Bli med på feiringen av at Bergen har passert 250 000 innbyggere. Join the celebration of Bergen reaching 250 000 inhabitants4 FOTO: COMMA / SCANPIX

Bli med på feiringen av at Bergen har passert 250 000 innbyggere Join the celebration of Bergen reaching 250 000 inhabitants4 10 måter å være bergenser på Hvilken bergenser er du? AUGUST 2008 INNBYGGER- MAGASIN FRA BERGEN KOMMUNE FOTO: COMMA / SCANPIX BERGEN KOMMUNE KULTURTILBUDET I BERGENHUS OG ÅRSTAD SE SIDE 10-11

2 BERGENSEREN AUGUST 2008 SIDAN 1961: Den tradisjonsrike sølvkjeda som har tilhøyrt Bergen i nær 50 år, er utsmykka med ulike utgåver av det bergenske byvåpenet og -seglet. Lenkjar saman Bergenshistoria Gjennom sine nesten 50 år i tenesta har ordførarkjeda i Bergen hengt rundt halsen på 13 ulike ordførarar. TEKST OG FOTO: VIBEKE VIK NORDANG Ordførarkjeda i Bergen, som for tida blir brukt av ordførar Gunnar Bakke, har vore eit trufast tilbehøyr til 13 ulike ordførarar igjennom 15 styreperiodar sidan 1961. Fekk kjeda i gåve I 1961 tilbaud næringsorganisasjonane i Bergen og Den faglige Samorganisasjon (no kjend som LO) å gi ei ordførarkjede til Bergen by, som ikkje hadde ei frå før. Tilbodet blei sendt 21. juni 1961 frå Bergen Handelskammer, og allereie same dag vedtok formannskapet i Bergen å akseptere det med takk. Dei valde ei av dei to teikningane som var lagt med tilbodet, og sendte dei tilbake til Handelskammeret. Dåverande ordførar August D. Michelsen var dermed den fyrste ordføraren som fekk æra av å bruke kjeda. Sjølve kjeda vart designa av Trygve Eriksen og laga på gullsmedverkstaden Theodor Olsens Eftf, som har vart etablert i Bergen i 1868 og er ein av dei eldste sølvvareprodusentar i landet. Med ujamne mellomrom vert kjeda levert på verkstaden for vedlikehald og småreparasjonar. Ulike utgåver av byseglet Kjeda er laga av sølv 925, med enkelte forgylte parti. Ulike utgåver av by seglet og våpenet er pressa ut eller gravert i kjeda. Det eldste kjende byseglet, som var i bruk mellom 1293 og 1426, er plassert i ein sirkel som heng framme på kjeda. Dette seglet er eit bilete av ei tretårna borg, som står på sju haugar som representerer dei sju byfjella. Bakgrunnen er raud. Seglet vart brukt til å markere myndigheit og autoritet, og til å stadfeste at dokument var ekte. Rundt seglet står teksta Civitas Bergen, som kan oversetjast med Bergen by. På midten av framsida av kjeda, rett ovanfor det runde byseglet, er Sankt Sunniva, skytshelgenen til Vestlandet, avbilda. Fire utgåver av byvåpenet på blå bakgrunn er plassert bakover i kjeda på begge sider. Variert bruk av kjeda Til dagleg vert ordførarkjeda oppbevart i ein koffert på ordføraren sitt kontor. Det er ingen spesielle reglar knytt til bruken av den bergenske ordførarkjeda, med unntak av at det berre er ordføraren som får bruke den. Det er opp til ordføraren sjølv å bestemme ved kva slags høve kjeda skal brukast. Dette har dei ulike ordførarane gjort på sin måte. Knut Tjønneland, som var ordførar fram til 1960 og varaordførar i 1961 då kjeda vart laga, var skeptisk til å få ei ordførarkjede i Bergen, då han ikkje ville at ordføraren skulle sjå ut som ei juletre. Våren 1984 opna dåverande ordførar Arne Næss festspela utan å bruke ordførarkjeda. Bergens Tidende spekulerte spøkefullt i at ordføraren ikkje tykte at festspelopninga var eit stort nok høve til å bruke kjeda, eller at kjeda var blitt pantsett for å hjelpe kommunen sin økonomiske situasjon. Ein av dei mest ßittige brukarane av ordførarkjeda var Herman Friele, som ofte stilte opp med smykket rundt halsen. Mellom anna brukte han kjeda fredagen før kvart bystyremøte, då han gjekk rundt på Torgallmenningen for å snakke med innbyggjarane eit framhald av tradisjonen som Eilert Eilertsen starta i si tid. Kva gjer ein bergensk ordførar? Carsten B. Conradi vart i 1837 den første som fekk æra av å vere ordførar i Bergen. Sidan då har 48 personar hatt vervet, i til saman 65 periodar over 171 år. Det er ikkje berre ordførarane som har blitt bytta ut opp gjennom åra, over tid har også sjølve ordførarrolla endra seg. I det parlamentariske systemet, som vart innført i Bergen i 2000, har ordføraren mindre politisk makt enn i rådmannssystemet, og ein meir representativ funksjon. Hovudoppgåvene til ordføraren er no å vere den fremste ofþsielle representanten for Bergen, og å leie ulike politiske møter. Ordføraren skal også sjå til at alle saker er førebudd på ein rett og lovleg måte KJELDER: Byarkivar Arne Skivenes, Odd Strand - Ordføreren (2004), Bergens Tidende tysdag 29. mai 1984.

AUGUST 2008 BERGENSEREN 3 1. Kva tykkjer du om ordførarkjeda i Bergen, og korleis var det å bruke den? 2. Korleis var det å vere ordførar, og kva hugsar du best? 1 Den patriotiske bergenseren Den patriotiske bergenseren føler en dyp og inderlig kjærlighet til sin by og elsker alt som er bergensk. På mange måter er han mer bergensk enn Bergen selv er. Han er naturligvis byens største Brann-supporter og forguder buekorpsene i takt med hvert trommeslag. Han elsker når bergenskheten hans blir utfordret og han må opptre som byens store forsvarer. I slike sammenhenger bekrefter han gjerne alle myter om storkjeftede og høyrøstede bergensere. Alt han sier er selvfølgelig på kav bergensk. En patriotisk bergenser vet nemlig å dyrke dialektens særegenheter. Når han en sjelden gang holder kjeft, er det antageligvis for å innta skillingsboller og selve livretten bergensk fi skesuppe. DET BESTE SOM KAN SKJE EN PATRIOTISK BERGENSER? Når alle reiser seg for å synge Nystemten. Eilert Eilertsen ORDFØRAR 1973-1983 1. Eg var varsam med kjeda, då den var ganske ny. Den var kostbar, og vi tok den sjeldan utanlands på grunn av forsikringa. 2. Eg var ordførar i ti år, og vart gjenvald sju gongar. Det såg eg på som eit tilleggs votum frå innbyggjarane. Å vere ordførar på den tida var givande og inspirerande. Eg gjekk ofte på Torgallmenningen for å ta imot råd, førespurnader og klager. Då kunne innbyggjarane kome til meg, så kunne eg gå til rådhuset og kviskre noko inn i øyret på den rette personen. Arne Næss ORDFØRAR 1984-1985 OG 1988-1989 1. Å ha på seg kjeda medførte sterke kjensler, og skapte forventningar til meg som person. Kjeda er eit dekorativt symbol for Bergen. 2. Eg hugsar godt det å aldri slappe heilt av, og alltid vere på jobb. Det var givande å hjelpe folk. Vi hadde eit godt samarbeid mellom partia, og det var alltid kjekt når vi kom i mål med budsjettet. Henrik J. Lisæth ORDFØRAR 1986-1987 1. Den fyrste gongen eg skulle bruke kjeda, gløymde eg den faktisk ved eit uhell. Det var på nyttårsmottakinga 1. januar 1986. Heldigvis fekk eg fatt i den. Å ha på seg kjeda skaper ekstra merksemd på kva ein seier og gjer, og det kan vere både positivt og negativt. Ordførarkjeda er eit symbol på politisk tillit, som ein har til låns. Når kjeda er borte, er tillita borte. Sjølve kjeda er eit nydeleg stykke arbeid, som er viktig for Bergen by. 2. Ordførarrolla var veldig meiningsfull. Det er inga enkelt hending eller episode som utmerkar seg når eg ser tilbake. Dei gjennomgåande oppgåvene var givande, og eg kjende meg kvalifi sert til jobben. Eg ser tilbake på perioden som ordførar med glede. Bengt Martin Olsen ORDFØRAR 1989-1995 1. Kjeda er fantastisk fl ott, og eit viktig signal. Men det er viktig å hugse på at den berre er til låns i ein kort periode. Kjeda er eit symbol i Bergen, og den representerer ein institusjon, ikkje ein person. 2. Den tida var prega av mange opplevingar. Mellom anna møtte eg Jimmy Carter og Dalai Lama, og fekk oppleve konge besøk frå Sverige. Det artigaste var likevel kontakta med den vanlege kjuagutt og småtøs. Å vere på besøk i barnehagar eller hjå eldre gjorde spesielt inntrykk på meg. Ingmar Ljones ORDFØRAR 1995-1999 OG 2000-2001 1. Kjeda er eit fl ott handverk, som vi i Bergen kan vere stolte av. Når eg hadde den på meg, kjende eg respekt for å representere byen. Eg merka at det var mange som sette pris på kjeda, som til dømes 100-åringane og foreiningar og lag under opningar. Kjeda var med på å løfte situasjonen og skape mange fi ne opplevingar. 2. Eg møtte mange menneskje frå inn- og utland, men det kjekkaste var å treffe kvardagsmenneskja. Eg fekk eit innsyn i kva slitarane gjorde, noko som ikkje alltid kjem fram elles. Det var også kjekt å få respons frå innbyggjarane gjennom telefaks, e-post, telefon og personlege besøk. Ei spesiell hending som gjorde inntrykk på meg var då kreftsjuke born frå heile landet var samla i Håkons hallen, der vi hadde ei mottaking for dei. Det var ei svært takknemleg oppleving. Kristian Helland ORDFØRAR 2001-2003 1. Det var veldig høgtideleg å ta på kjeda for fyrste gong. Den blei eit konkret bevis på at eg var ordførar og representerte Bergen kommune og alle inn byggjarane. Kjeda i seg sjølv tykkjer eg er fl ott. 2. Det er vanskeleg å velje ein døme, men eg fekk møte mange spanande og interessante menneskje. Det var artig å vere vertskap for både norske og utanlandske gjestar. Herman Friele ORDFØRAR 2003-2007 1. Eg er ganske fl at når det gjeld kjensler, så eg må innrømme at eg ikkje kjende noko spesielt når eg tok på meg kjeda. 2. Å vere ordførar var heilt utruleg! Det var ein ungdomskur, enda meir spanande og givande enn eg hadde trudd. Samstundes var det mange lange dagar. Det var utfordrande. Som Eilert Eilertsen gjekk eg også rundt på Torgallmenningen, noko som gjorde at eg trefte mange ulike menneskje. Det gjorde meg rikare som menneskje. Gunnar Bakke ORDFØRAR 2007-1. Eg tykkjer ordførarkjeda er fantastisk fl ott. Eg har sett mange, og tykkjer at Bergen si er heilt spesiell med den breie, fi ne kanten. Når eg har den på blir eg stolt og audmjuk. Alle har eit forhold til kjeda, som det berre er ordføraren som får bruke. 2. Ordførarrolla er for meg delt i tre delar: rolla som ombod, ambassadør og systemutviklar. Som ombod er det kjekt å snakke med innbyggjarane og ta imot ris og ros, og få innspel om kva som bør gjerast. Det er inspirerande og fi nt å få møte så mange folk. Samstundes synest eg at det å vere ambassadør, ein slags salssjef for Bergen, er ufatteleg kjekt. Dette er alle de gjenlevende ordførerne i Bergen med unntak av Anne-Grete Strøm-Erichsen som var ordfører fra 1999 til 2000. Bergenseren har ikke lykkes med å få svar fra Strøm-Erichsen på spørsmålene.

