REFERAT. Komitémøte REK sør-øst A. 26. november 2015 09:00-17:00 Gullhaugveien 1-3. Navn Stilling Medlem/Vara. Eli Feiring Etikk Komitémedlem

REFERAT Komitémøte REK sør-øst A 26. november 2015 09:00-17:00 Gullhaugveien 1-3 Fra komiteen: Til stede: Navn Stilling Medlem/Vara Eli Feiring Etikk Komitémedlem Helge Worren Helsemyndighet Komitémedlem Hanne Sofie Logstein Jus personvern Komitémedlem Knut Engedal Leder medisin Komitémedlem Erik Ringnes Lekrepresentasjon Komitémedlem Berit Grøholt Nestleder medisin Komitémedlem Kari Glavin Sykepleie Komitémedlem Gry Pedersen Pasientorganisasjon Vara Forfall: Navn Stilling Medlem/Vara Louise Kårikstad Pasientorganisasjon Komitémedlem Roald Arild Bjørklund Psykologi Komitémedlem Knut Inge Fostervold Psykologi Vara Nye søknader 2015/2076 Behandling av kolesterolavleiringssykdom hos pasienter med leddgikt Dokumentnummer: 2015/2076-1 Prosjektsøknad Prosjektleder: Anne Grete Semb Diakonhjemmet Sykehus AS 2015-004533-27 Prosjektomtale (Redigert av REK) Formålet med denne fase II studien er å undersøke effekten av studiemedisinen Ezetimibe/atorvastatin (Atozet) hos pasienter med revmatoid artritt (RA). Bakgrunnen for prosjektet er at pasienter med revmatoid artritt har en økt risiko for kardiovaskulær sykdom (CVD), på lik linje med diabetespasienter. Det er kun nylig at denne pasientgruppen har blitt anerkjent som en høyrisikogruppe. Pasienter med RA har en høyere forekomst av aterosklerose (åreforkalkning, plakkdannelse), både i halspulsårene og i kransarteriene, sammenliknet med den generelle populasjonen. Medikamenter i gruppen Tumor Nekrose Faktor hemmer (TNF-i), som ofte kalles «biologiske», er konstruert for å blokkere deler av immunsystemet og dermed redusere aktiviteten i sykdommen RA. Bruken av TNF-i øker kolesterolet, og det kan derfor være viktig med samtidig bruk av medikamenter som senker lipidnivået i blodet, som igjen kan være med på å redusere dannelsen av kolesterolavleiringer. Tidligere undersøkelse har gitt grunnlag for hypotesen om at lipidsenkende behandling er påkrevet for RA pasienter som behandles med TNF-i, og i prosjektet ønsker man å undersøke endring i plakk hos denne pasientgruppen, når pasientene blir behandlet med lipidsenkende medikamenter. Prosjektet er en internasjonal multisenterstudie, og skal gjennomføres i Storbritannia,

Nederland, Hellas og Australia. Diakonhjemmet sykehus er initiativtaker til prosjektet. Det skal inkluderes 330 pasienter totalt, hvorav om lag 160 pasienter i Norge. Studiemedisinen som skal utprøves er Atozet, som er et kombinasjonspreparat med statin (atorvastatin) pluss en kolesterolabsorpsjonshemmer (ezetimib). Deltakerne randomiseres 1:1 til å enten motta studiemedisinen eller placebo i 48 uker. Deltakelse innebærer totalt fire studiebesøk. Det skal gjøres en komplett klinisk undersøkelse og EKG ved screening og ved uke 48. Blodprøver tas ved hvert studiebesøk. Pasientene skal videre fylle ut spørreskjema for livskvalitet, det skal gjøres en ultralydundersøkelse av halspulsåren, og det innhentes opplysninger fra pasientjournal. Det planlegges også fremtidige genetiske analyser av det innsamlede materialet. Biobank Det skal opprettes en ny spesifikk forskningsbiobank ved navn «BioAtoRA». Ansvarshavende er Anne Grete Semb. Ettersom Diakonhjemmet sykehus er initiativtaker til den internasjonale studien, behandler komiteen ikke bare den norske delen av studien, men den internasjonale studien i sin helhet, jf. helseforskningsloven 3. Forsvarlighet Komiteen viser til helseforskningslovens bestemmelser om forskning på mennesker og forskning som kombineres med behandling, jf. helseforskningsloven 22. I helseforskningsloven 22 fjerde ledd står følgende: «Forskning kan bare kombineres med behandling dersom forskningen antas å ha helsefremmende verdi for forskningsdeltakeren. Fordelene, risikoene, belastningene og effektiviteten ved en ny metode skal prøves mot de beste metodene av forebygging, diagnostikk og behandling som til enhver tid er tilgjengelige, med mindre særlig tungtveiende hensyn tilsier det.» I det foreliggende prosjektet skal deltakerne randomiseres til enten å motta studiemedisin eller placebobehandling. Det følger av helseforskningsloven 22 at som en hovedregel er ikke bruk av en placeboarm etisk akseptabelt hvis det finnes en annen behandling deltakerne kunne fått. I dette prosjektet, oppstår det dermed et spørsmål om det er forsvarlig å ikke tilby deltakerne i kontrollarmen statin-behandling alene, i stedet for ren placebobehandling. Dette spørsmålet er særlig relevant i og med at utprøvingsperioden er såpass lang som 48 uker. Komiteen anser imidlertid at bruk av placebo kan aksepteres i dette prosjektet. Grunnen er at man kun skal inkludere pasienter med asymptomatisk halspulsåreplakk, som ikke har tidligere kardiovaskulær sykdom og som ikke (med unntak av nærvær av plakk) har behov for behandling med statiner i henhold til nasjonale retningslinjer. Komiteen mener imidlertid at en forutsetning for at bruk av placebo skal være akseptabelt, er at hvis man oppdager underveis i studien at noen av deltakerne har økende plakk slik at behandling er nødvendig i tråd med nasjonale retningslinjer, skal de tas ut av studien og gis nødvendig behandling. Dette bygger på et generelt forskningsetisk prinsipp om at hensynet til deltakeren skal gå foran hensynet til vitenskapen, jf. helseforskningsloven 5. Det må av den grunn etableres en beredskap for behandling av deltakerne der man oppdager underveis i studien at behandling er nødvendig. I det vedlagte informasjonsskrivet står det på side 4: «Dersom undersøkelsene gir funn som krever behandling, vil vi ta dette opp med deg og fortrinnsvis gjennomføre behandlingen på et senere tidspunkt.» Komiteen mener at dette er for vagt beskrevet, og at det må komme klart frem at deltakeren skal tilbys nødvendig behandling så raskt som mulig. Komiteen ønsker videre å påpeke at med den relativt høye dosen atorvastatin som skal benyttes (80 mg), kan det forventes at deltakerne opplever til dels ubehagelige bivirkninger. For at det skal være akseptabelt å utsette deltakerne for slike bivirkninger, må de være godt informert om bivirkningene, slik at deltakerne kan treffe et opplyst valg om å delta eller ikke. Komiteen anser at i det vedlagte informasjonsskrivet underkommuniseres det potensielle ubehaget ved bivirkningene, som omtales som «milde». Komiteen ber om at informasjonsskrivet revideres slik at det inneholder en mer nyansert omtale av bivirkningene. Studiesentre i utlandet Når det gjelder de delene av studien som skal foregå på studiesentre i utlandet, forutsetter komiteen at de nødvendige godkjenninger foreligger fra lokale myndigheter. Komiteen forutsetter videre at informasjonsskrivene som gis deltakerne i andre land er substansielt like informasjonsskrivene som brukes i Norge. Hvis det skal overføres humant biologisk materiale fra deltakere i utlandet til Norge for analyse, krever dette eksplisitt godkjenning fra REK, jf. helseforskningsloven 29, og deltakerne må samtykke til slik overføring. Komiteen ber derfor om en tilbakemelding om man skal motta humant biologisk materiale fra deltakere i utlandet.

Fremtidig forskning på innsamlet biologisk materiale Av søknadsskjemaet (punkt 2.3.3) og protokollen (punkt 4.2.11) fremkommer det at man skal opprette en DNA biobank med materiale fra deltakerne for fremtidige studier. Slik komiteen forstår det, er ikke disse fremtidige studiene en del av foreliggende søknad. Det må derfor søkes om selvstendig godkjenning for enkeltprosjekter når det blir aktuelt å bruke det innsamlede materialet. Komiteen gjør oppmerksom på at den prosjektspesifikke biobanken «BioAtoRA» ikke kan brukes til lagring av biologisk materiale for fremtidig forskning utover prosjektperioden. Komiteen anbefaler derfor prosjektleder å søke om opprettelse av en generell forskningsbiobank for lagring av materialet for fremtidig forskning. Alternativt kan en allerede eksisterende generell forskningsbiobank benyttes, hvis den er egnet. Komiteen ber prosjektleder gi tilbakemelding på om man vil opprette en ny generell forskningsbiobank eller benytte en allerede eksisterende generell forskningsbiobank. Videre må deltakerne informeres tydelig om at man ønsker å lagre materiale for analyser i fremtidige studier. Komiteen mener at det, i tillegg til det prosjektspesifikke informasjons- og samtykkeskrivet, må utarbeides et separat informasjons- og samtykkeskriv der det innhentes bredt samtykke til lagring i en generell forskningsbiobank og fremtidig forskning på materialet. Komiteen gjør oppmerksom på at fremtidig forskning sannsynligvis ikke vil omfattes av forskrift om klinisk utprøving av legemidler til mennesker. Det må derfor stå i informasjonsskrivet for fremtidig forskning og at dersom deltakerne trekker sitt samtykke, kan de kreve å få slettet innsamlede prøver og opplysninger med mindre opplysningene allerede er inngått i analyser eller brukt i vitenskapelige publikasjoner. Oppsummering Komiteen ønsker prosjektleders tilbakemelding på følgende punkter før den tar endelig stilling til søknaden: 1. Prosjektleder må beskrive hvilken beredskap som skal utarbeides for behandling av økende forekomst av plakkdannelse hos deltakerne i placebogruppen der man oppdager underveis i studien at slik behandling er nødvendig. 2. Prosjektleder bes redegjøre for om det skal innføres humant biologisk materiale fra deltakere i utlandet. 3. Det vedlagte informasjons- og samtykkeskrivet må revideres på følgende punkter: a) det må komme klart frem at man skal få nødvendig behandling så snart som mulig hvis undersøkelsene viser at det er påkrevd; b) informasjon om bivirkninger må være mer nyansert. Revidert informasjonsskriv må fremlegges REK for vurdering. 4. Det må utarbeides et eget informasjons- og samtykkeskriv for fremtidig forskning på innsamlet biologisk materiale. Informasjonsskrivet må fremlegges REK for vurdering. 5. Prosjektleder må gi tilbakemelding på om man vil opprette en ny generell forskningsbiobank eller benytte en allerede eksisterende generell forskningsbiobank. Komiteens beslutning Vedtak i saken utsettes. Det bes om tilbakemelding om de merknader som er anført før endelig vedtak fattes. Komiteens leder tar stilling til godkjenning av prosjektet på fullmakt etter mottatt svar. 2015/2077 MK-3475-177 En fase III studie hvor pembrolizumab sammenlignes med konvensjonell kjemoterapi hos pasienter som har spredning fra tykk- eller endetarmskreft hvor det foreligger mikrosatelitt ustabilitet (MSI-H) eller defekt misparringsreparasjon (dmmr) Dokumentnummer: 2015/2077-1 Prosjektsøknad Prosjektleder: Tormod Kyrre Guren Oslo universitetssykehus HF 2015-002024-89 Prosjektomtale (Redigert av REK) Formålet med denne fase III studien er å undersøke effekt av pembrolizumab sammenlignet med standard

