SV - Innspill til samfunnsdelen av kommuneplanen (2007 2019)



Like dokumenter
RULLERING AV KOMMUNEPLAN

Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot

FORORD POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

Kjære velger Vi gleder oss til å ta fatt på fire nye år for et levende og inkluderende lokalsamfunn!

Livet leves lokalt. Program Øvre Eiker

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen

KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Sør-Aurdal Arbeiderparti Valgprogram

ARBEID MED INTENSJONSAVTALE

Ny stortingsmelding om friluftsliv

Folkehelse i planleggingen

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE

Høyre - Innspill til samfunnsdelen av kommuneplanen ( ) Ås, kommunen for kunnskap, trivsel og omtanke

OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Kommunereform, utredningens fase 1. status i arbeidet

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014

Samfunnsdel

FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Østre Agder Verktøykasse

Frogn kommune Handlingsprogram

Kommunevalgprogram Lunner Senterparti

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve.

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog

Utbygging av gang og sykkelveger, sammenhengende sykkelveg til Fåberg. At Øyer kommune skal ha best mulig fagkompetanse inne alle driftsområder

Lørenskog Senterparti Program for valgperioden

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel

Intensjonsavtale. Struktur og hovedtemaer

Nes Venstres høringsuttalelse til kommuneplanens samfunnsdel.

KOMMUNEPLAN FOR NESODDEN KOMMUNE SAMMEN SKAPER VI DET GODE LIVET HØRINGGSVAR FRA RÅDET FOR LIKESTILLING AV FUNKSJONSHEMMEDE

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

Partiprogram for Våler Senterparti perioden Senterpartiets verdigrunnlag. Folkestyre deltakelse og ansvar

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Melhus kommune

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden

PROGRAM FOR PERIODEN STEM SENTERPARTIET DA STEMMER DU FOR:

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer.

Froland Sosialistiske Venstreparti Program

Gruppeoppgave 5 dag 2

Namdalseid kommune. Revidering av kommuneplan Forslag til planprogram. vedtatt i kommunestyret i sak 9/2010.

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Planstrategi for Vestvågøy kommune

Våler kommunes verdsetting av friluftslivsområder - forslag til høring

Strategisk plan for Blå Kors Norge

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Folkemøte 24.november. Sammenstilling av gruppearbeid

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

ULLENSAKER KOMMUNE VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Forprosjekt for RRB og E16, møte

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin

Stjørdal Venstres Program for perioden

1.0 MÅL FOR DEN NYE KOMMUNEN 1.1 GENERELL MÅLSETTING 1.2 KOMMUNENS HOVEDOPPGAVER

Satsingsområder/hovedtema mål og strategier

Fylkesplan for Nordland

AGDENES SENTERPARTI. Valgprogram KOMMUNEVALG

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)

RISØR KOMMUNE Rådmannens stab

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

Offensiv regional arealstrategi gir trendbrudd i arealforvaltningen! Plansamling Elin T. Skeide, kst. fylkesplansjef

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler

Kommuneplanens arealdel forslag til planprogram

Økonomiplanseminar 22. mai 2008

STRATEGIPLAN

INTENSJONSAVTALE MELLOM KOMMUNENE FINNØY, RENNESØY OG STAVANGER

Frivillighetsstrategi for en kommune der innbyggerne engasjerer seg og der engasjementet ivaretas

Organisering av kommunalog stabsområder

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Frivillighetsstrategi

Kommunereform. Møte med kommunestyrene i Nord-Fron, Ringebu og Sør-Fron. 18. februar Petter Schou, ordfører i Spydeberg

KOMMUNEPLAN FOR ROAN - SAMFUNNSDEL 2015 MÅL OG STRATEGIER

Vegårshei Arbeiderparti

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Planprogram

Frihet uten egoisme. Valgprogram 2007 Flekkefjord Venstre

Partiprogram Sande KrF

KVALITETSPLAN FOR SFO.

