NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som belyser konsekvensene for miljø, samfunn og naturressurser ved nettilknytning av både Måkaknuten og Stigafjellet vindkraftverk (Tysse og Ledje 2012). Det har nå kommet noen endringer i den delen av strekket som går parallelt med en eksisterende 300 kv linje. Ecofact har fått i oppdrag å lage et notat som beskriver hvordan den endrede utformingen vil innvirke på de aktuelle temaene i rapporten. For mer utfyllende om prosjektet henvises det til Tysse og Ledje (2012). Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er: - Mastetype fra tre til stål - Smalere mast (~1 m) - Høyere, avhengig av terrenget (opptil 10 m) - Økt avstand til eksisterende 300 kv (minimumsavstand økes fra 20 til 30 m) - Endret design som ligner på eksisterende 300 kv - Flere liner i flere høyder (men linjene vil muligens være mer samlet enn ved eksisterende konsesjon) - Potensielt færre mastepunkter, går fra ca 200m masteavstand til 250-350m - Lyse Produksjon vil tilstrebe harmonisering med eksisterende 300 kv i forhold til mastepunkter M - 95814914 E - bjarne@ecofact.no Org.nr. 992 248 998mva Post adresse: Postboks 560, 4304 Sandnes www.ecofact.no
Figur 1. Geografisk beliggenhet av planlagte vindkraftverk og nettilknytningen for disse. Lys blå strek er trasé for 132 kv ledningen fra Måkaknuten trafo til Bjerkreim trafo. Endringene er på strekket som går parallelt med eksisterende 300 kv linje (rød stiplet linje). 2
Virkninger Landskap Tysse og Ledje (2012) oppsummerer virkningene for landskap av en etableringen av 132 kv ledningen slik: «Samlet sett vil etableringen av 132 kv ledningen gi høyst middels negative virkninger for landskap og landskapsopplevelser. Landskapsområdene som vil bli visuelt berørt er overveiende av liten verdi, men også landskap av middels og stor verdi ligger i influensområdet. Med dette grunnlaget er de samlede konsekvensene for landskap vurdert å være høyst middels negativ. Dersom 132 kv ledningen ses i lys av de planlagte vindkraftverkene, vil en ny ledning gi relativt marginale landskapsvirkninger». Ny mastetype vil i større grad harmonisere med master på eksisterende 300 kv ledning både hva gjelder mastepunkter, type, design og størrelse. Endringer fra tre til metall vil også medføre noe mer synlighet. Mastejusteringene vil i liten grad føre til endringer av omfang for landskap i forhold til det som tidligere er beskrevet. Endringene vurderes imidlertid å ligge noe mer negativt på skalaen for middels omfang enn tidligere. Dette vil ikke endre konsekvensen for landskap, som settes til middels negativt (--), som tidligere. Kulturminner og kulturmiljø Tysse og Ledje (2012) oppsummerer virkningene for kulturminner og kulturmiljø av en etableringen av 132 kv ledningen slik: «Den planlagte 132 kv ledningen vil i begrenset eller ingen grad påvirke de kulturhistoriske settingene som kulturminnene naturlig må ses i sammenheng med. Det samlede virkningsomfanget for kulturminner og kulturmiljø vurderes som lite negativt, med ubetydelig negative konsekvenser». De aktuelle masteendringene vil knapt påvirke omfangs- og konsekvensvurderingene for temaet kulturminner og kulturmiljø. Dette begrunnes primært med at forholdet til de kulturhistorisk viktige områdene ikke blir endret med ny mastetype. Selv om ny mast vil fremstå som noe mer dominerende enn den mindre tremasten, er dette marginalt i forhold til påvirkning av kulturminner. Konsekvensen settes til ubetydelig (0), som tidligere. Friluftsliv Tysse og Ledje (2012) oppsummerer virkningene for friluftsliv av en etableringen av 132 kv ledningen slik: «Samlet sett vil utbyggingen av 132 kv ledningen gi begrensede negative virkninger for friluftslivet i influensområdet. Ledningen vil i seg selv ikke føre til at friluftsområdene blir mindre benyttet. Da store deler av influensområdet allerede er preget av 300 kv ledningen, vil landskaps- og opplevelseskvaliteten i denne delen av influensområdet bli marginalt forstyrret. Noe forstyrrelser under anleggsfasen vil det likevel være. Virkningsomfanget for friluftslivet vurderes samlet sett å være lite negativt for friluftslivet. Da friluftslivet i 3
