Forberedelser til møtet i Menneskerettighetsra det

Like dokumenter
Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Menneskerettigheter VERDENSERKLÆRINGEN FOR DE FORENTE NASJONER

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

VERDENSERKLÆRINGEN OM MENNESKERETTIGHETENE

Normalisering og inkludering

SAMFUNNSFAG. Menneskerettighetene likeverd og verdier (Kosmos 10, s ) Rita Sirirud Strandbakke, Dokka ungdomsskole

Barnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i

Utdrag fra FN's menneskerettighetskonvensjon (Verdenserklæringen om menneskerettigheter)

FNs konvensjon om barnets rettigheter

År 2004 :Internasjonalt år for ris. Internasjonalt år til minne om

Erklæringen om menneskerettighetene er 70 år!

Flere hundretusen kosovoalbanere flyktet fra Jugoslavia på slutten av 1990-tallet. Foto: UN Photo / R LeMoyne. Flyktningsituasjonen i verden

Yrkesetiske Retningslinjer

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage

Retten til personlig frihet en grunnleggende menneskerettighet

Yrkesetiske retningslinjer for diakoner

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse

Rapport fra Uranienborg skole

Befolkningens holdninger til menneskerettighetene

Av Pernille Meum, koordinator ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter. Publisert i oktober 2015.

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund

Erklæringen om rettigheter for Sexarbeidere i Europa

Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator

Innst. 282 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:23 S ( )

LA ENGASJEMENTET DITT LEVE VIDERE

Kina. Egypt. Sør-Afrika. De fem landene som minimum er med:

Sivilombudsmannens forebyggingsmandat

Sivilombudsmannens besøk til steder der mennesker er fratatt friheten

Vedlegg 2: Forslag til oppgaver og komiteer

Sigmund Freud - Grunnleggeren av psykoanalysen

Berit Landmark Barns rett til forsvarlig omsorg og behandling i institusjon

Sivilombudsmannens FOREBYGGINGSENHET. Forebygger tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse

Menneskerettigheter i Grunnloven

Sivilombudsmannens forebyggingsenhet

Om menneskeretten til alternativ grunnopplæring

Stortingets ombudsmann for forvaltningen Forebyggingsenheten mot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse

Rådgivningsgruppa i Trondheim

Barnekonvensjonen: Barnekomiteens rolle og kommunenes utfordringer i barnehage, skole og barnevern

Hvite busser AS Verdenserklæringen om menneskerettighetene

Staten, fylkeskommunene og kommunene

Vedlegg 1: Bakgrunnsstoff til læreren

Tyskland. Rollekort. Som delegater fra Tyskland skal dere fremme dette i FNs menneskerettighetsråd:

Læringsstiler. Hvordan lærer jeg best?

Holdninger til og kunnskap om barns rettigheter. En spørreundersøkelse blant klassinger.

Oppgaveveiledning for alle filmene

ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN, SKOLEÅRET

Oppgave. Hva skal vi lære bort om 22. juli?

Familiemønstre og samlivsformer, livsfaseseremonier. Barns rettigheter og foreldrerollen. Demokrati og verdier

Lær deg å lære. Et hefte om læringsstrategier i bruk på Sædalen skole

Identitetsbasert mobbing og ikke-diskriminering - krav i barnekonvensjonen og oppll. kap. 9a. Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet

Menneskerettighetene i helse- og omsorgssektoren og NAV

Europarådet. pass. til dine rettigheter

Atlanten ungdomsskole kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag revidert nov 2014

Kort om CPT. Den europeiske komité for forebygging av tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff (CPT)

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

Veiledning til bruk av barnekonvensjonen i saksbehandlingen

Grunnlovsforslag 14. ( ) Grunnlovsforslag fra Trine Skei Grande og Hallgeir H. Langeland. Dokument 12:14 ( ) Bakgrunn

Kvinne- og kjønnsperspektiv 2 avdeling. Professor Anne Hellum

Prinsipprogram. For human-etisk forbund Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Sarpsborg,

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk

Introduksjon. God lesning, Hilsen Bangladelegasjonen 2011 fra Buskerud og årets Bangla-gjester:

Menneskerettigheter for personer med demens

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for klasse Gjeldende fra Planen evalueres årlig.

