Jordbruk og klima Vilde Haarsaker, AgriAnalyse, 19.06.19
Klimagassutslipp Ressurser Produksjonsdyr Helse Dyrevelferd
Kilde: «Kan jordbruket fø verden?»
FNs klimapanel - globale utslipp AFOLU = jordbruk + skog- og arealbruksendringer Kilde: IPCCs femte hovedrapport
FNs klimapanel - globale utslipp fra jordbruket Risdyrking: Ca. 0,4 GT = 0,8 % av globale utslipp Mineralgjødsel: Ca. 0,7 GT = 1,4 % av globale utslipp Sum husdyrgjødsel: Ca. 1,3 GT = 2,6 % av globale utslipp Metan fra husdyrfordøyelse: Ca. 2,1 GT = 4,3 % av globale utslipp Avskoging og arealendringer: ca. 4,9 GT = 10 % av globale utslipp Kilde: IPCCs femte hovedrapport
Norske utslipp - to regnskap: SSB NIBIO
Hva er med i utslippsregnskapet? 2017 Omfatter de seks Kyotogassene: CO2 (fossil), N2O, CH4, HFKer, PFKer, SF6 Rapporteres komponentvis (tonn CO2, tonn metan etc.), men regnes også om til CO2-ekvivalenter Menneskeskapte utslipp Utslipp innenfor norsk territorium Bygg tonn CO 2 ekv. Bygg
Jordbrukssektoren står for 8 % av norske utslipp Bokføres i skog- og arealregnskapet 2013-tall
tonn CO2ekv. 2 000 000 Totale utslipp per husdyrkategori (2016) 1 800 000 1 600 000 Lystgass fra husdyrgjødsel 1 400 000 1 200 000 Metan fra husdyrgjødsel 1 000 000 Metan fra fordøyelse 800 000 600 000 400 000 200 000 - Storfe Tamhjort Hest Tamrein Geit Sau Svin Pelsdyr Fjærkre Kilde: National Inventory Report 2018 / AgriAnalyse
Eksempel: utslippsfaktor for melkeku GE - Brutto energiinntak = 137,9 + 0,025*melkeytelse + 0.28*kraftfôrandel Y m - Andel som omdannes til metan = 7,15 0,00004*melkeytelse - 0,0098*kraftfôrandel
Norges klimamål for 2030 felles med EU Kilde: Prop. 1S, Klima- og miljødepartementet, 2018
27,3 mill. tonn CO2ekv. 26,6 mill. tonn CO2ekv. 16 % av ikkekvotepliktige utslipp
Totale norske utslipp fordelt på fossile og biologiske (2017) Biologiske utslipp 11% - herav 8 % fra jordbruket Utslipp av F-gasser 3% Fossile utslipp 86% Kilde: SSB tabell 8940 / AgriAnalyse
Fossile vs. biologiske utslipp Kilde: FAO
Fossilt vs. biologisk metan Fossil CO 2 Levetid flere hundre år Biologisk CO 2 Fossil CH 4 GWP100-verdi fossilt metan: 30 Biologisk CH 4 GWP100-verdi biologisk metan: 28 Tas opp av planter som f.eks. gras via fotosyntesen Olje, kull, gass produksjonsutslipp og lekkasjer Drøvtyggerfordøyelse, risdyrking, avfall, våtmarker
Kortlevd vs. langlevd gass CO2 Metan Lystgass Gj.snittlig levetid i atmosfæren Århundrer 12,4 år 120 år Metan CO 2, lystgass
Jordbruksutslipp 2017, fordelt på gasser (CO2ekv.) Langlevde gasser: 40 % Kortlevde gasser: 60 % Kilde: SSB tabell 8940 / AgriAnalyse
Norske utslipp 2017, fordelt på gasser (CO2ekv.) Kortlevde gasser: 10 % Langlevde gasser: 90 % Kilde: SSB tabell 8940 / AgriAnalyse
Norske utslipp 2017, fordelt på gasser (CO2ekv.) Kortlevde gasser: 10 % Skravert = jordbrukets andel av utslippene Langlevde gasser: 90 % Kilde: SSB tabell 8940 / AgriAnalyse
MIll. tonn CO2ekv. 60 000 Jordbrukets andel av norske klimagassutslipp 1990-2017 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 Jordbruk - metan Jordbruk - CO2 og N2O Øvrige norske utslipp - 1990 1994 1998 2002 2006 2010 2014 2018* Kilde: SSB tabell 8940 / AgriAnalyse
1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018* Tonn metan Metan fra norsk jordbruk: - 2% fra 1990 til 2018 110 000 108 000 106 000 104 000 102 000 100 000 98 000 96 000 94 000 92 000 Kilde: SSB tabell 8940 / AgriAnalyse
