bli påvirket av dem. Det vil si at de da vegrer seg mot å bli påvirket av andre enn det tros-samfunnet etc. som de først lot seg påvirke av. De menneskene som forsøker å beskytte seg på en slik måte blir lite påvirkelige etter at de har ervervet seg sine første oppfatninger og tro etc. Det vil si at de er blitt troende. De er ikke lenger åpne for nye påvirkninger som kan korrigere de oppfatningene som de allerede har dannet seg. Det vil si at de ofte vegrer seg mot å bruke sin egen tenkeevne. De har en tendens til å fortrenge sin forstand med låste forestillinger og med den tro som de føler seg tilfreds med. c) En helt annen måte å unngå tenkevirksomhet på er å prøve å bli så lite påvirket av omgivelsene som mulig. De menneskene som stenger seg ute fra omgivelsene på denne måten vil bare i liten grad la sine oppfatninger og sitt erfaringsgrunnlag etc. påvirke av omgivelsenes meningsytringer etc. Dermed blir deres erfaringsgrunnlag mangelfullt og sviktende. Ettersom de vegrer seg mot å la sine meninger og oppfatninger bli påvirket av omgivelsenes meningsytringer må disse menneskene danne mange av sine meninger og oppfatninger på dette mangelfulle og sviktende erfaringsgrunnlaget. På denne måten baserer disse menneskene sine oppfatninger og tro etc. på alt for få ytre påvirkninger. Likevel er disse menneskene svært lite åpne for nye påvirkninger som kan korrigere deres oppfatninger etc. Når de har laget seg en oppfatning er det derfor svært vanskelig å få dem til å skifte mening. Vi så i forrige kapittel at våre meninger, oppfatninger, viten etc. ikke bare er et resultat av vår tenkeevne og de påvirkningskrefter som påvirker oss til enhver tid, men at de også er avhengig av vårt følelsesliv og vårt erfaringsgrunnlag. Hvor lett vi lar våre oppfatninger etc. påvirke av omgivelsenes meningsytringer etc. vil derfor også avhenge av vårt følelsesliv og erfaringsgrunnlag:

Hvor lett vi lar oss påvirke til enhver tid avhenger også av vår sinnstilstand i øyeblikket det vil si om vi er deprimert, eller opprømt, eller følelsesmessig sterkt engasjert, etc. Hvordan vi slik åpner eller lukker vårt sinn har stor betydning for vår mottagelighet av påvirkninger. Det er nevnt ovenfor at vi vil holde desto sterkere fast ved en oppfatning etc. desto større tiltro vi har til at den er riktig. Når vi mener å vite hva som er riktig eller galt i en sak eller situasjon vil vi derfor vanligvis ikke la oss påvirke av meningsytringer etc. som er i strid med denne oppfatningen etc. Personer med et godt erfaringsgrunnlag det vil si som er i besittelse av mye viten i en sak eller situasjon vil således som regel bare la seg påvirke av meningsytringer etc. som øker eller som kan korrigere deres viten i vedkommende sak eller situasjon. Personer med et dårlig erfaringsgrunnlag enten i sin alminnelighet, eller i en spesiell sak eller situasjon vil ofte være lett påvirkelige, spesielt når de selv erkjenner sitt dårlige erfaringsgrunnlag. At en person har et dårlig erfaringsgrunnlag betyr at han har manglende erfaringer, kunnskaper eller viten. Og når en person erkjenner at han har manglende kunnskaper eller erfaringer, da vil han ofte ha behov, ønske eller interesse for å erverve seg noen av disse kunnskapene eller erfaringene. Kunnskaper kan menneskene bare erverve seg når de er åpne for ytre påvirkninger. Det betyr at menneskene nødvendigvis vil være relativt lett påvirkelige når de ønsker å bedre sitt erfaringsgrunnlag med nye opplysninger, kunnskaper eller erfaringer. Et dårlig erfaringsgrunnlag skaper usikkerhet. Mange mennesker vil lett godta andre menneskers oppfatninger etc. når de føler seg usikre. Det betyr at disse menneskene i erkjennelse av at de selv mangler erfaringer eller viten i en sak eller situasjon og heller ikke har grunnlag for å danne seg noen egne kunnskaper eller meninger godtar andre menneskers oppfatninger i tillit til at de vet mer enn de gjør selv. Personer med et dårlig erfaringsgrunnlag, som altså har manglende erfaringer, kunnskaper eller viten i en sak eller situasjon, har naturligvis også ofte vanskeligheter med å forstå innholdet i - eller grunnlaget for - de meddelelsene eller meningsytringene som de mottar fra omgivelsene vedrørende denne saken eller situasjonen. Når vi har manglende erfaringer, kunnskaper eller viten i en sak eller