kjemoterapi hos pasienter som har spredning fra tykk- eller endetarm hvor det foreligger såkalt mikrosatellitt ustabilitet (MSI-H) eller defekt i misparringsreparasjon (dmmr). Kreft i tykktarm og endetarm er en vanlig kreftform i Norge med litt over 3 000 nye tilfeller i året. Disse pasientene utgjør en pasientgruppe med dårlig prognose og behov for bedre behandling. En rekke forandringer i arvematerialet er nødvendige for den trinnvise utviklingen fra normal tarmslimhinne til kreft. Mikrosatelitt ustabilitet (MSI) eller defekt i misparringsreparasjon (dmmr) er genetiske faktorer som antas å være forbundet med en relativt god prognose. Pembrolizumab er godkjent for behandling av visse typer føflekkreft, men er ikke godkjent for behandling av kreft i tykktarm eller endetarm. Resultater fra tidligere studier indikerer imidlertid at pembrolizumab har god effekt på dmmr/msi-h svulster både når det gjelder progresjonsfri og total levetid. Pembrolizumab har vært gitt i tidligere studier til omtrent 9400 pasienter med ulike krefttyper, og vanlige bivirkninger er hudkløe, tretthet, kraftløshet, manglende sultfølelse, kortpustet, hoste, leddsmerter, feber, hovne ben/føtter, ryggsmerter, utslett, lavt saltinnhold i blodet, mage-/tarmsymptomer, nedsatt antall røde blodceller samt tap av hudfarge. Dette er en internasjonal multisenterstudie, der inntil 270 pasienter skal delta. Av disse er 9 fra Norge, og skal rekrutteres fra egen pasientkohort ved tre deltakende sentre. Voksne pasienter med dmmr/msi-h kreftform i tykktarm eller endetarm, stadium IV, er egnede deltakere for studien. Screening for dmmr/msi-h status skal gjennomføres før behandlingsperioden, etter separat samtykke. Studien er åpen, med randomisering 1:1 til de to behandlingsarmene. Pembrolizumab skal gis i doseringer av 200 mg hver tredje uke i inntil to år eller inntil sykdomsprogresjon eller alvorlige bivirkninger inntreffer. Valg av kjemoterapeutisk behandling blant godkjente behandlingsalternativer avgjøres etter individuell av behandlende lege, og kan omfatte FOLFOX6, FOLFOX6 + bevacizumab, FOLFOX6 + cetuximab, FOLFIRI, FOLFIRI + bevacizumab eller FOLFIRI + cetuximab. Dersom deltakere randomisert til standard kjemoterapi opplever sykdomsprogresjon i forsøksperioden, vil disse bli tilbudt behandling med pembrolizumab. Det skal ved studiebesøk hver tredje uke gjennomføres en målrettet klinisk undersøkelse, inkludert blodprøver for klinisk kjemiske analyser, hematologi og tumormarkører. Videre skal pasientene utfylle skjema for kartlegging av livskvalitet. Studiepersonell skal gjennomføre en helseøkonomisk vurdering. Blodprøver for farmakokinetikk og antistoffer skal tas ved utvalgte tidspunkt gjennom behandlingsperioden. Billeddiagnostikk av tumor skal gjøres hver niende uke. Opplysninger om sykehistorie med medikamentbruk, tidligere undersøkelser og behandling skal innhentes fra journal. Det skal etter separat samtykke innsamles prøver til farmakogenetiske undersøkelser samt biomarkøranalyser. Biologisk materiale skal oppbevares i tidligere godkjent generell biobank, «MSD (Norge) AS» med ansvarshavende Hanne Wessel Lund ved MSD Norge. Helseopplysninger er planlagt utført til USA, biologisk materiale til Belgia. Dette er en nyttig studie i form av at det her utprøves en behandling som potensielt kan virke livsforlengende hos en pasientgruppe med ellers dystre prognoser. Immunterapi er relativt nytt og basert på et behandlingsprinsipp som hos andre grupper av kreftpasienter har vist gunstige effekter. Ulempene ved deltakelse vil være knyttet til bivirkninger av immunterapi, som det opplyses godt om i informasjonsskrivet. Fordelene for den enkelte ved deltakelse i prosjektet i form av en mulig effekt av behandling synes å være større enn de forventede ulemper. Komiteen har imidlertid enkelte merknader som ønskes belyst før det tas stilling til endelig godkjenning av prosjektet. I studien skal kun halvparten av pasientene tilbys immunterapi, mens for de deltakere som randomiseres til standardbehandling vil immunterapi først tilbys ved eventuell progresjon av sykdom. Immunterapi er i dag under utprøving for en rekke kreftformer, og har vist seg å ha gunstige effekter for en rekke pasientgrupper. Det belyses også fra søkers side at denne studien potensielt kan vise at pembrolizumab gir gunstige behandlingseffekter for pasientgruppen, slik det er beskrevet i søknaden: «Pasientgruppen er valgt på bakgrunn av resultater fra studieprotokoll 016 som tyder på at pembrolizumab har god effekt på dmmr/msi-h svulster både når det gjelder progresjonsfri levetid og total levetid.» Det kan derfor stilles spørsmål ved om de deltakere som ved inklusjon ikke tilbys immunterapi før sykdommen progedierer i prinsippet tilbys et antatt dårligere behandingstilbud. Det skal for evaluering av behandlingseffekt gjennomføres en interimanalyse etter 141 tilfeller av progresjonsfri overlevelse. Det er uklart for komiteen ved hvilke tidspunkt denne analysen er planlagt gjennomført. Videre er antallet som skal inngå i interimanalysen, 141 tilfeller, etter komiteens syn relativt høyt dersom man har en klar forventning om at pembrolizumab gir bedre behandlingseffekt enn standardbehandling. Komiteen vil av den grunn oppfordre sponsor til å vurdere hvorvidt interimanalyse bør gjennomføres ved et lavere antall tilfeller av primærendepunkt. Det er videre uklart for komiteen hvordan studien vil fortsette etter at resultatene av interimanalysene er gjennomført. Dersom det viser seg at pembrolizumab har en bedre behandlingseffekt enn standardbehandling bør alle deltakere i studien etter komiteens syn tilbys slik behandling. Det er vedlagt søknaden tre informasjonsskriv, ett for screening (4 sider), ett for fremtidig forskning (4 sider) og ett for hovedstudien (13 sider). Totalt utgjør dette 21 sider med informasjon for pasientene å sette seg inn i. Etter komiteens syn er samtlige skriv for lange, og kan med fordel forkortes. Skrivene bør kun omhandle de deler av studien som det er aktuelt å be om samtykke til, dvs de prosedyrer som går utover standardtredning og -behandling. Informasjonsskrivet knyttet til screeningen bør kun beskrive formålet med innhenting av screeningprøven, rutiner for utførsel og analyse samt kontaktinformasjon, dette kan med fordel presenteres på 1-2 sider.

Videre bør informasjonsskrivet til hovedsstudien kun omfatte de prosedyrer som inngår som en del av forskningsprosjektet. Informasjon om risiko og ulemper ved prosedyrer som er å anse som standardutredning og behandling kan med fordel presenteres på annen måte, tilsvarende klinisk praksis. Videre er det etter komiteens syn ikke nødvendig å presentere samtlige av studiens inklusjons- og eksklusjonskriterier i informasjonsskrivet, da det antas at pasientene er underlagt en vurdering i forhold til disse av ansvarlig kliniker før de forespørres om deltakelse. Det bes for øvrig om at informasjonsskrivet komprimeres med henblikk på å minimere gjentagelser og gi deltakeren kortfattet, relevant informasjon av betydning for deltakelse i studien. Videre er spørreskjemaet om helseøkonomi vedlagt i engelsk versjon. Det bes om tilbakemelding på følgende merknader før et endelig vedtak fattes: 1. Det bes om en redegjørelse for når det forventes at interimanalysen skal gjennomføres (anslått til antall måneder etter oppstart av første pasient). 2. Det bes om en vurdering fra sponsors side for hvorvidt interimanalysen kan gjennomføres med at lavere antall tilfeller av primærendepunkt. 3. Det bes om en redegjørelse for hvilke behandling deltakere i studien tilbys etter interimanalyse, spesielt knyttet til de deltakere som i utgangspunktet ikke blir tilbudt behandling med pembrolizumab. 4. Det bes om at informasjonsskrivene forkortes, spesielt skrivene til screening og hovedstudien. 5. Spørreskjema om helseøkonomi må fremlegges REK i norsk versjon. Komiteens beslutning Vedtak i saken utsettes. Det bes om tilbakemelding om de merknader som er anført før endelig vedtak fattes. Komiteens leder tar stilling til godkjenning av prosjektet på fullmakt etter mottatt svar. 2015/2078 Vevsregenerert venesegment med klaffer implantert hos pasienter med kronisk venøs insuffisiens - Fase 1 studie Dokumentnummer: 2015/2078-1 Prosjektsøknad Prosjektleder: Jørgen J Jørgensen Oslo universitetssykehus HF 2015-004021-013 Prosjektomtale (Redigert av REK) Formålet med denne studien er å undersøke et personlig vevskonstruert venesegment med veneklaff operert inn i det dype venesystemet i lysken. Kroniske venøse lidelser (CVI) medfører smerte, hevelse, hudforandringer og sår på beina. Pasientene kan ha primær CVI av ukjent opprinnelse eller sekundær CVI hvor veneklaffene har blitt skadet etter dyp venetrombose eller annet traume, noe som gjør kirurgisk reparasjon av ventilene vanskelig. CVI behandles primært med kompresjonsstrømper kombinert med overfladisk venekirurgi. Rekonstruktiv dyp venekirurgi er et alternativ hvis primær behandling ikke fungerer, men holdbarheten er en utfordring i tillegg til at den kirurgiske teknikken er krevende. Personalized Tissue Engineered Vein (P-TEV), dvs. et personlig vevskonstruert venesegment med veneklaff, lages i en de- og recellulariseringsprosess (DC/RC) der et venesegment høstes fra en avdød, og hvor all cellemateriale fjernes (DC). Skjelettet som står igjen blir tilsatt perifert blod (RC) fra den fremtidige mottakeren av P-TEV, og opereres inn som en vanlig kirurgisk prosedyre. Allogent venesegment høstet fra død donor og transporteres deretter til Gøteborg for decellularisering. Mottakers blod tappes ved Blodbanken i Oslo og sendes direkte til Gøteborg for å recellularisere det nye venesegment (RC). Deretter transporteres segmentet til Oslo for implantasjon ved karavdelingen ved Oslo universitetssykehus HF. Pasientene vil etter gjennomført transplantasjon få oppfølging to, tre og fire uker samt tre, seks og 12 måneder etter operasjon. Etter gjennomført studie vil pasientene kalles inn til poliklinisk kontroll årlig eller ved behov. Det skal inkluderes 12 deltakere i prosjektet, samtykkekompetente pasienter mellom 18 og 65 år, diagnostisert med alvorlig kronisk dyp veneinsuffisiens der tidligere konvensjonell primærbehandling ikke har gitt tilfredsstillende resultater på symptomer (primære symptomer er hudforandringer, smerter, hevelser i ben og venøse sår). Følgende opplysninger skal inngå i prosjektet: medisinsk historie, annen samtidig behandling, klinisk status (fysisk undersøkelse inkludert hjerte/lunge/mage, blodtrykk, temperatur, puls, kroppsvekt, BMI, graviditetstest, undersøkelse av legger), vaskulær undersøkelser, klassifisering av venøs sykdom ved bruk av clinical, etiology, anatomy, patophysiology classification (CEAP), ambulerende venetrykkmåling (AVP), ultralyd (klaffe-

