Undersøkelse om utenlandsstudier

Undersøkelse om utenlandsstudier

2

Innhold Kapittel 1 Forord... 4 Om rapporten... 4 Kapittel 2 Sammendrag... 5 Kapittel 3 Metode for datainnsamling... 6 Utvalg og svarprosent... 6 Eksterne sekundærdata... 6 Primærdata... 8 Datainnsamlingsprosessen... 8 Kapittel 4 Analyse... 9 Andel av utdanning fra utlandet... 9 Vurdering av studier i utlandet... 10 Motiver og barrierer for å studere i utlandet... 11 Utvekslingsprosesser og utenlandsoppholdet... 15 Betydning av utvekslingen på ansettelsesprosessen og videre karriere... 17 Kriterier ved rekruttering til første jobb... 18 Norske arbeidsgivers syn på utdanning fra utlandet... 19 Utbytte av utenlandsopphold... 20 Arbeid med internasjonalt tilsnitt... 21 Karrierefremmende faktorer... 22 3

Kapittel 1 Forord For en generasjon siden var det helt alminnelig for de som valgte sivilingeniørstudiet å ta hele eller deler av studiet i utlandet. Den gang var det også slik at en del studenter valgte utlandet fordi fagtilbud enten ikke ble gitt i Norge eller ikke holdt akseptabelt nivå. Sivilingeniører og naturvitere har vært blant utdanningsgruppene som særlig har valgt studier i utlandet, og mange har ment at det har vært av stor verdi for norske bedrifter å ha kompetanse som har vært utviklet internasjonalt. Det er interessant å få kunnskap om studentenes motiver for å studere i utlandet fordi det kan ha betydning for valg av strategi for internasjonalisering av norsk høyere utdanning. Økt utveksling til utlandet i løpet av studiene er et felles politisk mål som både Kunnskapsdepartement og utdanningsinstitusjonene er enig i vil styrke norsk utdanning. Det kan virke som om terskelen for å velge utdanning i utlandet har vært lavere for studenter med teknologiske fag enn i andre fag. Det kan være flere grunner til dette. En faglig grunn er at det kan være lettere å oversette kompetanse innenfor disse fagene enn i kultur- og samfunnsfagene. En annen grunn er at studenter med teknologiske fag i større grad enn andre forholder seg til et internasjonalt arbeidsmarked. En tredje grunn er at vi vet, fra tidligere undersøkelser, at mange av våre medlemmer har foreldre eller nære bekjentskaper med tilsvarende utdanninger. Utdanningsvaner kan gå i arv. Hvis utdanning i utlandet for foreldregenerasjonen har vært nødvendig, kan det for nye generasjoner bli oppfattet som en normal del av utdanningsløpet. Det er to viktige endringer for de som er studenter i dag i forhold til da deres foreldre forlot høyere utdanning en gang tidlig på 1980 tallet. For det første har arbeidsmarkedet blitt strammere for høyere utdannede innenfor teknologiske fag. I følge NAVs bedriftsundersøkelse i desember 2010 mangler norske bedrifter mer enn 3 600 sivilingeniører 1. Tallet er langt høyere enn for andre yrkesgrupper. For det andre er det blitt et større mangfold av utdanningsmuligheter innenfor teknisk-naturvitenskapelige fag i Norge. Mange kan derfor oppfatte det som mindre nødvendig å dra ut for å ta utdanning. Dette bekreftes langt på vei i utdanningsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå. I 1992 utgjorde de på høyere grads utdanninger fra naturvitenskapelige og teknologiske fag 16,8 prosent av alle utenlandsstudentene. Ti år etter utgjorde den samme gruppen 5,5 prosent. Utover 2000-tallet ser vi også en reduksjon i antall studenter innenfor disse fagene som velger utenlandske studiesteder 2. Om rapporten Rapporten er firedelt. I kapittel 2 oppsummeres hovedfunnene i et sammendrag. Kapittel 3 gir en kort beskrivelse av metoden for datainnsamlingen og analysearbeidet. I kapittel 4 finnes mer detaljert kunnskap om spørreundersøkelsen. Teknas anliggende har vært avgrenset til å finne ut hva som motiverer studenter til å ta deler eller hele utdanningen i utlandet, hva som er barrierene ved utenlandsstudier, hvordan de opplevde prosessene rundt utveksling og hva de opplever å få igjen for sitt utdanningsvalg. Rapporten er utarbeidet av Samfunnspolitisk seksjon i Tekna ved Wenche Børkeeiet. 1 Undersøkelsen er publisert her: http://www.nav.no/200473.cms Tallene er på side 23 i rapporten. 2 Tallene er fra Statistikkbanken til Statistisk sentralbyrå og Utdanningsstatistikk studenter i utlandet 2002 som er her http://www.ssb.no/utdanning_tema/ 4

