Utkast til forskrift om legging av ledninger over, under og langs offentlig veg: Juridiske betraktninger Næringspolitisk verksted 8. februar 2008 Jens F. Bibow www.thommessen.no
Disposisjon Overordnet om utkastet Kostnadsprinsippet Ledningseiere som ikke har søkt om tillatelse Bevisbyrden for at det foreligger en særrett Allmenne ferdselsinteresser Andre forhold 2
Overordnet om utkastet Er det infrastruktur- eller veiministeren som fremmer forslaget? Forskriften har et ensidig fokus på hensynet til vei Veglovens formålsbestemmelse om hensynet til andre infrastrukturinstallasjoner er ikke ivaretatt Forskriftsfestingen av kostnadsansvaret for ledningseierne går lengre enn det er anledning til 3
Kostnadsprinsippet systematikk i utkastet 15 Istandsettingskostnader Refunderbare kostnader til vegholder som følge av ledningsanlegget Kontroll av utførte arbeider Gjennomført varsling Kontroll i reklamasjonstiden Økt dekkevedlikehold Økte drifts- og vedlikeholdskostnader Endring/fjerning av ledningsanlegget Legging av ekstra trekkrør 4
Nærmere om vedlikeholdskostnader Kostnader som skal dekkes av ledningseier er blant annet Kostnader ved skade på vegkonstruksjon Dreneringssystem Vegelementer Utskifting av stikkrenner Utskiftning av vegrekkverk Fornyelse av veglys Fornyelse av signalanlegg Oppsetting av skilt Eventuelt heving/utskiftning av kumrammer og kumlokk ved dekkefornyelse. 5
Kostnad pr meter eks ny ledning & reinvestering Utbyggingsgrad Spredt bebyggelse Tett bebyggelse Bymessige strøk Trafikkmengde, ÅDT 1500 > 1500 1500 > 1500 1500 > 1500 < 0,5 m fra vegkant, bred grøft 66 111 123 186 172 219 < 0,5 m fra vegkant, smal grøft 33 66 74 126 124 164 0,5-1,5 m fra vegkant, bred grøft 29 55 70 122 93 148 0,5-1,5 m fra vegkant, smal grøft 17 33 48 86 65 107 > 1,5 m fra vegkant, bred grøft 11 21 36 64 51 82 > 1,5 m fra vegkant, smal grøft 11 21 36 64 51 82 Utbyggingsgrad Spredt bebyggelse Tett bebyggelse Bymessige strøk Trafikkmengde, ÅDT 1500 > 1500 1500 > 1500 1500 > 1500 < 0,5 m fra vegkant, bred grøft 55 90 102 143 151 176 < 0,5 m fra vegkant, smal grøft 28 55 63 105 113 143 0,5-1,5 m fra vegkant, bred grøft 18 34 49 79 72 105 0,5-1,5 m fra vegkant, smal grøft 12 22 37 65 54 86 > 1,5 m fra vegkant, bred grøft 11 21 36 64 51 82 > 1,5 m fra vegkant, smal grøft 11 21 36 64 51 82 6
Svakt hjemmelsgrunnlag Ot prp nr 53 (1961-62) side 85: det må påses at grunnen disponeres slik at trafikken ikke blir påført unødige vanskeligheter og at vegvesenet ikke får unødige utgifter. På den annen side er det viktig at grunnskader som blir påført eiendommer ved veg og ledninger m.v., begrenses mest mulig. Det synes på mange måter naturlig at nettopp det område som er belagt med restriksjoner for å trygge vegen, brukes til ledninger m.v. hvor det er praktisk mulig. Hva er unødige utgifter? Hva menes med viktig at grunnskader [ ] begrenses mest mulig Hvor er hjemmelen for ledningseiers kostnadsansvar? 7
Uavklarte spørsmål Hva skal til for at kostnadsplikten utløses? Når kreves det en spesiell aktsomhet og forsiktighet ved gjennomføring av vegarbeider? Hvordan kan en bevise at de aktuelle kostnadene skyldes ledningsanlegget? Gjelder plikten også når vegmyndighetene har opptrådt uaktsomt? Hvem dekker kostnader i en kulvert med mange ulike aktører? Må alle aktørene betale samme standardsats, eller deles den likt på alle? Har det betydning hvor nær graveområdet den enkelte kabel ligger? Hva menes med komplekse anlegg? (Retningslinjene D.3.) Hva ligger i at refusjon kan avtales? Er det opp til den enkelte ledningseier? Hvordan løses uenighet? 8
