MOT i Verdal Årsrapport 2012

Transkript

1 MOT i Verdal Årsrapport 2012

2 MOT ÅRSRAPPORT 2012 Verdal har vært MOT- kommune fra En ny avtale ble undertegnet av rådmann og ordfører Samme dag ble også avtalen «Lokalsamfunn med MOT» inngått. I tillegg til at MOT i Verdal er et skoleprogram skal vi også involvere lokale lag og organisasjoner, og gjennom det synliggjøre at MOT ikke er et ensidig skoleprogram men må sees i en helhetssammenheng. Pr. i dag er det 137 kommuner som har inngått tilsvarende avtaler med MOT. MOT er en organisasjon som ønsker å: Bevisstgjøre ungdom til å velge slik at de mestrer livet sitt. Styrke ungdomsmot til å ta vare på seg selv og hverandre. Jobbe holdningsskapende med fokus på verdier, valg og tro på egne krefter. MOT sitt mål er å bidra til robuste ungdommer og trygge ungdomsmiljø. MOT bevisstgjør ungdom til å ta egne valg og vise mot mot til å leve, mot til å bry seg og mot til å si nei. MOT har en helhetlig modell for hvordan lokalsamfunn kan jobbe sammen med ungdom. Helhetsmodellen består av program i ungdomsskolen og videregående skole, samt tiltak på ungdommens fritidsarena. Våren 2012 ble oppvekstsjef Frode Kvittem ny MOT-leder og oppvekstfaglig rådgiver Trude Holm ny MOT-koordinator. Informatører i Verdal er: Tore Sandnes, Berit Vuku (Vuku Ungdomsskole) og Siri Brenne, Siv Tone Mære Bye (Verdalsøra ungdomsskole). Informatørene er ansvarlig for å gjennomføre MOT sitt program. I tillegg til MOTprogrammet som benyttes i alle klasser på ungdomsskolene, gjennomføres et opplegg for noen elever i 9. klasse. Disse elevene skoleres til Ungdom med MOT (UMM).

3 Antall møter: Styringsgruppa (MOT-leder, koordinator og informatører) har hat 5 møter fra mai-des Verdal videregående skole er også en MOT-skole, og vi holder god kontakt med MOTansvarlig, Janne Hildrum Tyholdt. Budsjett for 2012: kr Januar: Informatørene er ansvarlig for å gjennomføre MOT sitt program. I tillegg til MOTprogrammet som benyttes i alle klasser på ungdomsskolene, skoleres ungdomsskoleelever på 9. trinn til å bli Ungdom med MOT (UMM). Disse elevene står fram som aktive MOTinformatører i sjuendeklasser. I år ble UMM- samlinga gjennomført i januar ved SNK, og 23 elever ble skolert. UMM har i løpet av våren 2012 gjennomført 3 besøk i alle klassene på 7.trinn i Verdal kommune. Gjennom bevisstgjøring på egne verdier og valg kan påvirkning fra andre minimeres, og verdien av selv å være en positiv rollemodell forsterkes. Februar: 2 nye informatører, Siri Brenne og Berit Vuku, skoleres på MOT-Camp, Trondheim. Mars: Eksamen for de nye informatørene.

4 Mai: MOT er samarbeidspartner på årets Statement i Sul 16.mai. MOT deltar på arrangementet og som «hjelpemannskap» denne kvelden. Dette er et rusfritt tilbud til ungdommen i Verdal, og er et meget vellykket arrangement. 17.mai går UMM (Ungdom med MOT) i flaggborg, fremst i barnetoget. Juni : MOT turneen besøker Verdal 5.juni. Denne dagen samles ungdomsskoleelevene både i Vuku og på Verdalsøra i Ørahallen til en flott konsert med bl.a. Chand Torsvik, Alejandro Fuentes, Kenneth Aksnes og Julie Vikestad Olsen som aktører. Skolene stiller med ungdomskor og konferansierer. MOT-turneen ble en suksess, og de som var der var veldig fornøyde. I tillegg avholdes det denne dagen årsmøte med det lokale MOT-styret (ordfører, rådmann, lokal MOT-leder, MOT-koordinator og representant fra UMM) Lærerne ved de to ungdomsskolene møter også til et inspirasjonsforedrag for MOT, ved Atle Vårvik, MOTs leder. «Mot er den ypperste av alle menneskelige egenskaper, fordi det er den egenskap som garanterer all de andre»