Kapittel 2 Sammendrag Økt utveksling til utlandet i løpet av studiene er et felles politisk mål som både Kunnskapsdepartement og utdanningsinstitusjonene er enig i vil styrke norsk utdanning. For en generasjon siden var det helt alminnelig for de som valgte sivilingeniørstudiet å ta hele eller deler av studiet i utlandet. Sivilingeniører og naturvitere har vært blant utdanningsgruppene som særlig har valgt studier i utlandet, og mange har ment at det har vært av stor verdi for norske bedrifter å ha kompetanse som har vært utviklet internasjonalt. Utover 2000-tallet ser vi også en reduksjon i antall studenter innenfor disse fagene som velger utenlandske studiesteder. Formålet med undersøkelsen er å finne ut hva som motiverer studenter til å ta deler eller hele utdanningen i utlandet, og hva de opplever å få igjen for sitt utdanningsvalg. Undersøkelsens utvalg besto av 7 776 medlemmer og 1 547 besvarte den. Det gir en svarandel på 20. Funn i undersøkelsen kan sammenfattes i at nye opplevelser, mer enn spesifikke utdanningsbehov, er viktige drivkrefter for å velge utdanning i utlandet. Eventyrlyst og ønsker om å oppleve en ny kultur er noe som er viktig for mellom 70 og 80 prosent av medlemmene. Men det er forskjeller, og det kan det virke som om at medlemmer som har tatt hele graden sin i utlandet, eller som har studert mer enn 2 år utenlands, er mer målrettet når det gjelder utdanningenes faglige innholdsaspekter. Medlemmer som derimot har et utenlandsopphold på 7 måneder til 2 år er mer fokusert på utdanningenes betydning for de karrieremessige gevinstene. Den vanligste hindringen for utenlandsopphold er at det er vanskelig å organisere og finne informasjon om utdanning i utlandet, spesielt for studentmedlemmene. Medlemmer som tar hele graden sin i Norge svarer klart at de ikke ønsker å forlate sine kjære i Norge. Medlemmer som har tatt deler at graden sin i utlandet svarer at kvaliteten på forelesere i utlandet er bedre enn i Norge, mens utbyttet er av beskjeden verdi i arbeidsmarkedet når det gjelder kvaliteten på veiledning, utstyr og faglig utbytte i utlandet. Her viser resultatene at medlemmene oppfatter at de først får mer utbytte av dette når de har studert mer enn 2 år i utlandet. Utdanning i utlandet har varierende effekter på arbeidsmarkedsutbyttet noen faktorer gir et bedre utbytte mens andre gir et begrenset utbytte. Språkkunnskaper er et viktig motiv for å studere i utlandet, og her har studenter fått mye igjen for sitt utdanningsvalg. For de aller fleste har utenlandsoppholdet innfridd eller overgått forventningene om å få benytte språkkunnskaper i senere arbeid, og det har også styrket muligheten til å jobbe i utlandet. Utenlandsstudier øker sannsynligheten for å arbeide i utlandet etter endt utdanning. Halvparten av medlemmene som har tatt hele graden i utlandet arbeidet i utlandet etter endt hovedutdanning. 67 prosent svarer at de, i følge dem selv, benytter middels eller mange flere språk enn morsmål i arbeidssammenheng. Det er en høyere andel av medlemmer som har tatt hele eller deler av graden sin som benytter seg av fremmedspråk. Når det gjelder betydningen av selve utdanningen svarer de fleste at arbeidsgiver mangler kjennskap til utdanningsinstitusjoner fra utlandet. Utenlandsopphold gir lite utslag på lønn. Opplysninger om Tekna-medlemmers lønn viser at for eksamenskullene fra 2005 til 2010 er det mellom gruppene med og uten utenlandsopphold ikke særlig forskjell i lønn de første årene etter eksamen. Mange andre faktorer er trolig viktigere for lønnsdannelse enn utenlandsopphold, som for eksempel bransje, geografi og fagretning. 5

Kapittel 3 Metode for datainnsamling Dette kapittelet beskriver prosessene rundt utvalg og svarprosent samt datainnsamlingsprosessen. Utvalg og svarprosent Undersøkelsen ble sendt ut 6. desember 2010 til et utvalg på 8 000 medlemmer hvorav 4 000 var studenter. Kriteriene for å bli trukket ut var at medlemmene skulle være eldre enn 18 år og yngre enn 51 år. Eksamensåret skulle heller ikke være senere enn 2015. Tekna mottok noen e-postadresser i retur samt at det var noen medlemmer som meldte seg ut i undersøkelsesperioden. Disse er derfor utelatt fra utvalget. Grunnlag for beregning av svarprosent er 7 776. Totalt svar ble 1 547, noe som gir en svarandel på 20 prosent. Undersøkelsen ble avsluttet 13. desember 2010. Besvarelser fra medlemmer med utenlandsk opprinnelse som har bosatt seg i Norge etter fullført mastergrad, medlemmer som har doktorgrad eller fra medlemmer som meldte seg ut i løpet av undersøkelsesperioden, totalt 14 besvarelser, er utelatt fra resultatene. Analyseresultatene er basert på grunnlag av 1 533 medlemmer. På grunn av den lave svarprosenten er det vanskelig å trekke bastante konklusjoner. I tillegg avdekkes det kun det et gitt utvalg medlemmer har opplevd eller har av standpunkter. Med bakgrunn i et høyt utvalg gir svarene imidlertid indikasjoner på de erfaringer Teknas medlemmer har hatt i forbindelse med studieopphold i utlandet. Eksterne sekundærdata Det eksisterer mye relevant informasjon om utenlandsstudier. Sekundærdata er data som er samlet inn for et annet formål og vi har benyttet dette for å gi oss teoretisk innsikt og tips for å utforme spørsmålene. Innsamling ble gjort i to faser. Først innhentet vi ulike sekundærdata og deretter gjennomførte vi en kvantitativ undersøkelse blant Teknas medlemmer. Dette kapittelet gir en kort innføring om hva som finnes av data når det gjelder statistikker om studenter i utlandet samt forskningsrapporter om emnet. SSB Oversikt over totalt antall studenter og antall norske studenter i utlandet fordelt på kjønn I alt Menn Kvinner 1999 2008 2009 1999 2008 2009 1999 2008 2009 I alt 201 780 225 469 235 300 83 214 87 911 92 656 118 566 137 558 142 644 Norske studenter i utlandet 12 763 11 286 12 380 5 512 4 666 5 033 7 251 6 620 7 347 6,3 % 5,0 % 5,3 % 6,6 % 5,3 % 5,4 % 6,1 % 4,8 % 5,2 % I 2009 var det 12 380 norske studenter i utlandet. Siden 1997 har antallet variert mellom 10 000 og 14 000, slik at antallet nå verken er spesielt høyt eller lavt sammenlignet med tidligere. Nivået har vært mellom 5 og 7 prosent av totalt antall studenter i samme periode. I 2009 var det 5,3 prosent av totalt antall studerende som var i utlandet. Med andre ord fremstår ikke norske studenter som spesielt opptatt av det internasjonale utdanningsmarkedet, på tross av støtteordninger gjennom Statens Lånekasse for utdanning og en politikk som skal fremme opphold ved internasjonale læresteder. Dette kan berolige dem som er urolig over at utdanning for norske studenter er blitt en vare i internasjonale markeder. Samtidig kan det gi bekymringer for dem som mener at det har verdi at norske studenter og utdanningsinstitusjoner knytter kontakter internasjonalt gjennom studiene. 6

