Vedlagt følger oversendelsesbrev og høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Høringsuttalelsen sendes kun elektronisk.

Fra: Firmapost <Firmapost@vegvesen.no> Sendt: 13. mars 2015 10:38 Til: Firmapost - VD Emne: VS: Forslag til nytt vedlegg 1 i førerkortforskriften - Helsekrav - høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Vedlegg: Forslag til nytt vedlegg 1 i førerkortforskriften - Helsekrav - høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.pdf; Høringsuttalelse.pdf Fra: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag [mailto:fmntpost@fylkesmannen.no] Sendt: 13. mars 2015 10:20 Til: Firmapost Emne: Forslag til nytt vedlegg 1 i førerkortforskriften - Helsekrav - høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Vedlagt følger oversendelsesbrev og høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Høringsuttalelsen sendes kun elektronisk. Mvh Hanne Reitan Øksnes Rådgiver Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Sosial-, helse- og barnevernavdelingen Telefon +4774168098 www.fylkesmannen.no/nt

Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep 0033 Oslo Vår dato: 13.03.2015 Deres dato: Vår ref.: 2014/429 Arkivkode:737.0 Deres ref.: Forslag til nytt vedlegg 1 i førerkortforskriften - Helsekrav - høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Det vises til Vegdirektoratets forslag til endringer i forskrift av 19. januar 2004 nr. 298 om førerkort m.m, med frist for uttalelse 15.03.15. Vedlagt følger høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Med hilsen Marit Dypdal Kverkild (e.f.) Fylkeslege Hanne Reitan Øksnes Rådgiver Sosial-, helse- og barnevernavdelingen Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Saksbehandler: Postboks 2600 Statens hus Strandveien 38 74168000 Hanne Reitan Øksnes 7734 Steinkjer Org.nr.: 74 16 80 00 fmntpost@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.no/nt 974 772 108 fmnthok@fylkesmannen.no

Høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Endring av førerkortforskriften vedlegg 1 om helsekrav

1. Innledning Fylkesmannen i Nord-Trøndelag ønsker en reform av førerkortfeltet velkommen. Vi ser at Helsedirektoratet har lagt ned et stort arbeid i utkastet til nytt Vedlegg 1 til førerkortforskriften. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag stiller seg, med enkelte merknader, bak utkastets forslag om å definere helsekravene nærmere det som utgjør dagens dispensasjonspraksis, samt at det foretas en innskjerping av helsekravene blant annet når det gjelder syn og medikamenter. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag er likevel skeptisk til utkastets forslag til ny struktur på førerkortfeltet. Dette skyldes først og fremst en bekymring knyttet til om rettsikkerheten til den enkelte innbygger er godt nok ivaretatt ved forslaget, og om forslaget ivaretar hensynet til trafikksikkerheten i tilstrekkelig grad. Vi har derfor valgt å omtale disse sentrale hensyn i egne avsnitt. Avslutningsvis har vi valgt å skissere det vi mener vil være den beste løsning for reform av feltet, både på kort og lang sikt. 2. Rettssikkerhet Det fremgår av høringsnotatet at de viktigste hensynene bak endringsforslaget er økt rettssikkerhet, forutberegnelighet og tilgjengelighet for søker. Vi synes at dette er et godt utgangspunkt. Vi mener at en forenkling av reglene for fornyelse av førerett vil innebære en styrking av borgernes rettsikkerhet, gjennom at helsekravene utformes slik at de tilsvarer dagens dispensasjonspraksis. Det vil være enklere for den enkelte å orientere seg om hvilke regler som gjelder, noe Fylkesmannen i Nord-Trøndelag mener er sentralt for å kunne ivareta sine rettigheter. Forslaget innebærer imidlertid også endringer som etter vårt syn vil svekke innbyggernes rettssikkerhet. Dette gjelder særlig forskyvningen av myndighet fra fylkesmennene til fastlegene, uten at det er etablert klageregler på fastlegenes vurdering. Vi vil gjøre nærmere rede for våre synspunkt om forslaget til struktur og klage under punkt 2.1. I punkt 2.2 og 2.3 gir vi våre synspunkter på regler om informasjonsplikt og samtykke til søker, samt forslag til egen regel om praktisk kjørevurdering. I punkt 2.4 og 2.5 har vi gitt vår vurdering av utkastet til nye vilkår for dispensasjon fra helsekravene, samt utkastet til overgangsregler. 2.1 Innbyggernes rettssikkerhet struktur og myndighet til å vurdere førerkort og helse 2.1.0 Innledning Dagens regelverk innebærer at alle søkere om førerkort, som har en helsesvikt som medfører at førerkortfortorskriftens helsekrav ikke er oppfylt, får sin rettsstilling avgjort ved enkeltvedtak. Der legene melder fra til fylkesmannen om at helsekravene ikke er oppfylt, vil politiet, etter anbefaling fra fylkesmannen, fatte enkeltvedtak om tilbakekall av førerett. Fylkesmannen avgjør søknader om dispensasjon fra helsekravene i form av enkeltvedtak. 1

