Samlerapport for brukerundersøkelsen av barnehagene i Lillehammer kommune Utarbeidet av fagenhet for strategi og utvikling Lillehammer kommune
Om undersøkelsen Hensikten med å gjennomføre barnehageundersøkelsen er først og fremst at den skal tjene som et verktøy med tanke på å videreutvikle barnehagetilbudet i tråd med brukernes behov og ønsker. På bakgrunn av resultatene vil vi også kunne bli mer treffsikre i forhold til å identifisere eventuelle forbedringsområder, både for tjenesten generelt, men også i den enkelte barnehage. Om undersøkelsen Nettbasert undersøkelse, passordbeskyttet innlogging via kommunens hjemmesider Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 12. april 30. april 2010. Svarperioden ble utvidet med en uke for å bedre svarprosent (23.april - 30. april) Svarprosenten for undersøkelsen er 42,8 % (Engsvea og Solsikka barnehage deltok ikke i undersøkelsen). Undersøkelsen ble gjennomført etter mal fra KS kvalitetprogrammet Bedre kommune. (Innholder faglig veileder for gjennomføring av undersøkelsen, samt standardisert undersøkelse utarbeidet og kvalitetssikret av fageksperter. Sammenligning mot gjennomsnittresultatene i databasen til Bedre kommuner. (70 kommuner gjennomførte undersøkelsen 2009, se www.bedrekommune.no) Resultatene av undersøkelsen er lagt frem slik at anonymiteten til respondentene er ivaretatt.
Kvalitetsmodellen Modellen viser spørreundersøkelsens oppbygging med tre kvalitetsområder samt kvalitetsdimensjoner(kulepunkter) og sammenhengen mellom disse. Brukeropplevd kvalitet Alt i alt Brukernes forventninger - Tjenestens omdømme Resultatet (Innholdet i tjenesten) Resultat for brukerne Trivsel Prosessen (Samhandling med brukeren) Brukermedvirkning Respektfull behandling Strukturen (Rammebetingelser for tjenesten) Tilgjengelighet Informasjon Fysisk miljø
Hvordan lese resultatene Respondentene har i spørreundersøkelsen besvart spørsmål ved å benytte en skala fra 1 til 6, der 1 er svært misfornøyd og 6 er svært fornøyd. Det er viktig å være bevisst hvordan man bør tolke disse resultatene. Det vil være delvis galt å tolke resultatene direkte ut fra skalaens ordlyd, når det gjelder gjennomsnittsresultater. Derfor bør fortolkingsmal nedenfor legges til grunn. Svært lite fornøyd/ Svært lite viktig Svært fornøyd/ Svært viktig 1 2 3 4 5 6 1-4 = Svake dårlige resultater 4 4,5 Klart forbedringspotensiale 4,5 5 Akseptabelt 5 5,5 Bra 5,5 6 Svært bra
Resultat for brukerne I Dette skal gjenspeile i hvor stor grad barnehagene oppnår sine overordnede mål. 5,3 5,3 5,3 5,1 4,7 4,5 4,6 5,3 5,1 5,1 4,7 1,4 1,2 Ditt barns sosiale utvikling? Aktivitetsinnholdet i barnehagen? Hvordan barnehagen tilrettelegger for det enkelte barns læring? Barnehagens tilrettelegging av skoleforberedende aktiviteteter Barnehagens bidrag til ditt barns språkutvikling?
Resultat for brukerne II Dette skal gjenspeile i hvor stor grad barnehagene oppnår sine overordnede mål. 5,1 4,9 5,3 4,9 5,4 5,3 5,5 5,1 4,9 4,6 4,6 4,6 4,5 1,4 1,2 De ansattes kompetanse til å Personalets omsorg for barnet? Barnehagens mattilbud? (sunn gjøre en god jobb med ditt barn? mat, riktig kosthold) Barnehagens arbeid som kulturformidler?
Trivsel Her måles brukernes opplevelse av å motta tjenestene. 5,1 4,9 5,3 5,4 5,3 5,1 5,1 5,1 1,2 Allsidig lek og aktiviteter? At det er gøy i barnehagen? Godt samspill med de andre voksne? Godt vennskap med andre barn?
Brukermedvirkning Her måles i hvor stor grad brukerne tas med på utformingen av tjenesten. 1,4 4,7 5,1 4,7 4,9 4,6 4,7 4,3 4,4 4,3 4,2 4,7 4,5 4,2 4,2 1,2 Barnehagens interesse for dine synspunkter? Dine muligheter for medinnflytelse over tilbudet i barnehagen? Barnets muligheter for å være med på å bestemme innholdet i barnehagen? Barnehagens samarbeid Samarbeidutvalgets med hjemmet? arbeid for å sikre foreldrenes medvirkning?