situasjon, da kan vi derfor også lett misforstå omgivelsenes meddelelser eller meningsytringer i forbindelse med denne saken eller situasjonen. Yngre mennesker har som regel skarpere sanser og er mer mottagelige for inntrykk enn eldre mennesker. Yngre mennesker blir derfor generelt sett ofte lettere påvirket av sine medmenneskers meddelelser enn eldre mennesker. Vi så i forrige kapittel at også våre mer følelsesmessige meninger etc. avhenger av påvirkningskrefter fra våre omgivelser. Våre medmennesker kan derfor også påvirke våre følelsesmessige meninger blant annet ved muntlige og skriftlige meddelelser: Det ble nevnt i forrige kapittel at vi farger de inntrykkene som vi mottar gjennom våre sanser fra våre omgivelser med subjektive følelser av for eksempel lyst eller ulyst, trygghet eller frykt, etc. Således farger vi også de meddelelsene som vi får fra våre medmennesker med subjektive følelser. Til dels er disse følelsene avhengig av hvordan våre medmennesker gir oss sine meddelelser. Når ordene formidles med ansiktsmimikk, fakter, og annet kroppsspråk, da gir våre medmennesker uttrykk for deres egne følelsesmessige meninger om den saken etc. som de forteller oss om. På samme måte som vi lar våre fornuftsmessige meninger bli påvirket av våre medmennesker vil således også våre følelsesmessige meninger bli påvirket av våre medmenneskers meddelelser. Og denne påvirkningen vil skje mer eller mindre lett avhengig av vårt erfaringsgrunnlag, og av vår egen evne og motivasjon til å la oss påvirke Vi danner oss også følelsesmessige meninger om våre medmennesker. Således kan vi få sympatier for eller antipatier mot enkelte mennesker. Vi vil hovedsakelig på følelsesmessig grunnlag knytte vennskapsforhold etc. til enkelte mennesker. Disse følelsesmessige forhold overfor mennesker enten det gjelder sympatier eller antipatier gjør oss mindre objektive overfor disse menneskene. Denne objektiviteten avtar desto sterkere de følelsesmessige forhold virker. Vi vil således ha en tendens til å la oss påvirke lett av de menneskene som vi har sympati for, og motsatt vil vi nødig la oss påvirke av mennesker som vi føler antipati mot. Vi er heller ikke alltid objektive overfor de oppfatninger etc. som vi mottar fra våre omgivelser. Således vil vi ha en tendens til lettere å

akseptere en oppfatning som vi liker, som passer oss eller som vi kan dra nytte av, etc. enn en oppfatning som medfører vanskeligheter etc. for oss. Denne mangel på objektivitet er naturligvis en form for uærlighet, nemlig selvbedrag. Det ble nevnt i forrige kapittel at desto sterkere en påvirkningskraft virker på vår bevissthet, desto sterkere kan vår bevissthet bli aktivisert, og desto sterkere kan den påvirkningskraften (informasjonen, meningsytringen etc.) som påvirker vår bevissthet engasjere bevissthetens oppmerksomhet. Således vil påvirkningskrefter i form av forskjellige informasjoner og meningsytringer etc. fra omgivelsene påvirke menneskene mer eller mindre sterkt avhengig av i hvilken grad det enkelte menneske subjektivt oppfatter den enkelte meningsytring, beskjed, etc. som en sterk eller svak påvirkningskraft. Det er flere forhold som avgjør i hvilken grad en informasjon eller meningsytring etc. vil bli oppfattet av en tilhører som en sterk påvirkningskraft. Vi kan nevne flere slike forhold: Informasjonens eller meningsytringens innhold, hvor sterkt omgivelsene forsøker å påvirke mottageren, omstendighetene omkring hvordan informasjonen etc. ble gitt, hvem som uttalte meningsytringen, etc., og om meningsytringen kan oppfattes som en dominerende oppfatning i samfunnet, etc. Desto viktigere og riktigere eller mer tillitsvekkende, etc. en meningsytring, beskjed etc. virker, desto mer blir denne oppfattet som en sterk påvirkningskraft. Vi skal her nøye oss med å gi noen enkle eksempler: Meninger som er uttalt offisielt av autoriteter, eller av landets myndigheter, etc. vil vanligvis ha en sterkere påvirkningskraft enn tilfeldige meningsytringer som fremkommer i en uformell privat samtale mellom bekjente som ikke har noen spesiell faglig innsikt i de saker etc. som de diskuterer. Meninger som spres gjentatte ganger gjennom massemedier som T.V., aviser, radio etc., og som hevdes å komme fra autoritativt hold, eller fra landets myndigheter, etc. vil påvirke menneskene sterkt. Myndighetene i et land, eller de religiøse lederne i et samfunn, etc. kan på den måten skape alminnelige oppfatninger i samfunnet og således få innbyggerne til å tro på noe som de normalt ellers ikke ville ha trodd det aller minste på. Vi lar ikke våre omgivelsers muntlige og skriftlige meddelelser bare påvirke våre kunnskaper, meninger og følelser, men de påvirker også våre beslutninger:

Vi har sett i forrige kapittel at vår oppfatning av den situasjonen som vi mener å befinne oss i eller den saken som vi befatter oss med og omstendighetene omkring den, er avhengig av de påvirkningskrefter som påvirker oss, vårt erfaringsgrunnlag, vår tenkeevne og vårt følelsesliv. Vi har også sett i forrige kapittel at våre beslutninger er et resultat av de motivasjonskrefter som påvirker oss i den situasjonen som vi mener å være i eller i den saken som vi befatter oss med. I tillegg har vi også sett tidligere at våre motivasjonskrefter som i sin natur er oppfatninger til enhver tid kan bli påvirket av ytre påvirkningskrefter. Vi kan nå forstå at omgivelsene vil kunne påvirke beslutningene til et menneske i den grad dette mennesket er åpent for ytre påvirkningskrefter. Og at menneskene lar sine beslutninger bli påvirket av omgivelsenes meningsytringer etc. på samme måte som de lar sine oppfatninger etc. bli påvirket av meningsytringer. Det betyr at menneskene lar sine beslutninger bli påvirket mer eller mindre lett av omgivelsenes meningsytringer eller meddelelser avhengig av deres motivasjon og evne til å tenke, av hvor godt eller dårlig erfaringsgrunnlag de har, av deres følelsesliv, av deres følelsesmessige sympatier/ antipatier etc. overfor de omgivelsene som påvirker dem, av deres objektivitet overfor de meningsytringene etc. som de mottar, og av i hvilken grad de enkelte meningsytringene eller meddelelsene, etc. påvirker dem som en sterk påvirkningskraft. Om en meningsytring eller meddelelse vil bli oppfattet som en sterk påvirkningskraft er avhengig av meningsytringens, etc. innhold, omstendighetene omkring hvordan meningsytringen ble gitt, hvem som ytrer meningen, hvordan meningen blir ytret, etc. Vi må skjelne mellom to typer beslutninger. Den ene type beslutninger er de for hvilke utførelse av beslutningen i handling antas bare å ha konsekvens for oss selv, således at vi ikke forventer at våre omgivelser skal reagere på eller være interessert i denne handlingen. Den andre type beslutninger er de for hvilke vi forventer at våre omgivelser vil reagere på at vi utfører eventuelt unnlater å utføre beslutningen i handling. Denne type beslutninger har altså et nytt element, nemlig forventningen om omgivelsenes reaksjon. Forventningen om en slik reaksjon kan være en sterk påvirkningskraft som ikke bare vil resultere i nye motivasjonskrefter, men følgelig også