Forslaget som er sendt på høring, innebærer en strukturell endring av myndigheten på førerkortfeltet, ved at det skjer en forskyvning av myndighet fra fylkesmennene til fastlegene. Endringer i helsekravene fører til at mange av de som i dag får innvilget dispensasjon, vurderes å oppfylle helsekravene. Disse søkerne vil få en helseattest, eventuelt med tidsbegrensning, hos fastlegen, som sendes til vegmyndigheten ved trafikkstasjonene for utstedelse av førerkort. Med denne endringen er myndigheten til å avgjøre om en lang rekke helsetilstander er i overensstemmelse med helsekravene, også for tilstander som kan fluktuere mye, flyttet fra fylkesmennene til fastlegene. Endringen medfører videre at søkere som tidligere fikk sin rettsstilling avgjort ved enkeltvedtak fattet av Fylkesmannen, nå vil måtte forholde seg til fastlegens vurdering av om det skal utstedes helseattest. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag mener at dette kan problematiseres i et rettsikkerhetsperspektiv, fordi helseattesten, og fastlegens rolle i førerkortsaken, ikke er definert juridisk. For det første, er det ikke konkret definert i regelverket om fastlegens vurdering av helsekravene i helseattesten innebærer en endelig vurdering av helsekravene, eller om de kun opptrer som sakkyndig for vegmyndigheten. Videre er det ikke avklart om legene, på forespørsel fra søkeren i en konkret sak, har plikt til å utstede attest. Dette har betydning for søkerens mulighet til å få fastlegens vurdering overprøvd, som utgjør den tredje utfordringen ved høringsnotatets forslag til struktur. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag mener dette er så sentrale problemstillinger, at de burde drøftes og reguleres, før endringer i førerkortforskriften vedtas. 2.1.1 Struktur og myndighet betydning for rettssikkerheten 2.1.1.0 Dagens struktur Myndigheten til å fatte avgjørelser med betydning for førerretten, er i dag delt mellom fylkesmennene, politiet og Statens Vegvesen. At tre ulike forvaltningsorgan utøver myndighet innenfor samme felt medfører til dels at aktørbildet er uoversiktlig, både for befolkningen, helsepersonell og andre etater, og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag stiller spørsmål ved om det er effektiv og rettssikker forvaltning at så mange aktører har ulike roller innenfor samme, nokså snevre forvaltningsområde. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har følgende skisse av dagens forvaltningsmodell, som viser at aktørbildet er sammensatt. 2

I skissen er politiets myndighet etter vegtrafikkloven 34 ikke tatt med, en myndighet som Fylkesmannen i Nord-Trøndelag mener har nær sammenheng med myndigheten til å vurdere helsekravene på førerkortområdet. Vi vil komme nærmere tilbake til dette i avsnittet om trafikksikkerhet samt i det avsluttende avsnittet i vår høringsuttalelse. 2.1.1.1 Utfordringer knyttet til høringsnotatets forslag til struktur Fylkesmannen i Nord-Trøndelag ser at det er påpekt i høringsnotatet, på side 12, at «Attestutsteder bør orientere førerkortsøker om at den endelige vurderingen av om øvrige vilkår for førerett er oppfylt, ligger hos den myndighet som utsteder førerkort.» Fylkesmannen i Nord-Trøndelag legger etter dette til grunn at forslaget innebærer at det er fastlegene som har det avgjørende ordet om hvorvidt helsekravene er oppfylt, og at trafikkstasjonen ikke skal ha myndighet til å foreta en kvalitetskontroll/overprøving av fastlegens vurdering av helsekravene. Fastlegene er dermed myndighetsutøvere snarere enn sakkyndige for forvaltningsorganet. Dersom dette er tilsiktet, bør det gå klarere frem av regelverket. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag ser at høringsforslagets struktur bygger på dagens struktur, men vi mener at strukturen trenger justeringer før ytterligere myndighet forskyves til fastlegene. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag mener at den avgjørende vurderingen av om samtlige vilkår for førerett er oppfylt, også helsekravene, burde tilligge et forvaltningsorgan. Dette begrunner vi med følgende: Hvorvidt helsekravene er oppfylt eller ikke, er av stor betydning for den enkelte, fordi det er avgjørende for retten til å kjøre bil, beholde sitt virke som yrkessjåfør mv. 3

Fylkesmannen mener at avgjørelser av stor betydning for enkeltmenneskers rettigheter og plikter ideelt sett bør fattes i form av enkeltvedtak, slik at forvaltningslovens regler om saksforberedelse, vedtak og klage kommer til anvendelse. Dette er viktige rettsikkerhetsgarantier, og et forvaltningsorgan er best rustet til å ivareta dem. Forvaltningsorganet bør bygge på legenes utredning, men ha myndighet til å overprøve denne og innhente ytterligere opplysninger, dersom saken er for dårlig opplyst, eller mangelfullt vurdert. Dette bør fremgå av regelverket. Hensynet til lik behandling av like tilfeller, tilsier også at den endelige avgjørelsen bør fattes av et forvaltningsorgan. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag ser en klar utfordring i å samordne praksis, når praksisen utgår fra alle landets fastleger. Hensynet til likebehandling er viktig for at systemet skal ha tillit i befolkningen. Den foreslåtte strukturen medfører etter vårt syn heller ikke at aktørbildet blir mer oversiktlig. Den foreslåtte strukturen er minst like kompleks som dagens, særlig med tanke på at avgjørelsesmyndigheten i førerkortsaker forskyves fra fylkesmennene til fastlegene, samtidig som fylkesmennene beholder en rolle i førerkortsakene ved bruk av praktisk kjørevurdering og ved meldinger etter helsepersonelloven 34. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har følgende skisse av forvaltningsstrukturen, slik den fremgår av høringsnotatet, som vi mener viser kompleksiteten i aktørbildet: 4