Kommuneplan for Moss 2030

Koblingen folkehelse planlegging

Prinsipprogram for Norske Samers Riksforbund

FRIVILLIGSTRATEGI FOR ØVRE EIKER KOMMUNE

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel

Nore og Uvdal Senterparti. Partiprogram

RAMMEPLAN FOR SFO

Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune

Arbeid med. kommuneplanens samfunnsdel. Presentasjon for kommuneplanutvalget, 14. juni 2017

Meløy SV. Valgprogram Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av (PS 24/07) Kommuneplan SAMFUNNSDEL Mål

NSH Helsetjenester til eldre 2009

HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011

Retningsplan Oppvekst, kultur og kunnskap. Hustadvika kommune

Slik gjør vi det i Sør-Odal

Produksjonsguide VELKOMMEN til produksjonsguiden

Rapport fra politisk arbeidsmøte

Frogn kommune Handlingsprogram Rådmannens forslag 22. oktober 2018

Arbeidsgiver politikk

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg

Digitaliseringsstrategi

Organisering for aktivt lokaldemokrati og hva kan lokalpolitikerne gjøre for å arbeide på gode måter

Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 2 Hovedutvalg Oppvekst /18 3 Hovedutvalg Helse og omsorg

Transkript:

SV - Innspill til samfunnsdelen av kommuneplanen (2007 2019) Vi har forsøkt å holde oss til oppgaven gitt av rådmannen i notat av 20.02.06. Det understrekes at dette er innspill til videre prosess med K- planen, ikke noe endelig vedtaksforslag! En visjon for kommunen Noe av det som er spesielt for Ås kommune er stor spennvidde innafor mange områder. Vi har ulike næringer, flere sentrum/bygdesentra, stor spredning i kulturell tilhørighet mange innflyttere både innenlands og utenlands fra. Universitetet, de mange frittstående forskningsinstituttene og annen kunnskapsbasert virksomhet knyttet til dette er sjelden vare for ei tradisjonell landbruksbygd. Andre spenningsfelt kan være utbygging og vern, urbant og landlig, kyst og innland,. Det er mange motsatser i Ås kommune, og vi mener spenningsfeltet eller friksjonen som oppstår mellom motsatte elementer frigjør energi, gir nye tanker og utvikler oss som mennesker og samfunn. Ås SV foreslår ide-myldring for å finne en visjon som ivaretar dette; å klare å utvikle mangfold av ulike elementer og dyrke fram det positive ved motsetninger i bygda vår. Kommunen som politisk institusjon Kommunen skal utgjøre en god, demokratisk arena der innbyggerne i Ås skal ha en aktiv rolle som formere av sin egen hverdag. Deltaking skal også sikre integrasjon, og forme felleskap. Dette vil gjøre at innbyggere ikke bare retter oppmerksomheten mot seg selv og sine rettigheter, men mot fellesskapet. Et slikt fellesskap utgjør noe langt mer enn å yte gode og effektive tjenester til individer; det innebærer å bevisst forme organisasjon og prosesser slik at flest mulig inviteres til å ta del i den politiske og sosiale utformingen av Ås som lokalsamfunn. Vi synes det er viktig at alle opplever kommunen som en legitim organisasjon, der de selv er med på å forme morgendagen som borgere, og ikke bare bruker, kunder eller klienter. Innbyggere har slik sett både plikter og rettigheter. Å utøve en politisk samfunnsrolle dreier seg altså om å være aktiv i samfunnsdebatten aktiv i å legge premissene for hvilke målsetninger en skal legge til grunn i de politiske vedtak som fattes i kommunen. For å få slike prosesser i gang er det viktig for oss som politikere å gi alle muligheter for å delta. Deltakelsen må oppfattes av innbyggerne som en meningsfull aktivitet, og vi må sørge for at det er romslig åpenhet i saker som behandles og at innbyggerne har godt innsyn. Dette er viktige utfordringer! Kommunen er langt mer enn en tjenesteyter for innbyggerne i Ås. Temaer som det bør fokuseres på i kommuneplanen Struktur: Det er nå vi bestemmer struktur også på framtidige handlingsplaner. Dersom vi ikke føler oss vel med dagens struktur på handlingsplaner og rapportering må vi ta stilling til det i kommuneplanens samfunnsdel, den vil være førende på øvrig planstruktur i K- planperioden. Dagens modell der planstrukturen er knytta opp mot fokusområdene bidrar til uklart ansvar på de forskjellige politikkområder. Det føles kunstig å skulle plassere alt vi vil innafor et av fire områder som er konstruert ut fra et ønske om å slå alt vi driver med sammen i et minste felles multiplum. Ås SV mener strukturen i kommuneplanen (og dermed også handlingsplaner og rapportering) bør knyttes nærmere opp

