Sluttrapport PROBA Samfunnsanalyse - september 2011. Evaluering av MOT i ungdomsskolen



Like dokumenter
PROBAs sluttrapport - september 2011 Evaluering av MOT i ungdomsskolen

MOT i Verdal Årsrapport 2013

Gamvik kommune

MOT i Verdal Årsrapport 2012

Betydningen av MOT. Elever på landsbasis sammenlignet med elever på skoler hvor MOT er godt implementert

Årsmøte i Levanger kommune. Dato:

Evaluering av MOT i ungdomsskolen

Evaluering av MOT i ungdomsskolen

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

MOTs historie. Norske toppidrettsutøvere mot narkotika. Dag Otto Lauritsen Rune Bratseth

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Lokalsamfunn med MOT-avtale. Hattfjelldal kommune

Evaluering av MOT i ungdomsskolen

Vennskap. Noen tema for samtaler om vennskap Klassemøtet

Foreldreundersøkelsen

Evalueringskriterier av MOT Verdal kommune

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Hovedutvalg Folk Formannskapet

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole

Elevundersøkelsen ( ) - Kjelle videregående skole

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.

ulz,u(12- t ii 1&25 Bogi EAK Lokalsamfunn med MOT-avtale mellom Alstahaug kommune MOT M Ol isqlde-toti4o2a ttee(

«Motivasjon, mestring og muligheiter»

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Elevundersøkelsen oversikt over spørsmål og nyheter

Arbeidsrapport 01 / 12

Resultater fra ungdataundersøkelsen. Knutepunkt Sørlandet KoRus Sør

Hva skal vi snakke om?

Spørreskjema for elever klasse, høst 2014

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kari Anita Brendskag Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/242

Endres i topp-/bunntekst 1

Erfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet. Reidun Follesø, Universitetet i Nordland.

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg. Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011

Elevundersøkelen ( >)

Elevundersøkelsen ( ) Bakgrunn

Foreldreundersøkelsen

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Resultatvurdering Smeaheia skole 2018

Brukerundersøkelse institusjonstjenester

En evaluering fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011

Jesper Halvårsplan høsten 2009

MOT i fritid MOT ET VERKTØY I KULTUR- OG VERDIBYGGING

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

Saksframlegg LØTEN KOMMUNE

Resultater brukerundersøkelsen november 2. desember

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

Beboerundersøkelsen resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo. Heidi Hetland 2016

Flekkerøy Skole 2013/2014. Våre barn forandrer verden. Trivselsplan

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Å ruste barn. Derfor drifter Voksne for Barn skoleprogrammet Zippys venner i Norge. 2 Zippys venner. Utdrag fra Kunnskapsløftet

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Aursmoen skole - 7. trinn (Høst 2014) Høst 2014 Aursmoen skole trinn (Høst 2014) Høst 2014

BUFDIR BRUKERUNDERSØKELSE 2011

Informasjon om Skoleprogrammet VIP

Kapittel 11 Setninger

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse

School Connectedness Scale (SCS) og assosiasjoner med eksperimentering og bruk av alkohol/tobakk

UNGDATA Averøy kommune 2015

La din stemme høres!

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING og ANTISOSIAL ATFERD FOR MARKABYGDA MONTESSORISKOLE

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole (Høst 2016) Høst Trives ikke i det hele tatt Trives du på skolen?

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

Ungdom i Sør-Trøndelag 2012

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2015) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst

Pårørendeundersøkelse i boliger. 1. Syns du at bruker blir behandlet med høflighet? Pårørendeundersøkelse i boliger :40 100% 90% 80%

KANDIDATUNDERSØKELSE

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Uranienborg skole (Høst 2015) Høst

TILTAKSPLAN MOT MOBBING, VOLD OG RASISME

Utvalg Utvalgssak Møtedato

Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen.

