Levekårsløft på Storhaug

Levekårsløft på Storhaug beskrivelse av bydelen Rapport fra arbeidsgruppe med representanter fra Oppvekst og levekår, Kultur og byutvikling og Bymiljø og utbygging Sammendrag Rapporten kartlegger levekårene i Storhaug bydel med særlig oppmerksomhet om de levekårsonene der utfordringene synes å være størst. Levekårsonene i den nord-østlige delen av Storhaug har helt siden år 2000 vært blant de sonene som har skåret dårligst i levekårsundersøkelsene. Spennet mellom de sonene som skårer dårligst og best i Stavanger, har økt over tid. Levekårsundersøkelsene sier imidlertid ikke noe om innbyggernes selvopplevde oppfatning av det å være beboer i de nordøstlige delene av Storhaug. Disse delene av Storhaug kan være både mer fargerike, spennende og mangfoldige enn andre deler av byen. Et levekårsløft er først og fremst begrunnet i en bekymring for at levekårsutfordringene i de nord-østlige delene av Storhaug ser ut til å ha bitt seg fast, og at det derfor er behov for en langsiktig og helhetlig satsing som kan gi en bedring i de objektive levekårene. Et levekårsløft vil supplere byomformingen i bydelen, og vil kreve et nært samarbeid med beboere, frivillighet og næringsliv i bydelen og mellom avdelingene i kommunen. I notatet kartlegges eksisterende tjenester og tiltak i bydelen, og det redegjøres kort for områdeløft i andre byer. 1

Innhold Sammendrag... 1 1. Bakgrunn... 3 1.1 Bystyrevedtak og forankring av levekårsløftet... 3 1.2 Storhaug bydel og soner med levekårsutfordringer... 4 1.2.1 Levekårsundersøkelsen og befolkningsframskriving... 4 1.2.2 Levekårsindikatorene... 6 1.2.3 Badedammen... 8 1.2.4 Bergeland... 9 1.2.5 Emmaus... 9 1.2.6 Lervig... 10 1.2.7 Sentrum... 10 1.3 Hva trenger vi mer kunnskap om?... 12 1.4 Planer og tiltak som berører Storhaug bydel... 13 1.4.1 Vedtak og planer av betydning for Storhaug bydel... 13 1.4.2 Sosiale tiltak... 13 1.4.3 Fysiske tiltak... 15 2. Områdeløft og stedsutvikling... 18 2.1 Om områdeløft og stedsutvikling... 18 2.2 Husbankens program for områdeløft... 19 2.3 Områdeløft andre steder i Norge... 21 2.3.1 Oslo (Groruddalen)... 21 2.3.2 Trondheim (Saupstad-Kolstad)... 23 2.3.3 Bergen (Årstad bydel, Indre Laksevåg og Ytre Arna)... 24 2.3.4 Drammen (Fjell)... 26 3. Suksesskriterier og geografisk avgrensing av et levekårsløft... 27 3.1 Suksesskriterier... 27 3.2 Geografisk avgrensing i forprosjektet... 28 3.3 Mandat for et levekårsløft... 28 Vedlegg 1: Møteprotokoll fra Storhaug bydelsutvalgs møte 18.06.2013... 29 2

1. Bakgrunn 1.1 Bystyrevedtak og forankring av levekårsløftet Levekårsundersøkelsene har ved flere anledninger vært behandlet i bystyret. Ved behandling av den femte levekårsundersøkelsen vedtok bystyret følgende 29. oktober 2012 (sak 105/12): 1. Den femte levekårsundersøkelsen tas til etterretning. 2. Levekårsundersøkelsen skal legges til grunn i all kommunal planlegging, dvs. at levekårsaspektet skal innarbeides i kommuneplaner, handlings- og økonomiplaner, utbyggingsplaner, frivillighetsmelding etc. 3. Resultatene skal brukes i arbeidet med å utbedre situasjonen i områder med dårlige levekår, og til å snu utviklingen i områder med uheldig utvikling. 4. På bakgrunn av levekårsutfordringer iverksettes et forprosjekt der hensikten er å gi utvalgte soner i Storhaug bydel et levekårsløft i tråd med Husbankens metodikk for områdeløft. 4.1. Som en del av områdeløftet for Storhaug ønsker en beplantning av trær i bygatene. Det skal være et mål å plante ut 600 trær over en fireårsperiode. Planen skal utarbeides i samarbeid med bl.a. Storhaug bydelsutvalg. 4.2. Det bes om at områdeløft inneholder 10 nye felles uterom som oppgraderes og gjøres mer brukervennlige. 4.3. Det velges ut fem egnede plasser for skulpturer/figurativ kunst som utgjør en del av planen for områdeløft. 5. Rapportering på oppfølgingen av levekårsundersøkelsen skal inkludere status over fremdrift for de forskjellige områdene med tilhørende tiltak. Ved behandlingen av Handlings- og økonomiplanen for 2014-2017 høsten 2013 vedtok bystyret at «det varslede områdeløftet på Storhaug skal konkretiseres gjennom en samarbeidsavtale med Husbanken.» I den forbindelse satte bystyret av kr 2 mill. per år fram til 2017. Et levekårsløft på Storhaug inngår i Strategiplanen for folkehelsearbeidet 2013-2029 «Det gode liv i Stavanger» vedtatt av bystyret i januar 2014. Planen har sosial utjevning som et hovedmål. Levekårsløftet på Storhaug er omtalt på denne måten: «Iverksette tiltak for å bedre levekårene i utvalgte områder, i første omgang på Storhaug. Arbeidet skal gjøres i samarbeid med lokale ressurser, og skal bidra til positive sosiale og miljømessige endringer over tid». Etter bystyrets vedtak høsten 2012, engasjerte Storhaug bydelsutvalg og Storhaug frivilligsentral seg. Bydelsutvalget og frivillighetssentralen arrangerte 25. februar 2013 et åpent møte der bydelens innbyggere var invitert til å komme med innspill. Resultatet av det godt besøkte møtet er presentert i rapporten Beboernes forslag til felles uterom i Storhaug bydel. Rapporten inneholder en rekke forslag for å utvikle Storhaug bydel til en enda mer attraktiv bydel enn den er i dag. Den tar for seg behovet for medvirkning fra beboerne i bydelen, utvikling av nye og eksisterende uterom, plassering av trær og skulpturer, samt forslag til hvordan arbeidet med et områdeløft kan organiseres. I Storhaug bydelsutvalg sitt møte 18. juni 2013 (jf. møteprotokoll i vedlegg) ble det gjort et vedtak der de beskriver hvilke nye uterom bydelsutvalget ønsker utviklet, hvilke som trenger opprusting og 3