2.1.2 Overprøving av fastlegens vurdering Fylkesmannen i Nord-Trøndelag finner det problematisk at fastlegene, i henhold til høringsnotatet, nå helt skal overta avgjørelsen av søkernes rettigheter på et område som er av stor betydning for den enkelte, uten at spørsmålet om søkerens rett til å få fastlegens vurdering overprøvd er drøftet i høringsnotatet, og regulert i forskriften. Vi har derfor valgt å påpeke noen spørsmål vi mener bør avklares. 2.1.2.1 Fastlegens plikt til å utstede helseattest Fastlegene er ikke pålagt å utstede helseattest på forespørsel. Søkere kan derfor risikere at fastlegen av ulike årsaker vil nekte å utstede attest. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har erfart at denne problemstillingen er aktuell for flere søkere, i det enkelte fastleger vurderer at det ikke er hensiktsmessig å utstede attest dersom legen vurderer at helsekravene ikke er oppfylt. Fylkesmannen er kjent med Helsedirektoratets brev til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag av 29.06.12, som omhandler spesialisthelsetjenestens eventuelle plikt til å utstede attest/vurdering i førerkortsak. Helsedirektoratet har i denne saken kommet til at spesialisthelsetjenesten har plikt til å utstede attest/gi en vurdering i forbindelse med at det er søkt om dispensasjon fra helsekravene. Helsedirektoratet bygde denne vurderingen på at det foreligger en indirekte forventning om at slik attest skal avgis, og at hele ordningen bygger på at man må fremlegge attest. Spørsmålet om fastlegen har plikt til å utstede helseattest, ved konkret forespørsel i førerkortsak, er likevel ikke rettslig avklart. En slik rett vil ha betydning for: Overprøving av fastlegens vurdering, i det helseattesten dokumenterer de vurderinger som er gjort Retten til å få saken sin prøvd for forvaltningen, dersom den endelige vurderingen av helsekravene skal treffes ved trafikkstasjonene Fylkesmannen i Nord-Trøndelag mener at søkere om førerkort burde gis rett til helseattest, og at myndigheten til å foreta den endelige vurderingen av om alle vilkår for førerett er oppfylt, burde tilligge et forvaltningsorgan. Spørsmålet bør reguleres i lov/forskrift. 2.1.2.2 Rett til second opinion Fylkesmannen i Nord-Trøndelag mener for det første at søkerens eventuelle rett til second opinion, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 2-1c jf. forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen 7, bør problematiseres i førerkortsakene. Som høringsnotatet påpeker, vil fastlegen veksle mellom rollen som behandler og det å ta stilling til helsekravene på objektivt grunnlag. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag mener at det bør presiseres om søker har slik rett, og eventuelt henvises fra bestemmelsene om helseundersøkelse i førerkortforskriftens Vedlegg 1 5 til pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 c. Fylkesmannen antar, så lenge annet ikke er bestemt, at søker vil ha samme rett til å få en fornyet vurdering av sin helsetilstand i medhold av pasient- og brukerrettighetsloven i førerkortspørsmål, som i andre saker. 5

2.1.2.3 Klage på fastlegens vurdering Dersom høringsnotatets forslag til struktur på førerkortfeltet gjennomføres, ser vi at en ordning der fastlegenes avgjørelser følger saksbehandlingsreglene for enkeltvedtak, vil by på et betydelig merarbeid for fastlegene. Dette er ikke nødvendigvis effektivt og forsvarlig i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag mener likevel at det som et minimum bør avklares hvilke muligheter søkerne har til å klage på fastlegens vurdering, og at det bør utredes nærmere. Vi viser i den anledning til klagereglene i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 7, som innebærer at klagesaksbehandlingen skal følge forvaltningslovens regler om klagebehandling så langt det passer, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 7-6, også selv om avgjørelsen som er truffet av førsteinstansen ikke er et enkeltvedtak. 2.1.2.4 Forholdet mellom klagerett og vurdering av dispensasjon Det fremgår av forslagets 7, at fylkesmannen på søkerens bosted kan dispensere fra bestemmelsene i kapittel 4 til 18, på nærmere definerte vilkår. Der fastlegen har avgjort at vedkommende ikke fyller helsekravene, vil vedkommende kunne søke om dispensasjon. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag vil presisere at det, etter vår oppfatning, ikke vil være tilstrekkelig å henvise en søker som er misfornøyd med fastlegens vurdering til muligheten for å søke om dispensasjon. Rettslig sett, skal fylkesmannen behandle en søknad om dispensasjon, og ikke en klage på fastlegens vurdering. Temaet for fylkesmannens vurdering vil derfor være om vedkommende til tross for at han/hun ikke oppfyller helsekravene, likevel bør innvilges dispensasjon. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag mener at det vil kreve en presisering i regelverket, dersom det er tenkt at fylkesmennene også skal kunne overprøve fastlegens vurdering. 2.2 Pasientens plikt til å gi informasjon, og samtykke til innhenting av opplysninger Forslagets 6 regulerer søkers plikt til å gi informasjon om sin helsetilstand til fastlegen. Bestemmelsen regulerer videre at søker, ved sin underskrift på egenerklæringen, samtykker i at legen kan innhente de helseopplysningene som er nødvendig, for å sikre en forsvarlig vurdering. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag mener at denne bestemmelsen er med på å underbygge søkers rettssikkerhet, og at den gir trygghet til legen, som vil kunne opplyse saken godt før endelig vurdering gjøres. Særlig viktig er bestemmelsen i de saker der søkeren skifter lege, nettopp med tanke på å få utstedt helseattest for førerkort. Vi vil samtidig minne om at fylkesmennene ofte vil ha behov for å innhente ytterligere helseopplysninger ved vurdering av søknad om dispensasjon. Av hensyn til søkers rettsikkerhet, og effektivitet i forvaltningen, bør regelen utformes slik at samtykke også omfatter en senere dispensasjonssak. Alternativt kan det gis en egen regel om egenerklæring/samtykke ved søknad om dispensasjon, dette er muligvis lovteknisk mer ryddig. 6

