FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett. Lill-Heidi Johansen



Like dokumenter
Tverrfaglige studier av HSMB nye veier til sykdomsforebyggende kunnskap. FHF prosjekt nr : Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett

Effekter av PRV-infeksjon på robusthet hos laks mer enn HSMB?

Pankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3. v/hilde Sindre, Veterinærinstituttet

Forebygging av sykdommer

Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett Sluttrapport

Utbytte og utnytte av resultater fra et storstilt CMS-prosjekt

Screening, rett for noen hvem har rett?

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme?

Håndtering av ILA i avlssammenheng

Helseovervåking av ville laksefiskebestander og rømt oppdrettslaks. Abdullah Madhun 05. mai 2015

ILA virus HPR0 i norsk oppdrettslaks fylogeografi

FHF : Kan fettsyresammensetning i fôr styres for å forebygge utbrudd av HSMB?

Biologi virus, bakterier og sånn

Optimalisering av trening for å styrke laksens robusthet, vekst og helse

En fremtid med forsvinnende lite svinn?

Kan sykdom hos oppdrettslaks gi færre villaks? Åse Helen Garseth og Eirik Biering

NTVA Teknologiforum 8. september 2011 Kommersialisering av innovasjonsprosesser i Aqua Gen. Arne Storset Aqua Gen AS

INNOVASJON OG PRODUKTUTVIKLING

Hvor langt er vi kommet med torskevaksiner?

Kronisk gjellebetennelse hos laks i sjøvann mulige årsaker

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks

Kan fôr ha verdi i forebyggende arbeid? Kan fôr ha en verdi i forebyggende arbeid?

GENOMISK SELEKSJON FOR ØKT ILA-RESISTENS HOS ATLANTISK LAKS. Nordnorsk Fiskehelsesamling Borghild Hillestad

Tekset Infeksiøs lakseanemi virus en større trussel enn vi har trodd? ILA parr, smitteforsøk

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann

+HOVHVLWXDVMRQHQÃIRUÃODNVHILVNÃ

Påvirker multivalent vaksine effekten av Compact PD? Dag H Knappskog, Marian McLoughlin Frisk Fisk 2013

God fiskehelse Grunnlaget for god smoltkvalitet

Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett 2014

Pankreassykdom (PD) Se her ( for mer informasjon om prøvetaking for de ulike analysene vi tilbyr.

SVINN - Bruker vi rett medisin? Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Forsker Norges veterinærhøgskole «Epidemiologi og helsestyring»

Kristian Prytz Fagsjef industri/foredling havbruk

Om nasjonalt prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø (TALFS) for Hardangerfjordseminaret, Øystese november 2013 av Hogne Bleie Hogne.Bleie@mattilsynet.

Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen

Vil laksegenomet løse sykdomsproblematikken i akvakulturnæringen? Unni Grimholt CEES, Biologisk Institutt, UiO

FOREBYGG SMITTE - REDUSER RISIKO!

Kvantifisering og feltvalidering av beskyttelse i IPNvaksiner anvendt på atlantisk laks

Studier av Hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) i Atlantisk laks (Salmo salar L.).

Hva kan vi gjøre for settefisk?

SYKDOMSBEKJEMPELSE LANGS NORSKEKYSTEN - smitteovervåkning som styringsverktøy. Vidar Aspehaug, Daglig leder PatoGen Analyse AS

Helsestatus hos oppdrettstorsk

Kan vi få forsvinnende lite svinn?

Trenger vi STOPP ILA 2.0?

Risikofaktorer assosiert med piscine reovirus (PRV) smitte hos Atlantisk laks fanget i norske elver

Nord Norsk Fiskehelsesamling

Patogener hos laksefisk i Lyseelva og litt om ILA virus.

Registreringer fra industri. Forekomst av mørke flekker i laksefilet

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

Tapsårsaker i lakseoppdrett fra uforutsigbarhet til kontroll

ILA kunnskapsstatus: Forekomst, smittespredning, diagnostikk. Knut Falk Veterinærinstituttet Oslo

Analyse av sykdomsrelatert risiko forbundet med bruk av villfanget og oppdrettet rensefisk for kontroll av lakselus

Helsemøte Salmar. Sykdom kan gi de største velferdsutfordringene

Håndtering dreper hvor, hvordan og hvorfor? Prosjekt overlevelse fisk (POF) Regionalt tilsynsprosjekt Mattilsynet, Trøndelag og Møre og Romsdal

Oppdragsforskning ved Fakultet for Biovitenskap og Akvakultur Høgskolen i Bodø

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks

FOREBYGG SMITTE. REDUSER RISIKO. Ove Gjelstenli Chief Operating Officer (COO), PatoGen Analyse AS

en unik og nødvendig konstruksjon

Patogener hos ville laksefisker

Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD

ER DET BEHOV FOR GENETISKE TILPASNINGER FOR Å LYKKES MED STORSMOLTPRODUKSJON?

CMS hos atlantisk laks: Studier av virusets egenskaper til å framkalle sykdom og laksens reaksjon på infeksjon

Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert?

