Regnskapsføring Trond Kristoffersen Finansregnskap Det dobbelte bokholderis prinsipp Historisk oversikt Regnskapsføring i 4000 år India, Kina, Arabia og Egypt Dobbelte bokholderis prinsipp I bruk av italienske kjøpmenn allerede på 1300 tallet Beskrevet første gang av den italienske munken Luca Pacioli i 1494 Kontroll mot underslag og bedrageri Kontroll med kapitalbruken i foretaket Det dobbelte bokholderis prinsipp 2 Privatuttak Endring av egenkapitalen Balansen Eiendeler = + Gjeld + Kapitalinnskudd Eierinvesteringer Eiers kapitalkonto Kostnader Resultatkontoen + Inntekter Dobbelte bokholderis prinsipp Grunnregel En transaksjon skal alltid bokføres på minst to steder (kontoer), med like store beløp til debet og til kredit. Dagens betegnelser innenfor regnskapsfaget har sin bakgrunn i den italienske renessansen (1400 tallet). Forretningsspråket var den gang på latin. Begrepene debet og kredit oppstod i forbindelse med kredittgivning:, kommer fra det latinske ordet debeo gjeld til meg (eieren), kommer fra det latinske ordet credo gjeld (til andre) Det dobbelte bokholderis prinsipp 3 Det dobbelte bokholderis prinsipp 4
Konto Navnet til kontoen angis her Venstresiden av en konto er debet Høyresiden av en konto er kredit Vi oppretter en konto for hver post i regnskapet En konto viser informasjon om transaksjonene, detaljene, for en bestemt post i regnskapet, en eiendel, gjeld, egenkapital eller resultatpost. Det dobbelte bokholderis prinsipp 5 Innskudd Saldo 7 000 T-konto illustrert 1) 100 000 4) 12 000 7) 15 000 8) 3 000 11) 1 000 Karis Blomster 131 000 3) 60 000 6) 8 000 9) 40 000 10) 16 000 124 000 Uttak En saldo er forskjellen mellom debet og kredit Det dobbelte bokholderis prinsipp 6 Dobbelte bokholderis prinsipp Regnskapets tosidighet Balansen Eiendeler Gjeld av midler Anskaffelse av midler (Finansiering) Eiendeler Navn = Eiers kapitalkonto Eiers privatkonto Inntekter Kostnader + Gjeld Navn Presenteres på resultatkontoen (resultatregnskapet) Det dobbelte bokholderis prinsipp 7 Det dobbelte bokholderis prinsipp 8
Til debet av konto Økte eiendeler (E +) Redusert gjeld (G ) Redusert egenkapital (EK ) o Privatforbruk/kapitaluttak o Kostnader Regnskapsføring Generelle prinsipper av kapital (Bruk av økonomiske ressurser) Til kredit av konto Reduserte eiendeler (E ) Økt gjeld (G +) Økt egenkapital (EK +) o Kapitalinnskudd o Inntekter Anskaffelse av kapital (Finansiering) Edel Gran skal starte egen bedrift Møbelhuset. Bedriften skal drive med kjøp og salg av møbler. Ny egenkapital Hun skyter den 1.10.201 inn 150 000 kroner i egenkapital i bedriften. Pengene settes inn på egen bankkonto i bedriftens navn. Det dobbelte bokholderis prinsipp 9 Det dobbelte bokholderis prinsipp 10 forts. Ny egenkapital (1) Innbetaling av ny egenkapital regnskapsføres som: Økning av eiendelene (debet) (Gran kapitalkonto) Økning av egenkapital (kredit) Kjøp av varebil (2) Bedrifter trenger en varebil for frakt av varer Følgende opplysninger foreligger: Den 5.10.201 kjøper bedriften en varebil for 280 000 kroner hos en bilforhandler. Kjøpet er finansiert med: Et lån i tbanken på 220 000 kroner Uttak fra bankbeholdningen på 60 000 kroner / bruk av ressurser Finansiering Det dobbelte bokholderis prinsipp 11 Det dobbelte bokholderis prinsipp 12
