Molde 2. desember 2011 Transport av skogsvirke i kyststrøk - fra Finmark til Rogaland Hovedmål Utarbeide en plan for utbygging av tømmerkaier langs norskekysten fra Rogaland til Finnmark, slik at forholdene legges til rette for en rasjonell tømmertransport fra skog til industri. Tilnærming Bruk av matematisk lokaliseringsmodell som tar hensyn til bl.a. Skogsavvirkning Infrastruktur Kostnader Kunder etterspørsel Og minimerer kostnadene knyttet transport, drift og investering av tømmerterminaler 1
Bakgrunn Melding om kystskogbruket Overordnet mål for kystskogbruket er en dobling av verdiskapningen i verdikjeden innen 2020 Økt avvirkning Økt bruk av trevirke En godt utbygd og god infrastruktur er en forutsetning og prioritert for å nå dette målet, og inkluderer: Skogsbilveier, jernbaneterminaler, kaier og mobile kaifronter (lektere) For kystfylkene vil spesielt sjøtransport, og tilgjengelighet til kaianlegg som sikrer sjøtransporten langs kysten være viktig for økt aktivitet og for en effektiv og fleksibel tømmertransport. Økt verdiskapning og utbygging av en god og helhetlig infrastruktur krever en god forståelse av hele transportkjeden fra skog via tømmerkaier til industrien.
Lokaliseringsmodellen Formål med modellen: Finne en optimal anleggsstruktur som minimerer totalkostnadene i systemet, for transport av tømmer fra kystfylkene, til norsk industri og til eksport. Beregnes simultant for alle kystkommuner (Fra Rogaland til Finnmark) En anleggsstruktur beskriver : Hvor mange kaianlegg man skal ha Hvor kaianleggene skal ligge Gjennomstrømning per kaianlegg. Strukturen gir også informasjon om: Hvilke områder hvert anlegg får tømmer fra Hvor tømmeret transporteres til.
Målfunksjonen minimere samlede transportkostnader - langs hele transportkjeden Transportkostnader tømmerbil, fra skog til terminal og til industri Kostnader knyttet til tidsdimensjon (eks: lønn, laste/losse-tid) Kostnader knyttet til avstand (eks: drivstoff) Kostnader knyttet til bom og ferjeutgifter Kapasitetsbegrensninger og veikvalitet Terminalkostnader Driftskostnader Investerings/oppgraderingskostnader Barnevik tømmerkai. Foto: Lars Slåttå Transportkostnader skip, fra utskipingsterminal til mottaksterminal Kostnader knyttet til avstand (eks: drivstoff) Kostnader knyttet til tidsdimensjonen (eks: lasting/lossing, lønn) Kostnader knyttet til anløp
Analyser og ulike scenarioer Hva er optimal lokalisering av kaianlegg under ulike forutsetninger? Perioden 2015 2040 er analysert, inndelt i 5-års-perioder Avvirkningsprognosene går fra 1 970 000 til 3 200 000 m 3 /år Kunder lokalisert i Norge har en samlet maksimal etterspørsel på 3 250 000 m 3 /år Sensitivitetsanalyser undersøker hvor følsomt resultatet er for endring i ulike parametere: Kaistørrelse (Kaifront og baklager) Investeringskostnad Endringer i veikvalitet Tømmerets maksimale lagringstid på kaien Drivstoffkostnader Mulighet for bruk av lektere Kundenes (Kjøpere av tømmer) lokalisering og etterspørselsmengde Krav til fyllingsgrad på skip Avvirkningsnivå
Prognostisert avvirkning for 2015 og 2035 År 2015 1 970 000 m 3 /år År 2035 3 200 000 m 3 /år Avvirkning per kommune, m 3 /år
Transport av tømmer og lokalisering av kundene i Norge Kjøperne av tømmer kan motta tømmer; direkte fra skogen med tømmerbil direkte fra skip (kunde lokalisert ved kai) med tømmerbil via skip og kai Kunde ved sjø Mottakanlegg Utskipingskai Eksport Kunde innenlands Skog 8
