Kommunedelplan for Larvik by 2015-2027. Vedlegg 5: Fortetting med kvalitet

Kommunedelplan for Larvik by 2015-2027 Vedlegg 5: Fortetting med kvalitet

1 Fortetting med kvalitet Innhold Innledning... 3 Småhusbebyggelse... 4 Inndeling av soner... 5 Fellesbestemmelser for alle sonene... 6 Bevaringsområder... 7 Retningslinjer:... 7 Enhetlig bebyggelsesstruktur... 8 Retningslinjer:... 8 Hagebyen... 9 Retningslinjer:... 9 Varierende bebyggelsesstruktur... 10 Retningslinjer:... 10 Transformasjon... 11 Retningslinjer:... 11

2 Nyttige definisjoner i denne sammenheng: Kulturminner og kulturmiljø jf. Lov om kulturminner 2: «Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Reglene om kulturminner og kulturmiljøer gjelder så langt de passer også for botaniske, zoologiske eller geologiske forekomster som det knytter seg kulturhistoriske verdier til. Etter denne lov er det kulturhistorisk eller arkitektonisk verdifulle kulturminner og kulturmiljøer som kan vernes. Ved vurdering av verneverdier kan det i tillegg legges vekt på viktige naturverdier knyttet til kulturminnene.» Med bebyggelsesstruktur i forhold til omgivelsene menes måten bygningene er organisert på i forhold til bebyggelsen på nabotomtene og i forhold til veg- og infrastrukturen, bekkeløp, landskap/terreng og grønnstrukturen. Bebyggelsesstrukturen påvirkes også av tomtestrukturen. Det som skal vurderes er graden av samspill med strukturen i omkringliggende bebyggelse. Denne vurderingen vil være avhengig av hvor enhetlig eller sammensatt denne er. Nærområdets dominerende bebyggelsesstruktur skal være retningsgivende for plassering og gruppering av ny bebyggelse og ved fradeling av tomter. Hentet fra: http://estetikkveileder.net/plassering/nybygg/forhold_til_omgivelser/bebyggelsesstrukturer.h tml Med bebyggelsesstruktur i forhold til seg selv menes mønsteret som bygningene danner på egen tomt og hvordan dette mønsteret forholder seg til både vei- og infrastruktur, og grønnstruktur. Målet er å vurdere hvilke kvaliteter bebyggelsesstrukturen gir til selve tiltaket med hensyn til atkomst og utearealer. Utearealenes bruksverdi vil være avhengig av bebyggelsesstrukturen når det gjelder utsikt, innsyn og muligheter for kontakt eller isolasjon. Hentet fra: http://estetikkveileder.net/plassering/nybygg/forhold_til_seg_selv/bebyggelsesstruktur.html Med nærområde menes et område som omfatter tilgrensende eiendommer, eiendommer som er gjenboere, samt eiendommer langs begge sider av tilliggende vei/veier. Kommunen kan fastsette et utvidet eller redusert nærområde der det er naturlig at et større eller mindre område ses i sammenheng. Med grøntdrag menes vegetasjonsbelter som strekker seg over flere eiendommer. Fotavtrykk (= BYA) Ved avvik vil bestemmelsene i vedtatt kommunedelplan være gjeldende

