Forstudie Visjon Fondal A/S

Forstudie Visjon Fondal A/S - et bærekraftig stedsutviklingsprosjekt Forberedt for Meløy Utvikling KF av Visjon Fondal A/S Prosjektleder Merete Paulsen, landskapsarkitekt, Solaia Environment Prosjektansvarlig Helene M. Børsting, daglig leder, Visjon Fondal AS Dato: 25.05.2014

Forord Naturen og landskapet er livsgrunnlaget for oss mennesker. Tross kraftige samfunnsendringer og moderne samfunnsutvikling, er naturen stadig premissleverandør i livene våre. Det moderne menneske synes å ha snudd ryggen til naturen. Naturen har blitt noe vi må beseire eller redde oss fra. Dette er ikke framtidsretta tankegang. Det moderne mennesket tilkjennegir en klokkeklar tro på økonomisk vekst som den eneste form for verdiskaping. Det er lett å la seg forlede og tro at alt må fortsette som før, og at alt som skjer rundt oss er «uunngåelig», dvs. noe vi ikke kan gjøre noe med. Men det er i sannhet feil. Vi kan handle, vi kan endre våre valg, vi er også natur. Mennesket er en del av og påvirker omgivelsene, akkurat som omgivelsene påvirker og former oss. Hva vi vil, handler om verdier og valg for å skape det vi ønsker i et samspill med omgivelsene/ naturen. Invitasjonen er å bli unik, å velge annerledes enn flertallet, akkurat som naturen frembringer nytt liv, nye arter, nye livsformer, for å matche endringene i omgivelsene. Naturen skaper mangfold. Vi har et felles opphav, men vi kan utvikle oss individuelt. 2

Innhold Forord Innhold Innledning 1 Gården 1.1 Husene og veien 1.2 Aktivitet og kreativitet 1.3 Turisme 1.4 Grusuttak og vern 2 Kulturminner 2.1 Landskapsbetraktning 2.2 Å leve med kulturminner 2.3 En utvidet fredningspolitikk 2.4 Fondal gård: et kulturminne ved et veiskille 3 Matproduksjon, stedsreparasjon og kunst 3.1 Genius Loci 3.2 Land Art/ Kunst i natur 3.3 Kunst & næring 3.4 Matsituasjon: jord, nybrott og grønnsaker 2 3 4 7 7 8 9 11 12 12 13 14 16 17 17 17 18 18 4 Turisme 4.1 Naturbasert turisme 4.2 Innovasjon Norge og bærekraftig reiseliv 4.3 Regionalt samarbeid 4.4 Meløy kommune 4.5 Gårdsbasert utvikling og turisme på Fondal 5 Dagens situasjon og veien videre 5.1 Samarbeid 5.2 Infrastruktur 5.3 Bærebjelkene og veien videre 5.3.1 Kultur og historie 5.3.2 Friluftsliv og naturopplevelser 5.3.3 Geologi 5.3.4 Turisme 5.3.5 Fondalsgrenda 5.3.6 Mat og Land Arthelhetlige opplevelser Etterord Litteratur og referanser 20 21 24 25 26 27 27 27 28 28 28 29 30 30 31 31 33 34 3

Innledning Fonndalen og Fondal gård ligger i indre Holandsfjord i Meløy kommune som nærmeste nabo til Engenbreen, den mest kjente brearmen til Svartisen. Grunneiere er i dag Fonndalen A/S. Fondal gård ligger på et iskontaktdelta dannet av Fondalsbreen, også en brearm til Svartisen. Saltfjellet- Svartisen Nasjonalpark ble opprettet i 1989 og berører 6 kommuner i Nordland. Gården grenser mot nasjonalparken, som en forgård til breplatået og et unikt sted i Meløy kommune. MÅLSETNINGEN MED FORSTUDIEN Målet med forstudien er å gi en beskrivelse av dagens situasjon og bakgrunn, samt et riss av historien, for å finne ut hva denne gården har vært og hva som ligger i dette stedet sin sjel. Dette vil vi gripe fatt i, for å ta gården inn i fremtiden ved bærekraftige valg og støtte fra tidens ånd. Vi vil undersøke og dokumentere overordnede offentlige retningslinjer og føringer, som støtter vårt prosjekt og mål. Vi vil vise at dette prosjektet er et stedsutviklingsprosjekt, som tar for seg hele stedet og er avhengig av lokal forankring. Stedet har iboende et stort potensiale for verdiskapning, gjennom både bevarende og utviklende virksomhet. Vi vil gå inn i området med en økologisk/ organisk tankegang som er sirkulær, ikke lineær. Målet er samfunnsmessig og økonomisk menneskevennlig utvikling, inspirert av boken «Levende Økonomi» (Christian Egge, Flux Forlag 2011). Ved å fokusere på bærekraft, levende lokalsamfunn, autentisitet og kvalitet, parallelt med kunst, kultur og kunnskap, vil vi skape et unikt og spennende reisemål. Vi vil i stor grad henvende oss til geoturisten, gjesten som søker naturopplevelser og det opprinnelige, som er opptatt av økologi, å oppleve et særmerket sted og som gjerne vil gi av seg selv tilbake til stedet. Forstudien viser til en gård som er bygd opp over tid, parallelt med at natur og omgivelser gjennom denne tiden har endret seg. Store krefter har skapt stedets særpreg, slik det fremstår i dag. Vi vil trenge inn i stedets ånd, søke tilbake til stedets tradisjoner. Derfor må dette prosjektet utvikles over tid. Bærekraft på Fondal innebærer at lønnsomhet får en annen definisjon, at muligheter og tilbud får vokse frem organisk, langsomt og jordnært. Utviklingen må være i tråd med den gamle tiden, som vi ønsker å gjenskape. Samtidig får vi mulighet til å dokumentere den gamle kunnskapen og stille gammel praksis opp mot moderne metoder, og la forskningen lede oss til slutninger om hva som er den ultimate bærekraft på dette stedet. Deretter vurdere om den nyvunne kunnskapen har overføringsverdi, for eksempel lokalt, regionalt eller nasjonalt, kanskje også internasjonalt? UTDRAG FRA VEDTEKTENE FOR VISJON FONDAL A/S: Visjon Fondal A/S er et ideelt aksjeselskap stiftet 22.desember 2013 og som ble operativ fra februar 2014. Det ble stiftet med 34 aksjeinteressenter (personer og foretak). 3 i Vedtektene sier: «Visjon Fondal A/S er et ideelt aksjeselskap, som etter skattelovens bestemmelser er fritatt for formues- og inntektsskatt. Selskapets formål er å ta vare på fredede Fondal gård (Askeladden id 87463 1-3). Selskapet skal etablere og drifte økonomisk bærekraftige kunst-, kultur- og naturbaserte kurs- og reiselivsprodukter i Fonndalen i Meløy kommune, alene og i samarbeid med parter og selskaper det faller naturlig å samarbeide med. 4