mot hovedutvalgs/etatstrukturen. Dette plasserer det politiske ansvaret for tema, mål og strategier tydeligere, og gir større forståelse og eierskap fra politikerne. Samtidig følger denne strukturen i større grad både den administrative strukturen og budsjett- og regnskapsstrukturen, slik at det blir lettere å få tydelig sammenheng mellom k-plan og økonomi og mellom administrasjon og politikk innafor sektorene. I denne sammenhengen fremmer vi også forslag om å dele HTM; med den saksmengden utvalget har i dag er det for høy terskel arbeids- og tidsmessig. Videre er det enkelte tema og fagområder som i dag ikke er godt nok ivaretatt innafor den politiske strukturen vi har. Med en deling av HTM kan vi også legge inn tydeligere føringer på områder vi i dag ikke har kapasitet til å håndtere godt nok. I tabellen har vi vist en mulig deling av dagens HTM-saker + hvilke nye områder vi ser for oss at de to nye utvalgene kan ivareta. Sosialutvalget skal primært være et klageutvalg uten budsjettansvar. Det er en utfordring at sosialutvalget i dag framstår som økonomisk ansvarlig, men uten reelt økonomisnavar. Vi trenger klarere retningslinjer for hvordan sosialutvalget skal rapportere til Formannskapet i økonomisaker. Videre innvilger vi i dag en del kostbare barnevernstiltak utover samspillreglene mellom kommune og stat. Bør avklares nærmere. Disse forslagene/innspillene er også foreløpig og gjenstand for fortsatt debatt både internt i SV og utafor SV! Det går fram av tabellen under hvordan vi ser for oss temaene knytta opp mot hovedutvalgene. Temaer for kommuneplanen blir da hovedtemaene for hovedutvalgene, for eksempel slik: (noe nytt, noe klippa fra gjeldende k-plan) Utvalg Tema Hovedmål Delmål K-styre Økonomi Kommunen skal ha en økonomi som gir handlefrihet til å utvikle kommunen, og sikrer prioriterte tjenesteområder Øke inntektene: Kommunen skal utnytte sitt inntektspotensiale Prioritering: Disponere ressursene med basis i helhetsforståelse Effektivisering: Avdekke og utnytte muligheter for best mulig ressursutnyttelse Aktiva: Kommunens aktiva skal forvaltes på en god måte Lånegjeld: Fastsette en målsetting for kommunens lånegjeld for ikke Lokalsamfunnsutvikling Ås kommune skal videreutvikles på en måte som sikrer livskvalitet og naturmiljø for framtidige generasjoner. selvfinansierende prosjekter Innbyggermedvirkning: Stimulere til ansvar og engasjement for utvikling av et bærekraftig lokalsamfunn Stedsutvikling: Bidra til en bærekraftig og robust tettstedsutvikling, et levende sentrum for fellesskapet Beredskap: Forebygge og begrense skader ved uønskede hendelser samt håndtere kriser som oppstår

HOK FSK/AD Mutv./ K-planutvalg Arbeidsgiverpolitikk Sikre kompetanseutvikling i egen organisasjon Ås kommune skal ikke bidra til sosial dumping Ivareta kommunens ansvar for lærlingplasser Ledelse og administrasjon: Utvikle en brukerrettet, fleksibel, effektiv og lærende organisasjon. Utvikle en lærende organisasjon med myndiggjorte medarbeidere. Alle som jobber i eller for Ås kommune skal ha fulle rettigheter etter norsk avtaleverk og norsk tariff. Lønnspolitikk Fremme likelønn og rekruttering Legge rammer og fastsette retningslinjer for lønnsfastsettelse i kommunen Organisasjonssaker Politikkutvikling/ fellesskap Kommuneplansaker Oppvekst (skole/barnehage/ kulturskole) Kultur (bibliotek/ frivillige) Videreutvikle en organisasjon som styrker samhandling mellom de ulike aktørene i kommunen: administrasjon, politikk, borgere Styrke kommunens rolle som samfunnsutvikler Opprettholde konsekvens i håndtering av plansaker Videreutvikle et oppvekstmiljø for barn og unge preget av mangfold, kreativitet, omsorg og trygghet. Videreutvikle kulturskolen til et kompetansesenter Biblioteket skal videreutvikles som kulturbærer. Videreutvikle (dyrke?) gevinsten Politisk organisering: Sikre en politisk organisering som gir anledning til medvirkning og effektiv politisk styring av kommunens sentrale virkeområder. Tilgjengelighet: Bedre tilgjengeligheten og servicen til innbyggerne Kommunen må også sørge for at helhetlige planer på ulike sektorer og felt følges opp og rulleres og at handlingsprogrammet gjenspeiler planenes hovedmålsettinger. Opplæring, omsorg og tilsyn: Sikre trygge og stimulerende nærmiljø, samt likeverdig og gode barnehage og skoletilbud. Videreutvikle kommunen som skolesenter. Voksenrollen: Bidra til å utvikle stabile voksenrelasjoner som gir mulighet for nettverksbygging, til beste for barn og unge. Planlegging og medinnflytelse: Gi barn og unge mulighet til økt medinnflytelse i planlegging av eget oppvekstmiljø Barnetrinnet må forankres i lokalmiljøet Utvikle videre elementer av den såkalte Eidsvollsmodellen Knytte sammen ungdomskole, videregående skole og UMB Vi ønsker oss også her en tydeligere forankra foreldermedvirkning i skolen Øke rekrutteringen til kulturskolen Legge til rette for tiltak som Internasjonal kvinnegruppe, Internasjonal kafe osv. Styrke frivillighetssentralen, samarbeid med vel-foreningene