5 September desember: De 4 informatører gjennomfører skolebesøk til 8., 9. og 10.trinn ved begge ungdomsskolene. Det er også gjennomført informasjon i personalgruppene og deltagelse på foreldremøter. MOT-koordinator deltar på MOTs regionsamling på Gråkallen. MOT har som mål å bygge et varmere og tryggere samfunn og oppvekstmiljø å styrke menneskers innsikt, livsmestring og mot til å leve, bry seg og si nei. Evaluering av MOT i ungdomsskolen foretatt av Proba samfunnsanalyse, viser at ungdom på MOT-skoler har mer selvtillit, optimisme og mot, og at MOT beskytter mot de mest negative utslagene i ungdomstiden. Ungdommene på MOT-skoler er bedre til å bry seg og si nei, og til å stå imot gruppepress. Analyser viser at: Det er tre ganger flere 16-åringer på kontrollskolene som ikke har en eneste venn. Det er 37 % flere 16-åringer på kontrollskolene som blir mobbet flere ganger i uken. På kontrollskolene er det 70 % flere 16-åringer som ikke trives noe særlig eller ikke i det hele tatt i friminuttene. 45 % flere på kontrollskolene (i 10.klasse) vil IKKE si det til noen dersom de ser at andre blir mobbet. På kontrollskolene er det 45 % flere 16-åringer som røyker hver dag eller 1,5 dager per uke. På kontrollskolene var det 80 % flere som var under 13 år da de var fulle første gang. Det er 40 % flere på kontrollskolene som i 10. klasse drikker alkohol en gang i uka eller mer. På MOT-skolene var det 32 % flere i 9. klasse som ville prate med de som er mye alene. Lokal evaluering: De seks 10.-klassene ved Verdalsøra ungdomsskole besvarte Desember-undersøkelsen. Undersøkelsen er ikke tatt før i Verdal. Det kom klart og tydelig fram at mange ville ha mer MOT, og synes det var lenge siden de hadde det sist (de hadde MOT i 8. klasse). Toppscore i undersøkelsen er 7. Det skal bli interessant å følge resultatene fra Desemberundersøkelsen framover. Effekten av MOT-satsingen i kommunen vil også komme fram i elevundersøkelsene som gjennomføres høsten 2013.

