Lesekonferansen i Stavanger 2015. Eve Nordvall og Anne Mette F. Karlsen. Skjønnlitteratur i skolen-litteraturundervisning Hva Louise Rosenblatt Umberto Eco Hvorfor Hvordan Workshop: vi prøver ut noen metoder Per Thomas Andersen 1 Wolfgang Iser Julia Kristeva
2 Trekke noen tråder fra det som er sagt tidligere på konferansen
Hvorfor skjønnlitteratur i skolen? Gjøre konsekvensløse erfaringer fordi vi får tilgang til andres liv. Litteraturens fiktive verden gir oss mulighet til å leve i to verdener samtidig. En kilde til dobbel eksistens. Menneskene har behov for det imaginære i alt det vi ikke kan høste direkte erfaringer fra selv. Gjennom fiksjon få erfaring med hvordan det er å være et skilsmissebarn, ha en fantasivenn, komme fra et annet land. Tro på at det vi leser, får konsekvenser for eget liv fordi vi tenker annerledes. Åpne for en mer forståelsesfull holdning til andre menneskers valg og levemåte. Teoretikeren Wolfgang Iser (1926-2007) 3 Les mer: Ulland og Håland (2014): Litteraturdidaktikk-en introduksjon i Jansson og Traavik: Norskboka 2, Norsk for grunnskolelærerutdanning 1-7. Maagerø og Tønnesen (2001): Samtaler om tekst, språk og kultur.
Å lese skjønnlitteratur Lesing kan gi oss tilgang til noe vi ikke kan få direkte erfaring med selv Vi kan få innblikk i andres liv Denne innsikten kan åpne for større forståelse for andre menneskers valg og andre menneskers levemåte Vi kan utvikle større grad av raushet/toleranse for de som er forskjellig fra oss selv 4
Utvikling av empati Britisk forfatter Geoff Ryman (1998): 253 (roman) Londons undergrunnssystem Bakerloo Line 7 vogner 36 sitteplasser 252 passasjerer + togføreren 253 i alt Per Thomas Andersen Leseren får innsikt i 253 ulike synsvinkler på livet, ulike følelser/ tanker Passasjerene er på samme tog, men i hver sin verden, midt i livet, på vei til noe. Les mer i artikkel av Per Thomas Andersen : Hva skal vi med skjønnlitteratur i skolen? I Norsklæraren 2:11. Ligger også på nettet. Andersen er professor i nordisk litteratur v/ UiO. 253 beskrivelser med 253 ord Ytre utseende Informasjon om personens liv Hva personen gjør og tenker Noen få kryssreferanser Beskriver et stort mangfold Et tog er en av samfunnets nonplaces, en tilfeldig samtidig møteplass, men ikke nødvendigvis med et reelt fellesskap 5
Umberto Eco: å vandre gjennom skoger Litteraturteoretikeren Umberto Ecoen av flere teoretikere som gir leseren rettigheter.. Et kunstverk blir til når Mottakeren (leseren) og kunstverket (boken) møtes. Tekster inneholder luker (tomme rom) der samspill kan oppstå Å lese er som å vandre i skolen, finne en sti 6 Les mer: Ulland og Håland (2014): Litteraturdidaktikk-en introduksjon i Jansson og Traavik: Norskboka 2, Norsk for grunnskolelærerutdanning 1-7.
Når boka er bilder Mange åpne rom i teksten 13 bildeserier Noen personer går igjen I Øyvind Torseters bøker Store muligheter for meddiktning og egne tolkninger 7
Interessante begreper knyttet til litteratur og lesing Lesemåter Efferent lesing-hva får jeg ut av lesingen? Lese ferdig, bruke det en har lest til noe. Lese for å svare på oppgaver. Denne lesemåten dominerer kanskje fremdeles i skolen? Estetisk lesemåte- å lese for å oppleve. Involverer leserens følelse, innlevelse, opplevelse og engasjement. Hva forteller teksten? Leseren blir med inn i teksten! Stimulere innlevelsesfølelse og følelser. Les mer om estetisk lesemåte: Rosenblatt (1995): Literature as exploration Ulland og Håland (2014): Litteraturdidaktikk-en introduksjon i Jansson og Traavik: Norskboka 2, Norsk for grunnskolelærerutdanning 1-7. Louise Rosenblatt 8
Intertekstualitet En tekst står i forhold til andre tekster. Dialoger mellom tekster. Tekster og ytringer bærer med seg en mengde stemmer fra andre tekster. Ytringer er gjenklanger av andre ytringer. Andre tekster er med på å gi denne teksten mening. Eks.: Mio, min Mio. Narnia. Bukkene Bruse på badeland. Julia Kristeva 9 Les mer om intertekstualitet: Skjelbred og Bjørkvold (2014): Tekst og tekstkyndighet i Jansson og Traavik: Norskboka 2, Norsk for grunnskolelærerutdanning 1-7. Kristeva og Roudiez (1980): Desire in language
10 «Noen snitcha og sa Omar hadde cheeta på norsken siden han fikk 5 og derfor Solveig sa han heller skulle ha foredrag om kvinnehistorien i Norge, og idag Omar tok helt av med powerpoint i timen, og foredrag uten manus og egentlig det var veldig bra, men så sa han kvinner er som vaser fordi vi er skjøre og svake og Isa reiset seg fra stolen og kalte han for islamist og igjen det ble bråk så vi fikk gå tidligere fra timen».