3 Innledning Områdene som er vurdert som potensiale for fortetting ligger innenfor kommunedelplan Larvik by og kommunedelplan Stavern by. Byene er etablert over lang tid og bygningene og bygningsmiljøene har varierende karakter. Byenes bygninger kan leses med et historisk blikk, både økonomisk og kulturelt. Vi finner trehusmiljø fra 1700-tallet, kvartalsstruktur som resultat av murtvang etter bybrannene, løkkeutbyggingenes eplehager og boligbyggelaget sitt inntog i etterkrigstiden. Dette er byens identitet som danner en verdifull ramme rundt vår hverdag og våre festdager. Ny bebyggelse er fremtidens kulturminner. I gamle og rikholdige byer som Larvik og Stavern er det viktig å stille krav til nye byggeprosjekter slik at disse bygger opp om byenes kvaliteter innenfor byggeskikk og arkitektur. Estetiske hensyn skal være gjennomgående i all planlegging og utforming av det fysiske miljø. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, vedtatt ved kongelig resolusjon 24. juni 2011: «( ) by- og tettstedskommuner vektlegger fortetting og transformasjon i sentrum og rundt kollektivknutepunktene og bidrar til å forhindre byspredning. Fortetting og omforming skjer med kvalitet og uten at det forringer omgivelsene eller fører til økt forurensning ( )» Med fortetting menes all byggevirksomhet innenfor dagens utbygde områder som fører til høyere eller mer effektiv arealutnyttelse. Fortetting kan gi flere positive effekter: Fortetting gir relativt mindre transport det vil bli mer attraktivt å gå og sykle. Fortetting kan bety mindre energi til bygningsoppvarming da flere trolig vil bo i mer kompakte og energibesparende bygningsformer som rekkehus og blokker. Fortetting skåner landbruksområder, bevarer biologisk mangfold og sammenhengende friluftsområder ved at vi i større grad kan bevare landskapet rundt byer og tettsteder. Fortetting betyr mindre ressurser til drift av tettstedet da flere kan benytte eksisterende infrastruktur og dermed øke den samfunnsøkonomiske nytten av disse investeringene. En tettere by kan gi grunnlag for et livligere sentrum med større tilbud av kulturaktivitet og handel. Fortetting med boliger i sentrum, kan gi større trygghet og mer liv også på kvelden og i helgene. Fortetting kan bidra til at flere ulike boligtyper finnes innenfor et relativt lite geografisk område slik at flere kan bli boende i sitt nærmiljø også når en ikke lenger ønsker å ha stort hus med hage. Fortetting kan bidra til en forutsigbar arealpolitikk som innbyr til både private og offentlige investeringer og bedre servicetilbud ved at tjenestetilbud opprettholdes og eventuelt bygges ut i nærmiljøet f.eks. skole, butikker, banktjenester. (hentet fra Fortetting med kvalitet, veileder T-1267 Miljøverndepartementet og Fortetting med kvalitet, Vestfold fylkeskommune 2011).

4 Fortetting kan skje på ulike måter: Ved omforming av industri- og næringsområder til bymessig bebyggelse, også ved omforming og gjenbruk av dårlig utnyttede områder til andre formål. I sentrum og hagebyområder ved at det skjer en innfylling og komplettering ved riving, sammenslåing og utbygging på restarealer, samt tilbygg, påbygg og seksjonering. I tillegg kan man ved nybygging utnytte ubebygde restarealer innenfor byggesonen som ikke tidligere er tatt i bruk til utbyggingsformål. (fra Fortetting med kvalitet, Vestfold fylkeskommune 2011). Ved fortettingsprosjekter må det fokuseres på biltrafikk og grønnstruktur slik at bybefolkningen ikke sitter igjen med en tettere by med færre grønne områder og med mer trafikk, forurensning og støy. I fortettingsområder må tiltak som gir bedre sikkerhet og fremkommelighet for fotgjengere og syklister, prioriteres foran fremkommelighet for bilen. Samtidig må grønnstrukturen forvaltes slik at de grønne arealene og lekeområdene har høy standard og god variasjon slik at de gir opplevelsesmuligheter for alle befolkningsgrupper. Grønne korridorer med stier som gir tilgjengelighet internt i området og til turmarka, må opparbeides i takt med fortettingen. Kommunedelplan Larvik by 2006-2018: Grønnstruktur skaper harmoni og opplevelse, og er grunnleggende for gode levekår og tilfredshet hos byens innbyggere og gjester. Småhusbebyggelse Larvik og Stavern by er preget av småhusbebyggelse. Noen småhusområder har i dag karakter av hus i hage- eller i naturlandskap. Husene har ulik form, volum, fotavtrykk, etasje og sokkelhøyder. Andre småhusområder har mer karakter av rekkehusområder eller områder med mer tett småhusbebyggelse/gruppebebyggelse. En del av småhusområdene har et særpreg som er typisk for en tid, men utbygging over tid har i mange områder ført til ulikheter i formspråk, volum, høyde, takform og materialbruk. Ny bebyggelse skal ta hensyn til nærområdets eksisterende bebyggelsesstruktur, bygningsvolumer og bygningsutforming. Videre skal den nye bebyggelsen ivareta områdets kvaliteter knyttet til landskap, vegetasjon og biologisk mangfold. «Fortetting med kvalitet i Larvik Kommune» forankres juridisk med kart og bestemmelser i Kommunedelplan for Larvik by og Stavern by. Dokument skal legge et klart og godt grunnlag for saksbehandling vedrørende fortetting, men man skal ikke eliminere at en viss bruk av skjønn må utvises for det enkelte tiltak.

