NINA FORSKNINGSSTASJON. ÅRSMELDING FOR 1992

Like dokumenter
NINA FORSKNINGSSTASJON ÅRSMELDING FOR 1990

- " NINA FORSKNINGSSTASJON ÅRSMELDING FOR ajourført JON G. BACKER

FORSKNINGSSTASJON FOR FERSKVANNSFISK ARSMELDING FOR

FORSKNINGSSTASJON FOR FERSKVANNSFISK ARSMELDING FOR

NINA FORSKNINGSSTASJON, IMS ÅRSMELDING FOR 2001

NINA Forskningsstasjon, Ims. Årsmelding 2006

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT

NINA Minirapport 282

Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag?

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2007

Ålen på Sørlandet. Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen

3. Resultater & konklusjoner

Bevaring og reetablering av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris. Espen Holthe Prosjektleder

Akvafakta. Status per utgangen av April. Nøkkelparametre. April Endring fra 2011 Laks Biomasse tonn 15 %

Korleis handterer Fiskeridirektoratet rømmingsmeldingar?

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet

Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV)

Fiskebevaring i Drivaregionen. Håvard Lo og Espen Holthe

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2006

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013

Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 2009

Rapport. Årsrapport klekkeriet i Årdal 2015 R HM 0702

Videoovervåking av laks og sjøørret i Skjoma i 2006

Rapport. Årsrapport klekkeriet i Årdal 2016 R HM 0702

Notat Fra Nils Arne Hvidsten, NINA, mai 2002

Rapport. Årsrapport klekkeriet i Årdal 2017 R HM 0702

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Vest-Agder 1

NINA Minirapport 280 Skjellanalyser av voksen laks fra Kvina. Resultatrapport for 2008 og 2009

1 Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon Status per utgangen av. Oktober.

Akvafakta. Status per utgangen av Januar. Nøkkelparametre. Januar Endring fra 2011 Laks Biomasse tonn 10 %

RAPPORT nr: NEIDENLAKSENS VANDRINGER. Resultater fra merkinger av laksesmolt i Neidenvassdraget

Videoovervåking av laks i Roksdalsvassdraget på Andøya i 2018

Gjennoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris. Espen Holthe Prosjektleder

RUSEPROSJEKTET I VARPA 2017

Akvafakta. Status per utgangen av September. Nøkkelparametre

Fangstreguleringene et viktig virkemiddel for å forbedre råstoffkvalitet? Bent Dreyer Fiskeriforskning

Akvafakta. Prisutvikling

Foreløpig statistikk. Bergen, juni Statistikk for akvakultur

NINA Forskningsstasjon, Ims

Akvafakta. Status per utgangen av Februar. Nøkkelparametre

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2008

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier. Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen

Gytefiskregistrering i Skjoma i Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 2. til 4. oktober 2006.

Forvaltning av rømt fisk

Resultat fra undersøkelsene

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007

Tiltak for bedre fiskevandring i regulerte vassdrag - eksempler fra fisketrapper i Glomma -

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2008

Fiskeri, nok råvare for liten foredling

ÅRSRAPPORT FRA RUSEPROSJEKTET I VARPA 2014

Akvafakta. Prisutvikling

Smoltrømming - lite problem eller stor utfordring?

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: Fax:

BioSort Fiskefelle. Nytt, helautomatisk system for overvåkning og utfisking av rømt oppdrettslaks fra elver, samt sanntids gytefisktelling.

Akvafakta. Status per utgangen av Juni. Nøkkelparametre

Optimalisering av vannføring og naturlig rekruttering hos Hunderørret

Bevaring og reetablering av fiskebestander. Håvard Lo og Mari B. Skjøstad, Veterinærinstituttet

Den beste medisinen for fiskeforsterkningstiltak i Norge; utsetting av fisk, rogn eller grus?