2.3 Forutsigbarhet for søkerne egen regel om praktisk kjørevurdering Fylkesmannen i Nord-Trøndelag kan ikke se at det er gitt bestemmelser som regulerer adgangen til å anmode om praktisk kjørevurdering. Vi har svært gode erfaringer med bruk av praktisk kjørevurdering som ledd i vurdering av helsekravene i tvilssaker. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag mener at det bør drøftes hvorvidt det er formålstjenlig at anmodning om praktisk kjørevurdering ved utredning av om helsekravene er oppfylt, skal gå via fylkesmennene, dersom høringsnotatets forslag til struktur gjennomføres. Fylkesmennene vil i disse sakene innebære et ekstra ledd i saksbehandlingen, og at saken skal via fylkesmennene før avgjørelse tas, vil medføre at saksbehandlingstiden blir lengre. Dersom myndigheten til å avgjøre samtlige vilkår for førerett var samlet i ett forvaltningsorgan, kunne dette organet både anmodet om kjørevurdering og avgjort saken, noe vi antar ville vært god samfunnsøkonomi, og oversiktlig å forholde seg til både for helsepersonell og søkere. Dersom foreslått struktur gjennomføres, mener vi at det av hensyn til søkerne, bør gis en generell hjemmel for å kunne kreve at det gjennomføres en praktisk kjørevurdering som ledd i utredning av helsekravene, eller som ledd i vurderingen av en dispensasjonssøknad. Det bør defineres hvem det er som har myndighet til å anmode Statens Vegvesen om slik vurdering. Konsekvensen av at kjørevurderingen ikke gjennomføres bør også reguleres. Dette av hensyn til at borgerne skal kunne forutberegne sin rettsstilling. Fylkesmannen gjør oppmerksom på at det fremstår som uklart også etter dagens regelverk om det er klageadgangen på den vurdering som gjøres ved Statens Vegvesen i forbindelse med gjennomføring av en praktisk kjørevurdering. Dette bør også presiseres i forbindelse med revidering av regelverket på feltet. 2.4 Rettsikkerhetsaspektet - vilkår for dispensasjon fra helsekravene Det er foreslått å fjerne behov som en del av vurderingstemaet ved saksbehandling av søknader om dispensasjon fra helsekravene. Dette er Fylkesmannen i Nord-Trøndelag enig i. Hvorvidt en søker skal gis anledning til å kjøre, bør avgjøres ut i fra hensynet til trafikksikkerhet, fordi enkeltmenneskets behov for å kjøre aldri bør veie tyngre enn samfunnets behov for vern, der vedkommende ikke kan kjøre trygt. Dette gjelder uansett førerkortklasse. Selv om konsekvensen er stor for en yrkessjåfør som etter nytt regelverk ikke vil få dispensasjon, kan samfunnet, av hensyn til den enkelte, ikke utsettes for skadepotensialet sjåfør og kjøretøy utgjør. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag mener dessuten at hensynet til forutberegnelighet og likebehandling tilsier at behov fjernes som del av vurderingstemaet, i det dette utgjør et vanskelig og uklart skjønnstema. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag mener at utformingen av vilkårene, med bruk av begrepene «særlig tungtveiende grunner» og «åpenbart urimelig» viser at muligheten for dispensasjon innskrenkes, sammenlignet med dagens vilkår. Fylkesmannen er ikke motstander av at vilkårene for dispensasjon reguleres gjennom rettslige standarder. Sett i et rettsikkerhetsperspektiv, er det likevel viktig at vilkårene utdypes nærmere i en veileder. 7

2.5 Overgangsbestemmelser rettsikkerhet og trafikksikkerhet Det er foreslått overgangsbestemmelser i 47. Av første punktum fremgår det at vedtak om dispensasjon som er truffet i medhold av tidligere vedlegg 1 også skal gjelde etter ikrafttreden av nytt vedlegg 1 og frem til utløpsdato for dispensasjonen. Dette er etter vårt syn den mest praktiske løsningen. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag er imidlertid mer kritisk til bestemmelsen i forslagets 47, 2. punktum. Dersom bestemmelsen innføres, innebærer den at en tidsbegrenset dispensasjon gitt i medhold av tidligere regelverk, kan fornyes også etter ikrafttredelse av nytt vedlegg, hvis det foreligger tungtveiende grunner. Bestemmelsen legger dermed opp til et tosporet system, der flertallet av søknader skal vurderes etter nytt regelverk, mens et fåtall søknader i en overgangsperiode vil kunne bli innvilget i henhold til opphevet regelverk. Innskjerpingene i helsekravene gjelder hovedsakelig for syn (enøydhet), diabetes og medikamenter. Innskjerping av kravet til syn kommer som følge av inkorporering av EUdirektiv 2009/113 EU av 25. august 2009. Når innskjerpingene er et resultat av et EUdirektiv, kan vi ikke se at det er riktig å åpne for fornyet dispensasjon, selv om slik innvilgelse kan skje etter dagens retningslinjer. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag mener at det heller ikke bør gis fornyet dispensasjon etter overgangsbestemmelsen der bruk av medikamenter er årsaken til at helsekravene ikke er oppfylt. Risiko knyttet til bilføring under medikamentpåvirkning er årsaken til at helsekravene skjerpes på dette området. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag stiller derfor spørsmålstegn ved hvilke grunner som kan være så «tungtveiende» at de likevel taler for å innvilge dispensasjon i en overgangsperiode, særlig med tanke på at søkers behov for førerett ikke lenger skal vektlegges. Fylkesmannen stiller spørsmål ved om «tungtveiende grunner» er et hensiktsmessig vilkår, sett i sammenheng med at behovsvurderingen ønskes fjernet. Når behovet ikke lenger skal tas med i vurderingen, vil behovet heller ikke kunne utgjøre en tungtveiende grunn i henhold til 47. Dersom bestemmelsen i andre punktum opprettholdes, bør begrepet «tungtveiende grunn» presiseres i ny veileder, for å sikre lik behandling av disse søknadene. For å sikre likebehandling og en god overgang til nytt regelverk, mener Fylkesmannen i Nord-Trøndelag at dispensasjoner som gis i medhold av overgangsbestemmelsen kun bør gis en varighet på 6 måneder, og ikke tre år som foreslått. 3. Trafikksikkerhet 3.1 Innledning Trafikksikkerhet på norske veier er avhengig av tre forhold: tilstanden på veien, tilstanden til kjøretøyet og tilstanden til føreren av kjøretøyet. At det gjelder visse krav til helsetilstand for førere av kjøretøyet, mener vi er sentralt for å forebygge ulykker på veiene. I de tilfellene der føreren har en sykdomstilstand som har vedvart over tid, og der vedkommende ikke fyller helsekravene, skal dette være oppdaget og 8

