Prosjekt «Antidepressiva i sykehjem» 2018 Ellen Riksvold, farmasøyt, Avdeling for helse og omsorg Line E. Solbakken, psykologspesialist, Seksjon for sykehjem
Antidepressiva o Brukes mot depresjon og angst, for demenssyke brukes det også for atferdsendringer. o Studier antyder at majoriteten av pasienter har liten effekt o Plagsomme bivirkninger o Økt falltendens og hoftebrudd o Om lag 40% av sykehjemspasienter i Norge bruker antidepressiva. På Sør- Tromsøya var tilsvarende tall 30% ved oppstart av prosjektet. o Brukes ofte lengre enn anbefalt o Kontrollert avslutning fungerer godt for de fleste
«Leve hele livet» Kunnskapsoppsummering om helsehjelp til eldre: Hos skrøpelige eldre kan aggressiv legemiddelbehandling gjøre mer skade enn nytte, samtidig har effekter av ikke-medikamentelle tiltak vært relativt lite undersøkt. Fysisk aktivitet kan forebygge og redusere funksjonsfall. Etterlevelse over tid er essensielt for å beholde langtidseffekt av fallforebygging. Regelmessige sosiale, fysiske og mentale aktiviteter må være en naturlig del av hverdagen, for eksempel gjennom styrking av aktivitetstilbud med frivillige. En standard for Ikkemedikamentelle tiltak bør utvikles og testes. Tverrfaglig legemiddelgjennomgang fører til redusert polyfarmasi, færre potensielt uhensiktsmessige forskrivninger, identifisering av potensielle og aktuelle legemiddelbivirkninger og kan forbedre kvaliteten på forskrivningen ved å identifisere og løse legemiddelrelaterte utfordringer i tillegg til å medføre store besparelser. Det er behov for kontrollerte seponeringsstudier.
Doseringsprinsipp Gradvis opptrapping Langvarig behandling Langsom nedtrapping
Sør-Tromsøya sykehjem 2018 o Sør-Tromsøya sykehjem, bogruppene Blåklokke, Prestekrage, Gullstjerne og Smørblomst o 1 pasient pr bogruppe, totalt 4 pasienter. o Antidepressiva ble gradvis trappet ned og avsluttet, og erstattet med miljøtiltak tilpasset hver enkelt pasient. o Før legemiddelnedtrappingen ble de ansattes erfaringer med antidepressiva og miljøtiltak kartlagt gjennom fokusgruppeintervju. Deretter ble det holdt undervisninger og gjennomført en fagdag for å øke de ansattes kompetanse på området.
Sør-Tromsøya sykehjem 2018 o Legemiddelnedtrappingen ble planlagt, kartlagt og fulgt opp av både sykehjemslegen, sykepleier i prosjektgruppen, farmasøyt og psykologspesialist. Dette var grundigere enn legemiddelendringer normalt gjøres i sykehjem. Hensikten var å best mulig legge til rette for at prosjektet skulle bli en trygg opplevelse for både ansatte, beboere og pårørende. o Etter legemiddelnedtrappingen ble det gjennomført et nytt fokusgruppeintervju og en spørreundersøkelse, for å se om de ansattes erfaringer med antidepressiva og miljøtiltak hadde endret seg.
Prosjektets mål og målgruppe o Mål: Systematisere de ansattes erfaringer med å avslutte bruken av antidepressiva og gjennomføre miljøtiltak hos sykehjemspasienter. o Målgruppe: Ansatte rundt 4 sykehjemspasienter som bruker antidepressiva.
Prosjektorganisering Prosjektgruppe: o Line Solbakken, Psykologspesialist, Seksjon for sykehjem o Ellen Riksvold, Farmasøyt, Avd. Helse og omsorg o Maria Edwall, Sykepleier Sør-Tromsøya sykehjem o Elisabeth Meløy, Enhetsleder Sør-Tromsøya sykehjem Ressursgruppe: o Gunhild Fosse, Sykehjemslege o Åshild Pedersen, Sykehjemslege o Sykepleiere ved Sør-Tromsøya sykehjem o Avdelingsledere ved Sør-Tromsøya sykehjem
Frie midler Til mindre prosjekter kan man søke om «frie midler» fra Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Troms. Vi søkte til dette prosjektet, og fikk tildelt 40 000 kr. Midlene gikk til å arrangere fagdag for alle sykehjems-ansatte, og til frikjøp av sykepleierressurs. Uttalelse fra leder: Forskning viser at mer omsorg gir mindre medisinbruk. Som leder for sykehjemmene så støtter jeg prosjektet da det vil gi viktig kunnskap og erfaringer i arbeidet med å hindre overmedisinering i sykehjem. Margrethe Kristiansen, Seksjonsleder sykehjem, Tromsø kommune
2017 2018 Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Utvelgelse av pasienter Lage intervjuguide Informasjonsbrev deles ut Fokusgruppeintervju 1 Cornell 1 Undervisning antidepressiva Undervisning miljøtiltak Pårørendemøte Legemiddelnedtrapping Midtveisevaluering Fagdag personsentrert omsorg Cornell 2 Spørreundersøkelse Fokusgruppeintervju 2 Sluttevaluering Rapport Presentasjon for sykehjemmet
Fokusgruppeintervju 1 Om seponering av antidepressiva: «Vi har foreløpig ikke hatt noen erfaringer der det har gått greit å avslutte behandlingen med antidepressiva. Vi har måttet starte opp behandlingen igjen for de jeg kjenner til. Eventuelt stoppe nedtrappingen og bli stående på en lavere dose»
Fokusgruppeintervju 1 Om langvarig bruk av antidepressiva: «Min erfaring er at mange bruker antidepressiva når de kommer til sykehjemmet, og at vi begynner prosessen med å finne årsaken til hvorfor det brukes, og vurdere nedtrapping. Vi må ofte prøve oss frem for å se om behovet fortsatt er tilstede. Mange har kanskje vært ensomme og engstelige mens de bodde hjemme, men så endrer behovet seg når de flytter inn på sykehjem»
Fokusgruppeintervju 1 Om miljøtiltak: «Jeg tror ikke vi klarer å gjennomføre miljøtiltak, vi har ikke kapasitet til å følge det opp.»