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET ~ INSTITUTE OF MARINE RESEARCH

Fiskeforskning i store vassdrag båtelfiske som ny metode

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2011

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Nord-Trøndelag 1

Statistikk. Foreløpig statistikk for akvakultur 2007

Flatsetsund lusespyler

Akvafakta. Status per utgangen av Desember. Nøkkelparametre

STATUS FOR NORSK VILLAKS

Statistikk. Foreløpig statistikk for akvakultur 2008

Sorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks og overvåkingsfiske i Namsen 2011

SPF AQUAMED.FO ERFARINGER FRA PRODUKSJON OG BRUK AV STOR

Merkestatistikk pr 26/2-08. Vandringshistorikk pr 05/12

NGOFA-info november 2016

Sjøaure registrert i oppvandringsfellene

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Møre og Romsdal 1

Søknad om tillatelse til oppdrett av røye ved Evenstad settefiskanlegg

Statistikk for akvakultur Foreløpig statistikk

Midlertidig tillatelse til oppdrett av røye, Rendalen settefiskanlegg BA

Statistikk. Foreløpig statistikk for akvakultur 2009

Vandringsadferd og livssyklus hos sjøørret, sjørøye og laks i Nord-Norge. Jenny Jensen og Guttorm Christensen, Akvaplan-niva

Vassdraget Osen Vestre Hyen

Hvor vil vi? Hvor vil dere?

Rådgivende Biologer AS

Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. v/ Espen Holthe og Håvard Lo

Forord. Foreløpig statistikk

Registrering av laks og sjøaure i fisketrappene i Sandsfossen i 2007

Innslag av rømt oppdrettslaks i midtnorske elver beregnet med radiotelemetri. Prosjektsøknad til Havbruksnæringens Miljøfond

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2006

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2006

Registrering av laks og sjøaure i fisketrappene i Sandsfossen i 2004

Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2011

Akvafakta. Prisutvikling

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2015

Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

Strategi Riktig Laks

Hvordan drive en god fiskekultivering i ei lakseelv? Årsmøte NL 24.mai 2016 Drammen Anne Kristin Jøranlid

Akvafakta. Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere

Den amerikanske laksefella Resistance Board Weir; eit nyttig verktøy for forvaltinga? Oppsummering første driftsår

Transkript:

NINA FORSKNINGSSTASJON. ÅRSMELDING FOR 1992 ajurført 9.8.93 JON G. BACKER

NINA Forskningsstasjon har kommet godt igjennom 1992. Det har vært et travelt år med stor innsats og mange nye utfordringer for de ansatte. I mars satte vi ut en dobbel kilenot, småmasket, for å se hva som rørte seg i sjøen. Fangst-statistikken er beskrevet senere. I mai ble det lagt ut en merd med fisk i sjøen. Alt dette skapte mye arbeid pa sjøen, og behov for fornyelse av utstyr. Ny båt med motor var nødvendig. 17 fot arbeidsbåt ble kjøpt inn og den gamle ble solgt. (kr 60 000). Erfaringen med så mye på sjøen på en gang, er at det krever mere mannskap enn det vi rår over. Sjødelen ble operert fra fella, da all virksomhet og utstyr måtte holdes adskilt fra den øvrige drift. Den 18.02.92 sprakk hovedledningen under det nye karantenehuset på fiskefella. En svak skjøt mellom gammel og ny ledning revnet. Stedet var vanskelig tilgjengelig og lå under vannivå for elven. Ingen omkjøring finnes på den siste biten fra fella og ned til luftehusent. Med stort innsats var reparasjonen fullført den 27.02. (kr 500.000). Denne kostnad ble bevilget ekstra. HELSESITUASJONEN ble spesiell i år, med furunkuloseangrep i elven nedenfor fella. Karantenedelen av fella fungerte etter planen. Med full innskjerping av alle rutiner, har det gått bra for resten av systemet. Antibiotikabehandling av fisk fanget i fella berget stamfisk og fisk til gyteforsøk. Her ble det i samarbeid med veterinæren gått tildels nye veier med full klaff. En nitid etterkontroll av all gyte og forsøksfisk har vist at behandlingen var 100 % vellykket. Furunkuloseangrepet i elven forårsaket død fisk i elvemunningen og langs stranda. Dermed fikk dette også konsekvenser for fisken i merd. Den ble destruert på mistanken. Veterinærkostnaden ble stor i år. For å få lov til å fortsette gyteforsøkene påla Fylkesveterinæren oss å gjerde inn forsøksområdet, sette opp sluse og tildekke resten av de store dammene på anlegget med varig tak/vegger. Som sluse ble innkjøpt en brakke. Den ble innredet, og vann og avløp tilkoplet. Området ble inngjerdet. Provisoriske tak over dammene ble godtatt inntil det permanente kunne stå ferdig. Taket kommer neste år. Tillatelsen til å sperre elven i øvre del er enda ikke kommet. Fylkesmannens miljøvernavdeling har hatt store problemer med denne saken. Etter purring og nye forslag til løsning har de kun gått inn for midlertidig stengning. Saken er sendt over til Vassdragsvesnet ved årsskiftet 92/93. Det er råte i kledningene på bygningene. Det er den vannbaserte songabeisen som ikke har klart oppgaven. Vi har skiftet noe, men mye må tas de neste årene. Vi har skiftet grasklipper dette året.(kr 40.000)