Analyse av sykdomsrelatert risiko forbundet med bruk av villfanget og oppdrettet rensefisk for kontroll av lakselus

Ikke ett fett for laksens helse. Nini H. Sissener & Rune Waagbø

Bærekraftig vekst i norsk havbruk grønt, gult eller rødt lys?

Sammenheng mellom filetkvalitet og fiskehelse. Turid Mørkøre Nofima

Kystlab Settefiskseminar PD-resistens gjennom avl QTL som verktøy

Er noen lokaliteter spesielt utsatt for gjelleproblemer?

F&U i Aqua Gen -erfaringer med bruk av ulike virkemiddelordninger

Grunnleggende kunnskap for vaksineutvikling

Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Håndtering av smolt. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Fiskesymposiet, Bergen februar Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala

Bioteknologisk brennpunkt: Hvordan gi Norge en fremgangsrik Biotek næring? Oslo 2. desember 2014

Sykdomsbildet i Norsk Lakseoppdrett

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013

Nyere utredninger om fiskehelse. Øystein Evensen Norges veterinærhøgskole, Institutt for basalfag og akvamedisin

Betydning av smoltkvalitet for sårutvikling

Forskning på helseeffekter av sjømat -Et komplekst fagfelt

Helse- velferdsplan Dato

Flervalgsoppgaver: Immunsystemet

Oppsummering Pilotprosjekt AGD

SINTEF mot lakselus forstå, forutse, forebygge og behandle

Kan ILA virus spres via rogn og melke? Espen Rimstad, NMBU- Veterinærhøgskolen

Hva viser genanalyser av muskulatur hos laks med mørke flekker. Aleksei Krasnov, Hooman Moghadam Nofima, Ås

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

STATUS STERIL LAKS. Nina Santi. AquaGen

Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø

Smoltkonferansen 2013

Stamfisk screening Rensefiskkonferansen 2017

Strategi en suksessfaktor i fiskehelsearbeidet

Vintersår hos Atlantisk laks

FAKTURAMOTTAKER ADRESSE ANNEN RAPPORTMOTTAKER LOKALITETSNAVN LOKALITETSNR. UTTAKSDATO ANTALL PRØVER*

Zebrafish as a model for human development and disease. Jon Vidar Helvik

Avl for auka produktivitet. QTL som nytt hjelpemiddel i avlsarbeidet.

Status spredning av virussjukdommer. Peder A. Jansen

Karakterisering av PISCINE MYOCARDITIS VIRUS (PMCV)

AGD og Pox en dødelig kombinasjon? Forsker Ole Bendik Dale og Mona Gjessing

TIDLIG KRØKES SMOLTIFISERING OG PRESTASJON PÅ SJØ LOFOTSEMINARET 2019

Handlingsplan 2015 Næringsnytte gjennom handling

Transkript:

FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett Lill-Heidi Johansen

Prosjektdeltagere: Aleksei Krasnov, Sven Martin Jørgensen, Gerrit Timmerhaus, Lill-Heidi Johansen (prosjektleder) Britt Bang-Jensen, Mona Dverdal Jansen, Anja Kristoffersen, Edgar Brun, Seksjon for Epidemiologi Torunn Taksdal, Seksjon for Patologi Nina Santi Vidar Aspehaug Styringsgruppe: Kristin Ottesen, Helgeland Havbruksstasjon (leder) Olav Breck, Marine Harvest Nina Santi, AquaGen AS Håvard Hårstad, Lerøy Seafood Group Arne Guttvik, Salmar Merete B. Schrøder, FHF (observatør ) Samarbeid med pågående HSMB prosjekter finansiert av NFR og FHF

Bakgrunn Infeksiøse agens, ofte virus, er årsak til en stor del av tapet i lakseproduksjonen Undersøkelser av 2006G: -Dødsårsak klarlagt for 92% av de som døde: -Infeksiøse agens involvert i 64 % av den totale dødeligheten

Forts. bakgrunn -Noen patogener forårsaker sykdom og dødelighet i kombinasjon med: Andre patogener Miljøfaktorer Stress forårsaket av driftsmessige forhold Fysiologiske / endokrine endringer (pre- og post-smolt, kjønnsmodning) -Bærervirus kan aktiveres og forårsake sykdomsutbrudd I sjø -IPNV -PRV? -Eksempler på virussykdommer der forløp og utfall kan påvirkes av flere faktorer: PD (Pancreas Disease) HSMB (hjerte og skjellettmuskel betennelse) CMS (Cardiomyopati syndrom)

Forts. Bakgrunn Feltstatus 2011 Troms og Finnmark IPN i over 50 % av anleggene HSMB og CMS i mange anlegg (stressrelatert, registrert som bakgrunnsdødelighet) Møre og Romsdal, Trøndelagsfylkene og Nordland: Suksess avhenger av om du får IPN eller ikke IPN og HSMB ofte sett i kombinasjon

Forts. Bakgrunn -Lite kjent om verts-patogen interaksjoner og hvilke faktorer som påvirker sykdomsutvikling ved HSMB -IPNV utbredt I norsk oppdrettslaks både I ferskvann og sjøvann -Reaktivering til IPN utbrudd rett etter overføring til sjø -Observasjoner fra felt om at HSMB ofte fulgte etter IPN Hvordan påvirker en IPN virusinfeksjon utviklingen av HSMB?