6 MOT-satsingen er en av flere tiltak innen forebyggende satsing i kommunen. Statistikken forteller om kraftig nedgang i forbrytelser og forseelser i Verdal de siste årene. Trønder- Avisa hadde også et stort oppslag i februar som viser at innsatsen for å redusere ungdomsfylla i Verdal har hjulpet. Desemberundersøkelsen 2012 VØU Landsgjsnittet Landsgj.snitt MOT når inn til ungdom og tar ungdom på alvor 5,53 5,81 5,81 MOT er ungdommelig, leken og har glimt i øyet 5,39 5,45 5,45 MOT er ærlig, ekte og til å stole på 5,80 5,90 5,90 MOT er positiv, fleksibel og ser etter løsninger 5,89 5,85 5,85 MOT hjelper meg til å ta bevisste valg 5,13 5,27 5,27 MOT har gjort at jeg er blitt flinkere til å bry meg om andre 5,01 5,16 5,16 MOT bidrar til klassemiljø der forskjeller aksepteres 5,09 5,26 5,26 MOT har gjort det lettere for meg å si nei 4,64 4,85 4,85 Kommentarer fra elever ved Verdalsøra ungdomsskole : - Mot er bra. - Bra - Etter min mening er MOT bra for MOT gir MOT, og er med på å gjøre dagene bedre. - Møtene er veldig morsomme og inspirerende. Flere arrangement for ungdom. (statement) - Bra dere er lekne men også seriøse. Hjelper med å leke litt. Da blir flere bedre på den seriøse delen. - Å skrive på tallerken var veldig positivt både i min egen klasse og den 7.klassen jeg var i. Noen av besøkene hos 7.klasse ble tam når det ikke var annet enn snakking som stod på programmet. Besøkene i min klasse har vært koselige og for noen har vært styrkende i positiv forstand og mange har blitt modigere. MOT er et positivt tiltak - MOT har fungert bra, og håper det fortsetter slik som det alltid har gjort. Jeg tror vi på Verdal har vært heldig med de MOT personene som har vært på besøk. De er utrolig flinke. Men tror også at de andre MOT personene er minst like flinke! - Det har blitt lettere og si min egen mening. Står for det jeg mener, å tørre å si ifra. Enklere for meg å snakke foran andre. Vet faktisk ikke hvordan de kan bli bedre. Det de gjør nå er veldig fint og bra! - Besøkene har vært gode. - Jeg synes Mot jobber bra med det de skal. Jeg synes både MOT-konserten og besøkene er bra. - Alt fungerer bra. Mot kan bli bedre dersom de har litt flere møter med klassen. - Jeg synes besøkene fungerer veldig bra. De er morsomme og lærerike. - De lager bra med aktiviteter opplegg og de kan bidra med mye eks statement og er flinke til å lytte på elever, eks. Problemer i hjemmet eller om man blir mobbet og vold/slagsmål/ eller ufred så de snakker med offeret. - Mot kan komme med enda flere besøk. - MOT kan gjerne ha blitt prioritert mer. Det skulle vært flere informatører, og flere besøk. - Mot skulle vært litt oftere. - Vi har ikke hatt mot på ett eller to år så ane ikke hva som foregår lenger! - Ta andre MOT-venner!

7 - Dere fokusere bare på å si nei, men hva med om ja? Er den såkalte YESMAN oppskrytt? - Ta inn forskjellige motsøkere. Som for eksempel i fjor: de som ble valgt var i samme vennegjeng. Det va urettferdig - Bra fra før! - Mot fungerer supert. - Besøkene har fungert veldig bra! aktivitetene og selve programmene har vært lærerike - Tipp topp to tomler opp - Mot inkluderer alle og gjør en fantastisk bra jobb på mot-besøkene. Det er gøy. Har ikke noe negativt å si. - Det at mot viser oss ting og inkluderer oss er veldig bra. Det at vi ikke bare sitter og hører på, men at vi får gjøre ting. Mot kan snakke mer om klassemiljø, men ellers så er det en kjempepositiv ting. - Vi har hatt lite MOT-besøk. Så kom mer. - Det er bra som det er. - Vil si at mot er viktig for meg. Som for eksempel alkohol, så er jeg en av de FÅ av vennene mine som ikke drikker på fest. Jeg syns det er feil at det nå er en selvfølge at 97 ere drikker og du er liksom unormal hvis du ikke gjør det. Jeg er stolt over meg selv når jeg sier nei, men vet at for andre er det vanskeligere. Syns mot er en bra og viktig organisasjon, tenk hvordan ting hadde vært uten - La 10 ende få være på kurs. - Det er bra - Husker ikke sist vi hadde mot, så ha det litt oftere kanskje? - Jeg skulle ønske mot-besøkene var oftere. At det er noen mot-besøk i 10. Også. MOT har fungert veldig bra fra min synsvinkel og jeg har blitt mye tryggere på meg selv. - Jeg synes at de kan bli bedre til å besøke oss mer enn det de gjør, men andre ting er helt topp. De veit hva de holder på med de som er i mot. De er kjempeflinke alle. Takk for at vår skole har blitt MOT-skole. - Har fungert bra. - Mot er bra! - Jeg synes det er bra med MOT på skolen. - Det er vanskelig å si. Men jeg har jo krysset sånn midt på fordi det har ikkje hjulpet meg noe, men det kan ho hjelpe andre. Jeg synes valgene på ungdom med mot falt på de mest populære men for alt det jeg vet var de best egnet! - Flere mot timer. - Bra! - Det som har vært bra er at de har bra program når det gjelder besøkene men det er altfor lite besøk. - Mot større virkninger i klassen. - Mot fungerer bra, men for få mot-besøk. - Mot kunne gjerne ha noen flere besøk inne i klassene.