4 BERGENSEREN AUGUST 2008 2 Den nye bergenseren Den nye bergenseren har én fot i det bergenske og én fot i en annen kultur. Ofte kan det være familiære forhold, som for eksempel at en av foreldrene er fra et annet land, som gjør at hun har blitt fl erkulturell. Den nye bergenseren elsker sin by like mye som alle andre, men hun har et mer avslappet forhold til sin bergenskhet og er i stand til å se Bergen utenfra noe som nærmest må betegnes som en kunstart i en by med kokende engasjement under topplokket. Den nye bergenseren er ikke bare selv ny, hun gjør også Bergen ny. Gjennom sin fl erkulturelle forståelse bidrar hun til at Bergen fortsatt er en by med et internasjonalt blikk. DET BESTE SOM KAN SKJE DEN NYE BERGENSEREN? Følelsen hun får av at Bergen er verdens navle når tusenvis av turister inntar sentrumsgatene om sommeren. Underviser i 67 språk 1630 barn får morsmålsundervisning i Bergen. TEKST OG FOTO: ENDRE HOVLAND Språk har deþnitivt sine morsomheter. Det Þnnes dem som aldri kommer til å få bokstavene i sprelsk til å komme ut av munnen i riktig rekkefølge. For andre blir u er ustanselig til o er, og i mange munner Þnnes ikke r er i det hele tatt. Slikt blir det mye latter av. Men språk har også mer alvorlige sider. Det er inngangsporten til selve læringens univers og til et liv som fullverdig deltaker i det bergenske samfunnet. Bergen er derfor i landssammenheng langt fremme når det gjelder å tilby morsmålsopplæring. 1630 barn i bergenske skoler får undervisning på sitt eget morsmål. 96 morsmålslærere fyker gjennom byen på kryss og tvers for å habla español og mange andre språk. Totalt undervises det i 67 språk i bergenske skoler I klasserommet på St. Paul skole strekkes to strake hender rett i været når den brasilianske læreren Ruth Imstøl har noe hun gjerne vil ha svar på. Vanja (7) med brasilianske aner og Nadia (8) med portugisiske aner, får sin ukentlige dose portugisiske gloser. Hvordan er det jeg sier sint på portugisisk igjen? spør Nadia. Det sydlandske lynnet har tydeligvis rom for den slags ytringer, for hun får en hel remse av alternativer. Selv trauste nordmenn må vel erkjenne at det kan være greit å ha litt å velge i når akkurat det behovet melder seg. For Ruth Imstøl er dette en av ni skoler hun underviser på. Straks undervisningen er ferdig på én skole pleier det å bære rett i bilen til neste. Hektisk er ordet når morsmålslærerens hverdag skal beskrives. En av de største utfordringene er å organisere arbeidet og få et godt samarbeid med alle de forskjellige skolene man er innom. Etterlengtet hjelp Det blir mange timer med undervisning og høyt tempo når du løper mellom så mange forskjellige skoler, men jeg trives godt i jobben, forteller Imstøl. Det er givende når du ser hvor viktig det er for barna å få undervisning på sitt eget morsmål. Dersom de er gode til å snakke morsmålet sitt blir det lettere å lære et annet språk. Omvendt har huller i morsmålet en tendens til å forplante seg til ferdighetene i norsk også, påpeker hun. Morsmålsopplæring Barn som ikke har tilstrekkelige norskkunnskaper til å følge ordinær undervisning som gis på norsk, kan få rett til morsmålsopplæring. I Bergen er det 96 morsmålslærere som underviser 1630 barn i totalt 67 forskjellige språk. Morsmålslærerne er knyttet til en baseskole der de er ansatt og reiser så rundt for å undervise elevene på deres respektive skoler. Elevene får 2-5 timer morsmålsopplæring i uken. Opplæringen kan enten være ren opplæring i morsmålet eller ordinær fagopplæring som gis på morsmålet. Morsmålsopplæringen kan foregå ved at elevene tas ut av den ordinære undervisningen eller ved at morsmålslæreren trekkes inn som en del av den ordinære undervisningen. LÆRER PORTUGISISK: Vanja og Nadia fra St. Paul skole får undervisning på sitt eget morsmål av morsmålslæreren Ruth Imstøl.

AUGUST 2008 BERGENSEREN 5 Det er stor variasjon i elevenes hjelpebehov. Noen snakker nesten perfekt norsk, andre snakker nesten ikke andre norske ord enn hei og hadet og det kommer man som kjent ikke langt med. I enkelte tilfeller stråler elevene når de ser meg komme, fordi de endelig kan få hjelp til å forstå hva læreren sier, forteller Imstøl. Kan mye fra før De aller ßeste minoritetsspråklige skoleelevene som er helt ferske her i landet, går imidlertid på Nygård skole. Her kan de gå det første året i norsk skole sammen med andre minoritetsspråklige elever og få ekstra drahjelp av et internasjonalt lærermiljø. Ved slutten av forrige skoleår hadde skolen 250 elever. Listen over språk det snakkes i Bergen er nemlig lang. Kommunen klarer imidlertid ikke å skaffe lærere til alle språkene. For eksempel savnes morsmålslærere i somalisk, nepali og uigur. Vi vet at elevene kommer med mye kompetanse, men det er vanskelig å få tak i denne kompetansen dersom vi ikke har felles språk, sier Berit Crisan som er pedagogisk ansvarlig for tospråklig opplæring på Nygård skole. Skolen har eksempler på elever som snakker tre språk ßytende, men bare språk som det ikke er vanlig å kunne i Norge. Uten en morsmålslærer som klarer å gripe fatt i denne språkmektigheten, oppleves kunnskapene som verdiløse. Det sliter på selvtilliten og trivselen for elevene som beþnner seg i en sårbar tilvenningsfase. Morsmålslærerne har en viktig rolle i denne fasen. Den første jobben består i å kartlegge de elementære ferdighetene som lesing, skriving og regning. En ressurs for Bergen Hovedargumentet for å tilby morsmålsopplæring er at elevene lettere skal kunne lære seg norsk. Men det er også mange andre årsaker til at morsmålsopplæring er verdifullt. Jo ßere språk et barn snakker, jo mer berikende er det for barnet. Barnet blir bevisst på kultur- og språkforskjeller, og forskning viser at ßerspråklige barn blir gode problemløsere, sier Crisan. Flerspråkligheten er også en ressurs for Bergen som bysamfunn. Vi får en mulighet til å hente ut det beste fra alle kulturene, samtidig som det i arbeidslivet er stadig økende behov for folk som kan ßere språk og kjenner andre kulturer, påpeker Crisan. Og så hjelper det kanskje Bergen å huske sin egen historie, nemlig at denne byen tradisjonelt har vært innßytternes by. Hvor kommer innvandrerne fra? Totalt hadde Bergen 23 682 innvandrere ved inngangen til dette året. Her er topp ti-listen. 1. Polen 2022 2. Irak 1535 3. Vietnam 1229 4. Chile 1201 5. Sri Lanka 1061 6. Tyskland 915 7. Storbritannia 813 8. Bosnia-Hercegovina 805 9. Sverige 799 10. Somalia 751

6 BERGENSEREN AUGUST 2008 Gjør Bergen til en studentby 3 Studenter fra 110 land Jakten på nye studenter foregår imidlertid ikke bare i andre deler av landet. Først og fremst er det bergensere og håpefulle fra våre nærmeste omgivelser som fyller opp lesesalene i Bergen. For eksempel er seks av ti studenter på Universitetet i Bergen fra Vestlandet. I den forbindelse holder vi på å etablere et pilotprosjekt rettet mot skoler i Bergensregionen. Lærere på 9. og 10. trinn på ungdomsskoler og 1. og 2. trinn på videregående skoler, kan invitere en bergensstudent til skolen sin for å høre studenten presentere sitt fagområde i en dobbel skoletime. I første omgang er det realfag som presenteres, men målet er å utvide til andre fagområder også, forteller Meling. Lege, journalist, ingeniør, kunstner lærer eller økonom? Alternativene er mange for den som skal ta et av livets viktigste valg de har bare én ting felles; nemlig at du kan studere dem i Bergen. Når valget først er tatt og det er klart at byen selvfølgelig e Bergen, er jobben langt fra gjort for damene i Utdanning i Bergen. Da er det tid for nye runder med informasjonsmateriell om hvordan man best kan leve studentlivet i Bergen. Ulike velkomstsarrangementer er også akkurat unnagjort for studentene som inntok byen for noen uker siden. Nå er riktignok studenter uofþsielle verdensmestre i å sørge for egen trivsel noe de over 100 student organisasjonene er leven- Strilebergenseren Strilebergenseren bor utenfor Bergens kommunegrenser, men føler seg ikke mindre bergensk av den grunn. Han er jevnlig i byen og benytter seg av det byen har å by på. I mange tilfeller jobber eller studerer han her og pendler sine daglige turer mellom heimen og byd n. Uansett om han kommer fra en familie med lange tradisjoner på strilelandet eller bare er en førstegenerasjons utfl yttet bergenser, knytter strilebergenseren mesteparten av sin identitet til det som skjer i Bergen by. Han snakker oftest kav bergensk, og straks han kommer i kontakt med noen fra andre deler av landet, har han en tendens til også helt å glemme den strilske delen av sin personlighet og bare være bergenser. DET BESTE SOM KAN SKJE EN STRILE- BERGENSER? Ta en båttur inn til Vågen en varm sommerdag og nyte bylivet på dekk. å regne med Pass opp alle potensielle studenter i hver krik og krok på denne planeten Bergen vil ha tak i dere! TEKST OG FOTO: ENDRE HOVLAND Du har sikkert sett dem de siste ukene: Nyankomne studenter på jakt etter sin plass i byen. Åpne blikk klar for alt godt Bergen måtte ha å by på. Søkende øyne som leter seg gjennom bygatene før de gir opp og heller spør en lokalkjent om veien. Totalt er det rundt 7 000 nye studenter som har kommet til Bergen etter sommeren. Litt av æren for at noen av dem havnet her istedenfor i andre byer, har Utdanning i Bergen en nettverksorganisasjon der de viktigste aktørene knyttet til utdanning samarbeider om å utvikle og markedsføre Bergen som kunnskapsby. Sistnevnte har sine utfordringer når en undersøkelse viser at det nest mest vanlige ordet potensielle studenter har å si om Bergen, er regn. Bergen kan ikke løpe fra sitt rykte, men det trenger heller ikke byen å gjøre. På første plass i undersøkelsen er nemlig ordet bra. Og videre på listen følger livlig, storby, vakkert, vennlig Med et slikt rykte er det kanskje ikke så rart at det i ethvert semester beþnner seg over 25 000 studenter her i byen. Unik plassering Vi har en god vare som er lett å selge, sier Grethe Meling, leder for Utdanning i Bergen. Sammen med koordinator Kristina Jones tar hun seg av den daglige driften av nettverksorganisasjonen. Og det er slett ingen brautende innfødte breißabb-bergensere som selger budskapet om Bergens fortreffelighet, men tvert imot en tidligere geograþ-student fra Granvin som motvillig havnet i Bergen og en trønder med behov for forandring som kom hit for å studere sosialantropologi. Likevel lar de seg ikke be to ganger når noen lurer på hvorfor i all verden de skal velge Bergen. Et av de største fortrinnene studentbyen Bergen har, er at vi har universitetet og store deler av høgskolene midt i byen. Bergen er faktisk den eneste byen i Norge som har universitetet sitt integrert i sentrums kjernen. Studentene preger dermed by bildet og opplever selv at de blir en viktig del av byen. Studentenes tilstedeværelse er også viktig for Bergen de er for eksempel viktige publikummere og produsenter av kultur, påpeker Meling. Byen står samlet En annen faktor som gjør at mange velger å komme hit, er at stemningen i Bergen er litt annerledes enn i mange andre byer. Det virker lokkende på mange. På den annen side kan den bergenske sær egenheten føre til at folk er skeptiske til å komme hit det er alltid en del som er usikre på møtet med både regnet og bergenserne. Men vi opplever at mange av dem ender opp med å bli glade i byen, sier Jones. At Bergen e nokke for seg sjøl, er begge to skjønt enige om at ikke kan være en sovepute. Det er stor konkurranse om studentene. Bergen må jobbe hardt for å holde posisjonen, påpeker de. Og nettopp der kommer mye av jobben de selv gjør, inn i bildet. Videregående skoler på vest- og østland b e s ø ke s, og u t d a n - ningsmesser i blant annet Oslo, Lillestrøm, Stavanger og Trondheim får også besøk. Selvfølgelig med egenproduserte trykk saker med lokkende ord om den vakre og kunnskapsrike byen, i reisekofferten. På messene har Bergen som eneste by klart å få alle utdanningsinstitusjonene i byen til å stå samlet og ha felles informasjonsmateriell. Det gir et godt inntrykk av hvor store muligheter som faktisk er i Bergen, sier Meling og ramser opp Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen, Norges Handelshøyskole, Kunsthøg skolen BERGEN HAR OVER 25 000 STUDENTER. FLESTEPARTEN ER VESTLENDINGER, MEN HER ER OGSÅ STUDENTER FRA 110 FORSKJELLIGE LAND. i Bergen, Norsk Lærerakademi, Betanien diakonale høgskole og Haraldsplass diakonale høgskole som deltakere på messene.

AUGUST 2008 BERGENSEREN 7 de beviser på. Men litt hjelp på veien tåler selv en uofþsiell verdensmester, og Utdanning i Bergen står derfor for et og annet tilbud i løpet av året. Fjellturer, skiturer, cruiseturer og matlaging av internasjonale retter, er noe av det som står på menyen i løpet av et studieår. Disse arrangementene retter seg spesielt mot internasjonale studenter. I Bergen har vi nå studenter fra 110 forskjellige land, og alle hjørner av verden er dekket. Disse er gode ambassadører for Bergen ute i verden hvis de har hatt gode opplevelser her, sier Meling. Samtidig er det en klar trend at ßere av de norske studentene ved utdanningsinstitusjoner i Bergen velger å ta en del av utdannelsen sin i utlandet. Skal bygge 2100 studentboliger Denne økte mobiliteten byr også på utfordringer for Bergen. Studentbyen må hele Viktige nettverksorganisasjoner Bergen kommune har tatt initiativet til å etablere det regionale næringsutviklingsselskapet Business Region Bergen som nå er i startfasen. Selskapet skal blant annet utvikle og markedsføre Bergensregionen som en attraktiv arena for ny nærings utvikling. Bergen kommune er dessuten engasjert i en rekke nettverksorganisasjoner som jobber for næringsutvikling i vid forstand i Bergensregionen: Fiskeriforum Vest, Maritimt Forum Bergensregionen, Hordaland Olje og Gass (HOG), Bergen Reiselivslag, Utdanning i Bergen, Bergen Media By, Bergens Rockaktører (BRAK) og Design Region Bergen. Nettverksorganisasjonene jobber med rådgivning, lobbying, markedsføring og kompetanseutvikling og er også et interesseorgan for medlemsbedriftene. De er også viktige møteplasser for utdanningsinstitusjoner, næringsliv og det offentlige. Et annet viktig regionalt samarbeid er Vest-Norges Brussel kontor som jobber for å fremme vestnorske fellesinteresser i EU. tiden utvikle seg for å holde på de studentene man har og klare å skaffe nye. Alle gode krefter må trå til, og gjennom Utdanning i Bergen gjør de nettopp det. Derfor er blant annet topplederne i ut danningsinstitusjonene engasjert i Utdanning i Bergens styringsgruppe som bestemmer målene og strategiene for arbeidet. Her deltar også toppledere fra Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune, Studentsamskipnaden i Bergen, Bergen Næringsråd og studentrepresentanter. En arbeidsgruppe og en rekke prosjekt grupper sørger også for at mange sentrale aktører samarbeider. De to fulltidsansatte i nettverksorganisasjonen har en viktig oppgave med å koordinere dette arbeidet. Bergen kommune er en av deltakerne i de forskjellige gruppene. Kommunen har også en viktig rolle knyttet til en av studentbyens store hodepiner; tilgangen på boliger for studenter. Bystyret vedtok derfor i fjor en visjon for bygging av boliger for studenter. Målet er å få 2100 nye boliger innen fem år. For uten studentene stopper Bergen. W www.utdanningibergen.no LOKKER STUDENTER TIL REGNET: Regnet til tross; Bergen har et svært godt omdømme som studentby. En av årsakene til dette er at Bergen er den eneste byen i Norge som har universitetet sitt integrert i sentrumskjernen. Grethe Meling (til venstre) og Kristina Jones i Utdanning i Bergen jobber for å få fl ere til å studere i Bergen.