H&S Helse (pleie/rus/forebyggende helse /helseretta miljøvern) av det kulturelle mangfoldet i Ås. Tilrettelegge for videre frivillig arbeid i Ås Legge til rette for at innbyggerne skal kunne klare seg selv best mulig, og samtidig sikre at alle som har lovmessig behov får hjelp og støtte. Alle borgere skal fritt kunne bevege seg i et inkluderende lokalsamfunn Fritid: Gi et allsidig kultur-, frilufts- og fritidstilbud til barn og unge preget av mangfold og kreativitet med vekt på egenaktivitet. Fremme folkehelse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold gjennom forebyggende arbeid. Kommunen bør skape møteplasser og legge til rette for utvikling av felleskap mellom mennesker Redusere bruk og misbruk av alkohol og narkotiske stoffer Skape et samfunn tilgjengelig for alle grupper gjennom planlegging og brukermedvirkning. Bidra til mulighetene for deltakelse og et fullverdig, aktivt liv Skape et lokalsamfunn der alle mennesker føler at de får et verdig liv Sikre gode levekår for eldre gjennom gode botilbud og tilstrekkelige omsorgstjenester. Bidra til at alle får en trygg og verdig alderdom. Sosial (barnevern/sosialhjelp) Hjelp til selvhjelp Alle barn må sikres en god oppvekst. Mennesker i en vanskelig livssituasjon må sikres verdige boforhold og tilstrekkelige økonomiske rammer. B&P (bygg og plan) Byggesaker Sikre innbyggerne et godt fysisk og sosialt bomiljø med et godt tjenestetilbud innenfor et helhetlig miljøperspektiv Fysisk bomiljø: Utvikle bomiljøer med tilgjengelighet for alle, sterke estetiske kvaliteter, variert grøntstruktur og gode fellesarealer og kommunikasjoner Sosialt bomiljø: Gjennom differensiert boligtilbud stimulere et sosialt boligmiljø preget av mangfold, engasjement og fellesskap. Boligsosiale oppgaver: Sikre tilstrekkelig botilbud til alle grupper i lokalsamfunnet. Bidra til integrering av grupper og enkeltmennesker med

MN&L (miljø, næring, arealforv altning og Plansaker Eiendomsforvaltning Samferdsel Kulturminnevern Miljø (Årungen/ vassdrag/biomangfold/varsaker) Planer i Ås skal ivareta vedtak og intensjoner fra K-planen Planmessig vedlikehold av kommunens eiendommer Ivareta miljøhensyn ved nybygg ENØK-tiltak (økonomi og miljø) Redusere transportbehovet, styrke kollektivtransporten og skape trafikktrygge veier Sikre et godt sti- og løypenett. Sikre kulturminner og kulturhistoriske landskapskvaliteter i Ås kommune for framtidige borgere Opprettholde kommunens forpliktelser på LA21-arbeidet jfr. Fredrikstaderklær ingen. spesielle behov. Sikre infrastruktur og tjenestetilbud: Dimensjonere boligutviklingen slik at tjenestetilbudet sikres og den økonomiske handlefriheten opprettholdes Bærekraftig boligutvikling: Sørge for at boligutviklingen styrker kollektivnettet og demper arealbehov og energibruk Utbyggingsarealer og tettstedsutvikling: Det skal legges til rette for et utbyggingsmønster som reduserer arealforbruket pr innbygger, begrenser transportbehov og infrastrukturkostnader. Bomiljø: Utvikle bomiljøer med sterk identitet som styrker sosiale fellesskap. Sikre adgang til friluftsliv og opplevelser. Kommunen som eiendomsforvalter: Forvalte og utvikle kommunens eiendomsmasse slik at den er funksjonell for hele kommunens virksomhet på kort og lang sikt. Energi: Bidra til reduksjon av kommunens energibehov, og søke å overføre behovet til ressursvennlige energibærere Trygge skoleveier for alle barn Sammenhengende gang/sykkelveinett langs de viktigste kommunikasjonslinjene. Trekke planleggingen av sti- og løypenett inn i den øvrige trafikkplanlegging. Etablere lett tilgjengelige og attraktive merkede sti- og løypesystemer knyttet til alle større befolkningskonsentrasjoner. Fysisk og informasjonsmessig tilrettelegge for opplevelse av et utvalg av de viktigste kulturminnene med tilhørende omgivelser?.gi de viktigste kulturminne-områder reguleringsmessig vern; UMBparken, Vardåsborgen, Ås kirke - Frydenhaug, Sjøskogenfunnet, Vardåsen - Nordby kirke Sundbybakkene, Østli-området, en del utvalgte gravfelt. Sikre kulturminner som identitetsskaper og historisk forankring. Revitalisere prosessene rundt LA21. Få lokal skjøtsel av friområder og fellesområder inn i koordinerte former med kvalitet. Avtalesikre skolers og barnehagers bruk av utmark der denne går ut over allemannsrettene. Videreføre planen for sanering av vann og kloakksystemene. Vurdere