5 Inndeling av soner For å ivareta de spesielle og unike miljøene har vi delt inn Larvik by og Stavern by i ulike soner. Noen strukturer og bygninger ansees som mer verdifulle å beholde enn andre. Sonene er derfor rangert fra 1-5, hvor 1 får strengest krav til valg av materialbruk, plassering, formspråk m.m., mens i sone 5 tillates det større grad av variasjon. Vurderingene er basert på historiske opplysninger, arkitekturfaglig kunnskap og bygningenes og bygningsmiljøets lokale posisjon. I tillegg til selve bygningene er det tatt særlig hensyn til hvordan disse former våre felles omgivelser som offentlige rom og forbindelseslinjer mellom våre hverdagsaktiviteter. Larvik by og Stavern by er delt inn i følgende bestemmelsesområder: 1) Bevaring BEV_1 2) Enhetlig bebyggelse ENH_1 3) Hagebyen HAG_1 4) Varierende bebyggelse VAR_1 5) Transformasjon TRANS_1

6 Fellesbestemmelser for alle sonene Hensikt: økt forutsigbarhet for eksisterende og ny bebyggelse. «Fortetting med kvalitet» skal ivareta de ulike områdenes estetiske, funksjonelle, kulturminnefaglige og miljømessige kvaliteter knyttet til eksisterende bebyggelse, landskap, vegetasjon og biologisk mangfold. Dokumentasjon Søknad om tiltak skal i tillegg til lovbestemte dokumentasjonskrav også inneholde: Analyse og beskrivelse av nærområdets bebyggelsesstruktur med ny bebyggelse innplassert. Analyse og beskrivelse av tiltakets innvirkning på naboeiendommer i forhold til sol ved jevndøgn kl. 15:00, samt miljøbelastninger, herunder lokale trafikkforhold. Tiltakets plantegninger, snitt og fasader med tilgrensende nabobebyggelse vist. Redegjørelse for lokal håndtering av overvann. Plassering av bebyggelse og terrengtilpasning Nærområdets landskap/terreng, grøntdrag og bebyggelsesstruktur skal være førende ved plassering og gruppering av ny bebyggelse og ved fradeling av eiendommer. Terrengbehandling, beplantning og annen opparbeiding i samsvar med godkjent situasjonskart må være utført før midlertidig brukstillatelse gis. For mindre tiltak som ikke endrer utomhus arealet kan kommunen forenkle kravet til dokumentasjon. Bevaring av eksisterende terreng og vegetasjon Ved alle tiltak etter plan- og bygningsloven skal det legges stor vekt på bevaring av eksisterende terreng og vegetasjon. Terrenginngrep for å oppnå høyere utnyttelse, annen plassering eller høyere gesims- og terrenghøyde enn tomtens naturlige topografi legger til rette for tillates ikke. Terrengmessig overgang til naboeiendommer skal gis en naturlig utforming. Nye tiltak skal plasseres slik at større trær bevares. Med større trær menes trær med stammeomkrets over 90 cm, målt 1 meter over terreng. Det skal avsettes plass på eiendommen i bakkeplan og dybde til utvikling av rotsystem og krone. Treets rotsone regnes som største omkrets for treets krone. Tiltak innenfor denne sonen tillates ikke. Bygninger og anlegg av antikvarisk verdi skal bevares og tillates ikke revet. Deling av eiendommer, sammenføying av eiendommer og fradeling av bebygde tomter tillates i utgangspunktet ikke. Ved utbedring og reparasjon skal bygningens karakter, dvs. form, materialebruk og detaljering, opprettholdes eller tilbakeføres. Der kommunen finner det nødvendig kan det kreves ytterligere dokumentasjon.