Det er langt flere kvinner enn menn som tar høyere utdanning og andelen har økt for kvinner de siste ti årene. I tillegg har antall kvinner som har studert i utlandet økt mens det har vært en nedgang i antall menn som har studert i utlandet. Figur 1 Oversikt over norske studenter i høyere utdanning i utlandet 1 400 Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag 1 200 1 000 800 600 400 200 0 1992 1995 1997 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Figuren ovenfor viser at færre kandidater innenfor teknologiske og naturvitenskapelige fag velger utdanning i utlandet. NIFUSTEP Vi har studert noen av rapportene som stiftelsen Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har skrevet. NIFU er et uavhengig samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt. Vi har spesielt sett på rapporten om studiemobilitet og arbeidsmarkedstilpasning som instituttet utarbeidet i 2007. De har utgitt en artikkel om studier i utlandet, basert på denne rapporten. Artikkelen fokuserer på kandidater som har tatt hele eller deler av sin høyere utdanning i utlandet og hvordan de lykkes på arbeidsmarkedet etter endt utdanning samt hvorvidt de får arbeid i samsvar med sin kompetanse og sine forventninger. Hovedtemaet i denne rapporten om studiemobilitet og arbeidsmarkedstilpasning er overgang fra utdanning til arbeidsliv blant nordmenn med høyere utdanning fra utlandet. Rapporten ser på nordmenn som har tatt hele eller deler av sin utdanning fra utenlandske læresteder, og sammenligner dem med kandidater som har hele sin grad fra Norge. Sentrale spørsmål er om de som har studert i utlandet skiller seg fra de som har tatt all utdanning fra Norge i tillegg til hvorfor studentene reiser ut. Utvalget er basert på personer som fullførte en høyere utdanning i løpet av perioden 2003-2006. Svarprosenten av totalutvalget er på 48 prosent og anses som relativt god. 7

Resultatene fra undersøkelsen viser at utdanning fra utlandet har både positive og negative effekter på arbeidsmarkedsutbyttet. Kandidater som har tatt hele sin grad i utlandet har i snitt høyere lønn og har i større grad jobber med internasjonalt tilsnitt. For kandidater som har tatt deler av studiene sine i utlandet synes ikke utenlandsoppholdet å ha negative effekter og de har i neste like stort omfang som de som har tatt hele graden sin i utlandet arbeid med internasjonalt tilsnitt. Primærdata Rapportene fra NIFUSTEP er svært interessante og man får et overblikk i situasjonen til vår målgruppe som er kandidater innen fagfeltet teknologi og realfag. Rapporten er basert på en spørreskjemaundersøkelse blant personer som fullførte en høyere utdanning i løpet av perioden 2003-2006. Fordelingen på kandidater innen teknologi og naturvitenskap som besvarte undersøkelsen er som følger; 264 studenter som har tatt hele graden sin i utlandet (40 prosent), 173 medlemmer som har tatt deler av graden sin i utlandet (26 prosent) og 224 medlemmer som har tatt hele din grad i Norge (34 prosent). Tekna har ikke tilsvarende fordeling i sin medlemsmasse (se tabell 1, side 10). Tekna er interessert i å finne ut hvordan studentene opplevde prosessene rundt utveksling, noe som vi ikke finner i rapportene fra NIFUSTEP. Med bakgrunn i funn i de eksterne sekundærdata, er det nødvendig å kartlegge ytterligere faktorer. Datainnsamlingsprosessen Undersøkelse om utenlandsstudier baserer seg på en kvantitativ undersøkelse og er gjennomført i Confirmit. Confirmit er en nettbasert tjeneste som legger til rette for elektroniske utspørringer med et systematisk og strukturert oppsett. Analyseresultatene fra Confirmit er analysert i statistikkverktøyet SAS. Tekna har registrert bakgrunnsvariabler på medlemmene. På denne måten kan vi krysse resultatene fra undersøkelsen med ulike bakgrunnsvariable for de som har besvart den. Undersøkelsen er anonym. 8