8 BERGENSEREN AUGUST 2008 7 4 Den ufrivillige bergenseren Den ufrivillige bergenseren har et noe anstrengt forhold til selv å bli omtalt som bergenser til tross for at vedkommende bor her i byen. Ofte kan det være en sterk geografi sk og kulturell identitet knyttet til et annet sted enn Bergen som gjør at hun ikke ønsker å bli omtalt som bergenser. Det kan også være at hun synes at enkelte av bergensernes trekk, spesielt de patriotiske, er såpass usjarmerende at hun ikke orker tanken på å ha disse knyttet til sin egen identitet. Den ufrivillige bergenser kan også være en innfl ytter som av forskjellige grunner fortsatt bor i byen til tross for at hun for lengst har lagt det bergenske været for hat. Sistnevnte ender i enkelte tilfeller etter mange års iherdig kamp for overlevelse i regnbyen, opp med å bli værfl y k t n i n g. DET BESTE SOM KAN SKJE EN UFRIVILLIG BERGENSER? Når hun møter en inn bygger i Bergen som ikke er opptatt av å fremheve det bergenske eller når hun treffer bergensere som klager over alt regnet eller buekorpsene. VIKTIG INFORMASJON TIL ALLE NYANKOMNE I BYEN! (OG UTFLYTTERE SOM HAR GLEMT HVOR DE KOMMER FRA) steg for å bli en ekte Gjør disse tingene, og du vil nå langt her i byen. TEKST: ENDRE HOVLAND 1. Meld flytting til Bergen Ved å melde fl ytting bidrar du med verdifulle skattekroner til Bergen. Skatteetaten og Posten har samordnet sine nettjenester for å gjøre det enklere å melde fl ytting. Samtidig som du melder fl ytting til folkeregisteret på skatteetaten.no, kan du dermed melde fra om varig adresseendring til Posten. W www.skatteetaten.no 2. Lær deg Nystemten Dette er Bergens bysang. Når denne sangen spilles, reiser alle bergensere seg mange legger hånden på hjertet og synger så høyt de kan. Du fi nner melodien ved å skrive Nystemten i søkefeltet på www.youtube.com. Jeg tog min nystemte Cithar i Hænde; Sorgen forgik mig paa Ulrikens Top. Tænkte paa Bauner, om de skulde Brænde, og byde Mandskab mot Fienden op; følede Freden, blev glad i min Aand, og greb til min Cithar med legende Haand. Jeg drak den Skaal, som mig Ulriken skienkte, drikker den samme, I, som have Viin! Hver, som oprigtig mod Fødeby tænkte; Lod denne Munterheds Skaal være sin. Held for vort Bergen, for Fødeland Held! Gid alting maa blomstre fra Fiere til Field! 3. Bli venn med regnet Ingenting er mindre bergensk enn folk som sutrer over været. Ekte bergensere lar seg ikke stoppe av at det faller noen dråper fra oven. Kjøp deg regnklær, og husk alltid å ta med en paraply når du skal ut. Veien fra skyfri himmel til regn er kort i Bergen, så det er ikke usannsynlig at det kommer til å regne i løpet av dagen selv om solen skinner når du går ut. Ekte bergensere har en egen evne til å holde seg tørre i vått vær. 4. Finn en strategi for hvordan du skal overleve patriotismen Bergensere er patriotiske, og det kommer de alltid til å være. Den som ikke fi nner en måte å leve med patriotismen på, overlever ikke lenge i denne byen. Å krangle med bergensere om bergensernes fortreffelighet er ingen god langsiktig strategi. Da kan det heller lønne seg å satse på total ignoranse av alle patriotiske utspill, eller du kan forsøke å se på det hele som et antropologisk studium der du betrakter en vilt fremmed art. Ellers er uttrykket If you can t beat them, join them noe som også fungerer i Bergen. Ingen andre i dette landet har så mye gøy med sin egen identitet som bergenserne, så hvorfor ikke bare kaste seg ut i det og være like patriotiske som oss? Å begynne å heie på Brann er for eksempel en sikker vinner hvis du ønsker rask integrering i det bergenske samfunnet. Uansett hvilken strategi du velger, kan det lønne seg å forsøke å få både innfødte og innfl yttede venner. De første klarer du neppe å unngå å få med tanke på hvor mange utadvendte og pratesyke bergensere du kommer til å møte, men husk at du også vil trenge kontakt med andre som er i samme situasjon som deg, slik at du en gang i blant kan få et pusterom fra det hele. 5. Lær deg bergenske ord og uttrykk Ikke prøv å snakke dialekten det er det ingen i verken Bergen eller resten av Norge som vil høre. Men det kan være greit å vise at du forstår noen av de mest elementære bergenske uttrykkene: Boss: søppel Daffe: drive dank Daier: pupper Dryle: forte seg Drøle: somle Bekkalokk: kumlokk Belite seg: å godta noe Brelebarn: et bortskjemt bergensbarn Fjuge: fuske Fyre: drikke store mengder alkohol Grådig: veldig Gå mann: overrasket utrop Kjusa deg: så heldig du er! Kjuagutt: bergensk gutt full av fantestreker Luddi: lurt Månebedotten: himmelfallen, lamslått av overraskelse Naien: nesen Slitan: ord som brukes til å gratulere noen som har fått noe nytt Tidi: morsomt Tjommi: kamerat Undikk: truse 6. NB! Dette bør du aldri si! Stort sett har bergensere en viss selvironi og tåler det meste, men hvis du ønsker å være på trygg grunn i begynnelsen, bør du holde deg unna disse utsagnene: - Buekorpsene bråker. - Det er i Oslo mesteparten av verdiskapningen skjer. - Sissel Kyrkjebø synger falskt. - Brann hadde fl aks som vant serien i fjor. - Det regner hele tiden i Bergen. - Det er meningsløst å ha Nystemten når man har Ja, vi elsker. - Trønderbart er stilig. 7. Kjenn byfjellene Mange bergensere har en enorm detaljkunnskap om geografi ske forhold i byen, og noen av de mest elementære stedene i byen kan du like gjerne lære deg, først som sist. Bergenserne er spesielt glade i byfjellene sine, og du vil vinne mange hjerter hvis du får lokalkunnskap om det bergenske terrenget. Bergen kalles byen mellom de syv fjell, og det diskuteres ofte heftig hvilke syv fjell det er snakk om. I den årlige syvfjellsturen er det Sandviksfjellet, Fløyfjellet, Ulriken, Damsgårdsfjellet, Løvstakken, Lyderhorn og Rundemannen som bestiges. For øvrig er det bare å være seg selv og dyrke sin annerledeshet i annerledesbyen Bergen.

AUGUST 2008 BERGENSEREN 9 bergenser Taper millioner på trege studenter Det bor cirka 10 000 studenter i Bergen som ikke har meldt fl ytting hit, og Bergen går dermed glipp av 100 millioner skattekroner årlig. TEKST: ROLF HORDNES Alle som fl ytter, plikter å gi melding til folkeregisteret innen åtte dager etter innfl ytting. Det er straffbart ikke å melde fl ytting. Likevel unnlater en tredjedel av studentene å gjøre dette, og skattepengene deres havner dermed i kommunene de opprinnelig kommer fra. 5 Den bortkomne bergenseren Å fl ytte bort fra Bergen kan i mange tilfeller forsterke bergenskheten i en bergenser. Mange er aldri mer patriotisk enn de årene de bor i en annen by. Den bortkomne bergenser har imidlertid i mange tilfeller forlotte byen sin for alltid, men han har fortsatt den bergenske ånden i seg. Ofte har han et svært nostalgisk forhold til sin by, og han liker aller best de delene av byen som fortsatt er slik de var før, da han selv bodde her. Den bortkomne bergenser lurer ofte på om han skal fl ytte tilbake til byen sin en dag, men blir ofte værende i utenbyshet på grunn av familie og venner han har fått gjennom årenes løp. DET BESTE SOM KAN SKJE EN BORTKOMMEN BERGENSER? Følelsen han får hver gang han akkurat har ankommet byen i sitt hjerte og kjenner bergensk grunn under føttene sine. FOTOMONTASJE: RAGNAR BOE Kunne økt kulturtilbudet Det koster å drive en så stor by som Bergen, og skatten folk betaler er den viktigste inntekten kommunen har, fordi vi selv kan bestemme hva pengene skal brukes til, sier kemneren i Bergen, Lasse Hunsrød. Har du fl yttet til Bergen for å jobbe eller studere eller begge deler, kan du like godt melde fl ytting. Da kommer skattepengene dine til nytte der du tross alt er og lever mesteparten av tiden, sier han. For kulturglade studenter ville det for eksempel betydd at Kulturbyen Bergen kunne gitt innbyggerne sine førti prosent fl ere kulturopplevelser eller fem gratis kinobilletter til alle innbyggere hvert år. Er selv innflytter Kemneren er selv innfl ytter og kom til Bergen fra Tønsberg på begynnelsen av 70-tallet for å gå på Sjøkrigsskolen. Han har bodd her siden. Offi sielt ble han bergenser den dagen han la fl yttemeldingen i postkassen. Ellers er vel det å bli bergenser en gradvis prosess, påpeker han. Har det hendt at du noen gang har angret på at du fl yttet hit? Ja, det har hendt når regnet har bøttet ned i ukevis. Hva er det beste med Bergen, da? Stoltheten til innbyggerne og den kompakte intime byen.