Hva ønsker vi å legge til rette for? Vi ønsker å stimulere til at dere: Inntar en personlig tilnæring til teksten. Deler tanker om teksten med hverandre. Prøver å lese mellom linjene. Skaper mening alene og sammen. Forhandler om mening. Hjelper hverandre med å skape sammenheng. Prøver å fylle ut noen av de tomme rommene i teksten. Diskuterer. Reflektere alene og sammen. 11
Igangsettere En personlig tilnærming til tekst Da jeg leste, la jeg merke til Jeg lurer på.. Jeg likte godt da Det gjorde inntrykk på meg at Jeg ble overrasket over.. Jeg tror. Hvis jeg var. Jeg tenker at Jeg likte at Jeg likte ikke at. Les mer her: Lillevang stu m.fl. 2007 12
13
Gruppediskusjon-forhandling om mening 1. Hva handler teksten om? Ytre handling, hva forteller teksten? 2. Språket i teksten Hva synes dere om språket i teksten? Kan dere beskrive språket? Forfatteren er 20 år og oppvokst på Romsås i Oslo. Hvorfor tror du hun velger å skrive på denne måten? Er språket noe dere kjenner igjen fra stedet /byen der dere bor? 3. Hva tenker dere at teksten egentlig handler om? Tema/indre handling 14
En invitasjon til å lese med fordobling: todelt logg Hva skjer i boka? Fortell det du husker. Hva handler boka egentlig om? Fortell. Det er flere plan i boka: Ytre handling (handlingsplanet) Fortolkende plan(hva forteller historien i overført betydning). Hva tenker du at dette egentlig handler om? Teksten kan også bety noe annet (Ulland/Håland). Å finne en mening i teksten utover det rent bokstavelige. Være utkikk etter hva teksten vil si oss. Å lese med fordobling er knyttet til lesernes kognitive utvikling. Kan avgrenses: hva skjer i kapitlet/på dette oppslaget 15
16
Tekst-til-meg-selv strategi I boka/teksten? Hva skjer i boka/teksten jeg har lest? I mitt liv Hva minner dette meg om i mitt liv? Hva ligner dette på av ting jeg har opplevd? Hvordan er dette forskjellig fra mitt liv? 17
18
Eksempler fra praksis- likt/forskjellig fra mitt liv Gutt 9.klasse: Dette minner meg ikke i det hele tatt om mitt liv. Det er så fjernt som det går ann. Jeg har vokst opp i et miljø der man ikke gjør noe galt Det nærmeste jeg kommer er når broren min kom løpende hjem og en time senere kom to eldre gutter som skulle banke han Jeg lever et rolig og kontrolerbar liv. Der det værste jeg opplever er prøver. Aldri noe så avorlig. 19
Teksten- likt/forskjellig fra mitt liv Gutt, 9.klasse: Teksten hadde få likheter med mitt liv som jeg kunne komme på. Jeg har ikke lest boken men ut fra det vi fikk vite er nok det eneste at vi begge har personlige problemer som man prøver og løse. Forskjellene er jo at jeg er ikke en invandrer. Jeg er ikke jente. 20
Å tolke teksten-hva tenker du at dette egentlig handler om? Gutt 9.trinn: Jeg tror egentlig at Mu2 egentlig er litt småforelsket i Marey. Selv om det kanskje ikke kommer så veldig godt fram men det var noe jeg følte etter å ha lest teksten. Jeg fikk denne følelsen ved at Mu2 svarte med å spørre om sms-en hennes. Som at han syntes det var litt tøft og modig. Kanskje han syntes hun var anderledes en de andre jentene. Jeg mistenker at Marey har noen følelser for Mu2 og, i og med at hun blir helt tomat Av og se han i øynene og snakke til han. En annen ting er at han får msn-en hennes, som en avslutning 21
Å tolke teksten-hva tenker du at dette egentlig handler om? Gutt 9.trinn: Det som er den viktigste handlingen i teksten er dialogen mellom Mu2 og jeg-personen. Jeg tror egentlig ikke Mu2 trengte 2 kroner, men han ville bare komme i kontakt med henne for å bli bedre kjekt med henne. Hun ble også nervøs når de snakket sammen, Som tyder på at hun har et et godt øye for han. Jeg tror at senere i boken vil Mu2 være i tankene til jeg-personen Hele tiden. 22