kanskje kan føre til en annen beslutning som da eventuelt vil føre til en annen handling. Vi lar ikke våre omgivelsers muntlige og skriftlige meddelelser bare påvirke våre kunnskaper, meninger, følelser og beslutninger, men de påvirker også våre handlinger: Vi har sett i forrige kapittel at vi vil forsøke å utføre våre beslutninger i handling med en viljeinnsats som avhenger av hvor sterkt motivasjonskreftene påvirker oss. Den situasjon som vi mener å befinne oss i eller den sak som vi befatter oss med og omstendighetene omkring den kan imidlertid til enhver tid forandre seg, og denne forandringen vil da bli beskrevet ved at nye påvirkningskrefter påvirker oss. Vi har sett i forrige kapittel at nye påvirkningskrefter kan få vår tenkevirksomhet til å frembringe nye alternativer for hva vi kan og bør gjøre, og at de kan påvirke våre motivasjonskrefter. Avhengig av hvilke nye ytre påvirkningskrefter som vi blir utsatt for kan vi derfor til enhver tid både ta nye bestemmelser eller ombestemmelser, og utføre våre handlinger med varierende viljeinnsats. Vi kan nå forstå at omgivelsene vil kunne påvirke handlingene til et menneske i den grad dette mennesket er åpent for ytre påvirkningskrefter, og at menneskene lar sine handlinger påvirke av omgivelsenes meningsytringer etc. på samme måte som de lar sine oppfatninger, etc. og beslutninger påvirke av meningsytringer. Det betyr at menneskene lar sine handlinger påvirke mer eller mindre lett av omgivelsenes meningsytringer eller meddelelser etc. avhengig av deres motivasjon og evne til å tenke, av hvor godt eller dårlig erfaringsgrunnlag de har, av deres følelsesliv, av deres følelsesmessige sympatier/ antipatier etc. overfor de omgivelsene som påvirker dem, av deres objektivitet overfor de meningsytringer etc. som de mottar, og av i hvilken grad de enkelte meningsytringer eller meddelelser etc. påvirker dem som en sterk påvirkningskraft. Om en meningsytring eller meddelelse vil bli oppfattet som en sterk påvirkningskraft er avhengig av meningsytringens, etc. innhold, omstendighetene omkring hvordan meningsytringen ble gitt, hvem som ytrer meningen, hvordan meningen blir ytret, etc. Vi må skjelne mellom to typer handlinger. Den ene type handlinger er de for hvilke utførelse av handlingen antas bare å ha konsekvens for oss selv, således at vi ikke forventer at våre omgivelser skal reagere på

eller være interessert i denne handlingen. Den andre type handlinger er de for hvilke vi forventer at våre omgivelser vil reagere på at vi utfører - eventuelt unnlater å utføre - handlingen. Denne type handlinger har altså i likhet med deres korresponderende beslutninger et nytt element, nemlig forventningen om omgivelsenes reaksjon. Forventningen om en slik reaksjon kan være en sterk påvirkningskraft som ikke bare vil resultere i nye motivasjonskrefter, men følgelig også kanskje kan føre til at handlingens videre forløp blir forandret. Dessuten kan også den viljekraften som handlingen blir utført med bli en annen hvis motivasjonskreftene får en annen styrke. Våre medmennesker kan også påvirke oss med manuelle handlinger: Disse handlingenes betydning for oss selv avhenger av hvordan de objektivt sett påvirker oss, og av hvordan vi subjektivt oppfatter disse handlingene. Det som bestemmer vår mening om hvorvidt en handling er god eller skadelig, etc. for oss avhenger således av vår egen subjektive oppfatning både om våre medmenneskers hensikt med handlingen og om hvilke konsekvenser selve handlingen får for oss på kort og lang sikt. De manuelle handlingene som våre medmennesker kan påvirke oss med kan inndeles i to forskjellige typer: Den første typen er de handlinger som ikke er rettet direkte mot oss selv, men som likevel påvirker vårt miljø, saker som vi befatter oss med, eller den situasjonen som vi befinner oss i. Som følge av en slik handling oppstår det altså en ny situasjon for oss, og dermed får vi nye utfordringer eller muligheter for hva vi bør eller kan gjøre eller unnlate å gjøre. Både selve handlingen, den nye situasjonen som har oppstått og det som skjer underveis beskrives for oss med påvirkningskrefter. Disse påvirkningskreftene danner våre oppfatninger om det som har skjedd, og danner våre motivasjonskrefter for hva vi nå bør eller skal gjøre eller unnlate å gjøre. Hvis vi kommer til det resultatetet at vi skal gjøre noe, da vil våre beslutninger bli tatt og våre handlinger utføret slik som beskrevet tidligere. Det vil si at disse beslutningene og handlingene vil bli styrt av de motivasjonskreftene som påvirker oss til enhver tid. Og disse motivasjonskreftene vil bli påvirket av nye påvirkningskrefter som vi mottar hele tiden. Våre oppfatninger om hva som har skjedd vil være malt med følelser, og de vil bli lagret i vår hukommelse.