Sjekk kulturtilbud 10 BERGENSEREN AUGUST 2008 BERGENHUS OG ÅRSTAD 6 Kulturbergenseren Kulturbergenseren er ikke først og fremst bergenser, men en kunstnerisk sjel. Han kunne like gjerne bodd i en annen by, men holder til her fordi Bergen er den store kulturbyen i Norge, og det er her det skjer. Det gjør at han ser og opplever byen på en helt annen måte enn mange andre bergensere. Annerledsheten og nyskapningstrangen er for ham nærmest en selvfølge, og han har ingen problemer med å løfte blikket langt over den bergenske patriotismen. Kulturbergenseren er naturligvis selv en viktig bidragsyter til at byen syder og koker av kunst og kultur. Han er også en av de viktigste representantene for den bergenske åpenheten ved at han tar både seg selv, kulturen og Bergen uhøytidelig. DET BESTE SOM KAN SKJE EN KULTUR- BERGENSER? Når Bergen tiltrekker seg eller selv steller i stand unike kulturarrange menter av internasjonal toppklasse. FRA KULTURKONTORET Barn LØRDAGSTEATER FOR BARNEFAMILIER Siste lørdag i måneden kl. 1400 i Nye Scala, Ulriken bydelssenter, Landåsvn. 31. 20. august: Pomperipossa, Kompani Krap / Vestlandske Teatersenter 27. september: Dill og Diger v/vestlandske Teatersenter 25. oktober: Sommerfugl v/vestlandske Teatersenter 27. november: Alt og Ingenting v/dukkenikkerne Forestillingene passer best for barn 3 7 år. Sommerfugl fungerer også fi nt for de aller minste. Billettpris kr. 40. Ingen forhåndsbestilling. Teaterkafé v/landås FAU kl. 1300 1600. Mer info: birthe.stenhjem@bergen.kommune.no eller tlf. 55 56 94 48. JUNIORKLUBBEN For 5. 7. trinn på Ulriken bydelssenter, Landåsvn. 31, inng. Erlevn. Tirsdag kl. 1700 2000. Starter opp igjen 26. aug. Spill, data, kafé, diskotek, m.m. Inngang kr. 5. Kulturverksted på Juniorklubben TEATERKURS Tirsdag kl. 1800 2000 fra 11. nov. 2. des. 4 ganger / kr. 200. Påmeldingsfrist 8. okt. DJ-KURS Tirsdag kl. 1800 1930 fra 2. 23. sept. 4 ganger / kr 200. Påmeldingsfrist 6. aug. BREAKDANCEKURS Tirsdag kl. 1800 1930 fra 14. okt. 4. nov. 4 ganger / kr. 200. Påmeldingsfrist 3. sept. Alle kulturverksteder, 12 ganger / kr 500. Påmelding: eileen.dalland@bergen.kommune.no, tlf. 55 56 94 63. ProVoX-kurs for barn STREETDANCE 10 12 ÅR Tirsdag kl. 1800 1900 fra 2. sept. t.o.m. 11. nov. på Ulriken bydelssenter. Instruktør: Kine H. Torkildsen. 10 ganger / kr. 400. Påmeldingsfrist 28. aug. Påmelding: eileen.dalland@bergen.kommune.no, tlf. 55 56 94 63. BREAKDANCE 10 12 ÅR Onsdag kl. 1700 1830 fra 3. sept. 12. nov. på Nordnes bydelshus, Klosteret 2. Instruktør: Stig Markussen. 10 ganger/kr. 400. Påmeldingsfrist 28. aug. Påmelding: eileen.dalland@bergen.kommune.no, tlf: 55 56 94 63. Ungdom PUST I BAKKEN Ungdomskafé i Slettebakken kirke for ungdom 11 13 år og 13+. Fredag kl. 1900 2100/2300. Info: Lars Petter Eide, tlf. 994 83 804 ROCKEVERKSTED Aktivitetshuset Støpeskjeen, Fabrikkgaten 6. Starter igjen tirsdag 26. aug. Øvingslokale, veiledning og oppfølging av band / artister i aldersgruppen 15 25 år. Info: stopeskjeen@gmail.com eller www.myspace.com/stopern UNGDOMSKONSERTER Arrangørgruppe for ungdom 15 25 år som vil lære å arrangere konserter. Info: solfrid.glesnes@bergen.kommune.no KULTURUNGDOMSRÅDET I BERGENHUS OG ÅRSTAD KUR jobber med saker som gjelder ungdomskultur og er et talerør for ungdom. Kan legge press på kommunen og politikerne! Kontakt: kulturungdomsraad@hotmail.no, tlf. 55 56 94 63. SIGNATUR Bergen kommunes kulturprogram for ungdom, Signatur, du kan bl.a. søke økonomisk støtte til kulturaktiviteter/-prosjekter. Info: www.bergen.kommune.no/signatur UNGDOMSKLUBBEN BIZARRE En klubb for metal- og gothfrelst ungdom. Konserter minst én gang i måneden. Torsdag kl. 1700 2000. Kafé på U1880, Domkirkegt. 4. www.bizarre.no KULTURWORKSHOPS (13 18 ÅR) Fotokurs onsdag kl. 1800 2000. 29. okt. 19. nov. på Ulriken bydelssenter, Landåsvn. 31, inng. Erlevn. 4 ganger / kr. 200. Påmeld.frist 16. okt. OBS! Du må ha eget kamera! Påmelding: eileen.dalland@bergen.kommune.no, tlf. 55 56 94 63. OUTLINE 1880! Nytt hip hop-prosjekt på U1880, Domkirkegt. 4. Planlegger mange kurs og workshops utover høsten. RAP WORKSHOP m/vågard Verbal tirsdag kl. 1700 1900 fra 9. september til 7. oktober på U1880. 5 ganger/kr. 200. Påmeldingsfrist 8. september. BEATBOXING m/stian helgen 4. 5. oktober kl. 1400 1700 på Ulriken bydelssenter, Landåsveien 31, inng. Erleveien, kr 100,-. Påmeldingsfrist 1. oktober Info/påmelding: olepetterknarvik@hotmail.com eller www.u1880.no ÅPEN MØLLE I CHRISTIEPARKEN Klasser/grupper er velkommen til å besøke møllen og se hvordan korn ble til i gamle dager. Info: Willy Monsen, tlf. 480 48 740. ProVoX-kurs MAKE-UP & STYLING 13-17 ÅR Torsdag kl. 1700 1830 fra 6. sept. 15. nov. på Nordnes bydelshus, Klosteret 2. 10 ganger / kr. 400. Påmeldingsfrist 28. aug. KORTFILM Helgekurs i samarbeid med Mediaverkstedet i Bergen. På USF Verftet, 12 16 år. Tema: Reise, overgang, forvandling. Lørdag kl. 1000 1700 og søndag kl. 1000 1700. Kurs 1: 6. og 7. september, kurs 2: 25. og 26. oktober. 14 t. / kr. 400. Påmeldingsfrist 28. aug. og 16. okt. STREETDANCE 13 17 ÅR Tirsdag kl. 1900 2000 fra 2. sept. 11. nov. på Ulriken bydelssenter. 10 ganger / kr. 400. Påmeldingsfrist 28. aug. STREETDANCE 13 17 ÅR, VIDEREKOMNE Tirsdag kl. 2000 2100 fra 2. sept. 11. nov. på Ulriken bydelssenter. 10 ganger / kr. 400. Påmeldingsfrist 28. aug. BREAKDANCE 13 17 ÅR Onsdag kl. 1930 2100 fra. 3. sept. 12. nov. på Vitalitetssenteret, Wolffsgt. 12. 10 ganger / kr. 400. Påmeldingsfrist 28. aug. Påmelding ProVoX: eileen.dalland@bergen.kommune.no, tlf: 55 56 94 63 / 55 56 92 10. Rockekurs i samarbeid med AKKS Bergen VOKAL 12 16 ÅR Mandag kl. 1600 1800 fra 1. sept. 20. okt. VOKAL FOR DEG SOM KAN LITT Mandag kl. 1800 2000 fra 1. sept. 20. okt. EL-GITAR Tirsdag kl. 1600 1800 fra 2. sept. 21. okt. EL-GITAR - FOR DEG SOM KAN LITT Tirsdag kl. 1800 2000 fra 2. sept. t.o.m. 21. okt. TROMMER Onsdag kl. 1600 1800 fra 3. sept. 22. okt. TROMMER - FOR DEG SOM KAN LITT Onsdag kl. 1800 2000 fra 3. sept. 22. okt. BASS Torsdag kl. 1600 1800 fra 4. sept. 23. okt. BASS FOR DEG SOM KAN LITT Torsdag kl. 1800-2000 fra 4. sept. 23. okt. SAMSPILLKURS Mandag kl. 1700 2000 fra 3. nov. 1. des. Avslutningskonsert på Garage. SAMSPILLKURS Tirsdager kl. 1700 2000 fra 3. nov. 1. des. Avslutningskonsert på Garage. På USF Verftet. OBS! Kursene går også i høstferien. Påmelding: www.bergen.akks.no. Priser: rockekurs 8 ganger / kr. 400 og samspillkurs 5 ganger / kr. 400 Påmeldingsfrist 28. august. Send utfylt skjema til kurs@bergen.akks.no. Deltakere kan låne bass eller el-gitar. Oppgi dette ved påmelding. Utviklingshemmede STØPEREN FRITIDSKLUBB Allsidige aktiviteter, for voksne medlemmer. Torsdag kl. 1800 2100 på Støpeskjeen, Fabrikkgt. 6. Oppstart 28. aug. ÅRSTADKORET For ungdom og voksne. Øver inn sanger på gehør, akkompagnert av piano. Deltar på konserter og arrangementer. Spilt inn cd. Mandag kl. 1830 2000 i Støpeskjeen, Fabrikkgt. 6. Oppstart 25. aug. JUBELGJENGEN Band med musikkinteresserte voksne medlemmer. Ledige plasser!mandag kl. 1700 1800 i Støpeskjeen i Fabrikkgt. 6. Oppstart 25. aug. UNGDOMSBAND Samspill og improvisasjon. For unge voksne. Mandag kl. 1830 2000 i Støpeskjeen, Fabrikkgt. 6. Ledige plasser! Oppstart 25. aug. UNGDOMSKLUBB Kulturaktiviteter for ungdom med følgeperson. Kontingent. Barn 15 18 år. Tirsdager kl. 1800 2000 på Vitalitetssenteret i Wolffsgt. 12, Møhlenpris. Oppstart 26. aug. GRIP MUSIKKEN Sanse- og rytmestimulerende tilbud, med instruktør i små grupper. For unge fortrinnsvis multihandicappede. Kr. 800 pr. semester. Torsdag kl. 1700 1800 (gruppe 1) og kl. 1830 1930 (gruppe 2). På Vitalitetssenteret, Wolffsgt.12, Møhlenpris. Oppstart 28. aug. MØHLEREN BARNEKLUBB Kultur- og idrettsaktiviteter for barn 8-14 år med følgeperson. Kontingent. Tirsdager kl. 1730 1930, Vitalitetssenteret, Wolffsgt. 12, Møhlenpris. Oppstart: 26. aug. Kontaktperson for kulturtilbud til utviklingshemmede: Wenche S. Grytnes, tlf 55 56 94 34 eller wenche.grytnes@bergen.kommune.no

SE TILBUDENE I DE ANDRE BYDELENE PÅ WWW.BERGEN.KOMMUNE.NO/KULTUR AUGUST 2008 BERGENSEREN 11 et ditt! BERGENHUS OG ÅRSTAD KULTURKONTOR Adresse: Neumanns gate 1 E-post: kulturkontor.bergenhus-aarstad@bergen.kommune.no Telefon: 55 56 92 10 W www.bergen.kommune.no/kultur Seniorer BERGEN SENIORUNIVERSITET Onsdag kl. 1100 i Logen på Ole Bullspl. Første forelesning 17. september. Mandag 15. september kl. 1000 1200: Salg av årskort kr. 500. Info: www.senioruniversitetet.no eller ring Tore Rogne, tlf. 932 05 183. ÅRSTAD SENIORUNIVERSITET Annenhver mandag kl. 1100 i Nye Scala på Ulriken bydels senter, Landåsveien 31. Mandag 1. sept. kl. 1000-1200: Salg av semesterkort kr. 200. Enkeltforelesning kr 50. Info: www.senioruniversitetet.no eller birger.andreassen@bergen.kommune.no, tlf. 55 56 94 37. Seniordans Bli med på seniordans du også kom som du er, med eller uten partner! FRIDALEN SENIORDANS Info: Bendte Larsen, tlf. 55 28 37 13, bendt-la@online.no BADSTUEN SENIORDANS Info: Elna Rasmussen, tlf. 55 18 61 41, elman@online.no BG. DOMKIRKE SENIORDANS Info: Bjørg E. Olsen, tlf. 55 56 35 50, janmarius.olsen@ift.uib.no DANCKERT KROHN SENIORDANS Info: A. Eide, tlf. 55 56 42 00 / O. Johannessen, tlf. 55 34 08 69 BERGEN SENIORDANSGRUPPE I Info: Signe Nilsen, tlf. 55 10 22 52/ 90 94 64 78 UIB-PENSJONISTENES SENIORDANS Info: J. M. Olsen, tlf. 55 56 35 30, janmarius.olsen@ift.uib.no NYKIRKENS MENIGHETSHUS SENIORDANS Info: Jan Marius Olsen 55 56 35 50 SENIORTRIM Mandag kl. 1000 1300 i Støpeskjeen, Fabrikkgt. 6. Oppstart 25. aug. Info: Asta Viken, tlf. 918 77 065. KULTURKVELDER FOR SENIOR Onsdag 17. september, 15. oktober, 19. november og 10. desember kl. 1800. Støpeskjeen, Fabrikkgt. 6. Info: birger.andreassen@bergen.kommune.no, tlf. 55 56 94 37. For alle AKTIVITETSOVERSIKT PÅ NETT Gir deg oversikt over kulturlivet i Bergenhus og Årstad kor, korpsorkester, teater, dans, treffsteder, menighetsarbeid, nærmiljøarbeid o.a. W www.bergen.kommune.no (velg Kulturkontor i venstremeny) KULTURDAGER OG LOKALE ARRANGEMENTER Ønsker du eller ditt lag / org. å inngå i samarbeid med kulturkontoret, for eksempel delta på Kulturdager i Årstad eller få i stand arrangementer eller fl ere aktiviteter i nærmiljøet? TILSKUDDSORDNINGER Økonomisk støtte til lag/org. og aktiviteter. Info: birger.andreassen@bergen.kommune.no. AKTIVITETSLOKALER Info om lån/leie av kulturkontorets lokaler: Tlf. 55 56 94 63 / 55 56 94 58 eller e-post: eileen.dalland@bergen.kommune.no og lisaknapskog.skauge@bergen.kommune.no FRA BIBLIOTEKET Hovedbibliotekets barneavdeling 18. september kl. 1100: Vi møter dyrene i skogen v/bergen kulturskole 20. september kl. 1100: Grisefl aks. Dukketeater v/ Frøknene Frydenlund 22. september kl. 1100: Aurora Gulthår kjeder seg. Dukketeater v/ Snipp Snapp Snute 13. oktober kl. 1000 og kl. 1100: Petter Kanin er ulydig. Dukketeater v/ Frøknene Frydenlund 30. oktober kl. 1100: Et møte med Inger Hagerup, del 1. v/bergen kulturskole 17. november kl. 1000 og kl. 1100: Uglens fødselsdag. Dukketeater v/ Frøknene Frydenlund 27. november kl. 1100: Et møte med Inger Hagerup, del 2 v/bergen kulturskole 1. desember kl. 1000 og kl. 11.00: Et juleønske. Dukketeater v/ Frøknene Frydenlund Arrangementene er gratis, men påmelding er nødvendig. Adresse: Strømgaten 6, Telefon: 55 56 85 90 Landås bibliotekfilial Fra 21. august til og med 11. desember: Eventyrstund hver torsdag kl. 1100-1130 når ikke annet program er annonsert. For barn 3 6 år. 28. august kl. 1000 og kl. 1100: Vesle Laban spøkelse. Dukketeater v/ Frøknene Frydenlund 4. september kl. 1100: Vi møter dyrene i skogen v/bergen kulturskole 23. oktober kl. 1100: Et møte med Inger Hagerup, del 1. v/bergen kulturskole 4. desember kl. 1100: Vi tenner lys, det er desember. v/bergen kulturskole Arrangementene er gratis, men påmelding er nødvendig. Adresse: Natlandsveien 76, Landås Telefon: 55 56 24 40 Bokbussen kommer dessuten til Brunestykket, Lønborglien, Sandviken v/sykehuset, Sølvberget barnehage, Øyjordsveien og Grønnestølen. Se bibliotekets nettsider for ankomsttider (Velg Avdelinger, deretter Bokbussen og så Bokbussruter). eller prøv et aktivitets tilbud for hele byen BARNAS HUS Barnas Hus er et barnekultursenter i sentrum for barn fra alle bydeler. Her presenteres arkitektur og byprogrammer, danse forestillinger, fi lm visninger, teaterforestillinger, festivaler, konserter, utstillinger og verksteder. Hver lørdag kan barnefamilier benytte tilbudet på Barnas Hus. Lørdag 20. og søndag 21. september arrangeres dessuten Barnas kulturhelg. Mange kulturinstitusjoner har spennende programmer, og Barnas Hus vil presentere kunstnere ute i byens rom og på Logen. Adresse: Kalmargaten 6 Billettbestilling og påmelding: Ring 55 90 47 20 (hverdager klokken 9 15) eller send e-post til barnashus@bergen.kommune.no. W www.bergen.kommune.no/barnashus BERGEN KULTURSKOLE Bergen kulturskole er et opplærings- og kreativitetssenter med tilbud til barn og unge innen musikk, dans, teater og visuelle kunstfag. Kultur skolen underviser på skoler i alle bydeler. Søknadsfristen for høstens undervisning var før sommeren, men det er fortsatt ledige plasser på enkelte av tilbudene. Adresse: Strømgaten 19 Telefon: 55 56 80 50 W www.bergen.kulturskole.no UNGDOMSHUSET 1880 Ungdomshuset 1880 er et kulturhus for ungdom (14 25 år). U1880 inneholder kafé, møtelokaler og kontorer for ungdomsgrupper som bruker huset. Huset har åpen kafé alle ukedager og tilbyr blant annet kurs, lokaler til bandøving og dansetrening og et eget kunstloft for ungdom som maler og tegner. Adresse: Domkirkegaten 4 Telefon: 55 57 74 52 (eller Bergenhus og Årstad kulturkontor, tlf. 55 56 92 10) W www.u1880.no (Velg Kalender i menyen øverst på siden) IDRETTSETATEN Idrettsetaten i Bergen kommune jobber for å tilrettelegge for at byens inn byggere kan drive idrettsaktiviteter. Etaten driver idrettsanlegg og har også mange tiltak og arrangementer. Blant annet er en rekke idrettshaller i Bergen åpne for alle søndager kl. 10 13. Følgende haller er åpne: Bjarghallen, Flaktveithallen, FYSAK på Slettebakken (kl. 12 15), Frøya hallen, Kalandshallen, Laksevågshallen, Landåshallen, Olsvikhallen, Sandslihallen, Slåtthaughallen, Stemmemyren, Vikinghallen (kl. 12 16), Vitalitetsenteret, Åsanehallen og Åstveithallen. I tillegg har kommunen i Allaktivitetshuset FYSAK en idrettshall på Slettebakken hvor det særlig tilrettelegges for fysiske aktiviteter for uorganisert ungdom. I FYSAK kan du drive følgende aktiviteter: skating, BMX-sykling, inlineskøyting, aktiviteter på hoppe- og tumblingmatte, dans, klatring, bordtennis og ballspill i utendørs sandbasseng. Tilbudet er gratis. Adresse: Landåsveien 31A Telefon: 55 56 24 80 W www.bergen.kommune.no/idrett BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK Biblioteket er organisert med et hovedbibliotek i sentrum, musikkavdeling i sentrum, seks fi lialer i bydelene, og bokbuss som kjører i hele Bergen. Vel 700 000 bøker, tidsskrifter, noter, CDer, og videoer lånes ut gratis. Hovedbiblioteket har blant annet følgende arrangementer i høst: Litteratur og litt mat vestlandsforfattere og matkultur samt Musikk & Lyrikk 2008. Programmene er under planlegging. Arrangement med fokus på innvandrerforfattere i Norge. Arrangementet avholdes i internasjonal uke i uke 42/43. Stort kulturarrangement i hele hovedbiblioteket: Fra Orienten til Europa. Foredrag, musikk, fi lm. 25. november, kl. 1800 2300. W www.nettbiblioteket.no Mer oppdatert informasjon om arrangementene fi nner du på bibliotekets nettsider. Adresse: Strømgaten 6 Telefon: 55 56 85 00 W www.nettbiblioteket.no

