SPRÅKHISTORIE
Tre læreplanmål Du skal redegjøre for likheter og forskjeller mellom norrønt og moderne norsk språk Gjøre rede for språkhistorie på 1800-tallet Gjøre rede for språkhistorie på 1900-tallet
Språkhistorien i fugleperspektiv islandsk færøysk norsk svensk dansk nordisk germansk indoeuropeisk
Språkhistorien i fugleperspektiv urnordisk frem til 500
Språkhistorien i fugleperspektiv urnordisk synkopetid frem til 500 500-800
Språkhistorien i fugleperspektiv urnordisk synkopetid norrønt frem til 500 500-800 800-1350
Språkhistorien i fugleperspektiv urnordisk synkopetid norrønt mellomnorsk frem til 500 500-800 800-1350 1350-1550
Språkhistorien i fugleperspektiv urnordisk synkopetid norrønt mellomnorsk moderne norsk frem til 500 500-800 800-1350 1350-1550 1550 i dag
På eksamen Det er tre temaer her som er eksamensrelevante: For det første: Språkutviklingen på 1800-tallet. For det andre: Språkutviklingen på 1900-tallet. For det tredje: Likheter og forskjeller mellom norrønt og moderne norsk. Resten holder det at du har en oversikt over.
urnordisk synkopetid norrønt (gammelnorsk) mellomnorsk moderne norsk frem til 500 500-800 800-1350 1350-1550 1550 i dag
urnordisk synkopetid norrønt (gammelnorsk) mellomnorsk moderne norsk frem til 500 500-800 800-1350 1350-1550 1550 i dag
urnordisk Urnordisk var forløperen til norrønt Ordene var svært lange og kompliserte
To herrenavn på urnordisk og på moderne norsk urnordisk moderne norsk Harjawaldar Stainawarjar Harald Steinar
urnordisk synkopetid norrønt (gammelnorsk) mellomnorsk moderne norsk frem til 500 500-800 800-1350 1350-1550 1550 i dag
urnordisk synkopetid norrønt (gammelnorsk) mellomnorsk moderne norsk frem til 500 500-800 800-1350 1350-1550 1550 i dag
synkopetid «synkope», av gresk: «avhugd» Det som hugges av på denne tiden, er vokaler i ord. Et moderne eksempel på synkope: «på byen» blir til «på by n» I synkopetiden blir altså de lange urnordiske ordene kortere.
To herrenavn på urnordisk og på moderne norsk urnordisk moderne norsk Harjawaldar Stainawarjar Harald Steinar
To herrenavn på urnordisk og på moderne norsk urnordisk moderne norsk Harjawaldar Stainawarjar Harald Steinar
Språket forenkles
Språket forenkles urnordisk: Hrôuwal ur norrønt: Rhoaltr moderne norsk: Roald
urnordisk synkopetid norrønt (gammelnorsk) mellomnorsk moderne norsk frem til 500 500-800 800-1350 1350-1550 1550 i dag
urnordisk synkopetid norrønt (gammelnorsk) mellomnorsk moderne norsk frem til 500 500-800 800-1350 1350-1550 1550 i dag
læreplanmål Du skal kunne «gjøre rede for sentrale likheter og forskjeller mellom norrønt og moderne norsk språk»
urnordisk synkopetid norrønt (gammelnorsk) mellomnorsk moderne norsk frem til 500 500-800 800-1350 1350-1550 1550 i dag
Vi ser først på noen likheter, og deretter på noen forskjeller.
Likheter mellom norrøn og moderne norsk 1. En del ord og uttrykk er ganske like Í myrki eru allir kettir svartir Eigi er gull alt sem glóir Beitri er einn fugl í hendi enn tveir i skógi
Likheter mellom norrøn og moderne norsk 1. En del ord og uttrykk er ganske like 2. Tre kjønn i substantiv Norrøne substantiv har tre kjønn (hankjønn, hunkjønn og intetkjønn) akkurat som moderne norsk. Ordene som finnes både i norrønt og moderne norsk har som regel det samme kjønnet nå som da.
Likheter mellom norrøn og moderne norsk 1. En del ord og uttrykk er ganske like 2. Tre kjønn i substantiv moderne norsk hankjønn hunkjønn intetkjønn armen bygda huset norrønt armrinn bygdin husit
Likheter mellom norrøn og moderne norsk 1. En del ord og uttrykk er ganske like 2. Tre kjønn i substantiv moderne norsk hankjønn hunkjønn intetkjønn armen bygda huset norrønt armrinn bygdin husit
Likheter mellom norrøn og moderne norsk 1. En del ord og uttrykk er ganske like 2. Tre kjønn i substantiv moderne norsk hankjønn hunkjønn intetkjønn armen bygda huset norrønt armrinn bygdin husit
Likheter mellom norrøn og moderne norsk 1. En del ord og uttrykk er ganske like 2. Tre kjønn i substantiv 3. Vi har bevart rester av kasusformer i en del standarduttrykk «til lands» «til fjells» «til fots» «av gårde»
Likheter mellom norrøn og moderne norsk 1. En del ord og uttrykk er ganske like 2. Tre kjønn i substantiv 3. Vi har bevart rester av kasusformer i en del standarduttrykk
Og nu noen forskjeller.