Og de kan være sterke påvirkningskrefter for våre meninger og motivasjonskrefter i tiden fremover. Således kan våre medmennesker påvirke våre meninger, beslutninger og handlinger med manuelle handlinger av den typen som påvirker vårt miljø, saker som vi befatter oss med, eller den situasjonen som vi befinner oss i, selv om handlingen ikke var rettet direkte mot oss. Den andre typen av manuelle handlinger som våre medmennesker kan påvirke oss med er de handlingene som er rettet mot oss selv mer eller mindre direkte. Dette er handlinger som for eksempel skjer i forbindelse med foreldres oppdragelse av barn, eller utføres under lek eller i samarbeide etc. mellom mennesker, eller når mennesker forsøker å hjelpe eller motarbeide hverandre, etc. Denne type handlinger vil ofte gi oss sterke inntrykk når de blir utført og vil derfor påvirke oss som sterke påvirkningskrefter. Og disse påvirkningskreftene vil påvirke våre meninger, beslutninger og handlinger slik som beskrevet tidligere. Denne typen handlinger vil i likhet med den første typen av handlinger ofte forandre vårt miljø, saker som vi befatter oss med, eller den situasjonen som vi befinner oss i, og vil også av denne grunn ofte påvirke våre meninger, beslutninger og handlinger på samme måte som forklart ovenfor. Våre medmennesker kan også påvirke oss med slike handlinger som bare foreligger i form av en antatt eller uttalt trussel eventuelt et løfte om å utføre bestemte fysiske handlinger under visse forutsetninger, ved et visst tidspunkt, etc.: Hvor sterkt slike trusler eller løfter kan påvirke oss avhenger av vår egen vurdering av hvilken reell sjanse det er for at den fysiske handlingen som trusselen eller løftet beskriver virkelig vil bli utført hvis de gitte forutsetninger etc. inntreffer, og av vår subjektive frykt eller forhåpninger etc. i forbindelse med en eventuell utførelse av den fysiske handlingen. Trusler eller løfter i form av uttalelser fra foreldre etc., eller som er bestemt i private avtaler eller i offentlige lover og regler, etc. er ofte sterke påvirkningskrefter som kan påvirke våre meninger, beslutninger og handlinger. Slike trusler eller løfter kan således få innflytelse på blant annet våre følelsesmessige meninger, på våre sympatier/ antipatier overfor medmennesker eller offentlige myndigheter etc., og på våre oppfatninger, beslutninger og handlinger i visse saker og situasjoner, etc. Avhengig av hvor stor sjanse det antas

å være for at trusler eller løfter blir utført i handling, og avhengig av i hvilken grad de antas å forandre vårt miljø, den sak som vi befatter oss med, eller den situasjon som vi befinner oss i hvis eller når de blir utført i handling, vil trusler eller løfter influere på mulighetene og forutsetningene for hva vi kan og bør gjøre i den aktuelle saken eller situasjonen med resulterende forandringer i motivasjonskreftene for våre beslutninger og handlinger i samme sak eller situasjon. På samme måte som beskrevet ovenfor for utførte handlinger vil forandringer i mulighetene og forutsetningene for hva vi kan og bør gjøre med resulterende forandringer i motivasjonskreftene for våre beslutninger og handlinger påvirke våre beslutninger og handlinger. Således kan våre medmennesker påvirke våre meninger, beslutninger og handlinger med trusler eller løfter om å utføre fysiske handlinger som vil ha betydning for oss hvis eller når de blir utført. Vi har ovenfor sett hvordan vi lar omgivelsene påvirke våre oppfatninger, beslutninger og handlinger med muntlige og skriftlige etc. uttalelser, manuelle handlinger, og antatte eller uttalte hensikter om å utføre fysiske handlinger under visse forutsetninger. En mening er noe som oppstår i bevisstheten hos et menneske, og er i henhold til det som er nevnt i forrige kapittel delvis et resultat av de påvirkningskrefter som påvirker menneskets bevissthet og delvis et resultat av menneskets erfaringsgrunnlag, tenkeevne og følelsesliv. Det vil si at vi danner oss meninger. I sitt vesen er våre egne meninger motivasjonskrefter for oss selv, men dermed også påvirkningskrefter for oss selv. Våre meninger er derfor ofte med på å danne nye meninger hos oss selv. Således kan slike meninger som hva vi liker, hva vi oppfatter som vårt behov, hva vi ønsker, hva vi mener er riktig eller galt, stygt eller pent, etc. være begrunnet i andre meninger. Vi har sett tidligere hvordan vi gjennom tale og skrift kan påvirke andre mennesker med våre meninger, og når vi gjør det blir disse meningene påvirkningskrefter for våre medmennesker. De menneskene som således blir påvirket av andre menneskers meninger kan i sin tur formidle disse meningene videre. På denne måten kan en mening spre seg. I hvilken grad en mening blir godtatt, og deretter spredd videre til enda flere mennesker avhenger av flere forhold: Vi