meldt av fastlegen til den det gjelder. Meldepliktbestemmelsen i helsepersonelloven 34 bidrar etter vårt syn til at førere med helsesvikt blir fanget opp i forvaltningssystemet, slik at førerretten tilbakekalles der det er grunnlag for det. Dagens system, der føreren etter søknad innvilges en tidsbegrenset dispensasjon, sørger for at det stilles krav til at føreren følger opp sin helsetilstand, dersom vedkommende vil beholde føreretten i henhold til dispensasjonen, og ha utsikt til å få føreretten fornyet ved dispensasjonens utløp. Tilstander som oppstår akutt vil ofte ikke være oppdaget og utredet av fastlege og spesialisthelsetjeneste. Tilsvarende gjelder for forskjellige selvpåførte tilstander som skyldes bruk av medikamenter eller rusmidler. Sett i et trafikksikkerhetsperspektiv, viser stadig opptreden av ulike akutte tilstander i trafikken nødvendigheten av at offentlige myndigheter fører kontroll med førerne og trafikken. 3.2 Trafikksikkerhet fastlegenes oppfølging av tilstander som kan endre seg Fylkesmannen i Nord-Trøndelag fatter ofte vedtak om dispensasjon på vilkår, for pasienter som ikke oppfyller helsekravene grunnet en rusmiddellidelse. Tilsvarende gjelder for andre pasientgrupper med tilstander som kan endre seg mye, dersom behandlingen ikke følges opp. Dette har gitt et godt og fleksibelt system, som har muliggjort at personer, som på grunn av sin helsetilstand ellers ikke ville blitt gitt førerrett, har kunnet få dette i perioder med vilkår om en bestemt type oppfølging. For pasienter med en rusmiddellidelse, har dette typisk dreid seg om vilkår om å avlegge urinprøver eller blodprøver, etter et nærmere fastsatt regime. Når ansvaret for å vurdere om helsekravene er oppfylt overføres til fastlegene i alle saker, er Fylkesmannen i Nord-Trøndelag opptatt av at fastlegene gis gode rammevilkår for sin oppfølging av pasientene. Dette innebærer at fastlegene gis tilstrekkelig opplæring, og en god veileder, slik at de er godt kjent med hvordan de skal følge opp pasienter som har en risikotilstand i førerkortsammenheng. I tillegg må fastlegene settes i posisjon til å kunne følge opp de enkelte pasienter, ved at regelverket innrettes slik at fastlegene gis rom for å stille krav til den enkelte. Fylkesmannen ser at det forslaget som er sendt på høring inneholder flere bestemmelser som skal ivareta samme formål som fylkesmennenes bruk av vilkår. Det vises til forslagets 37, punkt 1. 4, som regulerer en forutsetning om at det gjennomføres kvartalsvise kontroller for fortsatt dokumentasjon av rusfrihet, for at ny helseattest skal kunne gis. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag er usikker på om forslaget er tilstrekkelig fleksibelt. Det er viktig for tilliten til systemet at de som har en tilstand som tilsier at de kan kjøre, faktisk får lov til å kjøre. Samtidig er det også viktig å sikre at fastlegene har gode redskaper og kan stille krav til førere med fluktuerende tilstander. Dette gjelder særlig pasienter med en rusmiddellidelse eller psykisk sykdom, der vi ser at tilstanden raskt kan endre seg når det gjelder konsentrasjon, oppmerksomhet, kognitiv fungering og utagerende adferd. Tilsvarende gjelder for kognisjons- og forvirringstilstander. Pasientene er individer, med ulike tilstander, livssituasjoner og behov. Dette tilsier at det burde være mulig å stille individuelle krav til dem. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag ser at dette er en krevende problemstilling, men vi anser den som svært viktig for trafikksikkerheten. God oppfølging av personer med risikotilstander er avgjørende for å sikre et trafikksikkert miljø, og for å sikre tillitten til forvaltningen av førerkortområdet. Fylkesmannen savner en bredere drøftelse av dette i høringsnotatet. 9

