MELK_3.08 23-10-08 11:14 Side 1 FOTO: Nr 3 2008 m e i e r i p r o d u k t e r e r n æ r i n g l i v s s t i l k u n n s k a p Les slankeekspertenes råd Supper som varmer Spiseforstyrrelser de fleste blir friske GI BARNA SUNNE MATVANER
MELK_3.08 23-10-08 11:14 Side 2 innhold 3.08 4 Gi barna sunne matvaner La barna styre matinntaket i størst mulig grad selv, så kan vi voksne kontrollere hva de små har å velge mellom. Det sier klinisk ernæringsfysiolog Christine Gørbitz på Rikshospitalets barneklinikk. 6 Fra flytende til fast føde For noen går overgangen fra fast til flytende føde smertefritt, mens andre bruker lang tid og fortviler over at barnet kun vil ha melk. Med litt tid til hjelp går det bra for de aller fleste. 8 De fleste blir friske Å se hvem som har spiseforstyrrelser er vanskelig, sier overlege Sigrid Bjørnelv ved Regionalt kompetansesenter for spiseforstyrrelser, Sykehuset Levanger. Til tross for at mange sliter, blir de aller fleste friske. 10 Overvekt et helseproblem Overvekt er som regel forårsaket av en kombinasjon av et høyt energiinntak og lite fysisk aktivitet. Overvekt utgjør nå et større helseproblem globalt sett enn underernæring, og overvekt øker i de fleste deler av verden. Les hva klinisk ernæringsfysiolog Marianne E. Mathiassen skriver om forskning rundt slankedietter FOTO: AINA HOLE FOTO: TERJE BORUD 10 14 8 11 Lev sunnere Melk har intervjuet to av landets mest fremtredende eksperter på slanking, doktor Fedon Lindberg og klinisk ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius. De gir råd om hvordan gå ned i vekt gjennom en sunnere livsstil. 14 Supper som varmer Suppe er godt, enkelt å lage og praktisk å servere. Vi gir deg tre deilige oppskrifter som trolig vil begeistre og inspirere til økt suppespising! Utgiver: Opplysningskontoret for Meieriprodukter (melk.no), Postboks 1011 Sentrum, 0104 Oslo, Besøksadresse: Borggata 1 oppgang A, 0650 Oslo. Grønt nummer: 800 69 900, telefon: 23 30 20 10, faks: 23 30 20 11, e-post: post@melk.no, internett: www.melk.no Ansvarlig redaktør: IDA BERG HAUGE. Redaktør: MARIANNE E. MATHIASSEN Redaksjonell tilrettelegging og grafisk produksjon: EDIT COMMUNICATION AS Design: ROLF-ARNE SAND Ønsker du å abonnere, reservere deg eller få flere blader tilsendt, kontakt Adresseregisterservice, pb 4, 1421 Trollåsen, telefon: 66 80 40 01, telefaks: 66 80 40 51, e-post: adrreg@nomi.bisnode.no 2 MELK 3.08
MELK_3.08 23-10-08 11:14 Side 3 LEDER Melk populært blant de små Vi i Opplysningskontoret for Meieriprodukter synes det hyggelig å observere at den langvarige nedgangen i melkeforbruket er i ferd med å snu. Det ser ut til at folk i større grad har fått øynene opp for hvor sunt og viktig melk er. Også blant barn og unge er melk populært. Synovate har gjennomført en undersøkelse blant barn i alderen 3-7 år om deres forbruk av melk og meieriprodukter og en del andre drikker. Hele 89 prosent av alle barn i denne aldersgruppen drikker melk daglig, og det er 3 og 5-åringene som drikker mest. Lettmelk er den vanligste varianten hele 60 prosent drikker denne melken vanligvis. 38 prosent drikker saft daglig, mens 32 prosent drikker juice. 63 prosent drikker brus minst én gang i uken. Ca 30 prosent spiser yoghurt hver dag. Dette er færre enn det vi trodde. Vi er opptatt av at barn får i seg tre barneporsjoner meieriprodukter om dagen for å sikre kalsiuminntaket. Blant aldersgruppen 3-7 år er det 81 prosent som får i seg tre enheter eller mer, men det er visse kjønnsforskjeller. 77 prosent av jentene får i seg tre om dagen, mens hele 85 prosent av guttene gjør det samme. Med tanke på at jentene har større risiko for å få benskjørhet som voksne, er det positivt at 4 av 5 jenter ser ut til å få i seg nok kalsium. Vi håper at dere lesere fortsetter å være opptatt av barn og unges inntak av næringsstoffer. Det er mye fokus på omega 3 fettsyrer, vitamin D og antioksidanter for tiden. Vi vil at kalsium også skal settes på dagsorden. I dette nummeret av Melk har vi fokusert en del på vektreduksjon. Vi har hentet inn uttaleleser fra flere eks- terne eksperter. Det er interessant å sammenlikne hva lege Fedon Lindberg og klinisk ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius sier om hvordan man best kan gå ned i vekt. Mange synes det er vanskelig å få barna til å spise sunn mat. Klinisk ernæringsfysiolog Christine Gørbitz, som til daglig jobber på barneavdelingen på Rikshospitalet, kommer med gode råd og tips til foreldre som sliter med denne utfordringen. I etterkant av dette nummeret vil vi gjennomføre en leserundersøkelse blant et utvalg av leserne. Vi håper de som blir kontaktet tar seg tid til å fylle ut skjemaet, slik at vi kan utvikle bladet videre i den retningen leserne ønsker. «Den langvarige nedgangen i melkeforbruket er i ferd med å snu. IDA BERG HAUGE daglig leder Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) MELK 3.08 3
MELK_3.08 23-10-08 11:15 Side 4 å lytte. Ikke press i barna mer mat enn de vil ha, og ikke lag maktkamp rundt måltidet. Barn må ikke spise opp all maten på tallerkenen. Tvang og press skaper lett negative assosiasjoner til mat, men be gjerne barna om å smake på ulike ting. De lærer ofte å like mat de i utgangspunktet avviser. En liten skje eller en liten bit med nye smaker er nok. En porsjon blir altfor overveldende, sier Gørbitz. Gi barna sunne matvaner La barna styre matinntaket i størst mulig grad selv, så kan vi voksne kontrollere hva de små har å velge mellom, sier klinisk ernæringsfysiolog Christine Gørbitz. Tekst: Birgitte W. Salomonsen Foto: Terje Borud BARN ER DEN STØRSTE glede i livet, men også en kilde til bekymring. Får de i seg maten de trenger? Legger de på seg så mye som de skal? Vokser de nok? Små barn har en godt regulert sultfornemmelse og styrer matinntaket helt fint på egen hånd. Vi voksne skal ikke bekymre oss over friske barns matinntak, sier klinisk ernæringsfysiolog Christine Gørbitz på Rikshospitalets Barneklinikk. Hun legger til at det selvsagt skal reageres dersom barnet vokser dårlig. Da er det nødvendig å legge turen til helsestasjonen. Mett i full fart Barns appetitt går veldig opp og ned. I perioder spiser de lite, for så å hive innpå. De blir også mette