har tidligere sett hvilke forhold som har innflytelse på hvor lett vi lar oss påvirke, og hvilke oppfatninger etc. som vi i særlig sterk grad vil godta og holde fast ved. Således har vi sett at vi vil godta meddelelser, meninger etc. lettere desto større sympati, tiltro etc. vi har til meningens innhold og til den som ytrer meningen etc., og desto mer en meningsytring påvirker oss som en sterk påvirkningskraft. Meningsytringer som vi oppfatter som viktige og riktige som for eksempel fordi meningene spres gjentatte ganger gjennom massemedier som TV, radio, aviser etc., og dessuten er blitt en alminnelig oppfatning i samfunnet vil påvirke oss som sterke påvirkningskrefter. De meninger som folk flest således har en tendens til å godta vil de formidle videre avhengig av hvor sterkt de er motivert for/ har evne til, etc. å spre disse meningene videre mer eller mindre i den form som de mottok meningsytringene etc. Menneskene vil spesielt være motivert for å spre videre meninger som de finner viktige, interessante etc., men også meninger som allerede er blitt alminnelige oppfatninger i samfunnet og derfor allerede har oppnådd å bli av allmenn interesse. Vi forstår fra det ovennevnte at det ofte er i hvor stor grad en mening allerede er spredd for eksempel av kirkesamfunn, av politiske partier, gjennom massemedier etc. til folk flest og således er blitt alminnelig kjent, og i hvor stor grad meningen antas godtatt av andre, som avgjør om en mening blir godtatt av folk flest og om den blir formidlet videre slik at meningen blir en alminnelig oppfatning. Om en mening kan bli en alminnelig oppfatning selv om den ikke er fullstendig eller riktig avhenger naturligvis blant annet av om det finnes muligheter for å kontrollere den hvilket det for eksempel normalt ikke er hvis landets myndigheter praktiserer sensur, etc. Religiøse dogmer og politiske ideologier, etc. er meninger eller tro som sprer seg på en slik måte som beskrevet ovenfor til stadig nye mennesker. Det er troen som gir en religion eller en ideologi liv. Således kan for eksempel en religion eller en politisk ideologi ikke eksistere uten en tro som gir den innhold og en tro som noen mennesker til enhver tid kan godta. En slik tro kan bare formidles til andre mennesker som påvirkningskrefter og kan således bare påvirke disse menneskenes oppfatninger og tro etc. Menneskene vil også bli påvirket av andre påvirkningskrefter, og de vil sile alle påvirkningene som de mottar fra omgivelsene med sin kritiske sans,

og de vil vurdere dem med sin tenkeevne og sitt følelsesliv. De vil derfor normalt få en tro som delvis avviker fra den rene tro i den religionen eller politiske ideologien som de er blitt påvirket av. Uten et fast innhold ville en religion eller ideologi derfor hurtig forandre seg avhengig av hvilke nye mennesker som formidlet den videre. En slik religion eller ideologi ville med andre ord dele seg i mange forskjellige trosretninger. For å kunne holde religionens eller ideologiens tilhengere samlet om en bestemt tro, må derfor disse tilhengerne være enige om en felles tro Det vil si at de må beslutte seg til å godta en tro med et innhold som de alle kan akseptere fortrinnsvis nedskrevet i en bok som de ikke skal kunne forandre innholdet av. (Skrevet av en profet eller ideolog, etc.). Det følger av dette at hvert enkelt troende medlem av en politisk ideologi eller en religion etc. etter å ha blitt påvirket av påvirkningskrefter fra denne tros-ismen normalt bare har fått en ekte tro på noe av innholdet av denne læren, og derfor ofte må beslutte seg til å godta religionens eller ideologiens lære på andre områder. En tros-isme må også ha en kirke, et parti, en avis etc. der religionens eller ideologiens medlemmer kan samles blant annet for å påvirke hverandre til å holde fast i troen og således holde tros-ismen ved like. Vi kan bemerke noe som er ganske viktig: De store verdensreligionene er svært gamle, og de har hellige bøker som kirkene og menighetene kan samle seg om. Som nevnt ovenfor er disse bøkene nødvendige for å forhindre at disse religionene skal bli splittet opp i et utall av sekter. Men disse bøkene ble skrevet i en tid da menneskene levde annerledes enn i dag, og det ville være en fordel om noe av det innholdet i disse bøkene som omhandler menneskenes verdslige liv og altså ikke de religiøse dogmer, etc. kunne bli omskrevet eller omfortolket slik at disse bøkene eventuelt ikke skal bli stående i veien for nødvendig utvikling av menneskenes praktiske liv. Vi har tidligere og ovenfor sett hvordan enkeltmenneskene får sine holdninger, tro, oppfatninger, viten etc. og motivasjonskrefter, beslutninger og handlinger påvirket av sine medmennesker: Dels som følge av omgivelsenes muntlige og skriftlige meningsytringer og meddelelser etc. Og hvor sterke disse påvirkningene blir er avhengig av hvor god motivasjon menneskene har til å bruke sin tenkeevne og kritiske sans, og av hvor god

tenkeevne de har, hvorvidt deres erfaringsgrunnlag er godt eller dårlig, av deres alder, av deres følelsesliv og sinnstilstand, av deres følelsesmessige sympatier/ antipatier eller tiltro etc. overfor de omgivelsene som påvirker dem, av deres objektivitet overfor de meningsytringene etc. som de mottar, og av i hvilken grad de enkelte meningsytringene og meddelelsene etc. påvirker dem som en sterk påvirkningskraft. Og hvor sterk en slik påvirkningskraft vil være er avhengig av meddelelsens etc. innhold, hvem som ytrer meningen, hvordan og i hvilken forbindelse etc. meningen blir ytret, hvor sterkt de påvirkende omgivelsene forsøker å påvirke med bruk av ord, etc., og dels som følge av hvordan alminnelige oppfatninger, tros-ismer, etc. oppstår, spres og holdes ved like i samfunnet. Og det er avhengig av hvilke oppfatninger innbyggerne finner viktige, tillitvekkende, interessante etc. og av i hvor stor grad oppfatningene allerede er spredd gjennom masemedier etc. for eksempel av kirkesamfunn eller av politiske partier, skoler, nyhetsbyråer, etc., således at de er blitt alminnelige oppfatninger i samfunnet slik at de er blitt av allmenn interesse, og av i hvor stor grad oppfatningene antas godtatt av andre, og om det finnes muligheter for å kontrollere disse oppfatningene, etc., og dels som følge av omgivelsenes manuelle handlinger eller antatte eller uttalte hensikter (trusler eller løfter) om å utføre fysiske handlinger under visse forutsetninger. Og det er avhengig av i hvilken grad disse handlingene (eller truslene eller løftene) påvirker menneskene som sterke påvirkningskrefter, og av i hvilken grad disse handlingene (eller truslene eller løftene) forandrer (eller antas å kunne forandre) menneskenes miljø, den sak som de befatter seg med, eller den situasjon som de befinner seg i. Menneskene påvirker hverandre med muntlige og skriftlige uttalelser og med manuelle handlinger, og disse uttalelsene og handlingene påvirker ofte enkeltmenneskenes miljø, saker som de befatter seg med, eller den situasjon som de befinner seg i. Og vi har sett fra det ovennevnte at det er mange forhold som har innflytelse på hvordan menneskene lar sine holdninger, oppfatninger, tro, beslutninger og handlinger, etc. påvirke av disse uttalelsene og handlingene med deres konsekvenser.