funksjon, trombose, strukturelle veggforandringer, reflux) samt livskvalitet ved bruk av spørreskjemaene Veines (sykdomsspesifikt) og EQ5D (generisk). Videre skal det tas blodprøver for undersøkelse av forhold knyttet til kronisk venøs lidelse samt egnethet for transplantasjon. Opplysninger skal utføres til Sverige og India. Venesegmentet og blod fra mottaker skal utføres til Sverige for preparering/produksjon. Forsvarlighet I omsøkte prosjekt skal det for første gang i Norge implanteres personlig preparerte venesegmenter fra en avdød donor. Prosedyren er innovativ og kan ved positive resultater potensielt kunne medføre nye behandlingsregimer for pasientgruppen. Etter komiteens syn er medisinsk forsvarlighet og potensiell risiko ved prosjektet utilstrekkelig belyst i søknad og protokoll. Det stilles spesielt spørsmål ved hvilke alternativer pasienten har dersom det implanterte venesegmentet ikke fungerer, eller i verste fall avstøtes. Komiteen ønsker på dette grunnlag at prosjektet vurderes av en spesialist i karkirurgi. Komiteen ønsker spesielt en vurdering av følgende forhold ved prosjektet: Risiko og medisinsk forsvarlighet Risiko som ikke er belyst i søknad/protokoll Kan intervensjonen potensielt medføre en forverring i tilstanden, og hva er potensiell risiko knyttet til det? Spesialistvurderingen vil bli oversendt søker når denne foreligger, slik at prosjektleder gis anledning til å kommentere denne før komiteens videre behandling. Informasjon til donors pårørende Det er oppgitt i søknad og protokoll at donor skal identifiseres fra donorregisteret. Det er uklart for komiteen hvilket register det her henvises til. Det bes derfor om en redegjørelse for hvordan donorer skal identifiseres til prosjektet. Etter komiteens syn må pårørende til avdøde gjøres kjent med, og samtykke til, at venesegmenter hentes ut fra avdøde og benyttes til forskning. Avgivelse av donormaterialet til forskning kan ikke likestilles med donasjon til transplantasjon i klinisk praksis. Pårørende må derfor på dette grunnlag gis informasjon om at materialet fra avdøde planlegges benyttet til forskning, og gis anledning til reservasjon, jf. helseforskningloven 21. Det bes derfor om en redegjørelse for hvordan informasjon til pårørende skal ivaretas i tråd med bestemmelser gitt i forskrift om obduksjon m.m, jf. 5 og 6. Det bes om at tilbakemelding på ovenstående merknader innsendes samtidig med eventuelle kommentarer til spesialistvurderingen når denne foreligger. Komiteens beslutning Vedtak i saken utsettes. Det bes om tilbakemelding om de merknader som er anført før endelig vedtak fattes. Komiteen tar stilling til godkjenning av prosjektet i møte etter mottatt spesialistvurdering og svar. Dokumentnummer: 2015/2079-1 2015/2079 Kronisk hodepine og reversibilitet Prosjektsøknad Prosjektleder: Bendik K S Winsvold Oslo universitetssykehus HF Prosjektomtale (Redigert av REK)

Formålet med dette prosjektet er å undersøke effekten av behandlingsavbrudd med smertestillende medikamenter på hodepine, medikamenters rolle ved kronisk hodepine og underliggende mekanismer for reversering av kronisk hodepine. Hodepine er en hyppig forekommende plage som har stor betydning for helse i Norge. Hodepineplager oppleves ofte belastende for pasienten og er betydelige i omfang når man ser på sykefraværstatistikk. For de som opplever frekvent eller kronisk hodepine kan tilstanden skyldes bruk av hodepinemedikamenter og mange opplever forbedring ved å stoppe med alt av medikamenter for en periode. Det skal i prosjektet inkluderes totalt 250 personer. Det er planlagt inkludert 50 pasienter etter henvisning til norske sykehus for utredning av kronisk hodepine og med kjent medikamentoverforbruk. Det skal videre inngå totalt 200 kontroller innenfor 4 ulike grupper: 50 pasienter med kronisk hodepine uten medikamentoverforbruk, 50 pasienter med episodisk hodepine, 50 pasienter med kroniske korsryggsmerter samt 50 friske personer. Etter inklusjon i studien og føring av hodepinedagbok i fire uker skal deltakere med medikamentoverforbruk anbefales å seponere medikamentell behandling av hodepine. Deltakere skal deretter møte til oppfølgingsbesøk ved tre og ni måneder der veiledning om medikamentbruk inngår som en del av oppfølgingen. I forkant av disse besøkene skal det føres hodepinedagbok over fire uker i tillegg til at det skal utfylles spørreskjema om livskvalitet, helsetilstand og funksjonsstatus. Blodprøver og munnhuleprøver skal tas ved hvert av de tre besøkene. Opplysninger om hodepine, medikamentforbruk, generelle helseopplysninger, funksjonsgrad, trygdestatus, familiære forhold, nasjonalitet, utdanning samt angst for smerte/sykdom skal inngå i prosjektet. Det skal gjøres genetiske undersøkelser på det biologiske materialet, primært knyttet til genotyping av genvarianter av interesse. Det skal videre gjøres biomarkøranalyser i blodprøver, inkludert inflammasjonsmarkører. Materialet er planlagt lagret i tidligere godkjent generell forskningsbiobank "Smertebiobanken" ved Oslo Universitetssykehus (REK sør-øst saksnummer 2012/2284), og i tidligere godkjent generell forskningsbiobank «Generell forskningsbiobank for nevrologiske sykdommer» ved Akershus Universitetssykehus (REK sør-øst saksnummer 2011/1015). Biologisk materiale er planlagt utført til Leiden, Nederland. Etter komiteens syn kan prosjektet potensielt bidra til ny kunnskap om pasientgruppen med et høyt medikamentforbruk. Deltakerne skal møte til jevnlig oppfølging under seponeringsperioden, og få jevnlig veiledning i forhold til sitt legemiddelbruk. Av den grunn vurderes prosjektet som forsvarlig å gjennomføre. Komiteen har imidlertid enkelte merknader som ønskes besvart før det tas stilling til endelig godkjenning av prosjektet. Det fremkommer av søknad og informasjonsskriv at det skal innhentes opplysninger om deltakerens nasjonalitet. Etter komiteens syn er det ikke åpenbart hvordan opplysninger om nasjonalitet er relevant for studien. Videre kan publisering av funn knyttet til nasjonalitet føre til stigmatisering av enkelte grupper. Det bør derfor foreligge en klar vitenskapelig begrunnelse for innhenting av slike opplysninger. Videre spørres det om deltakerens opplevelse av egen psykisk helsetilstand, dette omfatter også spørsmål om angst og depresjon. Det forutsettes at det foreligger en beredskap i forhold til opplysninger som måtte fremkomme om deltakerens nivå av angst og/eller depresjon. Det bes derfor om at man for de deltakere som rapporterer forhold som utløser et hjelpebehov vurderer hvorvidt henvising til videre utredning er hensiktsmessig. Det angis i søknadsskjemaet at biologisk materiale skal inngå i tidligere godkjent generell forskningsbiobank "Smertebiobanken" ved Oslo Universitetssykehus (REK sør-øst saksnummer 2012/2284), og i tidligere godkjent generell forskningsbiobank «Generell forskningsbiobank for nevrologiske sykdommer» ved Akershus Universitetssykehus (REK sør-øst saksnummer 2011/1015). Av søknadsskjemaet kan det forståes som at dette skal gjøres av logistiske hensyn, mens det i informasjonsskrivet er gitt et separat samtykkealternativ for fremtidig bruk av materialet «Jeg samtykker i tillegg til at mine blod- og munnhuleprøver kan oppbevares i forskningsbiobanken «Smertebiobanken» ved Oslo Universitetssykehus og i forskningsbiobanken «Generell forskningsbiobank for nevrologiske sykdommer» ved Akershus Universitetssykehus, og kan brukes til senere analyser». Etter komiteens vurdering kan ikke biologisk materiale innlemmes i de respektive generelle forskningsbiobankene uten at det foreligger et spesifikt samtykke fra deltakeren til dette. Da de foreliggende informasjonsskrivene for biobankene gir bredere fullmakter enn hva det samtykkes til i omsøkte prosjekt, må deltakere undertegne informasjonsskriv for gjeldende biobank før materialet innlemmes der. Alternativt kan det opprettes en spesifikk biobank gjeldende for prosjektet, da uten krav til separat samtykke. Komiteen ønsker ellers å gjøre oppmerksom på det som trolig er en skrivefeil i informasjonsskrivets Kap A, andre avsnitt, under overskriften Bakgrunn for studien: «Hodepine er en hyppig forekommende hodepine..». Det bes om tilbakemelding på følgende merknader før et endelig vedtak fattes: 1. Det bes om en redegjørelse for betydningen av å innhente opplysninger om deltakerens nasjonalitet. 2. Det må foreligge en beredskapsplan for de deltakere som skårer høyt på angst og/eller depresjon. Det bes om at denne fremlegges for REK. 3. Det bes om tilbakemelding på hvorvidt biologisk materiale skal inngå i generelle forskningsbiobanker