videreutvikling, og hvor bydelsutvalget mener at trær og skulpturer/ figurativ kunst bør plasseres. Utvalget understreker behovet for lokal forankring og en grundig og inkluderende prosess. Etter initiativ fra direktør Oppvekst og levekår ble det utarbeidet en foreløpig skisse til et forprosjekt som ble presentert for Rådmannens lederteam 18.september 2013. I slutten av september ble det nedsatt en arbeidsgruppe med representanter for Oppvekst og levekår, Kultur og byutvikling og Bymiljø og utbygging. Arbeidsgruppen har bestått av Ingjerd Bratterud (BMU), Einar Skjæveland (KB), Ståle Opedal (OL) og Eli Sirnes Willumsen (OL). En første utgave av rapporten ble levert 9. desember 2013. I februar 2014 ble et forslag til forprosjekt lagt fram for RLT. Den foreliggende rapporten er oppdatert med data fra den sjette levekårsundersøkelsen, og er en bekrivelse av levekårene i Storhaug bydel og de tiltak som hittil er iverksatt fra kommunens side. 1.2 Storhaug bydel og soner med levekårsutfordringer 1.2.1 Levekårsundersøkelsen og befolkningsframskriving Stavanger kommune har siden år 2000 utarbeidet seks levekårsundersøkelser. Formålet med undersøkelsen er å avdekke områder med grobunn for opphoping av levekårsproblemer som kriminalitet, rusmisbruk og dårlige oppvekstsvilkår for barn. Antallet levekårsindikatorer har økt over tid, og i den sjette levekårsundersøkelsen er det benyttet 21 indikatorer for å få fram informasjon om følgende fem levekårskomponenter: Befolkningssammensetning Utdanning Inntekt Sosiale og helsemessige forhold Flyttinger Undersøkelsen deler og rangerer kommunen inn i 69 levekårssoner, med i snitt 1798 personer i hver. Denne finmaskede soneinndelingen synliggjør forskjeller og tilstander som ikke kommer frem i undersøkelser basert på større områder, eksempelvis skolekretser eller valgkretser. Undersøkelsen har helt siden den første undersøkelsen, vist at alle levekårssonene domineres av mennesker uten levekårsproblemer. Levekårsfordelingen i Stavanger er ikke knyttet til bydelsgrenser eller et klart øst/vest-skille. Stavanger har en lappeteppestruktur med ujevn fordeling av levekår. Levekårsutfordringer finnes i soner i nordøstre del av Storhaug, Saxemarka, Lagård og Kannik levekårssoner. Disse har til dels forsterket seg over tid. De fire levekårsonene med høgest indeks ligger alle i Storhaug bydels nordre og østre del. Deretter følger tre soner i Hillevåg bydel. Figur 1 under viser utviklingen 2000-2012 for levekårssonene med størst levekårsutfordringer. 4

Figur 1. Utvalgte levekårssoners rangering i perioden 2000 2012. Levekårssituasjonen i Stavanger er stabil til tross for at opp mot 40 prosent av befolkningen flytter ut av sonene hvert år. Siden den fjerde levekårsundersøkelsen har de sju sonene med størst utfordringer beholdt samme plassering i rangeringen, riktig nok med noen mindre rokeringer. Personer som flytter inn har i følge indikatorene de samme ressursene som de som flytter ut. Spennet mellom sonene med størst og minst utfordringer har likevel økt fra 2008-2012. Det betyr at levekårsforskjellene har økt i Stavanger i denne perioden. Stavanger har, som de andre storbyene i Norge, vært preget av sterk folketilvekst. På bydelsnivå har folketilveksten den siste tiårsperioden vært særlig stor i Storhaug og Hinna bydeler. Storhaug (uten øyene) var pr. januar 2013 den tettest befolkede bydelen, med ca. 5000 innbyggere pr km2. Til sammenligning har den nest tettest befolkede bydelen, Eiganes og Våland, litt over 3000 innbyggere pr km2. Folketilveksten på Storhaug har vært på nærmere 35 prosent 2001-2012. Veksten har særlig funnet sted som byomforming i Badedammen og Lervig levekårssoner, med en vekst på mer enn 40 prosent. Stavangers befolkningsframskriving 2013-30 anslår en befolkningsøkning i nordøstre del av Storhaug med i snitt 2,4 prosent pr år, til 15 000 i 2030. Kommuneplan 2014-29 legger til grunn en folkemengde per 1. januar 2030 på 177 000 etter en folkevekst på i gjennomsnitt 1,9 prosent per år. Forutsetningene om geografisk fordeling av boligbyggingen som framskrivingen baseres på, legger opp til at nordøstre del av Storhaug bydel, Kvalaberg i Hillevåg bydel, Revheim i Madla bydel, Jåttå i Hinna bydel og Forus i Hinna bydel tar størsteparten av veksten i perioden. Denne utviklingen bygger på forutsetningen om at det faktisk blir bygget 1250 nye boliger i Stavanger årlig disse årene. Framtidig boligbygging i framskrivningsområdet er meget usikker, både i omfang og når det gjelder forholdet mellom familieboliger og småboliger. Etter omfattende utbygging av småboliger og tilsvarende økning av husholdninger i aldersgruppa 20-34 år uten barn, flater veksten for denne gruppa muligens ut dersom det ikke tilføres ytterligere boliger av denne typen. Barne- og ungdomstallene vil kunne øke ved bygging av familieboliger. Aldersgruppa 65-79 øker sterkt. Storhaug har det laveste antallet personer per bolig av alle de sju bydelene. 40 prosent av boligmassen består av småboliger med ett eller to rom en økning fra 33 prosent i 2002. I 5

Badedammen er 65 prosent av boligene småboliger og levekårssonen har størst blokkandel med 73 prosent. Lervig og Emmaus har blokkandeler mellom 49 og 65 prosent. 1.2.2 Levekårsindikatorene Nedenfor følger en kort presentasjon av indikatorene i levekårsundersøkelsen for de sonene på Storhaug som har den høyeste rangeringen i levekårsundersøkelsene. Barn: Kommunens barneandel er 12,3 prosent. Badedammen har den klart laveste andelen barn i kommunen, med 3,2 prosent eller 55 barn i alderen 3-12 år i 2011. Barneandelen i Badedammen sank fra 7,1 prosent i 2001 til 3,4 prosent i 2006. I 2010 steg andelen til 4,0 prosent. Endringen skyldes trolig en kombinasjon at utflytting av barnefamilier og stor tilflytting av unge voksne, jf indikator under. Unge voksne: Med unge voksne menes her personer i alderen 20-34 år. Aldersgruppa mellom 20 og 24 år er utsatt i forhold til konjunkturendringer på arbeidsmarkedet og overrepresentert som sosialhjelpsmottakere. Et mindretall av 20-24-åringene bor hjemme hos foreldrene. En stor del tar høgre utdanning ved høgskole eller universitet. Unge voksne er mer enn noen annen aldersgruppe knyttet til sentrum og sentrumsnære områder. Mange flytter videre i forbindelse med etablering med barn. Badedammen har høyest andel unge voksne sammen med Sentrum og Kannik levekårssoner. Andelen økte fra 37 prosent i 2003 til 53 prosent i 2007 etter omfattende bygging av små boliger. Andelen for 2011 er 52 prosent. Eldre mennesker (over 65 år): Alderspensjonistenes inntekter og levekår varierer blant annet etter tidligere yrkestilknytning. Personer i alderen 60-70 år har generelt bra økonomi, god helse, og god bolig- og materiell standard, men en del bor i boliger med lav standard. Helsetilstanden vil i større grad en for andre grupper påvirke evnen til å fungere sosialt. Lavest andel eldre finner vi blant annet i Badedammen med 5,3 prosent, mens Emmaus har relativt mange (14,6 prosent) (tall for 2010). Ikke-vestlige innvandrere: Innvandrere med bakgrunn fra Øst-Europa, Asia, Afrika og Latin-Amerika utgjør 12,4 prosent av befolkningen i kommunen. I Badedammen og Sentrum levekårssoner utgjør denne gruppen henholdsvis 29 prosent av befolkningen, mens Lervig og Emmaus har andeler på henholdsvis 20,9 og 15,9 prosent. Barneutflyttinger: Indikatoren beskriver omfanget av utflyttinger av barn i alderen 0-5 år i forhold til alle barn i samme alder. Høy flyttehyppighet kan indikere at levekårssonen har kvaliteter som oppfattes som dårlige, og/eller at boligene anses som midlertidige trinn i boligkarrieren, og/eller at levekårssonen har høy andel boliger som gir stor gjennomtrekk (småboliger/leieboliger). Høy flyttehyppighet kan hemme et områdes utvikling av sosiale nettverk. I 2010 flyttet 19 prosent av barna i Stavanger. Badedammen hadde høyest utflytting med 51 prosent, deretter fulgte Sentrum med 45 prosent. I Lervig flyttet 24,3 prosent, mens Bergeland og Emmaus hadde barneutflytting på henholdsvis 33,9 og 35,4 prosent (2010-tall). 6