Kapittel 4 Analyse I dette kapittelet vil vi gi en mer dyptgående presentasjon av resultatene fra den kvantitative undersøkelsen. I hovedtrekk handler dette kapittelet om hva som motiverer medlemmene til å ta deler eller hele utdanningen i utlandet, hva som er barrierene for utenlandsstudier, hvordan de opplevde prosessene rundt utveksling og hva de opplever å få igjen for sitt utdanningsvalg. Andel av utdanning fra utlandet Figuren nedenfor viser hvor stor andel av utdanningen som er tatt i utlandet. Tabell 1 Andel av utdanningen i utlandet fordelt på mobilitetsstatus Totalt Uteksaminert medlem Studentmedlem Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Hele utdanningen i utlandet 69 5 % 56 7 % 13 2 % Mer enn 2 år i utlandet 54 4 % 46 6 % 8 1 % 1-2 år i utlandet 180 12 % 94 12 % 86 12 % 7-11 måneder i utlandet 229 15 % 55 7 % 174 24 % 1-6 måneder i utlandet 247 16 % 83 10 % 164 23 % Hele utdanningen i Norge 709 46 % 476 59 % 233 32 % Usikker / vet ikke 45 3 %. 45 6 % Totalt 1 533 100 % 810 100 % 723 100 % I underkant av halvparten av medlemmene i undersøkelsen har tatt hele sin utdanning i Norge. Teknas arbeidsmarkedsundersøkelse blant medlemmer som har avsluttet sin grad i perioden januar til juli 2010, viser det seg at 27 prosent av kandidatene har tatt delgrad og 3 prosent har helgrad i utlandet. Andel medlemmer som tar utdannelse i utlandet er dermed høyere i denne undersøkelsen og er sannsynligvis overrepresentert. Dette skyldes sannsynligvis at medlemmer som føler seg mest berørt, svarer på denne undersøkelsen. 9

Vurdering av studier i utlandet Studentmedlemmene som var i første til sjette semester fikk spørsmål om de vurderte å studere i utlandet. Figur 2 Vurderer du å studere i utlandet? Nei 14 % Jeg studerer/ har studert i utlandet 7 % Ja, kanskje 39 % Ja, helt sikkert 39 % 85 prosent (280 studentmedlemmer) svarte at de vurderer å studere i utlandet. Av disse vurderer 63 prosent å ha et opphold i utlandet på mindre enn 1 år. 14 prosent svarte at de ikke visste hvorvidt de ønsket å studere i utlandet eller ikke. 10

Motiver og barrierer for å studere i utlandet Først og fremst ønsker Tekna å finne ut hvilke motiver og barrierer medlemmene har for valg og bortvalg av studier i utlandet. Vi hadde en antagelse om at medlemmene som søker seg ut gjør det fordi de har lyst, ikke fordi de må. Disse antagelsene baseres utifra den informasjonen vi har funnet i eksterne rapporter. Det er også rimelig å anta at begrunnelsen for å reise ut vil variere med fagretninger og læresteder. Ved å se nærmere på fagretningene samt læresteder vil det for de fleste fagretningene og lærestedene, unntatt NTNU, være for få observasjoner i undersøkelsen til å gi noen konklusjon på noen av hypotesene. Når det gjelder barrierene for utenlandsstudier antar vi at årsaker til at studentene velger bort utenlandsstudier er at det er vanskelig å finne informasjon om utdanning i utlandet, at det er vanskelig å organisere samt at det er for dyrt. Disse antagelsene baseres også på den informasjonen vi har funnet i eksterne rapporter. Det er også rimelig å anta at det er forskjeller mellom læresteder og fagretninger innad i Norge som gir ulike tilbud til studentene. Begrunnelser for å studere i utlandet Medlemmene ble bedt om å krysse av for hva som er begrunnelsene for å studere i utlandet. Medlemmer som har tatt hele utdanningen i Norge fikk ikke spørsmålet. Det var mulig for medlemmene å krysse av for flere svaralternativer. I figuren nedenfor er noen begrunnelser fjernet da det kun er et lite antall som har besvart (mindre enn 100 respondenter). Stolpene i figuren er rangert fra høyest til lavest. Figur 3 Begrunnelser for å studere i utlandet 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Eventyrlyst Kunnskap i fremmedspråk Ønsker/ønsket å få oppleve en annen kultur Forbedre mulighetene for en internasjonal karriere Ble anbefalt utenlandsstudie av andre Er/var spesielt interessert i et bestemt land Bedre kvalitet på studiet i utlandet Ønsker/ønsket fag eller fagvinkling som ikke tilbys i Norge Søknadsprosessen er/var tilrettelagt av norsk lærested / stedlig representant for utenlandsk institusjon Hele graden i utlandet (N=69) Mer enn 2 år i utlandet (N=54) 1-2 år i utlandet (N=180) 7-11 måneder i utlandet (N=229) 1-6 måneder i utlandet (N=247) 11

