ET INNLEGG FOR BATTERISTRANDA TIL MØTET PÅ LARVIK MUSEUM, MED REPRESENTANTER FOR MD 30.11.2006 Fortidsminneforeningen Vestfold avdeling For Fortidsminneforeningen er områdets historie og historiske betydning vesentlig. Vårt synspunkt er overenstemmende med moderne by og tettstedspolitikk vedr. bevaring av sentrale og viktige natur og rekreasjonsområder - områder som betyr noe for folk. Vi ønsker bevaring av en lang historisk kontinuitet som i tettsstedsammenheng strekker seg ned til tiden rundt 1600. Historien er knyttet til jernverket Fritzøe Værk og verkssamfunnet som oppsto rundt denne bedriften. Dette lokalsamfunnet var et viktig kapittel både i norsk og dansk historie. Vi siterer fra Kulturminneloven: 1. Lovens formål. Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressurser som vitenskapelig kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet. 2. Kulturminner og kulturmiljøer - definisjoner. Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Vi viser også til ICOMOs chartre: Venezia charteret ble ratifisert i 1964 og vektlegger bevaring av ikke bare store, men også beskjedne verk som med tiden har fått kulturell betydning. (Artikkel 1) Likeledes at Bevaring av et kulturminne innbefatter vern av omgivelsene i deres målestokk. Der den tradisjonelle omgivelsen består, må denne bevares (Artikkel 6), og videre Historiske områder må vies spesiell omsorg for å bevare sin integritet, sikres renovering og vedlikehold, og at områdene kommer til sin rett i samsvar med deres betydning. (Artikkel 14) Historic Towns Charter ble vedtatt av ICOMOS generalforsamling i 1987 og fastslår: 1.Bevaring av historiske byer og byområder skal utgjøre en integrert del av en samlet politikk for økonomisk og sosial utvikling og være innpasset i by- og regionplanleggingen på alle nivåer for å være mest mulig effektiv. 2.De verdier som skal bevares omfatter byens eller byområdets historiske egenart og alle de materielle og åndelige elementer som uttrykker denne, spesielt: a.bymønstre, slik eiendomsstruktur og gater tegner det; b.forholdet mellom bebyggelsen, grønne områder og åpne plasser; c.bygningens form og utseende i eksteriør og interiør, slik dette kjennetegnes ved målestokk, størrelse, stilart, konstruksjon, materialer, farger og utsmykning; d.forholdet mellom byen eller byområdet og de naturgitte og menneskeskapte omgivelser; e.de ulike virksomheter som er vokst fram over tiden i byen eller byområdet. Enhver trussel mot disse verdier vil sette ektheten ved den historiske byen eller det bymessige område i fare.
LARVIK ANNO 1688 LANGESTRAND FRITZØE VÆRK GREVSKAP - EUROPA Langestrand Batteristranda Langestrand ligger ved havet ikke bare ved sjøen, men ved havet, Kort sjøvei til jernmalmgruvene i Arendal. Her ble Norges best beliggende jernværk etablert i 1644 - med skoger innenfor, elveveier, og liggende rett ut mot transportveien havet. Produkter til Europa sjøveien. Lossing på Batteristranda, røsting av malm på stranda deretter rett i smelteovnen i Hammerdalen. Fra 1644, et samfunn bygget rundt jernværket. Jernverket produserte kunstskatter i europeisk format.
ET JERNVERKSSAMFUNN VED HAVET 1644 1868 Vil vi ivareta en nasjonal arv? Havet rett i mot. Skuter bandt verket sammen med resten av Norge og Europa. Over 200 års sammenhengende virksomhet, dobbeltmonarkiets vidgjetne bedrift. Årsak til den tunge befestningen av Larviksfjorden. Slutt i 1868, men Langestrand levet videre. Langestrand er verkets arving. Langestrand i takt med Europa.
EN GANG NORDENS NEAPEL - BARE BATTERISTRANDA TILBAKE En vakker by vokste frem, grunnlagt på jernverket og fikk tilnavnet Nordens Neapel. Bøkeskogen, amfiet, amfiets avgrensning mot fjorden, bystranden. Bare Langestrand eier fortsatt en rest av bystranden. Den direkte kontakten til havet forsvant med jernbanen, utenom Batteristranda da, stranden forble urørt av faste installasjoner nå skal den også tettes. Gjennom byplanens føringer
STRAND SIDEN TIDENES MORGEN TOMT FOR HOTELL? Noen hevder at stranden aldri har eksistert Har ikke disse menneskene utsyn lenger enn til plankestabler? Stranden før 1880 og ned til landskapets opprinnelse strand ubetinget strand. På bildet - stranden i 1835
1785 FUNNET I EN ANTIKVITETSHANDEL I VENEZIADEN GANG LARVIK VAR I TAKT MED EUROPA Strender kranset byen bare en er tilbake 1785 fortsatt strand for ikke å snakke om 1688 (se kartet fra 1688).