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole - 7. trinn (Høst 2016) Høst

MOT i Verdal Årsrapport 2012

Elevens ID: Elevspørreskjema. 4. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Kartlegging av rus og digital mobbing blant ungdom i Verran Håkon Sivertsen. mobbing

Rapport skole: Oslo Katedralskole

Rapport skole: Bogstad skole

Rapport skole: Oslo Handelsgymnasium

Frivoll skoles. tiltaksplan mot mobbing

Tine Anette, Arbeidsinstituttet

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Auglend skole (Høst 2014) Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen.

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Eiganes skole (Høst 2016) Høst Trives ikke i det hele tatt Trives du på skolen?

Muskelsyke i skolen Er du muskelsyk? Nei. 2. har du mor eller far som er muskelsyk? Nei

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vardenes skole 7.trinn høst 2015 Høst

Presentasjon Risør Kommune Inger Brit Line og Britta Tranholm Hansen

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Rennesøy skule (Høst 2015) Høst Rennesøy skule (Høst 2013) Høst ,4

ØSTGÅRD SKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Island

B E D R I F T S K U L T U R. Sammen om Porsgrunn. Fellesskap Likeverd Mangfold Raushet

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole (Høst 2015) Høst Alltid Ofte Noen ganger Sjelden Aldri Snitt ,5

Gode råd til foreldre og foresatte

Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg.

Delutredning ifm utarbeidelse av Skolebruksplan for Kristiansandsregionen. Skolerådgiver Odd R. Jørgensen

Forslag til endring av aldersgrense på offentlig fest, fra 15 til 16 år

Transkript:

MOTs kommentarer Sluttrapport PROBA Samfunnsanalyse - september 2011 Evaluering av MOT i ungdomsskolen På sammenligningsskoler er det tre ganger flere 10.klassinger som ikke har en eneste venn Ungdommer på MOT-skolene har mer selvtillit, optimisme og mot Ungdommer på er bedre til å si nei og stå i mot gruppepress Ungdommer på er bedre til å bry seg Flere på MOT-skolene har senere alkoholdebut PROBA Samfunnsanalyse har laget en evalueringsrapport av MOT i ungdomsskolen, som ble ferdig i september 2011. Denne omfattende evalueringen er både en sammenligningsundersøkelse og en før- og etterundersøkelse. PROBA samfunnsanalyse er et selskap som leverer samfunnsvitenskapelige analyser i form av utredning, forskning og rådgivning. Ca 450 elever fra 21 og ca 450 elever fra 21 kontrollskoler er fulgt over tre år. Første måling ble gjort høsten 2008 i 8. klasse og siste måling ble gjort våren 2011 i 10. klasse. Helsedirektoratet har gitt støtte til evalueringen i alle tre årene. PROBAs prosjektleder forteller at det er sjelden man finner så mange positive effekter i en rapport som de har gjort i evalueringen av MOT i ungdomsskolen. Prosjektlederen sier at dette er en veldig positiv rapport, som viser at MOT i ungdomsskolen har gode resultater. Kortresymé av konklusjonen i rapporten: Vi finner at MOT har en positiv betydning for ungdommenes selvtillit, optimisme og mot. Når det gjelder elevenes oppfatning av skole- og klassemiljø, trivsel og mobbing beskytter MOT mot de mest negative utslagene i ungdomstiden. Det er færre som trives dårlig, færre som ikke har noen venner, færre som opplever klasse- og skolemiljøet som dårlig, og færre som blir mobbet ofte. MOT-ledelsens kommentarer PROBA konkluderer med at MOT beskytter mot de mest negative utslagene i ungdomstiden. Vi vet at det er de meste negative utslagene i ungdomstiden som ofte har størst negative konsekvenser for et menneske både der og da, og for fremtiden. Om vi har tre eller 20 venner vil sannsynligvis ikke utgjøre de store forskjellene i forhold til negative konsekvenser, og heller ikke om vi får en negativ kommentar en gang i måneden. Men dersom vi har 0 venner og trives svært dårlig i friminuttene og blir mobbet flere ganger i uken, da er sjansen for negative konsekvenser mye større. Derfor er det svært positivt for MOTs arbeid at denne evalueringen tydeliggjør at MOT beskytter mot de mest negative utslagene i ungdomstiden.