Undervisning I starten av prosjektet ble det holdt undervisninger for alle ansatte på sykehjemmet om: o Fordeler og ulemper ved antidepressiva, og hvordan avslutte behandling med antidepressiva ved farmasøyt Ellen Riksvold o Depresjon og miljøtiltak ved psykologspesialist Line Solbakken
Fagdag for alle ansatte ved Sør-Tromsøya sykehjem o Personsentrert omsorg o Diskusjonsoppgaver tilknyttet prosjektet
Spørreundersøkelse I hvor stor grad tenker du det er fornuftig å revurdere behovet for antidepressiva til sykehjemspasienter? 75 % mener at det i stor grad eller svært stor grad er fornuftig å revurdere behovet for antidepressiva til sykehjemspasienter. Hvor ofte observerer du symptomer som du tenker kan være legemiddelbivirkninger hos dine pasienter? 5% observerer bivirkninger daglig 60% observerer bivirkninger ukentlig 20 % observerer bivirkninger månedlig
Fokusgruppeintervju 2 Om bivirkninger: «På vår avdeling ser ikke beboeren mark i maten lengre. Heller ikke alle de hundene som var inne på rommet. Det har det blitt slutt med. Det var hallusinasjoner, som nå har gått bort. Det var jo voldsomt en stund.»
Fokusgruppeintervju 2 Om miljøtiltak: «Vi så ingen negative konsekvenser av miljøtiltakene, de var heller positive. Tidligere kunne beboeren ringe datteren sin å fortelle om alt som vi gjorde galt. Nå er det stille og rolig. Hun ringer ikke så ofte. Og når noen kommer på besøk forteller hun at hun har det bra, og om gode opplevelser, ikke bare de negative slik som hun gjorde før.»
Fokusgruppeintervju 2 Om miljøtiltak: «Miljøtiltakene har ført til flere gode samtaler om hvilke interesser beboerne hadde før. Det er jo ikke alle tidligere interesser som er mulig å få til i hverdagen på sykehjemmet. Men selv om vi ikke så ofte har fått til å tilrettelegge, så har vi hatt mye gode samtaler. Om hva som har vært verdsatt av beboerne tidligere.»
Resultater - pasientene o 3 av 4 pasienter bruker ikke lengre antidepressiva o 1 av 4 pasienter bruker antidepressiva i halv dose o Pga forsøket på seponering ble det bekreftet at pasienten hadde behov for, og nytte av sin medisinering. o 1 av pasientene har ikke lengre hallusinasjoner o Det viste seg å være en bivirkning av antidepressiva
Resultater - personalet o Personalet har fått positive erfaringer med nedtrapping og seponering av antidepressiva o Miljøtiltak er blitt gjennomført for pasientene, men er utfordrende å følge opp i hverdagen o Informasjonsflyt på sykehjemmet er en (generell) utfordring, og som vanskeliggjør både prosjektarbeid og miljøtiltak for enkeltpasienter
Leders erfaring fra prosjektet: Prosjekt Antidepressiva i sykehjem har satt fokus på flere interessante sider ved sykehjemsbeboers bruk av antidepressiva i sykehjem. Prosjektgruppa har gjennom tverrfaglig samarbeid sett på indikasjon og effekt av opprinnelig behandling, personalets holdninger til beboers bruk av antidepressiva, nedtrapping som et alternativ og miljøtiltak som erstatning. Personsentrert omsorg fremmes gjennom større oppmerksomhet på beboers individuelle behov og historie, og mindre fokus på medisinering som eneste løsning mot symptomer. Vårt hovedfokus er likevel med eller uten antidepressiva at våre beboere skal oppleve så gode og meningsfulle dager som overhodet mulig. Prosjekter som dette, selv i små skala, utvikler tjenesten gjennom økt kunnskap og nye erfaringer. Denne kunnskap og erfaring endrer vår adferd og gir oss større valgmuligheter i neste møte med problemstillinger rundt bruk av antidepressiva. Det er alltid forbedringspotensial i prosjekter og derfor er evaluering viktig etter prosjektet er slutt. Prosjektet her peker blant annet på utfordringer ved informasjonsflyt, noe som er en kjent problemstilling. Det kan være krevende med informasjon i en tjeneste som ytes døgnet rundt med turnusansatte i ulike stillingsstørrelser og med ufaglært eller faglært kompetanse. Leder berømmer prosjektgruppas arbeid og resultat ved sykehjemmet. Små justeringer som økte livskvaliteten for noen få beboere nå, men som trolig gir ringvirkninger for fremtidige beboere. Jeg er glad for at prosjektets erfaringer skal deles i ulike fora fremover. Takk for innsatsen! Elisabeth Meløy, enhetsleder Sør-Tromsøya sykehjem