fra en munnfull til den neste, og det er de flinke til å formidle. Da er det viktig at voksne er like flinke til Kjapt, sunt og billig Det kan være en utfordring å få til kjappe, sunne og billige middager i en travel hverdag. En måte å klare det på er å bruke ris, pasta, poteter og grønnsaker som basis, og i tillegg ha litt fisk eller kjøtt. Dette er billig, sunn og ikke minst god mat. Og husk, frosne grønnsaker er nesten like sunne som friske grønnsaker, sier Gørbitz. Hun er ellers av den oppfatning at det ikke tar veldig mye lenger tid å lage maten fra bunnen av, og at det garantert er billigere enn halvfabrikata. En god idé er å lage en ukeplan for middager, og handle mesteparten av maten på en gang. Tiden du bruker på å lage maten fra bunnen av, sparer du kanskje inn på færre turer til butikken? Forskning viser at små barns matvaner danner grunnlaget for hvordan de vil spise som voksne. De ekstra anstrengelsene vi gjør for å gi barn et sunt kosthold, vil ha stor betydning for hvor sunt de spiser resten av livet, sier Gørbitz. Overflod og vekt Vi lever i et overflodssamfunn. Godterier og andre fristelser fyller flerfoldige hyllemeter i dagligvarebutikkene, samtidig som barn er mindre fysisk aktive enn før. For å unngå at barna blir overvektige, er det viktig at foreldre setter grenser for barna ved å si nei. Kommuniser likevel aldri tanker rundt barnets vekt og matinntak til barnet. Det kan sette i gang negative tanker rundt spising. Det er heldigvis svært sjelden at barn får spiseforstyrrelser, men sykdommer som anoreksi og bulimi forekommer helt ned i 12-årsalderen. Det er viktig at vi ikke fokuserer på kroppsidealer, men heller lærer fra oss hva slags mat som er bra for kroppen. Spiseproblemer rammer særlig de som har hatt en vanskelig start i livet, for eksempel barn som har fått næring gjennom sonde. 4 MELK 3.08
MELK_3.08 23-10-08 11:15 Side 5 BARN OG UNGDOM Melk er bra Noen foreldre velger bort melk til friske barn. Vi anbefaler ikke det. Melk og melkeprodukter inneholder verdifulle næringsstoffer som protein, kalsium og B-vitaminer. Dersom barn ikke har melk i kostholdet, er det viktig at de får dekket inn proteinbehovet gjennom fisk, kjøtt, egg og kornprodukter. B-vitaminbehovet dekkes med multivitamintilskudd med vitamin B1 (tiamin) og B2 (riboflavin). Kalsiumbehovet er det også vanskelig å dekke inn gjennom annen kost enn meieriprodukter. Derfor bør melkefrie barn få kalsiumtilskudd. Sikringskost Barn er avhengig av næringsstoffer, mineraler, vitaminer, proteiner og ikke minst kalorier for å vokse. Regelen «Fem om dagen» gjelder også små kropper. Tommelfingerregelen er at én porsjon = en barneneve. I en barneneve kan man for eksempel få plass til fire druer, en appelsinbåt, ett glass juice eller en liten potet. Å få i barnet nok næringsstoffer gjennom mat handler også mye om voksnes fleksibilitet, sier Gørbitz og tilføyer: «Hvis barnet ikke vil ha rå gulrot, så kok den mykere. Hvis hun ikke vil ha ren fisk, Små barns matvaner danner grunnlaget for hvordan de vil spise som voksne. så paner fisken. Panering er sunnere enn ferdigkjøpte, friterte fiskepinner som inneholder lite fisk og mye usunt fett. Eller server fisk i form av burgere. Hvis barnet ikke vil ha fisk, er det greit at det spiser poteter og grønnsaker. Sørg for at middagen alltid inneholder noe barnet liker. Tilskudd Mange nordmenn har et lavt inntak av vitamin D. Fordi vi ikke får i oss nok gjennom maten, er det viktig å ta det i form av tilskudd. D-vitaminet er blant annet svært viktig for at kalsium skal komme inn i skjelettet. Det er spesielt viktig for barn som vokser. Tran er den letteste måten å få i seg vitaminet på. I tillegg trenger barna omega 3-fettsyrer, som det også får gjennom tran. Et godt tips kan være å ta tranen før måltidet. Da kamuflerer maten smaken av tran ved gulping. Dersom barnet ikke vil ta tran, finnes det omega-3 fettsyre kapsler spesielt tilpasset barn, men disse inneholder ofte ikke vitamin D. Da må barnet ta et multivitaminpreparat i tillegg. Til slutt vil jeg si at foreldre må passe på eget kroppsspråk når de serverer mat til småfolk. De er eksperter på å lese oss og fanger raskt opp negative signaler, sier Gørbitz og minner samtidig om at kalorier ikke er negativt i et barns verden. Mens en voksen i snitt skal ha 30 kcal per dag per kilo, skal en ettåring ha 90. Trenger barnet litt ekstra kalorier, kan man tilsette en ekstra teskje planteolje, for eksempel rapsolje til barnets mat. Dette er sunt fett, mens dyrefett er usunt og bør begrenses. Åtte råd for en sunn start på livet 1. Voksne har full oversikt over barnets matvaner. Bruk barneårene til å etablere gode matvaner. 2. Jern er blant annet viktig for den mentale utviklingen. Likevel skal barn aldri ha jerntilskudd dersom ikke legen bestemmer det. 3. Snakk med fagfolk dersom du mistenker at det er noe barnet ikke tåler. Ikke kutt ut ting i barnets kosthold på egen hånd. 4. Måltider inntas sammen ved et bord og borte fra TV og PC. Ha fokus på maten og å ha det hyggelig sammen. 5. Ikke bruk fraser som «nå var du flink til å spise». Å spise har ikke noe med å være flink eller ikke flink å gjøre. 6. Hvis du slanker deg, ikke fortell det til barnet. Vektkontroll er et ikketema i samtaler med barn. 7. La vann være tørstedrikk. Barnet venner seg fort til at saft er forfremmet til festdrikk. 8. Snop, potetgull, saft og brus er for festdager. Det er viktig å kunne hygge seg selv om man ikke spiser søtsaker, potetgull og lignende. Hva med å skjære opp frukt og grønnsaker og legge på et fat eller servere smoothies? Kilde: Kliniske ernæringsfysiologer Christine Gørbitz og Ingrid Haugdal Sparr, Barneklinikken, Rikshospitalet. MELK 3.08 5