12 BERGENSEREN AUGUST 2008 Velkommen inn til byens aller helligste For første gang i historien slipper byens innbyggere inn i et byrådsmøte og kan se hvordan byregjeringen styrer Bergen. TEKST OG FOTO: ENDRE HOVLAND Opp 229 trappetrinn til Rådhusets 13. etasje, ring på en stengt dør, gå inn på byrådslederens møterom, lukk døren etter deg, og du er til stede i byens aller helligste. Fra dette rommet styres byen. I fjor fattet byrådet vedtak i 699 saker og sendte 559 saker videre til behandling i bystyret. De ßeste av sakene hadde mye å si for bergensernes hverdag. Det er det som diskuteres i disse møtene du senere leser om i avisen. Ordene som her sies fører til graving i Bergen by, satsing på realfag i skolene og at Bergen nylig arrangerte Tall Ships Races. Bak mange av beslutningene ligger lange og vanskelige diskusjoner, og det meste som sies her blir innenfor rommets Þre vegger. Disse møtene er på mange måter byrådets private rom i en offentlig tilværelse der det meste av sakspapirer er tilgjengelige for allmennheten. Når by rådet en dag går av, vil arkivene stå trygt bevart i fjellhallene i Bergen By arkiv. De neste 30 årene er det bare den som var byråds leder som kan gi noen tillatelse til å se i arkivene. Men du beþnner deg altså nå til stede som ßue på veggen i dette mektige rommet. Den blå veggen som du står på, og de gule stolene som møtedeltakerne sitter på, er som skreddersydd for dette blågule samarbeidsbyrådet. Likeledes er de myke og gode stolene som skapt for lange og harde diskusjoner om veien videre for det bergenske bysamfunnet. For diskusjoner blir det ikke så rent få av i dette rommet. Ok, da går vi i gang, sier byrådsleder Monica Mæland fra bordets ende og bryter av by rådenes summende hverdagssnakk. To ganger i uken møtes de for å diskutere saker og fatte vedtak. Hver mandag er det byrådskonferanse, der byrådet planlegger hvilke saker det skal behandle den kommende tiden og hva det skal vedta i de forskjellige sakene. På onsdager er det ofþsielt byråd og tid for formelt å fatte beslutningene. Bystyret er sjefen Byrådet består av syv personer som er ansvarlige for hver sine fagfelt. Byens utvalgte kommer fra partiene Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig folkeparti, som sammen Þkk makt etter at bergen serne avga sine stemmer ved kom munestyrevalget i fjor. Når byrådet møtes, sitter i tillegg noen utvalgte byråkrater fra Byrådsleders avdel ing rundt bordet for å bistå byrådet i arbeidet. En sekretær holder kontrollen og kommu nal direk tøren og informasjons direktøren har blant annet rollen som djevelens advokat i byrådets møter og kommer med mot forestillinger og nyttige innspill. I tillegg stiller byrådslederens politiske rådgiver for å lytte til by rådets interne diskusjoner, og i den første delen av mandagsmøtet stiller også tre representanter fra by styret. Bystyret er byrådets sjef som har oppnevnt og når som helst kan Þnne på å avsette byrådet. De tre representantene som er med i byrådets møter, er også nøkkelpersoner i det bergenske politikk landskapet, ettersom de er gruppe - ledere for Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig folkepartis folkevalgte representanter i bystyret. Sammen har disse partiene ßertall i by styret. Men dette er avhengig av enighet partiene imellom, og nettopp det er en krevende øvelse når de politiske standpunktene er forskjellige i enkelte saker. Kompromisser må til stadighet inngås. Byrådet har i utgangspunktet fått vide fullmakter og kan fatte vedtak innenfor store deler av kommunens virksomhet, men det er fortsatt mange saker som må sendes videre til bystyret, som så fatter endelige vedtak. I slike saker kan byrådet bare komme med forslag til hva bystyret skal vedta, men ettersom vi nå har et byråd i Bergen som springer ut fra et ßertall i bystyret, følger bystyret i de ßeste tilfeller det byrådet foreslår. Likevel: I et parlamentarisk system som vi har i Bergen, vil det alltid være slik at bystyret bestemmer. Det øyeblikket ßertallet i bystyret er uenige med byrådet, må byrådet bøye seg. Mye bergensk I løpet av byrådets møter dukker de ßeste dimensjonene ved det å styre en by, opp. Det mest opplagte er selvfølgelig at by rådene kjemper for sine respektive fagområders interesser. Mesteparten av den kampen står imidlertid i egne budsjett seminarer, der byrådet ßere ganger i løpet av året drar bort fra rådhuset for å bli enige om hva byen skal bruke milliardene sine på det neste året. I byrådets ukentlige møter er det først og fremst de konkrete enkeltsakene som står på sakslisten. Alt som gjør Bergen til Bergen har en tendens til å dukke opp her. Torget, Brann og buekorps er alle samtaleemner denne dagen. Og dessuten skal jo Ole Bull snart feires! Å styre en by er imidlertid ikke noe som man kan gjøre bare ved å dyrke dens særegenheter og interne anliggender. Omgivelsene må trekkes inn, og det regionale, nasjonale og internasjonale Þnner raskt sin naturlige plass i dette rom. Det er enighet rundt bordet om at nabokommunene må inviteres til økt samarbeid om BIR, å lyse ut en internasjonal konkurranse om bygging og oppussing av skoler høres ut som en god og millionbesparende idé, og er det mulig å få staten på banen i forbindelse med Ole Bull-feiringen? Det er ikke alltid enigheten er like stor. Byrådet har mange friske debatter, og det er høyt under taket som i Bergen for øvrig. Stemningen i byrådets I FJOR FATTET BYRÅDET VEDTAK I 699 SAKER OG SENDTE 559 SAKER VIDERE TIL BEHANDLING I BYSTYRET. interne møter skiller seg fra andre politiske møter ved at den politisk korrekte tonen er borte. Alle tilstedeværende står lagelig til for hugg i dette rom. En og annen opposisjonspolitiker får også litt verbal juling for å forsøke å skåre billige politiske poenger i byens avisspalter. Men først og fremst er det byrådet selv som er under lupen. Like sikkert som at de syv fjell gir forskjellig utsikt mot Bergen by, har de syv byrådene forskjellige tanker om hva byrådet skal foreta seg. Det verste vi kan gjøre i denne saken er å utsette igjen! Uansett hva vi gjør, blir noen rammet. Vi kommer ikke unna den konß ikten! Her sauser vi alt sammen for å ta en beslutning. Vi må dele prosjektene våre mer opp, slik at de blir gjennomførbare! Tidvis koker det i dette rom. Til slutt koker kampene ned til de små viktige formuleringene som er så sentrale i politikkens verden. Et lite steg feil kan være et steg utfor stupet. For alle som

AUGUST 2008 BERGENSEREN 13 Slik styres Bergen Bergen har en parlamentarisk styringsmodell. Dette medfører at bystyret fungerer på samme måte som Stortinget gjør på nasjonalt nivå, og byrådet fungerer som regjering. Bystyret velger et byråd som får vide fullmakter til å styre byen, men fl ertallet i bystyret kan når som helst velge å avsette byrådet. Byrådet ledes av byrådslederen, og de øvrige medlemmene kalles byråder. Byrådslederen tilsvarer statsministeren i et nasjonalt system, og byrådene blir som statsråder. Hver byråd leder en byrådsavdeling, som tilsvarer de statlige departementene. I dag består byrådet i Bergen av følgende personer: Monica Mæland (H), byrådsleder Lisbeth Iversen (KrF), byråd for klima, miljø og byutvikling Liv Røssland (FrP), byråd for helse og omsorg Henning Warloe (H), byråd for kultur, næring og idrett Øistein Christoffersen (FrP), byråd for byggesak og bydeler Christine B. Meyer (H), byråd for fi nans, konkurranse og omstilling Tomas Moltu (KrF), byråd for barnehage og skole HERFRA STYRES BERGEN: Byrådet har bestemt at deres egne møter i fremtiden skal være papirløse. Rundt bordet (mot venstre fra pc-skjermen) sitter Svein Klæboe (sekretær for byrådet), Tor A. Woldseth (gruppeleder for Fremskrittspartiet i bystyret), Øistein Christoffersen (byråd for byggesak og bydeler), Christine B. Meyer (byråd for fi nans, konkurranse og omstilling), Lisbeth Iversen (byråd for klima, miljø og byutvikling), Monica Mæland (byrådsleder), Liv Røssland (byråd for helse og omsorg), Harald Victor Hove (politisk rådgiver for byrådslederen), Henning Warloe (byråd for kultur, næring og idrett), Tomas Moltu (byråd for barnehage og skole), Hilde Onarheim (gruppeleder for Høyre i bystyret), Filip Rygg (gruppeleder for Kristelig folkeparti i bystyret), Robert Rastad (informasjonsdirektør i kommunen) og Arne Mikael Landro (kommunaldirektør for Byrådsleders avdeling). sitter i dette rom vet utmerket godt at stolene bare er til låns så lenge byen tillater det. Kan vi legge inn en formulering i vedtaket som viser vår velvilje? Nei, vi stryker hele setningen! Det er ikke nødvendig å ß agge noe politisk i den saken der ennå. Har 15 000 ansatte Til alle sakene som behandles er det på forhånd laget egne saksutredninger som danner grunnlaget for byrådets behandling. Her beskrives innholdet i saken, og hva den byråden som er ansvarlig for fagfeltet, mener byrådet bør vedta. Saks utredningene utarbeides av byrådsavdelingene på oppdrag fra byrådene. By rådene er nemlig også ledere av hver sin byråds- avdeling, og alle de 15000 ansatte i kommunen har å gjøre som byrådene bestemmer, uansett om de måtte være uenige i politikken som føres. Noen få av sakene byrådet behandler er unntatt offentlighet. Dette kan for eksempel være rettssaker, kontrakter eller personalsaker. I tillegg har byrådet en egen saksliste for byrådsnotater som heller ikke allmennheten får tilgang til. Disse danner utgangspunktet for mange av diskusjonene byrådet har om veien videre. Etter hvert som veien pekes ut, ender mye av innholdet i notatene opp i egne saker som blir offentlig tilgjengelig i forbindelse med at byrådet behandler dem. Mediene er viktige Å være en byråd hører til en av de travlere posisjoner man kan ha i Bergen, og tempoet i byrådets møter er naturligvis høyt. Hvis tid er penger i forretningsfolks verden, må tid være velferd i by rådets verden, og innbyggernes velferd skusler man som kjent ikke med når man lever av å forvalte den. I en moderne politikers liv spiller også mediene en stor rolle for å bli gjenvalgt, og informasjonsdirektøren får derfor i byrådets møter redegjøre for pågående mediesaker. I avisspaltene trives nemlig enhver politiker som har lyst å fortsette i jobben sin, og neste gang du ser en byråd i mediene vet du svaret på følgende spørsmål: Hvem er de viktigste personene i Bergen? De som til enhver tid sitter i byrådet i Bergen, selvfølgelig! 7 Den engasjerte bergenseren Den engasjerte bergenseren fi nnes det mange av i Bergen! Hun blir lett både begeistret og forbannet, og det kan like gjerne være smått som stort som utløser det voldsomme engasjementet. I enhver sak inntar hun et tydelig standpunkt for eller mot det som skjer, og hun snakker ofte med en overbevisning som på andre kan virke overveldende. En viss porsjon stahet har hun også, og den engasjerte bergenseren holder gjerne fast ved sitt opprinnelige standpunkt selv etter at de fl este andre har funnet gode grunner for å mene noe annet om saken. Hun er svært nysgjerrig av natur, og hun har mye å spørre om og enda mer å fortelle om selv. Hvis sjansen byr seg prater hun gjerne hull i hodet på alle som har ører å høre med. DET BESTE SOM KAN SKJE EN ENGASJERT BERGENSER? Interessen hun føler når hun oppdager noe nytt hun kan mene noe om, for eksempel at noen holder på å grave et hull i gaten.