Respektfull behandling Dette skal måle brukernes opplevelse av å bli behandlet som et medmenneske i møtet med ansatte i barnehagen. 5,4 5,5 5,4 5,5 5,3 5,3 5,4 5,5 5,3 5,4 5,1 5,1 0,9 0,7 0,5 0,3 0,1 Behandler barnet med respekt? Behander deg med respekt? Tar barnet på alvor? Tar deg på alvor?
Tilgjengelighet Her måles det i hvor stor grad tjenesten er tilgjengelig for brukerne ved ulike behov. 5,5 5,7 5,6 5,6 5,3 5,3 5,3 5,3 4,9 1,6 1,4 1,2 Åpningstidspunktet? Lukketidspunktet? Muligheten for variert oppholdstid (dager pr. uke, timer pr. dag)
Informasjon Her fanges det opp i hvor stor grad brukerne opplever å være informert om vesentlige forhold knyttet til tjenesten. 1,4 4,7 4,6 4,6 4,5 4,6 1,2 Informasjon om hvordan ditt barn har det? Informasjon om det som skjer i barnehagen?
Fysisk miljø Dette gjelder kvalitet på lokaler og utstyr som er av betydning for tjenesten. 1,2 4,7 5,1 4,5 4,9 4,7 4,7 4,4 4,4 4,4 4,4 Barnehagens uteområder? (med hensyn til Barnehagens inneområder? (med hensyn barns utvikling, lek og læring) til barns utvikling, lek og læring) Barnehagens fysiske innemiljø? (for eksempel i forhold til støy/renhold eller annet)
Alt i alt 5,4 1,2 Alt i alt: I hvilken grad er du fornøyd med barnehagen barnet går i?
Lillehammer kommune vs. Bedrekommune indeks Sammenligning av resultatene for Lillehammer kommune mot tilsvarende undersøkelse gjennomført i 70 kommuner i 2009. (aggregert) 5,1 4,4 5,4 5,4 5,1 4,5 4,4 5,1 Resultat for brukerne Trivsel Brukermedvirkning Respektfull behandling Tilgjengelighet Informasjon Fysisk miljø Alt i alt Indeks Lillehammer Bedre kommuner
Bakgrunnsvariabler Prosent 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Barnets alder Barnets kjønn Barnets morsmål 64 36 Under 3 år Over 3 år Prosent 100 90 80 70 60 52,8 47,2 50 40 30 20 10 0 Jente Gutt Prosent 96,7 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 3,3 0 Norsk Annet
Definisjoner : et er beregnet ved å legge sammen alle svarene på et spørsmål og dele på antall svar. Kun svar innenfor skalaen teller med i gjennomsnittsberegningen, det vil si at nullsvar (spørsmålet er ikke besvart) og har ingen mening -svar holdes utenfor. Det må være minst seks (tellende) svar for at gjennomsnittet kan vises. Eksempel: For et spørsmål foreligger følgende ti svar: 2, 3, 4, ikke svart, 5, 5, 6, har ingen mening, 1, 6. et beregnes ved å legge sammen de åtte numeriske svarene (2+3+4+5+5+6+1+6=32) og dele på åtte (antall tellende svar). et i dette eksemplet er med andre ord. Spredning (standardavvik): Spredningen eller standardavviket er et mål for hvor mye svarene på et spørsmål sprer seg i forhold til gjennomsnittet. Som for gjennomsnittet teller bare svar innenfor skalaen (1-6) med i beregningen. Jo høyere spredningen er dess flere av svarene avviker fra gjennomsnittet og/eller svarene avviker mye fra gjennomsnittet. Spredningen vises bare hvis det er mer enn 20 (tellende) svar. Eksempel: Utgangspunktet er det samme som i foregående eksempel, selv om det i praksis ikke vil være aktuelt å vise spredningen i et slikt tilfelle siden antallet svar er mindre enn 20. I praksis regnes spredningen ut ved at en først regner ut forskjellen mellom hvert svar og gjennomsnittet (-2, -1, 0, 1,1,2,-3,2) og summerer kvadratene av disse tallene (4+1+0+1+1+4+9+4=24). Resultatet deles på antall svar minus en (24/(8-1)= 3,429) Spredningen er kvadratroten av dette tallet (1,852).