Ikke-finansiell rapportering knyttet til samfunnsansvar i mindre bedrifter

Rapport 2011 Ikke-finansiell rapportering knyttet til samfunnsansvar i mindre bedrifter En empirisk studie av dekning av arbeidsmiljø, likestilling og ytre miljø i styreberetninger blant 200 norske selskaper med mindre enn 50 ansatte Ansvarlig for utgivelse og gjennomføring av undersøkelsen Caroline D Ditlev-Simonsen Institutt for Offentlige Styringsformer, Handelshøyskolen BI caroline.d.ditlev-simonsen@bi.no

Sammendrag Studier av hvordan bedrifter forholder seg til og rapporterer om samfunnsansvar eller Corporate Social Responsibility (CSR), har så langt hovedsakelig vært fokusert på større bedrifter. Små og mellomstore bedrifter (SMB) sitt arbeid med CSR har fått lite oppmerksomhet. Samtidig er det slike mindre bedrifter som representerer hoveddelen av bedrifter i Norge i dag. 98 % av landets bedrifter har færre enn 50 ansatte. Denne studien ser nærmere på hvordan 200 tilfeldig utvalgte bedrifter med mellom 1 og 49 ansatte forholder seg til samfunnsansvar. Fokuset er satt på hvordan disse bedriftene forholder seg til arbeidsmiljø, likestilling og ytre miljø i styrets årsberetninger for 2009, med referanse til Regnskapsloven 3-3. Resultatene viser at nesten alle bedriftene nevner de tre begrepene, arbeidsmiljø, likestilling og ytre miljø, i sine årsberetninger, men relativt få opplyser om konkrete tiltak på områdene. Bare henholdsvis 10 og 20 prosent av bedriftene opplyser om konkrete tiltak når det gjelder arbeidsmiljø og ytre miljø. Når det gjelder likestilling har ingen av bedriftene igangsatt noen konkrete tiltak. Konkrete eksempler på hvordan bedrifter forholder seg til arbeidsmiljø, likestilling og ytre miljø presenteres i denne rapporten. I tillegg til å representere et bidrag til forskning, avdekker studiet også forhold og tilstander som kan være nyttig for bedrifter og myndigheter. Rapporten kan benyttes av SMB til å benchmarke seg i forhold til funnene, samt bli inspirert til videre arbeid. Fra et slikt perspektiv kan rapporten benyttes i workshops om samfunnsansvar og andre initiativ myntet på SMB. Videre kan funnene benyttes som pilot for videre og dypere studier samt utvikling av undervisning på området. For myndigheter kan kjennskap til SMBs forhold til samfunnsansvar være en indikasjon på tilstanden i markedet og være nyttig for å vurdere om det er behov for tiltak på området. 1

Takk Takk rettes til Nina Fretheim og Rigmor Lund, BI Bibliotek og Proff Forvalt, for fremskaffelse av årsrapporter. Elisabeth Støve, vitenskapelig assistent og masterstudent på BI, takkes for nedlasting, evaluering og sortering av de 200 årsberetningene til selskapene som er vurdert i denne rapporten. Elin Staurem, vitenskapelig assistent og administrasjonsansvarlig for BI Senter for bedriftens samfunnsansvar, takkes for lay-out redigeringer. Rapporten er delvis finansiert av Innovasjon Norge og BI Senter for bedriftens samfunnsansvar. Oslo 7. mars 2011 Caroline D. Ditlev-Simonsen 2

Innhold Sammendrag... 1 Takk... 2 Innledning... 4 Bedrifter og foretak i Norge... 5 Krav til rapportering om ikke-finansielle forhold... 7 Metode og data... 9 Fremgangsmåte... 9 Basis for vurdering... 9 Funn... 11 Arbeidsmiljø... 12 Likestilling... 14 Ytre miljø... 16 Diskusjon og konklusjon... 19 Referanser... 20 3