Overskudd fra driften av selskapet skal anvendes til bevaring av Fondal gård. Det skal derfor ikke betales utbytte til aksjonærene. Selskapet kan delta i andre selskaper med kompletterende virksomhet innenfor rammene av formålet.» Vi ønsker å bevare Fondal gård gjennom restaurering og videreutvikling av gården, tro mot 1890- talls levevis. Det innebærer at alt vi foretar oss i samband med gård og drift tilstreber metoder og aktivitet slik det foregikk ca. 1890 1900. For eksempel med nybrott, vedfyring og parafinovner, matlaging over grue og med vedfyrt komfyr, manuelt arbeid med stor grad av innlevelse med mer. Å forholde seg kunnskaps-søkende for å dokumentere relevant kunnskap. Visjon Fondal vil revegetere grustaket, bygge terrasser oppover lia og slik skape nye og gode dyrkings-arealer. Når vi har en nødvendig grad av ting på plass, vil vi gjennom mat, kunst og historiedokumentasjon tilby besøkende å tre inn i et historisk «rom» knyttet til gården. Vi ønsker å bidra til en autentisk opplevelse. Designet i opplevelsen starter allerede ved ilandstigning på Fondalsbrygga, der vi bokstavelig talt vil «kle av» oss nåtiden og «ikle oss» fortiden anno 1890. Her er det vesentlig at alle legger igjen sine nåtidige eiendeler i egnede låsbare skap på brygga, før vi vandrer opp til gården, evt. kjørt med hest og vogn for den som trenger eller ønsker det. Vi vil restaurere den gamle veien opp til gården, slik at gjester kommer til Hoveddøra på Kvithuset, den gamle inngangen med dobbeltdører mot vest, slik gjester ankom i tidligere tider. Vi ser for oss Fondalsgrenda ved fjorden, på det forholdsvis flate området nederst i det gamle grustaket. Vi vil forvandle området til en topp moderne økogrend. Her gjelder nåtidige og fremtidsrettede løsninger med topp standard på bygg og innretninger, med basis i økologi og bærekraft, gjerne utformet med ulike økohustyper for å vise et mangfold av boløsninger. Der grustaket mot sør har dannet et atrium i landskapet oppover lia, vil vi skape en omsluttende ramme om økogrenda, med terrasserte dyrkingsarealer omkranset og dandert med kunst og biologisk mangfold: Kunst i Natur/ Landart/Destination Art. Her skal plasseres trær med og uten frukt, busker med og uten bær, blomster og planter som trives i ulikt jordsmonn. Sittegrupper på flere steder vil innby til senket tempo og nærhet til naturen. Alt dette skal plasseres inn i landskapet etter en helhetlig kunstnerisk plan. Foreløpig deler vi prosjektet inn i 4 fysiske områder, noe det kan bli behov for å endre: 1. Fondal gård, bygningene og tunet 2. Adkomsten: Fondalsbrygga ved Holandsfjord og veien opp til gården 3. Det gamle grustaket 4. Utmarka i sør med muligheter for nybrott Prosjektet har 6 bærebjelker som følger: 1. Kultur og historie 2. Friluftsliv og naturopplevelser 3. Geologi 4. Turisme/ besøkende 5. Fondalsgrenda 6. Mat og Landart/ Kunst i natur/ Forvandling av det gamle grustaket Grundigere beskrivelse av bærebjelkene kommer senere i studien. 5

MÅLSETNING FOR PROSJEKTET Å innføre de 6 bærebjelkene og ferdigstille de 4 fysiske områdene, samtidig som vil vi: opprettholde det unike på stedet: naturen, kultur og kulturarv, historiske symboler og monumenter, lokale begivenheter og aktiviteter skape det ønskede: bærekraftig stedsutvikling, kunnskapsinnsamling og kunnskapsheving, samarbeid med lokalt næringsliv og de som bor i Meløy (førstevalg av samarbeidsparter vil alltid være fra det lokale tilbudet), evt. finne regionale samarbeidsparter (kun søke utenfor det lokale når behovet ikke kan dekkes lokalt. Her er kvalitet en nødvendig faktor) Vi vil i sammenstillingen under si noe om vår holdning til utviklingen i Fonndalen Vi ønsker å oppnå: Sakte og jevn utvikling Kontrollert utvikling Liten eller tilpasset skala Langsiktig Kvalitetssatsing Lokal kontroll Planlegging og utvikling Lokalsysselsetting Lokale entreprenører Gjenbesøkende turister Kunnskapsrike turister Mer stillferdige turister Hensynsfulle turister Vi ønsker å unngå: Rask og ujevn utvikling Fri utvikling Stor skala Kortsiktig Kvantitetsstyring Ekstern kontroll Utvikling uten planlegging Importert arbeidskraft Eksterne utviklere Engangsbesøkende turister At stedet utnyttes til kapitalformål Bråkende turister Tankeløse/ hensynsløse turister 6

1. Gården Innerst i Holandsfjord ligger en fredet gård med en mektig nabo, Svartisen. Det er Fondal gård, med navnet sitt knyttet til breen. Fondal er avledet av fonn, gården under fonna. Når man ser på bilder fra tiden der breen går langt ned i dalen, kan man undre seg over at noen fant på å bosette seg her. Denne nærheten til breen har preget både menneskene og livet de levde, de som var så heldig å få bo på dette spesielle stedet i Nordland. På Fondal og i nærområdet til gården innerst i Holandsfjord, er det gjort funn fra gamle fangstkulturer, f.eks. dyregraver, skiferkniv, verktøy av flint og steinlodd. Det er også funnet slaggrester etter utvinning av myrmalm, men det er ikke gjort oldfunn som kan tyde på eldgammel bosetning. Man mener det har vært gårdsdrift her siden før Svartedauden, omtrent fra 1350. 1.1 Husene og veien Gården ligger dels skjult bak oppvoksende skog, oppå platået som iskontaktdeltaet danner. Man kan ane husene fra RV 17, men at jordene på drøyt 60 mål, beiteområder og eiendommen forøvrig er på rundt 8000 mål, er vanskelig å fatte, når man hastig kjører forbi på nordsida av fjorden. På denne gården var det Knut Dahl (f. 1933) vokste opp. Han er den siste beboer og gårdbruker på Fondal. Det var Knut sin oldefar, Johan Peter Olsen, som kjøpte gården i 1878, 60 år gammel. Sønnen Adolf tok over etter fire år. Etter Adolf overtok sønnen Edmund Theodor. Knuts far, Johan Dahl, giftet seg inn i Fondalslekta med Adolfs datter fra annet ekteskap, Edel Andrea, halvsøsteren til Edmund. Ekteparet Dahl fikk to gutter, der Knut var den eldste. Familien Dahl bosatte seg i Gulhuset etter en grundig renovering på trettitallet. 7