Tverrfaglig tilnærming nødvendig for å løse multifaktorielle sykdomsproblemer Virologi, immunologi, patologi, bioinformatikk, molekylærbiologi, epidemiologi, feltdata, eksperimentelle forsøk -Benytte high throughput metoder (bl.a. microarrays, qpcr) i kombinasjon med tradisjonelle analyseverktøy og epidemiologi for å avklare sammenhenger og årsaksforhold i modellstudier og i felt.

Hovedmål: Øke kunnskapen om utviklingen av multifaktorielle sykdommer; vurdere effekten av ulike variabler og deres interaksjon. Delmål: Evaluere effekten av ulike variabler på utviklingen av HSMB; genetisk resistens mot IPN IPNV bærer status og reaktivering vaksinering kombinasjoner av disse Evaluere relasjoner i felt mellom IPN status (QTL+/- fisk, IPNV bærerstatus, IPNV reaktivering) i laks i sjøfasen og utbrudd/virustitre av HSMB/PRV Identifisere sykdomsmarkører som kan brukes for bedre å kunne evaluere helsestatus på fisken.

AP1: eksperimentelt smittestudie (Vinter: 6h L:18h D) (Sommer: 24h L) IPNV smitte- bad Smoltifisering Vaksinering Overføring til sjø Smitte PRV/HSMB i.p. Avslutning 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 Forsøksuke Ferskvann Sjøvann Forsøkene utført ved Havbruksstasjonen i Tromsø/ Fiskehelselab.

Infeksiøse virus påvist 2-22 uker etter IPNV badsmitte

IPNV transkripter påvist 2-22 uker etter badsmitte 2 6 12 15 19 22 Uker etter smitte

HSMB diagnostikk og PRV påvisning HSMB positive fisk (%) basert på histologisk analyse c d PRV transkripter 3-10 uker etter i.p. smitte a b 3 7 10 uker e smitte

Uker etter smitte 5 6 7 8 9 11 PRV nivåer (transkripter) Hjertepatologi Alle fisk med HSMB 7 uker etter smitte (Forsøk, Nofima test av smittemateriale)

Oppsummering - eksperimentell smittestudie -Laks ble infisert med IPNV etter badsmitte i ferskvann og en langvarig bærertilstand ble etablert. -infeksiøse virus og IPNV transkripter påvist i hele forsøksperioden -Ingen reaktivering av IPNV med økende virusmengder eller påvisbar sykdom påvist etter overføring til sjøvann. -Tidligere vist i flere eksperimentelle forsøk (Stangeland et al 1996, Johansen et al 2001, 2009, Julin et al akseptert J Fish Dis). -All fisk diagnostisert med HSMB 7 uker etter i.p. smitte -Høyest PRV verdier påvist på dette tidspunktet -Ingen uspesifikk beskyttelse i vaksinerte grupper -HSMB utviklet seg likt i både IPNV bærere og ikke-bærere -En bærertilstand med lave IPNV titre påvirker ikke utviklingen av HSMB -Det samme tidligere vist i ILAV smittet fisk som var bærere av IPNV (Melby og Falk,1995, Johansen og Sommer, 2001).

Transkriptomanalyser -kort oppsummering av 3 forsøk 1 Usmittet laks under smoltifisering og etter overføring til sjøvann- Nofima -Massiv immunsuppresjon spesielt antivirale gener nedregulert -Ikke gjennommrettet 3 uker etter overføring til sjøvann. -Forbigående stimulering av B celle immunitet 2 HSMB smitteforsøk med parr og smolt- samarbeid med M Dale og E Rimstad, NMBU -HSMB påvist i smolt - ingen eller svak patologi i parr -Immunsuppresjon påvist i smolt, men ikke like sterk som i forsøk 1 -Raskere immunrespons i parr (både medfødt og ervervet) 3 Sammenligning av gode og dårlige smoltgrupper- samarbeid med Patogen AS -Medfødt antiviral immunitet nedregulert i gode smoltgrupper TP2 (midtveis i smoltifiseringen) -Kompensasjon i èn gruppe TP3 (ved sjøvannsoverføring) -Flux av B celler i gode smoltgrupper

Medfødt antiviral aktivitet Ig (B celler) Immungener Gener med forskjeller god og dårlig smolt

Smoltifisering/sjøvannsoverføring og immunitet: -Smoltifisering synes å nedregulere immunsystemet helt eller selektivt spesielt antiviral immunitet -Smoltifisering / sjøvannsoverføring kan redusere sykdomsresistensen selv uten at immunsystemet er nedregulert i usmittet fisk -Sammenhengen mellom immunitet, osmoregulering og smoltifisering er fleksibel og kan være avhengig av timing, genetisk bakgrunn og driftsforhold/miljø Påvirket av virusinfeksjoner?