MELK_3.08 23-10-08 11:15 Side 6 Overgangen fra flytende til fast føde Anbefalingen fra ernæringsmyndighetene er at barn skal fullammes til de er seks måneder. Deretter bør man begynne å introdusere annen føde. Barn som ikke ammes kan få annen mat allerede fra fire måneders alder. Tekst: Klinisk ernæringsfysiolog Marianne E. Mathiassen FOR NOEN GÅR overgangen fra fast til flytende føde smertefritt, mens andre bruker lang tid og fortviler over at barnet kun vil ha melk. Noen foreldre blir bekymret for at barnet kanskje ikke får i seg nok av vitaminer og mineraler. Det er flere grunner til at man bør prøve å introdusere mat ved et halvt års alder. Når barna har blitt så store blir de stadig mer aktive og trenger mer energi og næring enn i de første levemånedene. Behovet for tilførsel av næringsstoffet jern øker også ved denne alderen, fordi lageret barnet ble født med begynner å bli brukt opp. Industrifremstilte grøter er tilsatt jern, og er derfor en viktig kilde. Barnet trenger også å trene på å håndtere mat med litt konsistens. Det må utvikle ferdigheter slik at tungen klarer å transportere mat i retning av svelget. Tilvenningen til ny konsistens bør gå gradvis slik at barnet klarer å henge med. Tynn grøt er gjerne det første barnet smaker, i tillegg til bare morsmelk eller morsmelkerstatning. Etter hvert som barnet blir større, tolererer det grøt med tykkere konsistens. Fruktpuré kan med fordel blandes i grøten. Slik puré inneholder vitamin C. Dette vitaminet øker opptaket av jern. Kombinasjonen grøt og fruktpuré er derfor gunstig. Introduser ett produkt om gangen Mange introduserer også middagsglass omtrent samtidig med grøt. Det er imidlertid lurt å ikke introdusere mer enn ett nytt produkt i uken den aller første tiden. Barnet trenger også tid til å vende seg til nye smaker. De aller fleste barn vil reagere med å spytte ut den nye maten de første gangene man prøver. Da er det viktig å ikke presse barnet, men heller prøve på nytt dagen etter. Man må heller ikke ha store forventninger til mengden mat barnet klarer å spise den første tiden. For mange er et par teskjeer nok, og det blir først og fremst snakk om smaksprøver for den lille. Barn som bare vil drikke melk må gradvis vennes til de nye smakene. Fordi de aller første grøtene blandes ut med morsmelk eller morsmelkerstatning, vil grøten gjerne smake litt kjent. Ved å bruke relativt store mengder melk i grøten vil overgangen til grøt kunne bli enklere. Når de første tennene dukker opp, er det på tide å teste ut litt brød. Mange barn synes det er gøy å få en brødskive uten skorpe som de kan prøvesmake små biter av. Grovt brød inneholder jern. Leverpostei er jernrikt og er et bra pålegg, også fordi det har bløt konsistens. Leverpostei kan i tillegg brukes som et alternativ til middagsglassene. Da koker man grønnsaker, moser disse, og blander så inn leverpostei. Overgang til vanlig mat Når barnet blir ti måneder gammelt kan det begynne med yoghurt og syrnet melk. Fra samme alder kan vanlig kumelk benyttes i matlagingen. Kumelk kan også brukes som drikke fra ca. 1 års alder. Da er barnet så gammelt at det kan begynne å spise stort sett det samme som resten av familien. Når barnet begynner å spise vanlig mat som fiskekaker og kjøttboller, erfarer mange at barnet virkelig får opp appetitten, og at ting går seg til. Jo flinkere man har vært til å la barnet få smaksprøver av ulike matvarer, allerede fra seks-åtte måneders alder, desto større er sannsynligheten for at barnet vil like forskjellige «smaker når det blir eldre. Mange barn synes det er gøy å få en brødskive uten skorpe som de kan prøvesmake små biter av. 6 MELK 3.08
MELK_3.08 23-10-08 11:15 Side 7 SMÅSTOFF FOTO: OPPLYSNINGSKONTORET FOR EGG OG HVITT KJØTT. ASTRID HALS Er vitamin D nøkkelen til god helse? Dette er tittelen på heldagsseminaret som Opplysningskontoret for Meieriprodukter arrangerer 2. desember i lokalene til Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo. Seminaret er for leger og ernæringsfysiologer og er gratis. Den siste tiden har det kommet mye spennende forskning på vitamin D. Noen av temaene som det vil bli snakket om på seminaret er hvilke endringer som er skjedd i lovverket om beriking av matvarer, hva slags betydning vitamin D, kalsium og fysisk aktivitet har på benhelsen, hvordan soleksponering og vitamin D påvirker kreftrisikoen, samt vitaminets betydning for utviklingen av en rekke andre sykdommer. Hvis du ønsker å delta, send en mail med navn og arbeidsplass til: pamelding@melk.no innen 12. november. Slankere med egg? En ny studie har vist at personer som slanket seg, og som spiste to egg til frokost fem dager i uken, gikk betydelig mer ned i vekt enn forsøkspersoner som spiste brød til frokost. Forklaringen kan være at egg virker mer mettende enn mange andre matvarer, og derfor reduserer trangen til å spise videre utover dagen. Disse resultatene passer godt med studier på andre proteinrike produkter som for eksempel melk, som også har vist en slankende effekt. To hønseegg og et glass melk til frokost kan gjøre det enklere å gå ned i vekt for personer på slankekur. Dette sikrer også proteininntaket slik at man i størst mulig grad unngår å tape muskelmasse under slankekuren. FOTO: HILDE BRINGSLI Trenger barn kosttilskudd? Mange foreldre er i tvil om barna deres får i seg nok av vitaminer og mineraler. Generelt sett vil et variert kosthold dekke behovet for de fleste næringsstoffer barna trenger. Men dersom barna er veldig småspiste eller spiser veldig lite variert, vil det i noen tilfeller være aktuelt å ta et tilskudd som dekker de fleste vitaminer og mineraler. Her kan man rådføre seg med apoteket. Selv med et variert kosthold vil det være lurt å ta en barneskje (5ml) tran året rundt. De færreste av oss klarer å dekke behovet for vitamin D bare gjennom mat og drikke. Tran sørger også for tilskudd av de viktige flerumettede fettsyrene EPA og DHA som kroppen selv ikke kan produsere. Ny brosjyre «Litt sulten?» Mange barn og unge er sultne når de kommer hjem fra skolen. Noen faller kanskje for fristelsen til å spise noe usunt mens de venter på at mor og far skal komme hjem. Da kan det være smart å ha noen enkle oppskrifter for hånden og lage litt mat selv. Brosjyren, som inneholder 25 oppskrifter og matpakketips, er gratis og kan bestilles på www.melk.no. De minste spiser sunnere! Den landsomfattende kostundersøkelsen «Spedkost 6 måneder» viser at de aller minste stort sett spiser som anbefalt. Det er ti år siden forrige gang man kartla de minstes kosthold på samme måte, og det har skjedd mye positivt i denne perioden. Først og fremst er det flere barn som nå får mos av grønnsaker, frukt og bær, og det er flere spedbarn som blir servert fisk. Redusert sukkerinnhold i mange industrifremstilte grøter og puréer, og endringer i kostholdet til de minste barna har ført til et lavere inntak av sukker. I tråd med dette fant man at svært få spedbarn nå får saft med sukker kun 1 av 100. «En sulten mage hører ikke på noen» Spansk ordtak MELK 3.08 7