Edmund gifta seg med Anna på Holand på sine eldre dager. De to flytta inn i Kvithuset, som nå ofte omtales som Edmundstua. Fondalslekta, som utgår fra den første adelsslekta i Nord-Norge, Benke-stokkene, har utviklet gården opp gjennom tidene, alltid arbeidsomme, kunnskapsrike og innovative. Likevel ble det mye for EN mann å drive gården. Etterhvert som Knut Dahl ble eldre, snek forfallet seg inn. I dag kan man tillate seg den betraktning, at manglende oppussing i Kvithusets 2.etage, med ti tidsriktige pensjonatrom anno 1890, er den rene skatten i kulturminnesammenheng. Dette vil vi ta vare på i Visjon Fondal. På gårdstunet står to våningshus parallelt med hverandre, begge Nordlandshus, men satt opp med et til to hundre års mellomrom. Hovedbygningen «Kvitstua» ble bygd omkring 1873. I følge branntakst-papirene er stua 15,5 m lang og 5,7 m bred. Første gang gården er nevnt i offentlige papirer er i 1610, og senere i 1666 i forbindelse med det store krongodssalget. Det er to fjøs på eiendommen, idet gården tidligere var to gårder: Fondal b.nr. 1 og Heia b.nr. 2. Ingeniørgården er i dag del av b.nr. 2. Det har og vært et sommerfjøs på gården. Ei lita hytte nede på Fondalsøyra ble flyttet opp til gården i 1960. Nede ved fjorden, øst for Fonndalsøyra, står ei brygge. Den ble satt opp rundt 1850, men fjordisen ødela brygga i 1910. Brygga som står der i dag, ble satt opp rett etterpå. I tillegg har det stått flere naust nede ved fjorden, men de er borte. Det samme gjelder ei smie som ble satt opp nede ved fjorden i 1917. Funn tyder på at det også har vært ei smie oppe på gården. Smia ved brygga ble revet i 1944. I januar 2013 gikk det galt for Fonndalsbrygga igjen. Pålene i fronten ble knekt av isen, slik at brygga nå må repareres, noe som kan gjøres samtidig som det ryddes innvendig og istandsettes for fremtidig bruk. 1.2 Aktivitet og kreativitet: Verden kom til Fondal og gårdsfolket søkte ut i verden Man var lagt på vei selvhjulpen på Fondal. Naturen med produktiv mark, tilgang til brensel, god matjord og utmerkete beiteforhold, samt nærhet til en fiskerik fjord. De drev som mange andre, en kombinasjon av jordbruk og fiske. Heimfiske var den daglige bruken av Holandsfjorden. I tillegg var Adolf høvedsmann og reiste både til Lofoten og Finnmark på fiske. Generelt har mennesker langs kysten tatt naturen i bruk og utnyttet tilgjengelige ressurser på kreative måter. Det gjorde de i høyeste grad på Fondal, der familien har gått både tradisjonelle og utradisjonelle veier for å klare seg. Med kunnskap, vidsyn og utdanning satte folket i Fonndalen i gang mange og varierte typer virksomheter. Jordbruket var en viktig del av driften på gården, med sine drøyt 60 mål dyrket mark. På gode somre kunne de høste nærmere 90 mål. Det gjorde at de kunne ha opp til 3 hester, 10 storfe, og 19 småfe i 1842. I 1950 var det 1 hest, 5 kyr, og 40 sauer. En periode drev de med svineavl på gården. Det vil si produksjon av grisunger, som ble solgt til hele distriktet, ja, helt til Finnmark leverte de gris. Foruten grasproduksjon og dyrehold, dyrka de så mye grønnsaker at de bl.a. solgte til Dampkjøkkenet i Glomfjord. Fondalsfolket var tidlig ute med bruk av nyvinninger som silo og slåmaskin. De drev en kort periode med rev til pelsproduksjon, Svartisen sølvrevlag. På 1920 tallet var det mange med sølvrev-produksjon på Sunnmøre, som la ned virksomheten og solgte dyrene nordover. Dette varte ut på 30-tallet. I 1933 solgt de rev fra Fondal for 158 kr skinnet, men året etter var prisen nesten det halve, og da la de ned reveproduksjonen. Skogen har alltid vært en viktig ressurs med hensyn til eget forbruk, men de solgte opp til 100 favner i regionen. De drev tømmerdrift da det ble plantet mye gran. Aksel Fondal (sønn av Adolf) fikk utdannelse innen skogbruk ved landbrukshøgskolen på Ås. Interessant i denne 8

sammenhengen er det, at det ble avholdt flere skogdager i Fondal, der folk fra bygda hadde mulighet til å lære vanlig vedhogst og skjøtsel av plantefelt. I 1922 ble det holdt et kurs på gården med hele 17 deltakere fra distriktet. Fondals gjærdefabrikk & mekaniske verksted Adolf sin yngste sønn Knut, utdannet seg til ingeniør ved NTH i Trondheim og startet verkstedvirksomhet allerede der. Men Knut hadde planer om mekanisk verksted hjemme på Fondal. Dessverre døde Knut før planene ble realisert, men han rakk å sette opp ei smie der han bl.a. ville produsere kaitraller for landbruksmaskinfirmaet Birkeland i Trondheim. Johan, sønn av Simon Fondal i Eidbukt, fikk ferdigstilt gjerdemaskinen. Det var små tilløp til produksjon av trådgjerde, bl.a. 1000 meter gikk til Harald Fondal på Mo, men 2.verdenskrig satte stopper for noe mer. Handel Som så mange andre steder langs kysten, drev de handel av ulik slag. De solgte blant annet ull og de formidlet «brukt ull» fra folk i fjorden til Ålgård Fabrikker ved Flekkefjord. Dengang var det vanlig å bruke ulla om igjen. Som betaling for ulla, kunne de bestille klær. Det ble solgt landbruksvarer som melk, egg, kjøtt og grønnsaker fra gården til de som bodde i nærheten og til turistskipene. På turisthytta solgte man suvenirer, prospektkort, frimerker og mat. På 20-30 tallet fikk Edmund i gang et innkjøpslag, en avdeling av Felleskjøpet, og på brygga nede ved Fonndalsøyra fikk de et utsalg av dagligvarer. På 30 tallet leverte han blant anna regelmessig alt av matvarer til et brakkelag i Rendalsvik (en grafittgruve litt vest for Fonndalen). Det var skole i Kvithuset under 2. verdenskrig. Postvirksomheten holdt stand inn på 1970-tallet med poststempel Svartisen. De prøvde til og med å få en kirkegård oppretta på Fondal. Når Visjon Fondal ønsker å skape liv og gode levekår på Fondal, er dette i god Fondalstradisjon. Oppstart med nye prosjekter, kursvirksomhet og handel, alt dette er prøvd ut på mange vis i Fonndalen. Gårdsfolka åpnet opp, så verden kunne komme til Fondal, og det som ble skapt på gården tok reisen ut i verden. Vi ønsker å drive prosjekt Visjon Fondal i samme pionerånd. 1.3 Turisme De to brearmene, Engenbreen og Fondalsbreen, også nevnt som Tvillingbreene, var en stor severdighet for tilreisende på 1800-tallet. Den første organiserte turismen begynte på Svartisen gård. Rundt 1914 dabbet det imidlertid av der, og Fondal-folket overtok for fullt. Kvithuset var for lengst bygget ut med ti pensjonatrom, velegnet for å ta imot turister og færdafolk, for en natt eller fler. Gjesteboka på Fondal vitner om tilreisende fra alle lag av befolkningen, kjendiser såvel som enkle reisende langs kysten. TIDLIG TURISME Hvordan var det å være turist på Fondal gård? William Harold Eagle, en skotsk geolog, skrev på stotrende norsk, i et brev til Edmund Fondal: «Jeg må i virkelighet si Dem å sjelden i mitt hele reiseliv har jeg fått så store venlighet og gastfrihet som på Deres fars gård. Det synes meg som om fru Fondal gjør alt som kan bidra til en reisendes vel.» Det var mange som i disse årene fant veien til breen. Både Nansen og keiser Wilhelm, folk fra alle lag og klasser, fra nær og fjern, tok veien til Svartisen. Noen av dem besøkte Fondal gård, blant andre forfatter Johan Bojer, noe som etter sigende førte til forfatterens skildring av fiskarbondens liv i boka «Den siste viking», der helten «han pinadø med litjfoten», sies å være inspirert av vertskapet på Fondal, han Adolf sjøl! Norges-fotografen Axel Lindahl besøkte Fondal flere ganger 9