Ut fra grafer og analyser i rapporten har vi hentet flere tall. kontra sammenligningsskoler: På sammenligningsskolene var det 80 % flere ungdommer som var under 13 år da de var beruset første gang % flere på sammenligningsskoler som i 10. klasse ikke trivdes noe særlig eller ikke i det hele tatt i friminuttene På sammenligningsskolene var det 40 % flere 8.klassinger som hadde drukket så mye alkohol at de hadde vært tydelig beruset/full På sammenligningsskolene var det 40 % flere elever som i slutten av 9. klasse hadde drukket alkohol flere ganger i uken/en gang i uken/2-3 ganger i måneden 37 % flere på sammenligningsskolene som i 10. klasse ble mobbet flere ganger i uken 45 % flere på sammenligningsskolene (i 10. klasse) ville IKKE si det til noen dersom de så andre ble mobbet 45 % flere på sammenligningsskolene (i 10. klasse) røykte hver dag eller 1 5 dager i uken På MOT-skolene var det 32 % flere i 9.klasse som ville prate med de som er mye alene På sammenligningsskolene var det 20 % flere 10.klassinger som drakk mye og ofte alkohol MOT bidrar til at det er færre som mobbes mye. MOT bidrar til at effekten av mobbing reduseres. På kontrollskolene var det 37 % flere 10.klassinger som ble mobbet flere ganger i uken Viktige analyser ut fra rapporten, som i tillegg vil være med på å redusere den negative effekten/opplevelsen av mobbing, er: - Det er flere elever på som vil snakke med en person som blir mobbet, selv om de risikerer at andre ikke snakker til dem på en stund - Dersom noen er mye alene, er det flere elever på som vil prate med dem som er alene - Det er flere MOT-skoleelever som vil fortelle det til noen dersom de selv blir mobbet - Det er flere MOT-skoleelever som vil si det til noen dersom de ser andre blir mobbet - Å bry seg, å leve, og å si nei har utviklet seg mer positivt i MOT-skolene enn kontrollskolene - Det er flere elever på som sier at I klassen vår føler elevene seg like mye verd Ungdommene på MOT-skolene scorer høyere på alle disse påstandene: jeg har respekt for meg selv, jeg mener jeg er verdt noe, jeg har en positiv holdning til meg selv, alt i alt føler jeg at jeg er en bra person. Det er grunn til å tro at dette er medvirkende til at motstandskraft og robusthet styrkes slik at bl.a. den negative effekten/opplevelsen av mobbing og andre ubehagelige situasjoner reduseres, og håndteres bedre. På MOT-skolene bryr ungdommene seg mer om hverandre.

Totalutvikling BRY SEG blant ungdommer: 3,7 3,65 3,6 3,55 3,5 3,45 3,4 3,35 3,3 3,25 Totalutvikling på SI NEI og LEVE blant ungdommer: 4,05 4 3,95 3,9 3,85 3,8 3,75

Andre grafer: Jeg klarer å gjøre ting like bra som andre 73 71 69 67 Vil si ifra til en eller flere medelever dersom de selv blir mobbet Selv om noe virker usikkert tror jeg det vil gå bra 52 51 50 49 48 47 46 45 44 64 62 60 Kontrollskole MOT-skole 43 42 58 Høst'08 10.klasse, Vår'10 Jeg er en like bra person selv om jeg mislykkes med en oppgave Jeg synes jeg har mye å være stolt av 67 80 78 65 76 Kontrollskole MOT-skole 64 63 62 61 Høst'08 Vår'10 60 56 Hvis noen er mye alene, vil jeg prate med dem Hvis vennene mine prøver å få meg med på noe jeg ikke vil, sier jeg nei selv om jeg tror de blir sure 54 52 50 48 46 Kontrollskole MOT-skole 44 64 42 62 Høst'08 10.klasse, Vår'11