ved hhv OUS og Ahus med innhenting separat samtykke til disse, eller om det skal opprettes en prosjektspesifikk forskningsbiobank. 4. Informasjonsskrivet må revideres tilsvarende hvilke løsning man velger for oppbevaring av biologisk materiale. Komiteens beslutning Vedtak i saken utsettes. Det bes om tilbakemelding om de merknader som er anført før endelig vedtak fattes. Komiteens leder tar stilling til godkjenning av prosjektet på fullmakt etter mottatt svar. Dokumentnummer: 2015/2080-1 2015/2080 Nye risikomarkører for alvorlige hjerterytmeforstyrrelser Prosjektsøknad Prosjektleder: Torbjørn Omland Akershus universitetssykehus HF Prosjektomtale (Redigert av REK) Formålet med forskningsprosjekt er å undersøke risiko for alvorlige hjerterytmeforstyrrelse hos pasienter med defibrillator (ICD) samt undersøke mulige markører for tidlig å fange opp pasienter med høy risiko for slike hjerterytmeforstyrrelser. Deltakerne i prosjektet er pasienter som allerede har implantert en defibrillator (ICD) som ved hjertestans gir elektrisk støt. En ICD registrerer også kontinuerlig om pasienten har episoder med hjerterytmeforstyrrelser, noe som vanligvis leses av hver gang de er på sykehuset for ICD-kontroll. Forskerne ønsker å bruke denne informasjonen, som inngår i standardoppfølging av pasienter med ICD, til å øke forståelsen av alvorlige hjerterytmeforstyrrelser. Gjennom dette prosjektet vil man også undersøke om biomarkører (målt i vanlige blodprøver), analyser av hjertets elektrisk aktivitet (EKG) og ultralyd av hjertet (ekkokardiografi) kan identifisere pasienter som får fremtidig alvorlig arytmi eller hjerte-/karhendelse. Det skal inkluderes over 2000 pasienter. Deltakerne rekrutteres fra Akershus universitetssykehus, Oslo universitetssykehus, Stavanger universitetssjukehus og Haukeland universitetssjukehus. Man skal rekruttere deltakere fra februar 2016 til februar 2019, og deltakerne skal følges opp i 10 år. Deltakelse innebærer at det, i forbindelse med standardoppfølging, tas blodprøver av deltakerne ved flere anledninger. Man skal også innhente en rekke helseopplysninger, både fra pasientjournal og fra ulike helseregistre, og man skal validere journalopplysninger ved å spørre pasienten direkte om en del opplysninger. Følgende opplysninger er planlagt innhentet fra nevnte registre: Fra Dødsårsaksregisteret: Dato for dødsfall og diagnose Fra Medisinsk fødselsregister (MMFR): Demografiske data og klinisk status, f eks vekt, lengde Fra Forsvarets helseregister: Demografiske data og klinisk status, f eks vekt, høyde, bukvidde, blodtrykk, puls, gradering av fysisk yteevne, røykestatus Fra Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser (Hjerte- og karregisteret): Hjerteinfarkt, angiografi/pci, hjertekirurgi, hjertesvikt Fra Helseundersøkelsen 40 (HU40): Demografiske data + klinisk status, f eks vekt, høyde, bukvidde, blodtrykk, puls, gradering av fysisk uteevne, røykestatus, kosthold/ernæring, blodprøvesvar (lipider, blodsukker, etc), medikamenter, inkl hormontilskudd Det skal videre gjøres genetiske analyser av det innsamlede biologiske materiale, inkludert helgenomsekvensering. Man vil filtrere resultatet i henhold til enkelte kjente varianter koblet til annen sykelighet. Det planlegges bare tilbakemelding av genetiske analyseresultater i tilfeller der man finner en genvariant som er blant de som man rutinemessig undersøker hos denne pasientgruppen. Avidentifiserte opplysninger kan bli sendt til utlandet, inkludert land utenfor EU/EØS-området. Biobank Det skal opprettes en ny spesifikk forskningsbiobank, ved navn «SMASH 1». Ansvarshavende er Torbjørn Omland ved Akershus Universitetssykehus. Det planlegges utførsel av humant biologisk materiale til Sverige, og man søker om tillatelse til også å overføre materialet til andre land. Komiteen anser dette som et viktig og nyttig prosjekt. Komiteen har imidlertid enkelte spørsmål og merknader som den ønsker besvart før den kan ta endelig stilling til prosjektet. Forskningsansvarlig institusjon Det er bare Akershus universitetssykehus som er ført opp som forskningsansvarlig institusjon for prosjektet. I og med at det foregår innsamling av helseopplysninger og biologisk materiale, samt analyser av blodprøvene, også på Oslo universitetssykehus, Stavanger universitetssjukehus, og Haukeland universitetssjukehus, må også disse institusjonene regnes som forskningsansvarlige institusjoner for prosjektet. Komiteen forutsetter at

disse institusjonene er villige til å påta seg ansvaret som forskningsansvarlig institusjon. Sluttdato Sluttdato for prosjektet er ført opp som 2050, mens oppfølging av pasientene i henhold til protokollen avsluttes i 2030. Komiteen gjør oppmerksom på at helseopplysninger ikke skal oppbevares lenger enn det som er nødvendig for å gjennomføre prosjektet, jf. helseforskningsloven 38. Komiteen ber derfor om en redegjørelse for hvorfor det er planlagt så sen sluttdato som 2050. Alternativt ber komiteen prosjektleder foreslå en ny sluttdato som ligger nærmere frem i tid. Overføring av materiale til utlandet Prosjektet innebærer overføring av så vel avidentifiserte helseopplysninger som humant biologisk materiale til utlandet, både innenfor og utenfor EU/EØS-området. I informasjonsskrivet står det at biologisk materiale kan bli sendt til land som ikke tilfredsstiller europeisk personvernlovgivning. Det må imidlertid presiseres i informasjonsskrivet at også helseopplysninger kan bli sendt til land som ikke tilfredsstiller europeisk personvernlovgivning, slik det fremkommer av protokollen. I informasjonsskrivet står det videre: «Avidentifiserte blodprøvesvar fra dette prosjektet kan bli brukt som referanseverdier i andre studier ved våre samarbeidsinstitusjoner». Komiteen ber om en nærmere redegjørelse for hva som menes med dette. Det står i protokollen at også helseopplysninger kan deles med nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere. Komiteen ber om å få avklart om man her mener at ikke bare blodprøvesvar, men også andre helseopplysninger kan brukes i andre studier. Komiteen gjør videre oppmerksom på at bruk av avidentifiserte opplysninger fra dette prosjektet i fremtidige studier vil kreve godkjenning fra REK. Informasjons- og samtykkeskriv Informasjons- og samtykkeskrivet bør endres på flere punkter: - Informasjonsskrivet inneholder en del vanskelige ord og uttrykk, som for eksempel «pasientkohort», «kausal» og «såkalt -omics-metodologi (for eksempel proteomikk, metabolikk, etc)». Informasjonsskrivet bør revideres slik at innholdet blir lettere å forstå. - Under overskriften «Oppfølging videre», står det: «Vi ønsker også å kunne undersøke pasientjournal for å kunne fastslå om det oppstår hendelser i løpet av oppfølgingstiden, og å kunne kontakte ulike registeret, inkludert (men ikke avgrenset til) Folkeregistret, Hjertekarregisteret og Dødsårsaksregisteret». Av søknadsskjemaet fremkommer det at man i tillegg til disse registrene også planlegger å innhente informasjon fra Medisinsk fødselsregister, Forsvarets helseregister og Helseundersøkelsen 40. Komiteen ber om at alle registrene man nå planlegger å innhente informasjon fra nevnes eksplisitt i informasjonsskrivet. - Under overskriften «Hva innebærer studien?», står det følgende om tilbakemelding om resultater fra genetiske analyser: «Det er således ikke aktuelt med direkte tilbakemelding til deltagerne på resultater i studien, inkludert genetiske analyser, bortsett fra i situasjoner der vi finner en sannsynlig kausal genetisk variant som tidligere ikke er kjent hos aktuelle pasient». Komiteen mener at denne setningen kan være vanskelig å forstå. Den samstemmer heller ikke helt med det som står i protokollen (s. 17), der det står at man bare vil gi tilbakemelding av genetiske analyseresultater i tilfeller der man finner en genvariant som er blant de som man rutinemessig undersøker hos pasienter med uforklart hjerterytmeforstyrrelse. Komiteen ber om at det i informasjonskrivet kommer tydeligere frem når man vil gi tilbakemelding til deltakerne om resultater av genetiske analyser. Oppsummering Komiteen ønsker prosjektleders tilbakemelding på følgende punkter: 1. Komiteen ber om en bekreftelse på at Oslo universitetssykehus, Stavanger universitetssjukehus, og Haukeland universitetssjukehus er villige til å påta seg ansvaret som forskningsansvarlig institusjon. 2. Prosjektleder må redegjøre for hvorfor det er så sen sluttdato som 2050, alternativt foreslå en ny sluttdato som ligger nærmere frem i tid. 3. Prosjektleder må redegjøre for hva det innebærer at prøveresultater kan brukes som referansemateriale i andre studier, samt hvorvidt dette gjelder andre helseopplysninger enn prøveresultater. 4. Det vedlagte informasjons- og samtykkeskrivet må revideres på følgende punkter: a) Språket må forenkles så skrivet blir lettere å forstå; b) Alle registre/helseundersøkelser som man nå planlegger å hente data fra må nevnes eksplisitt; c) Det må komme tydeligere frem når man vil gi tilbakemelding til deltakerne om resultater av genetiske analyser.

Komiteens beslutning Vedtak i saken utsettes. Det bes om tilbakemelding om de merknader som er anført før endelig vedtak fattes. Komiteens leder tar stilling til godkjenning av prosjektet på fullmakt etter mottatt svar. 2015/2081 Studie av helse utfall etter traumer. Sammenlings studie av helse utfall, biokjemiske markører og genetiske markører mellom singulære og multiple traumer Dokumentnummer: 2015/2081-1 Prosjektsøknad Prosjektleder: Suraj Thapa Søndre Oslo DPS, Oslo universitetssykehus HF, Universitetet i Oslo Prosjektomtale (Redigert av REK) Formålet med denne studien er å utvikle kunnskapsgrunnlaget om alle aspekter ved Post Traumatisk Stress Lidelse (PTSD) og beslektede lidelser, og gjennom et translasjonsperspektiv komme frem til bedre diagnostikk og behandling. Bakgrunnen for prosjektet er at man vet lite om hvilke faktorer som leder til utvikling av PTSD og relaterte sykdommer etter traumer. Noen synes å utvikle psykiske lidelser etter korte mindre alvorlige traumer mens andre kan være utsatt for langvarige alvorlige traumer uten å utvikle psykiske lidelser. Ved å inkludere ulike typer traumer, for eksempel akutte som etter naturkatastrofer og mer langvarige traumer etter eksponering for krig, vil man i prosjektet kartlegge hvilke faktorer som leder til sykdom, hvordan sykdommen presenteres og hvilke komorbiditeter som er vanlige. Prosjektet innebærer en kombinasjon av psykologiske og biologiske undersøkelser. Forskerne ønsker å søke etter relevante biomarkører for PTSD og kompleks PTSD ved å sammenstille et bredt spekter av biologiske markører og gentester med den psykologiske utredningen som gjøres. Deltakerne i prosjektet er pasienter som er henvist til eller allerede innskrevet i et DPS og som har vært utsatt for minst ett traume som oppfyller traumekriteriet i DSM IV-TR. Man skal ikke inkludere pasienter med pågående traume eller traume fra mindre enn en måned siden. Det skal hovedsakelig rekrutteres pasienter fra Søndre Oslo DPS, men man vil om nødvendig også rekruttere fra andre DPSer i Helse Sør-Øst. Deltakere skal rekrutteres fortløpende fra 1. januar 2016 til 31. desember 2016, og man skal i utgangspunktet rekruttere mellom 100 og 200 pasienter. Deltakerne rekrutteres av sin behandler på DPS. Deltakelse innebærer en psykiatrisk utredning ved hjelp av spørreskjemaer og intervju samt en somatisk undersøkelse. Det skal tas prøver fra hår og blod, som det skal gjøres en rekke biokjemiske tester av. Det skal også gjøres genetiske analyser, hvor man skal undersøke 32 spesifikke SNPer i 21 gener relatert til blant annet forskjellige hormoner og nevrotransmittere som tidligere har vært vist å være assosiert med PTSD, samt undersøke epigenetikk på noen av de samme genene. Biobank Det skal opprettes en ny spesifikk forskningsbiobank, ved navn «Søndre Oslo DPS biobank». Ansvarshavende er Suraj Thapa ved Oslo universitetssykehus. Biologisk materiale skal overføres til Sverige og Storbritannia for analyse. Komiteen har enkelte spørsmål og merknader som den ønsker besvart før den kan ta endelig stilling til prosjektet. I søknadsskjemaet står det at det skal rekrutteres 200-300 deltakere, mens det i protokollen står at det skal rekrutteres mellom 100 og 200 deltakere. Komiteen ber om å få avklart hva som er det korrekte deltakerantallet. Deltakerne skal rekrutteres av sin behandler på DPS. For å sikre at samtykket som innhentes er fritt, mener komiteen at noen andre enn behandler må innhente samtykke. Komiteen ber om en tilbakemelding på hvem som skal rekruttere deltakere, gitt at dette ikke skal gjøres av behandler. Deltakerne er i en sårbar gruppe, og det er viktig at man sørger for at de har en god forståelse av hva deltakelse innebærer. Som prosjektleder selv skriver i protokollen, kan språkforståelse innebære en utfordring i prosjektet, da mange av deltakerne ikke vil ha norsk som morsmål. Prosjektleder skriver at man primært vil inkludere pasienter som kan snakke/skrive norsk eller engelsk. Det er ikke nærmere presisert hvordan dette kriteriet skal operasjonaliseres. Komiteen anser at selv hos pasienter som behersker norsk/engelsk i en viss grad kan det være vanskelig å forstå informasjonsskrivet og dermed hva deltakelse innebærer. Videre skal man inkludere også pasienter som ikke behersker norsk eller engelsk i en delstudie, der færre undersøkelser skal gjøres. Komiteen ber prosjektleder redegjøre for hvordan man forsikrer seg om at deltakerne har forstått hva deltakelse innebærer. Komiteen ber videre prosjektleder vurdere behovet for profesjonell tolk.