og er selv fotografert i fjæra sammen tre av søsknene Fondal i 1888 (fra venstre: Adolf, A. Lindahl, Simon og Marie Johanne). På slutten av 1800-tallet tiltok den utenlandske turisttrafikken, noe som ga nordmenn trang til å utforske eget land. I den anledning ble det laget prospektkort fra Engenbreen og Fondalsøyra. Endel av kortene ble kolorert, en datidig variant av fargefoto (som på fotoet over). Trafikken av cruiseskip inn Holandsfjord var økende. De fleste turistene gikk bare inn til Engenbreen og stoppet ved den imponerende brekanten. Enkelte benyttet seg av breutstyret som fantes tilgjengelig, for å bestige breen. Noen kapprodde med livbåtene, noen dro på fisketur med folk fra stedet, atter andre gikk til Fonndalen og Fondalsbreen. Fra 1932 til -39 pågikk et samarbeid med lokale samer, som arrangerte reinsvømming for turistene. Reinen ble drevet ut i fjorden for å svømme mot skipet. Seansen varte en halvtimes tid. For å oppleve dette, betalte hvert enkelt skip 60-200 kroner. Cruisetrafikken var stor fram til 2. verdenskrig. På én dag kunne det komme inntil 3000 cruiseturister. Sommeren 1927 hadde Holandsfjord 23 skipsanløp med i alt 7700 passasjerer. Antallet som ble satt i land var imidlertid 15-1600. Om man trekker en parallell til dagens situasjon og vurderer den økonomiske siden av saken, viser forskning at de som går i land legger lite penger igjen på stedet. Man kan stille seg spørsmålet om verdien av de mange cruiseturistene er regningssvarende, med tanke på den slitasje de påfører natur og fasiliteter, uten at lokal økonomi støttes tilsvarende. For lokalbefolkningen den gangen var cruiseturismen i seg selv en attraksjon, og mange rodde ut i båtene sine for å ta fenomenet i nærmere øyesyn. TURISTHYTTA Man så da et behov for å legge til rette for den økende cruisetrafikken. Skipene ankret opp i fjorden og passasjerene ble satt i land med livbåtene. I 1917 bygget man en landgangspir i Sørkroken på Inderøyra. Først i 1927 sto Turisthytta ferdig. Den var 40 kvm, og fungerte som oppholdsrom og kafe fram til 1967. På menyen sto spesialiteten rømmekolle, samt lefser og kaffe. I starten hadde man i tillegg to telt i området der Turisthytta ble bygget. Et skrivetelt, der turistene kunne sitte i ro og skrive sine hilsener til venner og kjente, og et travlere frimerketelt, der postkort og frimerker ble solgt. 10

Albert Knutsen fra Holandsfjord hadde et telt hvor han solgte modeller av Nordlandsbåten i ulike størrelser, samt spaserstokker med påmalt Svartisen-motiv. Andre fra bygda kunne også være til stede, gjerne for å selge markblomster og bær til turistene. For Fondalsfolket var turismen en inntektskilde i tillegg til gårdsdrift og fiske, men de ble ikke rike av det. Grunnen var kanskje, ifølge lokalhistoriker Anfinn Myrvang, en manglende vilje til å utvikle det i større skala. Fondalingene vektla ekthet og enkelhet, og lot storheten i naturen tale for seg. De ønsket rett og slett ikke å gjøre inngrep og utbygginger som forstyrret naturens eget bilde. Det hindret også i sin tid Helgeland turistforening å inngå samarbeid, da turistforeningens interesse var å bygge ut anlegget nede på Fonndalsøyra. Dette kan være en tankevekker for interesser på Fondal nå. Skal man ivareta noe typisk fra Fondalslekta, finnes det her en arv å føre videre. Kanskje er denne arven i tråd med det man må gjøre, for å bevare et steds ånd og kraft inn i fremtiden? Mot slutten på 1960-tallet sto man ved et veiskille, skulle turistvirksomheten trappes opp eller legges ned? Sensommeren 1966 tok Fondal imot det siste cruiseskipet. Turisttrafikken inn Holandsfjord ble deretter lagt til Svartisen gård igjen. 1.4 Grusuttak og vern En ny type næring ble iverksatt i Fonndalen i 1971. Statens Vegvesen fikk kontrakt på uttak av veigrus fra iskontaktdeltaet (ofte omtalt som endemorene). Etter noen år ble virksomheten nedlagt, men i 1983 tok Nordland Betongindustri opp grusvirksomheten og tok ut årlig omtrent 200.000 tonn grus i Fondal. Man anslo verdien av forekomsten til om lag 500 millioner kroner. Den 19.juni 1997 ble Fondal gård fredet av Riksantikvaren. Fredningsvedtaket etter 15 omfatter hovedbygningen (Kvitstua) med eksteriør og interiør, Madstuebygningen (Gulhuset) kun eksteriør, samt utedoen, eksteriør og interiør. Etter 19 omfatter vedtaket hagen, dyrket innmark og øvrig bebyggelse. Formålet med fredningen er ønsket om å bevare et bygningshistorisk og kulturhistorisk verdifullt bygningsmiljø. I riksantikvarens vurdering av kulturminnet står det blant annet: «Pensjonatfunksjonen i forhold til fjell- og breturisme er interessant som motsvar til Vestlandets hoteller i sveitserstil fra samme periode. På ulikt vis viser disse bygningstypene hvordan man kom den økende turismen i møte. Dyrkinga av den rene og ville naturen var resultatet av romantiske strømninger i Europa i ei tid preget av nye boformer i lys av gryende urbanisering og teknologiske nyvinninger. Fondalen gård er i nasjonal sammenheng et interessant minne fra denne tidlige fasen av den organiserte turismen. Ingen gård med tilsvarende funksjon er bevart i Nordland.» Spørsmålet om ytterligere grusuttak i Fondal har skapt en langvarig dragkamp innad i Meløy, men den 24. oktober 2013, i forbindelse med revidert kommuneplan 2013 2025, ble det vedtatt at man ikke skal ta ut mer grus. Området er tilbakeregulert til LNFR-område. Man vil generelt satse sterkere på turisme i Meløy kommune, så også i Indre Holandsfjord. Nye aktører i området ønsker å bygge Svartisen Opplevelsessenter med 150-200 sengeplasser. Aktørene her mener at turisme og grusuttak ikke hører sammen. Derimot gir et vernet og levende kulturminne et potensial som i den gitte sammenheng må anses å representere et spennende tilskudd, såpass tett på et kommende Opplevelsessenter! Vi ønsker i dette prosjektet å oppnå et trygt og varig vern av Fondal gård, med en udiskutabel fredning. Tatt i betraktning flere runder med kamp for grusutvinning, en virksomhet som ville 11