7 Bevaringsområder Beskrivelse: Disse områdene er videreført fra gjeldende status i Kommunedelplan for Larvik by og Stavern by. Dette gjelder enkeltbygg av særlig arkitektonisk eller historisk betydning og/eller der eiendommen inngår i grupper av bygninger som sammen utgjør et spesielt verdifullt kulturmiljø. Begrunnelse: Larvik er en gammel by med et stort antall kulturminner og kulturmiljøer. Bygninger er en vesentlig del av vår historie og fortetting kan forstyrre eller ødelegge nærområdets særpreg, kulturhistoriske elementer og/eller landskapstrekk. I bevaringsområder ønskes kun et minimum av endringer og nye tiltak skal på en harmonisk måte opprettholde nærområdets bygnings- og byplanmessige karakter. Dette gjelder både ved etablering av én ny enkeltbygning og ved en større samlet utbygging. Bebyggelse som garasjer, carport og uthus inngår i bebyggelsesstrukturen. Retningslinjer: Ved behandlingen av søknadspliktige tiltak samt ved behandling av reguleringsplaner skal spørsmålet om bevaring avklares med antikvarisk myndighet. Der det er enkeltbygg av særlig arkitektonisk eller historisk betydning på eiendommen, eller eiendommen inngår i grupper av bygninger som sammen utgjør et spesielt verdifullt kulturmiljø, skal ny og eksisterende bebyggelse gjennom plassering og utforming søkes integrert i en helhetlig utforming av eiendommen og nærområdet. Nye tiltak skal i plassering og volum innordnes den eksisterende bebyggelsens ordensprinsipper og utformes slik at de visuelt underordnes eksisterende bebyggelse. Flertallet av følgende formingsfaktorer skal hentes fra eksisterende bebyggelse: Høyde, lengde/bredde, grunnflate, volumoppbygging, takform og materialbruk, hvorav takform og/eller materialbruk skal være et av elementene. Proporsjoner, grøntarealer, materialbruk og farge er viktige elementer for å oppnå dette. Fasadelinjen på eksisterende gateløp skal opprettholdes. Ved brann eller annen større skade på bevaringsverdig bebyggelse skal nye bygninger ha samme plassering, fotavtrykk og volum som tidligere bebyggelse. Ansvarlig prosjekterende må inneha arkitektfaglig kompetanse.

8 Enhetlig bebyggelsesstruktur Beskrivelse: Områder med enhetlig bebyggelsesstruktur har en fremstilling som er preget av lik plassering av bebyggelsen i forhold til vei, bebyggelsens orden i forhold til hverandre samt ensartete høyder og volumer som repeterer seg. Enhetlig bebyggelsesstruktur betyr at minst 3/4 av bygningene i nærområdet har lik plassering og gruppering i forhold til ovennevnte elementer. All endring i et område med enhetlig bebyggelse har som mål å opprettholde og forsterke eksisterende skala. Begrunnelse: Områder med enhetlig bebyggelsesstruktur kan ha utviklet seg over tid, men med en struktur som er så tydelig at den skal videreføres. Nye tiltak skal følge eksisterende byggelinjer og avstand til vei. Det skal også tas hensyn til ordensprinsippene i eksisterende bebyggelse, det vil si plassering og gruppering inkludert høyder og volum. Stiluttrykkene i den enkelte bygning kan variere, men tilpasning omfatter også respekt for områdets historiske karakter. Eksempel på ensartet bebyggelse i form av gjentakende bebyggelsesstruktur er Svaleveien, Byskogen Øst Retningslinjer: Tiltak innenfor nærområder med enhetlig bebyggelsesstruktur skal videreføre denne. Der bebyggelsen i nærområdet har enhetlig avstand til vei, skal denne avstanden opprettholdes. Ny bebyggelsesstruktur innenfor enhetlige områder kan tillates, dersom denne kan videreføres over flere eiendommer i nærområdet på en slik måte at en enhetlig bebyggelsesstruktur sikres. Ved etablering av ny bebyggelse eller endring av eksisterende bebyggelse skal nye bygninger ha en størrelse/volum tilsvarende nærområdets eksisterende bebyggelse. Alle nye tiltak skal gjennom sin høyde, lengde, grunnflate, takform og materialbruk samspille med eksisterende bygninger og terreng i nærområdet. Ansvarlig prosjekterende må inneha arkitektfaglig kompetanse.