Tonn hele slakt Antall mordyr Engrosforbruk storfekjøtt 110 000 350 000 100 000 340 000 90 000 330 000 320 000 80 000 310 000 70 000 300 000 60 000 290 000 Norsk produksjon Importkvoter Øvrig import og regulering Antall mordyr Kilde: Nortura Totalmarked / SSB / AgriAnalyse
1919 1922 1925 1928 1931 1934 1937 1940 1943 1946 1949 1952 1955 1958 1961 1964 1967 1970 1973 1976 1979 1982 1985 1988 1991 1994 1997 2000 2003 2006 2009 2012 2015 2018 1 600 000 Antall storfe i Norge 1919-2018 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800 000 600 000 400 000 200 000 - Kilde: Statistisk årbok
Dagsavisen.no 12.4.17
Engrosforbruk av kjøtt, per innbygger Kilde: Utviklingen i norsk kosthold, Helsedirektoratet 2018
Antall storfe og sau globalt 1890-2014 Kilde: CICERO / Ourworldindata.org
FNs klimakonvensjon: Klimameldinga (2017):
80 70 60 50 40 30 20 10 0 Utmarksbeite - utnyttingsprosent 71 71 71 61 55 44 35 34 32 26 23 23 20 18 4 Kilde: Yngve Rekdal, NIBIO
Norskandeler av forbruk av ulike matvarer Kilde: Norsk Landbrukssamvirke
«Klimasmart» vs. biomangfold FNs naturpanel: 1 mill. arter truet
Antall rødlistearter Fordeling hovednaturtyper i Norge 1800 1500 1200 900 600 24 % 300 0 Skog Jordbrukslandskap Fjell/Tundra Våtmarker Limnisk miljø Kyst/Havstrand Marint miljø Naturtyper
Kilde: Opplysningskontoret for frukt og grønt
Kilde: Opplysningskontoret for frukt og grønt
Kilde: Opplysningskontoret for frukt og grønt
Kilde: Opplysningskontoret for brød og korn
Hvordan beregnes utslipp? Internasjonale retningslinjer fra FNs klimapanel Metoder for beregning på tre ulike nivåer: Tier 1, Tier 2, Tier 3 Kan tilpasses nasjonale forhold Utslipp = utslippsfaktor * aktivitetsdata F.eks. husdyr: Utslipp = utslippsfaktor * antall dyr
Norske utslippsfaktorer for husdyr tonn CO2ekv. per dyr per år Undergrupper av sau og storfe i det norske utslippsregnskapet: 2,5 2,0 1,5 1,0 Lystgass fra husdyrgjødsel Metan fra husdyrgjødsel Metan fra fordøyelse 0,5 - Kilde: National Inventory Report 2018 / AgriAnalyse
Utredning av klimatiltak «kroner per tonn»: Kilde: Metodikk for tiltaksanalyser, Miljødirektoratet 2018
Det globale karbonkretsløpet Langsomt karbonkretsløp (>10 000 år): Karbon lagret i bergmasser og sedimenter, som olje, naturgass og kull Raskt karbonkretsløp: Karbon i atmosfæren, havet, overfladiske sedimenter på havbunnen og karbon på land i vegetasjon, jordsmonn og ferskvann FNs klimapanel: Fra naturens side er det lite utveksling mellom de to delene av karbonkretsløpet Den observerte temperaturendringen skyldes i all hovedsak overførsel av karbon i langsom omsetting (fossilt karbon) inn i karbonsyklusen med rask omsetting. Den sentrale klimautfordringen er dermed å redusere tilførselen av karbon fra det langsomme kretsløpet inn i det raske, det vil si å redusere utslipp av fossilt karbon samt avskoging og skogforringelse. Samtidig må man sikre en god forvaltning av det raske kretsløpet.
Globale utslipp av klimagasser 1970-2010 Kilde: IPCCs femte hovedrapport
Ungdyr tilvekst per dag i snitt for beiteperioden Godt beite Middels beite Innmarksbeite 600 g/dag 400-500 g/dag Utmarksbeite 400-500 g/dag 300-400 g/dag Kilde: Øystein Havrevold (Nortura) / Yngve Rekdal (NIBIO)