resultert i en rasering av gården, anser vi dagens trend for kulturminnevern som en bekreftelse på verdien av Fondal og vårt prosjekt. «Levende kulturminner» er fremtidsretta bruk av vår kulturarv. Dette er en høyst aktuell veg å gå for disse bygningene i 1890-1900 tallstil og standard. Vi vil beskrive dette mer inngående i delen om turisme, og løfte frem offentlige føringer og omtale som viser den økende interessen for denne reiselivs-nisjen i markedet. 2. Kulturminner Vi vil i dette kapittelet ta for oss tema kulturminner og stedsutvikling - som utgangspunkt for næringsvirksomhet og samfunnsutvikling. Vi vil trekke fram det vi mener er viktig for videre oppbygging av prosjektet, med grunnlag i de statlige, regionale og lokale føringer som er aktuelle i dag. Vi ser endel tematisk overlapping som synes å styrke vår målsetting, for eksempel ved at signalene fra politisk hold nå er vern gjennom bruk. Dessuten at kunst, kultur, mat-produksjon og matopplevelser er satsingsområder på flere nivå. 2.1 Landskapsbetraktning I alle tider har mennesker beveget seg i landskapet og naturen. Overalt har mennesker satt sine spor. Områder som tilsynelatende er uberørte naturlandskap, kan vise seg å ha vært kultivert gjennom lang tid. Mennesker har i ulik grad formet sine omgivelser. Det er flere måter å se og lese et landskap på. Det første og mest innlysende er det fysiske landskapet. Det har hatt betydning for menneskene, der både de naturgitte og menneskeskapte elementene må trekkes inn, fjord og fjell på den ene siden, bygninger og dyrket mark på den andre. Det fysiske landskapet må forstås utover de faste og stabile fenomenene. De mer flyktige elementene bør også vurderes, skiftende årstider, varme og kulde, vind og regn. Havet er rikt på fisk, men også farlig å ferdes på i storm og uvær. Bonden må innrette seg etter den korte sommeren, da faren for nattefrost kan ødelegge avlingen og medføre matmangel gjennom en lang vinter. Å beskrive landskap i et kulturelt perspektiv innebærer i grunnen å beskrive vekselvirkningen mellom menneskene og omgivelsene. Menneskene former sine omgivelser samtidig som de formes av dem. I landskapet møtes natur og kultur. Et viktig tema er hvordan menneskene endrer de naturgitte om-givelsene, blant annet vegetasjon, som i endringsprosessen skaper nye typer økosystemer, nye samspill i natur og kultur. Naturen mestrer å ta opp i seg slik endringen, til en viss grad. Det er nærliggende å tenke seg at kulturen har endret naturen, men påvirkningene har gått begge veier. Vi mennesker tilpasser oss naturgitte forhold, som topografi og klima. Men det vil alltid finnes alternative måter å utnytte det samme naturgrunnlaget på. Menneskene bringer med seg kulturell bagasje i form av kunnskap, opp-fatninger og erfaringer, og der kan det ligge en nøkkel til å forstå hvordan vi forholder oss til landskapet. Å studere landskap i et kulturelt perspektiv innebærer å se det hele som en prosess. Landskap er alltid i endring, fra dag til dag, fra sommer til vinter og fra den ene historiske fasen til den andre. Gjennom historien har menneskene tilpasset seg sine omgivelser, samtidig som de har endret 12

dem. I landskapet møtes fortid og samtid, i og med at sporene fra fortidens mennesker er så sterkt til stede i det samtidige. Det sosiale miljøet i landskapet handler om møtesteder og menneskenes bevegelser. Dessuten om for-bindelseslinjer som peker utad, fra det nære mot den store verden. Overalt i landskapet har menneskene før oss satt sine avtrykk og dermed kan vi lese landskapet som en historiebok. Mange av avtrykkene er virksomme den dag i dag og danner føringer for den videre utviklingen. Især de tradisjonelle primærnæringene har satt spor i tidlig kulturlandskapsutvikling. Moderniseringen av jordbruket etter andre verdenskrig har medført at mange av de eldre, kulturpåvirkede landskapstypene er endret, men også en pågående og stadig økende industrialisering og urbanisering har i stor grad endret og fortsetter å endre landskapet. Siden 2.verdenskrig har landskapet og vårt forhold til om-givelsene gjennomgått raskere og mer omfattende endringer enn noen gang tidligere. Historiske linjer brytes. Mange er bekymret over utviklingen. Utnyttelsesgraden av matjorda er intensivert gjennom effektivisert drift, ofte på bakgrunn av urbanisering og sentralisering. På den annen side har store områder blitt liggende ubrukt, gamle beiteområder og utslåtter har grodd til. Fra 1960 årene av, vokste kritikken mot det moderne, mekaniserte og forurensende jordbruket, med tendenser til ensidige landskap preget av monokulturer. Interessen ble rettet mot eldre landskapstyper og driftsformer, som ikke var basert på tilførsel av energi utenfra, i form av kunstgjødsel, kraftfôr og bensin. En begynnende interesse for vern av kulturlandskapet ble sådd. Fondal gård har siden juli 2010 stått ubebodd. Heldigvis er gjengroing ikke en utfordring her. Innmarka blir slått opptil flere ganger hver sommer og det går dyr på beite i utmarka. Gårdsdriften på Fondal har satt sine spor i landskapet, men annen næring har satt dypere spor. Grusuttaket øst for gårdstunet har påvirket landskapet mer enn landbruket og tidlig turisme i Fondal. Det hevdes at området i sjøen nedenfor grustaket har vært utsatt for dumping av store mengder restmateriale fra grusutvinningen, ulovlig. Fjordbunnen er også er område å ta vare på. Det viser seg at når mennesker opplever store endringer, kan de ha behov for å se tilbake, for å få et overblikk. I en slik situasjon kan det være fristende å tillegge fortiden de egenskapene som vi savner i vår egen tid, for eksempel stabilitet og harmoni. Det er nok noe av grunnen til at fasinasjonen over førindustriell tid og det uberørte, stille landskapet, har økt og stadig øker. 2.2 Å leve med kulturminner «Å leve med kulturminner» er navnet på Stortingsmelding 16 (2004-2005). Som beskrevet over, er kulturminnene rundt oss og med oss hele tiden, i og med at mennesket har etterlatt seg spor nær sagt overalt gjennom mer enn 12 000 år. Hvordan disse sporene preger oss og valgene vi tar, handler om verdisyn, interesse og bevissthet. Kulturminneforvaltningens fokus har vært i stor endring de siste 170 år, både faglig og politisk. I begynnelsen var kulturminnevernet først og fremst et frivillig ansvar, noe som bl.a. kom til uttrykk ved at Fortidsminneforeningen ble stiftet i 1844. Interessen for de faste kulturminnene kom i stor grad som en følge av de store samfunnsendringene på 1800-tallet. Det ble da særlig lagt vekt på kulturminnets alder. Mye av arbeidet var forbundet med nasjonalbyggingen og skulle skape en bevissthet om en felles, samlende norsk fortid og historie, i stor grad basert på gårdene i dalførene og på Østlandet. 13