Resultater basis-scenarioet År 2015 2020 Avvirkning: 1 970 000 m 3 /år Antall kaier: 35 Tømmer via kai: 1 015 000 m 3 /år Utskipingskai Mottaksterminal
Fylkesvise resultater basis-scenarioet Flest utskipingskaier: Nordland, Hordaland, og Sogn og Fjordane Høyest last per tur: Nordland, Nord- og Sør- Trøndelag Lengst transportavstand på tømmerbil: Finmark, Troms, og Nordland Lavest gjennomstrømning per kai: Finmark, etterfulgt av Hordaland og Nordland Høyest gjennomstrømning per kai: Nord- og Sør- Trøndelag Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør- Trøndelag Nord- Trøndelag Nordland Troms Finmark Kvantum Antall kaier Kvantum per tur, tonn fraktet, m 3 Til kai 89,800 Til kunde 3 16.9 Til kai 126,119 Til kunde 52,530 7 22.6 Til kai 162,150 Til kunde 17,470 6 17.8 Til kai 113,505 Til kunde 25,000 4 24.1 Til kai 231,621 Til kunde 152,879 4 28.9 Til kai 80,000 Til kunde 620,000 1 26.5 Til kai 167,286 Til kunde 86,235 7 28.0 Til kai 29,371 Til kunde Til kai 15,250 14.2 Til kunde 2 15.9 Gjennomsnittlig distanse, km 42.9 28.8 39.6 36.7 44.5 44.9 70.7 1 66.3 103.1
Resultater 2035-2040 - scenarioet 3 126 000 m 3 /år 60 kaier (35 i basis-scenarioet) Tømmer via kai: 2 133 000 m 3 /år Total transportdistanse med tømmerbil per tonn fraktet tømmer synker med 12% 11
Resultater - scenarioanalyse Variasjoner i forutsetningene kan ha stor innvirkning på anleggsstrukturen og totale kostnader Scenarioanalysen vil kunne avdekke: Parametere som har stor innvirkning på resultatet Lokaliseringer som er svært robuste, forekommer i de fleste scenarioer Parametere som har stor innvirkning på anleggsstrukturen: Relativt store endringer i avvirkningsvolum Investeringskostnaden for kai og ulike kaistørrelser Endringer i veikvalitet/bruksklasse Kundenes lokalisering og tilhørende etterspørsel Regionsvise eksempler vil illustrere disse virkningene nærmere
Virkninger av redusert avvirkning 50 % av 2015 2020 nivået 984 608 m 3 /år 20 kaier (35 i basis-scenarioet) Gjennomsnittlig transportkostnad per tonn tømmer øker med over 10 % Eks; Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Basis-scenario Kommune Volum,m3 1420 Sogndal 11620 1430 Gaular 29345 1443 Eid 34885 1502 Molde 26335 1520 Ørsta 12238
Virkninger av økt avvirkning 2035-2040 60 kaier (35 i basis-scenarioet) Gjennomsnittlig transportkostnad per tonn tømmer fraktet med tømmerbil reduseres med skip øker Eks; Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal 27 kaier (10 i basis-scenarioet) Basis-scenario
Virkninger av ulike kaistørrelser og tilhørende kostnader Basis-scenarioet: Én type kaianlegg Stor kaifront Relativt stor investeringskostnad Lav driftskostnad Mest vanlig og representativ type Tillater modellen å velge ulike kaityper (varierende størrelse) Øker modellens kompleksitet og regnetid Regionsvise analyser gjennomføres Resultat: Kategori 3 og 1 dominerer Noen flere og mindre kaier totalt (Kategori 1) Likevel, mange av de samme lokaliseringene går igjen
Virkninger av ulike kaistørrelser og tilhørende kostnader Tillater modellen å velge ulike kaistørrelser Øker modellens kompleksitet (Regionsvise analyser gjennomføres) Eks; Nord-Norge, 14 kaier (10 i basis-scenarioet) Flere og mindre kaier opprettes Gjennomsnittlig transportkostnad per tonn tømmer fraktet med tømmerbil reduseres, og øker noe for skipstransport med skip øker noe Basis-scenario 1813 Brønnøy 10625 1 1824 Mosjøen(Vefsn) 33750 3 1833 Rana 79932 3 1837 Meløy 6634 1 1848 Steigen 15000 3 1852 Tjeldsund 7886 1 1854 Ballangen 6802 1 1870 Sortland 11491 1 1925 Sørreisa 12205 1 1933 Balsfjord 6495 1 1940 Gáivuotna Kåfjord 3518 1 2012 Alta 4823 1 2020 Porsanger 3250 1 2030 Kirkenes (Sør-Varanger) 8000 1