3.3 Trafikksikkerhet og struktur - politiets myndighet i medhold av vegtrafikkloven 34 Politiet i Nord-Trøndelag har etter det vi erfarer, gode rutiner for å fange opp og undersøke bekymringsmeldinger som gjelder førere med helsesvikt. Dette gjelder uansett om bekymringsmeldingen har oppstått i forbindelse med en gjennomført patrulje eller kontrollvirksomhet, eller ved etterforskning. Politiet mottar i tillegg et antall bekymringsmeldinger fra privatpersoner og pårørende til førerkortinnehavere, samt fra Statens Vegvesen. Samarbeidet med politiet i Nord-Trøndelag har vist oss at politiet benytter seg av hjemmelen til å pålegge helseundersøkelse i medhold av vegtrafikkloven 34 i et større antall saker hvert år. Vi erfarer at politiet er i behov for medisinskfaglig rådgivning i disse sakene, og i 2014 innhentet politiet råd fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag om hvorvidt førerens medisinske tilstand var i overensstemmelse med helsekravene i 82 saker. I kun 16 av disse sakene kunne det konkluderes med at helsekravene var oppfylt. Samarbeidet med politiet viser at meldepliktbestemmelsen i helsepersonelloven 34 ikke er tilstrekkelig til å fange opp alle førere med helsesvikt. Dels skyldes dette at enkelte tilstander oppstår akutt, dels skyldes det selvpåførte tilstander som rus og medikamentbruk som fastlegen ikke nødvendigvis er kjent med, dels skyldes det at personenes tilstand har progrediert etter at fastlegen har gitt helseattest, eller at fastlegen har vurdert vedkommende tilstand i et for positivt lys. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har erfart av samarbeidet at det er viktig for trafikksikkerheten at forvaltningen av førerkortområdet har en gjennomgående struktur. Dette innebærer at førerkortinnehavere blir møtt med samme krav, uansett om deres tilstand oppdages av politi eller helsepersonell, og at konsekvensene av tilstanden er den samme. Etter det vi erfarer, er situasjonen ikke slik i dag. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag ønsker derfor at det gjøres en grundigere utredning av forvaltningsstrukturen på førerkortfeltet, før det gjøres strukturelle endringer som forslaget innebærer. 4. Merknader til forslagets materielle innhold Fylkesmannen i Nord-Trøndelag mener at bruken av tabellform gir god oversikt og støtte både for helsepersonell og publikum. På mange områder trengs det likevel en utdyping av regelverket, noe vi mener best kan gjøre ved at Helsedirektoratet utarbeider en god veileder, både til helsekravene og til håndteringen og saksbehandlingen av førerkortsakene. Fylkesmannen har merket seg at forslaget veksler mellom bestemmelser som er positivt definert, og der helsekravene på nærmere vilkår er oppfylt, og bestemmelser som er negativt definert, der helsekravene ikke er oppfylt. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag mener at vekslingen mellom positivt og negativt definerte bestemmelser kan være forvirrende, og at en mer gjennomgående regelstruktur hadde gjort regelverket mer tilgjengelig, både for befolkningen og myndighetene. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har følgende merknader til de ulike kapitler i forslaget: 10

Kapittel 4: Syn Det fremgår av 11 at det i spesielle tilfeller kan gis førerett for gruppe 1 ved ikke oppfylte synskrav. Det kommer ikke klart frem hvem som vurderer dette. Er det en dispensasjonssak for fylkesmennene, eller er det en vurdering gjort av fastlege etter øyelegeundersøkelse og praktisk kjørevurdering? Ved progressiv øyesykdom, bør øyelege foreta en vurdering av hvor lenge førerkortet skal utstedes. Kapittel 5: Hørsel Fylkesmannen i Nord-Trøndelag noterer seg at det ikke er gjort store endringer i dette kapittelet. Vi bemerker likevel at kravene er uklare i forhold til kjørelærere og utrykning. Kapittel 6: Kognitiv svikt Fylkesmannen har erfart at det er store forskjeller på kvaliteten av utredninger av kognitiv svikt. I Nord-Trøndelag har Fylkesmannen, i samarbeid med Statens Vegvesen og politiet, hatt et prosjekt med fokus på trafikksikkerhet. Fylkesmannen registrer at Statens Vegvesen og politiet fanger opp mange saker der ulike former for helsesvikt medfører påfallende kjøreadferd. I en stor andel av disse sakene viser det seg at føreren er rammet av kognitiv svikt og generell nedsatt allmenntilstand. Disse førerne har fått utstedt helseattest fra fastlegen. De representerer en stor trafikksikkerhetsmessig risiko. Fylkesmannen har på bakgrunn av kjennskap til disse sakene erfart at det kan være for lenge å utstede helseattest (dispensasjon) i ett år, med mindre fastlegen kjenner pasienten godt, og følger opp vedkommende regelmessig. Fylkesmannen mener at det er viktig at fastlegen får samtykke fra pasienten til å innhente komparentopplysninger i disse sakene, for å sikre et godt avgjørelsesgrunnlag. Med tanke på alle sakene der politiet fanger opp førere med kognitiv svikt, er det grunn til å tro at det foreligger store mørketall når det gjelder førere med ikke oppdaget trafikkfarlig helsesvikt. På denne bakgrunn mener vi at det bør oppstilles visse minstekrav til fastlegenes undersøkelse av pasienten i disse sakene, og at dette bør reguleres i forskriften. Kapittel 8: Epilepsi og epilepsilignende anfall Fylkesmannen i Nord-Trøndelag mener at det gir god oversikt å regulere epilepsi i eget kapittel i forskriften. Vi mener også at det er hensiktsmessig å ta ut 18 års-regelen for høyere klasser. At helseattesten må utstedes hvert år frem føreren har hatt 5 anfallsfrie år, der føreren har hatt to eller flere anfall, sikrer etter vår oppfatning at behandlingen må følges opp. Fylkesmannen ser at det i 20, punkt 4, med fordel kan henvises til kapitlet 14 om rus. Dersom enkeltstående epilepsilignende anfall er utløst av rus, bør det vurderes om kapittel 14 sine regler om oppfølging og rustesting skal anvendes, herunder regler for hvor lenge helseattesten kan utstedes for. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag mener at begrepet «strukturelle endringer» er lett forståelig for fagpersoner, men mindre forståelig for personer uten fagkunnskap. Begrepet er imidlertid dekkende, og vi ser at det er vanskelig å finne andre dekkende begreper. Fylkesmannen mener at også innholdet i termen «årlig risiko for anfall» kan være vanskelig å forstå. Veilederen bør utdype disse punktene. Pasienten kan oppleve å få falske forhåpninger, fordi 11