MELK_3.08 23-10-08 11:15 Side 8 De fleste blir friske! noen jenter vil være i risikosonen dersom de opplever noe som kan utløse sykdommen, det være seg slanking, enkelte psykiske sykdommer, en vanskelig hverdag i familien eller personlige traumer. I tillegg får mange sykdommen uten at leger klarer å finne ut hvorfor. Psykologiske faktorer er en viktigere årsaksfaktor enn sosiale forhold, sier overlege Bjørnelv. Å se hvem som har spiseforstyrrelser er vanskelig. De som har anoreksi utgjør bare en liten andel av alle med spiseforstyrrelser, sier overlege Sigrid Bjørnelv ved Regionalt kompetansesenter for spiseforstyrrelser, Sykehuset Levanger. Tekst og foto: Birgitte W. Salomonsen Foto: Terje Borud VI HAR SETT dem eller lest om dem, skjelett-tynne jenter som nekter å spise og er blinde for egen helse og kropp. De ser ikke selv det andre ser; at de er sykelig tynne. Jentene har stålvilje og gode forklaringer på hvorfor de ikke spiser; de har nettopp spist, de er ikke sultne eller de er allergiske mot det som serveres. En kroppsmasseindeks på under 17 og uteblitt menstruasjon i tre måneder gir diagnosen anoreksi. Det er verre å oppdage hvem som har bulimi. De spiser tilsynelatende normalt og er vanligvis normalvektige. Ingen ser at de kaster opp mat i skjul. I tillegg til anoreksi og bulimi finnes det mange andre typer spiseforstyrrelser. Det er ofte glidende overganger mellom de ulike formene. Vi ser for eksempel at tenåringsjenter lar være å spise, overtrener, tar avføringsmidler eller kaster opp i perioder. Dette er gjerne noe de gjør sammen med venninner, i en sosial setting. Som regel dreier det seg ikke om sykdom, men voksne skal være oppmerksomme dersom de oppdager det, sier overlege Sigrid Bjørnelv. Genetisk disponert Forskere mener at arv er en faktor hos dem som får spiseforstyrrelser, at noen er genetisk disponert for å utvikle spiseforstyrrelser, spesielt bulimi. Det betyr at Usynlige gutter Når Bjørnelv snakker om jenter når hun forklarer spiseforstyrrelser, er det fordi det i hovedsak er jenter som diagnostiseres med sykdommene. I dag er én gutt for hver tiende jente i behandling, men enkelte forskningsresultater kan tyde på at så mange som fire gutter per tiende jente er syk. Kjønnsforskjellene kan forklares med at gutter ikke tar til seg sosialt press om kroppens utseende på samme måte som jenter, de er generelt mer opptatt av å ha en frisk og sunn kropp enn en tynn kropp. De er heller ikke like komfortable med å snakke om problemer som jenter er. Alt dette er med på å usynliggjøre dem. Gutter og menn kommer først på banen med sin sykdomshistorie etter at det er etablert et behandlingstilbud til dem. Vi har forsømt oss når det gjelder forskning om gutter og spiseforstyrrelser. Til og med diagnosekriteriene er bygget opp rundt kvinnekroppen. Ingen gutt kan krysse av for uteblitt menstruasjon i tre måneder. Vi må finne de riktige spørsmålene å stille til gutter, og vi må finne definisjoner og begreper som passer til mannskroppen, sier Bjørnelv. Spør tenåringen Foreldre som mistenker at tenåringen har en spiseforstyrrelse, bør spørre rett ut om mistanken er riktig. Antagelig vil barnet reagere med sinne eller raseri. Erfaringer tilsier imidlertid at jentene synes det er viktig at foreldrene stiller spørsmål ved oppførselen eller vekttapet deres. Det viser at de observerer og bryr seg. Dersom foreldrene lar være å kommentere endringer de ser, tar ungdommen det gjerne som et tegn på at de ikke blir sett. Anorektikeren vil lett konkludere med at endringen hun har gjort med egen kropp 8 MELK 3.08
MELK_3.08 23-10-08 11:15 Side 9 ERNÆRING «I Norge er det vanlig med tre-fem års behandling for å bli symptomfri. ikke er stor nok. Men ikke mas. En redd forelder kan oppleves som kontrollerende og negativ. Dersom situasjonen er fastlåst, er det på tide å gå ut og søke hjelp. Hjemmet må ikke bli en kamparena, sier Bjørnelv. Ofte er det helsesøster eller en lærer som tar tak når de ser at en elev strever. Bjørnelv advarer dem mot å love eleven taushetsplikt. Et slikt løfte kan gjøre dem helt hjelpeløse. En elev under 16 år må få beskjed om at dersom ikke læreren eller helsesøsteren klarer å løse problemene, må de varsle foreldrene eller henvise videre til lege. Etter at barna er fylt 16 år har de et ekstra vern i loven, og helsepersonell er mer forpliktet av taushetsplikt i forhold til foreldrene. De fleste blir friske På Regionsenter for spiseforstyrrelser i Levanger behandler de poliklinisk, det vil si uten innleggelse. For syke under 18 år innebærer behandlingen som regel familieterapi og noen ganger individualterapi. For bulimikere er det vanlig at lege og pasient snakker strukturert sammen om temaer pasienten opplever som problematisk. I en strukturert, interpersonlig terapi vil samtalene dreie seg om relasjoner, ikke symptomer. Behandling av en anorektiker vil fokusere mer på symptomer, altså vekttap, og på psykologiske forklaringer på sykdommen. Først senere i behandlingen er det aktuelt å diskutere sosiale relasjoner. Det er glidende overganger mellom behandlingsformene. I Norge er det vanlig med tre-fem års behandling for å bli symptomfri. Ofte vil jentene måtte forholde seg til spiseforstyrrelsen sin i lang tid. Derfor lærer vi dem teknikker som hjelper dem å oppdage faresignaler. På den måten kan de reagere og be om hjelp når det er nødvendig for å unngå tilbakefall, avslutter Sigrid Bjørnelv. Fakta Anoreksi Den syke spiser lite og trener ofte for å få ned vekten. Uansett hva vekten viser, føler de seg tykke fordi de har et forvrengt selvbilde. Pasientene har fire-ti ganger høyere dødelighet enn sammenliknbare befolkningsgrupper. Rundt 2700 norske kvinner mellom 15 og 44 år har anoreksi. Antallet anorektikere har vært stabilt de siste 25 årene. Bulimi Tvangspreget overspising kombinert med oppkast, bruk av avføringsmidler eller trening for å unngå å gå opp i vekt. Cirka 30 prosent av bulimikerne har hatt anoreksi. Rundt 18 000 kvinner i Norge har bulimi og det ser ut som om antallet har økt noe de siste 25 årene. Patologisk overspising Tilstanden er nylig foreslått som en tredje diagnose. Denne gruppen kaster ikke opp maten eller kvitter seg med den på andre måter, derfor er hun/han som regel overvektig. 