8 - Det er bra at MOT kommer på besøk til skolen. - Mer aktivitet i skolen. - Elever blir bedre etter at de har hatt MOT. - Vet ikke. Har ikke tenkt over saken før. - MOT burde gjøre mer, de er ikke synlig. - Mot-folkene smiler hele tiden. - Jeg synes MOT gjør en kjempegod jobb ved å hjelpe barn og ungdom til å si nei og ha mot. Uten Mot har ikke skolemiljøet vært det samme.

9

10

11

12

13

14

15

16

17 Høringsdokument fra Verdal kommune til NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturutredningen 2014 er et omfattende dokument som har gått grundig inn i alle relevante problemstillinger knyttet til kulturområdet og kulturpolitikken. Utredningen bygger på regnskapstall, bl.a. KOSTRA-tall, relevante forskningsrapporter og innhenting av informasjon fra aktører i et bredt spekter innen kulturfeltet, og de har invitert alle som har ønsket til å komme med innspill, bl.a. gjennom innspillskonferanser. Utredningen har tatt for seg den nasjonale utviklingen i kulturpolitikken. Det vil si at den ikke bare har sett på de statlige men også fylkeskommunale og kommunale utviklingstrekk. Utvalget tar for seg utviklingstrekk i kulturpolitikken over et langt tidsperspektiv, men har hatt spesielt fokus på perioden etter 2005 og de satsingene som er gjort gjennom Kulturløftet 1 og 2. Det konkluderes med at mange av målene i Kulturløftet 1 og 2 er oppfylt, eller at en har kommet langt i å oppfylle dem også målet om at en prosent av statsbudsjettet skal gå til kultur. At alle barn som ønsker det skal få et kulturskoletilbud trekkes fram som et av målene som ikke er blitt oppfylt. Når det gjelder kommunal ressursbruk til kulturformål har det vært en betydelig vekst både i kommunens drifts- og investeringsutgifter til kulturformål. Denne økningen har i hovedsak gått til et idrettsløft, et kulturhusløft og et festivalløft (begivenhetskulturen). Kommunens utgifter til det utvalget kaller den kulturelle grunnmuren, det vil si folkebibliotek, kulturskoler, fritidsklubber og frivillig kulturarbeid, har stagnert i samme periode. Av disse kommer folkebibliotekene aller dårligst ut. Utvalget peker også på at " nedprioriteringene av den kulturelle grunnmuren faller sammen med nedbygging av den politiske og administrative organiseringen av den kommunale kultursektoren. Med færre representanter på høyt nivå i kommuneadministrasjonen ser det ut til å bli vanskeligere å få gehør for kultursektorens interesser og behov. Dette bidrar i sin tur til tendensen til at kulturfeltet i økende grad blir sett på som et aspekt ved andre politikkfelt og i mindre grad forstått som et selvstendig virksomhetsområde i kommunene". Vurdering: Verdal kommune vil gi honnør til utvalgets arbeid og til rapporten. Den er velskrevet og framstår som en solid gjennomgang av kulturpolitikken. De strategier som trekkes opp framover og de tilrådinger som Engerutvalget gjør blir også i all hovedsak tydelige og overbevisende i og med at de funderes på en solid dokumentasjon. Utredningens tilrådinger Utvalget har kommet med en rekke tilrådinger om endringer på ulike områder, men har oppsummert de følgende tilrådingene som de viktigste for kulturpolitikken i årene som kommer. 1