Virkninger av økt investeringskostnad Økt den årlige andelen av investeringskostnaden for kai 29 kaier (35 i basis-scenarioet) Gjennomsnittlig transportkostnad for tømmerbil per tonn tømmer øker med 4 % Eks; Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Basis-scenario 1420 Sogndal 26376 1430 Gaular 62550 1445 Gloppen 23400 1449 Stryn 50565.7 1502 Molde 36759.2 1519 Volda 26530.3 1563 Sunndal 30000
Virkninger av å fjerne investeringskostnaden Investeringskostnad for kai vil kunne variere mye fra sted til sted avhengig av: Mulighet for sambruk av kai Om det finnes eksisterende kai som kan oppgraderes Størrelse på kai (Lagerplass og kaifront) Terreng og grunn (underlag), etc. Uten investeringskostnad opprettes det 86 kaier (35 i basis-scenarioet) Gjennomsnittlig transportkostnad per tonn tømmer fraktet med tømmerbil reduseres med 13 % med skip øker med 6 % Totalkostnaden synker med 15 % Indikerer at sambruk og redusert investeringskostnad er av stor betydning
Virkninger av oppgradert veinett Veikvalitet / bruksklasse begrenser maksimal last per tømmerbil Påvirker behovet for antall lastebilturer og transportkostnadene Oppgradering av veinettet til BK 10 /50 Eks; Sogn og Fjordane Investering i 4 utskipingskaier ( 6 i basis-scenarioet) Gjennomsnittlig transportkostnad per tonn tømmer synker betraktelig i det aktuelle fylket Bil uten tilhenger: Bruksklasse Aktuell tonnasje Bk 6/28: 15tonn-14 t = 1 tonn nyttelast Bk 8/32: 20tonn-14 t = 6 tonn nyttelast Bk T8/40: 22 tonn- 14 t = 8 tonn nyttelast Bk T8/50: 22 tonn- 14 t = 8 tonn nyttelast Bk10/50: 26 tonn- 14 t = 12 tonn nyttelast Bil med tilhenger: Basis-scenario Bruksklasse Aktuell tonnasje Bk 6/28: 28tonn-19 t = 9 tonn nyttelast Bk 8/32: 32tonn-19 t = 13 tonn nyttelast Bk T8/40: 40 tonn- 19 t = 21 tonn nyttelast Bk T8/50: 44 tonn- 19 t = 25 tonn nyttelast Bk10/50: 50 tonn- 19 t = 31 tonn nyttelast 1420 Sogndal 23240 1430 Gaular 62550 1445 Gloppen 23400 1449 Stryn 48256
Virkninger av et dårlig veinett Veikvalitet / bruksklasse kan være dårligere i virkeligheten, enn hva modellen fanger opp For høy antatt nyttelast For lave beregnede transportkostnader for tømmerbiler Nedgradering av veinettet til BK 8/32 Eks; Sogn og Fjordane Investering i 8 utskipingskaier ( 6 i basis-scenarioet) Gjennomsnittlig transportkostnad per tonn tømmer øker betydelig i det aktuelle fylket 1411 Gulen 4810 1416 Høyanger 12290 1417 Vik 7300 1420 Sogndal 23240 1429 Fjaler 25020 1433 Naustdal 25240 1445 Gloppen 23400 1449 Stryn 48256 Bil uten tilhenger: Bruksklasse Aktuell tonnasje Bk 6/28: 15tonn-14 t = 1 tonn nyttelast Bk 8/32: 20tonn-14 t = 6 tonn nyttelast Bk T8/40: 22 tonn- 14 t = 8 tonn nyttelast Bk T8/50: 22 tonn- 14 t = 8 tonn nyttelast Bk10/50: 26 tonn- 14 t = 12 tonn nyttelast Bil med tilhenger: Basis-scenario Bruksklasse Aktuell tonnasje Bk 6/28: 28tonn-19 t = 9 tonn nyttelast Bk 8/32: 32tonn-19 t = 13 tonn nyttelast Bk T8/40: 40 tonn- 19 t = 21 tonn nyttelast Bk T8/50: 44 tonn- 19 t = 25 tonn nyttelast Bk10/50: 50 tonn- 19 t = 31 tonn nyttelast