Det er verdt å merke seg at Badedammen både har hatt stor vekst og ekstrem barneutflytting. Normalt er utflyttingsnivået lavt i åra etter etablering. Når det gjelder utflyttinger generelt kommer Badedammen og Sentrum dårligst ut, med henholdsvis 36 og 38 prosent, mot 15 prosent i hele Stavanger. I Lervig og Emmaus utgjorde utflyttingene 22,3 og 21,9 prosent (for sistnevnte er 2010-tall benyttet). Lavt utdanningsnivå: Indikatoren beskriver andel personer i alderen 30-39 år som har grunnskole som høyest fullført utdanning. Bergeland, Sentrum, Badedammen og Emmaus har andeler på 16,6, 14,5, 15,8 og 15,4 prosent med lavere utdanning (2010-tall). Lervig kommer noe bedre ut med mellom 12,8 prosent. Den laveste delen av skalaen er til sammenligning 22,5-32,1 prosent. Høyt utdanningsnivå: Andelen personer i alderen 30-39 år som har universitets- eller høgskoleutdanning som høyest fullførte utdanning er relativt høy i de aktuelle områdene. I Bergeland, Badedammen og Lervig har 55,8, 54,5 og 52,4 prosent slik utdanning, mens Emmaus kommer enda bedre ut, med 59,9 prosent (2010-tall). Skalaen strekker seg fra 22,3 prosent til 76,7 prosent. Nettoinntekt og fattige: Emmaus var blant de fire levekårssonene med lavest medianinntekt i 2009. Ser man på andel fattige (mindre enn 50 prosent av medianinntekt etter OECD-skala) har Lervig og Emmaus 4,9 og 5,2 prosent fattige, mens Badedammen har 10,3 prosent. Bergeland ligger et sted i mellom disse (7,6). Tar man utgangspunkt i EU sitt mål for fattigdom lå 8,1 prosent av Stavangers husholdninger under fattigdomsgrensa i 2009. For Badedammen er tallet 17,5 prosent, mens Bergeland, Emmaus og Lervig kommer noe bedre ut. Høg gjeld: Gjeldsbyrden blant norske husholdninger har økt sterkt de siste årene. Andelen husholdninger med en gjeld som er tre ganger større enn samlet inntekt var i 2012 21,5 prosent. Gjeldsbelastningen i Badedammen er størst, med 30 prosent. Deretter følger Lervig med 26,7 prosent. Tatt i betraktning at det er bygget mange nye leiligheter i disse områdene som er attraktive for førstegangsetablerere er det kanskje ikke unaturlig at det er høy gjeldsbyrde i disse områdene. Arbeidsledighet: Arbeidsledigheten i Stavanger var i 2012 1,1 prosent. På Storhaug kommer Lervig dårligst ut med en arbeidsledighet på rundt fire prosent (2010-tall). Sosialhjelp: Sosialhjelpsmottakerne skiller seg ut som ei gruppe som har blant de dårligste levekårene. Husholdningene som mottar sosialhjelp er i stor grad knyttet til sentrumsområdene, og både Badedammen, Emmaus, Lervig og Bergeland har mellom 5,9-8,4 prosent sosialhjelpsmottakere. Attføring: Ser vi på attføring er det Badedammen, Bergeland, Emmaus og Nylund levekårssoner som kommer dårligst ut på Storhaug. Unge uførepensjonister (18-49 år): Storhaug har relativt få unge uførepensjonister. Unntaket er Emmaus, med en andel på 4,3 prosent. Også med hensyn til overgangsstønad kommer Storhaug relativt godt ut. Helsetilstand forventet levealder: Badedammen og Emmaus kommer her ut blant de lavest rangerte levekårssonene, mens Lervig er blant de med høyest levealder. 7

Barneverntiltak: Andelen barnevernstiltak i Stavanger var 2,6 prosent i 2012. i Emmaus var andelen 6,5 prosent og dermed høyest i byen. Kriminalitet: De utsatte sonene på Storhaug har høyest andel personer involvert i kriminalitet; Badedammen 4,8 prosent; Lagård 4,2, Sentrum 4,6, Bergeland 4,3, Lervig 3,4, og Emmaus 3,0 prosent. Det er verdt å merke seg at statistikken omfatter både mistenkte, siktede og domfelte. Andel involvert i barne- og ungdomskriminalitet var for Badedammen 17,1 prosent i 2012, og 10,4 prosent i Sentrum levekårssone. Valgdeltakelsen var lavere enn 50 prosent i valgkretsene på Storhaug ved kommunevalget i 2011. Det har tradisjonelt vært en tendens til at politisk avmakt opptrer i befolkningsgrupper som kjennetegnes av flere levekårsulemper samtidig. Samtidig kan den høye andelen unge beboere også påvirke disse tallene. Valgdeltakelse er ikke tatt med som indikator i levekårsundersøkelsen. Nedenfor har vi belyst nærmere de fem levekårssonene i Storhaug bydel med de største levekårsutfordringene. Tallmaterialet er hentet fra den sjette levekårsundersøkelsen. 1.2.3 Badedammen Badedammen levekårsone ligger i nordøstre del av Storhaug bydel. Badedammen har 2121 innbyggere og 1651 boliger. Levekårsonen har omfattende boligbygging i form av byomforming, og svært stor folketilvekst. Badedammen er i en egen kategori blant kommunens soner både i forhold til boligsammensetning og demografi. Småboliger utgjør 65 prosent av boligmassen. Blokkboliger dominerer fullstendig med 74 prosent av boligmassen. Sonen domineres følgelig av unge voksne. Barneandelen og eldreandelen er nest lavest i kommunen. Sonen er svakest rangert for seks av tjueen indikatorer. For fem indikatorer ligger Badedammen utenfor den svakeste firedelen. Utviklingen fra 2010 til 2012 var stabil. Figur 2. Badedammen levekårssone og skår på ulike levekårsindkatorer. 8

1.2.4 Bergeland Bergeland levekårsone ligger sentrumsnært i vestre del av Storhaug bydel. Bergeland har 2528 innbyggere og 1436 boliger. Bergeland levekårsone har lav barneandel. Den horisontaldelte tomannsboligen dominerer. Andel småboliger er høg. For fem indikatorer ligger sonen utenfor den svakeste firedelen. Utviklingen fra 2010 til 2012 var stabil. Figur 3. Bergeland levekårssone og skår på ulike levekårsindkatorer. 1.2.5 Emmaus Emmaus levekårsone ligger i sørøstre del av Storhaug bydel. Emmaus har 1327 innbyggere og 863 boliger. Barneandelen er lav. Emmaus har stor andel blokkbebyggelse, men også betydelig andel av horisontaldelte tomannsboliger. Små og middels store boliger dominerer. Sonen er svakest rangert for to av tjueen indikatorer. For fem indikatorer ligger Emmaus utenfor den svakeste firedelen. Utviklingen fra 2010 til 2012 var negativ. Figur 4. Emmaus levekårssone og skår på ulike levekårsindkatorer. 9