For uten våre egne forsker-grupper har vi hatt samarbeid med Thomaz Diego, University of Leicester, Dept, of zoology. "Gyteforsøk med parr." Universitetet i Oslo vnøllestad har et forsøk med kjemisk påvirkning av rogn og fisk. BEMANNING. Ansatte: Anders Lamberg Jon G. Backer Tormod Husebø Morten lms Artur Seldal Magnor Tjøtta Andrs Tjøsvoll Ragnhild Gjesteland Borgny Bru Frode lms Siw Jespersen Tage Søderberg avd. ing. (forsker, prosjektansatt). bestyrer avd. ing ing. ing. ing. fra 5.10.92 lærling fra 11.8.92 kontorsekretær renhaldsbetjent sommerhjelp/''gartner'' sommervikar ing. /pensjonistvilkår Jon Magnus Østhus gikk over til halv stilling i mai og fratrådte i september. Magnor Tjøtta er engasjert med hovedvekt på vedlikehold. For uten de som er listet opp her, gjør en stab av ekstrahjelp en større innsats, spesielt med fiskemerkingen. Som praksisplass brukes NINA F. av fagskolene for akvakultur. Det er brukt 13.249 timer på prosjekt NINA F utenom forskerne. Dette tilsvarer 8 årsverk. Det har vært involvert tilsammen 23 personer. KILENOT I SJØEN En dobbel kilenot av trå nr 8, maske 45mm, ble satt ut den 23.3.92 og tatt opp den 8.12.92. Første laks 22.5.92 og siste 4.12.92. Laks merket med X-nr uregistrert (vill) oppdrett merket, sluppet videre merket, døde i not oppdrett, døde i not Uregistrert, døde i not 22 26 48 55 27 14 15 159 I tillegg 12 fisk utsatt samme år, er ikke tatt med i tabellen. Oppdrettsfisk utgjør 40 stk (25,2 %). Totalt sluppet er 103 (64,8 %), og døde i not er 56 stk (35,2%).

ANNEN FISK (+SJØFISK) Aure 31 Regnbue 3 Lyr sei makrell piggmakrell flyndre rognkjeks knurr torsk steinbitt Bersugge blekksprut sild ukjent 1997 ( ca 1 kg størrelse står på masken.) 3 13 70 118 26 6 1. 1 1 2 1 1 Fiskevandringer Oppgangsfisken har heller ikke i år fått passere fiskefellen. Det har vært mye nedbør i høst, og dermed jamt høg vannstand i elven. Ny toppflom er registrert både den 7.11.92 og den 3.12.92-118 cm over fellekanten. (ca 33m3/sek.) Laksen kom tidlig i år, se tabell for august/september. Nedgangsfella flommet over i 10 dager (6.11-16.11 )., på grunn av lau-tetting og mye vann. LAKS Antall nedvandrende smolt (umerkt): ned: 1718 1235 1826 1995 1147 sendt videre: 1621 1102 1725 1828 1057 Antall nedvandrene parr: I tillegg til smolten kom det ned 48 og sluppet videre 31. Antall oppvandrene laks (som kan tillates å passere fella): villfisk: 53 91 75 43 69 førstegen: 459 567 103 311 184 Totalt 509 658 178 354 253

