Styret, tillitsvalgt oppgaver og ansvar FORENINGER ET UTGANGSPUNKT RETTSLIG PLASSERING 1 Rettslig plassering Hva er en forening? Syklubb Idrettslaget Politisk parti Korpset Fagforeningen Norges Farmaceutiske Forening 2 1
Foreninger som bedrifter har eksempelvis: 3 Foreninger som bedrifter har eksempelvis: Ansatte Leier eller eier lokaler Gir ut blad/ tidsskrift Inngår avtaler med eksepelvis: Medlemmene Ansatte Andre 4 2
Foreningen er et organ/ organisasjon som må forholde seg til en regelstyrt omverden. Hvilke regler gjelder for foreningen? 5 Hvilke regler gjelder for foreninger?: Noen eksempler Aksjeselskap Lov om aksjeselskaper (aksjeloven) Steen og Strøm AS Samvirkelag Lov om samvirkeforetak (samvirkelova) Coop 6 3
Hvilke regler gjelder for foreninger?: Noen eksempler, forts. Stiftelser Lov om stiftelser (stiftelsesloven) Fritt ord, Teknisk museum Andre DA, Ltd, enkeltmannsforetak, nuf, ASA, AS.. 7 Hvorfor ulike typer av organisasjoner? Illustrasjon AS ASA I Norge sies det av og til at skillet mellom AS og ASA er et skille mellom «små» og «store» selskaper. En slik språkbruk er upresist Hva skjuler seg bak inndelingen i AS og ASA. Dette har sammenheng med at de nye aksjelovene legger opp til større forskjeller mellom AS og ASA. Samtidig skal det fortsatt være opp til eierne å velge om AS- eller ASA-formen skal benyttes. I utgangspunktet har eierne frihet til å velge den selskapsformen de vil. Men valget må foretas på bakgrunn av hvilke regler man ønsker å være underlagt. Aksjelovene av 1997 gir ikke noen klar anvisning på forskjellene mellom AS og ASA. Enkelte forskjeller er likevel nokså iøynefallende. Minste aksjekapital i AS er kr 30000, mens minstekravet for ASA er en million kroner. Bare ASA kan være børsnotert, og innhente aksjekapital fra allmennheten. 8 4
Hva med dere Farmaceutene er en forening! Forening Ingen egen lov. Eksempler på kilder/bakgrunnsrett: Ulovfestet rett. Analogier, teori, rettspraksis, praksis i foreningslivet, vedtektene. Foreningsretten er en del av formueretten (ikke økonomiske foreningers (ideelle foreningenes) rettsforhold, men med berøringspunkter til offentligretten. 9 Grunnleggende kjennetegn: Woxholt, Foreningsrett: «Imidlertid må det stilles et negativt krav som vil være avgjørende for sondringen mellom foreninger og selskaper. I norsk rett kan denne grensen trekkes med utgangspunkt i en vurdering av om deltagerne kan disponere over sammenslutningens formue eller ikke. Det negative kra består da i at medlemmer av en forening, i motsetning til selskapsdeltagere, ikke kan beslutte å likvidere sammenslutningen og dele dens netto formue. I dette ligger implisitt at foreningsmedlemmene heler ikke kan tildele seg selv «utbytte» eller annen avkastning på eventuelle innskudd. En slik formulering av det avgjørende kriterium for sondringen, sier imidlertid mer om visse rettsvirkninger av foreningsforholdet enn om de fakta som konstituerer en forening og som sådan skiller den fra selskapene. Sagt annerledes; og med vekt på den rettsfaktiske siden, vil et selskap ha eiere, mens en forening er selveiende som om den som sådan har medlemmer.» 10 5
Foreningens regler VI GÅR VIDERE: VEDTEKTENE ELLER LOVENE I FORENINGEN ER VIKTIGE 11 6