Virkninger av endret kundelokalisering Ingen spesifisering av norske kunder Alt tømmer må fraktes til kai for eksport Viser optimal kailokalisering uavhengig av kundens lokalisering 44 kaier (35 i basis-scenarioet) Eks; Nord-Trøndelag Basis-scenario 1702 Steinkjer 56000 1703 Namsos 246000 1714 Stjørdal 133000 1724 Verran 59000 1729 Inderøy 199000 1750 Vikna 45645 1750 Vikna 45645
Virkninger av å benytte mobile kaifronter (lektere) Aktuelt for skogsområder som grenser til sjøen Taubane rett til lekter- > ingen behov for tømmerbil eller skogsbilveier Antagelser: Kortere lastetid Kapasitet/plass på lekter: 2 000 m 3 Årlig kapasitet: 15 000 m 3 Eksempel fra Rogaland
Virkninger av å benytte mobile kaifronter (lektere) Aktuelt for skogsområder som grenser til sjøen Taubane rett til lekter- > ingen behov for tømmerbil eller skogsbilveier Eks; Suldal og Vindafjord 1 færre fast kai (i Hordaland) Reduksjon i transportkostnad og totalkostnad Basis-scenario Volum, m3 Kommune Fast kai Lekter 1101 Eigersund 15300 1133 Hjelmeland 15000 1134 Suldal 13000 15000 1160 Vindafjord 15000 1216 Sveio 40680 1223 Tysnes 13212 1224 Kvinnherad 17864 1242 Samnanger 31198 1256 Meland 30000 1266 Masfjorden 14475
Miljøeffekter Utslipp til luft av CO 2 og andre gasser (Eks: NO X, SO 2, CO, PM) er beregnet Utslippsmengden er sterkt avhengig: av maksimal tillatt nyttelast for tømmerbil total transportdistanse for tømmeret transportmåten (sjø versus vei) Dette gir minst CO 2 utslipp for scenarioer Mindre kaier Økte kostnader knyttet til transport med tømmerbil -> Flere kaier Lavere investeringskostnad Oppgradering av veinettet -> Høyere maksimal nyttelast for tømmerbil Bruk av mobile kaifronter (lektere) -> Mindre transport med tømmerbil
Forslag til investeringsplan oppsummering av scenarioene To viktige kriterier: 1. Andel av scenarioer hvor kai opprettes for gitt lokalisering Høy andel = Mest robuste lokaliseringer 2. Gjennomsnittelig gjennomstrømning av tømmer over kai Bidrar til prioritering av lokaliseringer
Forslag til investeringsplan oppsummering av scenarioene For 24 kommuner opprettes det kai i 90 100 % av scenarioene For 11 kommuner opprettes det kai i alle scenarioene Mest robuste lokaliseringer Av disse 24 kaiene forekommer 14 av de i topp-20-lista for gjennomstrømning Mest robuste og mulig prioriterte lokaliseringer
Investering i kaier Lokaliseringene som modellen kommer med gir et overordnet bilde Ved faktisk investering kreves; grundigere utgreiing av det aktuelle området, flere aktører inn i vurderingene, at lokale forhold taes i betraktning. Eksempel på vurderinger: Muligheter for samvirke Eksisterende kaier som kan oppgraderes Muligheter for lagerplass på det aktuelle området Atkomst til sjøs (dybdeforhold etc) Kunnskap om nåværende / kommende kunder Grundig vurdering av fremtidig avvirkning
Avslutning 24 kaier opprettes i 90 100 % av scenarioene Representerer en robust løsning for lokalisering av utskipingskaier Baserer seg på at det prognostiserte volumet skal avvirkes Lokaliseringene gir et overordnet bilde av en optimal løsning. Grundigere utgreiing må utføres, lokale forhold må taes i betraktning når investering skal foretas. Regional ringvirkningsanalyse er aktuelt Et viktig og interessant aspekt er å inkludere markedssiden, dvs bruken av tømmer og verdien av det Industri Bioenergi Sagbruk Optimere hele verdikjeden profittmaksimering I henhold til målet om økt verdiskapning i skognæringen