1.2.6 Lervig Lervig levekårsone ligger øst i Storhaug bydel mellom levekårsonene Badedammen og Emmaus som er presentert foran. Del av sonen utbygges som byomformingsområdet Urban Sjøfront. Lervig har 2422 innbyggere og 1309 boliger. Barneandelen er lav. Den horisontaldelte tomannsboligen dominerer sammen med en økende blokkandel. Andel småboliger er høg. For sju indikatorer ligger sonen utenfor den svakeste firedelen. Utviklingen fra 2010 til 2012 var positiv. Figur 5. Lervig levekårssone og skår på ulike levekårsindkatorer. 1.2.7 Sentrum Sentrum levekårsone omfatter bysenteret og områder like øst for bysenteret. Sentrum har 2619 innbyggere og 1902 boliger. Sentrum levekårsone har lavest barneandel. Den horisontaldelte tomannsboligen dominerer, men levekårsonen har også stor andel boliger i andre bygg enn boligbygg. Små boliger dominerer. Sonen er svakest rangert for fire av tjueen indikatorer. Levekårsonen ligger utenfor den svakeste firedelen for seks indikatorer. 10

Utviklingen fra 2010 til 2012 var stabil. Figur 6. Sentrum levekårssone og skår på ulike levekårsindkatorer. Tabellen under viser indeks for alle 69 levekårsoner (jf. den sjette levekårsundersøkelsen). Tabellen rangerer levekårsonene med levekårsonen med høgest indeks først. Som det framgår, er fire av levekårssonene i nord-østlige del av Storhaug blant de med størst levekårsutfordringer. 11

Sone Indeks Bydel Sone Indeks Bydel 69 (02) Badedammen 59,3 Storhaug 34 (58) Ørnaberget 32,9 Madla 68 (04) Bergeland 58,0 Storhaug 33 (27) Kråkeneset 32,6 Hundvåg 67 (07) Emmaus 57,9 Storhaug 32 (45) Solborg 30,6 Hillevåg 66 (03) Sentrum 56,4 Storhaug 31 (21) Gramstadhaugen 30,1 Eiganes og Våland 65 (17) Saxemarka 54,6 Hillevåg 30 (68) Husaberget 29,5 Hinna 64 (19) Kvalaberg 53,2 Hillevåg 29 (18) Ullandhaugskråningen 29,4 Hillevåg 63 (48) Jernaldergården 51,4 Hillevåg/Madla 28 (63) Vardeneset 29,0 Tasta 62 (28) Skeie 51,4 Hundvåg 27 (25) Ytre Eiganes 28,7 Eiganes og Våland 61 (12) Lagård 50,4 Eiganes og Våland 26 (36) Gausel 28,6 Hinna 60 (06) Lervig 50,3 Storhaug 25 (39) Auglend 28,4 Hillevåg/Hinna 59 (14) Ytre Lagård 49,6 Eiganes og Våland 24 (51) Tastarustå 28,1 Tasta 58 (56) Smiodden 49,0 Madla 23 (35) Godeset 27,9 Hinna 57 (09) Kannik 48,3 Eiganes og Våland 22 (08) Varden 27,7 Storhaug 56 (57) Mjug 48,1 Madla 21 (23) Indre Tasta 27,3 Tasta 55 (62) Byhaugen 47,8 Tasta 20 (10) Ledaal 27,1 Eiganes og Våland 54 (37) Hinnakrossen 47,2 Hinna 19 (30) Prestastø 26,8 Hundvåg 53 (01) Buøy 47,0 Hundvåg 18 (67) Forusstraen 25,4 Hinna 52 (20) Bjergsted 46,9 Eiganes og Våland 17 (15) Sentralsjukehuset 24,0 Hillevåg 51 (22) Bakkeland 45,5 Eiganes og Våland 16 (65) Smiene 23,8 Tasta 50 (53) Madlaforen 45,5 Madla 15 (66) Byåsen 23,7 Tasta 49 (43) Åsen 45,0 Hillevåg 14 (26) Øyane 22,1 Storhaug/Hundvåg 48 (64) Tastaforen 44,7 Tasta 13 (32) Kalhag 21,0 Hundvåg 47 (29) Kvitepynten 43,8 Hundvåg 12 (38) Øvre Vaulen 20,1 Hinna 46 (46) Øvre Tjensvoll 43,3 Hillevåg 11 (13) Vålandshaugen 19,9 Eiganes og Våland 45 (24) Stokkadalen 42,3 Eiganes og Våland 10 (60) Malthaug 19,7 Madla 44 (34) Storaberget 42,2 Hinna 9 (54) Sandal 18,7 Eiganes og Våland 43 (44) Tjensvoll 41,4 Hillevåg 8 (55) Madlatua 18,7 Madla 42 (40) Kristianslyst 39,7 Hillevåg 7 (52) Molkeholen 18,5 Madla 41 (11) Kiellandmyrå 39,0 Eiganes og Våland 6 (61) Gjerdaberget 18,5 Tasta 40 (31) Hundvågkrossen 37,8 Hundvåg 5 (41) Vaulen 17,5 Hinna 39 (69) Boganes 36,7 Hinna 4 (49) Madlalia 16,2 Madla 38 (59) Sundekrossen 36,2 Madla 3 (33) Hinnalia 14,4 Hinna 37 (05) Nylund 34,8 Storhaug 2 (47) Madlamark 9,7 Madla 36 (42) Mariero 34,7 Hillevåg 1 (50) Stokka 6,0 Eiganes og Våland 35 (16) Bekkefaret 34,6 Hillevåg 1.3 Hva trenger vi mer kunnskap om? Indikatorene i levekårsundersøkelsen gir statistisk informasjon om egenskaper ved menneskene som bor i disse levekårssonene ikke ved det fysiske nærmiljøet eller deres selvopplevelse av å være beboere i disse områdene av byen. Fysiske forhold måles kun indirekte ved hjelp av inn- og utflyttinger fra sonene, der man kan tolke høy flyttehyppighet som tegn på at forholdene ikke er egnet for de gruppene som flytter ut. Indikatorene gir heller ikke informasjon om den subjektive opplevelsen av hvordan det er å bo og oppholde seg i et område. For å definere treffende tiltak for et områdeløft er det behov for mer informasjon om: Den subjektive opplevelsen av å bo på Storhaug: Er det samsvar mellom objektive levekår og folks subjektive opplevelse av det å være beboer i disse sonene på Storhaug? Flyttemønster og årsaker til flytting: Hvem flytter ut, hvor flytter de og hvorfor? Hvem flytter inn? Hvordan er flyttemønsteret internt i en levekårssone? Og hvem blir boende og hvorfor? Innvandrerbefolkningen: Er både kvinner og menn i jobb? Hva med barna? Det finnes en rekke trossamfunn og foreninger, hva driver de med? Hvordan kan de bidra i et levekårsløft? 12