Gradvis har kulturvernet gått over til å bli et politisk område. Riksantikvaren ble opprettet i 1912, og ble da plassert under Kirkedepartementet. Fram til da lå ansvaret for bygningsarven hos Fortidsminne-foreningen. I 1972 ble ansvaret overført til Miljøverndepartementet og i 1988, ble vernet ytterligere forsterket, da Riksantikvaren ble omdannet til et direktorat. I 1990 ble det regionale ansvaret overført til det politiske, regionale nivået i fylkeskommunen. I dag er kulturminnevernet styrket. Vi vil ta for oss St.melding 35 «Fremtid med fotfeste kulturminnepolitikken» (2012 2013 fra regjer-ingen Stoltenberg) og forgjengeren St. melding 16 «Å leve med kulturminner». Disse gir sammen grunnlaget for en handlingsplan for bevaring av kulturminner og kulturmiljø fram til år 2020. 2.3 En utvidet fredningspolitikk Gjennom «Å leve med kulturminner» forsterket og utvidet man vernet. Meldingen slår fast at kulturminner og kulturmiljøer skal framstå som ressurser. De er viktige verdier som skal sikres og forfall skal stanses. Det presiseres at kulturminner ikke er en fornybar ressurs. Man legger vekt på både kulturminner og kulturmiljøer som grunnlag for levende lokalsamfunn og verdiskaping, og man ser kulturminner som utgangspunkt for kunnskap og opplevelse. Definisjoner fra kulturminneloven: Kulturarv: «Begrepet kulturarv favner et bredt spekter av materiell og immateriell arv fra tidligere tider. Med immateriell kulturarv menes for eksempel muntlige tradisjoner og uttrykk, inkludert språk, utøvende kunst, sosiale skikker, ritualer og festiviteter, kunnskap og ferdigheter knyttet til naturen og tradisjonelle håndverks-ferdigheter. Materiell kulturarv omfatter faste kulturminner i det fysiske miljøet som for eksempel steder, bygninger, ting og varer. Dagens generasjon er forpliktet til å forvalte kulturminnene med respekt for de som har levd før oss, og med omtanke for de som kommer etter.» Kulturmiljø: «områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng». Et kulturminnes alder har fortsatt betydning, men i dag er også representativitet et viktig kriterium, sammen med en større vektlegging av å ta vare på større helheter og sammenhenger. «Vegetasjon, steingjerder, veifar, stier, bygninger og utmark er alle elementer som hjelper oss til å forstå hvordan generasjonene før oss har levd i, brukt og omskapt naturen til et levende kulturlandskap.» Fremtid med fotfeste Stortingsmeldingen «Å leve med kulturminner» beskriver to strategiske mål for kulturminnepolitikken: 1. Mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer skal tas vare på som bruksressurser og som grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskapning. 2. Et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer som dokumenterer geografisk, sosial, etnisk, næringsmessig og tidsmessig bredde, skal gis varig vern gjennom fredning. «Å leve med kulturminner» blir konkretisert ved at den skal gjennomføres i ti tidsavgrensede bevaringsprogram, med frist for måloppnåelse i 2020. Den andre store satsningen gjelder 14

Verdiskapningsprogrammet på kulturminneområdet. Hovedmålet er å vise hvordan kulturminner og kulturmiljøer kan tas vare på og brukes som ressurser og grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskapning. Videre er målet at kulturminner og miljøer skal bli brukt mer aktivt i samfunnsutviklingen. Å leve med kulturminner endemorenen, var en sentral del av kulturminnet. Når vi relaterer disse føringene til kulturminnet Fondal gård, vil vi påpeke at den gang Børge Bende som Miljøvernminister avfredet gården, nektet Riksantikvaren å gå med på dette, selv når Nordland Betongindustri tilbød seg å flytte gården vederlagsfritt. Riksantikvarens vurdering var at dette kulturminnet ville bli fratatt en vesentlig del av sin verdi ved flytting, idet plasseringen og historien knyttet til gårdens nærhet til de spesielle omgivelsene, Svartisen og Fondalsbreen, på toppen av den karakteristiske Reiselivsaspektet var vesentlig, fordi Fondal er det eneste stedet som representerer den tidlige turismen i Nord-Norge. Fondal kunne allerede fra 1880-tallet ta imot reisende med sine ti pensjonatrom i Kvithuset. Utover selve plasseringens betydning, ser vi fra denne stortingsmeldingen at også de immaterielle aspektene ved kulturminnet skal ivaretas, noe som er innbygd i prosjektideen til Visjon Fondal: kunnskap om husflid, gamle husbyggingsteknikker, gårdsdrift, verktøyproduksjon og håndtering (ljå/ smie) som noen eksempler. MER PENGER INN I VERNEPOLITIKKEN Eiere av privateide kulturminner har et lovfestet ansvar for kulturminnet. Med fornyet fredningspolitikk har man innført bedre rammebetingelser for eierne, samtidig som staten tar større ansvar. Det er ressurs-krevende å eie et fredet hus, og Riksantikvaren gir støtte til istandsetting gjennom Bevaringsprogrammet for freda bygninger i privat eie. Midlene fordeles via fylkeskommunene (tilskuddsordninger). I tillegg til Riksantikvarens midler, brukes årlig rundt 18 millioner kroner fra Kulturminnefondet til å sette i stand freda hus. I tillegg finnes det en rekke fond og legater som bidragsytere. Med meldingen «Framtid med fotfeste», får vi en større vektlegging på helhetlige kulturmiljø, og man tar i større grad hensyn til praktiske og økonomiske konsekvenser en fredning får for samfunnet. «Å ta vare på kulturminner» er et framtidsprosjekt. Stortingsmeldingen omfatter tre utviklingstrekk: Vi må ta vare på kulturminner, samtidig som vi bygger flere boliger og fortetter byene. Det må tas hensyn til hvordan klimaendringene kan true de enkelte kulturminnene. Internasjonalisering som et tredje utviklingstrekk. Vern handler om å ta vare på mangfoldet. For å sikre varig vern er det viktig å tenke på tvers av fag-områder, sektorer og næringsveier. 15

«Landbruket er en foregangssektor når det gjelder å ta ansvar for kulturarven. Natur- og kulturminne-forvaltningen, landbruksforvaltningen og landbruksorganisasjonene har lenge samarbeidet om å utvikle arbeidsformer og virkemidler som skal ta vare på våre kulturminner og naturverdier i landbrukets kulturlandskap. Norges unike og varierte landskap med rike natur- og kulturressurser, er utgangspunktet for utviklingen som skjer i bygdesamfunnene» Velkommen til bords St.melding 9 (2011-2012), Landbruks- og matpolitikken. Regjeringen sier videre at: - produksjon av mat med lokal identitet framleis vil vere det viktigaste satsingsområdet for nyskaping og næringsutvikling innan matproduksjonen. Satsinga er grunngitt med auka verdiskaping, større høve til val og matmangfald for forbrukarane, styrking av attraksjonskraft i reiselivet og behovet for å utvikle robuste og innovative store og små verksemder. Landbruks- og matdepartementet vil videreføre satsingen på kulturlandskap. Med tiltak støttet gjennom Landbruks- og matdepartementets satsinger på nye varer og tjenester, vil det videre fokuseres på å: sikre et variert kulturlandskap bevare spesielle, gamle, norske husdyrraser og plantesorter som en del av en samlet strategi for biologisk mangfold, kulturarv og verdiskaping legge til rette for at fredete og bevaringsverdige bygninger kan brukes på nye måter gi drahjelp, herunder kapital, til gode prosjekter for å sette i stand og bruke kulturminner til ny næringsvirksomhet og verdiskaping gjennom målrettet bruk av verdiskapingsprogrammene, bygdeutviklingsmidlene, de regionale miljøprogrammene, reindriftens utviklingsfond og midler til spesielle miljøtiltak i jordbruket og til nærings- og miljøtiltak i skog Ved bevaring ligger det store utfordringer i å utvikle teknikker, innhente kunnskap, etablere forsknings-prosjekter og formidle informasjon knyttet til klimaendringer og eksisterende bygningsmasse. I St.melding nr 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand legger man også vekt på natur- og kulturarven som grunnlag for lokalsamfunnsutvikling og verdiskapning, og de peker på nødvendig-heten med å utvikle rammer for natur- og miljøtilpasset reiseliv og kulturarvbasert reiseliv. Natur- og kulturarven er også del av grunnlaget for reiseliv og turisme. Det er derfor viktig å forvalte verneverdiene slik at områdene fortsatt kan være attraktive for reiselivet. sier man i denne meldingen. 2.4 Fondal gård, et kulturminne ved et veiskille Ved oppstart av drift på Fondal, kan vårt prosjekt imøtekomme flere av disse satsingsområdene og gi et bidrag til kunnskapsvekst og oppbygging av opplevelsesindustri. Et stort forskningsprosjekt er gjennomført av EU i 10 Østersjøland med ca. 40 gårdsbruk i perioden 2010 1013. Beras.eu kan googles. Bioforsk avdeling Tjøtta, underlagt NMBU på Ås, har pågående et forskningsprogram på kjøttkvaliteten av økologisk lam. Det kan være spennende om Fondal ved oppstart i en særskilt ren natur velger økologisk drift og derved kan bli en forsøksgård for disse forskningsinstitusjonene. En høyere levestandard gir mer tid for opplevelse. Levestandarden har og bidradd til nye og endrete behov. Komfortkravene har økt, det samme har priser på varer og tjenester. Samtidig ser vi at det har utviklet seg en trend for «å gjøre noe annet». Å oppleve det unike, autentiske og spesielle, er for noen mennesker vel så viktig som komfort. Det å kunne leve uten det moderne samfunnets fasiliteter, blir en verdi i seg selv, noe som for eksempel kan oppleves i et fredet våningshus på Fondal. 16