influensområdet for det meste er av middels verdi, vil konsekvensene for friluftslivet bli liten negativ». er beskrevet. En større og mer synlig mast vil ikke føre til redusert bruk av områdene, og knapt redusert brukskvalitet for friluftslivet. Konsekvensen for friluftsliv settes til liten negativ (-), som i opprinnelig rapport. Naturtyper, vegetasjon og fora Tysse og Ledje (2012) oppsummerer virkningene for naturtyper, vegetasjon og flora av en etableringen av 132 kv ledningen slik: «Virkningsomfanget vurderes til lite negativt ( ). Dette begrunnes dels med at det i dag går en 300 kv kraftledning gjennom området, men også at det direkte arealbeslaget med mastene vil ha begrenset karakter. ( ) området har ellers en meget stor utstrekning, og tiltaket vil derfor kun berøre en liten del av området. Med grunnlag i områdenes verdi, vil konsekvensene bli liten/middels negativ for berørte naturtyper». For truede vegetasjonstyper står det; «Det er ikke kjent at noen truede vegetasjonstyper vil bli påvirket av tiltaket» og for temaet flora står det; «Det forventes ikke at mastene vil legge beslag på viktige lokaliteter for klokkesøte innenfor området. Mastene vil i hovedsak plasseres på høydedrag, og her er normalt forekomsten av klokkesøte i dette området liten. Noen planter kan imidlertid utgå med tiltaket. Virkningsomfanget for klokkesøte vurderes uansett som lite eller intet, med ubetydelige konsekvenser. Ingen andre viktige planter vurderes å ville bli berørt av tiltaket». er beskrevet for temaene naturtyper og vegetasjon. Dette begrunnes med at det er arealbeslaget av mastene som er et primært kriterium for denne vurderingen. Noe større arealbeslag med nye master vil kunne oppveies med færre master. Selv om det ikke foreligger tall for endringer i arealbeslag, vil dette ikke gi seg utslag i endrede omfangsvurderinger Konsekvensen settes til liten/middels negativ for naturtyper og ubetydelig for vegetasjonstyper slik som i opprinnelig rapport. Når det gjelder klokkesøte, så har undersøkelser gjort av Ecofact de siste årene faktisk vist at klokkesøte til dels har større tettheter på høydedrag (mer forstyrrelser i jorden) enn i dalbunnen. Legges det til grunn at der finnes klokkesøte på de aktuelle høydedragene for mastene (noe som IKKE er dokumentert, da områdene ikke er feltkartlagt), vil dette føre til at konsekvensen for klokkesøte kan være noe høyere enn tidligere antatt. Dette har imidlertid ikke sammenheng med endringen på mastetypen. Arealbeslagene mastene vil ha er imidlertid såpass begrenset at virkningsomfanget for klokkesøte og flora vurderes som lite/middels. Med stor verdi (kartlegging av klokkesøte på endelige mastepunkt vil kunne justere verdien) gir dette i nedre kant av middels negativ konsekvens (--). 4
Fugl Tysse og Ledje (2012) oppsummerer virkningene for fugl av en etableringen av 132 kv ledningen slik: «Det samlede virkningsomfanget for fugl vurderes å være minst middels negativt, med store negative konsekvenser. Det er her lagt spesiell vekt på virkningene for hubro, som har stor verdi». I forhold til fugler, vil det være kollisjonsrisikoen som er den mest negative ved en etablering av en ny type mast. Metallmasten vil ha tre nivå med liner, mot ett nivå for den opprinnelige tremasten. Den høyest beliggende fasen kan være på høyde med fasen for 300 kv ledningen dersom mastene står på samme høyde. I praksis vil likevel to av faselederne komme i tillegg sammenlignet med den opprinnelig planlagte tremasten. Dette betyr videre at kollisjonspotensialet for fugler vil øke ytterligere. er beskrevet for temaene fugl. Konsekvensen settes til stor negativ konsekvens (---). Andre dyrearter Tysse og Ledje (2012) oppsummerer virkningene for andre dyrearter av en etableringen av 132 kv ledningen slik: «Fremføringen av 132 kv ledningen vil ikke berøre dokumentert viktige funksjonsområder for andre dyrearter. For strekningen med parallelføring forventes det ingen permanent barrierevirkning for trekkveier som hjortedyr benytter gjennom området. En ny ledning vil imidlertid kunne føre til at noen av dyrene vegrer seg for å krysse ledningen like etter at den er bygget, men