I søknadsskjemaet står det under punkt 2.3.3 at opplysningene fra de genetiske analysene vil bli anonymiserte. Komiteen forstår det slik at man mener at disse opplysningene skal anonymiseres (altså at løpenummer skal fjernes) umiddelbart etter analyse, før man anonymiserer de øvrige opplysningene i prosjektet. I protokollen står det at dette også gjelder de immunologiske undersøkelsene. Komiteen anser at dette er lite hensiktsmessig. Det er vanskelig å forstå hvordan man skal nå prosjektets formål (særlig forskningsspørsmål 4 fra protokollen) hvis de genetiske opplysningene anonymiseres slik at man ikke kan koble genetiske data og fenotypedata. Komiteen anbefaler derfor at også de genetiske og immunologiske opplysningene oppbevares avidentifisert frem til prosjektslutt. Komiteen ber prosjektleder gi tilbakemelding på om det er noen innvendinger mot en slik fremgangsmåte. Informasjons- og samtykkeskrivet bør revideres på enkelte punkter: i) Alt som står om de genetiske undersøkelsene som skal gjøres er følgende setning: «Det vil også bli undersøkt for noen spesifikke varianter av gener.» Komiteen mener at informasjonsskrivet bør inneholde mer informasjon om de genetiske analysene som skal gjøres. ii) Under overskriften «Mulige fordeler og ulemper», står det «Erfaringer fra studien vil også senere kunne hjelpe deg og andre som har opplevd traumer.» Komiteen mener at det bare bør stå at resultatene vil kunne hjelpe andre som har opplevd traumer, ikke at de vil kunne hjelpe deltakeren selv, da dette kan gi et misvisende inntrykk av hva man får av fordeler ved å delta. iii) Under overskriften «Hva skjer med prøvene og informasjonen om deg?», bør det fremkomme at hvis man trekker seg, har man rett til ikke bare å be om at innsamlede opplysninger slettes, men også at innsamlet biologisk materiale destrueres. Ett av de vedlagte spørreskjemaene («Childhood Trauma Questionnaire Short Form») er ikke oversatt til norsk. Komiteen forutsetter at det gjøres. Prosjektet skal avsluttes i 2018. I søknadsskjemaet står det under overskriften: «Håndtering av data etter prosjektslutt»: «Etter at behandler/pasient har fått de relevante tilbakemeldinger, analyser fullført og prosjektet avsluttet vil alle data anonymiseres ved at koblingsnøkkelen destrueres. Avidentifiserte og anonymiserte data vil beholdes til senest 2030 for ytterligere etter-analyser.» Det er her en diskrepans mellom de to setningene: hvis data anonymiseres etter prosjektslutt, vil det ikke være noen avidentifiserte data som beholdes for etteranalyser. Komiteen ber om å få avklart om man skal beholde avidentifiserte data etter prosjektslutt for etteranalyser, eller om det vises til anonymiserte data. Komiteen gjør oppmerksom på at hvis man ønsker å gjøre etter analyser på avidentifisert materiale, bør man søke om å få forlenget prosjektperioden, og eventuelle etter analyser må godkjennes av REK. Informasjonsskrivet må også inneholde informasjon om slike etter analyser. I protokollen står det at prosjektgruppen samarbeider med Ole Andreas Andreassen, Srdjan Djurovic og Ingrid Dies på Norsk senter for forskning på mentale lidelser (NORMENT) ved Universitetet i Oslo. Komiteen ber om å få vite hva samarbeidet består i, og om materiale fra prosjektet skal deles med noen av de nevnte forskerne. I det vedlagte dokumentet «Sjekkliste for SHOT-studien», står det at man skal ta en hårprøve på minst «1x1cm og vekt 25 g». Komiteen anser at 25 gram er en relativt stor prøve, som kan ha negativ påvirkning på deltakerens utseende. I den vedlagte brosjyren for kortisolanalyse, står det at det kreves 25 milligram per analyse. Komiteen ber om en tilbakemelding på behovet for å ta så mye som 25 gram hår. Oppsummering Komiteen ønsker prosjektleders tilbakemelding på følgende punkter: 1. Hvor mange deltakere skal inkluderes? 2. Hvem skal rekruttere deltakere og innhente samtykke? 3. Hvordan skal man sikre at deltakerne forstår hva deltakelse innebærer, gitt språkbarrieren, og har man vurdert behovet for tolk? 4. Har prosjektleder noen innvendinger mot å oppbevare genetiske og immunologiske prøvedata avidentifisert? 5. Informasjons- og samtykkeskrivet må revideres i tråd med ovenstående merknader og fremlegges komiteen for vurdering. 6. Komiteen ber om å få avklart om man planlegger å beholde avidentifiserte data etter prosjektslutt for etter-analyser, eller om det vises til anonymiserte data. Hvis prosjektleder ønsker å beholde avidentifiserte data for etter-analyser, ber komiteen prosjektleder søke om forlenget prosjektperiode. 7. Komiteen ber om å få vite hva samarbeidet med samarbeidende forskere består i, og om materiale og opplysninger fra prosjektet skal deles med noen av de nevnte forskerne. 8. Komiteen ber om en tilbakemelding på behovet for å ta så mye som 25 gram hår for analyser. Vedtak i saken utsettes. Det bes om tilbakemelding om de merknader som er anført før endelig vedtak fattes. Komiteens leder tar stilling til godkjenning av prosjektet på fullmakt etter mottatt svar. 2015/2082 Forhold som har innflytelse på hukommelse hos personer med demens

Dokumentnummer: 2015/2082-1, 2015/2082-4 Prosjektsøknad, Annet/Generell henvendelse Prosjektleder: Erik Arntzen Høgskolen i Oslo og Akershus Prosjektomtale (Redigert av REK) Formålet med dette prosjektet er å undersøke faktorer av betydning for korttidshukommelse hos voksne, eldre voksne og eldre voksne med ulike demenslidelser. Stimulusekvivalens er et forskningsområde innenfor læringspsykologi som blant annet er relevant for forståelsen av begrepsdannelse og problemløsning. Forskning på dette området har blitt gjennomført med ulike grupper voksne og barn som deltakere. Imidlertid finnes det lite forskning på stimulusekvivalens hos personer med demens. Det er av interesse å avdekke hvilke variabler som påvirker om fenomenet oppstår også hos personer med diagnosen demens, slik at gode responsbaserte diagnostiske verktøy kan utvikles. Ved å øke kunnskapen om hvordan respons endrer seg med alder, vil det potensielt være mulig å påvise gradvise forandringer i hukommelse ved en enkel test på et tidlig tidspunkt. Det er planlagt inkludert totalt 60 deltakere i prosjektet. Representanter for omsorgstjenester for mennesker med demens vil informere om prosjektet til potensielle deltakere og deres pårørende/verge. Dersom deltakelse er av interesse, vil representanter fra prosjektet ta kontakt for informasjon og innhenting av samtykke. Voksne og eldre voksne uten kognitiv svikt rekrutteres fra ansatte i omsorgstjenesten og frivillighetssentraler for eldre. Det skal i prosjektet gjennomføres 9 eksperimenter på en dataskjerm med touch funksjon. Deltakerne får se kjente bilder, som i neste omgang manipuleres, for at deltakerne deretter skal påpeke endringer som er gjort, for eksempel ved endring av plassering av bildene. Det registreres riktige eller galt svar samt tid til svar gis. Ved et av eksperimentene skal det utføres fmri og ERP (Evoked Response Potential en EEG metode). Varighet av eksperimentene kan være inntil 90 minutter for de friske og omlag 15 minutter for personer med demens. Demografiske data og diagnose registreres og deltakernes kognitive funksjon vil bli testet med Mini Mental Status Evaluering (MMSE) og Montreal Cognitive Assessment (MoCA). Søknad og protokoll skisserer et læringspsykologisk prosjekt som skal vurdere faktorer av betydning for korttidshukommelse. Det fremkommer av søknad og protokoll at en gruppe «voksne og eldre voksne», rekruttert fra ansatte i omsorgstjenesten og frivillighetssentraler for eldre, skal inngå i prosjektet. Imidlertid er det ikke gjort en avgrensning av begrepene voksne eller eldre voksne hverken i søknad og protokoll, og det er dermed uklart for komiteen hvilke aldersgrupper man mener skal inngå. Det er også uklart for komiteen hvor mange kognitivt friske som skal delta. Prosjektet, slik det nå er beskrevet i søknad og protokoll, er knyttet tett opp til demens. Personer med demens vil ofte ha manglende samtykkekompetanse. Imidlertid foreligger det ingen vitenskapelig begrunnelse for at prosjektet skal gjennomføres i denne pasientgruppen. Komiteen vil her vise til helseforskningsloven 18 som gir vilkår for forskning på personer med redusert/ikke samtykkekompetanse: «Vilkår for forskning som inkluderer personer uten samtykkekompetanse. Forskning som inkluderer mindreårige og personer uten samtykkekompetanse etter pasient- og brukerrettighetsloven 4-3 kan bare finne sted dersom a. eventuell risiko eller ulempe for personen er ubetydelig, b. personen selv ikke motsetter seg det, og c. det er grunn til å anta at resultatene av forskningen kan være til nytte for den aktuelle personen eller for andre personer med samme aldersspesifikke lidelse, sykdom, skade eller tilstand. For mindreårige kreves det at tilsvarende forskning ikke kan gjennomføres på personer som ikke er mindreårige. For personer uten samtykkekompetanse kreves det at det ikke er grunn til å tro at vedkommende ville motsatt seg deltakelse i forskningsprosjektet hvis vedkommende hadde hatt samtykkekompetanse, og at tilsvarende forskning ikke kan gjennomføres på personer med samtykkekompetanse.»

