Vurdering av vannmiljø og tiltaksgjennomføring i eutrofe vassdrag Helga Gunnarsdóttir Seniorrådgiver seksjon for vannforvaltningen Foto: Kim Abel, naturarkivet.no
Utslipp fra avløp og jordbruk = eutrofi Fosfor (partikulært, løst) Nitrogen (ammonium, nitrat) Organisk materiale Jordpartikler Algevekst i elva Svinna 2003. Foto: Miljødirektoratet Bakterier Foto: Helga Gunnarsdottir Algeoppblomstring i Vestre Vansjø 2005. Foto: Knut Bjørndalen
Eutrofi - overvåkningsdata hele landet 246 (132, 65, 49) av 783 innsjøer når ikke miljømålet for fosfor 130 (79, 32, 19) av 493 innsjøer når ikke målet for algevekst 592 (182, 94, 128) av 2175 elver når ikke miljømålet for fosfor Kilde: Vann-Nett november 2018
Eutrofi er alvorlig Ca. 860 vannforekomstene i områder med store brukerinteresser når ikke målene Eutrofi er alvorlig for økosystemene, human helse og forringer bruken som drikkevann, badevann, jordvanning og en rekke andre formål. Haldenvassdraget ved Ørje 2018. Foto: Lars Selbekk Oslofjordkonferansen 19.11 eutrofi/nedslamming er et problem
Tiltak og Vannforskriften
Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Forvaltningsplaner Godkjent av regjeringen 4. juli 2016 Bindende miljømål og frister for måloppnåelse Planen inkl. miljømålene skal: «legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen» Tiltaksprogram Forslag fra sektorene om tiltak for å nå miljømålene 2021/2027 (2033) 2016-2021: Sektorenes gjennomføring Planlegge Beslutte Gjennomføre
Oppfølging av vedtatte planer ansvarlig sektormyndighet og tiltakshavere Integrere helhetlig vannforvaltning i egen virksomhet Følge opp godkjente miljømål og foreslåtte tiltak Forvaltningsplaner legges til grunn for sektorplaner (inkl. RMP) Tiltakene skal være «operative senest tre år etter at tiltaksprogrammet er vedtatt» Status for tiltak rapporteres fra sektormyndighet innen 31.12.2018 (ESA) Kantsone som leverer flere økosystemtjenester Foto: NIBIO
Hvordan tette gapet - målretting av virkemidler og tiltak Tiltaksprogrammene skal omfatte grunnleggende tiltak. Flere steder når vi ikke målene kun med bruk av direktiver og vårt øvrige lovverk. Da må vi sette inn supplerende tiltak
Hva vil det si å nå miljømålet (tette gapet)? Vannområde X tiltak/effekt P Kommunalt avløp Spredte avløp Div. husdyrgjødsling Økning i stubb Fangdammer Red P gjødsling Buffersoner Hydrotekn. tiltak 500 kg 3000 kg 700 kg 4000 kg 500 kg 1000 kg 300 kg 1000 kg Miljømål 11 tonn avlastning P For å nå målene i 2021/2017 trenger vi betydelig økt tiltaksgjennomføring avløp og jordbruk
Utvikling av jordbrukstiltak hele landet
Utvikling jordbrukstiltak hele landet SSB Stubb: 2011: 55 % 2016: 35 % 2017: 31 % også nedgang i pilotvannområder Gras i dråg/buffersoner: 2005 4 millioner 2016 28 millioner nedgang i pilotvannområder Fangvekster: 2002: 350 000 daa 2017: 23 900 daa også nedgang i nedbørfelt til Oslofjorden Åker i stubb og buffersone langs Hobølelva. Foto: Miljødirektoratet og Landbrukskontoret i Hobøl.