Kjøp av varebil (2) forts. Forrige transaksjon Varebil Lån tbanken av midler Kjøp av varebil 280.000 (debet) Opptak av lån 220.000 (kredit) Reduksjon bank 60.000 (kredit) forts. Kostnader (lønn) (3) 2) 60 000 Reduksjon bankinnskudd 8 000 (kredit) Lønn (kostnad) Kostnad (lønn) 8 000 (debet) (redusert egenkapital) Kostnad = Reduksjon av egenkapitalen som skyldes drift av virksomheten (for eksempel forbruk av varer og tjenester eller tap) Det dobbelte bokholderis prinsipp 13 Det dobbelte bokholderis prinsipp 14 Kjøp av varer (4) Bedriften trenger møbler for salg i butikken en varebeholdning (varelager). Følgende opplysninger foreligger: o Den 10.10.201 kjøper bedrifter varer, 20 møbler, for 36 000 kroner fra en møbelprodusent (kr. 1 800 per enhet). o Beløpet finansieres ved kreditt fra leverandøren. o 20 000 kroner av leverandørgjelden skal betales den 24. oktober og det resterende den 8. november Eiendeler Varelager Kundefordring (resultat) Salgsinntekt Varekjøp Andre kostnader Periodens resultat (overskudd/underskudd) Gjeld Leverandørgjeld Kjøp og salg regnskapsføres mot resultatkontoene (salgsinntekt og varekjøp) Ved periodens slutt bestemmes varebeholdningen og dermed fortjeneste eller tap ved salget. Det dobbelte bokholderis prinsipp 15 Det dobbelte bokholderis prinsipp 16
forts. Kjøp av varer (4) Kjøpet regnskapsføres som: Varekjøp Varekjøp 36 000 (debet) Leverandørgjeld Økt gjeld 36 000 (kredit) Salg av varer (5) Bedriften selger en del av sin varebeholdning Følgende opplysninger foreligger: Den 22.10.201 selger de 15 møbler for kr. 3 000 per enhet, til sammen 45 000 kroner. De fikk kontant oppgjør fra sine kunder. Pengebeløpet er satt inn på bedriftens bankkonto. Det dobbelte bokholderis prinsipp 17 Det dobbelte bokholderis prinsipp 18 forts. Salg av varer (5) 2) 60 000 3) 8 000 Økt eiendel 45 000 (debet) Salgsinntekt Salgsinntekt 45 000 (kredit) (økt egenkapital) Inntekt = Økning av egenkapitalen som skyldes drift av virksomheten Delbetaling til leverandør (6) Bedriften skylder møbelprodusenten 36 000 kroner 20 000 kroner betales ved forfall den 24. oktober. Beløpet er finansiert ved uttak fra bankkontoen. Det dobbelte bokholderis prinsipp 19 Det dobbelte bokholderis prinsipp 20
Delbetaling til leverandør (6) forts. Tidligere transaksjoner 5) 45 000 2) 60 000 3) 8 000 Redusert eiendel 20 000 (kredit) Leverandørgjeld 4) 36 000 Redusert gjeld 20 000 (debet) Bedriften leier lokaler Husleien per måned er på 6 000 kroner Beløpet er betalt den 25. oktober ved uttak fra bankkontoen. Husleie (7) Det dobbelte bokholderis prinsipp 21 Det dobbelte bokholderis prinsipp 22 forts. Kostnad (husleie) (7) 5) 45 000 2) 60 000 3) 8 000 6) 20 000 Reduksjon bankinnskudd 6 000 (kredit) Husleie (kostnad) Husleie (kostnad) 6 000 (debet) (redusert egenkapital) Eiers privatuttak (8) Edel Gran trenger penger fra bedriften til å dekke sitt private forbruk Privatforbruket i oktober 201 fordelte seg som følger: Mat og klær Privat reise 5 500 6 500 12 000 Beløpet er utbetalt den 28. oktober ved et uttak fra bankkontoen Det dobbelte bokholderis prinsipp 23 Det dobbelte bokholderis prinsipp 24