Det foreligger ingen begrunnelse for hvorfor det skal inkluderes personer uten samtykkekompetanse i prosjektet. Komiteen vurderer det slik at det ikke er av betydning for prosjektet at det her forskes på personer som ikke selv er i stand til å samtykke. Prosjektet er knyttet tett opp til demens, men vil etter komiteen syn ikke ha direkte nytte for den enkelte deltaker eller pasientgruppen med demens slik det nå er beskrevet. Komiteen vurderer det imidlertid slik at prosjektet bør kunne gjennomføres med samtykkekompetente personer med mild kognitiv svikt, eller mild grad av demens for eksempel rekruttert gjennom en hukommelsesklinikk. Videre skal prosjektet utføres av personer med forskningskompetanse, men uten kompetanse, slik komiteen vurderer det, innenfor forskning på personer med demens. Komiteen ber om at det til prosjektet knyttes prosjektleder eller annen medarbeider til prosjektgruppen som oppfyller kravene til forskerkompetanse innen relevant forskningsområde, jf. 5 i forskrift om organisering av medisinsk og helsefaglig forskning, som sier at «prosjektleder skal ha slik faglig og vitenskapelig kompetanse som det aktuelle forskningsprosjektet krever for en forsvarlig gjennomføring». Informasjonsskrivet som er vedlagt søknaden er ment for pårørende til personer med demens. Det må utarbeides informasjonsskriv tilpasset den målgruppe som planlegges inkludert i prosjektet, samt til den gruppen som ikke har kognitiv svikt. Skrivene må fremlegges REK for vurdering. Det anbefales at vanskelige ord og uttrykk, eksempelvis stimulusekvivalens og variabel omformuleres eller forklares. Det fremkommer av informasjonsskriv at planlagt oppstart av prosjektet er i november 2015, ved: «Prosjektet skal gjennomføres ved sykehjem og omsorgsboliger og har oppstart i november 2015. Datainnsamling vil være avsluttet 15.11.15..» REK gjør oppmerksom på hverken rekruttering eller datainnsamling kan påbegynnes før de nødvendige godkjenninger foreligger, jf. helseforskningslovens 9. Det bes om tilbakemelding på følgende merknader før et endelig vedtak fattes: 1. Det bes om en redegjørelse for om prosjektet kan gjennomføres med personer med samtykkekompetanse, for eksempel med personer med mild kognitiv svikt eller mild grad av demens. 2. Det forutsettes at kun samtykkekompetente personer inkluderes i prosjektet. Det bes på det grunnlag om en tilbakemelding på hvordan samtykkekompetanse skal vurderes for personer med mild kognitiv svikt. 3. Det må til prosjektet tilknyttes prosjektleder eller annen medarbeider som oppfyller kravene til forskerkompetanse innen forskning på demens/kognitiv svikt. 4. Det bes om at uttrykkene «voksne og eldre voksne» defineres. 5. Det bes om at det utarbeides informasjonsskriv tilpasset den målgruppe som planlegges inkludert i prosjektet, samt til den gruppen som ikke har kognitiv svikt. Skrivene må fremlegges REK for vurdering. Vanskelige ord og uttrykk bør unngås eller forklares på en allmennforståelig måte. 6. Det bes om en redegjørelse for hvorvidt prosjektet er igangsatt. Komiteens beslutning Vedtak i saken utsettes. Det bes om tilbakemelding om de merknader som er anført før endelig vedtak fattes. Komiteen tar stilling til godkjenning av prosjektet i møte etter mottatt svar. 2015/2083 Diagnose av Münchhausens syndrom på norske universitetssykehus Dokumentnummer: 2015/2083-1 Prosjektsøknad Prosjektleder: Harald Schrader Volvat medisinske senter Prosjektomtale (Redigert av REK) Formålet med dette prosjektet er å undersøke oppmerksomheten omkring Münchhausens syndrom på norske universitetssykehus. Münchhausens syndrom er en tilstand med viljestyrt produksjon eller simulering av symptomer, enten fysisk eller psykisk, der en person oppfører seg som om han eller hun har en sykdom ved bevisst å produsere, simulere eller overdrive symptomene. Som ledd i en planlagt oversiktsartikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening ønskes det å undersøke hvor stor oppmerksomheten denne tilstanden får på norske universitetssykehus og å bevisstgjøre legene på det enkelte sykehus i forhold til tilstanden når de

møter pasienter med uforklarlige symptomer og funn. I prosjektet skal det gjøres en kartlegging av pasienter med Münchhausens syndrom, rubrisert under F 68.1. Basert på opplysninger innhentet fra norske universitetssykehus skal hyppigheten av tilstanden, innleggelsesår samt alders- og kjønnsfordeling beskrives. Opplysninger som hentes fra de ulike sykehusene skal ikke være personidentifiserende. Videre skal symptompanoramaet beskrives for 11 pasienter med Münchhausens syndrom ved nevrologisk avdeling, St.Olavs Hospital. Slik komiteen forstår prosjektet, er formålet med dette prosjektet primært å beskrive/kartlegge pasientgruppen i en planlagt oversiktsartikkel og dermed øke behandlers oppmerksomhet for tilstanden. Komiteen er gjort kjent med at prosjektet tidligere har vært fremlagt for REK sør-øst D, som vurderte dette til å falle utenfor helseforskningslovens virkeområde, jf. vedtak av 20.05.2015 (REK sør-øst saksnummer 2015/631). Den delen av prosjektet som omhandler beskrivelse av symptompanoramaet for 11 pasienter med Münchhausens syndrom ved nevrologisk avdeling, St.Olavs Hospital, vurderes av komiteen som medisinsk og helsefaglig forskning på det grunnlag at det her potensielt kan fremkomme ny kunnskap av betydning for pasientgruppen som helhet. Siden deler av prosjektet omfattes av helseforskningslovens virkeområde, behandler komiteen prosjektet i sin helhet som innenfor helseforskningslovens virkeområde. For den delen av prosjektet som innebærer en kartlegging av pasienter med Münchhausens syndrom, ved innhenting av anonymiserte opplysninger fra norske universitetssykehus, innvilger komiteen dispensasjon fra taushetsplikt til IKT avdelinger ved aktuelle sykehus for å utlevere opplysninger som definert i søknadens punkt 2.5.2. Dette omfatter initialer, fødselsår, kjønn og årstall av innleggelsen/ene. For prosjektets del 2, fremkommer det av søknad og protokoll at opplysninger om 11 pasienter skal innhentes fra pasientenes journal. REK kan bestemme at helseopplysninger innsamlet i helse- og omsorgstjenesten kan utleveres til bruk i forskning, og at det kan skje uten hinder av taushetsplikt, jf. helseforskningsloven 35. Dette kan bare skje dersom slik forskning er av vesentlig interesse for samfunnet og hensynet til deltakernes velferd og integritet er ivaretatt. Med hjemmel i helseforskningsloven 35 innvilges det fritak fra taushetsplikten for journalgjennomgang med det formål å identifisere pasienter til prosjektet for prosjektleder Harald Schrader. Dispensasjonen omfatter ikke innhenting eller bruk av journalopplysninger til prosjektet utover dette. Komiteen vurderer det slik at hensynet til deltakernes velferd og integritet vanskelig kan ivaretas ved sammenstilling av opplysninger fra en relativ begrenset gruppe pasienter, der symptombeskrivelse fra kun 11 pasienter skal inngå. Selv ved sammenstilte, anonyme opplysninger er faren for bakveisidentifisering stor, spesielt sett i lys av at resultatene skal inngå i en norsk publikasjon som gjøres offentlig tilgjengelig. Videre anser komiteen at det ikke er uoverkommelig å komme i kontakt med potensielle deltakere for å innhente samtykke, gitt at dette er en relativt liten gruppe pasienter. Imidlertid er det ikke redegjort for komiteen hvem disse 11 pasientene er, i form av i hvilket tidsrom de er diagnostisert, hvorvidt de er gjort kjent med sin egen diagnose og dermed tilbudt utredning og behandling for denne samt hvorvidt det antas at disse pasientene fortsatt er i live. Det er videre uklart for komiteen hvordan opplysningene som hentes utfra journal fra disse 11 skal fremstilles, som enkelthistorier eller ved sammenstilling av opplysningene. Det bes på dette grunnlag om prosjektleders redegjørelse for disse forhold før komiteen tar stilling til spørsmålet om fritak fra taushetsplikten for bruk av journalopplysninger til prosjektet. Komiteens beslutning Vedtak i saken utsettes. Det bes om tilbakemelding om de merknader som er anført før endelig vedtak fattes. Komiteen vil ta stilling til godkjenning av prosjektet i møte etter mottatt svar. 2015/2084 Hodepine etter spinalpunksjon (kvalitetssikring av 2009/23 S-04143a) Dokumentnummer: 2015/2084-1, 2015/2084-3 Prosjektsøknad, Prosjektendring Prosjektleder: Andreas Lossius Oslo universitetssykehus

Prosjektomtale (Redigert av REK) Formålet med dette prosjektet er å undersøke frekvensen av hodepine og andre komplikasjoner blant pasienter som er spinalpunktert samt identifisere risikofaktorer som kan være assosiert med slik hodepine. Prosjektet bygger på et pågående prosjekt, «Studier av sykdomsmekanismer ved multippel sklerose (MS) og andre betennelsessykdommer i sentralnervesystemet» (REK sør-øst saksnummer 2009/23 og S-04143a). Bruk av såkalt atraumatisk nål ved spinalpunktering har vist en lavere frekvens av postpunksjonshodepine (under 10 %), sammenlignet med bruk av skjærende nål (over 30 %). Spinalpunksjon er en svært vanlig undersøkelse ved nevrologiske avdelinger, og ved de aller fleste avdelinger i Norge brukes ikke atraumatisk nål. I tidligere prosjekt er så langt 73 pasienter med multippel sklerose (MS) eller andre betennelsessykdommer i sentralnervesystemet inkludert og har gjennomgått spinalpunksjon. Omlag 35 av disse er spinalpunktert med en atraumatisk nål. For deltakere i tidligere prosjekt vil følgende opplysninger bli hentet fra pasientenes journal: Forhold rundt selve prosedyren (innstikkssted, type nål som ble brukt, antall stikk, mengde spinalvæske som ble tappet), om det er journalført at pasienten tok kontakt etter prosedyren på grunn av hodepine, og om pasienten fikk gjennomført såkalt blood patch. Deltakere vil også ved telefonintervju bli spurt om forhold knyttet til hodepine etter prosedyren samt om de hadde andre plager etter spinalpunksjonen. Formålet med prosjektet, slik det fremkommer av søknad og protokoll, er å kvalitetssikre rutinene for spinalpunksjon gjennomført som et ledd av tidligere godkjent forskningsprosjekt, ved å undersøke faktorer ved denne prosedyren/behandlingen som kan være av betydning for om pasienten utvikler postpunksjonshodepine eller ikke. Etter komiteens vurdering er problemstillingen knyttet såpass tett opp mot det tidligere prosjektet, at problemstillingen kan og bør undersøkes som et delprosjekt under tidligere godkjenning, fremfor et selvstendig prosjekt. Det forutsettes da at endringene fremlegges REK for vurdering på skjema for prosjektendring. Det anbefales at det utsendes et forenklet skriv som informerer deltakerne om delprosjektet, da det planlegges å kontakte disse for å gjennomføre et telefonintervju. Søknaden avslås da delprosjektet etter komiteens vurdering kan gjennomføres som del av tidligere prosjekt. Komiteen ber derfor om at det sendes en endringsmelding i «Studier av sykdomsmekanismer ved multippel sklerose (MS) og andre betennelsessykdommer i sentralnervesystemet» (REK sør-øst saksnummer 2009/23 og S-04143a). helseforskningsloven 10, 3 ledd og forvaltningsloven 28. En eventuell klage sendes til REK Sørøst A. 2015/2085 Effektiv utredning med økning av andelen som får kurerende behandling for lungekreft. Dokumentnummer: 2015/2085-1 Prosjektsøknad Prosjektleder: Lars Fjellbirkeland Sørlandet sykehus helseforetak Prosjektomtale (Redigert av REK) Formålet med prosjektet er å se på utredningstider til de pasienter med lungekreft som kan få kurerende behandling og som står i fare for å miste denne på grunn av kompleks og lang utredning. Bakgrunnen for prosjektet er at lungekreft er en hissig sykdom hvor progresjon skjer raskt og ofte umuliggjør helbredende behandling. Langvarig utredning kan potensielt forsinke behandlingstiltak, noe som kan påvirke progresjon av sykdom. Alle opplysninger til prosjektet hentes fra en kvalitetssikringsdatabase ved Sørlandet sykehus. Prosjektet skal til dels bruke historiske data fra alle pasienter tilhørende Sørlandet sykehus Kristiansand og Flekkefjord som har fått diagnosen lungekreft fra 2007-2016 (ca 1200 pasienter). I tillegg skal man prospektivt fra 2016 til 2019 registrere pasienter fra nedslagsområdet til Sørlandet sykehus Arendal med ikke småcellet lungekreft i stadium III (anslagsvis 130 pasienter). Andelen pasienter som får kurerende behandling og årsak til hvorfor dette eventuelt ikke gis skal registreres. Det skal ikke innhentes noen opplysninger som ikke uansett samles inn i vanlig klinisk praksis.