Funnene i undersøkelsen kan sammenfattes i at nye opplevelser, mer ennspesifikke utdanningsbehov, er viktige drivkrefter for å velge utdanning i utlandet. Eventyrlyst, kunnskap i fremmedspråk samt ønske om å oppleve en ny kultur er noe som er viktig for mellom 70 og 80 prosent av de spurte. En tolkning av dette er rett og slett at de norske høyere utdanningsinstitusjonene gir såpass gode faglige tilbud at det ikke er gode faglige tilbud i seg selv som utløser studentenes valg at et lærested utenfor Norge. I hvert fall ikke så lenge det også er kostnader forbundet med å velge bort hjemlandet. Begrunnelsen for å studere i utlandet varierer for medlemmene som tar hele graden sin i utlandet og de som tar deler av graden sin i utlandet. Medlemmene som har tatt hele graden sin i utlandet eller hatt et utenlandsopphold på mer enn 2 år svarer i mindre grad enn de øvrige medlemmer som har hatt utenlandsopphold at de søker seg ut av ikke-faglige hensyn. Disse medlemmene velger derimot utenlandsstudier fordi de i større grad oppfatter at det er bedre kvalitet på studiet i utlandet. Når medlemmer oppgir at de velger utlandsstudier på grunn av bedre kvalitet, tolker vi det som at de mener de forventer et bedre faglig utbytte enn hjemme. Medlemmer som har oppholdt seg i utlandet mellom 7 måneder og 2 år svarer i høyere grad at de søker seg ut for å forbedre mulighetene sine for en internasjonal karriere, i tillegg til at de er drevet av eventyrlyst, av å oppleve en annen kultur og av å tilegne seg kunnskap i fremmedspråk. Sistnevnte begrunnelse er også en motivasjonsfaktor for medlemmer som har hatt et studieopphold på mer enn 2 år. Kort oppsummert kan det virke som om at medlemmer som har tatt hele graden sin i utlandet, eller som har studert mer enn 2 år utenlands, er mer målrettet når det gjelder utdanningenes faglige innholdsaspekter. Medlemmer som derimot har et utenlandsopphold på 7 måneder til 2 år er mer fokusert på utdanningenes betydning for de karrieremessige gevinstene. En annen mulig årsak til at medlemmene i Tekna har studert utenlands kan være at et utenlandsopphold inngår som obligatorisk del av en norsk utdanning i tillegg til klima samt at de har vært i utlandet tidligere. Dette fremkommer i utdypningen av andre årsaker. 12

Hindringer ved å studere i utlandet Medlemmene ble bedt om å krysse av for grunner for ikke å studere i utlandet. Det var mulig for medlemmene å krysse av for flere svaralternativer. I figuren nedenfor er noen grunner fjernet da det kun er et lite antall som har krysset av for disse (under 20 prosent). Stolpene i figuren er rangert ut fra totalandelen, fra høyest til lavest. Figur 4 Bekymringer ved å studere i utlandet 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % Vanskelig å organisere Vil/ville ikke reise fra kjæreste/familie/venner Vanskelig å finne informasjon om utdanning i utlandet Studier i utlandet er/var for dyrt Vanskelig å innpasse i norsk utdanning For mange utfordringer knyttet til å flytte til et annet land Har/hadde ingen bekymringer Helgrad (N=69) Mer enn 2 år i utlandet (N=54) 1-2 år i utlandet (N=180) 7-11 måneder i utlandet (N=229) 1-6 måneder i utlandet (N=247) Ikke mobil (N=709) Over halvparten av medlemmer som har tatt hele graden sin i utlandet svarte at de ikke har eller hadde noen bekymringer. Svaralternativet var gjensidig utelukkende og det var derfor ikke mulig for respondenten å besvare andre alternativer. Det som ikke framkommer av figuren ovenfor er at det er vesentlige forskjeller mellom respondenter som allerede er uteksaminert og studentene. 31 prosent av de uteksaminerte svarer at de ikke hadde noen bekymringer mens denne andelen er halvert hos studentene. Dette er ikke overraskende da historiske bekymringer kan være glemt. Mange mener at tilleggskostnadene ved å studere utenlands er for høye, og mange mener at den samlede byrden med å finne frem til og tilpasse utdanninger fra utlandet til norske forhold er for tung. Den vanligste årsaken til bekymring, ifølge medlemmene, er at det er vanskelig for studentene å organisere utenlandsstudier. Spesielt er det medlemmer som har et opphold i utlandet i studietiden på mindre enn et år som antyder dette. De gir i tillegg et inntrykk av at det er vanskelig å finne informasjon om utdanning i utlandet. Ser man isolert sett på studenter som tar deler av graden sin i utlandet, er det hele 47 prosent som svarer at studiene er vanskelig å organisere. Dette vises imidlertid ikke i figuren ovenfor. Dette er bekymringsfullt og det er sannsynligvis forskjeller mellom læresteder og fagretninger innad i Norge da lærestedene i Norge gir ulike tilbud. Medlemmer som tar hele graden sin i Norge svarer klart at de ikke ønsker å forlate sine kjære i Norge. På en side kan 13