9 Hagebyen Beskrivelse: Eplehagebebyggelsen kjennetegnes i hovedsak av store romslige eiendommer etablert i eldre, sentrumsnære villaområder, ofte bebygd med et hovedhus kalt «moderhuset.» Begrunnelse: Store deler av boligområdene i Larvik by og Stavern by preges av eneboliger med store tilhørende hager. Hagene er å betrakte som del av grønnstrukturen i byen, og det bør utvises stor forsiktighet slik at de ikke ødelegges ved fortetting/utbygging/formålsendringer. Hagene har en verdi og en egenart som må vernes i enkelte områder av byen. Fortetting i områder betegnet som eplehager må underordne seg det eksisterende husets (moderhusets) plassering, størrelse og utforming. Moderhuset må ikke stenges inne og nye tiltak skal bidra til å forsterke og binde sammen områdets karakter. Typisk eksempel på eplehagebebyggelse, Nanset. Retningslinjer: Moderhusets (det eksisterende bevaringsverdige huset) ordensprinsipper og formingsfaktorer skal være førende for plassering og utforming av ny bebyggelse, slik at bebyggelsen på eiendommen samlet får en helhetlig karakter og moderhuset et romslig uteareal foran sin hovedfasade. Flertallet av følgende formingsfaktorer skal hentes fra eksisterende bebyggelse: Høyde, lengde/bredde, grunnflate, volumoppbygging, takform og materialbruk, hvorav takform og/eller materialbruk skal være et av elementene. Tiltak innenfor nærområder med hagestruktur skal videreføre denne strukturen. Dersom bebyggelsen i nærområdet har enhetlig avstand til vei skal denne avstanden opprettholdes. Ansvarlig prosjekterende må inneha arkitektfaglig kompetanse.

10 Varierende bebyggelsesstruktur Beskrivelse: Områder med varierende bebyggelsesstruktur er preget av bebyggelse med ulik formspråk, takform, volum, fotavtrykk, materialbruk, etasje- og sokkelhøyder. Noen av bygningene i disse områdene kan ha et særpreg som er typisk for en tid, men utbygging over tid har ført til ulikheter i bebyggelsesstrukturen. Begrunnelse: Områder med variert bebyggelsesstruktur med mer udefinerte stil og skala gir økt åpenhet for nyskapende strukturer som bidrar til å binde området sammen. Dette gjelder både ved etablering av én ny enkeltbygning, og ved en større samlet utbygging. Bebyggelse som garasjer, carport og uthus inngår i bebyggelsesstrukturen. Samtidig er områdets heterogenitet også områdets styrke og kjennetegn. Typisk småhusområde i Larvik med varierende bygningsvolumer, flere bebyggelsesstrukturer og ulik takform. Retningslinjer: Nærområdets landskap/terreng, grøntdrag og bebyggelsesstruktur skal være førende ved plassering og gruppering av ny bebyggelse og ved fradeling av eiendommer. I nærområder uten dominerende bebyggelsesstruktur eller ved ubebygde arealer kan bebyggelse plasseres i nyskapende strukturer, og disse skal binde området sammen. Utforming av bebyggelse. Nye tiltak skal ha småhuskarakter og størrelse/volum tilsvarende eksisterende bebyggelse i nærområdet. Flertallet av følgende formingsfaktorer skal hentes fra eksisterende bebyggelse i nærområdet: Høyde, lengde/bredde, grunnflate, volumoppbygging, takform og materialbruk, hvorav takform og/eller materialbruk skal være et av elementene.

11 Transformasjon Beskrivelse: Transformasjon kan beskrives som omforming, omdannelse eller forvandling av eksisterende bebyggelse og/eller arealer innenfor den utbygde delen av byen til bedre utnyttelse og nye funksjoner. Det kan være omforming av industri- og næringsområder til bymessig bebyggelse, også ved omforming og gjenbruk av dårlig utnyttede områder til andre formål. Begrunnelse: Transformasjonsområder er sentralt beliggende områder som er dårlig utnyttet eller har en bruk som ikke lenger er ønsket her. I transformasjonsområder kan det skilles mellom fire prinsipielt forskjellige situasjoner: Nye prosjekter som river eksisterende bebyggelse før å gjøre plass til ny typologi/tetthet. Prosjekter som tar utgangspunkt i store ubrukte arealer. Prosjekter som tar vare på eksisterende bebyggelse, men forandrer eller adderer elementer for å tilpasse bruk eller øke tettheten. Tilpasse eksisterende bebyggelse til ny bruk. Ny bruk av eksisterende bygninger/områder er ønsket både ut fra et fortettingsperspektiv og som ledd i byreparasjon. Eksempel på tranformasjonsområde, Nansetgata 36 Retningslinjer: I nærområder uten dominerende bebyggelsesstruktur eller ved ubebygde arealer kan bebyggelsen plasseres i nyskapende strukturer, og disse skal binde området sammen. Nærområdets landskap/terreng, grøntdrag og bebyggelsesstruktur skal være førende ved plassering og gruppering av ny bebyggelse og ved fradeling av eiendommer.

Kontaktpersoner: Anne Therese Anvik 98 23 18 19 Hanne Holmen 93 23 16 67