18 1. Nasjonale mål for kulturpolitikken Å føre en offensiv kulturpolitikk er en nødvendighet for de offentlige myndighetene av flere grunner. Opprettholdelse og styrking av den kulturelle infrastrukturen er en forutsetning for et levende demokrati. Kunst og kultur er en ressurs som er ulikt fordelt i befolkningen. Kulturpolitikken bidrar til et mer rettferdig kulturliv. Det må legges til rette for et mangfold av kunstnere og kulturuttrykk, og for at hele befolkningen skal kunne delta i kunst- og kulturlivet. Samfunnet har også et ansvar overfor kommende generasjoner slik at de kan opprettholde og utvide mangfoldet i kulturlivet. Som en konsekvens av dette bør de nasjonale mål for kulturpolitikken bør være demokrati rettferdighet mangfold Vurdering: Verdal kommune ser positivt på at det foreslås gjennomgående nasjonale mål for kulturpolitikken med utgangspunkt i de verdiene som er beskrevet ovenfor. Hittil har kulturpolitikken og organisering av kulturfeltet vært delt i et statlig, et regionalt og et varierende kommunalt nivå. Med å legge nasjonale føringer for en kulturpolitikk på et overordnet nivå slik utvalget foreslår, vil den enkelte kommune fortsatt ha gode muligheter til å utforme sin lokale kulturpolitikk slik at den svarer på utfordringene i den enkelte kommune og samtidig følger opp nasjonale mål. De nasjonale målene må ha fokus på kultur som mål i seg selv ikke bare som et mål for å nå andre politikkområder. På den måten vil kulturlivet virke på egne premisser og da vil det også være et godt virkemiddel for styrking av folkehelse, stedsutvikling, næringsutvikling osv. 2. Ytringskultur som kulturpolitikkens ansvarsområde Utvalget anbefaler at innholdet i kulturpolitikkens ansvarsområde avgrenses til virksomheter som har et ekspressivt hovedformål. Det vil si virksomheter og aktiviteter knyttet til materiell og immateriell kulturarv, som museer, bibliotek, arkiv kunstnerisk virksomhet i vid forstand, det vil si det som omfattes av begrepene profesjonell kunst, populærkultur og aktiviteter i det frivillige kulturlivet. Det vil si at ansvarsområdet omfatter både profesjonell og den frivillige og amatørbaserte kulturvirksomhet. Vurdering: Verdal kommune er enig med utvalget i denne defineringen av kulturpolitikkens ansvarsområde. Definisjonen gir rom for både tradisjonelle og nyskapende kulturvirksomheter som oppstår lokalt, samtidig som definisjonen er vid nok til å romme en nasjonal kulturpolitikk. Definisjonen setter ikke grenser for hva enkeltpersoner eller grupper 2

19 vil oppfatte som del av sin kultur, men er en avgrensing av det offentliges ansvar for utvikling av kulturpolitikken. Dette er en bedre og mer fleksibel innfallsvinkel til området enn ved å definere at bestemte temaområder som for eksempel musikk, teater, billedkunst osv skal tilhøre ansvarsområdet. 3. Tid for lokalt kulturløft Engerutvalget er opptatt av at det er behov for en styrking av den kulturelle grunnmuren og foreslår at Kulturløftet III får form av et lokalt kulturløft. Med utgangspunkt i en forståelse av at kommune-norge er mangfoldig, sier utvalget at tiltak må bygges opp nedenfra med utgangspunkt i lokale forutsetninger, ressurser, prioriteringer og behov. Samtidig sier utvalget at det er et mål at det finnes mest mulig likeverdige tilbud i hele landet. Etter å ha dokumentert at deler av den kulturelle grunnmuren økonomisk har stagnert, forutsetter utvalget at en styrking av kulturskoler, bibliotek, et blomstrende kulturliv og fortsatt frivillig innsats blir fulgt opp med større oppmerksomhet og mer penger fra statlig hold. Utvalget mener det er behov for å vurdere øremerking i en tidsavgrenset periode til for eksempel Folkebibliotek Kulturskolene Innføring av dirigentlønnsordninger Øvings- og framføringslokaler til det lokale kulturlivet Vurdering: Verdal kommune faller inn i beskrivelsen av at kommunale virksomheter som bibliotek, kulturskoler, ungdomsklubber og tilskuddsmidler til frivilligheten har hatt relativ stillstand samtidig som det er gjort store løft på andre kulturområder. På det organisatoriske området skal kommuneadministrasjonenes kulturfaglige kompetanse og kapasitet være en viktig del av den kommunale grunnmuren, for en helhetlig tuftet drift av kommunen. Når det gjelder anbefaling fra utvalget om øremerking av tilskudd for å styrke virksomheten på de områdene som er nevnt over, støtter Verdal kommune tanken om tilføring av statlige ressurser til disse tiltakene. På hvilken måte disse midlene skal tilføres bør vurderes nærmere og muligens nyanseres i forhold til de ulike formålene, og det må være rom for lokalpolitiske prioriteringer ut fra den enkelte kommunes egenart. Når det gjelder innføring av dirigentlønnsordninger må det ses i nær sammenheng med kulturskolenes virksomhet. Denne utfordringen er ikke bare knyttet til økonomi, men også mulighetene ute i distriktene for tilgang til kvalifiserte fagpersoner. Når det gjelder øvings- og framføringslokaler til det lokale kulturlivet foregår mye av denne aktiviteten i lokal forsamlings-/samfunnshus og på skoler. Mange av disse byggene er tæret av tidens tann eller trenger en oppgradering. Disse byggene må få tilbake samme modell for 3