forts: Eiers privatuttak (8) 5) 45 000 2) 60 000 3) 8 000 6) 20 000 7) 6 000 Gran privatkonto Reduksjon bankinnskudd 12 000 (kredit) Privatforbruk 12 000 (debet) (redusert egenkapital) Det dobbelte bokholderis prinsipp 25 Formål: Avslutning av regnskapet Korrekt balanse- og resultatkonto Endring av varelageret regnskapsføres Privatkontoen avsluttes mot eiers kapitalkonto (egenkapitalen) Eventuelle andre korreksjoner Resultatet beregnes og overføres eiers kapitalkonto Det dobbelte bokholderis prinsipp 26 Endring varelager i perioden (9) Bedriften har foretatt varetelling 31. oktober Varelageret bestod av 5 enheter til en innkjøpspris av 1 800 kroner per enhet Endringen i kroner beregnes og regnskapsføres Fortjeneste/tap ved varesalg forts. Salgssum Kostpris solgte varer Bruttofortjeneste ved salget Varebeholdning 31.10. Varebeholdning 1.10 Beholdningsendring (økning i perioden) (= 15 3 000) (= 15 1 800) (= 15 1 200) 45 000 (27 000) = 18 000 (= 5 1 800) 9 000 0 9 000 Det dobbelte bokholderis prinsipp 27 Det dobbelte bokholderis prinsipp 28
forts: Endring varelager (9) Privatkonto overføres (10) forts: Varebeholdning Varekjøp (Gran Kapitalkonto) Gran privatkonto 3) 36 000 8) 12 000 Periodisering av varebeholdningen: Formål: Korrekt verdi på varebeholdning i balansen og varekostnaden i resultatregnskapet (resultatkontoen) Avslutning av regnskapet: - Eiers privatkonto avsluttes mot egenkapitalen i balansen (eiers kapitalkonto) Det dobbelte bokholderis prinsipp 29 Det dobbelte bokholderis prinsipp 30 Saldering av konto Økonomisk resultat 6) UB 31.10 Råbalanse Leverandørgjeld 20 000 4) 16 000 36 000 36 000 36 000 Kostnad Kostnad Resultatkonto Kostnader Inntekter Overskudd Inntekt Inntekt IB 1.11 16 000 Trinn 1 Utligning av kontoen Trinn 2 Før inn totalbeløpet på begge sider Trinn 3 Overfør saldoen til neste periode (IB) IB Overskudd UB Det dobbelte bokholderis prinsipp 31 Det dobbelte bokholderis prinsipp 32
Normal saldo på regnskapsposter Økonomisk resultat - disponering Eiendel Økning regnskapsføres ved Normal saldo Inntekter Kostnader Overskudd / Til egenkapitalen Kapital Tekst Nr. Gran kapitalkonto Uttak Inntekt Kostnad Gjeld Råbalanse Til resultat Til balanse Sum Det dobbelte bokholderis prinsipp 33 Det dobbelte bokholderis prinsipp 34 Resultatkontoen Balansen Edel Gran Møbelhuset Resultatkonto oktober 201 Eiendeler Edel Gran Møbelhuset Balanse per 31.10.201 og gjeld Det dobbelte bokholderis prinsipp 35 Det dobbelte bokholderis prinsipp 36
en Bedriften startet i perioden (ingen IB). en ved periodens slutt kan beregnes og forklares som: Eiendeler gjeld = IB Kapitalinnskudd Overskudd Privatuttak UB = IB = Inngående balanse UB = Utgående balanse Det dobbelte bokholderis prinsipp 37