EN TREHUSBY SPEILES I HAVET FISKERE ARBEIDERE SKIPPERE GJENNOM 500 ÅR Langestrand og havet. Bydelen kan takke havet for sin eksistens. Bydelen med kroket veinett fra 1600-tallet. Forbindelsen til havet har alltid vært bydelens arterie og dens særpreg.
EIDGATA MALMTRANSPORT FRA ARENDAL TIL MOHOLT MED HAVET I RYGGEN Bydelens hjerte Hvor enn du snur deg i bakkene eller nede på Stavernsveien, eller ved Fritsøstranden som Ove Lange skrev her en gang i 1665. Deretter var det Gyldeløve og grevene og grevlingene og Treschow, for ikke å snakke om alle som tjente sitt brød i sitt ansikts sved. Alle etterlot seg en arv som berører nasjonen Norge.
UTVIKLING KOSTER SKAL LANGESTRAND OFRES FOR KORTSIK- TIG GEVINST?VAR EIDGATA 10 MINDRE VERD ENN REKKEHUS I HAMMERDALEN? Hvordan er arven forvaltet? Mye er tapt. I 1985 ville grunneieren rive Eidgata 10. Miljøvernminister Surlien grep inn og fredet på tvers av kommunestyret. Det er det fleste glad for i dag. Rett i forveien rev grunneieren Normangården og folk gråt. Fredet av Miljøvernminister Rakel Surlien i 1985
Det ble bevaringsplan men ikke der grunneier Treschow ville råde alene. Hammerdalen og Batteristrandas østre del ble unntatt. Det er trist og opphav til konflikter i dag. Feil avgjørelser kan alle gjøre og alle kan rette opp feil. Fremdeles. BEVARINGSPLAN FOR LANGESTRAND BLE VEDTATT I 1986 MEN JERNVERKET I HAMMERDALEN OG BATTERISTRANDA BLE UTELATT BATTERISTRANDA BLE REGULERT GJENNOM PLAN FOR STAVERNSVEIEN OG UNDERLAGT BESTEMMELSEN UNDER:
LANGESGATE 4-6 EN BEINHARD KAMP MOT RIVNING OG NEDBYGGING. LARVIK BRETTET UT PÅ VGs FØRSTESIDE ENDTE MED BEVARING - MÅ DET TIL HVER GANG? Fortidsminneforeningen har den tiden jeg har vært her, opplevd en sammenhengende dragkamp om hvor Langestrand skal gå. Respekt for bevaringsplanen eller vil vi heller ha en utviklingsplan? Langesgate 4 og 6 gikk til slutt bra, men kunne endt som blokkbebyggelse.
OBERINSPEKTØRENS ANLEGG FRA 1706 RIVNING ASFALT OG NYBYGGPASTISJ GIR FLER KONTORPLASSER, MEN MANGLER HISTORIE VI MISTET MYE AV DETTE VINTEREN 2001 HVA VIL LANGESTRAND VÆRE OM TI ÅR? Nedre Fritzøegate 1-3 boligen til Gyldenløves stedfortreder Oberinspektøren. Anlegget ble delvis revet og nybygget i 2001. Nå pyntelig med larvikittramper og blomsterbed der det før var kuppelsten, grus, værslitt panel og spor av lang historie Mye av historien er tapt. Historien forsvant i containere.
OBERINSPEKTØRENS ANLEGG BOLIG OG FJØS - FJØSET FORSVANT OGSÅ I 1999 Miljøet blir langsomt borte bit for bit Fjøsfløyen til høyre (fra 1706) forsvant over natten
ØVRE VERKSGÅRD 16-, 17- OG 1800-TALLETS KULLAGRE, TRADISJON VIDEREFØRT SOM VEDLAGRE. VEDLAGRENE ER UNIKE I NASJONAL SAMMENHENG. ØVRE VERKSGÅRD UTEN VEDLAGRE BLIR SOM EN GÅRD UTEN LÅVE. HJERTET I GYLDENLØVES JERNVERK. RIVNING - REKKEHUS OG BLOKKER? SKAPER DET IDENTITET? Nå står Øvre verksgård for tur som femtidig boligområde gjennom byplanen. frittliggende, konsentrert, blokker sier byplanen. Her er vedlagrene fra slutten av 1800- årene, nedenfor lå masovnen fra 1760, herfra ble masovnen tilført kull for å smelte ut jernet av malmen som ble losset på Batteristranda etter ferden til havs fra Arendal. Havet og Jernverket
BYPLANEN VELSIGNER LANGESTRAND MED EKSPRESSFART INN I FREMTIDEN MED LETT BAGASJE Byplanen legger opp til tett nybygging i moderne detaljering midt inne i jernværkets mest sentrale områder deriblant Oberinspektørkvartalet og Batteristranda.