28 000 norske kvinner er patologiske overspisere. Atypiske spiseforstyrrelser Spiseforstyrrelsene gir ikke alltid en diagnose. Mange sliter med matinntak i hverdagen, det kan være bulimi- og anoreksilignende symptomer som viser seg i perioder. Atypiske spiseforstyrrelser er minst like vanlige som anoreksi og bulimi. Behandling Spiseforstyrrelser behandles hos fastlege eller av spesialist. 65-85 prosent får bedring eller blir friske etter samtaleterapi. Kilde: Folkehelseinstituttet (www.fhi.no) Vi ser for eksempel at tenåringsjenter lar være å spise, overtrener, tar avføringsmidler eller kaster opp i perioder. Dette er gjerne noe de gjør sammen med venninner, i en sosial setting, sier overlege Sigrid Bjørnelv. MELK 3.08 9
MELK_3.08 23-10-08 11:15 Side 10 FORSKNING Overvekt et helseproblem Overvekt er som regel forårsaket av en kombinasjon av et høyt energiinntak og lite fysisk aktivitet. Overvekt utgjør nå et større helseproblem globalt sett enn underernæring, og overvekt øker i de fleste deler av verden Tekst: Klinisk ernæringsfysiolog Marianne E. Mathiassen PARALLELT MED DENNE økningen, rammes stadig flere av livsstilsrelaterte sykdommer. Årsakene til økningen i antall overvektige er sammensatte. En forklaring er nedgangen i fysisk aktivitet. Når vi er mer stillesittende bør vi innta færre kalorier. Det er vanlig å hevde at mange overvektige lider av lavt stoffskifte, men forskning har vist at heller det motsatte er tilfelle. Overvektige har et høyere stoffskifte enn normalvektige fordi de har en større kroppsmasse. Mange overvektige er mindre fysisk aktive enn personer med normal vekt, men på den annen side vil en overvektig forbruke flere kalorier enn en normalvektig ved samme aktivitet. Forstyrrelser i tarmfloraen, virusinfeksjoner og mangel på søvn har også vært foreslått som forklaring på fedmeepidemien. Man har sett at dårlig eller for lite søvn medfører hormonelle endringer i form av økte nivåer av stresshormonet kortisol og katekolaminer. De appetittregulerende hormonene ghrelin og leptin påvirkes også i ugunstig retning. Fett versus karbohydrater Siden midten av syttitallet har fettandelen i kostholdet vårt sunket betraktelig, fra 44 prosent til 34 prosent av kaloriene. Ernæringsmyndighetene råder oss til å fortsette reduksjonen til 30 prosent av energiinntaket. De gir ingen spesifikke kostholdsråd ved slanking, så rådet om et inntak av fett på maksimalt 30 prosent av kaloriene gis til den allmenne befolkning- Marianne E. Mathiassen er klinisk ernæringsfysiolog og ansatt i Opplysningskontoret for Meieriprodukter. I hvert nummer skriver hun om forskningsnyheter. en. Til tross for at den prosentvise andelen av fett har sunket i den amerikanske befolkningen over tid, har forekomsten av overvektige steget faretruende. Mange mener at et høyt inntak av karbohydrater er uheldig, og at det ensidige fokuset på fett har vært feil. Inntak av karbohydrater fører til at insulinnivået i kroppen stiger. Insulin er et anabolt hormon som signaliserer til kroppen at energi skal lagres, blant annet i form av fett. Er lavkarbodietter løsningen? En metaanalyse av intervensjonsstudier gjort på karbohydratrestriksjoner og vekt i 2003 kunne ikke konkludere med at dette hadde veldig stor effekt på vekttapet. Man fant en nedgang i kaloriinntaket blant deltakerne som levde på lavkarbodiettene. Dette kan også forklare noe av vekttapet man fant. Det skal også nevnes at flere av studiene hadde svakheter både når det gjaldt randomisering, kontrollgruppe, samt at karbohydratinntaket varierte mye fra studie til studie. I 2007 ble det publisert en studie på premenopausale kvinner. Deltakerne som hadde levd i 12 måneder på Atkins kom heldigere ut i forhold til vekttap, sammenliknet med kvinner som hadde stått på en rekke andre slankedietter med varierende karbohydratinnhold. I år kom resultater fra en studie som har fulgt litt over 300 overvektige personer i to år. Disse har prøvd å gå ned i vekt ved enten a) å følge en diett med mindre fett, b) ved å følge en kaloriredusert middelhavskost eller c) ved å leve på en lavkarbodiett uten kalorirestriksjoner. De to sistnevnte diettene kom heldigere ut med større vekttap enn den fettreduserte varianten. Hva skjer når vi spiser lite karbohydrater? Som nevnt har man sett en tendens til redusert kaloriinntak hos personer som følger strenge karbohydratrestriksjoner. I praksis må man innta mer av fett og proteiner, hvilket for de fleste betyr et økt inntak av kjøtt, fjærkre og fisk. Her er det begrenset hvor mye man orker å spise. Samtidig vet man også at protein metter bedre enn karbohydrater og fett. I flere studier har man sett at en proteinrik kost gir større vekttap enn en karbohydratrik kost. Når karbohydratinntaket blir veldig lavt vil kroppen komme i en ketosetilstand slik som ved faste. Kroppen skiller da ut en rekke sultdempende signaler. Langtidseffekten er viktigst Problemet med mange slankekurer er at kiloene kommer tilbake etter en stund. Mange kurer viser god effekt de første seks månedene hvorpå vekten igjen øker i større eller mindre grad. Det trengs gode studier som følger deltakerne over mange år før man sikkert kan konkludere hva som gir de mest varige vektresultater. I ernæringsmiljøet er det per i dag ikke enighet «om man skal redusere kaloriene i form av hovedsakelig fett eller karbohydrater. Problemet med mange slankekurer er at kiloene kommer tilbake etter en stund. 10 MELK 3.08