spesialistens vurdering oppleves å ha vært positiv, men likevel ikke innenfor rammene av helsekravene. For å sikre lik praksis, bør risikoprosent 2 og 20 forsøkes standardisert i veilederen. Kapittel 10: Søvnsykdommer Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har erfaring med at søvnsykdommer har vært et oversett problem. Vi finner det derfor svært positivt at en spesialist skal vurdere pasienten før førerkortattest kan utstedes av fastlege. Kapittel 11: Hjerte og karsykdommer Fylkesmannen i Nord-Trøndelag registrer at det ikke angitt hvor ofte hjerteundersøkelser hos spesialist skal gjennomføres. Fylkesmannen stiller spørsmål ved om dette bør reguleres, eller at det angis retningslinjer for dette i forskriften. Av erfaring vet vi at både ny hjertesykdom og forverring av aktuell hjertesykdom har blitt oppdaget i forbindelse med at Fylkesmannen har etterspurt ny spesialistvurdering ved fornying av førerkortet. Kapittel 12: Diabetes mellitus Fylkesmannen i Nord-Trøndelag antar at innstramningen i regelverket for diabetes vil ramme flere yrkesgrupper (bussjåfører, drosjesjåfører, kode 160, kjørelærere m.v). Fylkesmannen opplever at høringsnotatet argumenterer motsigende, når det på den ene siden fremheves at dagens behandling og kontroll er blitt bedre, samtidig som helsekravene for gruppe 3 innskjerpes. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag mener at det ikke er hensiktsmessig at det norske regelverket på dette punktet er strengere enn EU-direktivet. Kapittel 13: Psykiske lidelser mv. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag mener generelt sett at kapitlet om psykiske lidelser, personlighetsforstyrrelser, utviklingsforstyrrelser, hyperkinestetiske forstyrrelser og utviklingshemminger er godt utarbeidet. Fylkesmannen vil bemerke at vi, basert på erfaring, ser at det ofte vil være et behov for at det gjennomføres en praktisk kjørevurdering før helsekravene vurderes å være oppfylt. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har i enkelte saker bedt Statens Vegvesen om at det gjennomføres en forlenget kjørevurdering, med tanke på å få vurdert om evnen til oppmerksomhet og konsentrasjon vedvarer over tid. Erfaring viser at dette ikke alltid er tilfelle. I følge dagens retningslinjer skal fylkesmennene innhente opplysninger om søkers vandel, kjøreatferd og rusproblematikk i forbindelse med saksbehandling av enkelte søknader der søker har ADHD. Fylkesmannen finner grunn til å stille spørsmålstegn ved om og hvordan denne rutinen videreføres når myndigheten til å vurdere disse sakene forskyves fra fylkesmennene til fastlegene. Ofte vil en fastlege eller spesialist ikke være kjent med pasientens eventuelle historikk på disse områdene, mens politiet kan ha massivt med informasjon. Vi stiller derfor spørsmål ved om søker burde pålegges plikt til å fremlegge dokumentasjon fra politiet i disse sakene. Forslaget åpner for at psykisk utviklingshemmede kan fylle helsekravene. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag ser at det ikke skilles mellom moderat psykisk utviklingshemning og lettere psykisk utviklingshemning, men stiller spørsmål ved om det ikke bør tas inn et minstekrav til funksjonsnivå. Vi har erfaring med at det er en del spørsmål og press, spesielt fra pårørende, 12

om mulighetene til å forsøke seg som sjåfør, selv om spesialist ikke anbefaler førerett. På denne bakgrunn bør reglene være utformet så klart som mulig. Kapittel 14: Bruk av midler som kan påvirke kjøreevnen Fylkesmannen i Nord-Trøndelag mener at innskjerping av helsekravene når det gjelder bruk av midler som kan påvirke kjøreevnen bidrar til å redusere faren for ulykker, og spesielt dødsulykker. Det er viktig at reglene er tydelige på dette feltet, noe vi mener at de er. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag mener at veilederen på en klar måte bør definere hvilke kontrollprøver som skal tas, og med hvilken frekvens de bør tas, gjerne med utgangspunkt i veileder fra farmakologisk avdeling ved St. Olavs hospital. Kanskje bør krav til prøvetakingen reguleres tydeligere i forskriften? Bakgrunnen for at vi stiller spørsmål ved dette, er at vi har betydelig erfaring med at det er mange spørsmål fra publikum og fastleger angående kontrollprøver, i tillegg til at vi har erfaring med at fører og fastlege ikke alltid følger opp et prøvetakingsregime for å dokumentere (fortsatt) rusfrihet. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har erfaring med at de som rekvirerer rusprøver ikke krysser av for syntetisk cannabioider. Vi ser klart en fare for at førere går over fra klassiske rusmidler til syntetiske, og at dette ikke blir fanget opp av fastlegene. Fastlegene har ofte ikke kunnskap om rusmiddelmisbruket. Laboratorier kan også ha problemer med å påvise de nyeste stoffene, Fylkesmannen mener derfor at det er viktig å sette fokus på denne gruppen rusmidler, både gjennom krav til testregime og via beskrivelse av utfordringen i veilederen. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har ved innvilgelse av dispensasjoner der søker har hatt et rusproblem, stilt strenge vilkår om rusmiddeltesting og oppfølgende behandling i våre vedtak. Vi opplever at dette har medvirket til å motivere førerkortinnehaveren for å beholde føreretten. Vi tror det er en sammenheng mellom den motivasjonen det innebærer å beholde førerkortet, og det at flere av førerkortinnehaverne har klart å holde seg rusfrie. Det er derfor spesielt viktig å kunne stille krav til denne gruppen. Vi viser til det vi har påpekt ovenfor, der vi har stilt spørsmål ved om forslaget tar tilstrekkelig høyde for behovet for å kunne stille individuelle krav til søkerne for å få helseattest. Medikamentsakene har vært tidkrevende for Fylkesmannen å behandle. Sakene har gjennomgående krevd at vi har innhentet opplysninger fra fastlege og/eller spesialist, ofte i flere omganger. Vi har erfaring med at det som er oppgitte av medikamenter i søknaden, ofte ikke samsvarer med den totale forskrivningen når vi har innhentet dette. Av denne grunn er det svært viktig at helsekravene ved medikamentbruk er tydelige, og vi stiller oss positive til endringene. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag synes at det er positivt at det differensieres mellom skadelig bruk og avhengighet når det gjelder alkohol. Vi stiller imidlertid spørsmål ved hvorfor anabole steroider er tatt ut av den nye tabellen? Bruk av anabole steroider kan medføre aggressiv kjøring, nedsatt impulskontroll, langtidsskader på kognitiv funksjon og hjerte/karproblematikk. I et trafikksikkerhetsperspektiv mener vi klart at tabellen burde regulere helsekrav ved bruk av anabole steroider. Kapittel 15: Respirasjonssvikt Fylkesmannen i Nord-Trøndelag mener at det er svært bra at helsekravene ved respirasjonsproblemer er utdypet og innskjerpet for høyere klasser. Vår erfaring tilsier at 13