Det er svært viktig at uttalelser og handlinger som påvirker menneskenes miljø, saker som de befatter seg med, eller den situasjon som de befinner seg i, og de forhold som har betydning for hvordan disse uttalelsene eller handlingene påvirker menneskenes oppfatninger, beslutninger og handlinger, etc., i størst mulig grad blir kontrollert og styrt således at menneskene blir påvirket så langt det er mulig på en ikke urimelig måte. Og det er svært viktig at den forståelse, etc. som de påvirkende omgivelsene legger eller burde legge i sine uttalelser, og at de påvirkende omgivelsenes oppfattning av hvor nødvendige eller viktige deres handlinger er, blir oppfattet riktig av de påvirkede menneskene. Og det er svært viktig at både de påvirkende og påvirkede menneskene har en rimelig mulighet gjennom uttalelser og handlinger til å ivareta sine interesser. Vi kan fremføre følgende postulat*: Når mennesker, bedrifter, etc. får sitt miljø, saker som de befatter seg med, eller den situasjon som de befinner seg i påvirket på en urimelig måte. Eller når de får sine oppfatninger, beslutninger eller handlinger påvirket i galt samsvar med den viktighet eller forståelse som de påvirkende omgivelser legger eller burde legge i sine uttalelser eller handlinger. Eller når de ikke har rimelig mulighet gjennom uttalelser og handlinger til å ivareta sine interesser. Da er det gal avstand mellom de påvirkende omgivelser og de som blir påvirket. Således er det for liten avstand når de som blir påvirket mottar usanne eller alt for sterke, etc. påvirkninger fra de påvirkende omgivelser, slik som for eksempel når: - De påvirkende omgivelsene lyver. * Postulat A: Når mennesker, bedrifter, etc. får sitt miljø, saker som de befatter seg med, eller den situasjon som de befinner seg i påvirket på en urimelig måte. Eller når de får sine oppfatninger, beslutninger eller handlinger påvirket i galt samsvar med den viktighet eller forståelse som de påvirkende omgivelser legger eller burde legge i sine uttalelser eller handlinger. Eller når de ikke har rimelig mulighet gjennom uttalelser og handlinger til å ivareta sine interesser. Da er det gal avstand mellom de påvirkende omgivelser og de som blir påvirket.

- Den som blir påvirket har dårlig erfaringsgrunnlag, etc. således at omgivelsenes uttalelser eller handlinger blir misforstått. - Den som blir påvirket ikke makter å sile vekk feilinformasjon fordi han har dårlig erfaringsgrunnlag. - Massemedier etc. sprer en tvilsom oppfatning, etc. med en urimelig stor mengde med omtale, og presenterer den på en slik måte at den i urimelig grad virker tillitsvekkende, etc. - Antatt autoritativt hold bekrefter en oppfatning etc. på svakt eller direkte galt grunnlag. - Den som blir påvirket har så sterke følelsesmessige sympatier for visse påvirkende omgivelser at disse påvirkende omgivelsers uttalelser, handlinger etc. blir urimelig sterke påvirkningskrefter for den som blir påvirket således at korrigerende påvirkninger fra andre blir tilsvarende alt for svake. - Den som blir påvirket har så sterke følelsesmessige sympatier, interesser etc. for en sak etc. at alle de påvirkende omgivelsenes uttalelser, handlinger etc. i forbindelse med denne saken etc. blir urimelig sterke påvirkningskrefter for den som blir påvirket, og i altfor stor grad blir mottatt til fortrengsel for andre påvirkninger. - Foreldre, et religiøst samfunn eller bekjente, etc. med bruk av fysiske handlinger inklusive trusler eller løfter eller myndigheter, etc. med hjelp av offentlige lover eller forordninger, etc. forsøker å hindre noen i å danne seg sine egne oppfatninger på grunnlag av sine egne vurderinger. - De påvirkende omgivelsene slik som nevnt ovenfor forleder eller tvinger noen til å erklære at de er enige i visse oppfatninger etc. spesielt når de påvirkende omgivelser på denne måten skaper gale alminnelige oppfatninger eller skaper tros-ismer med skadelig innhold etc. i samfunnet. - De påvirkende omgivelsene utfører fysiske handlinger eller fremkommer med trusler eller løfter om å utføre fysiske handlinger som i alt for stor grad og på urimelig måte vil forandre menneskenes miljø, saker som de befatter seg med, eller den situasjon som de befinner seg i, spesielt når de som blir påvirket ikke i rimelig grad kan forsvare sine interesser. - Foreldre, bekjente, etc. med bruk av fysiske handlinger inklusive trusler eller løfter eller myndigheter, etc. med hjelp av offentlige lover eller forordninger, etc. - hindrer mennesker eller bedrifter etc. i å