Hvor stor er bruken av områdets barnehager? Statistikk tyder på at det er underdekning av barnehageplasser i Storhaug bydel. Er det behov for tiltak for å lette tilgjengeligheten til barnehageplass i disse levekårssonene for innvandrerbarn? Skolene: Barneskolene gjør det bra statistisk sett, mens ungdomsskolen kommer dårligere ut. Skolene er økonomisk blitt kompensert gjennom fordelingen av ressurser. Har dette tiltaket hjulpet? Er det behov for andre tiltak for å bedre ungenes læringssituasjon? Ny skole er under planlegging. Hvor vil være den beste lokaliseringen av en ny skole med flerbruksfunksjoner i Storhaug bydel sett i lys av den byomforming som foregår? Hvordan ser gjeldsbyrden i området ut, dersom man ser bort fra de nyetablerte unge uten barn? Er dette en faktor som virker negativt inn på folks levekår? Hvor mye betyr andelen kommunale boliger for levekårssituasjonen i disse utvalgte sonene på Storhaug? Er det uheldige konsentrasjoner som kan virke negativt på nærmiljøene? Byomforming er et stikkord for flere av de sonene med størst levekårsutfordringer. Hvordan har disse prosessene påvirket folks opplevelse av å bo i disse områdene av byen? Mye er gjort for å ruste opp og gjøre områdene mer attraktive, men er det deler av de utvalgte sonene som har spesielt store utfordringer når det gjelder det fysiske miljøet? En oppgave i et levekårsløft vil være å supplere det eksisterende kunnskapsgrunnlaget. 1.4 Planer og tiltak som berører Storhaug bydel Det er iverksatt eller er under planlegging, ulike tiltak for å bedre levekårene for de som bor i levekårssonene med størst utfordringer. Det gjelder sosiale tiltak som retter seg mot de som bor i disse områdene av byen og fysiske tiltak for å ruste opp bolig- og nærområder. Nedenfor har vi sett på noen av de planer og tiltak som angår Storhaug bydel og de utvalgte levekårssonene. 1.4.1 Vedtak og planer av betydning for Storhaug bydel Bystyret har bestemt følgende når det gjelder bruken av levekårsundersøkelsene: Vedtak i kommunalstyret for levekår 23. mars 2004: «Levekårsundersøkelsen for Stavanger kommune legges til grunn i all videre planlegging for de ulike sektorer i de ulike bydelene.» Vedtak i bystyret 31.01.2011: «I reguleringssaker innenfor de ni levekårssoner med største utfordringer legges det inn et fast punkt som vurderer planens innhold opp mot tiltak for å motarbeide levekårsproblemer» Vedtak i bystyret 29. oktober 2012: «Resultatene skal brukes i arbeidet med å utbedre situasjonen i områder med dårlige levekår, og til å snu utviklingen i områder med uheldig utvikling.» 1.4.2 Sosiale tiltak Tiltakene som er listet opp her er kommunalt drevet eller tiltak som er muliggjort gjennom midler fra kommunen. Listen er ikke uttømmende og skiller ikke mellom iverksatte og planlagte/ikke finansierte tiltak (jf. tabell 1). En oppgave i et levekårsløft vil være å utarbeide en mer fullstendig oversikt over denne typen tiltak der det skilles mellom iverksatte og planlagte tiltak. 13

Tabell 1. Oversikt over sosiale tiltak der levekårskriterier er lagt til grunn. Eksempel på bruk av levekårsundersøkelsen Deler av skolebudsjettet blir fordelt etter levekårskriterier. Dette betyr en litt skjev fordeling av budsjettmidlene til skolene Fordeling av kompetansemidler i barnehager til prosjekter som Språkløftet og Rett hjelp tidlig Kvello. Tiltaket «rett-hjelp-tidlig» skal iverksettes i løpet av en femårsperiode. Skoler som ligger i områder med lav skåre, får tildelt litt flere produksjoner fra Den kulturelle skolesekken I forbindelse med etableringen av Frisklivssentral i Stavanger kommune høsten 2013 ble det lagt levekårskriterier til grunn Pilot av lederkurset God praksis har prioritert virksomhetsledere i Hillevåg som har mange brukere med sammensatte problemstillinger Opprustning av kommunale boområder i Bekkefaret (Hjalmar Johansens gate) og på Tasta (Alstadkroken og Lindeveien) Tjenesteområde Oppvekst og levekår Oppvekst og levekår Oppvekst og levekår Oppvekst og levekår Personal og organisasjon Oppvekst og levekår/ Bymiljø og utbygging/ Kultur og byutvikling Nærmere omtale av noen av tiltakene og tjenestene er gitt nedenfor: Brodd idrettslag organiserer fotball, håndball, innebandy og badminton for alle aldersgrupper. Jobber aktivt med å integrere alle, og har egne strategier for å ivareta mangfoldet med tanke på etnisitet og sosial bakgrunn. Har i en årrekke hatt konkrete tiltak rettet mot personer med innvandrerbakgrunn, inaktiv ungdom og andre mennesker som har vansker med å komme seg inn i organisert idrett. Disse mottar tilskudd fra Bymiljø og utbygging for å ivareta dette arbeidet. Midjord Bydelshus har et veldig variert tilbud; spedbarnsgrupper, Fotball fritidsordning, familiebarnehage, barnegruppe for Røde Kors, malegruppe, tangoverksted, «snakke norsk-gruppe», 4H, Qigong, italiensk filmkveld, treff for aleneforeldreforeningen. Mange foreninger bruker bydelshuset som et samlingssted, spesielt mange innvandrerforeninger; Marrokansk forening, Tyrkisk kvinneforening, Muslimsk forening i Rogaland, Finsk skole, Osmansk kvinneforening, Tyrkisk ungdomsgruppe, Islamsk kvinneforening, Fillipinsk forening Savner et lavterskel tilbud om trim for eldre. De har lokalene, men mangler instruktør. Bergeland Bydelssenter, Jelsagata 2, har mange ulike kurs og aktiviteter, blant annet kafeteria (10-13 man-tors) og snekkerverksted, håndarbeidsgruppe, bingo, litteraturgruppe, ulike trimtilbud og kurs. De går også på teater, kino, drar på turer mv, og har i tillegg egne arrangement på bydelssenteret. Metropolis er Stavangers rusfrie scene og byens kulturhus for ungdom. Her arrangeres konserter og workshops gjennom hele året. Her finnes danse- og musikkstudio, møterom og storsal med plass til 300 publikummere. Har også egen kafe. Helsestasjon på Nytorget for ungdom 16-19 år som bor i Stavanger kommune eller går på en videregående skole i Stavanger. 14