MELK_3.08 23-10-08 11:15 Side 11 KUNNSKAP FOTO: JAN INGE SKOGHEIM, PANDORA FILM Lev sunnere! Slanking er et av temaene i denne utgaven av melk. Opplysningskontoret for Meieriprodukter har intervjuet to av landets mest fremtredende eksperter på slanking, doktor Fedon Lindberg og klinisk ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius. Her er deres råd om hvordan gå ned i vekt. Hvilke kostholdsråd ville du gitt til 1 en person som skal litt ned i vekt og til en person som bør gå ned flere kilo i vekt? CATHRINE: Det kommer selvfølgelig an på hva slags kosthold og livsstil disse personene har fra før. For de fleste er det snakk om en livsstilsendring mer enn en slankekur. Da er det viktig at de får råd om et kosthold de kan leve med over tid. Uansett hvor mye de skal ned i vekt gir jeg råd om mindre sukker og kjappe karbohydrater, mer grønnsaker, grovere brød, magre melkeprodukter og nok proteinholdig mat. Jeg råder dem også til å bevege seg så mye som mulig, ikke bare fordi det gjør det enklere å gå ned i vekt, men fordi det er positivt mentalt sett. FEDON: Prinsippene når det gjelder kosthold og vektreduksjon er de samme om man skal gå ned litt eller mye, men dersom man har behov for vesentlig vektreduksjon, kan det være at man trenger mer drastiske tiltak. Da er det lurt å få kyndig veiledning fra fagpersoner. Noen generelle råd jeg vil gi er: spis tre hovedmåltider og to mellommåltider daglig. Få i deg nok protein til alle måltider, og spis mye av matvarer med lav glykemisk belastning (GB) og lite av matvarer med middels/høy GB som f.eks sukker, fint brød, pasta, poteter og ris. Få i deg minst to porsjoner frukt og/eller bær og tre porsjoner grønnsaker daglig. Husk moderat mengde med umettet fett, og ligg unna industrielt framstilte transfettsyrer. Drikk nok MELK 3.08 11
MELK_3.08 23-10-08 11:15 Side 12 FOTO: AINA HOLE FOTO: HILDE BRINGSLI vann, sørg for mosjon, unngå for mye salt, alkohol og røyk. Stress og for lite søvn er heller ikke sunt og bidrar dokumentert til overvekt og dårlig helse. Hva mener du er hovedårsaken(e) til 2 den overvektsepidemien vi ser i Norge og resten av den vestlige verden? CATHRINE: Jeg tror mye skyldes det livet vi lever i dag. Vi jobber mye, har liten tid til mat og måltider, og alt skal helst gå så fort som mulig. Da blir det fort kjappe løsninger, og det innebærer ofte mye fett og raske karbohydrater. Slik mat er tilgjengelig omtrent over alt. Når vi samtidig beveger oss så lite som det vi gjør, er det lett å gå opp i vekt. FEDON: Årsakene er mange og sammenhengene kompliserte. Noen av de viktigste er: økning i forbruk av «convenience food» og altfor mye av følgende: junk food, det vil si bearbeidede produkter, raffinerte og raske karbohydrater, sukker og mat med høy energitetthet og lav næringsverdi. Økt porsjonsstørrelse, altfor mye salt og for lite grønnsaker og fisk, samt for lite fysisk aktivitet, stress og lite søvn er også en del av årsaksbildet. Folk blir forvirret av de mange kostholdsrådene, tipsene og slankekurene 3 som finnes. Hvordan kan forbruker luke ut de useriøse rådene som enten er farlige, usunne eller ikke gir resultater? CATHRINE: Det vet jeg ikke. Men jo mer man kan om ernæring og helse, jo lettere er det selvfølgelig å luke ut useriøse råd. Kanskje ville det være bra om ernæringsmyndighetene kom på banen med konkrete kostråd ved slanking? FEDON: Man må se på kilden til rådene. Det som er seriøst kommer fra fagfolk med nødvendig utdannelse og erfaring i forhold til forebygging og behandling av fedme. Bare fordi noe anbefales av offentlige myndigheter, betyr det ikke at det nødvendigvis er riktig, selv om mye av det som anbefales er det. Man må også leve med visse motsigende råd, fordi forskning og kunnskap ikke er statisk. Man må ha et åpent sinn, og være villig til å revurdere sine standpunkt etter hvert som det kommer fram ny kunnskap. Som tommelfingerregel skal man ikke tro de som lover dramatisk vektreduksjon over kort tid, eller de som anbefaler at man bare spiser en eller få matvarer over en viss tid for å gå ned i vekt. Man skal også være skeptisk til dem som hevder at fysisk aktivitet og mindre stress ikke er viktig, «Sett av litt mer tid til å lage skikkelig mat! selv om det er sant at kostholdet betyr mest i selve vektreduksjonsfasen. Fysisk aktivitet og en sunn livsstil for øvrig er svært viktig for å opprettholde vekttapet. Jeg vil si at det beste er å få kyndig veiledning når man vil gå ned i vekt, og unngå hjemmesnekrede løsninger. Mange slankekurer gir et raskt vekttap til å begynne med. Problemet for 4 mange er at vekten går opp igjen slik at det ikke blir noe varig vekttap. Hvordan skal man spise og leve for å unngå dette problemet og få mest mulig langvarige resultater? CATHRINE: Selv om de fleste ønsker å gå ned fort og mye, er det uten tvil lurere at det skjer i et rolig tempo. Går man for raskt ned i vekt er risikoen stor for at man også mister mye muskelmasse. Da går forbrenningen ned, og det blir vanskelig å gå videre ned i vekt/holde vekten. Nok en gang må jeg si at jeg tror de som skal ned i vekt må se for seg at de skal legge om livsstilen, ikke gå på en kortvarig kur. De må gi seg selv bedre tid. Veldig mange må dessuten bevege seg mye mer enn hva de er vant til. Skal du ned i vekt må du forbruke mer kalorier enn du får i deg gjennom mat og drikke. Da er det klart at jo mer du beveger deg, jo enklere er det å gå ned i vekt. Mange overvektige spiser ikke frokost, hopper kanskje også over lunsj, og spiser ikke før sent på dagen. Å starte med en sunn fiberrik frokost vil ha en positiv innvirkning på blodsukkeret utover dagen. Det er også lurt å spise mange små måltider. Dersom man spiser ofte nok blir man ikke så ekstremt sulten, noe som reduserer risikoen for overspising når man først spiser. Ellers er det viktig å spise sunt, det vil si: lite sukker, mye fiber, mye grønnsaker, belgfrukter, magre melkeprodukter, fisk, egg, og rene filéter av kjøtt. Skal man ned i vekt er det også viktig at man blir litt flinkere til å planlegge både måltider, matinnkjøp og trening. Da er det mye større sjanse for å lykkes. 12 MELK 3.08