14 BERGENSEREN AUGUST 2008 8 Den overbeviste bergenseren Den overbeviste bergenseren er ikke født her eller trenger ikke engang å ha bodd her, men han er likevel innehaver av den bergenske ånden en ånd som preges av engasjement, åpenhet og livslyst. Han ser på det å være bergenser som en tilstand i hans sjel. Å nå denne tilstanden av overbevisthet krever et åpent sinn og romslig hjerte i møtet med den voldsomme bergenske patriotismen. Den overbeviste bergenseren føler seg slett ikke truet av patriotismen han gjør den til sin egen og kan med litt trening bli minst like patriotisk som de innfødte selv. Oftest er den overbeviste bergenseren en tilfl ytter fra andre deler av landet, som til tross for at han har beholdt sin gamle identitet og dialekt, også har funnet stor plass til sin bergenske side. DET BESTE SOM KAN SKJE EN OVERBEVIST BERGENSER? Når selve øyeblikket av total overgivelse inntreffer og han for første gang erkjenner at han er bergenser. Veien mot flere be Hvordan i all Bergen gikk det til at det ble 250 000 av oss, og hvor mange bergensere kan det egentlig bli før begeret er fullt? TEKST OG FOTO: ENDRE HOVLAND *) Det er usikkerhet knyttet til hvordan Bergens befolkning historisk sett har utviklet seg. Denne teksten er basert på ett syn. Et annet syn er at Bergen hadde 9000 innbyggere på 1600-tallet, og at innbyggertallet har økt jevnt og trutt de neste hundre årene. Fortid* Bergenser nr. 1, bergenser nr. 2, bergenser nr. 3 Første gang noen skulle foreta en ofþsiell telling av bergensere, kom de bare til 13 600 stykk. Året var 1769, og tallet var egentlig foruroligende lavt med tanke på at Bergen allerede på 1600-tallet hadde cirka 15 000 innbyggere. På 1600-tallet var byen også en av Nordens aller største, til tross for at det var mer enn 300 år siden posisjonen som hovedstad på en regnfull dag reiste østover i følge med kongen. De neste par hundre årene holdt innbyggertallet seg forholdsvis stabilt. Riktignok rammet pesten Bergen ßere ganger på 1600-tallet, og i 1618 døde trolig en fjerdedel av innbyggerne, men den manglende befolkningsveksten i denne perioden skyldtes likevel først og fremst at Bergen ganske enkelt stagnerte da byen gikk fra å være sentrum i et handelsimperium ved Nordsjøen til å bli strilenes hovedstad. Bergen var avhengig av drahjelp fra unaiten for igjen å vokse. I siste del av 1770-årene kom det nemlig en kraftig økonomisk oppsving som følge av den amerikanske uavhengighetskrigen. Det ga nye arbeidsplasser og dermed en ny bølge av innßytting til byen mellom fjellene. Dermed var byen back on track som dagens amerikanere ville sagt det. Siden den gang har befolkningen gradvis økt, konstant akkompagnert av det evig bergenske regnværet som trommer sammen sin velkomsthilsen til alle nye bergensere. I alle disse hundreårene fra 1600 til 1900 var Bergen først og fremst innßytterne sin by. Gjennom nesten hele perioden var innßytterne faktisk i ßertall blant de voksne innbyggerne i byen. På 1600-tallet var det spesielt mange tyskere cirka hver femte Bergensborger var da tysker! Etter hvert kom en større andel av innßytterne fra de nære omgivelsene. Spesielt innvandret mange fra Nordhordland, Midhordland og Sunnfjord, mens nesten ingen kom fra Hardanger, Sunnhordland og Indre Sogn. I den senere tid er det spesielt sammenslåing av kommuner som har ført til at folketallet i Bergen har økt. I 1876 ble Sandviken, Møhlenpris, Nygård, Lungegården og Kalfaret innlemmet, i 1915 var det Årstad kommune sin tur, og deretter fulgte Gyldenpris i 1921 og Fyllingsdalen i 1955. Viktigst for å øke antall innbyggere i Bergen var imidlertid den store kommunesammenslåingen i 1972 som gjorde at innbyggertallet i Bergen spratt opp fra 111 494 til 212 416. Denne sammenslåingen medførte at Arna, Fana, Laksevåg og Åsane ble en del av Bergen kommune. LES MER OM BEFOLKNINGS- UTVIKLINGEN I BERGEN W www.nettbiblioteket.no (Velg Om Bergen, deretter Befolkningsutvikling og så Frå Skandinavias største by til strilane sin hovudstad) Nåtid I 2008 har altså innbyggertallet i Bergen passert 250 000, og i disse moderne tider Þnnes det statistikker for det meste. Statistikker kan som kjent brukes og misbrukes til så mangt - for eksempel å lage en proþl for hvordan en gjennomsnittsbergenser er i 2008. Som sagt, så gjort. La oss først Þnne ut hvor gammel byens gjennomsnittlige innbygger er. Ikke overraskende kan vi fastslå at dette skarrende vesenet er et voksent menneske. Godt over 150 000 av innbyggerne i Bergen er mellom 20 og 66 år. Dersom vi deler voksentilværelsen inn i stalinistiske femårsperioder, Þnner vi ut at det er ßest innbyggere i Bergen som er mellom 25 og 29 år. Flesteparten av disse igjen er menn. Gjennomsnittsbergenseren er altså en han på la oss si 27 år. Men hvor i byen bor han? Trolig bor det i dag ßest mennesker i de sentrumsnære bydelene Årstad og Bergenhus, men mange av dem som bor her er

AUGUST 2008 BERGENSEREN 15 TAS GODT VARE PÅ: Ingfrid Bækken og Knut Geelmuyden fra Bergen Byarkiv blar i borgerboken, et av Bergens viktigste klenodier. Boken er byarkivets eldste dokument og oppbevares til daglig i en spesiallaget eske i byarkivets magasiner som er brannsikrede og låste. rgensere studenter som fortsatt er folkeregistrert i hjemkommunene sine. Disse kan således ikke regnes som fullverdige bergensere. Samtidig burde en 27 år gammel mann være i sin beste etableringsalder, og da er det i Fana og Ytrebygda det skjer. Disse bydelene har til sammen stått for 60 prosent av den samlede befolkningsveksten i Bergen hittil i dette tiåret. Men ofþsielt er det i Åsane at det er ßest bergensere, med nesten 40 000 av slaget, og gjennomsnittsbergenseren hører derfor hjemme her. Et av særtrekkene ved tiden vi lever i, er at det nå er ßere enn noen gang som bor alene. Mer enn 40 prosent av alle privathusholdninger i Bergen består i dag av én person. Én er dermed det vanligste innbyggertallet i en bergensk husholdning, og gjennomsnittsbergenseren må dermed Þnne seg en leilighet i Åsane et sted. På sikt vurderer han å få seg en samboer og sammen kommer de til å få 1,96 barn. Men gjennomsnittsbergenseren har fortsatt noen år på seg før han trenger å begynne produksjonen av fremtidige bergensere. Nå har han selvfølgelig ikke begynt å tenke på navn på sine fremtidige barn, men hans fremtidige kone har like selvfølgelig gjort det for ham. Hun har bestemt at navnet skal begynne med en m hvis det blir gutt. Markus, Martin, Mathias og Magnus er alle blant de fem mest populære guttenavnene for tiden. Til tross for at gjennomsnittsbergenseren ikke valgte å studere videre etter videregående skole, ligger han godt an til å klare sin del av forsørgeransvaret. Han jobber nå i en privat bedrift, og lønnen for en gjennomsnittsbergenser har passert 400 000 kroner med god margin. Den fremtidige konen hans tjener imidlertid langt mindre hun har noen år igjen før hun har 300 000 kroner i årlig inntekt. Historisk sett må det derfor sies at gjennomsnittsbergenseren anno 2008 er født med en sølvskje i munnen. Tidløst kan det tilføyes: og en paraply i hånden. Fremtid Det eneste sikre om fremtiden er at den aldri blir nøyaktig helt slik man hadde tenkt seg. Dette gjelder ikke minst når man skal forutse befolkningsutviklingen i en by. Det vil alltid være stor usikkerhet knyttet til fødselstall og tilßytting, spesielt tilßyttingen fra utlandet som til enhver tid vil være avhengig av internasjonale forhold. I tillegg kan det være verd å minne om at det historisk sett er naturkatastrofer, hungersnød og epidemier som har en tendens til å regulere folketallet. Med dette som bakteppe bør det ikke Bergens utvikling Bergen ble gitt status som by av Olav Kyrre i 1070. Frem til 1299 var byen kongens hovedsete og ble regnet som landets hovedstad. Det sies ofte at Bergen omkring år 1600 var Nordens største by, men København var trolig klart større. Bergen var Norges største by helt frem til 1830-tallet. Innbyggertallet doblet seg nesten i 1972 da fl ere kommuner ble slått sammen. I år har innbyggertallet passert 250 000. Statistisk sentralbyrå anslår at det vil være 317 000 bergensere i 2030. Fortsetter denne veksten vil Bergen ha en halv million innbyggere i 2071. overraske den jevne skarpe bergenser at det Þnnes mange forskjellige forslag til hvordan folketallet i Bergen vil utvikle seg. Statistisk sentralbyrå har utarbeidet ßere alternativer, og et middels anslag er at det vil være 317 000 bergensere i 2030. Dersom den prosentvise økningen blir like stor også de kommende tiårene, vil Bergen passere en halv million innbyggere i 2071, og byen blir millionby i 2135. Men. For det er naturligvis et stort men. Antall innbyggere Bergen kommer til å ha i fremtiden avhenger ikke bare av hva som er mulig å få rent befolkningsmessig det henger også sammen med hvilken by Bergen skal være. Dersom det bygges ßere boliger, blir det gjerne færre grønne områder, og i dag er det enighet om at de grønne områdene er viktige. Derfor har politikerne når de i fjor vedtok Kommuneplanens arealdel (en plan for hvordan arealene i Bergen skal utnyttes de kommende tiårene, red. anm.) valgt at befolkningsutviklingen i Bergen i stor grad skal skje ved å fortette i allerede bebygde områder. I tillegg satses det i større grad på samarbeid med nabokommunene, både når det gjelder nærings- og boligutvikling, blant annet fordi nabokommunene har mer ledig areal enn Bergen har. På lang sikt kan vi forvente at Bergen i sterkere grad vil vokse sammen med nabokommunene. Regionen vil trolig bli mer bymessig, og kanskje vil det dukke opp ßere satelittbyer rundt Bergen. Allerede i dag har Bergensregionen et samlet folketall på mellom 350 000 og 400 000, avhengig av hvor langt regionen strekkes. Store deler av befolkningsøkningen i Bergen har jo dessuten historisk kommet som en følge av sammenslåinger med nabokommuner. Det er heller ikke utenkelig at den historien gjentar seg. Det store spørsmålet hele verden stiller seg, er imidlertid: Kan det egentlig bli nok bergensere? Det riktige svaret er selv følgelig nei, men i god og beskjeden bergensk ånd er vi villige til å vedgå at svaret muligens avhenger noe av ens geograþske utgangspunkt. Om Bergens fremtid vet vi nemlig bare én ting helt sikkert: det blir nok en del regn her da også KILDER: Artikkel skrevet av statsarkivar Yngve Nedrebø: Frå Skandinavias største by til strilane sin hovudstad. Om folketalsutvikling og befolkningsgrupper i Bergen 1600-1900, Boken Styringssystemet i Bergen kommune, Boken Bergen byleksikon, Kommuneplanens arealdel 2006 2017 (2025), Bergen kommunes budsjett for 2008, www.ssb.no, www.nordstat.org, www.bergen.kommune.no og www.hordaland.no Vår største skatt Bergen Byarkiv jobber nå med å forberede en vitenskapelig utgivelse av den første borgerboken i Bergen. Borgerboken er den første samlete oversikten vi har over hvem som bodde i byen og hva de gjorde her. Boken har registrering fra 1551 og gir blant annet opplysninger om navn og fødested til den som søkte borgerskap. Bare de med noe formue kunne bli borgere, og i Bergen ble det krevd at borgeren skulle eie hus i Bergen og i prinsippet være bosatt der. Viktig nå som da Da Bergen brant i 1702 ble kun to bøker reddet ut av rådhuset. Den ene var en tykk lovsamling som naturligvis var viktig for styringen av byen, og den andre var borgerboken. Dette sier mye om hvor viktig borgerboken faktisk var på den tiden, sier Knut Geelmuyden, prosjektleder for trans skriberingen av borgerboken. Også i dag er boken viktig, men nå som en historisk kilde som sier mye om byens utvikling. De som fi kk borgerskap fi kk blant annet rett til å utøve borgerlig næring i byen. De skapte mange av arbeidsplassene og la dermed mye av grunnlaget for Bergen by. Ut av boken kan man lese hvilke yrkesgrupper som kom til Bergen, hvor de kom fra og i hvilke perioder det var vekst eller stillstand i befolkningsutviklingen. Trener på gotisk skrift Borgerboken er i gotisk skrift og vanskelig å lese for de fl este av oss. Flere ansatte ved Byarkivet skriver derfor nå av alt innholdet. Dette krever forståelse for selve skriften som ble brukt, samt for datidens språk og begreper. Prosjektet er et samarbeid med forskere ved Universitetet i Bergen. Det er et viktig prosjekt for oss fordi vi samtidig benytter anledningen til å heve kompetansen vår på gammel skrift. Byarkivet har jo mange andre kilder som er i gotisk skrift, minner Geelmuyden om. SE DIGITAL UTGAVE AV DEN ELDSTE BEVARTE BORGERBOKEN W www.bergen.kommune.no/ byarkivet (Skriv Borgerboken i søkefeltet)