Utvikling jordbrukstiltak hele landet SSB Gjødsling Nedgang i P fra mineralgjødsel fra 2009 Økning tilskudd miljøvennlig spredning husdyrgjødsel 40 millioner ca. 4000 søkere 2016 Fortsatt spres det for mye gjødsel på husdyrbruk mer enn plantenes behov for mye for å få ned P-AL tallene Fangdammer: 2001-03: 80-100 per år 2017: 20 per år (7 Rogaland + 6 Østfold) Hydrotekniske tiltak: 1998-2012. OK gjennomføring 2012-2017: Stor økning 25-51 millioner per år Nyanlagt fangdam i Augerødbekken. Foto: HG
Vurdering av vannmiljø og tiltak i: Haldenvassdraget Akershus og Østfold Vansjø-Hobølvassdraget Akershus og Østfold Jærvassdragene - Rogaland Verdalsvassdraget - Trøndelag
Haldenvassdraget sommeren 2018. Foto: Lars Selbekk Tilstand i Haldenvassdraget
Tiltaksgjennomføring stubb og buffersoner i Haldenvassdraget Utvikling buffersoner Aurskog Høland Utvikling i stubbareal nord for Ørje
Vansjø-Hobølvassdraget - Slik så det ut 1999-2007 Foto: SFT 2003 Foto: Rygge flystasjon 1999 Knut Bjørndalen 2005
Tilstand innsjøer og elver - Vansjø-Hobølvassdraget 2016 2017
Tiltaksgjennomføring avløp og jordbruk Vansjø-Hobølvassdraget Avløp: 1999-2011 > 500 millioner 2018: 100 av 2300 husstander gjenstår To store renseanlegg overført til bedre resipient To mindre står for tur Svært lite å gå på innen avløp Jordbruk: Stubb: 2000-2011: nærmere 80% 2013-2016: 55-60% Gras vannførende dråg/buffersoner 2013: 227 km 2016: 185 km Miljøkontrakter Vestre Vansjø 2007-2011: 73% 7.300 daa 2013-2016: 24-32% 3.240-2.420 daa Fangdammer 1999-2012 70-80 fangdammer Hydrotekniske tiltak Økt tiltaksgjennomføring etter 2012
Vansjø overvåkningsdata TP fra 1976-2018 Bekymret for erosjonsfosfor i normale og våte år og mulig forverring på sikt pga reversering av tiltak i jordbruket Vanemfjorden fortsatt på rett vei: laveste TP «ever» ikke algeoppblomstring tross varm sommer 2018 Drikkevannskilde for 70.000 Rekreasjonsområde for flere titusen mennesker
Tilstand innsjøer og elver - Jærvassdragene
Avstand fra miljømålet elver på Jæren Skas-Heigre tiltak/effekt 2008 P-gjødsling NIBIO 580 kg Ugjødsla randsoner 400 kg Fangdammer 250 kg Gjødsel pelsdyr 6 kg Spredte avløp 220 kg Miljømål 1700 kg avlastning P
Tilstand innsjøer og elver - Verdalsvassdraget
Konklusjoner
Økt aktivitet for å nå miljømålene i 2021? Hydrotekniske tiltak Redusert bruk av P i kunstgjødsel Miljøavtaler på Jæren Tilbakegang Stubb også i pri. VO og høye erosjonsklasser Fangvekster Miljøavtaler Vestre Vansjø Liten aktivitet - Fangdammer Ikke aktivitet beplantning kantsoner Gjødselvareforskriften en joker for å redusere P-AL tall i jord? Årsak til nedgang i stubb: Forskriftsendring i Akershus og Østfold 2013 Tilskudd i kl 1 fjernet i Østfold 2013 Tilskudd i kl 1 og 2 ikke prioriterte områder fjernet i 2014/15 Agronomiske forhold Politiske signaler? Endret forskrift fra 2013 Føringer i brev fra LMD til FM 19.12.2012
Viktige grep for å nå miljømålene Ta ansvar for eutrofitilstanden i eget fylke! Revisjon RMP spisse tilskudd og krav særlig vekt på vannforekomster/nedbørfelt: hvor grunnleggende tiltak er gjennomført uten å nå målet hvor det er langt til målet (stort gap) viktige brukerinteresser som drikkevann, badevann etc strengere krav og mer omfattende tiltak i jordbruket ( økt bruk av miljøavtaler inkl. redusert gjødsling) Flere fylker må bruke mulighetene til forskriftskrav etter 11 jordlova Økt tilsyn etter eksisterende gjødselvareregelverk til ny forskrift på plass I innspill til revisjon av tiltaksprogrammene 2019/2020: Sett inn kvantifiserte tiltak og bruk virkemidlene for å tette gapet
Vi må snakke om kantsoners viktighet Fra Haldenvassdraget. Foto: NIBIO Foto: NIBIO
www.miljødirektoratet.no