Ekstrakommentar Dette er ikke en evalueringsrapport av hele MOT kun et av programmene/tiltakene MOT i ungdomsskolen. Det er ikke tatt hensyn til andre MOT-tiltak. De utvalgte MOT-skolene er gjennomsnitts-. Derfor er det ekstra positivt at MOTs positive effekt er så stor i denne evalueringen. Forskjellene mellom MOT-skolene og kontrollskolene ville vært enda større om MOT-skolene som ble valgt ut var de beste MOTskolene og de skolene som hadde kommet lengst i strukturen/kvaliteten med MOTs implementerings- og helhetsmodell Lokalsamfunn med MOT. Det er først i 2011 at modellen Lokalsamfunn med MOT begynte å sitte og først i 2012 at alle skoler og kommuner har konvertert til den nye implementeringsmodellen. Når man leser rapporten er det også viktig å ha i bakhodet at rapporten kun har fokusert på utvikling. Det er ikke tatt hensyn til status ved utgangspunktet. Viktig å bemerke at MOTskolene lå på et bedre nivå allerede ved første måling innenfor de fleste områder. Det at MOT-skolene lå på et bedre nivå ved første måling skyldes sannsynligvis to årsaker: 1. 90 % av MOT-skolene i undersøkelsen har Ungdom med MOT som er unge skolerte MOT-medarbeidere på ca 15 år. Disse har drevet bevisstgjøring, kulturbygging og ung-ung-formidling året før undersøkelsen ble gjort til to år yngre ungdommer (7.klasser), som da året før undersøkelsen gikk siste året på barneskolene. Ungdom med MOT oppleves av andre ungdommer som gode rollemodeller, og kun 5 % av elevene på MOT-skolene har svart at de synes de er dårlige rollemodeller. 2. MOT-skolene har en etablert MOT-kultur blant skoleledelse, personal og elever når 8.klassingene begynner. Dette påvirker nye elever positivt fra dag 1. Første måling ble gjort 2-4 uker etter første skoledag. Å se på utvikling gjennom ungdomsskolen er viktig, men for MOT er totalresultatet ved målstreken minst like viktig som utviklingen. For MOT er det et stort resultat i seg selv å holde gapet stabilt/uendret, og i det hele tatt greie å opprettholde et gap i en naturlig ungdomsutvikling er et resultat. Det er ikke kommentert i rapporten. Det er kun utviklingen rapporten kommenterer. For eksempel er det i rapporten kommentert at elever på har hatt en dårligere utvikling enn kontrollskolene på Tro på egen handlingsevne, men allikevel ligger elevene på MOT-skolene på et høyere nivå enn kontrollskolene når de går ut av ungdomsskolen i 10.klasse. Flere ungdommer utsetter alkoholdebuten, og den andelen som drikker mye/ofte alkohol er mindre, på MOT-skolene. Selv om gapet blir mindre mellom elevene på MOT-skolene og kontrollskolene så vet vi at det er en samfunnsgevinst for hver dag MOT klarer å bremse/utsette utprøving og høyt/ofte alkoholinntak. Et annet eksempel er at det er nokså stor forskjell mellom elever på og kontrollskoler på det å stå imot gruppepresset på å drikke alkohol, også i 10. klasse, men utviklingen som rapporten skriver om er negativ. Men MOT oppnår sin målsetting. Se grafillustrasjon.

Stå i mot gruppepress om å drikke alkohol 88 86 84 82 80 78 76 31 % av kontrollskolene jobber systematisk med forebyggende arbeid, bl.a. med andre holdningsskapende programmer. Allikevel er forskjellene store mellom MOT-skolene og sammenligningsskolene. Hele PROBA-rapporten på 80 sider: http://ftp.mot.no/public/evaluering/2011_motius_proba_sluttrapport.pdf Trondheim, september 2011 Atle Vårvik Leder, MOT