Kvalitetssikring kan defineres som prosjekter, undersøkelser, evalueringer o.l. som har som formål å kontrollere at diagnostikk og behandling gir de intenderte resultater, eller har som formål å etterprøve behandlingsvirksomhet i alle deler og ledd, herunder å studere om beste behandlingsmetode følges. Slik komiteen forstår prosjektet, har det primært som formål å forbedre den diagnostiske prosessen for lungekreftpasienter i en lokal setting. Prosjektet er derfor å anse som et kvalitetssikringsprosjekt. Kvalitetssikring som er en del av helsetjenesten faller utenfor helseforskningslovens virkeområde og krever ikke forhåndsgodkjenning av REK. Det er institusjonens ansvar å sørge for at prosjektet gjennomføres på en forsvarlig måte med hensyn til for eksempel regler for taushetsplikt og personvern. Komiteen gjør oppmerksom på at det faktum at et prosjekt blir vurdert av REK til å være et kvalitetssikringsprosjekt utenfor helseforskningslovens virkeområde ikke er til hinder for at resultater fra prosjektet kan publiseres. Prosjektet faller utenfor helseforskningslovens virkeområde, jf. 2, og kan derfor gjennomføres uten godkjenning av REK. helseforskningsloven 10, 3 ledd og forvaltningsloven 28. En eventuell klage sendes til REK Sørøst A. 2015/2086 Kombinert Nd:YAG og Er:YAG-laserbehandling av oral leukoplaki Dokumentnummer: 2015/2086-1 Prosjektsøknad Prosjektleder: Are Kristofer Hjeltnes HMR Ålesund sykehus, AALZ, Fylkestannlegen i Møre og Romsdal Prosjektomtale (Redigert av REK) Formålet med denne studien er å undersøke behandlingsresultat ved laserbehandling av oral leukoplaki ved bruk av to laserbølgelengder. Oral leukoplaki kjennetegnes ved fortykkede, hvite flekker formet på tannkjøttet, innsiden av kinnene, undersiden av munnen, og noen ganger tungen. Leukoplaki er vanligvis ikke farlig, men kan noen ganger være alvorlig. Selv om de fleste leukoplakier er godartet har noen vist seg å være tidlige tegn på kreft. Konvensjonell, kirurgisk fjerning av leukoplaki har tidligere vært forbundet med en høy risiko for residiv. Nyere forskning antyder at fjerning ved bruk av laser er forbundet med lavere risiko for residiv. Videre har laserteknologisk utvikling gitt nye behandlingsverktøy som på en skånsom måte fjerner vev med lite bivirkninger og med en raskere tilhelingsprosess enn konvensjonell kirurgi. Tidligere henviste pasienter fra lokale offentlige og private leger og tannleger, har hos kjevekirurgisk avdeling ved HMR, Ålesund sykehus, blitt utredet og diagnostisert. Det planlegges å selektere pasienter utfra definert journalsøk ved avdelingen, basert på studiens inklusjons- og eksklusjonskriterier. Egnede pasienter vil deretter bli invitert til deltakelse. Det planlegges å inkludere inntil 30 deltakere i prosjektet. Leukoplakier skal farges med toluidin-blått for vurdering av klinisk utbredelse før laserbehandling. Laserbehandling gjennomføres med to typer behandling på en gang(nd:yag og Er:YAG). Behandlingene antas å være virksomme alene og vil potensielt ha supplerende effekt når disse benyttes i samme behandlingssekvens. Forekomst og utbredelse av leukoplaki skal deretter vurderes ved farging ved standard etterkontroll ved 1 og 3 uker samt ved 3, 6 og 12 måneder. Det kan være aktuelt å gjennomføre en oppfølgingsundersøkelse etter fem år. Av opplysninger skal anamnestiske opplysninger som omfattes av standard henvisningsskjema til aktuell laserbehandling inngå i prosjektet. Deltakere skal videre utfylle spørreskjema vedrørende tobakk, alkohol og kosthold. Prosjektet forståes av komiteen som nyttig, i form av at det her skal utprøves en ny behandlingsmetode for oral leukoplaki. Informasjonsskrivet er godt opplysende i form av å beskrive studiens rutiner. Deltakerne tilbys oppfølging for å vurdere behandlingseffekt og eventuelle komplikasjoner. Av disse grunner vurderes prosjektet som forsvarlig å gjennomføre.

Imidlertid kan det etter komiteens vurdering stilles spørsmål ved studiens generaliserbarhet, slik den nå er beskrevet i søknad og protokoll. Det skal inkluderes relativt få pasienter i studien, og det er ikke planlagt å sammenligne funn med en kontroll- eller referansegruppe. På dette grunnlag vurderer komiteen det slik at studien med det nåværende design best kan beskrives som en pilotundersøkelse, der hypotesegenererende kunnskap kan utledes, som grunnlag for eventuelle senere forskningsprosjekter. Det fremkommer av søknaden at egnede pasienter skal identifiseres ved journalgjennomgang. Dette utløser krav om dispensasjon fra taushetsplikten, som innvilges til prosjektleder. Dersom dispensasjonen skal omfatte andre medarbeidere, må dette fremlegges for REK på skjema for prosjektendring. I informasjonsskrivet er ordet «anonymt» brukt galt. Dersom det foreligger en koblingsnøkkel, er opplysningene avidentifiserte og ikke anonyme. Videre er det ikke gitt årstall for sletting av opplysninger/koblingsnøkkel. Det forutsettes at informasjonsskrivet revideres i forhold til disse punktene. Prosjektet godkjennes med hjemmel i helseforskningsloven 9 og 33, under forutsetning om at ovennevnte vilkår om revisjon av informasjonsskriv oppfylles. Det bes om at revidert informasjonsskriv innsendes til vårt arkiv. Med hjemmel i helseforskningsloven 35 innvilges det fritak fra taushetsplikten for journalgjennomgang med det formål å identifisere pasienter til studien til prosjektleder Are Kristofer Hjeltnes. Dispensasjonen omfatter ikke innhenting eller bruk av journalopplysninger til prosjektet utover dette. Godkjenningen er gitt under forutsetning av at prosjektet gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden og protokollen, og de bestemmelser som følger av helseforskningsloven med forskrifter. Godkjenningen gjelder til 01.02.2017. anonymiseres, senest innen et halvt år fra denne dato. Forskningsprosjektets data skal oppbevares forsvarlig, se personopplysningsforskriften kapittel 2, og Helsedirektoratets veileder for «Personvern og informasjonssikkerhet i forskningsprosjekter innenfor helse- og omsorgssektoren». Prosjektet skal sende sluttmelding på eget skjema, jf. helseforskningsloven 12, senest et halvt år etter prosjektslutt. Dersom det skal gjøres endringer i prosjektet i forhold til de opplysninger som er gitt i søknaden, må prosjektleder sende endringsmelding til REK, jf. helseforskningsloven 11. 2015/2087 Effekten av kostholdsinformasjon på risikofaktorer ved hjerte-karsykdom hos pasienter med revmatisk leddsykdom Dokumentnummer: 2015/2087-1 Prosjektsøknad Prosjektleder: Anne Grete Semb Diakonhjemmet sykehus Prosjektomtale (Redigert av REK) Formålet med prosjektet er å belyse i hvilken grad kostholdsveiledning vil påvirke endring i kostholdet hos pasienter med revmatisk leddsykdom. Bakgrunnen for prosjektet er at pasienter med revmatisk leddsykdom