Den europeiske menneskerettsdomstolen. Spørsmål Svar

Samfunnsfag skal bidra til at dere skal:

Sivilombudsmannens forebyggingsenhet kvinner i fengsel

Tvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN

VEST POLITIDISTRIKT. Trusselbildet. Politioverbetjent Pål Tore Haga Radikaliseringskoordintator Vest pd Side 1

FN konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Supported desicion making CRPD

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel

Vurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

AMINA BILE SOFIA NESRINE SROUR NANCY HERZ. Skamløs

LÆRINGSSTRATEGIER. Vedlegg til planen LESING I LINDESNESSKOLEN ( trinn)

FN s konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) gjelder den også for personer med demens?

Seksuelle rettigheter: en erklæring fra IPPF

Inga Bostad, direktør, Norsk senter for menneskerettigheter. Fri og avhengig! Spennet mellom hverdag og vedtatte rettigheter

R.A.N. WORKSHOPS for ansatte - og ungdommen. Gwyn Øverland, Kristiansand 2016

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for klasse Gjeldende fra Planen evalueres årlig.

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund

Menneskerettigheter. Innhold. Del I: Internasjonalt tilsyn og nasjonal gjennomføring

Å snakke med barn om vanskelige temaer. Fredrikstad,

INGEN UTENFOR RESSURSARK

Barns rettigheter. Fylkesmannen i Buskerud. Sundvolden Njål Høstmælingen

Personvern bare for voksne?

IM V. Kvalitetsstandard - Beskyttelse -innvilgelse/avslag for enslige mindreårige asylsøkere (EMA)

Fagplan i Samfunnsfag, 4. trinn 2016/2017

Lettlest og forkortet utgave 2012

OVERSETTELSE Source:

Vurdering for læring. Oktober 2014 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal

Lærerveiledning: Skriv for liv 2017

CRPD. Et viktig instrument for vernepleiere? Vernepleierkonferansen , Ann-Marit Sæbønes 1

Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Kjære Lærer. #Høross i undervisningen

Lex barnehage. Barnehagefaglig grunnkompetanse. Januar 2016 v/ seniorrådgiver Line Duesund Svendsen

Sjølvråderett og samtykkekompetanse

Forskning på forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme: En kunnskapsstatus. Tore Bjørgo og Ingvild Magnæs Gjelsvik

Likning- bingo ark 1

Transkript:

Del 1 Forberedelser til møtet i Menneskerettighetsra det I del 1 av foreberedelsene er det fire oppgaver. For å være best mulig forberedt til møtet i Menneskerettighetsrådet bør gruppa arbeide med alle oppgavene i fellesskap. Alle på gruppa bør på forhånd ha lest fagteksten om ekstremisme og terrorisme: www.fn.no/tema/konflikt-og-fred/ekstremisme-og-terrorisme. Oppgave 1: Hva lærte dere i fagteksten? (ca 30 min.) Oppgave 2: Hva kan din delegasjon om temaet? (ca. 15 min.) Oppgave 3: Kartlegging forskjeller og likheter (ca 15 min.) Oppgave 4: Ekstremisme og menneskerettigheter (ca. 10 min.)

Oppgave 1: Hva lærte dere i fagteksten? (ca. 30 min) 1. Hva er ekstremisme? Oppsummer med egne ord i fellesskap hva det stod om ekstremisme i fagteksten. Ta notater i fellesskap. 2. I fagteksten deles årsakene til radikalisering og voldelig ekstremisme inn i fire kategorier. Oppsummer med egne ord i fellesskap hva som er årsaker til radikalisering og voldelig ekstremisme. Ta notater i fellesskap. 3. Hva sier fagteksten om forebygging av radikalisering og ekstremisme? Oppsummer sammen og skriv ned fem nøkkelord for forebygging. 4. Del gruppa i to. Den ene halvdelen av gruppa skal skrive stikkord om høyreekstremisme, mens den andre halvdelen skal skrive stikkord om islamistisk ekstremisme. Når dere er ferdige skal dere dele hverandres stikkord med hele gruppa og forklare hva det stod om deres tema i fagteksten.