3. Matproduksjon, stedsreparasjon og kunst Det ligger et iboende ønske i oss mennesker. Et ønske om å få noe til, om å skape, om å være en del av noe som er større enn oss selv og å finne praktiske løsninger i hverdagen. Fiskerbonden måtte være oppfinnsom for å få mest mulig til, gitt de forutsetningene han hadde. Sammenhengen mellom kunst og nytte kan være stor. 3.1 Genius Loci Arkitekten Christian Nordberg-Schulz har utviklet en metode for stedsanalyse, Genius Loci, som betyr Stedets Ånd; og er en metode for å tolke stedets karakter. Han beskriver stedet og omgivelsene som en helhet. Metoden forsøker å finne hva som gir menneskene samhørighet med omgivelsene eller stedet. Et sted er ikke bare bygninger og strukturer, det er også alle sosiale relasjoner, alle følelsesmessige og åndelige opplevelser sammen med alle sanseinntrykk. Et sted består av fysiske og visuelle elementer, vi kjenner lukter og hører lyder. I tillegg vekker stedet følelser. Et sted har en synlig form med usynlige egenskaper. Når formen endrer seg, endrer også stedet seg og kan bli uinteressant eller redusert. Vi snakker om et stedstap. Vi mener at grusuttak på Fondal har ført til et stedstap. Lanskapskvaliteten med to markante morenerygger er tapt, vegetasjon og jordsmonn er borte. Tross tilsåing tar det lang tid før vegetasjonen blir som det omkringliggende. Dessuten er det en enorm kontrast mellom den stille gården, der fondalingene tradisjonelt sett ikke ville ha store inngrep, til et grusuttak med bråkende og påtrengende aktivitet og et stort «sår» til følge. Vi ønsker å utligne og balansere såret i morenen. Vi ser på den helhetlige sammenhengen mellom landskap, stedet og bebyggelsen: Ved å legge vekt på enkelte deler og dempe andre trekk, kan den visuelle helheten endres og dermed fremheve stedets skjulte kvaliteter. 3.2 Land Art/ Kunst i Natur Vi vil bruke landart som et ledd i en stedsreparasjon og tilføre grustaket en annen verdi. Målet er å omskape grustaket til en kulturhistorisk opplevelse, en naturbasert opplevelse og en kunst-opplevelse. Her inviteres man inn i en ny verden, der man kan bevege seg inn i et kunstverk. Destination art, kunst som reisemål, er en trend i vår tid. Vi vil gi vårt spesielle bidrag i Fondal. «Land art er en betegnelse på en retning i moderne billedkunst som gjorde seg gjeldende fra slutten av 1960 årene. Kunstnerne arbeider i, med og på naturen, gjerne med prosjekter av begrenset varighet, som tegn i snø, på åker og eng o.l.» Store Norske Leksikon Vi ønsker å tilnærme oss grustaket på tre måter. 1. La en del av grustaket stå uten inngripen og la naturen gå sin gang. Slik ønsker vi å dokumentere prosessen med revegetering og lage en utendørsutstilling av den. F. eks ta bilder hvert tredje år og dokumentere hvilke planter som har kommet opp, hvor fort de vokser, hvordan undervegetasjon brer seg. På denne måten blir utstillingen foranderlig og fyldigere etter som årene går. 17

2. Bruke kunst for å gi nye kvaliteter til et tapt terreng. Å bruke kust/ landart, fordi det er en opplevelse i seg selv. Det blir spennende å undersøke virkningen og opplevelsen fra veien, kontra det å være i og omsluttet av kunstverket. Her må vi treffe med skala og størrelse på det vi tilfører. 3. Terrassere deler av grustaket for dyrking av frukt, bær og grønnsaker. Utfordringen blir terreng og jordsmonn. Med kompostering og utvidelse over tid, vil det være mulig å skape gode dyrkingsforhold. 3.3 Kunst & næring På slutten av nittitallet kom en ny satsing i spenningsfeltet mellom kunst og næring. Kunstnere og designere ble aktivt involvert i flere bedrifter og utviklingen av disse. Dessuten ble kunst- og kulturarrangementer brukt som ledd i stedsutvikling og identitetsskapende element. Den forrige regjeringen skriver i sin handlingsplan om kunst og næring: «En stadig større del av økonomien knyttes til varer og tjenester som skal gi opplevelse og skape identitet. I denne utviklingen er kulturnæringene sentrale. Design, kunst og kultur, underholdning og opplevelsesindustri er blitt viktige deler av økonomien, både i Norge og internasjonalt.» Som en konsekvens har Innovasjon Norge startet en satsning innen dette området høsten 2013, inspirert av regjeringens Handlingsplan for kultur og næring. Målsetting: økt verdiskapning og profesjonalisering for kulturnæringen gjennom en rekke kompetansebyggende tiltak. Dette skjer i samarbeid med Norsk Kulturråd. Det ønskes et tettere samarbeid og bedre synergieffekter mellom reiseliv og kultur. I Handlingsplanen for kultur og næring beskrives flere eksempler fra hele landet, på hvordan kultur og opplevelser brukes aktivt i arbeidet med å utvikle spennende og attraktive steder. Dette kan være næringsutvikling og bedriftsetableringer, men også tiltak som i første omgang er med på å styrke identitet og en positiv opplevelse av stedet. Satsing på næringsutvikling basert på kultur, opplevelser og fritid, vil være med på å gi identitet og attraktivitet til et sted. Slik kulturbasert næring gjør at stedet blir interessant som bosted, stedet skaper bolyst. Evt. at man vil jobbe eller komme på besøk. Sirkelen sluttes når det fører til at annet næringsliv ønsker å etablere seg. Her kan den fysiske kulturarven med kultur-minner og kulturmiljøer være viktige ressurser, både for kulturnæringene, lokalsamfunn og regioner. EN VIKTIG BRANSJE FOR FREMTIDEN Kulturnæringen har blitt en viktig del av norsk økonomi og er en bransje for fremtiden. Antall sysselsatte har økt med 50 % på 10 år og verdiskapningen har steget med 77 %. 3.4 Matsituasjon: jord, nybrott og grønnsaker Ordet nybrott har flere betydninger. Nybrott: 1. Nybrutt jord 2. Det å utføre undersøkelser, arbeider som bringer nye resultater. (bokmålsordboka) Nybrottsarbeid: En pioner: banebryter, foregangsperson, nybygger. (Wikipedia) Landet vårt ble bygget ved pionerarbeid og nybrottsarbeid med referanse til begge tolkningene av ordet. Våre forfedre gikk nye veier og utnyttet de ressursene de hadde til rådighet, både menneskelige, naturgitte og økonomiske. Vi har lest at de på Fondal hadde godt med dyr, de 18