landbruk) Næring (UMB/omkringliggende samarb./ås sentrumsutvikling) Minske vannforurensing og avrenningsproblemer. Sikre badevannskvalitet i Årungen og fortsatt bedring i vannkvaliteten i alle andre vassdrag og i Bunnefjorden. Lokalisere støyende virksomhet til eksisterende støysoner. Ivareta biologisk mangfold Redusere avfallmengden, fremme ombruk og gjenvinning Bidra til at næring med lokalt urgangspunkt (herunder utgangspunkt ved UMB) gis muligheter til utvikling i kommunen. mulighetene for lokal gråvannshåndtering og tilrettelegging for fjernvarme m.v. i de kommende prosjekter. Fortsatt restriktiv holdning til utbygging utenom sikrede kloakksystem og annen virksomhet som kan forurense vann. Arealmessig registrere og sikre viktige grunnvannsforekomster. Prioritere tiltak mot avrenning/vannforbedring ved fordeling av virkemidler i landbruket i deler av perioden. Bruke registrering av biologisk mangfold aktiv i planbehandling. Bevare helhetlige og sammenhengende landskap (økologisk, estetisk, bruks- og opplevelsesmessig). Avfallsordningen utvikles med større grad av hentesystemer.videreutvikle gjenbruksstasjoner og fremme loppemarkeder, kompostering og annen gjenbruk/ gjenvinning. Prioritere næringsutvikling med utgangspunkt i lokal kompetanse, ideskaping eller initiativ. Legge til rette for etablering av kunnskapsbedrifter med tilknytning til UMB. Prioritere arbeidsintensiv og miljøvennlig næringsliv. Holde publikumsrettet virksomhet til de eksisterende sentra. Landbruk (Konsesjonssaker/ landbruk/skogbruk) Arealforvaltning Sikre miljøvennlig landbruksproduksjon som fremmer og opprettholder kulturlandskap, opplevelsesverdier og tjenester til gode for lokalsamfunnet. Sikre Ås kommunes karakter via vern av helhetlige landskap og landskapets kulturverdier og bologiske verdier. Sikre landbruket langsiktige betingelser og bidra til utvikling av nye landbruksnæringer til gode for lokalsamfunnet. Søke samarbeidsordninger (LA21) med grunneiere og frivillige m.h.p. kulturminnevern, friluftsliv og annen allmenn arealbruk. Konsekvent arealforvaltning i tråd med K-plan og krav til miljø Friluftsliv: Sikre en sammenhengende grønnstruktur som gir alle innbyggerne i kommunen mulighet for god kontakt med naturen, kulturlandskapet og de nære rekreasjonsområdene. Park og idrett: Sikre profesjonell drift og forvaltning av områder og anlegg for idrett, friluftsliv og lek gjerne i samarbeid med frivillige organisasjoner (LA21).

I forhold til forslaget om å dele inn K-planens samfunnsdel (og dermed også framtidige handlingsplaner osv.) etter hovedutvalgene klipper jeg fra gjeldende K-plan: Her står det eksplisitt at planen skal omfatte retningslinjer for sektorenes planlegging og det må da være enklere når planen bygger på sektorenes (og h-utvalgenes) struktur?