pasienter med respirasjonssvikt ofte har et marginalt funksjonsnivå, og at selv beskjeden tilleggsproblematikk (forverring ved infeksjon m.v) kan få trafikksikkerhetsmessige konsekvenser. Kapittel 16: Svekket førlighet Fylkesmannen i Nord-Trøndelag ønsker å påpeke at vi mener det er nødvendig med en spesialistvurdering der det er fare for at førlighetssvekkelsen progredierer, og at det er positivt at dette er tatt inn i forskriften. Kapittel 17: Nyresykdommer Fylkesmannen i Nord-Trøndelag mener at det er bra at helsekravene ved nyresykdommer er definert i et eget kapittel. Vi har erfaring med at dette kan være vanskelige saker, da helsetilstanden kan svinge mye, særlig hos dialysepasienter. Fylkesmannen i Nord- Trøndelag har hatt flere saker som gjelder søkere med nyresykdommer, uten at dette fremgår av dagens rapporteringssystem. Vi har også via politiet fått informasjon om at flere bekymringsmeldinger som gjelder førere som kjører vinglete, viser seg å gjelde førere som har vært til dialyse. Dette er saker der fastlegen ikke har funnet grunn til å sende melding som gjelder vedkommende i medhold av helsepersonelloven 34. Det er derfor svært positivt at behandlende avdeling skal foreta en vurdering av helsekravene for dialysepasienter. Etter vårt syn burde det i alle saker vurderes om søker skal gis kjøreforbud etter dialyse. 5. Fremtidig forvaltning av førerkortfeltet Fylkesmannen i Nord-Trøndelag er som det fremgår, overordnet positiv til endringene i helsekravene. Vi er også positive til innføring av legaldefinisjoner, til innføring av egenerklæring og til regulering av søkers samtykke til at legen kan innhente ytterligere opplysninger. Vi ser at høringsforslagets utkast til struktur på førerkortområdet er en videreføring av dagens modell. Til tross for at forslaget bygger på nåværende struktur, mener vi likevel at forslaget til struktur ikke er godt nok nå når ytterligere myndighet forskyves til fastlegene. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag mener at når det først skal gjøres endringer på førerkortområdet, så bør dette skje som ledd i en større utredning, der ikke bare helsekravene tas opp til vurdering, men der forholdet til øvrige myndigheter på feltet også er drøftet. Dette begrunner vi med at forvaltningsområdet i dag er svært uoversiktlig, og til dels usammenhengende, og mangelfullt regulert. Politiet har mye kunnskap om førerkortinnehaveres helse, uten at de nødvendigvis har den samme forståelse av helsekravene. Det er blant annet ulik praksis når det gjelder vurdering av søknad om tilbakelevering av førerkort, der dette har vært inndratt grunnet rus. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag ser et behov for at myndigheten på førerkortfeltet samles under ett organ, som har tilgang til rådgivende medisinskfaglig kompetanse. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har sans for Jensen-utvalgets forslag til fremtidig forvaltningsstruktur, som 14

foreslår at all saksbehandling i forbindelse med helse og førerett foregår hos trafikkstasjonene. Vi har følgende modell, som viser aktørbildet dersom myndigheten samles: I tillegg mener vi at det bør innføres egne bestemmelser som regulerer forholdet mellom de bekymringsfulle forhold som politiet oppdager/får melding om, og en eventuell meldeplikt til trafikkstasjonene. Politiets myndighet til å pålegge helseundersøkelse i medhold av vegtrafikkloven 34 bør samordnes med den øvrige forvaltningen av førerkort og helse. Dette vil etter vårt syn gjøre forvaltningen av førerkortområdet mer effektiv, trafikksikker og mer oversiktlig for befolkningen, helsepersonell og myndighetsorganer, samtidig som rettsikkerheten til befolkningen ivaretas. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har forståelse for at det vil ta tid å gjennomføre en mer grunnleggende endring av struktur og myndighet på førerkortfeltet. Vi håper likevel at dette er målet på sikt. Dersom høringsnotatets forslag til struktur gjennomføres nå, mener vi at forslaget må ta høyde for at forvaltningsområdet skal utredes videre, og at målet er å samle myndigheten i ett organ. Det bør derfor allerede nå klart defineres at avgjørelsen av om samtlige vilkår for førerett er oppfylt, fattes av trafikkstasjonene, og at legene opptrer som sakkyndige i saksforberedelsen. Vi mener videre at søkerne bør gis et rettskrav på å få utstedt helseattest fra fastlegen, slik at de har mulighet til å få saken sin prøvd av forvaltningsorganet. Dersom endringene gjennomføres uten at det tas hensyn til våre anbefalinger om å innrette seg mot at myndigheten i fremtiden overføres til ett forvaltningsorgan, mener vi at det som et minimum må gjøres endringer som sikrer søkernes rettssikkerhet, ved at det gis egne regler om klage på vurdering i helseattesten. 15