20 finansiering som idrettsanlegg (etter modell av spillemidlene), slik at de lokale eierne, frivilligheten, får bedre mulighet til å sette byggene i stand. I tillegg må det ved bygging/ombygging av skolelokaler kartlegges behovet for lokaler til kulturopplæring og egnede lokaler for kulturlivet etter skoletid, også innbefattet kulturskolens behov. 4. Fra kulturell infrastruktur til kulturelt innhold og kunstnerisk kvalitet Denne satsingen fokuserer i hovedsak på statsinstitusjoner, nasjonale institusjoner og region-/landsdelsinstitusjoner. Trykket i kulturpolitikken etter 2005 har ligget i å bygge opp den kulturelle infrastrukturen i forhold til dette. I årene som kommer må oppmerksomheten i større grad rettes mot innholdet, det vil si kunstproduksjon, kvalitet og publikum. Vurdering: Verdal kommune har ingen innvendinger mot de forslagene som legges fram for å vitalisere og utvikle innholdet i disse kulturinstitusjonene. 5. Kunnskapsbasert kulturpolitikk Kulturutredningen har vist at kulturpolitikken er mindre kunnskapsbasert enn andre politikkområder. For å styrke forskningsinnsatsen og å utvikle en mer kunnskapsbasert kulturpolitikk foreslår utvalget at det opprettes et forskningssenter på kunst- og kulturvernområdet. Vurdering: Verdal kommune har registrert at flere forskningsinstitusjoner har gjennomført forskning på deler av kulturområdet og fortrinnsvis på kultur som virkemiddel for å oppnå andre mål (bolyst, næringsutvikling, folkehelse mv), men lite på kunst og kultur som egne fagområder. Dette kan bidra til å tydeliggjøre kulturfeltet som eget politikkområde. Videre bør offentlig virksomhet være basert på best mulig kunnskap, og vi støtter forslaget om oppretting av eget forskningssenter. 6. Kulturpolitikkens sektoransvar Kulturen er sektorovergripende og de fleste departement har ansvar for kulturaktiviteter og deler av kulturarven. Slik bør det fortsatt være, men utvalgets vurderinger av utviklingen innenfor deler av kulturlivet tilsier at det bør gjøres flere organisatoriske endringer. Mer spesifikt mener utvalget at følgende bør overføres til Kulturdepartementet: Ansvaret for kulturskolene fra Kunnskapsdepartementet Ansvaret for kirkeavdelingen i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Vurdere å overføre ansvaret for frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vurdere å overføre ansvaret for fritidsklubbene Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vurdere å overføres ansvarets for kulturminnevernet fra Miljøverndepartementet Med andre ord mener utvalget at Kulturdepartementets ansvarsområde bør utvides. 4