16 BERGENSEREN AUGUST 2008 9 Den internasjonale bergenseren Den internasjonale bergenseren har Bergen som sin base, men ser på hele verden som sin arena. Han er i besittelse av mange bergenske generasjoners verdensvanthet når han trer ut i verden. Han er naturligvis også i besittelse av den bergenske selvtilliten, og blir lett oppfattet som en imponerende og kraftfull skikkelse av utenforstående som aldri tidligere har møtt en ekte bergenser. Ofte jobber han i et internasjonalt miljø som gir ham minst én fot i andre land, og han henter derfor mange av sine impulser fra andre deler av verden enn Bergen. Den internasjonale bergenseren spiller derfor en viktig rolle for å hindre at Bergen blir en provinsiell by. TURKU DET BESTE SOM KAN SKJE EN INTERNASJONAL BERGENSER? Når Bergen viser seg som noe mer enn en liten by i Norge, men en by som innen enkelte områder har et internasjonalt tilsnitt over seg. Dine internasjonale ve Som innbygger i Bergen blir du aldri venneløs. TEKST: ELISABETH FARSTAD OG ENDRE HOVLAND Bergen er og har alltid vært en internasjonal by, og vi liker selvfølgelig å ta vare på våre internasjonale bekjentskaper. Noen byer har vi et ekstra godt forhold til fordi de er vennskapsbyer. Dette gjelder Gøteborg i Sverige, Turku/Åbo i Finland, Århus i Danmark, Newcastle upon Tyne i England, Seattle i staten Washington i USA og Eritreas hovedstad Asmara. De nordiske vennskapsbyene Þkk Bergen i 1946 som ledd i en nasjonal strategi for å styrke samarbeidet mellom de nordiske landene etter andre verdenskrig. Bergen ble koblet mot de nest største byene i de ulike landene. Ideen om vennskapsbyer oppstod etter krigen som et fredsskapende virkemiddel. Den opprinnelige tanken var at byer som samarbeider lærer hverandre å kjenne og knytter personlige bånd som fører til økt mellommenneskelig forståelse, sier Britt Nordgreen, ansvarlig for internasjonalt arbeid ved Byrådsleders avdeling. Har jevnlig kontakt Særlig kontakten med de nordiske vennskapsbyene pleies jevnlig. Alle disse Þre byene er hverandres vennskapsbyer. Politiske representanter for de Þre nordiske vennskapsbyene møtes annethvert år. De siste årene har det vært skarpere fokus på dette samarbeidet, forteller Nordgreen. ASMARA I møtene reises ofte problemstillinger som er felles for alle byene. Dette kan for eksempel være hvilken styrings struktur som fungerer best, næringsutvikling eller ulike problemstillinger knyttet til byer i endring. Møtene følges opp ved at administrasjonen fra de forskjellige byene møtes jevnlig, blant annet innenfor feltene helse og omsorg, kultur, næringsutvikling og skole. I forbindelse med etableringen av næringsutviklingsselskapet Business Region Bergen dro Bergens representanter på studiereiser til Gøteborg og Turku og Þkk nyttige innspill til hvordan et slikt selskap kan organiseres. Alle de europeiske vennskapsbyene til Bergen er dessuten medlemmer av Eurocities. Dette er et nettverk for samarbeid mellom de største europeiske byene, som blant annet jobber for byenes fellesinteresser i EU. Bergen er engasjert innen stadig ßere fagområder i Eurocities. Dette arbeidet gir oss jevnlig kontakt med de europeiske vennskapsbyene. Samtidig har alle byene egne regionkontor i Brussel, og også der ser vi at vennskapsbyene ved ßere anledninger samarbeider, påpeker Nordgreen. En del arrangementer hører også med til det å knytte vennskapsbånd, deriblant inter nordisk leirskole for elever på ungdomsskolen og internordiske idrettsarrangementer. Nye samarbeidspartnere Selv om Bergen trives godt med sine internasjonale venner, har byen ingen planer om å skaffe seg nye vennskapsbyer. Trenden nå for tiden er at byene heller enn generelle vennskapsavtaler inn- går avtaler om å samarbeide på avgrensede fagområder. Som NEWCASTLE E GØTEBORG ÅRHUS

nner sådan har vi for eksempel et samarbeid om olje og gass med delstaten Espirito Santo i Brasil. I Baukau på Øst-Timor støtter vi et prosjektarbeid for å styrke kvinners økonomiske uavhengighet, og vi deltar dessuten i et skolesamarbeid. Med St. Petersburg i Russland sam arbeider vi om helsevern, og nylig ble et samarbeid med Ilha de Mocambique i Mosambik om kulturminnevern avsluttet. Bergen kommune deltar også i mer generelle samarbeid, som Hansaforbundet og Organisation of World Heritage Cities. PÅ TRE KONTINENTER: Bergen har venner i Europa, Amerika og Afrika. BERGEN HAR SEKS VENNSKAPS BYER FRA TRE FORSKJELLIGE KONTINENT OG DESSUTEN MANGE ENKELTSAMARBEID MED EN REKKE ANDRE BYER. Lærer mye Det internasjonale engasjementet i Bergen kommune er økende. Blant annet har kommunen ut- arbeidet egne planer for internasjonalisering i skolen og for kunst- og kulturfeltet. I løpet av høsten skal kommunen utarbeide en samlet internasjonal strategi og kartlegge hvilke enheter i SEATTLE kommunen som deltar i forskjellige internasjonale samarbeid. Generelt er det ressurskrevende å være med på slike samarbeid, men det er ofte gode investeringer. Vi får kunnskap, impulser og nye innfallsvinkler. Blant annet kan vi se hvordan de nordiske byene, som har mange av de samme utfordingene som oss, løser sine utfordringer. En annen gevinst er at vi kan se hvordan mindre ressurssterke byer må Þnne kreative løsninger. Der kan vi ha mye å lære, mener Nordgreen. FOTO: WIKIMEDIA COMMONS, VISITAARHUS.COM OG VISITFINLAND.COM AUGUST 2008 BERGENSEREN 17 Århus ANTALL INNBYGGERE: 298 000 Århus er Danmarks nest største by og ligger på østkysten av Jylland. Byen fi kk kjøpstadsrettigheter i 1441, men det er gjort funn av såkalte grubehus fra rundt år 900. Århus har i likhet med Bergen vært gjennom mange bybranner. Tross dette var Århus gjennom 1600- og 1700-tallet en ganske betydelig handelsby, som i fl ere århundrer har drevet handel i Danmark og Norge og fl ere europeiske byer og land. Århus har mye til felles med Bergen. Vi har begge universitetsmiljøer, havet er vår base, og vi har utfordringer knyttet til havneutbygging og kollektivtrafi kk. Gøteborg ANTALL INNBYGGERE: 495 000 Gøteborg er Sveriges nest største by med nesten en halv million innbyggere. Byen fi kk bystatus i 1658, har Nordens største havn, og ligger på vestkysten ved munningen til Göta elv, som frem til 1658 utgjorde Norges sørligste grense. Byen kalles i blant Lilla London eller Sveriges framside fordi den ble industrialisert av skotter og engelskmenn på 1800-tallet, og den omfattende handelen med Storbritannia satte sitt preg på byen. Bergen har blant annet samarbeidet mye med Gøteborg om skole, fritid og velferd. Turku/Åbo ANTALL INNBYGGERE: 176 000 Turku/Åbo er Finlands eldste by og ble grunnlagt på 1200-tallet. Frem til 1812 var byen hovedstad i Finland, som ble selvstendig stat (fra Sverige) i 1809. Tre fjerdedeler av Åbo ble ødelagt ved brann i 1827 en form for ødeleggelse vi er godt kjent med i byens norske vennskapsby. Turku skal være europeisk kulturby i 2011 og har blant annet inngått en avtale om kultursamarbeid med Bergen. På den nordiske vennskapsfronten er Turku/Åbo mest aktive innen undervisningssektoren. Hvert år drar det lærere fra Turku til de tre nordiske vennskapsbyene, et samarbeid som har pågått i over 25 år. I år kommer en kontingent Turku-lærere til Bergen mot slutten av september. Newcastle ANTALL INNBYGGERE: 260 000 Newcastle er vår engelske venn som vi har seilt til i over 150 år, handlet med i mange år og siden krigen har vi hvert år forært et ekte bergensk juletre, hogd ned av selveste ordføreren, som et tegn på fred og velvilje. Newcastle upon Tyne er navnet på byen, som har sitt navn etter et nytt slott som ble bygget av normannerne i 1080. De ønsket å sikre kontroll over et strategisk viktig overgangssted i elven Tyne. Vennskapssamarbeidet har bestått av blant annet næringspolitisk og forretningsmessig samarbeid og politisk utveksling og samarbeid. Seattle ANTALL INNBYGGERE: 594 000 Seattle ligger i staten Washington i USA. Seattle kalles også Emerald City eller Smaragdbyen fordi det er så grønt der på grunn av regnet. Vi har jo noen fellestrekk der vest også. Vennskapsbysamarbeidet med Seattle så dagens lys som en direkte følge av at SAS i 1967 opprettet en direkte rute mellom Bergen og Seattle. Elevutveksling på videregående skole og lærerutveksling i grunnskolen utgjør det viktigste samarbeidet med Seattle. Mange nordmenn bosatte seg i Seattle etter utvandringen til USA på 1800-tallet, og mange bergensere har etter hvert fjerne slektninger der. Asmara ANTALL INNBYGGERE: 579 000 Asmara er hovedstaden og den største byen i Eritrea. Det som nå er Asmara var opprinnelig fi re landsbyer som ble grunnlagt som handelsutposter på 1100-tallet. Eritrea var italiensk koloni fra 1885 til 1941, og byen er preget av sin italienske påvirkning. Eritrea ble selvstendig i 1993 og er som sådan en av verdens yngste nasjoner. Bergen kommune inngikk i 1997 en vennskapsbyavtale med Asmara med basis i de omfattende kontakter som er etablert mellom institusjoner i Bergen og Asmara og det at Eritrea er et hovedsamarbeidsland for norsk bistand. Samarbeidet har omfattet en rekke prosjekter, også på skoler i Bergen, og det ivaretas i dag av organisasjonen Vennskap Bergen Asmara.