K46 hjelper unge mellom 17 25 år med rusproblemer, eller som er i ferd med å utvikle et rusproblem. Gir også råd og veiledning til foreldre og andre som er i kontakt med unge. Åpent på dag- og kveldstid i ukedagene Uteseksjonen er et frivillig hjelpetilbud til ungdom mellom 12 og 25 år og deres foreldre som bor eller oppholder seg i Stavanger. Uteseksjonen er til stede på alle ungdomsskolene i Stavanger, i bydelene, i sentrum og ellers hvor ungdom ferdes. Gjennom dette oppsøkende arbeidet er de mye i kontakt med ungdom og vet derfor mye om hvordan det er å være ung i Stavanger. Ulike tema ungdom tar opp er psykisk helse, skole, mobbing, alkohol og andre rusmidler, hjemmeforhold, foreldre- og vennekonflikter, den vanskelige ungdomstiden o.l. Frivilligsentralen på Storhaug formidler kontakt mellom mennesker i lokalmiljøet som trenger hjelp og de som ønsker å hjelpe. De har blant vært med og organisert folkemøter der utvikling av Storhaug bydel har stått i sentrum (jf. innledningen i denne rapporten). Det er i 2014 etablert et nytt aktivitets- /treningstilbud for ulike målgrupper i bydelen. Tou Scene er en kunstfabrikk under utvikling. Består av scener og ulike prosjektrom som benyttes til program og utleie. Anses som en av Norges mest framtidsrettede og dynamiske kulturarenaer. Storhaug er ellers plassert nært sentrum, og det er naturlig at beboerne benytter seg av all tilbudene som finnes i sentrum av byen. Johannes Læringssenter gir opplæring til nyankomne flyktninger og innvandrere, både barn og voksne som har behov for en fornyet grunnskoleopplæring eller opplæring etter sykdom eller skader. Har også et ressurssenter for personer over 18 år som har betydelig redusert syn og/eller hørsel. Skoler. I Storhaug bydel er det tre barneskoler (Nylund, Storhaug og Vassøy) og en ungdomsskole (St. Svithun). Ny skole er under planlegging og ulike lokaliteter og utforming vurderes. Barnehager. I alt er det 12 barnehager (Storhaug åpen barnehage, Nymannsveien, Knåtten, Steinhagen, Innføringsbarnehagen Johannes læringssenter (se over), Læringsverkstedet Lervig Brygge, Lilleputt, Emmaus, Ramsvikskogen, Kløvereng avd. Storhaug, Siå Steinerbarnehage avd., Storhaug og Varden). Nytt ungdomshus Kyviksmarka er under etablering på Kyviksmarka. 1.4.3 Fysiske tiltak Bygningsmiljøer, arkitektur, uterom og infrastruktur har stor betydning for det sosiale livet i et område. Det er mange eksempler på at opprusting av det fysiske miljøet har gitt gode områdeløft, jmf. Drammen sentrum. En rekke fysiske tiltak er allerede ferdigstilt på Storhaug. Følgende oversikt viser hva som hittil er gjort for å gjøre det fysiske miljøet mer attraktivt. Nye parkområder som Lervigtunet, Sjøparken (1. del) og Beivikparken (1. del) 2 kunstgressbaner på Midjord idrettsanlegg Idrettshall på Midjord Turvei langs søndre kystlinje 15

Badeplass i Godalen og i Rosenli Levekårsløft på Storhaug beskrivelse av bydelen Påbegynt klargjøring av Emmaus-eiendommen, hus revet, turvei til stranden opparbeidet gapahuker, benker under klargjøring Opprustet del 1 av Kyviksmarka Merket og gitt ut kart vedrørende 3 hverdagsturer som i sin helhet går på Storhaug, samt en som går både på Storhaug og Våland Lufteturen bydelsguide for barn og småbarnsfamilier, støttet av Park og vei Rehabilitering av Storhaug skolegård Etablert toalettanlegg for skolehagen på Storhaug ved Rosenli kolonihager Ved kjøp, salg og bygging av kommunale boliger legges blant annet levekårskriterier til grunn Det er opprettet en egen budsjettpost i forbindelse med fordeling av midler til idretten Det er også planlagt en rekke andre tiltak som berører Storhaug bydel og de levekårssonene vi spesielt er opptatt av her. En omfattende liste er vist nedenfor i tabell 2. Mange av disse tiltakene er foreslått av Storhaug bydelsutvalg i forbindelse med behandling av de årlige årsprogrammene for Park og vei. Innspillene fra Storhaug Bydelsutvalg er i sin helhet vist i vedlegg 1. Tabell 2. Oversikt over foreslåtte og planlagte fysiske tiltak der flere mangler finansiering. Tiltak Status Kommentar Storhaug den spiselige bydelen Startet opp i 2013 Prosjekt i «Fremtidens Byer», drives av Urban Sjøfront Henting av grovavfall på Storhaug Blir til et permanent tiltak Nytt idretts- og aktivitetssenter plasseres i nordøstre del av Storhaug, nytt klubbhus ++ for Brodd, Midjord idrettsanlegg Ny skatehall Ny idrettshall Urban sjøfront Kunstgress på minibane Midjord idrettsanlegg Rivning av kommunale utleieboliger i Åkragata på Storhaug, om ny reguleringsplan for området i tråd med satsingen på fremtidsrettet byplanlegging, Framtidens byer Utvikling av Badedammen til park A-standard samt fullføre siste del mot vest (planlagt ikke finansiert enda) fra 2014 Det pågår en vurdering av ny skole på området Innspill fra bydelsutvalget Utsikt og rehabilitering balløkke Varden Innspill fra bydelsutvalget Opparbeidelse av det sentrale området i Emmausområdet med kvartalslekeplass, turvei, dam, mosjonspark, toalett, gapahuker, benker Kr 2,5 mill. satt av i 2013/14, ytterligere kr 1,3 Innspill fra bydelsutvalget. Ikke nok midler til full 16

Vernet hus i Emmausområdet opprusting/ utleie for frivilligsentral og/ eller andre organisasjoner Naust på Emmauseiendommen overtakelse for bruk til speidere, skoler og annet Levekårsløft på Storhaug beskrivelse av bydelen mill. foreslått satt av i 2015-17 Videre opprusting av Kyviksmarka Foreslått kr 0,2 mill. i 2016 og kr 1 mill. i 2017 Kjelvene ferdigstilling av aktivitetsområde, utvidelse mot øst Rehabilitering av Johannesparken (mangler detaljplan og finansiering) Sven Oftedals plass (eksisterer plan, mangler finansiering) Rehabilitering av Nylund skolegård Oppgradere Strømvig badeområde (planlagt prosjektert og gjennomført i 2014/16) Kr 300.000 foreslått i 2017 Kr 300.000 foreslått i 2015 Kr 2,05 mill foreslått avsatt i 2015 Kr 0,2 mill. avsatt i 2014, ytterligere kr 1,9 mill. foreslått avsatt i 2015-16 gjennomføring Bør følges opp Forslag i 2014 om kommunalt kjøp, status ikke avklart. Ikke nok midler til gjennomføring Innspill fra bydelsutvalget. Kun midler til oppstart av prosjektering Innspill fra bydelsutvalget. Kun midler til oppstart av prosjektering Innspill fra bydelsutvalget Inngår i skolegårdprosjektet Innspill fra bydelsutvalget. Prosjektering igangsatt i 2014. SAF-trappen installert her vinter 2014. Gjennomføres i 2015 Sjøparken, gjennomføre del 2 Finansieres av refusjonsmidler Breivikparken, gjennomføre del 2 Vil bli finansiert Gjennomføring ikke gjennom fastsatt refusjonsmidler Ny park i Lervig Vil delvis Forprosjekt utarbeidet, finansieres behandles i 2014. gjennom Detaljprosjektering i refusjonsmidler, 2015/16, kan bli nødvendig med gjennomført i 2016/17 ytterligere midler Oppruste balløkke i Sandnesgata (planlagt Kr 0,6 mill foreslått gjennomført i 2015) avsatt i 2015 Enkel opprusting av lekeplassene ved Kr 0,23 mill avsatt i Gjennomført Storhaugmarka, Vår Frues plass og Badedammen 2013 Oppgradering av området rundt Steinhagen Innspill fra bydelsutvalget barnehage samt lyssetting i Steinhagen Storhaugmarka oppgradering Innspill fra bydelsutvalget Gatetun i Sandeidgata Kr 4 mill avsatt i Ferdigstilles i 2014 2013-14 Gatetun Spilderhaug, Dokksmuget Kr 0,8 mill avsatt i Gjennomføres i 2014 17