det være at medlemmene anser kvaliteten på studiene i Norge som god og/eller finner det vanskelig å gå utenfor sin egen komfortsone. På en annen side kan en stille spørsmål om norske studenter generelt har en aversjon mot å forflytte seg. Vi vet at studiemobiliteten innenlands generelt sett er begrenset - hvorfor forventer vi at den skal være høyere utenlands? I følge en ny rapport fra NIFU, velger flertallet av norske studenter læresteder i eget fylke eller region - unntaket er læresteder som UMB og NTNU som rekrutterer nasjonalt på grunn av spesielle studietilbud. 21 prosent av medlemmene svarer at de er bekymret for at studier i utlandet er for dyrt og det er medlemmer som har et opphold i utlandet på mindre enn et år som svarer dette i større grad. Ser man isolert sett på studenter og de uteksaminerte medlemmene er andelen tilnærmet dobbel så stor for studenter (27 prosent) som den er for de uteksaminerte (15 prosent). Det var mulig for medlemmene å fylle inn sine egne bekymringer som ikke var nevnt i svaralternativene. Gjengangere til bekymringsårsaker er sykdom/helse, dørstokkmilen, anerkjennelsen av utenlandsk utdanning hos norske arbeidsgivere eller at de rett og slett ikke ønsker seg utenlands. Kvalitet på utdanning i Norge kontra utlandet Medlemmene ble spurt om å vurdere kvaliteten på forelesere, veiledning, utstyr samt faglig utbytte i Norge og i utlandet på en skala fra 1 (svært dårlig) til 6 (svært god). Medlemmene som ikke har studert i utlandet fikk ikke spørsmål om kvaliteten på utdanningen i utlandet. Tilsvarende fikk ikke medlemmer som kun har studert i utlandet spørsmål om kvaliteten på utdanningen i Norge. For å sammenligne kvalitet på utdanning i Norge kontra utlandet er det kun hensiktsmessig å sammenligne medlemmer som har eller har tatt deler av graden sin i utlandet. Relativt få oppgir at kvalitet i utdanningene er det som teller ved utdanning i utlandet. Men det er en forskjell mellom de som tar de lengste utdanningsløpene i utlandet, og de som har kortere opphold ved utenlandske studiesteder. Det er flere blant de som tar lengst utdanning i utlandet som mener at kvalitet har betydning, og at kvaliteten er bedre i utlandet. Spesielt mener de at kvaliteten på forelesere er bedre ved utenlandske enn ved norske læresteder. Men samlet sett synes medlemmene at de norske høyere utdanningsinstitusjonene gir faglige tilbud som er på et såpass høyt nivå at gode faglige tilbud i seg selv ikke er en tungtveiende grunn til å velge læresteder utenfor Norge. Spesielt gjelder dette kvaliteten på veiledning, utstyr samt faglig utbytte. Her viser resultatene at medlemmene oppfatter at de først får større utbytte av dette når de har studert mer enn 2 år i utlandet. De nasjonale ambisjonene er at alle i høyere utdanning skal ha et studieopphold ute som er av god kvalitet og er oppbyggende for det hjemlige fagmiljøet. Et interessant spørsmål er hvorvidt innretningen på kortere deltidsstudier er av god nok kvalitet. Som nevnt viser resultatene fra undersøkelsen at effekten av kvalitet på utenlandsstudier framkommer først når medlemmene, som har studert utenlands, har hatt et opphold i utlandet på mer enn 2 år. Imidlertid er det vanskelig å konkludere med at Tekna-medlemmer bør ha et lengre opphold utenlands for å se effekten av utenlandsstudiet sitt. Til det har vi for få respondenter i undersøkelsen. Allikevel gir det en viss indikasjon. 14

1-6 mnd 7-11 mnd 1-2 år > 2 år Helgra d Undersøkelse om utenlandsstudier Utvekslingsprosesser og utenlandsoppholdet Medlemmene som oppga å ha gjennomført deler av studiene sine i utlandet fikk spørsmål om hvordan de følte søknadsprosessen før utenlandsstudiet ble fulgt opp av henholdsvis det norske og det utenlandske lærestedet. Medlemmer som har tatt hele graden sin i utlandet fikk ikke spørsmål om oppfølging fra det norske lærestedet. Figur 5 Hvordan føler du at det norske og det utenlandske lærestedet fulgte opp søknadsprosessen før utenlandsstudiet? 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % utenlandsk lærested 8 % 25 % 67 % norsk lærested 36 % 41 % 23 % utenlandsk lærested 9 % 49 % 43 % norsk lærested 31 % 35 % 34 % utenlandsk lærested 16 % 46 % 39 % norsk lærested 16 % 42 % 42 % utenlandsk lærested 16 % 50 % 33 % norsk lærested 25 % 36 % 39 % utenlandsk lærested 12 % 40 % 48 % I liten grad Passe I stor grad Resultatene viser at medlemmer med hele graden sin fra utlandet er mest fornøyd med oppfølging av søknadsprosessen fra det utenlandske lærested. 67 prosent svarte dette. Når det gjelder oppfølging av søknader før utenlandsstudier viser resultatene at oppfølgingen var best fra de utenlandske lærestedene. Unntaket er medlemmer som har et opphold i utlandet fra 7 til 11 måneder. Sannsynligvis er det store forskjeller mellom læresteder og fagretninger innad i Norge som gir ulike tilbud til studentene. Medlemmene ble videre spurt om i hvilken grad de fikk veiledningen de ønsket i Norge før de dro til utlandet. Med veiledning menes informasjon fra lærestedet om utenlandske læresteder, fagtilbud og lignende. Medlemmer som tok hele graden sin i utlandet ble ikke spurt. 15

Figur 6 I hvilken grad fikk du veiledningen du ønsket i Norge før du dro? 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Mer enn 2 år i utlandet 41 % 47 % 13 % 1-2 år i utlandet 33 % 42 % 25 % 7-11 måneder i utlandet 30 % 50 % 20 % 1-6 måneder i utlandet 28 % 45 % 27 % I liten grad Passe I stor grad Tilnærmet halvparten av medlemmene som har studert i utlandet svarte at de fikk passe med veiledning om de utenlandske lærestedene i forkant av utenlandsoppholdet. Medlemmer som hadde et opphold i utlandet på mer en 2 år var minst fornøyd med veiledningen hele 41 prosent av disse svarte at de i liten grad fikk veiledning. Man kan bare spekulere i hvorvidt dette skyldes i at de norske lærestedene avskriver studentene da de ikke får penger for denne gruppen. Kanskje ser de ikke rekrutteringspotensialet i etterkant eller ikke har tilstrekkelig informasjon om opphold ved andre læresteder? Når det gjelder kontakt med opprinnelig lærested under utvekslingen svarer 72 prosent av medlemmene som har studert i utlandet at de hadde lite kontakt med sitt opprinnelige lærested under utvekslingen. For medlemmer med mer enn 2 års opphold i utlandet var andelen høyere hele 84 prosent av denne gruppen svarte at de hadde lite kontakt med sitt opprinnelige lærested. Mindre enn halvparten av medlemmene svarte at de synes at den finansielle støtten fra Lånekassen var dekkende. Medlemmer som hadde tilbrakt mindre enn et halvt år i utlandet svarte i mindre grad at støtten var dekkende. Dette kan ha sammenheng med hvor de velger å ta sine utenlandsstudier og hvor sterk den norske kronen er under utenlandsoppholdet. 16