MELK_3.08 23-10-08 11:15 Side 13 KUNNSKAP FEDON: Utover de generelle rådene jeg har gitt over, er det vesentlig å innføre gradvise endringer, som man kan leve med resten av livet. Ikke følg en streng diett en kort periode for så å gå tilbake til utgangspunktet. Varige resultater krever varige endringer. Hvor streng man trenger å være, vil være avhengig av den enkeltes genetiske disposisjon, livsstil og grad av overvekt, eventuelt andre tilleggssykdommer. Derfor er individualisering helt essensielt. Det viser seg at uansett hvilken metode man velger, er kyndig oppfølging og langvarig støtte svært viktig. Når det gjelder makronæringsstoffene 5 protein, karbohydrat og fett, hva anser du som den optimale sammensetningen i energiprosent når man skal ned i vekt, og når man skal holde stabil vekt? CATHRINE: Jeg snakker aldri om en prosentvis sammensetning av protein, fett og karbohydrater når jeg veileder folk som skal ned i vekt. Rett og slett fordi det er veldig få som har et forhold til dette. Når jeg gir råd snakker jeg alltid om matvarer og hva folk bør spise mer og mindre av. Skal man ned i vekt må man jo kutte på energiinntaket, og dermed kan det være nødvendig å øke den prosentvise andelen proteiner for at man skal få i seg nok av dette. Jeg har jo også sett at mange overvektige med insulinresistens har god effekt av å kutte ned på raske karbohydrater. FEDON: Det finnes ikke noe «one size fits all». Skal man klare å gå ned i vekt, trenger man å skape et energiunderskudd og innta mindre energi enn det man forbrenner. Samtidig skal man klare kunstverket å beholde god smak, god metthetsfølelse og opprettholde økt fettforbrenning, samtidig som man får i seg nok av alle livsviktige næringsstoffer. Det innebærer at man må spise en større andel protein og ellers velge mat som har høy næringstetthet og lav energitetthet. Mennesker som er disponert for fedme, og dermed insulinresistens, bør generelt ha en større andel protein, fiber og fett i kosten og lavere andel sukker og stivelse. I hvor stor grad mener du at kostholdsråd for slanking bør individuali- 6 seres? Vil for eksempel arvelige og hormonelle forhold gjøre det nytteløst å gi samme råd til en overvektig gutt og som en eldre, overvektig kvinne? CATHRINE: Det er viktig at kostholdsråd for slanking individualiseres. En svært overvektig person med diabetes som har flere overvektige i nærmeste familie, trenger andre råd enn en travel forretningsmann som veier noen kilo for mye, fordi han spiser for mange pølser på flyplassen. Det samme gjelder selvfølgelig en overvektig gutt og en eldre overvektig kvinne. De har helt forskjellig livssituasjon, antakelig helt forskjellig kosthold og også ulike gener. FEDON: Som allerede nevnt er individualisering helt essensielt. Man ville ikke finne på å behandle alle med høyt blodtrykk med samme medikament. Det samme gjelder også behandling av overvekt. Ikke alle tåler alt like godt, og man må tilpasse kostholdet til individuelle behov. Dersom du skal komme med ett 7 konkret råd til den enkelte leser av bladet melk om å forbedre kostholdet, hva vil du anbefale da? CATHRINE: Da må jeg nesten gi råd om noe av det jeg selv strever med: Sett av litt mer tid til å lage skikkelig mat! FEDON: Spis virkelig variert. Velg så ofte som mulig naturlige matvarer som ikke er industrielt bearbeidet. Det betyr at du må spise mat fra samtlige matvaregrupper og ikke favorisere bare en eller to, men velge de sunne alternativene i hver gruppe. Skaff deg kunnskap om hvordan mat påvirker kroppen. Mosjoner mer, stress mindre, sov nok og kjenn deg selv bedre. «...drikk nok vann og sørg for mosjon. MELK 3.08 13
MELK_3.08 23-10-08 11:15 Side 14 ALLE FOTOS: AINA HOLE Kremet grønnsaksuppe med grønne linser Porsjoner: 4 Ingredienser 1 ss olivenolje 1 stk. løk 1 båt hvitløk 2 stk. gulrot 450 g kinakål 400 g tomat 1 ss tørket timian 2 stk. laurbærblad 1 1/2 l hønsebuljong (utblandet) 200 g grønne linser 5 dl vann 1 ss maisennamel 3 dl matyoghurt 1 ts salt 1 krm pepper 40 60 min Supper som varmer i høstmørket Kan du tenke deg noe koseligere enn å samles rundt bordet i høstmørket til en rykende varm og deilig suppe? Suppe er godt, enkelt å lage og praktisk å servere. Vi gir deg tre deilige oppskrifter som trolig vil begeistre og inspirere til økt suppespising! Tekst: Matfaglig konsulent Marianne Hayes Antonsen Fremgangsmåte Varm oljen i en stor kjele over middels varme og ha i finhakket løk og hvitløk. Tilsett gulrøttene som er delt i tynne skiver, og la det hele surre i 3-4 minutter under omrøring til løken begynner å bli myk. Tilsett finsnittet kål, og la det surre videre i ca. 2 minutter. Tilsett hakkede tomater, timian og ett laurbærblad, og hell så i kraften/buljongen. La det koke opp, reduser varmen, og la det trekke til grønnsakene er møre, ca 15 20 minutter. Ha i mellomtiden linsene i en annen kjele sammen med vannet og det andre laurbærbladet. La det koke opp, reduser varmen, og la linsene trekke i ca. 25 minutter til de er møre. Hell av vannet og sett linsene til side. Når grønnsakene er møre tas laurbærbladet ut av kjelen og suppen kjøres til en jevn masse med en stavmikser eller i en blender. Rør ut maisenna i litt vann og hell jevningen oppi suppen under omrøring. Tilsett de kokte linsene. Smak til med salt og nykvernet pepper og gi suppen et raskt oppkok. Tilsett matyoghurten (suppen må ikke koke etter at denne er tilsatt) og server suppen, gjerne med flatbrød eller yoghurtbrød. Oppskrift på yoghurtbrød finner du på www.melk.no 14 MELK 3.08
MELK_3.08 23-10-08 11:15 Side 15 LIVSSTIL Middelhavssuppe med yoghurt Porsjoner: 4 Ingredienser 1 ss smør 1 stk. løk 2 båter hvitløk 2 stk. gulrot 2 stilker stangselleri 1 boks hermetiske tomater 1 1/2 dl rødvin (evt buljong i samme mengde) 12 dl grønnsaksbuljong (utblandet) 1 stk. squash 1 ss tomatpuré 200 g hermetiske brune bønner 250 g hermetiske røde bønner 1 ts tørket oregano 1 ts tørket basilikum 1 ss hvetemel 1 beger matyoghurt 1 ts salt 1 krm pepper Kesampesto: 4 ss pesto 2 dl kesam mager (1 % fett) 20 40 min Fremgangsmåte Smelt smør i en stor kjele over middels varme. Ha i finhakket løk og hvitløk, gulrot i terninger og stangselleri kuttet i tynne skiver. La det surre i ca 5 minutter. Tilsett en boks hakkede tomater, rødvin (sløyfes rødvinen tilsettes tilsvarende mengde med buljong) og grønnsakbuljong. La det hele få et oppkok og slå ned varmen. La suppen småkoke til selleri og gulrøtter er knapt møre, ca. 15 minutter. Det neste som tilsettes er squash kuttet i terninger, tomatpuré, hermetiske bønner og krydder. La suppen få et oppkok og slå ned varmen. Tilsett hvetemel i matyoghurten