Miljøgate i Jelsagata Miljøtiltak på Østre del av Verket Gatetun/ miljøgate i Hetlandsgata, Kirkebakken, Kirkestien, Brødregt, Vaisenhusgt, Kongsteinsgt, Langgt Miljøgate Nedre Dalgate, østre del Gatetun/ miljøgt i Erichstrupsgt, Stiftelsesgt, Vaisenhusgt, Kongsteingsgt Gatetun/ miljøgate i Vikedalsgt mellom Opheimsgt - Sandeidgt Miljøgate i Avaldsnesgt, del av Bolette Wiesesgt og M. Berentsens gt Miljøgate i Bergjelandsgt Miljøgate i Hjelmelandsgt fra Avaldsnesgt til Eigersundsgt Miljølgate i Lyder Sagens gt, nils Abels gt og Avaldsnesgt nedre del Miljøgate Østre Ring fra Strømsbrua til Hjelmelandsgt Bedre vedlikehold av friområdene i bydelen Bystyrets ønsker for bydelen (B.sak 105/12): Beplantning av trær i bygatene. Det skal være et mål å plante ut 600 trær over en fireårsperiode. Planen skal utarbeides i samarbeid med bla Storhaug bydelsutvalg. Det bes om at områdeløft inneholder 10 nye felles uterom som oppgraderes og gjøres mer brukervennlige. Det velges ut fem egnede plasser for skulpturer/figurativ kunst som utgjør en del av planen for områdeløft. 2012-13 Bymiljø og utbygging Bymiljø og utbygging Bymiljø og utbygging Det pågår en gjennomgang av forslag fra bydelsutvalget Det pågår en gjennomgang av forslag fra bydelsutvalget Det pågår en gjennomgang av forslag fra bydelsutvalget og Leva Oversikten over vedtak, planer, sosiale og fysiske tiltak av betydning for Storhaug bydel og de levekårssonene med størst utfordringer, er ikke fullstendig. Spesielt gjelder det planoversikten og de sosiale tiltakene. En oppgave tidlig i levekårsløftet vil være å kartlegge planer og tiltak for å få et totalbilde av hva som hittil er gjort, og ikke minst hva som er planlagt i årene som kommer. 2. Områdeløft og stedsutvikling 2.1 Om områdeløft og stedsutvikling Husbanken definerer Områdeløft til å være en ekstraordinær innsats i geografisk avgrensede områder med dokumenterte levekårsutfordringer. Gjennom områdeløft skal kommunen i samarbeid 18

med lokale ressurser bidra til sosiale og miljømessige endringer over tid. Områdeløft utfyller og supplerer ordinære tjenester. Erfaringer og evalueringer fra andre land viser at områdeløft kan være et viktig bidrag i arbeidet med å stoppe negativ utvikling i et område. Områdeløft vil ikke avskaffe individuell fattigdom, men bidra til at beboernes fysiske omgivelser bedres, og at det stimuleres til sosial inkludering i nærmiljøet. Fokus på utsatte levekårsområder over tid, med iverksetting av målrettede tiltak, kan bidra til positiv utvikling i et geografisk avgrenset område. God stedsutvikling kan bidra til attraktive bydeler og levekårssoner. Stedsutvikling er en kontinuerlig prosess som retter oppmerksomheten mot tiltak i det fysiske og sosiale miljøet innenfor et geografisk avgrenset område. Deltakelse og medvirkning fra lokalsamfunnet er viktige nøkkelbegrep. Attraktive steder er noe mer enn tjenester og arbeidsplasser. Det dreier seg også om kultur- og fritidstilbud, tilgang på møteplasser og et godt boligtilbud, i tillegg til tiltalende og velholdte fysiske omgivelser. Boligens plassering med hensyn til nabolag og bomiljø er av grunnleggende betydning for identiteten og opplevelsen av tilhørighet for den enkelte beboer. Boligen anses derfor som en viktig forutsetning for våre materielle levekår og for våre sosiale omgivelser. Rapporten Bolig, helse og sosial ulikhet utgitt av Helsedirektoratet i 2011 peker på at bolig og boforhold har innvirkning på sosial ulikhet i helse. En bolig dekker behovet for et fysisk tilholdssted, men boligbehovet handler også om å ha tilknytning til en familie og et nabolag. Arbeid, utdanning og velferdsstatlige tjenester og ytelser er også av stor betydning for den enkeltes hverdag. 2.2 Husbankens program for områdeløft Husbankens program for områdesatsing kan være et godt utgangspunkt for organisering av et levekårsløft i de nordøstlige delene av Storhaug. Programmetoden er også nevnt i bystyrets vedtak. Videre følger en kort presentasjon av Husbankens program for områdeløft 1. Programinnsatsen har en velferdspolitisk begrunnelse og skal stimulere til positiv utvikling i et avgrenset boområde i en storbykommune. Området skal ha dokumentert levekårsproblematikk på flere felt, hvor både fysiske og sosiale bolig-, bo- og nærmiljøutfordringer inngår som sentrale elementer. Området må kunne begrunne sitt utviklingspotensial og dokumentere sine relasjoner til relevante aktører. Husbankens Program for områdeløft utgjør et felles rammeverk for kommunenes lokale områdeløft. Programmetoden anses som en effektiv måte å organisere og implementere innsatser med fellestrekk, der mange aktører er involvert, og hvor det er hensiktsmessig å ha felles mål, like kriterier og tilbud om faglig og finansiell støtte. Programmetoden åpner for felles kunnskapsutvikling og læring mellom kommunene og områdeløftenes ulike aktører. 1 Fra Husbankens Program for Områdeløft, Programbeskrivelse 19

Program for Områdeløft innebærer et langsiktig og forpliktende utviklingsarbeid i utvalgte, avgrensede boområder med særskilte levekårsutfordringer. Hvert områdeløft er faseinndelt over en periode på 5-7 år, og Husbanken yter faglig og finansiell støtte på ulike måter i de ulike fasene. Figur 7. Programfaser i et områdeløft. I søknadsfasen forventes det at kommunen forankrer og kopler områdeløftet til kommunens ordinære planer, tjenester og tiltak. I søknaden skisserer kommunen begrunnelse, mål og de viktigste prioriteringene for hele programperioden. Dersom søknaden innvilges, inngås en langsiktig samarbeidsavtale mellom Husbanken og kommunen. Avtalen fastsetter de gjensidige forpliktelsene mellom partene i programmet. Planleggings- og oppstartsfasen har en varighet på ca. 1 1 ½ år. Kommunen utarbeider i denne fasen en forstudie. Forstudien gir et kunnskapsgrunnlag for det aktuelle områdeløftet og vektlegger utfordringer og muligheter når det gjelder fysiske og sosiale forhold som er relevante for Husbankens virkeområde. Forstudien kan også bidra til å identifisere aktuelle samarbeidspartnere og medspillere. I denne fasen etableres det lokale programmet. Kommunen velger resultatområder og resultatmål for programperioden. Gjennomføringsfasen er hovedfasen i programarbeidet, og er estimert til 3-4 år. I henhold til programmets hovedmål, samarbeidsavtalen, kommunens resultatmål og årlige programplan gjennomføres planlagte prosjekter/tiltak. Avslutningsfasen er estimert til ca. 1-1 ½ år og består av utfasing i form av nedtrapping og endelig forankring og videreføring av tiltakene, etter at Husbankens engasjement er avsluttet. Det legges stor vekt på sluttdokumentasjon, vurdering av mål- og resultatoppnåelse. I juni 2012 ble det avholdt et møte mellom Husbanken og Stavanger kommune der hensikten var å drøfte et eventuelt samarbeid. Husbanken presiserer at det per dags dato ikke eksisterer en egen tilskuddsordning i Husbanken som er øremerket områdesatsing. Groruddalen i Oslo, Årstad bydel i Bergen og Saupstad bydel i Trondheim har som følge av lokale initiativ fått tilført statlige midler via statsbudsjettet til stedsutvikling basert på Husbankens metodikk for områdeløft. 20