gjøre sine egne valg, eller i å utføre aktiviteter, virksomheter, etc. som er eller burde ha vært lovlige, etc. - De påvirkende omgivelsene slik som nevnt ovenfor i alt for stor grad eller på gal måte, etc. presser, forleder eller tvinger mennesker eller bedrifter, etc. til å utføre aktiviteter eller virksomheter, etc. som ikke er i henhold til utøverens ønske eller interesse, etc. Motsatt er det for stor avstand når den som blir påvirket mottar for svake, utilstrekkelige, etc. påvirkninger fra de påvirkende omgivelser, slik som for eksempel når: - De påvirkende omgivelser unnlater å gi opplysninger etc. som burde vært gitt, eller unnlater å utføre handlinger som burde ha vært utført. - Den som skulle ha blitt påvirket har dårlig erfaringsgrunnlag eller lever temmelig isolert, etc. således at omgivelsenes uttalelser eller handlinger etc. ikke blir oppfattet riktig eller ikke blir lagt merke til. - Massemedier etc. gir visse opplysninger etc. for liten eller ingen omtale i forhold til hva som er rimelig med hensyn til opplysningens etc. mulige viktighet etc. - Landets innbyggere ikke blir gjort kjent med visse meninger eller aktiviteter, etc. på grunn av manglende ytringsfrihet eller urimelige forbud, etc. i landet. - Offentlige myndigheter, bedrifter, organisasjoner, etc. unnlater å gi innbyggerne innsyn i sine virksomheter ved manglende åpenhet eller til og med ved hemmeligholdelser. - Den som blir påvirket har så sterke følelsesmessige antipatier mot visse påvirkende omgivelser at fortrengninger etc. hos den som blir påvirket resulterer i at disse påvirkende omgivelsenes uttalelser eller handlinger blir forkastet eller ignorert temmelig kritikkløst og således blir urimelig svake påvirkningskrefter for den som blir påvirket. - Den som blir påvirket har så sterke følelsesmessige antipatier eller totalt manglende interesse eller motivasjon etc. for en sak etc. at fortrengninger etc. hos den som blir påvirket resulterer i at alle de påvirkende omgivelsenes uttalelser eller handlinger i forbindelse med denne saken etc. blir urimelig svake påvirkningskrefter, og derfor i alt for liten grad blir mottatt som korreksjon for andre påvirkninger. - Foreldre, lærere og landets myndigheter, etc. unnlater å sørge for at barn eller elever, etc. får rimelig eller nødvendig veiledning og hjelp i oppdragelse og undervisning.

- Omgivelsene unnlater å gi hjelp for å kunne forbedre en sak eller en situasjon eller miljøet selv om det er et stort behov for slik hjelp. Dette gjelder spesielt når de som burde ha fått hjelp til å utføre forbedringer ikke selv er klar over eller ikke erkjenner at de har et sterkt behov for slik hjelp fra omgivelsene. - Offentlige myndigheter, familiemedlemmer og naboer, etc. unnlater å gi henholdsvis landets innbyggere, slektninger, medmennesker, etc. trygghet og hjelp mot ødeleggende forandringer i deres miljø, saker som de befatter seg med, eller den situasjon som de befinner seg i. Vi kan fremføre følgende postulat*: Det er viktig at det alltid er en riktig avstand fra de påvirkende omgivelsene til de som får sitt miljø, saker som de befatter seg med, den situasjon som de befinner seg i, og sine oppfatninger, beslutninger og handlinger etc. påvirket. - Fordi riktig avstand slik som definert i postulat A betyr at uttalelser og handlinger som påvirker mennesker og bedrifter og deres miljø, og de saker som de befatter seg med, og den situasjonen som de befinner seg i, og som påvirker deres oppfatninger, beslutninger og handlinger skjer således at menneskene og bedriftene så langt som det er mulig blir påvirket på en ikke urimelig måte, og - fordi desto mindre avvik det er fra denne riktige avstanden desto større sjanse er det for at de som får sitt miljø og sine oppfatninger etc. påvirket vil kunne foreta en riktig vurdering av påvirkningene fra de påvirkende omgivelser, og at de på beste måte vil kunne kommunisere med de påvirkende omgivelsene og at de gjennom uttalelser og handlinger vil kunne forsvare sine egne interesser og oppfatninger og således påvirke de påvirkende omgivelsene på en slik måte at en gjensidig, verdiskapende og ikke ødeleggende utveksling av påvirkninger kan oppstå, og - fordi desto mindre avvik det er fra denne riktige avstanden desto større sjanse er det for at enkeltpersoner og bedrifter, etc. vil kunne få de informasjoner, etc. som er av betydning for dem fra omgivelsene, og at disse informasjonene er fullstendige og riktige, etc., og * Postulat B: Det er viktig at det alltid er en riktig avstand fra de påvirkende omgivelsene til de som får sitt miljø, saker som de befatter seg med, den situasjon som de befinner seg i, og sine oppfatninger, beslutninger og handlinger etc. påvirket.

- fordi desto mindre avvik det er fra denne riktige avstanden desto større sjanse er det for at de som får sine oppfatninger etc. påvirket vil la seg påvirke i riktig samsvar med den viktighet, forståelse, etc. som de påvirkende omgivelsene legger eller burde legge i sine uttaleleser og handlinger, og - fordi desto mindre avvik det er fra denne riktige avstanden desto større sjanse er det for at de som får sine oppfatninger etc. påvirket vil motta både en rik og balansert mengde med påvirkninger således at de etter å ha foretatt sine vurderinger av de mottatte påvirkningene vil erverve seg et fyldig og godt erfaringsgrunnlag og riktige og velbalanserte oppfatninger og meninger etc., og - fordi desto mindre avvik det er fra denne riktige avstanden desto større sjanse er det for at enkeltpersoner, grupper av mennesker og bedrifter etc. fritt kan gjøre sine egne valg og utføre arbeider, aktiviteter, virksomheter, etc. på en slik måte som er i henhold til både utøvernes og omgivelsenes ønsker, interesser og behov etc., og - fordi desto mindre avvik det er fra denne riktige avstanden desto større sjanse er det for at enkeltpersoner, grupper av mennesker, bedrifter og myndigheter vil yte hjelp der det er behov for å forbedre en sak eller en situasjon eller miljøet der det er behov for slik hjelp, og - fordi riktig avstand også betyr at de som påvirker sine omgivelser med uttalelser og handlinger så langt som det er mulig gir sine medmennesker trygghet og hjelp mot ødeleggende forandringer i deres miljø, saker som de befatter seg med, og den situasjon som de befinner seg i. Det er beskrevet ovenfor og tidligere hvordan menneskenes gjensidige påvirkning av hverandres miljø, saker som de befatter seg med, den situasjon som de befinner seg i, og oppfatninger, beslutninger, handlinger etc. til enhver tid avhenger både av de som blir påvirket av omgivelsene, og av dem som med sine manuelle handlinger og uttalelser etc. påvirker omgivelsene. Postulat B omfatter således både de som med sine manuelle handlinger og uttalelser etc. påvirker sine medmenneskers liv og de som blir påvirket. Vi forstår at det er svært viktig at de som påvirker omgivelsene både blir kontrollert og styrt av myndigheter, etc., og at de også har sin egen motivasjon, mulighet, evne, styrke, etc. til å fremføre sine meddelelser og utføre sine handlinger således at disse uttalelsene og handlingene