dette er trolig kun kortvarige effekter. Traséområdet antas å ha liten betydning som kalvingsområde for hjort, men noe rådyr kan kalve i tilknytning til skog og dyrka mark. For andre grupper enn hjortedyr vil det kunne bli kortvarige forstyrrelser i anleggsperioden, men dette antas å ha meget begrensede negative virkninger for forekomstene lokalt. Det samlede virkningsomfanget for andre dyrearter vurderes som lite negativt, med ubetydelige konsekvenser. Det er lite sannsynlig at ledningen vil få negative konsekvenser for det rødlistede krypdyret slettsnok». er beskrevet for temaene andre dyrearter. En endring av mastehøyde, masteavstand, harmonisering med 300 kv ledningen mv. vurderes som relativt ubetydelig i forhold til andre dyrearter. Forstyrrelse under anleggsarbeidet, samt inngrepet i seg selv, vurderes imidlertid å ha en viss betydning for pattedyr. Disse forholdene endres imidlertid ikke med ny mastetype. Konsekvensen settes til ubetydelig (0). Jord- og skogbruk Tysse og Ledje (2012) oppsummerer virkningene for jord- og skogsbruk av en etableringen av 132 kv ledningen slik: For jordbruk: «Etableringen av kraftledningen vil føre til marginale arealbeslag på innmarksbeiter og utmarksbeiter. Under anleggsperioden vil det kunne være noe lokale forstyrrelser for beitende dyr ved 5
bygging av kraftledningen. Da kun en liten del av et større fritt beiteområde berøres, vurderes forstyrrelsene for husdyr å være ubetydelige. Det forventes at beitedyrene vil tilpasse seg kraftledningen i løpet av kort tid. De samlede konsekvenser for jordbruket vurderes som ubetydelige». For skog: «Kun begrensede skogproduserende arealer vil bli berørt av 132 kv ledningen. Det båndlagte beltet vil gi noe tap av fremtidige inntekter til gården, men vil ikke ha noen betydning for skogbruket i kommunen. Virkningsomfanget vurderes samlet som lite negativt, med ubetydelig/liten negativ konsekvens. Samlet sett vurderes konsekvensene for landbruket til ubetydelig/liten negativ». Endringer i arealbeslag mv som en følge av mastetype, vil være relativt begrensede for landbruket. Arealbeslaget med ny mastetype vil være noe større enn med tremaster, men samtidig vil endringene medføre at det blir færre master på strekket. Dette vil i sum kunne gi et mindre arealbeslag sammenlignet med tremaster. For landbruket kan det imidlertid ha betydning at det vil være større avstand mellom eksisterende 300 kv linje og ny 132 kv ledning. Det vurderes at dette vil være en liten ulempe for driften av jordbruksområdene, men denne er likevel marginal samlet sett. De foreslåtte endringene vil derfor i liten grad føre til endringer i forhold til det som tidligere er beskrevet for temaene jordbruk og skogbruk. Konsekvensen settes til ubetydelig (0) for jordbruk og ubetydelig/liten negativ (0/-) for skogbruk. Inngrepsfrie områder Tysse og Ledje (2012) oppsummerer virkningene for inngrepsfrie områder av en etableringen av 132 kv ledningen slik: «Da et av de få inngrepsfrie områdene i denne delen av fylket blir betydelig redusert, vurderes omfanget for inngrepsfrie naturområder til middels negativt. Med middels verdi for området, gis dette middels negative konsekvenser. En utbygging av Måkaknuten vindkraftverk (minus nettilknytningen) vil uansett medføre at hele det inngrepsfrie området utgår. Det er inngrepet med å etablere en 132 kv kraftledning som har betydning for inngrepsfrie områder ikke mastetypen. De foreslåtte endringene vil derfor ikke endre på omfang og konsekvensvurderingene for temaet inngrepsfrie områder, da traseen vil være den samme som før. Konsekvensen settes derfor til middels negativ (--) som i Tysse og Ledje (2012). Drikkevann Tysse og Ledje (2012) oppsummerer virkningene for drikkevann av en etableringen av 132 kv ledningen slik: «Etablering av en ny kraftledning vil normalt være forbundet med små forurensingsproblemer. I anleggsperioden vil det foregå boring og sprengning ved mastepunktene, men dette vil kun gi helt lokale virkninger. Videre vil en eventuell bruk av kreosotbehandlede master kunne føre til helt lokal avrenning i driftsperioden. Omtrent 4,4 km av ledningstraseen er ført gjennom nedslagsfeltet for drikkevannskilden. Traseen ligger imidlertid langt fra inntaksområdet for vannverket, og faren for forurensning av vannkilden vurderes som liten. Rent forurensingsmessig 6