Betydning av utvekslingen på ansettelsesprosessen og videre karriere Resultatene som omhandler ansettelsesprosessen etter endt utdanning og funnene knyttet til medlemmers karriere, gjelder kun de medlemmer som er uteksaminert. Disse utgjør 810 medlemmer. Tabell 2 Oversikt over mobilitetsstatus fordelt kjønn Kjønn Antall Prosent Kvinne Mann Antall Prosent Antall Prosent Hele utdanningen i utlandet 56 7 19 6 37 7 Mer enn 2 år i utlandet 46 6 12 4 34 7 1-2 år i utlandet 94 12 27 9 67 14 7-11 måneder i utlandet 55 7 21 7 34 7 1-6 måneder i utlandet 83 10 42 14 41 8 Hele utdanningen i Norge 476 59 191 61 285 57 Totalt 810 100 312 100 498 100 Blant Teknas uteksaminerte medlemmer som besvarte undersøkelsen viser resultatene at det er 34 prosent av medlemmene har tatt deler av graden sin i utlandet og 7 prosent som har tatt hele graden i utlandet. Som tidligere nevnt viser Teknas arbeidsmarkedsundersøkelse at 27 prosent av kandidatene har deler av graden og 3 prosent har hele graden fra utlandet. Det kan dermed se ut somom medlemmer som har hatt deler av studiene sine i utlandet er overrepresentert i undersøkelsen. Det bør påpekes at det er et lavt antall medlemmer med helgrad i undersøkelsen. I tabellen nedenfor vises noen forhold knyttet til medlemmenes mobilitetsstatus. Tabell 3 Sammenhenger mellom mobilitetsstatus og andre forhold (oppgitt i prosent) Helgrad (N=56) Delgrad (N=278) Ikke mobil (N=476) Andel medlemmer som har foreldre med høyere utdanning 71 77 71 Andel med utenlandsopphold før studiestart 32 27 15 Ansatt i privat sektor 84 74 69 Relevant arbeid før avsluttet utdanning 55 58 58 Arbeid i utlandet etter endt hovedutdanning 48 20 16 Andel som har arbeid med internasjonalt tilsnitt 80 78 76 Andel som har arbeidsreiser (> 1 mnd) 14 8 4 Andel som benytter mye språk i arbeidssammenheng 59 50 44 Andel med stilling som medfører lederansvar 43 32 32 En høyere andel medlemmer med hele eller deler av sin grad fra utlandet har allerede vært på et utenlandsopphold før studiestart. Samtidig viser resultater at nesten halvparten av medlemmer som har tatt hele graden sin i utlandet har fått arbeid i utlandet etter endt hovedutdanning. Vi ser også at det er en høyere andel medlemmer som har hatt et opphold i utlandet som jobber i privat sektor. Videre viser resultater at det er en sterkere internasjonal profil ved medlemmer med utenlandsstudier. 17

Kriterier ved rekruttering til første jobb Medlemmene ble spurt om å angi viktigheten av ulike kriterier ved rekruttering til første jobb etter endt utdanning. Figuren nedenfor viser fordelingen av de ulike kriteriene etter mobilitetsstatus som gjennomsnittlig verdi av svarene på en skala fra 1 (ikke viktig) til 6 (svært viktig). Viktighet av følgende kriterier ved rekruttering til første jobb (fordelt på mobilitetsstatus) 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 Fagområde/type utdanning Personlige egenskaper Eksamensresultater Lærestedets renommé Spesialisering/ tema for master-hovedoppgave Anbefalinger / referanser fra tredjepersoner Praksis/ arbeidserfaring under studiene Kunnskaper i fremmedspråk Nettverk Utdanning fra utlandet Verv ved siden av studiene Sommerjobb/Internship i samme bedrift Oppgaveskriving for samme bedrift Tidligere arbeidserfaring fra utlandet Helgrad (N=56) Delgrad (N=278) Ikke mobil (N=476) Det som fremstår som mest avgjørende faktor for rekruttering til første jobb er fagområde, personlige egenskaper samt eksamensresultater, i følge respondentene. Viktighet av lærestedets renommé oppfattes som mindre betydningsfullt for medlemmer som har tatt hele graden sin i utlandet kontra studenter som har tatt deler av studiet i utlandet eller hele graden sin i Norge. En tolkning av dette kan være at det har sammenheng med at de norske utdanningsinstitusjonene gir faglige tilbud som er på et såpass høyt nivå. Det er et lite antall medlemmer som har tatt hele sin grad i utlandet og man skal være varsomme med å konkludere. Videre viser resultatene at 14 prosent av medlemmene mener at utdanningsinstitusjonen de har studert ved er helt i toppsjiktet internasjonalt. Det kan gi en indikasjon på at studiestøtten til utenlandsopphold til en viss grad er innrettet feil. Det kan ha større verdi at medlemmer som tar utdanning i utlandet kommer i kontakt med de fremste fagmiljøene internasjonalt, enn at de får en utdanning som holder godkjent NOKUT-nivå. For den utdanningen finnes også i Norge. Det er også andre kriterier som skiller seg ut som mindre betydningsfullt for medlemmer som har tatt hele graden sin i utlandet i forhold til medlemmer som har tatt deler av studiene sine i utlandet eller hele studiet i Norge; nettverk, verv ved siden av studiene og referanser fra tredjepersoner. Medlemmer som har tatt hele graden sin i utlandet kan ha et mindre nettverk i Norge, og at det kan 18