etc. vil skje på en riktig, hensynsfull, god, tydelig, fri og sannferdig etc. måte overfor de som blir påvirket. Vi skal nedenfor vise noen konkrete eksempler på områder der det er viktig at de som påvirker omgivelsene både blir kontrollert og styrt av myndigheter etc., og at de også har sin egen motivasjon, mulighet, evne, styrke, etc. til å utføre sine manuelle handlinger og uttalelser etc. slik at disse skjer på en riktig, hensynsfull, god, tydelig, fri og sannferdig etc. måte overfor de som blir påvirket. Disse eksemplene vil samtidig bekrefte påstanden i postulat B om at det er viktig at det alltid er en riktig avstand fra de påvirkende omgivelser til de som får sitt miljø, de saker som de er beskjeftiget med, den situasjon som de befinner seg i, og sine oppfatninger, beslutninger og handlinger etc. påvirket: Det er altfor liten avstand fra et kirkesamfunn til dets menighet hvis kirkesamfunnet ved forkynnelse av sine religionsoppfatninger kan påvirke meningene etc. til menighetens medlemmer i for sterk grad: - for eksempel som følge av at medlemmene har dårlig erfaringsgrunnlag på grunn av manglende lesekunnskap og skolegang, etc., eller at medlemmene er isolert fra justerende påvirkninger fra andre kirkesamfunn, tros-ismer etc., eller - for eksempel at kirkesamfunnet misbruker sin autoritet etc., eller at kirkesamfunnet i urimelig grad presser medlemmene til ikke å la seg påvirke av andre tros-ismer, oppfatninger, etc., men til istedenfor i urimelig grad presser menigheten til å erklære at de er overbeviste i sin tro på kirkesamfunnets religion. Motsatt er det for stor avstand fra et kirkesamfunn til befolkningen i et land hvis kirkesamfunnet ikke får anledning til å påvirke befolkningen i rimelig grad: - for eksempel som følge av at oppfatningene eller praksis etc. i religionen eller i dens kirkesamfunn står så fjernt fra folkets erfaringsverden etc. at befolkningen mangler interesse eller forutsetninger for å forstå innholdet i eller grunnlaget for denne religionen og dens kirkesamfunn, eller - for eksempel at myndighetene eller et annet kirkesamfunn, etc. motarbeider fri religionsutøvelse i landet, eller at antipati mot den kulturverden som har skapt og vedlikeholder religionen og dens

kirkesamfunn er en dominerende oppfatning i befolkningen slik at befolkningen derfor vegrer seg mot å bli påvirket av denne religionen. Hvis det derimot er en riktig avstand fra alle landets forskjellige kirkesamfunn til deres forskjellige menigheter og til befolkningen i sin helhet, da vil befolkningen få en rimelig og balansert religiøs påvikning. Det vil da være opp til de religiøse lederne å sørge for at deres religioner holder et høyt moralskt og kulturelt nivå sammenliknet med de andre religionene slik at de bare således kan vinne befolkningens tillit og tro på et godt religiøst grunnlag. Et politisk parti har alltid et program, og dette programmet vil ofte være mer eller mindre basert på en politisk ideologi eller trosisme. Når et politisk parti ønsker å påvirke oppfatningene til sine partimedlemmer og til befolkningen for øvrig ved å agitere for sine meninger og sin ideologi, da avhenger avstanden fra partiet til partimedlemmene og til befolkningen av de samme forhold som ble nevnt ovenfor for et kirkesamfunn og dets menighet/ befolkningen for øvrig. (Kirkesamfunn/ menighet/ religion / religiøst i teksten ovenfor skal da altså oversettes til henholdsvis politisk parti/ partimedlemmer/ ideologi/ politisk) Det (de) regjerende politiske partiet (partiene) i landet har i betydelig grad makt til å legge forholdene til rette for at det skal være eller ikke skal være - så riktig avstand som mulig fra de som med sine handlinger og uttalelser etc. påvirker sine omgivelser (inklusive det regjerende politiske partiet selv, og de andre politiske partiene, etc.) til de som får sitt miljø, sin situasjon, etc. og sine oppfatninger etc. påvirket. Hvis det regjerende politiske partiet ikke blir fristet til å misbruke sin politiske makt til tvilsomme eller gale formål, eller til å påtvinge samfunnet sin politiske ideologi på en gal måte, da kan det medvirke til å skape en mest mulig riktig avstand mellom de som påvirker og de som blir påvirket ved å: - Sørge for at alle lover er i henhold til visse prinsipper som må følges hvis en slik mest mulig riktig avstand skal kunne oppnås, som for eksempel: i) at lovene skal gjelde likt for alle således at ingen blir spesielt privilegert eller underpriviligert. ii) at lovene skal fremme størst mulig grad av frihet for landets innbyggere, foreninger, bedrifter, etc.,