21 Vurdering: Verdal kommune ser forslaget om å utvide kulturdepartementets politikkområde som en konsekvens av utvalgets påpekning av at det er behov for å fastslå nasjonale mål for kulturpolitikken. Vår samarbeidsorganisasjon " Byer i Midt-Norge" har tidligere gått igjennom organiseringen av kulturområdet i våre kommuner, og sett at det har vært store forskjeller. Dette vanskeliggjør både en sammenligning av kommunenes innsats på kulturfeltet og muligheten for prosjektsamarbeid over kommunegrensene på en del områder. Når det gjelder kulturskolene er de delvis organisert under oppvekstområdet og dels under kulturområdet i kommunene, mens det ikke synes som om dette har avgjørende innvirkning på hvordan kulturskolene arbeider i de ulike kommunene. Hovedkontakten mellom kommunene og kirkesamfunnene, barne- og ungdomsorganisasjoner og frivilligheten generelt går oftest gjennom kulturavdelingene mens landbruksavdelingene og kulturavdelingene samarbeider om kulturminneområdet: Landbruksavdelingene har kontakten opp mot grunneier og miljøverndepartementets tilskuddsordninger, mens kulturavdelingene har kontakten opp mot museene, reiselivet og diverse arrangement som knyttes opp mot kulturarven. Verdal kommune støtter i prinsippet at de ansvarsområdene som kulturutredningen trekker fram legges til kulturdepartementet, og at dette blir en gjennomgående, nasjonal organisering av det kulturpolitiske området. Samtidig vil det være behov for en styrket samhandling på tvers av departementene. I dag kan det oppleves som at det er forholdsvis tette skott mellom ulike departement, og at det er et hinder for helhetlig utviklingav ønskede satsinger hvor tverrfaglig samhandling på lokalplanet fungerer godt. 7. Kulturpolitikkens lovgrunnlag Som en konsekvens av punkt 6 foreslår utvalget at kulturloven utstyres med bestemmelser som gjør den til et aktivt verktøy og som gir kommuner og fylkeskommuner ansvar for å utvikle planstrategier på kulturområdet At kultur tas med i Plan- og bygningsloven på lik linje med folkehelse At opplæringsloven endres og kulturloven utstyres med bestemmelser tilsvarende opplæringslovens 13-6 (kulturskoleloven) At voksenopplæringslovens 7 suppleres med en bestemmelse om kommunalt ansvar for behovsprøvd lager Utvalget slutter seg til forslag om ny boklov. Vurdering: Verdal kommune ser positivt på forslaget om å gjøre kulturloven til et mer aktivt verktøy enn i dag hvis dette kan føre til en bedre omforent forståelse av hvordan de ulike forvaltningsnivåene skal utøve sitt ansvar i forhold til loven. Forslaget om at kultur, på lik 5

22 linje med folkehelse, tas inn i Plan- og bygningsloven. Dette bidrar til å forplikte kultur som sektorovergripende virksomhet. De øvrige endringsforslagene er naturlige konsekvenser av forslagene i punkt En bærekraftig kunstnerpolitikk Utredningen peker på at det er kulturpolitiske utfordringer knyttet til kunstneres levekår. Kulturpolitikken må bidra til at alle har like muligheter til å kunne prøve ut sine talenter som kunstnere. Samtidig må den bygge på en erkjennelse av at bare noen kan lykkes i en slik karriere. Etter utvalgets oppfatning bør utfordringene med kunstneres levekår møtes med en todelt strategi hvor man hever kvalitetskravene i de eksisterende stipend- og prosjektstøtteordningene for kunstnere, slik at det gis mer til færre, samtidig som man styrker virkemiddelbruken som bidrar til at flere kunstnere kan leve av egne kommersielle inntekter. Vurdering: Verdal kommune har ingen vurderinger til dette punktet. 9. Kulturelt medlemskap Utvalget ser arbeidet med å skape et inkluderende kulturliv som gjenspeiler det kulturelle mangfoldet i samfunnet som avgjørende for kulturpolitikkens legitimitet. Dette bør skje på følgende områder. Bygge opp kulturinstitusjoner og arenaer for minoritetene Gjøre de store kulturinstitusjonene mer inkluderende Utvide fokus for arbeidet med inkludering slik at det i større grad enn i dag omfatter kulturarenaer og møteplasser i det lokale kulturlivet Vurdering: Verdal kommune mener at dette er et viktig satsingsområde for å skape trygge, demokratiske lokalsamfunn, og at dette er et område som et framtidig forskningssenter for kunnskapsbasert kulturpolitikk kan gi vesentlige bidrag til for å utvikle strategier for hvordan man lokalt og nasjonalt kan bygge ned kulturelle barrierer mellom grupper av innbyggere. 6