Laks opp 1992 kjønnsfordeling Villfisk Første gen. M 33 112 F 30 61 u 6 11 Laks av andre stammer: 1988 1989 1990 1991 1992 merket, mistet merke, umerket sum TOTALT LAKS OPP I FELLA 320 829 1214 1872 545 523 274 628 527 780 Oppdrettfisk utgjør 31 fisk d.v.s. kun 4% i år. Tid for 01212vandring av LAKS i 12rosent av total: mai jun jul aug sept okt nov des jan 1988 % 2,5 22,4 39,2 29,2 3,7 1,2 0,7 1989 % 0,4 3,9 16,6 17,9 30,6 30,2 0,4 1990 % 0,2 8,8 28,1 20,5 36,7 5,~ 0,6 1991 % 3,7 24,8 35,7 22,4 11,4 2,4 1992 % 23,6 43,7 4,9 23,6 4,2 Det var ekstra dødlighet i elva i oktober, 12 fisk var registrert. Det kan godt ha vært flere. Stor vannføring kan ha ført døende fisk ut av vassdraget. AURE Antall nedvandrene aure: "parr" 157 112 184 194 301 "smolt" 199 205 321 140 269 større 72 60 82 83 53 SUM 428 377 587 417 623 Satt videre 348 564 383 573

,. Antall oppvandrene aure: Kan passere fella 69 merket 373 588 645 85 24~L umerkt 51 73 84 63 170 TOTAL 423 661 729 148 419 Av totalt 419 fisk er 101 døde/drept. Resten er satt ut nedenfor fella. REGNBUE Antall oppvandrene regnbue: merket 15 15 4 18 99 TOTAL 222 112 219 48 101 RØYE Antall nedvandrene røye: 239 126 46 73 94 satt videre 116 40 39 73 SIK Antall nedvandrene sik: ÅL Nedgangsål (blankål): 971 329 413 516 480 år antall 1988 4274 1989 2107 1990 2196 1991 1347 1992 1394 vekt vekt ovenfor total 1695 750 2402 714 704 440 465

'. Åleyngel opp (fangst i liter): <rist 4 mm store stk 7, 1 635 3,4 13,0 2,5 4,4 305 638 338 78 ~- UTSETTINGER. I 1992 er det blitt levert både carlin-merket og snutemerket fisk. Villfisken i fella er ikke tatt med i tallet. TOTALT ANTALL MERKT FISK ER 58.067. UTSATT: LAKS AURE REGNBUE I IMSA mikromerket carlinmerket 7.806 37.514 5.058 984 ANDRE STEDER 5.903 802 LEVERINGER. ØYENROGN laks aure sjøaure bekkerøye SUM Liter 0,3 31,3 0,19 31,79 FISK: laks 0+ 1+ 2+ 38.492 36.947 1.000 76.439 aure 0+ 1+ 42.043 6.704 48.747 regnbue 1+ 2.613 SUM 127.799

'.!- BEHOLDNING AV FISK PR 31.12.92 laks 0+ 80.860 0+ 22.510 øremerkt 1+ 25.210 1+ 1.010 129.590 aure 0+ 8.620 1+ 700 9.320 sjøaure 0+ 2.150 1+ 200 2.350 SUM 141.260 Stamfisk av Laks, 2 grupper. Stamfisk av Aure, 4 grupper Stamfisk av Blege, Canadarøye, Sjørøye og Regnbue.