har økt risiko for hjerte-karsykdom og at det finnes lite kunnskap om hvordan livsstilsrelaterte risikofaktorer for hjerte-karsykdom kan påvirkes hos denne pasientgruppen. Deltakerne i prosjektet er pasienter med revmatisk leddsykdom (revmatoid artritt, ankyloserende spondylitt eller psoriasisartritt), mellom 40 og 80 år, som er statinnaive og hvor det er indikasjon for igangsetting av forebyggende tiltak mot hjerte-/karsykdom som for eksempel statinbehandling. Pasientene er henvist til Forebyggende Hjerte-Revma Klinikk ved Revmatologisk avdeling, Diakonhjemmet sykehus, for en kardiovaskulær risikovurdering. Det skal gjøres en åpen randomisert studie med to behandlingsgrupper, med inntil 60 deltakere. Deltakere skal randomiseres 1:1, og intervensjonsperioden går over 8 uker. Kontrollgruppen vil motta standard behandling, som består av kortfattet informasjon fra lege (anslått til ca tre minutters kostholdsveiledning) samt en kostholdsbrosjyre. Intervensjonsgruppen vil i tillegg til standardbehandling få en utvidet klinisk ernæringsfysiologisk samtale, med anslått varighet til om lag 60 minutter. Det primære endepunktet er endring i kosthold målt ved det validerte spørreskjemaet SmartDiet. Sekundære effektvariabler er endring i kroppssammensetning, blodtrykk, kolesterolnivå og betennelsesmarkører samt kroppssammensetning målt ved en bioimpedans og Dual-energy X-ray absorptiometry. Alle målinger, samt utfylling av spørreskjema, skjer før og etter intervensjonsperioden. Deltakelse i prosjektet innebærer at oppstart av andre forebyggende tiltak, som kolesterolsenkende medisin, vil bli utsatt i 8 uker. Prosjektleder argumenter for at dette er klinisk forsvarlig med tanke på at utvikling av aterosklerotisk sykdom er en langvarig prosess, og at prosjektets oppsett, med først å starte med kostholdsveiledning før oppstart av medikamentell behandling, er i tråd med de anbefalte retningslinjer for forebygging av hjerte-/karsykdom. Komiteen er enig med prosjektleder i at det er forsvarlig å i dette prosjektet utsette oppstart av andre forebyggende tiltak i 8 uker. Komiteen mener imidlertid at deltakerne i kontrollgruppen bør få tilbud om å få den samme intervensjonen som deltakerne i intervensjonsgruppen etter at undersøkelsen etter 8 uker er gjort. Komiteen har videre en merknad til det innsendte informasjon- og samtykkeskrivet. I informasjonsskrivet står det, under overskriften «Mulige fordeler og ulemper»: «Vi tror at sammenlagt vil fordelen ved studiedeltagelse være større enn ulempene.» Denne setningen bør strykes, da informasjonsskrivet skal nøye seg med å på en nøytral måte beskrive fordeler og ulemper, slik at deltakerne selv kan gjøre en vurdering av om fordelene veier opp for ulempene. Ut fra dette setter komiteen følgende vilkår for godkjenning: 1. Deltakerne i kontrollgruppen skal få tilbud om å få den samme intervensjonen som deltakerne i intervensjonsgruppen etter at undersøkelsen etter 8 uker er gjort. 2. Informasjonsskrivet revideres i tråd med ovenstående merknad. Revidert informasjonsskriv sendes komiteen til orientering. Komiteen godkjenner prosjektet i henhold til helseforskningsloven 9 og 33 under forutsetning av at ovennevnte vilkår oppfylles. Det bes om at revidert informasjonsskriv innsendes til vårt arkiv. I tillegg til vilkår som fremgår av dette vedtaket, er godkjenningen gitt under forutsetning av at prosjektet gjennomføres slik det er beskrevet i søknad og protokoll, og de bestemmelser som følger av helseforskningsloven med forskrifter. Godkjenningen gjelder til 01.11.2016. anonymiseres, senest innen et halvt år fra denne dato. Forskningsprosjektets data skal oppbevares forsvarlig, se personopplysningsforskriften kapittel 2, og Helsedirektoratets veileder for «Personvern og informasjonssikkerhet i forskningsprosjekter innenfor helse- og omsorgssektoren». Prosjektet skal sende sluttmelding på eget skjema, jf. helseforskningsloven 12, senest et halvt år etter prosjektslutt. Dersom det skal gjøres endringer i prosjektet i forhold til de opplysninger som er gitt i søknaden, må prosjektleder sende endringsmelding til REK, jf. helseforskningsloven 11.

Dokumentnummer: 2015/2089-1 2015/2089 Myelomatoseregister Helse Sør-Øst 2007-2014 Prosjektsøknad Prosjektleder: Fredrik Schjesvold Oslo universitetssykehus HF, Diakonhjemmet sykehus, Lovisenberg sykehus, Sykehuset i Vestfold, Sykehuset Innlandet, Sykehuset Telemark, Sykehuset Østfold, Sørlandet sykehus, Vestre Viken, Akershus universitetssykehus Prosjektomtale (Redigert av REK) Formålet med denne studien er å undersøke hvordan pasienter med myelomatose rutinemessig behandles på sykehusene i Helse Sør-Øst. Myelomatose er en hematologisk malignitet bestående av plasmaceller som hovedsakelig finnes i benmarg. Sykdommen er den vanligste hematologiske kreftformen i Europa og USA. Myelomatose rammer først og fremst eldre voksne, og median alder ved diagnose er 69 år. Forekomsten av myelomatose er noe høyere blant menn enn kvinner. Om lag 400 pasienter blir diagnostisert med myelomatose årlig i Norge. Myelomatose er ansett som en betydelig livsforkortende sykdom og til tross for innføring av nye behandlingsmetoder de siste årene, er den ansett som uhelbredelig hos de fleste, med en median overlevelse på 5-7 år. Til forskjell fra mange andre kreftsykdommer behandles hematologiske malignitet stort sett på lokalsykehus. Det antas av den grunn at behandlingen som gis er forskjellig, noe som kan bidra til forskjeller i resultater som er av betydning å belyse. I prosjektet skal det innhentes retrospektive data om behandlingsmåter, -effekt og -utfall i perioden fra 01.01.2008 til 31.12.2015. Det antas at dette omfatter om lag 1200 pasienter. Følgende opplysninger er planlagt inkludert: Ved tidspunktet for diagnose og behandlingsstart: alder, fødselsår, kjønn, dato for diagnose, body mass index, behandlende sykehus, laboratoriedata fra blod-, og urinprøver, resultater fra benmargsundersøkelse (utstryk og biopsi ), samt resultat fra røntgen / CT / MR for å kunne dokumentere tilstedeværelse og utbredelse av skjelettdestruksjoner Ved tidspunkt for behandlingsoppstart: legemiddelbruk, årsak til endret /ny behandling ved tilbakefall Ved tidspunkt for behandlingsprogresjon: legemiddelbruk, dato for behandlingsprogresjon, årsak til endret /ny behandling ved tilbakefall, årsak til at behandling stoppes Ved tidspunkt for beste behandlingsrespons: laboratoriedata, behandlingsrespons, dato for behandlingsrespons Oppfølgingsinformasjon som vil bli innhentet: Om pasienten er død eller levende, evt. dødsdato, dødsårsak (ICD10 kode), er dødsårsak myelomatose relatert (ja/nei) og siste oppfølgingsdato Pasientdata vil bli hentet fra pasientjournalene ved sykehus i Helse Sør-Øst. Det inkluderer data for alle pasienter som har blitt diagnostisert med og behandlet for myelomatose i tidsrommet fra 01.01.2008 til 31.12.2015. Datainnsamlingen vil starte ved Oslo universitetssykehus (OUS), etterfulgt av Akershus universitetssykehus (AHUS). Etter en vurdering av opplysninger som samles inn på OUS og AHUS planlegges det datainnsamling også fra andre sykehus i Helse Sør-Øst. Dette omfatter Diakonhjemmet sykehus, Lovisenberg sykehus, Sykehuset i Vestfold, Sykehuset Innlandet, Sykehuset Telemark, Sykehuset Østfold, Sørlandet sykehus og Vestre Viken. Opplysninger planlegges utlevert til legemiddelfirmaet Janssen-Cilag, som finansierer prosjektet. Det skal i prosjektet gjennomføres en omfattende retrospektiv datainnsamling av opplysninger som foreligger i journal. Slik komiteen forstår prosjektets formål, fremstår dette som et kvalitetssikringsprosjekt. Kvalitetssikring kan defineres som prosjekter, undersøkelser, evalueringer o.l. som har som formål å kontrollere at diagnostikk og behandling gir de intenderte resultater, eller har som formål å etterprøve behandlingsvirksomhet i alle deler og ledd, herunder å studere om beste behandlingsmetode følges. Kvalitetssikringsprosjekter omfattes ikke av helseforskningslovens virkeområde, som omfatter prosjekter med det formål å skaffe ny kunnskap om helse og sykdom, jf. helseforskningsloven 2 og 4 a, og er dermed ikke fremleggingspliktig for REK. Det er institusjonens ansvar å sørge for at prosjektet gjennomføres på en forsvarlig måte med hensyn til for eksempel regler for taushetsplikt og personvern. Komiteen gjør oppmerksom på at det er Helsedirektoratet som gir dispensasjon fra taushetsplikten for å bruke journaldata til kvalitetssikring, jf. helsepersonelloven 29 b og forskriften Delegering av myndighet fra Helseog omsorgsdepartementet til Helsedirektoratet.

Det at et prosjekt blir vurdert av REK til å være et kvalitetssikringsprosjekt utenfor helseforskningslovens virkeområde er ikke til hinder for at resultater fra prosjektet kan publiseres. Komiteen anbefaler søker å avklare med Datatilsynet hvorvidt det er behov for en konsesjon for opprettelse av et register dersom opplysningene ønskes oppbevart utover prosjektet. Det fremkommer av protokoll at Janssen-Cilag ønsker å benytte de innsamlede opplysninger til forskning på behandlingseffekt av ulike legemidler som sammenligningsgrunnlag for eget legemiddel, Daratumumab. Denne delen av prosjektet må søkes REK som et separat prosjekt, der det eventuelt må utarbeides en tilhørende forskningsprotokoll. Komiteen har merket seg at forskningsansvarlig institusjon planlegger å utlevere opplysninger som er innsamlet i helsetjenesten, for sammenstilling i regi av en privat aktør som krever «eierskap» og publiseringsrettigheter for opplysningene. Komiteen antar at dette er noe Personvernombudet ved institusjonen vil vurdere særskilt. Prosjektet faller utenfor helseforskningslovens virkeområde, jf. 2, og kan derfor gjennomføres uten godkjenning av REK. helseforskningsloven 10, 3 ledd og forvaltningsloven 28. En eventuell klage sendes til REK Sørøst A. Dokumentnummer: 2015/2090-1 2015/2090 Foreldres alkoholbruk, vanskelige livserfaringer og helse Prosjektsøknad Prosjektleder: Siri Haugland Universitetet i Agder Prosjektomtale (Redigert av REK) Formålet med dette prosjektet er å undersøke mulige sammenhenger mellom foreldreberuselse, vanskelige livshendelser og helseproblemer blant unge mennesker. Foreldres alkoholmisbruk øker risikoen for vanskelige livshendelser og helseproblemer blant ungdom. Det er et økende fokus på hvordan alkoholbruk kan ha konsekvenser for omgivelsene rundt de som drikker. Foreldreberuselse er et relativt vanlig fenomen og det er i et folkehelseperspektiv viktig å undersøke mulige konsekvenser for barn og unge, og om det er sammenheng mellom drikkemønsteret og livsbelastninger, fysisk og psykisk helse hos barn og ungdom. Studien skal gjennomføres som en longitudinell undersøkelse der opplysninger fra deltakere i både UNG- HUNT 1 og HUNT 3 (omfatter 1919 deltakere) eller deltakere i UNG-HUNT1, 2 og HUNT 3 skal inngå (omfatter 574 deltakere) samt som en tverrsnittsundersøkelse der opplysninger kun fra UNG-HUNT 3 skal inngå (omfatter 8200 deltakere). Det skal innhentes selvrapporterte opplysninger om foreldres alkoholbruk, suicidale tanker, vitne til vold/erfaring med vold/seksuelle overgrep, familiens sosioøkonomi, psykiske og fysiske helseplager og opplevd familiestøtte. Informasjon om foreldres utdanningsnivå skal innhentes fra utdanningsregisteret. Komiteen har ingen innvendinger til at prosjektet gjennomføres slik det er beskrevet i søknad og protokoll. Deltakere i Ung-HUNT og HUNT har avgitt et bredt samtykke til at opplysninger kan benyttes til forskning til en rekke definerte formål. Bruk av opplysninger i tråd med prosjektets formål slik det fremkommer av søknad og protokoll er dermed innenfor hva deltakerne har samtykket til. Prosjektet ansees som lite inngripende for den enkelte, og komiteen vurderer derfor studien som forsvarlig å gjennomføre. Komiteen viser til helseforskningsloven 14 om bredt samtykke, der det i tredje ledd står at deltakere som har avgitt bredt samtykke har krav på jevnlig informasjon om prosjektet. Komiteen forutsetter at deltakerne i Ung- HUNT og HUNT får informasjon om forskningen i tråd med helseforskningsloven 14. Det bes derfor om at det informeres om prosjektet, på hjemmesidene til Ung-HUNT/HUNT, ved nyhetsbrev eller på annen måte.