og rør til melet er godt blandet. Tilsett boksen med yoghurt i suppen under omrøring og smak til med salt og pepper. La suppen få et raskt oppkok. Tips: Hvis man tilsetter hvetemel i matyoghurten før den tilsettes den varme væsken, blir matyoghurten mer kokestabil, men husk at suppen ikke må fosskoke etter at matyoghurten er tilsatt. Spinat, scampi og røkelakssuppe Porsjoner: 4 40 60 min Ingredienser 750 g rå scampi, med skall 300 g finhakket løk 6 båter hvitløk 2 ss smør 2 1/2 dl hvitvin (evt alkoholfri hvitvin) 1 1/2 l fiskebuljong (utblandet), eller kraft 1 ts hvetemel 500 g frossen spinat 2 dl crème fraîche, naturell (10 %) 2 dl finhakket kruspersille Tilsett den resterende løken og hvitløken i en stor kjele med litt smør, og la det surre i noen minutter. Tilsett hvetemel og spe med kraften. Tilsett spinaten og la det få et oppkok. Skru ned varmen og la det hele stå og småkoke i 5 minutter. Hell blandingen over i en foodprosessor eller mos blandingen med en stavmikser til den er blitt jevn. Hell suppen tilbake i kjelen og tilsett scampi og crème fraîche. Rør rundt til det hele er gjennomvarmt. Ha i røkelaksen like før servering, og strø over frisk finhakket persille. Illustrasjonen under viser optimal fordeling av næringsstoffene protein, fett og karbohydrater, i henhold til anbefalinger fra offentlige helsemyndigheter. Man bør tilstrebe en slik fordeling i kostholdet, men i den enkelte rett eller i det enkelte måltid, er det ikke alltid mulig å få til dette. Summen av det man spiser gjennom uken bør ha denne fordelingen. Fremgangsmåte Rens scampiene og lag et snitt langsmed ryggen og fjern den sorte strengen. Tilsett skallet av scampiene, halve løkmengden og halvparten av de finhakkede hvitløksfeddene i en kjele med litt smør. La det surre på middels varme til løken er blank og myk og scampiskallet har endret farge. Tilsett hvitvin (evt alkoholfri hvitvin) og fiske-buljong. La det hele stå og småkoke i ca. 20 minutter. Sil kraften. Protein 10-20 % Fett 25-35 % Karbohydrater 50-60 % Marianne Hayes Antonsen er ansatt i Opplysningskontoret for Meieriprodukter. Hun er faglærer i ernæring-, helse- og miljøfag og institusjonskokk. I hvert nummer gir hun deg oppskrifter og matnyttig stoff. MELK 3.08 15
MELK_3.08 23-10-08 11:15 Side 16 Returadresse: Nomi, Postboks 4, 1421 Trollåsen B Melkefakta Hvor mange har egentlig laktoseintoleranse? FOTO: MARI SVENNINGSEN Flere og flere mener at de lider av matintoleranser. Hele 9 prosent av kvinner over 15 år mener at de ikke tåler melk. Når man opplever plager som man mener har sammenheng med det man spiser, er det ikke sjelden melk utropes til syndebukk. Tekst: Klinisk ernæringsfysiolog Marianne E. Mathiassen FORDI DE FLESTE barn, ungdommer og voksne bruker melk gjennom hele livet, er det lett å tro at nettopp melk kan være forklaringen. Sannheten er at de aller fleste nordmenn tåler melk. Det kan derfor være svært uheldig å kutte ut et så næringsrikt produkt uten at det virkelig er grunn til det. Mange forveksler laktoseintoleranse med andre problemer I en stresset hverdag er det mange som har vondt i magen eller lider av oppblåsthet. Problemer med løs eller treg mage er også vanlig. Mange tenker at årsaken må være noe de spiser. Undersøkelser viser at så mange som 25 prosent av oss tar hensyn til et eller annet når vi spiser. Ofte kan helt enkle ting som å spise saktere og å la være å snakke med mat i munnen løse problemene. Uregelmessige måltider kan også gi dårlig mage. Når man ikke blir bedre av å leve roligere og mer regelmessig, kan det være sykelige grunner til ubehagene, slik som inflammatoriske tarmsykdommer eller irritabel tykktarm. Generelt regner man at ca. 8 prosent av befolkningen lider av en eller annen form for matallergi. Da er også de såkalte kryssallergiene regnet med. Når det gjelder melkeallergi, så er dette et problem som først og fremst er knyttet til småbarnsalderen. Man regner at 3-4 prosent av barn i aldersgruppen 0-4 år har melkeproteinallergi. Dette er en allergisk reaksjon på ett eller flere av proteinene som finnes i melk. Slik allergi er det vanlig å vokse av seg. Når barna blir eldre kan problemer med å bryte ned melkesukkeret oppstå, det vil si at de utvikler laktoseintoleranse. Hvor mange lider av laktoseintoleranse? Man regner at 2-5 prosent av etniske nordmenn lider av laktoseintoleranse. Denne intoleransen rammer først og fremst større barn, ungdommer og voksne. Det er genetiske forhold som bestemmer om man beholder evnen til å spalte laktose gjennom hele livet eller ikke. Som nyfødt vil nær 100 prosent av oss kunne fordøye laktosen, og morsmelken er også svært rik på laktose. Det finnes riktignok en medfødt form for laktoseintoleranse, men denne er svært sjelden. Disse barna må få en spesialmorsmelkerstatning istedenfor morsmelk. Om lag 95-98 prosent av etnisk norske Bli abonnent helt gratis Deler du dette bladet med alle kollegaene dine? Kan du tenke deg et eksemplar som bare er ditt? Ta kontakt med oss, så sørger vi for at du får de neste numrene tilsendt i postkassen. Har du kommet over bladet tilfeldig og ønsker å abonnere, er det også bare å melde seg på abonnementsordningen. Magasinet er gratis. Send navn og adresse på e-post til adrreg@nomi.bisnode.no eller ring 66 80 40 01. Du kan også fakse oss på 66 80 40 51, eller skrive til Adresseregisterservice, postboks 4, 1421 Trollåsen. Bruk samme adresse hvis du ønsker å reservere deg mot å motta bladet eller ønsker å få flere eksemplarer tilsendt. Du kan bruke stoffet fra Melk, men da må du ha med kildehenvisning. har en genetikk som gjør oss å i stand til å fordøye melk godt, også som voksne. I Nord-Europa og Nord-Amerika tåler de fleste melk, mens man i store deler av verden ellers har en ganske høy forekomst av laktoseintoleranse. Laktoseintoleranse kan påvises ved flere ulike metoder, blant annet ved blodsukkermåling og utåndingstest. Personer som lider av laktoseintoleranse får ubehag av å innta større mengder melk, men vil som oftest kunne tåle syrnede produkter bedre. Gulost inneholder ikke laktose ettersom dette er brutt ned under lagringen. Gulost er derfor en viktig kalsiumkilde for dem som har laktoseintoleranse. 16 MELK 3.08