Husbanken understreket også at Stavanger kommune er i en særstilling sammenlignet med de andre storbyene ettersom byen er preget av en tydelig lappeteppestruktur i levekårsfordelingen. Dette vil kunne kreve andre tilpasninger ved bruk av Husbankens metodikk for områdeløft. Til sammenligning er levekårsløftet i Bergen konsentrert til et boområde med relativt homogene levekår. 2.3 Områdeløft andre steder i Norge Flere steder i Norge har som følge av lokale initiativ fått tilført statlige midler til stedsutvikling basert på Husbankens metodikk for områdeløft. Innfallsvinkelen og omfanget av områdeløft har vært tilpasset levekårsutfordringene i de respektive byene. Områdeløft i regi av Husbanken finansieres i et fellesskap mellom Husbanken og kommunen, samt staten ved Kommunal- og regionaldepartementet. Videre presenteres erfaringer og innretninger av områdeløft i Oslo (Groruddalen), Trondheim, Bergen og Drammen. 2.3.1 Oslo (Groruddalen) Groruddalen i Oslo er et byområde med 130 000 innbyggere. Gjennom mange år har det vært arbeidet med planer for en bedre byutvikling i området, for å dempe miljøbelastninger, forbedre utemiljøer og fremme bedre levekår. Groruddalssatsingen startet i 2007 og skal pågå til 2016. Staten og Oslo kommune samarbeider gjennom satsingen om å utvikle og gjennomføre tiltak som kan forbedre miljø, transport og levekår. Satsingen finansieres ved at det er bevilget ekstra midler, som i utgangspunktet var anslått til 100 mill. kroner pr. år, likt fordelt mellom staten og kommunen. I løpet av de første årene har det økonomiske omfanget av ekstrainnsatsen vært vesentlig større, og i 2010 nærmet den samlede ekstrainnsatsen seg 700 mill. kroner. Husbanken har bidratt til Groruddalssatsingen gjennom bomiljøtilskudd, tilskudd til å opparbeide attraktive møteplasser og en særskilt innsats i fire geografiske områder gjennom områdeløft. Husbankens innsats har foregått innenfor Groruddalssatsingens programområde 3: Bolig, by- og stedsutvikling. Til sammen har Husbanken i løpet av de første tre årene bidratt med 147 mill. kroner til denne delen av satsingen, som har hatt et samlet omfang på rundt 190 mill. kroner. Bomiljøtilskudd Formålet med bomiljøtilskuddene er å bidra til gode boliger og boligmiljøer i hele dalen. Borettslag, sameier, selskaper, velforeninger og frivillige organisasjoner i Groruddalen kan søke tilskudd. Om lag tre firedeler av tilskuddene er gitt til tiltak for å etablere gode møteplasser og uteområder. Det omfatter tiltak som lekeplasser, møteplasser, tilrettelegging for aktiviteter som akebane og grillplasser, og opprustning av utearealer som gangveier og interne veier. Fellesnevner for alle 21

tiltakene er at de har skjedd i beboernes nærområder. Vår vurdering er at dette er godt i samsvar med Groruddalssatsingens formål. Attraktive møteplasser Målet med attraktive møteplasser er å etablere konkrete, synlige tiltak som kan oppruste Groruddalen. Møteplassene skal bidra til å utvikle et lokalt og inkluderende samarbeid og kulturelt mangfold med bred deltakelse på tvers av befolknings- og beboergrupper. Utvikling av stedsidentitet skal styrkes gjennom tiltak som bidrar til et positivt omdømme og stolthet. I løpet av årene 2007-2009 var den økonomiske rammen for attraktive møteplasser på nærmere 39 mill. kroner, mens det var brukt nærmere 22 mill. kroner på faktiske tiltak. Den forholdsvis store andelen ubenyttede midler de første tre årene av satsingen, forteller at gjennomføringen ofte tar lengre tid enn opprinnelig forutsett, noe som gjerne henger sammen med at prosjektene er mer kompliserte og krever mer samhandling og samordning med andre aktører enn forutsett. Gjennom attraktive møteplasser har bydelene lagt til rette for aktiviteter der folk fra ulike grupper og kulturer kan treffes, både utendørs og innendørs. Møteplassene omfatter utvikling av lekeplasser, kulturarenaer og estetisk opprusting av senterområder, og fyller slik sett ulike sosiale funksjoner og treffer forskjellige målgrupper. Disse tiltakene oppleves som verdifulle tilvekster i de områdene de er lokalisert. Områdeløft Fire områder i Groruddalen er pekt ut som særskilte områderettete innsatsområder. Områdene kjennetegnes av levekårsutfordringer. Uheldige utviklingstrekk der fysiske, sosiale, kulturelle og økonomiske prosesser virker sammen og bidrar til en nedgradering av et område. Områdeløftet er en samlet innsats som både omfatter fysisk oppgradering som kan bedre beboernes omgivelser kombinert med mobiliserende tiltak som skal engasjere og inkludere innbyggerne i lokalsamfunnene. Hensikten er å bidra til å bremse og helst snu en slik negativ utvikling. Områdeløft skal bidra til å realisere hovedmålet om å styrke lokal stedsidentitet, effektive utbyggingsmønstre, gode lokalsentre og næringsområder og attraktive boområder med godt fungerende uteområder og god standard på boliger og bygninger. Det er videre nedfelt følgende seks delmål: 1. Utviklingsarbeidet skal gjennomføres med bred deltakelse og innflytelse og ved å bygge opp lokal kompetanse og ledelseskapasitet. 2. Det skal gjennomføres en fremtidsrettet byutvikling i bolig- og næringsområder, der lokalsentra og stasjonsnære områder styrkes. Det skal være høy standard på uteområder og bygninger. 3. Lokal stedsidentitet og tilhørighet blant befolkningen skal økes og omdømmet forbedres. 4. Det skal etableres gode sosiale og inkluderende møteplasser i boområdene og i sentra. 5. Bo-, oppvekst- og nærmiljøer skal være gode og oppleves som trygge. 6. Satsingen skal gi gode eksempler på et variert tilbud av bolig- og leilighetstyper tilpasset ulike husholdningstyper. I løpet av årene 2007-2009 ble det innenfor områdeløft brukt 61 mill. kroner på til sammen 51 ulike tiltak. Tre firedeler av midlene har gått til fysiske tiltak som retter seg mot resultatmål som 22