hadde melk og solgte melkeprodukter og de dyrka grønnsaker i så stor skala, at de kunne selge til andre. I dag blir innmarka slått og dyr går i utmarka. For å få tilgang til mer jord og føre en landbrukstradisjon videre, ønsker vi å starte opp nybrottsarbeid på gamlemåten. To områder i utmarka bak fjøsen skal være egnet til dette. «Nydyrking, jordrydding, nybrott, det å gjøre om udyrket mark til åker, eng eller kulturbeite; eller å gjøre naturlig jordsmonn om til kulturjord. Fulldyrking vil si at jorden renskes for stein og stubber i i full plogdybde, planeres og grøftes så sterkt at den blir skikket til mekanisert jordbruksdrift. Ved overflatedyrking blir skog, kratt og stein i overflaten ryddet bort, og feltet havres eller freses grunt; grøftingen kan gjøres svakere. Overflatedyrket jord kan bare brukes til beite eller permanent eng. Nydyrking har hatt stor sosial, nasjonal-økonomisk og næringsøkonomisk betydning ved å skaffe grunnlag for nye bruk (bureising), eller ved å styrke næringsgrunnlaget på eksisterende bruk og i næringssvake strøk, men først og fremst ved å øke landets matproduksjonskapasitet. En del av nydyrkingen skal erstatte dyrket jord som tas til byggegrunn, veier osv. Nydyrking utgjør 20 000-25 000 dekar per år.» Store Norske Leksikon, nettutgave I stortingsmeldingen Velkommen til bords har man den globale matvaresituasjonen som et bakteppe. Det legges vekt på at hvert enkelt land skal ha en matvareberedskap og man vil sikre naturmangfoldet. Aktivt landbruk i hele landet har skapt de vakre kulturlandskapene våre, med et rikt naturmangfold, kulturminner og kulturmiljøer. Dette er viktige miljøgoder for både lokalbefolkning og turister. NATURRESSURSER Utgangspunktet for alt landbruk er forvaltning av naturressurser. Den eneste måten å sikre at både dagens befolkning og framtidige generasjoner har tilgang på nok og trygg mat, energi og virke fra skogen, er at ressursene blir brukt på en bærekraftig måte. Mat og matkultur har dessuten fått ny aktualitet i de senere år. I økende grad etterspør forbrukerne ekte, sunne, trygge og smakfulle produkter med utgangspunkt i nasjonale og regionale tradisjoner. Mat blir og stadig viktigere i valg av reisemål og interessen for lokal mat øker blant turister, sies det i meldingen. «Lokal matproduksjon og matkultur er sentrale faktorer for utviklingen på området, og legger sammen med natur- og kulturbaserte opplevelser grunnlaget for produktpakkene som skal tilbys. Det er et stort potensial for økt verdiskaping i koplingen mellom reiselivsopplevelser og matopplevelser. I den forbindelse er det nødvendig med økt samarbeid mellom opplevelsesaktører og mataktører» St.melding 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken. I kapittel 8 av St.meldingen kan man blant annet lese at Regjeringen ønsker å støtte opp om lokale og regionale tiltak som fremmer innsatsen for økt verdiskapning med basis i natur og kultur. I St.meldingen sier man videre at kommunal planlegging og forvaltning som tar utgangspunkt i lokal kunnskap og tradisjon, kan være viktig for å forvalte unike verdier miljømessig, kulturelt, sosialt og øknomisk, og målet er å få en samordning av ulike aktiviteter. Gjennom samhandling og kunnskapsutvikling og -formidling, vil særegne verdier ligge til grunn og bidra til lokal og regional utvikling. BYGDENÆRINGER Tradisjonelt sett har landbruksnæringen produsert gress, korn, grønnsaker, frukt, bær og drevet med husdyrhold. Men på grunn av effektivisering og mekanisering av landbruket, har man fått 19

anledning til å drive med andre næringer og andre inntjeningsmåter på gården. Både Innovasjon Norge og regjeringen kaller dette bygdenæringer i sine meldinger. Etablering av ny næringsvirksomhet baseres på innovasjon, kunnskap, vilje og tro på det man driver med. For å oppnå et løft for bygdenæringene forutsettes det at flere ressurser i lokalsamfunnet og landbruket tas i bruk. Landbruket kan vise vilje til nyskaping og utnytte mangfoldet som finnes av materielle-, menneskelige- og naturbaserte ressurser i økt verdiskapning. Det er et økende marked forlandbruksbaserte produkter og tjenester. Gårdsturisme og salg av lokal og økologisk mat tiltar. Her ser Visjon Fondal store muligheter til samarbeid med andre gårdsbruk, enten i nærhet til Fondal eller kommunen forøvrig. Landbruksnæringen er en av Meløy kommunes viktigste næringsveier og vi ønsker å skape synergieffekter. Tidsreisen tilbake til 1890-tallet ved besøk på Fondal gård versus Svartisen gård nedenfor Engenbreen med moderne drift, har i seg spennet til å oppleve gammelt og nytt med bare et steinkast imellom. Her kan man erfare og gis mulighet til å forstå noe av utviklingen som har skjedd siden 1890-tallet i Norge. Innovasjon Norge har et eget program som heter Lokalmat og Grønt Reiseliv. De ønsker å legge til rette for at tilsvarende bedrifter vokser og samarbeider med andre aktører i regionen. «Innenfor bygdenæringene har det skjedd mye de siste ti-årene. Bl.a. har det vokst fram nye næringer knyttet til reiseliv, helse og omsorg og mat med lokal identitet. Mer fritid, økt oppmerksomhet på sunnhet og helse og økt kjøpekraft åpner muligheter for både landbruket og bygdene til å etablere nye virksomheter og arbeids-plasser. En viktig del av dette arbeidet er å utnytte lokale og regionale særpreg til å skape konkurranse-fortrinn.» Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken. RESSURSUTNYTTING Fra kilder vet vi at det ble dyrket grønnsaker på Fondal, dessuten i så stor skala at de kunne selge. Vi ønsker så langt det er mulig å være selvforsynt og gjerne skape overskudd til å selge. Vi ønsker ikke å berøre avtalen mellom Svartisenbonden og Fondalen A/S, om slått på innmarka. Derfor må vi utnytte egnet utmark og starte nybrott. Kompostering er viktig for å bygge opp ny jord. 4. Turisme Kanskje finnes det like mange typer turister som det finnes mennesker? Akkurat som vi deler inn mennesker i ulike grupper, kan vi dele inn turister i grupper. Vi vil i hovedsak ta for oss den naturbaserte turisten. De som reiser for å få unike naturopplevelser. Geoturisten er en slik reisende. Vi vil satse på mennesker som ønsker unike og nære opplevelser, de som kommer for å oppleve et «helt sted» og få en «totalopplevelse». Innovasjon Norge har som ett av sine to satsingsområder, det de kaller bærekraftig turisme. Slik turisme ønsker vi å fremme på Fondal. Nisjeturisme for mennesker med høy betalingsevne og ønske om meningsfylt innhold. 20