Denne teksten-i forhold til andre tekster Jente 9.trinn: Det minner meg om det fordi i andre tekster blir også jeg-personen sendt vekk men hører litt på samtalen Det er likt fordi de vet ikke helt hvordan det skjedde Det er forskjellig for situasjoner pleier ikke å snu så fort. Jente 9.trinn: Dette er så spesielt at jeg har aldri lest noe som minner meg om dette. Denne teksten er skrevet gjennom en innvandrerjente, som er veldig spesielt. Likt andre tekster: På ingen måte 23
Igangsettere gutt 9.trinn Jeg lurer på hvor broren dro når han gikk og ikke kom tilbake på noen dager. Jeg ble nysgjerrig som leser og jeg fikk ingen pekepinn eller hint på hvor han var Jeg likte godt da jeg fant ut at det var 5 Muhammeder. Fordi jeg syntes det var litt humoristisk. Jeg ble overrasket over at de har kallenavn på jokerbutikkene som svart-jern jokeren og Ramkollen-jokeren. Fordi vi ikke pleier å sette kallenavn på matbutikkene. Vi kaller de bare for Rimi eller Rema 1000. Altså det butikken faktisk heter. Jeg tror at Mu2 syntes at Marey var annerledes på en god måte som han syntes var kult. Tror han spurte om msn-en for å kunne chatte (snakke ) med henne Siden han likte henne. Jeg fikk et inntrykk av det i og med at han heller ville ha msm-en for å snakke med henne. 24
Flere igangsettere Jente 9.trinn: Det gjorde inntrykk på meg når søsknene visste såpass lite om broren som var i fengsel. Jeg tror det kan være vanskelig å vite så lite om broren som de gjør Jeg ble overrasket over at foreldrene ikke hadde fortalt at hvor Matias var (fengsel) og hvorfor han var der. Hvis det var jeg som var i fengsel, tror jeg at mine søsken hadde visst hvorfor. Og de hadde nok vært på besøk. Jeg ble overrasket når de ikke visste hvor broren var hen. Jente 9.trinn: Det er et skille mellom hvem som går på hvilken joker. Jeg trodde ikke det hadde noe å si hvilken joker du går på, 25men her er det tydeligvis et skille mellom de kule og de barnslige
På baksiden av boka står dette: Hjemveien, de sitter klistra på hjernen. Hver dag det var samme greia. Mamma sa han skulle hente meg, og broren min protesterte, alltid, men likevel kom til skolen min, hilsa på de voksne og tok med meg hjem. Jeg gikk bak, han først, og foran oss Røverkollen lå som fredeligste borettslaget, med blå himmel og fremdeles med julepynten blinkende som diskokule i høyeste blokka, for chipperne ennå ikke hadde fjerna. En gang broren min peka på vindua i tredje etasje utafor blokka til Julia og bare: se, alle utlendinger har lukka gardiner. ALLE SOM BOR PÅ Romsås, er egentlig fra et annet sted. Mariana går på ungdomsskolen og er forelska i Mu2. Storebroren hennes sitter i fengsel, lillebroren sitter bak gardinene. Faren deres tar fram en grønn Bibel og ber når han tror ingen ser ham. Bokanmeldelser på nettet, bl.a. fra Bokspeilet Sjekk også: NRK radio Kulturhuset 28.01.15 http://psfil.radio.nrk.no/serie/kulturhuset-hovedsending/ MKTR15002015/28-01-2015 Mer bakgrunnskunnskap om forfatteren og boka finner du på nettet, f.eks. i bokanmeldelser og på radio/tv. 26 NRK TV http://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/nnfa19012915/29-01-2015#t=29m31s eller http://tv.nrk.no/sok?q=skaranger 29.01.2015 Dagsrevyen Gjest: Maria Navarro Skaranger
27 BOK I BRUK
Vil du vite mer om metoder i litteraturundervisningen? Benthe Kolberg Jansson og Hilde Trraavik (red.): Norskboka 2. Norsk for grunnskolelærerutdanning 1-7. Universitetsforlaget 2014 Marianne Lillevangstu, Elise Seip Tønnessen og Hanne Dahll-Larssøn (red.): Inn i teksten-ut i livet. Nøkler til leseglede og litterær kompetanse. Fagboklaget (2007) www.barnebokkritikk.no www.lesesenteret.no 28
Takk for oss! Hilsen Eve og Anne Mette 29