være en større utfordring å overbevise arbeidsgivere om sin kompetanse. Til gjengjeld har disse medlemmene opparbeidet seg nettverk internasjonalt. Videre viser analysen at nettverk har stor effekt på hvor viktig medlemmene antok at anbefaling eller referanser fra tredjeperson ved rekruttering til første jobb hadde. Ikke uventet anses kunnskap i fremmedspråk samt utdanning fra utlandet til å være et viktigere kriterium for medlemmer som har tatt hele eller deler av graden sin i utlandet enn for medlemmer som har tatt hele graden sin innenlands. Dette kan ha sammenheng med at ambisjonene om å arbeide internasjonalt eller ha en stilling med internasjonal profil er sterkere for medlemmer som har studert utenlands enn for hjemmestuderende. Norske arbeidsgivers syn på utdanning fra utlandet Medlemmene ble bedt om å vurdere ulike påstander om norske arbeidsgiveres holdninger, i lys av erfaringene knytte til ansettelsesprosess etter eget utenlandsopphold. Medlemmer som har tatt hele graden i Norge eller som arbeidet i utlandet etter endt hovedutdanning ble ikke bedt om å vurdere disse påstandene. Figuren nedenfor viser gjennomsnittlig score på en skala fra 1 helt uenig til 6 "helt enig". Det bør poengteres at figuren inneholder et lite antall medlemmer innenfor hver kategori. Figur 7 Arbeidsgivers holdninger (fordelt på mobilitetsstatus) 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 Arbeidsgiver har lagt positiv vekt på at jeg har utdanning fra utlandet Arbeidsgiver mangler kjennskap til utdanningsinstitusjoner fra utlandet Arbeidsgiver har lagt positiv vekt på mine språkkunnskaper fra utlandet Arbeidsgiver har lagt positiv vekt på nettverket jeg har tilegnet meg Arbeidsgiver har lagt positiv vekt på min kunnskap om studielandets kultur og samfunn Arbeidsgiver mener utdanning fra utlandet har bedre kvalitet enn utdanning fra Norge Totalt (N=252) Helgrad (N=29) Mer enn 2 år i utlandet (N=31) 1-2 år i utlandet (N=72) 7-11 måneder i utlandet (N=47) 1-6 måneder i utlandet (N=73) Mange i vår undersøkelse svarer at arbeidsgivere i liten grad skiller mellom kvaliteten på norsk høyere utdanning og høyere utdanning fra læresteder i andre land. I følge dem tillegges den språklige kompetansen større verdi, og et stort flertall i vår undersøkelse svarer at arbeidsgiver i det hele tatt mangler kjennskap til utdanningsinstitusjoner fra utlandet. En høyere andel medlemmer som har 19

studert mer enn 2 år i utlandet mener dette. En mulig grunn kan være at mange tar utdanning ved mindre kjente læresteder. Som tidligere nevnt mener under 15 prosent at utdanningsinstitusjonen de har vært ved er i toppsjiktet internasjonalt. Når det gjelder hva arbeidsgiver er opptatt av vedrørende utdanning i utlandet, er oppfatningen blant de spurte at det som kan kalles kulturell kompetanse ved å ha tatt utdanning i utlandet er mer betydningsfullt enn faglige aspekter. Dette kan ha sammenheng med at majoriteten av de spurte mener at arbeidsgivere mangler kjennskap til utdanningsinstitusjoner fra utlandet. Utbytte av utenlandsopphold Medlemmene ble bedt om å vurdere utbyttet av utenlandsopphold som bedre eller dårligere enn forventet. Det var også mulig for medlemmene å krysse av for ikke aktuelt og disse svarene er utelatt fra analyseresultatene. Det var naturligvis kun medlemmer som har hatt et utenlandsopphold i sin grad som fikk dette spørsmålet. Svarkategorien som forventet er utelatt fra figuren nedenfor. Medlemmer som har tatt deler av studiene sine i utlandet er delt inn i 2 kategorier, de som har oppholdt seg mer enn 2 år i utlandet og de som har hatt et opphold på mindre enn 2 år i utlandet. Figur 8 Andel som vurderer utbyttet av utenlandsoppholdet som bedre og dårligere enn forventet (fordelt på mobilitetsstatus) -50 % -40 % -30 % -20 % -10 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % Få en interessant jobb Få en godt betalt jobb Få en jobb i samsvar med utdanningen Bruke språkkunnskaper i jobben Bruke kunnskap om studielandets kultur og samfunn i jobben Få mulighet til å jobbe i utlandet Helgrad - Bedre Mer enn 2 år i utlandet - Bedre Mindre enn 2 år i utlandet - Bedre Helgrad - Dårligere Mer enn 2 år i utlandet - Dårligere Mindre enn 2 år i utlandet - Dårligere Utdanning i utlandet gir uttelling for den enkeltes karriereutvikling. Resultatene viser at utbyttet av utenlandsoppholdet generelt sett har innfridd eller overgått forventningene til medlemmene som har studert utenlands. Språkkunnskaper er et viktig motiv for å studere i utlandet, og her har studenter fått mye igjen for sitt utdanningsvalg. For de aller fleste har utenlandsoppholdet innfridd eller overgått forventningene 20