BATTERISTRANDA PÅ 70-TALLET LAGRING OVENFOR STRANDEN - OG GJERDE STRANDEN ER HISTORIE MILJØ OG NATURRESSURS Denne stranda. Tomten ovenfor var trelastlager fra 1880 etter at Høvleriet var oppført og trengte lagerplass. Regulert til ubebygget lager frem til 2000, da vi fikk den uheldige reguleringsplanen som de færreste egentlig liker.
Stranda 1820 stranda 1879 og stranda 1885. Lagerplassen drukner i en lang og uberørt historie. Gjerdenes tid var kort. Vanlig stakitt fra 1885. Netting fra 1950-tallet. Ingen trenger det mer. 1820 STRAND FRA ENDE TIL ANNEN Båtopplag, fiskere, røsting av malm, lasting og lossing. 1879 STRAND FRA ENDE TIL ANNEN UTEN GJERDER NYBYGGET HØVLERI TRENGER PLASS Høvleriet på nordsiden av Stavernsveien ble etablert i 1879 og ble supplert med et trelastmagasin på pæler ut i sjøen langs utløpet av Farriselven. I begynneslen var det bare et lite inngjerdet område ved magasinet. Først på 1970-tallet ble lageret på pæler underbygget med en utfylling i sjøen. Deretter flere utfyllinger til dagens situasjon oppsto. 1885 STRAND FRA ENDE TIL ANNEN MED STAKITTGJERDER. HØVLERIET TRENGER MER PLASS I 1885 ble gjerdet utvidet langs Stavernsveien. men fremdeles kunne man gå rundt gjerdet i vest. Først på 1950-tallet ble det etter avtale med Larvik kommune satt opp nettinggjerde rundt Batteritomta.
VERKSSAMFUNNET VED HAVET MALMEN FRA ARENDAL FISKERNE SJØVEIS TRANSPORT I TAKT MED EUROPA IDENTITET OG SÆRPREG - HAVET SPEILER LANGESTRAND Dette utsynet og denne forbindelsen til verden der ute har vi i dag.
OG DET VAR DET!
ELLER FORBLIR DET SLIK?
BRYGGEN I GÅR - BATTERISTRANDA I DAG FOLKEKRAV BERGEN 1958: VEKK MED ROTTENE OG DEN GAMLE BRYGGE NYE OG MODERNE GÅRDER VIL VI BYGGE. Utsatt kulturarv Nå på Unescos Verdensarvliste Hvordan meninger snur: Gårsdagens meninger er sjelden morgendagens Etter siste krig ville folk ha nytt. Fornyelses og urbaniseringsiveren føk over landet med feiekosten og feiet rotter og gammelt pakk til sjøs. FOLKEKRAV BERGEN 1958: VEKK MED ROTTENE OG DEN GAMLE BRYGGE NYE OG MODERNE GÅRDER VI VIL BYGGE Bryggen i Bergen ville godtfolk rive. Sunne forhold ville man ha. Er vi der igjen? Spa mot historisk strand?
Riksantikvaren skrev i 2002: Langestrand har lenge vært vurdert som nasjonal kulturminneinteresse. Langestrand utfyller Røros og Kongsberg ved sin løsere mer selvstendige utforming, og har betydelig sosialhistorisk interesse. Tettsteder som Langestrand har sin betydning som helhetlig miljø. Riksantikvaren er urolig over dagens forvaltning av verneverdiene. -Ingen grunn til ikke å være urolig, fremtiden er usikker for Langestrands kulturminneverdier! Vårt politiske system bygger på ansvarsdeling. Noen interesser angår flere enn lokalsamfunnet. Noen ganger forventes statlig inngripen. Denne saken er opplagt mener vi. I saken om Batteristranda bør Miljøvernministeren gripe inn og endre Larvik kommunes planvedtak.