18 BERGENSEREN E AUGUST 2008 10 Bergenseren uten adresse Bergenseren uten adresse har ikke noe fast sted å bo, men hun lever sitt liv i Bergen og er like mye bergenser som alle andre som bor her i byen. Forskjellen er at hun har en for -historie som har gitt henne en tyngre bør å bære enn mange andre har, og hun må jobbe hardere for å fi nne sin plass i det bergenske samfunnet. Hun kjenner hver brostein i byens gater og er en god representant for den bergenske direktheten her sies tingene som de er. Den store drømmen lever hele tiden i henne: Få en jobb, sin egen bolig og føle at hun er en like viktig del av Bergen som alle andre. DET BESTE SOM KAN SKJE EN BERGENSER UTEN ADRESSE? At hun får et sted å bo. I Bergen, selvfølgelig. Et hjem for natten Lykke kan være så mangt. Noen ganger er den et måltid og en seng å sove i. TEKST OG FOTO: KRISTIN HAUGE KLEMSDAL Sommerkvelden i Bergen er Sydenvarm og stille. På trappen utenfor Strax-huset sitter fem menn. De er først i køen og dermed blant de heldige i kveld. Når natthjemmet åpner dørene klokken 2100 blir ventetiden belønnet med mat, husly og rene klær. Flest menn Strax-huset er et kommunalt tilbud til stoffavhengige over 18 år. Målet er å bedre denne gruppens livssituasjon ved å redusere fysiske, psykiske og sosiale belastninger som følger av rusmisbruket. Natthjemmet er en av ßere avdelinger ved Strax-huset, og tilbudet er åpent fem netter i uken; fra natt til mandag til fredag morgen. I 2007 hadde natthjemmet totalt 1050 besøk. 165 forskjellige personer var innom dørene, derav 29 kvinner og 136 menn. Brukerne våre er en sammensatt gruppe, med store variasjoner i alder, sosial bakgrunn, behov og evner. Det er spennende. Det beste med jobben er at vi møter så mange fantastiske mennesker, sier Hugo Torjussen, teamleder for natthjemmet. Et sted å få ro Natthjemmet er et lavterskeltilbud, og mange av brukerne er ruspåvirket når de kommer. De ansatte legger vekt på å være ßeksible, men noen rutiner må det være. Blant annet skal alle gjennom en inntakssamtale. Da snakker vi litt om hva som har skjedd siden sist, spesielt i forhold til boligsituasjonen, sier Torjussen. En kartlegging gjort i juni, viser at vel en tredjedel av natthjemmets brukere står helt uten et sted å bo, mens en tredjedel har midlertidig bolig og en tredjedel fast bolig. Mange av dem som har bolig, bor på hospits som er preget av mye rus, uro og dårlige hygieniske forhold. Noen kommer hit fordi de føler seg utrygge, eller de er slitne og trenger ro. Andre ønsker sosial kontakt eller har behov for et skikkelig måltid, sier Torjussen. Fornøyd med livet En av kveldens gjester har tilhørt Bergens rusmiljø i ßere tiår. Han har ikke vært på natthjemmet på to år, men i dag er han tilbake på grunn av endret livssituasjon. Jeg har gått på metadon, men hoppet nylig av behandlingen. Jeg ble overdosert og Þkk store bivirkninger. Blant annet i forhold til muskulatur, fordøyelse og syn. Da jeg ikke lenger klarte å lese, mistet jeg livsgnisten fullstendig. Lesing er min store interesse, sier mannen. Nå ønsker han å starte på subutex så snart som mulig. I det siste har jeg vært mye dårlig. I dag var jeg hos legen og Þkk medisiner som tar smertene. Det er grunnen til at jeg klarte å komme meg hit. Natthjemmet er et godt sted å være, og Strax-huset er veldig bra. Det er det beste hjelpetiltaket jeg har vært borti. Så lenge de holder politi og barnevern utenfor, sier mannen, som på tross av sine helseplager karakteriserer seg selv som lykkelig. Jeg er fornøyd med livet. Jeg har ikke dårlige dager, bare dårlige øyeblikk, smiler han. Stor pågang Klokken tikker mot 2130. Mens kollega Julie Gjørz Howden stadig er opptatt med inntakssamtaler, har Ann Helen Valderhaug begynt å forbe rede dagens middag. Små hauger med broccoli, blomkål og tomater ligger ferdig oppkuttet. På

AUGUST 2008 BERGENSEREN 19 Bergenseren er et informasjonsmagasin utgitt av Bergen kommune. Magasinet skal informere om hva kommunen holder på med, hvilke kommunale tilbud byens innbyggere kan benytte seg av, og hvilke rettigheter og plikter innbyggerne har. Magasinet skal også bidra til å bygge et positivt omdømme ved å formidle positive historier fra kom munens aktiviteter. Bergenseren kommer ut 5 8 ganger i året. Send forslag til saker du ønsker å lese om til: bergenseren@bergen.kommune.no eller til: Bergen kommune Seksjon informasjon Postboks 7700 5020 Bergen Merkes Tips til Bergenseren. ENDELIG ET STED Å HVILE: Natthjemmet ved Strax-huset tilbyr overnatting fem netter i uken for stoffavhengige over 18 år. ROBERT RASTAD ANSV. REDAKTØR INFORMASJONSDIREKTØR robert.rastad@ bergen.kommune.no ENDRE HOVLAND REDAKTØR endre.hovland@ bergen.kommune.no RAGNAR BØE ragnar.boe@ bergen.kommune.no ELISABETH FARSTAD elisabeth.farstad@ bergen.kommune.no komfyren putrer det i gryter, og en deilig matduft brer seg i rommet. En av brukerne lurer på hva det er til middag. Dørklokken kimer. Utenfor står en ung mann som trenger et sted å sove. Han blir kveldens sjette overnattingsgjest, og nå er samtlige av de seks plassene besatt. Hvis det er ledig kapasitet, pågår inntaket frem til klokken 2300. Men ofte blir det fullt tidligere, slik som i dag. Det er større pågang om sommeren og når været er bra. Da er det tydelig at det er mer folk i byen, sier Hugo Torjussen. Får vasket klærne Klokken 2230 er det endelig klart for middag. Alle samler seg rundt det store spisebordet i dagligstuen. Brukerne møter nydusjet og er for anledningen iført lånte klær. I mellomtiden blir deres egne vasket i Strax-husets vaskemaskin. Under måltidet er stemningen god og atmosfæren avslappet. Noen er pratsomme, andre mer fåmælte. Men alle setter tydelig pris på et varmt måltid og et sosialt fellesskap. Rundt midnatt har roen senket seg i det hvite huset på Florida. Dagligstuen ligger tom og mørk, men TV en står fortsatt på. Brukerne har trukket inn på r ommene. I morgen klokken 0800 er oppholdet på natthjemmet over for denne gang. Enn så lenge venter en god natts hvile, en velfortjent pust i bakken i en tøff tilværelse. Alle skal få bolignummer i Bergen I høst gjennomføres et prosjekt som skal skaffe oversikten over de nærmere 20 000 som mangler bolignummer i Bergen. Stortinget har tidligere vedtatt å innføre bolig nummer som del av en offi siell adresse for personer som bor i såkalte fl erbolighus (hus med fl ere boliger med samme gateadresse, red. anm.). Et landsomfattende boligadresseprosjekt er gjennomført, men fortsatt mangler nærmere 20 000 personer i Bergen et bolignummer på sin adresse i folkeregisteret. Skattedirektoratet skal derfor i høst lede et prosjekt som skal innhente manglende bolignummer i Bergen. Bergen kommune er en av pådriverne i prosjektet. Kommunen vil undersøke feil eller mangler ved adresseringer og vil dessuten være ansvarlig for å tildele de nye bolignumrene. Den første uken i september kommer Skattedirektoratet til å sende ut brev til dem som mangler bolignummer. Skjemaer, plakater og brev er gjort klare, og mange står nå klare til å besvare telefoner og henvendelser på e-post. Også boligforvaltere vil motta brosjyremateriell og plakater som kan henges opp i borettslagene. W www.bolignummer.no W www.statkart.no MILJØMERKET 241 Trykksak 599 ROLF HORDNES rolf.hordnes@ bergen.kommune.no KRISTIN HAUGE KLEMSDAL kristin.klemsdal@ bergen.kommune.no VIBEKE VIK NORDANG vibeke.nordang@ bergen.kommune.no Redaksjonen avsluttet 13. august LAY-OUT: Konvoi AS TRYKK: Mediatrykk AS OPPLAG: 132.000 DISTRIBUSJON: Posten Distribuert til alle husstander og næringsvirksomheter i Bergen kommune. Bergenseren trykkes på papir som kommer fra bærekraftige skoger. Det betyr at det plantes fl ere nye trær for hvert tre som felles. Kast Bergenseren i papir avfallet etter bruk!

20 BERGENSEREN AUGUST 2008 Bli med på feiringen 23. august! Bergen har fått sin innbygger nummer 250.000, og dette skal feires. Lørdag 23. august inviterer Bergen kommune deg og alle andre inn byggere i byen til folkefest. Klokken 1430 starter en parade på Bryggen. Den er ledet av Bergen Byspill og går via Torgallmenningen til Fest plassen. Publikum er hjertelig velkommen til å delta i paraden. Klokken 1500 fortsetter folkefesten på Festplassen, der det blir innslag med blant andre Karin Park Band, Helge Jordal og Fargespill. Flotte storkefi gurer ved Dukkenikkerne begeistrer på plassen. Under arrangementet vil Inn-til-veggejentene dele ut fi skekaker, skillingsboller og andre gode bergenske overraskelser. Velkommen til festen! Join the celebration 23rd of August! Inhabitant number 250.000 has arrived Bergen, and this is cause for a celebration. On Saturday August 23rd, the Muni cipality of Bergen invites you and the other inhabitants of Bergen to celebrate this big event. At 2:30 p.m, a parade will start on Bryggen. It will be headed by Bergen Byspill and go via Torgallmenningen to Festplassen. Everybody is welcome to join the parade. At 3:00 p.m the party continues on Festplassen, where Karin Park Band, Helge Jordal and Fargespill and others will be entertaining. Beautiful stork fi gures, handled by the puppet theatre group Dukkenikkerne, will amuse the crowd. During the show, the Inn-til-vegge-girls will hand out fi ske kaker, cinnamon rolls and other tasty surprises from Bergen. Welcome to the celebration! Kjære bergensere! Jeg er oppriktig stolt av å få lov å være ordfører for denne vakre byen. Bergen har en enorm historie og svært mye kultur å ta vare på. Fra kongshovedsted på 1200-tallet til internasjonal handelstad i Hansatiden, og nå som ßott og representativ hovedstad på Vestlandet. Det som har skapt byen og identiteten er menneskene som opp gjennom tidene har valgt å slå seg til her i byen mellom de syv fjell. Ludvig Holberg har en gang sagt at Bergen er sammensatt av reservedeler fra resten av Europa. Med dette mente han nok at byen har vært en smeltedigel som har samlet mennesker fra alle kanter. Fra Hansatiden har Bergen alltid hatt et internasjonalt preg på miljøet. Mange av dem som blir kalt erkebergensere har ofte utenlandsk avstamming fra Hansatiden. Like mange bergen sere er det som har slekt i Sogn, Nordland eller fra omlandet rundt i regionen. Mange fra utlandet har også valgt å slå seg ned i denne ßotte byen vår. Bergensregionen er i vekst, og vi skal bli større. Det er dette mangfoldet av mennesker som er selve sjelen i Bergen. Et mangfold preget av entusiasme og engasjement. Det å være en bergenser er ikke nødvendigvis bare en betegnelse for hvor man har bostedsadresse. Det å være bergenser er mer en tilstand du kan føle hvis du har hjerte og kjærlighet for byen. Det er mange bergensere med talefeil, og dem er vi like glade i. Lørdag 23. august ønsker vi å markere at Bergen nå har passert 250 000 innbyggere. En av grunnene til at vi ønsker å rette fokus på dette, er at kommunen mener vi har plass til mange ßere innbyggere. Dere som innbyggere er den viktigste ressursen kommunen har. Vi ønsker at ßere skal bosette seg her, jobbe her og trives på fritiden her. Derfor vil vi gjennom høsten også gjennomføre en kampanje hvor vi inviterer nye mennesker fra inn- og utland til å velge og bosette seg akkurat i vakre Bergen. Vi ønsker å være en åpen, mangfoldig og inkluderende by. Jeg håper dere har lyst og anledning til å være med å gjøre markeringen på Festplassen lørdag 23. august til en minneverdig opplevelse for hele byen. Vel møtt! Med hilsen Gunnar Bakke Ordfører i Bergen Hvilken type bergenser er ordføreren? 20 % Patriotisk bergenser 20 % Strilebergenser 10 % Kulturbergenser 50 % Overbevist bergenser Dear Bergensere! I am truly proud to be the Mayor of this beautiful city. Bergen has a rich and vast history, with a lot of culture to preserve. Our city was the king s capital in the 13th century and went on to become an international city of commerce during the Hansa period. In modern times, Bergen has evolved to be a grand and representative capital of Western Norway. The city and its identity was formed by the people who over the centuries have chosen to settle here between the seven mountains, to become locals of Bergen - Bergensere. Ludvig Holberg once said, Bergen is composed of spare parts from the rest of Europe. We assume he meant that the city is a melting pot of people from all over Europe. Since the Hansa period, Bergen has been characterised by an international atmosphere. Many of those called native Bergensere are descendants from people who came here from other countries during the Hansa period. Others have relatives in Sogn, Nordland or small towns and cities in the regions surrounding Bergen. In addition, people from all over the globe have chosen to settle in our great city. The region of Bergen is expanding, and we will continue to do so. The diversity of the inhabitants, and their enthusiasm and interest in our city, is the very soul of Bergen. To be a Bergenser is not necessarily a term conþ ned to your residential address. To be a Bergenser is more a state of mind, one which you experience when your heart and mind are devoted to the city. Numerous Bergensere have speech disorders (*ie they do not speak the characteristic dialect of Bergen), but we love them just as much. On Saturday, 23rd August, we will celebrate that Bergen s inhabitant number 250.000 recently arrived in the city. One of the reasons why we want to celebrate this, is that we believe there is room for many more. The inhabitants of Bergen are our greatest resource. We want more people to settle, work and thrive here. This autumn we will launch a campaign encouraging Norwegians and foreigners to settle right here in beautiful Bergen. We want to be an open, diverse and inclusive city. Please join us in our celebration at Festplassen, Saturday August 23rd, and help us make it a memorable event for the whole city. We ll see you there! Greetings Gunnar Bakke Mayor of Bergen