vurderes virkningsomfanget for nedslagsfeltet å være meget begrenset. Konsekvensene for drikkevannskvaliteten vurderes å bli ubetydelig». er beskrevet for temaet drikkevann. Noen færre master og stolper uten kreosot vil redusere omfanget av en (potensiell) forurensing av drikkevannskilden. Konsekvensen settes til ubetydelig (0) som før. Sammenstilling Nettilknytningen av Stigafjellet vindkraftverk og Måkaknuten vindkraftverk vil samlet sett gi relativt små negative konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. Dette har delvis sammenheng med at det i stor grad er lagt opp til parallelføring med eksisterende 300 kv. Ny 132 kv ledning vil legges parallelt med 300 kv ledningen i ca. 7 km, noe som utgjør vel 54 % av traseens lengde. Omsøkt løsning vil i svært liten grad føre til endringer i konsekvensene for de beskrevne temaene. Eneste tema som får endret konsekvens er naturtyper, vegetasjon/ flora som går fra liten - middels negativ konsekvens til middels negativ konsekvens grunnet ny kunnskap om klokkesøtens utbredelse. Dette har imidlertid ikke noe med endringssøknaden å gjøre, men en oppdatering i forhold til ny kunnskap. Det bemerkes ellers at verdi, omfang og konsekvenser som er sammenstilt i tabell 1 kun er vurdert i forhold til dagens situasjon ikke 0-alternativet. Dersom flere av de planlagte vindkraftverkene i distriktet hadde vært bygd ut, vil dette ha betydning for både verdi, omfang og konsekvenser med en ny 132 kv kraftledning. Dette begrunnes med at flere av verdiene som blir vurdert, ville ha blitt redusert med en storskala utbygging av vindkraftverkene. Videre vil en slik utbygging i seg selv gi større konsekvenser for miljøet enn en 132 kv kraftledning vil ha. Dette gjelder spesielt for inngrepsfrie områder, naturmiljø, friluftsliv og landskap. Det er ellers viktig å presisere at en ny 132 kv ledning vil komme som en følge av en utbygging av Stigafjellet og Måkaknuten vindkraftverk. Virkningene av denne utbyggingen er som nevnt ikke integrert i vurderingen av verdi, omfang og konsekvenser, slik det fremgår av tabell 1. 7
Tabell 1. Sammenstillinger av verdi, virkningsomfang og konsekvenser. Konsekvenser Tema Verdi Omfang Etter Tysse og Ledje Med nye endringer (2012) Landskap Liten stor Middels negativt Middels negativ Middels negativ Kulturminner og kulturmiljø Friluftsliv og ferdsel Naturtyper, vegetasjon/ flora Fugl Andre dyrearter Jord- og skogbruk Inngrepsfrie områder Drikkevann i Liten middels Liten middels/stor Liten stor Liten stor Lite negativt Ubetydelig Ubetydelig Lite negativt Liten negativ Liten negativ Lite negativt Liten negativ/ middels negativ Middels negativ Middels negativt Stor negativ Stor negativ Liten - middels Lite negativt Ubetydelig Ubetydelig Liten - middels Middels Stor Lite negativt Ubetydelig/ liten negativ Ubetydelig/ liten negativ Middels negativt Middels negativ Middels negativ Lite negativt Ubetydelig Ubetydelig Referanser Tysse, T. og Ledje, U. (2012): Nettilknytning av Måkaknuten vindkraftverk og Stigafjellet vindkraftverk: Konsekvenser for miljø og naturressurser. Ambiorapport: 25243-1 i Drikkevann skal strengt tatt ikke behandles etter samme metodikk som såkalte ikke-prissatte tema etter Statens vegvesen håndbok 140 (nå håndbok 272 fra 2014). Dette betyr at fastsetting av verdi, omfang og konsekvens ikke skal benyttes for dette tema. Det foreligger ingen kriterier for verdi og omfang, slik det gjør for ikke-prissatte tema. I denne tabellen, og i den opprinnelige rapporten, er dette temaet likevel vurdert etter samme metoder, men da helt skjønnsmessig fastsetting av verdi og omfang. Når dette er fastsatt, vil konsekvensen i stor grad gi seg selv ved bruk av konsekvensmatrisene i håndbok 140/272. Verdien av drikkevannskilden er skjønnsmessig vurdert til stor, da dette er en viktig drikkevannskilde for distriktet. Omfanget med en forurensing av drikkevannskilden er satt lavt, da 132 kv ledningen i nedslagsfeltet ikke er har stort forurensingspotensial. 8