Følgende forhold bør påpekes: Det kan ikke kreves kostnadsdekning for forvaltningsrettlige oppgaver Informasjonsinnhenting i vedtaksprosessen? Kontroll av utførte arbeider? Gjennomført varsling? Kontroll i reklamasjonstiden? Generelle vedlikeholdsutgifter kan ikke kreves dekket Heller ikke vedlikeholdsutgifter uten direkte tilknytning til ledningsanlegget kreves dekket Problematisk med generell hjemmel for kostnadsdekning i Retningslinjene D.5. 9
Hva med fradragspostene? Kostnadsplikten kan ikke være uavhengig av andre vedlikeholdsbidrag til vegmyndighetene i forbindelse med etablering, flytting og vedlikehold av ledningsanlegget. Betaling for vedlikehold av vei som allerede er blitt påkostet og oppgradert av ledningshaver? 10
Ledningseiere som ikke har søkt om tillatelse Utkast til merknader til forskriftens 3: Ledningseiere som ikke har søkt om tillatelse etter 32, men likevel lagt ledninger, kan ikke stilles bedre enn om han eller hun hadde gått korrekt frem Rt 1969 s 893 Kjøpmann Johansen Det var på det rene at Johansen ikke hadde søkt eller fått tillatelse RG 2002 s 286 Østnett Det var sannsynliggjort at det var gitt tillatelse og stilt vilkår om kostnadsdekning. Er det ikke sannsynliggjort at det ble gitt tillatelse og oppstilt vilkår om flytteplikt kan ikke et slikt vilkår oppstilles i ettertid. Ledningseier må da stilles bedre enn den som har fått tillatelse med vilkår om kostnadsdekning ved flytting. 11
Bevisbyrden for at det foreligger en særrett Forskriftsutkastet: Det kan ikke utelukkes at enkelte ledningseiere er gitt en særrett til å ha ledninger liggende. Dette spørsmålet vil bero på en tolkning av historikk og partenes utsagn da rettigheten angivelig ble ervervet. Avtalerettslige prinsipper kan her få betydning, slik at bevisbyrden i første hånd legges på den eller de ledningseiere som mener å være i besittelse av en slik rettighet. ¹Rett til å ha ledningsanlegg liggende uten forplikelse til å dekke flyttekostnader 12
Rettspraksis IKEA-saken Retten anså det som sannsynlig at det var gitt tillatelse og oppstilt vilkår om kostnadsdekning Østnett-saken Retten anså det sannsynliggjort at det var gitt tillatelse og stilt vilkår om kostnadsdekning. Rettspraksis oppstiller krav om sannsynliggjøring for tillatelse og vilkår om kostnadsdekning Den som må sannsynliggjøre at det er stilt vilkår om kostnadsdekning må også ha bevisbyrden Det bør således presiseres at ledningseier ikke kan ha bevisbyrden 13
Vilkår for tillatelse Allmenne ferdselsinteresser 4 I utkastets merknader til forskriftens 4, fremgår det at allmenne ferdselsinteresser skal tillegges vekt ved vurdering av om det skal gis tillatelse. Begrepet skal tolkes med bakgrunn i opprinnelige forarbeider til loven hvor hensynet til veg er særlig fremhevet, jf Veglovkomiteens innstilling av 1951 s 66 og Ot prp nr 53 (1961-62) s 84-85 Formålsbestemmelsen i vegloven 1 a bør imidlertid også tillegges vekt, herunder hensynet til andre infrastrukturinstallasjoner enn vei. Forholdet til private tiltakshavere bør tas opp og konkretiseres! 14
Andre forhold Pålegg om ekstra trekkrør i forskriftsutkastet 15 (3) Det bør presiseres at Vegmyndighetene også dekker gravekostnader som knytter seg til pålegget Dispensasjon etter 18 på grunn av arealsituasjonen slå urimelig ut betydelige inngrep i privat eiendom 15
Oppsummering Våkn opp! Det er dyrt å være snilleste gutt i klassen. Hvilken hatt har kommunen egentlig på seg? Innspill til høring: Finn alle de gode eksemplene! Bidra alt dere kan til EBLs høringsuttalelse! Jo flere høringsuttalelser, jo bedre! Ikke la vegministeren slippe unna med dette! 16