Forskjeller mellom norrønt og moderne norsk 1. Norrønt var et kasusspråk, mens moderne norsk er et ordstillingsspråk.
Mike Tyson Lennox Lewis
Her følger to setninger på moderne norsk:
Tyson slår Lewis Lewis slår Tyson
subjekt objekt Tyson slår Lewis
subjekt objekt Tyson slår Lewis
subjekt verbal objekt Tyson slår Lewis
Tyson slår Lewis
objekt subjekt
På norrønt, som er et kasusspråk, forholder det seg imidlertid annerledes.
kasusspråk Det er ikke ordstillingen som avgjør hva en setning betyr, men hvordan man bøyer ordene.
Her følger to setninger på norrønt:
Tysonr hjǫ Lewis Lewis hjǫ Tysonr
subjekt objekt Tysonr hjǫ Lewis Lewis hjǫ Tysonr
Grunnen er at Tyson får bokstaven R etter navnet sitt: Tysonr Det betyr at han er subjektet uansett!
hjǫ Lewis Tysonr Lewis Tysonr hjǫ hjǫ Tysonr Lewis Tysonr hjǫ Lewis Lewis hjǫ Tysonr
Er det Lennox Lewis som er subjektet, blir det slik:
objekt subjekt Tyson hjǫ Lewisr Lewisr hjǫ Tyson
Forskjeller mellom norrønt og moderne norsk 1. Norrønt var et kasusspråk, mens moderne norsk er et ordstillingsspråk. Kasus erstatter fast ordstilling
To eksempler som er mer brukbare på eksamen: Knut gaf Olafr Hest. Olafr gaf Knut Hest. Olav ga Knut en hest.
At kasus erstatter fast ordstilling er egentlig en kjent sak. subjekt jeg du objekt meg deg Jeg tenker på deg. Deg tenker jeg på. På deg tenker jeg. Tenker på deg, jeg.
Kasus definert Et ord forandrer seg etter hvilken rolle ordet spiller i en setning.
Forskjeller mellom norrønt og moderne norsk 1. Norrønt var et kasusspråk, mens moderne norsk er et ordstillingsspråk. Kasus erstatter fast ordstilling 2. Norrønt har tre bokstaver vi ikke har på moderne norsk
Forskjeller mellom norrønt og moderne norsk þ: «th» som i engelske «think» đ: «th» som i engelske «this» ǫ: en vokal. o/å. Som kombinasjonen AW, i det engelske «law»
Forskjeller mellom norrønt og moderne norsk þ: «th» som i engelske «think» đ: «th» som i engelske «this» ǫ: en vokal. o/å. Som kombinasjonen AW, i det engelske «law»
Forskjeller mellom norrønt og moderne norsk þ: «th» som i engelske «think» đ: «th» som i engelske «this» ǫ: en vokal. o/å. Som kombinasjonen AW, i det engelske «law»
Forskjeller mellom norrønt og moderne norsk þ: «th» som i engelske «think» đ: «th» som i engelske «this» ǫ: en vokal. o/å. Som kombinasjonen AW, i det engelske «law»
Forskjeller mellom norrønt og moderne norsk þ: «th» som i engelske «think» đ: «th» som i engelske «this» ǫ: en vokal. o/å. Som kombinasjonen AW, i det engelske «law»
Forskjeller mellom norrønt og moderne norsk þ: «thorn» đ: «edd» ǫ: «o med kvist»
Forskjeller mellom norrønt og moderne norsk þ: «thorn» đ: «edd» ǫ: «o med kvist»
Forskjeller mellom norrønt og moderne norsk þ: «thorn» đ: «edd» ǫ: «o med kvist»
For øvrig har islandsk bevart både ð og Þ.
For øvrig har islandsk bevart både ð og Þ.