Ideologi Oppgave 2: Hva kan din delegasjon om temaet? (ca 15 min) I denne oppgaven skal dere i fellesskap skrive ned nøkkelord til begrepene: diskriminering, ideologi, ekstremisme og radikalisering, uten å bruke fagteksten til hjelp. Tegn figuren under på et separat A4-ark, slik at krysset dekker hele arket. Skriv de fire begrepene i hver sin trekant. Alle på gruppa må ha noe å skrive med. 1. Hver av dere sørger for å ha en trekant (1/4) av arket rettet mot deg. Denne trekanten skal inneholde et av de fire begrepene nevnt over. 2. Begynn med å skrive stikkord eller korte setninger som du tenker har noe med begrepet foran deg å gjøre. 3. Etter ca to minutter roterer dere arket med klokken, slik at alle får et nytt begrep foran seg. Du får da to nye minutter til å skrive stikkord/setninger som har noe med det nye begrepet å gjøre. Dette gjentas til alle har skrevet noe til hvert begrep. 4. Les opp stikkordene dere har skrevet ned. Diskuter om dere er enige eller uenige i noen av stikkordene. Passer alt inn? Er det noen av stikkordene som kunne ha stått skrevet flere steder? Kontroller med fagtekstene om det dere har skrevet ned passer inn. Ekstremisme Radikalisering Diskriminering

Oppgave 3: Kartlegging forskjeller og likheter (ca 15 min) Dere skal nå bruke et diagram for å sammenligne høyreekstremisme (A) og islamistisk ekstremisme (B). Finn frem to blanke A4-ark og tegn figuren under på begge arkene. Del gruppa i to og fordel dere på de to diagrammene. 1. I det overlappende feltet i midten (AB) skriver dere opp det som er likt mellom de to ideologiene. 2. I feltene til venstre (A) og høyre (B) skriver dere opp det som er forskjellig. A = spesielt for høyreekstremisme, B = spesielt for islamistisk ekstremisme. 3. Alle i gruppa går sammen og forteller hva dere har skrevet i hvert deres diagram. Diskuter hva som er de viktigste likhetene og forskjellene. Høyreekstremisme Til felles Islamistisk ekstremisme A A B B Kilde: http://www.udir.no/lareplaner/veiledninger-til-lareplaner/revidert-2013/rettleiing-til-lareplan-i-samfunnsfag/4- Idebank/?read=1

Oppgave 4: Ekstremisme og menneskerettigheter (ca. 10 min.) I denne oppgaven skal dere bli bedre kjent med FNs verdenserklæring om menneskerettigheter. På neste side finner dere et utdrag fra erklæringen, med de artiklene som er mest relevant for rollespillet. Dersom dere ønsker å lese om alle 30 artiklene finner dere mer informasjon her: https://www.fn.no/om-fn/avtaler/menneskerettigheter/fnsverdenserklaering-om-menneskerettigheter 1. Les utdraget fra FNs verdenserklæring om menneskerettigheter høyt i gruppa. 2. Er noen rettigheter viktigere enn andre? Diskuter sammen i gruppa og forsøk å lage ei prioritert liste. 3. Hvilke menneskerettigheter trues eller brytes på grunn av ekstremistiske holdninger og/eller handlinger? 4. Nevn to menneskerettigheter som står i fare for å brytes i kampen mot voldelig ekstremisme.

Vedlegg til oppgave 4: Ekstremisme og menneskerettigheter Utdrag fra FNs verdenserklæring om menneskerettigheter Artikkel 1 Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd. Artikkel 2 Enhver har krav på alle de rettigheter som er nevnt i denne erklæring, uten forskjell av noen art, f. eks. på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller annet forhold. Det skal heller ikke gjøres noen forskjell på grunn av den politiske, rettslige eller internasjonale stilling som innehas av det land eller det område en person hører til, enten landet er uavhengig, står under tilsyn, er ikke-selvstyrende eller på annen måte har begrenset suverenitet. Artikkel 3 Enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet. Artikkel 5 Ingen må utsettes for tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Artikkel 7 Alle er like for loven og har uten diskriminering rett til samme beskyttelse av loven. Artikkel 9 Ingen må utsettes for vilkårlig arrest, fengsling eller landsforvisning. Artikkel 12 Ingen må utsettes for vilkårlig innblanding i privatliv, familie, hjem og korrespondanse, eller for angrep på ære og anseelse. Enhver har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep. Artikkel 14 1. Enhver har rett til i andre land å søke og ta imot asyl mot forfølgelse. Artikkel 15 1. Enhver har rett til et statsborgerskap. 2. Ingen skal vilkårlig berøves sitt statsborgerskap eller nektes retten til å forandre det. Artikkel 18 Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Artikkel 19 Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Artikkel 30 Intet i denne erklæring skal tolkes slik at det gir noen stat, gruppe eller person rett til å ta del i noen virksomhet eller foreta noen handling som tar sikte på å ødelegge noen av de rettigheter og friheter som er nevnt i Erklæringen.