Forskjeller mellom norrønt og moderne norsk 1. Norrønt var et kasusspråk, mens moderne norsk er et ordstillingsspråk. Kasus erstatter fast ordstilling 2. Norrønt har tre bokstaver vi ikke har på moderne norsk 3. Norrøne verb bøyes i person og tall
norsk jeg er du er han er vi er dere er de er
norsk jeg er du er han er vi er dere er de er engelsk i am you are he is we are you are they are
norsk engelsk tysk jeg er i am ich bin du er you are du bist han er he is er ist vi er we are wir sind dere er you are ihr seid de er they are sie sind
norsk engelsk tysk norrønt jeg er i am ich bin ek em du er you are du bist þú ert han er he is er ist hann er vi er we are wir sind vér erum dere er you are ihr seid þér eruđ de er they are sie sind þéir eru
Forskjeller mellom norrønt og moderne norsk 1. Norrønt var et kasusspråk, mens moderne norsk er et ordstillingsspråk. Kasus erstatter fast ordstilling 2. Norrønt har tre bokstaver vi ikke har på moderne norsk 3. Norrøne verb bøyes i person og tall På norrønt kan man derfor ha subjektløse setninger
norsk jeg er du er han er vi er dere er de er norrønt ek em þú ert hann er vér erum þér eruđ þéir eru
Forskjeller mellom norrønt og moderne norsk 1. Norrønt var et kasusspråk, mens moderne norsk er et ordstillingsspråk. Kasus erstatter fast ordstilling 2. Norrønt har tre bokstaver vi ikke har på moderne norsk 3. Norrøne verb bøyes i person og tall På norrønt kan man ha subjektløse setninger
To ting som gjør det enklere for norrøne skalder å improvisere kvad 1. Norrønt var et kasusspråk, mens moderne norsk er et ordstillingsspråk. Kasus erstatter fast ordstilling. 2. Norrønt har tre bokstaver vi ikke har på moderne norsk 3. Norrøne verb bøyes i person og tall På norrønt kan man ha subjektløse setninger
To ting som gjør det enklere for norrøne skalder å improvisere kvad 1. Norrønt var et kasusspråk, mens moderne norsk er et ordstillingsspråk. Kasus erstatter fast ordstilling 2. Norrønt har tre bokstaver vi ikke har på moderne norsk 3. Norrøne verb bøyes i person og tall På norrønt kan man ha subjektløse setninger
For å oppsummere
For å oppsummere likheter mellom norrønt og moderne norsk forskjeller mellom norrønt og moderne norsk En del ord og uttrykk er ganske like. Tre kjønn i substantiv, og ordene vi har arvet fra norrønt har stort sett bevart kjønnet. Vi har bevart kasusformer i en del standarduttrykk (idiomer). Norrønt var et kasusspråk, moderne norsk er et ordstillingsspråk. Ordstillingen var friere enn i dag. Norrønt har tre bokstaver vi ikke lenger har. Man bøyde verb i person og tall. Man kunne ha subjektløse setninger.
Likheter og forskjeller mellom norrønt språk og moderne norsk likheter mellom norrønt og moderne norsk forskjeller mellom norrønt og moderne norsk En del ord og uttrykk er ganske like. Tre kjønn i substantiv, og ordene vi har arvet fra norrønt har stort sett bevart kjønnet. Vi har bevart kasusformer i en del standarduttrykk (idiomer). Norrønt var et kasusspråk, moderne norsk er et ordstillingsspråk. Ordstillingen var friere enn i dag. Norrønt har tre bokstaver vi ikke lenger har. Man bøyde verb i person og tall. Man kunne ha subjektløse setninger.
urnordisk synkopetid norrønt mellomnorsk moderne norsk frem til 500 500-800 800-1350 1350-1550 1550 i dag
urnordisk synkopetid norrønt mellomnorsk moderne norsk frem til 500 500-800 800-1350 1350-1550 1550 i dag
mellomnorsk tid Lett å huske: Tiden mellom svartedauden og reformasjonen (altså ca. 1350 1550)
þ forsvinner đ forsvinner dobbel bestemming tiltar mellomnorsk tid
dobbel bestemming en stygg hest Den stygge hesten engelsk: an ugly horse The ugly horse dansk: En stygg hest Den stygge hest
mellomnorsk tid þ forsvinner đ forsvinner dobbel bestemming tiltar Fra 1350 får vi masse tyske ord inn i språket
tysk innflytelse
tysk innflytelse forstavelser ge- etterstavelser an- be- -het -else
tysk innflytelse forstavelser etterstavelser anbefale anmode angripe anfekte anta anstille
tysk innflytelse forstavelser etterstavelser bestille betale bestemme befordre begripe
tysk innflytelse forstavelser etterstavelser gebiss gevær geberder gevanter geliker
tysk innflytelse forstavelser etterstavelser kjærlighet sunnhet stygghet nidkjærhet
tysk innflytelse forstavelser etterstavelser forelskelse innrømmelse beklagelse forargelse
tysk innflytelse forstavelser etterstavelser
tysk innflytelse forstavelser etterstavelser prefiks suffiks
mellomnorsk tid þ forsvinner đ forsvinner dobbel bestemming tiltar Fra 1350 får vi masse tyske ord inn i språket Kasussystemet faller bort Det blir enklere å bøye ordene Derfor blir det nødvendig med fastere ordstilling
«Tyson slår Lewis» og «Lewis slår Tyson» er nå to forskjellige setninger.