Innledning Interessen for bedrifters samfunnsansvar (corporate social responsibility - CSR) får stadig mer oppmerksomhet. I dag forventes det at bedrifter påtar seg et ansvar utover det å holde lover og regler og tjene penger (Brammer and Millington 2004, Idowu and Papasolomou 2007). CSR har diverse definisjoner (Dahlsrud 2006), men miljø, menneskerettigheter, etikk, korrupsjon, ansattes rettigheter, donasjoner, frivillig arbeid, bidrag til nærmiljø og forhold til leverandører, er elementer som ofte blir sett på som en del av CSR. I respons til forventninger om CSR rapporterer bedrifter i økende grad på området. Fra færrre enn 50 ikke-finansielle rapporter publisert i 1992, ble det skrevet over 4300 slike rapporter i 2009. I dag er det vanlig for større bedrifter internasjonalt å rapportere om sitt samfunnsansvar (Ditlev-Simonsen 2010). I Norge er bedrifter i henhold til Regnskapsloven pålagt å rapportere om ikke-finansielle forhold knytte til det ytre miljø og sosiale spørsmål relatert til arbeidsmiljø, likestilling, diskriminering og ytre miljø i årsberetningen (Regnskapsloven). Allikevel viser forskning at bare et mindretall av de 100 største bedriftene i Norge oppfyller disse kravene (Ruud et al. 2005). Med utgangspunkt i Stortingsmelding nr. 10 (2008-2009) om samfunnsansvar, er det kommet forslag til krav om ytterligere samfunnsrapportering. Rapporten til Finansdepartementet Krav til rapportering om samfunnsansvar ble lansert i oktober 2010. Dette lovforsalget om samfunnsrapportering kommer allikevel bare til å angå litt over 700 av de største bedriftene i Norge. I Norge er det i dag nesten 500 000 bedrifter. Av disse har færre enn 8000 bedrifter 50 eller fler ansatte (SSB 2010). Mindre enn 2 prosent av norske bedrifter har altså 50 eller fler ansatte. Dette innebærer at det er de mange små bedriftene med få ansatte som til sammen representerer den største delen av norsk næringsliv. Det har vært lite forskning innen samfunnsansvar blant disse små og mellomstore bedriftene og vi vet derfor lite om hvordan de forholder seg til dette. Det er det denne studien planlegger å se nærmere på. Mer konkret vil vi studere årsberetninger fra 200 tilfeldig utvalgte bedrifter med under 50 ansatte. Rapporten er organisert på følgende måte. Først gis det en beskrivelse av sammensetningen av norske bedrifter i henhold til antall ansatte og organisasjonsform. Deretter gis det en oversikt over format og krav til ikke-finansiell rapportering. Neste kapittel er om metode og data anvendt, før funnene presenteres. Til slutt blir funnene diskutert og noen forslag til tiltak blir lagt frem. 4

Bedrifter og foretak i Norge I Norge er det nå 481 720 bedrifter (SSB 2010). De fleste av disse har ingen ansatte. Den nest største gruppen er de med 1-4 ansatte. Tabell 1 og figur 1 gir en oversikt over antall bedrifter i forhold til antall ansatte. Tabell 1: Antall bedrifter i forhold til antall ansatte (SSB 2010) Bedrifter i alt Uten ansatte 1-4 ansatte 5-9 ansatte 10-19 ansatte 20-49 ansatte 50-99 ansatte 100-249 ansatte 481 720 289 289 102 180 39 259 26 113 17 025 4 952 2 266 636 250 ansatte og over 1-4 ansatte (53%) 5-9 ansatte (20%) 10-19 ansatte (14%) 20-49 ansatte (9%) 50 + ansatte (4%) Figur 1: Fordeling av antall ansatte i bedrifter med ansatte Foretak kan ha diverse former, som innebærer forskjellige grader av ansvar og aktiviteter. Som det kommer frem av Figur 2, er aksjeselskap (AS) den viktigste organisasjonsformen, med 45% av alle foretakene. Videre, som det kommer frem av Figur 3 er det flest ansatte i ASer. Disse har 82% av de ansatte. 5

2 % 2 % 7 % 45 % Aksjeselskap (AS) - 45% Enkeltpersonforetak (ENK) - 44% 44 % Ansvarlig selskap (ANS) - 2% Selskap med delt ansvar (DA) - 2% Andre organisasjonsformer 7% Figur 2: Foretak etter organisasjonsform, 2009 (SSB 2010) Aksjeselskap (AS) - 82% Enkeltpersonføretak - 4% Allment aksjeselskap (ASA) - 3% Andre organisasjonsformer - 11% Figur 3: Ansatte etter organisasjonsform, 2009 (SSB 2010) Bedrifter med mellom 1 og 49 ansatte organisert som AS er derfor den største enhet av bedrifter med ansatte, og den gruppe bedrifter som denne studien vil fokusere på. 6

Krav til rapportering om ikke-finansielle forhold Vi har sett en stor økning i ulike alternativer for oppsett av ikke finansiell rapportering. Global Reporting Initiative (GRI) og Global Compact (GC) er to fremgangsmåter som benyttes stadig oftere av større bedrifter. Det å benytte disse fremgangsmåtene og formatene er i utgangspunktet frivillig, men etter hvert har de i noen land også blitt påbudte igjen for større selskaper (Finansdepartementet 2010). I Norge er det foreslått å formalisere bruken av GRI og GC i samfunnsansvarsrapportering (Finansdepartementet 2010), men p.t. er det bare Regnskapsloven som beskriver hva bedrifter er pålagt å rapportere i henhold til når det gjelder arbeidsmiljø, likestilling og det ytre miljø. I regnskapsloven stilles det strengere krav til store foretak enn til små foretak. Små foretak etter regnskapsloven oppfyller minst to av disse tre kravene: 1). Salgsinntekter mindre enn 70 millioner kroner, 2). Balansesum mindre enn 35 millioner kroner og/eller 3). Færre enn 50 ansatte målt i gjennomsnittlig antall årsverk i regnskapsåret (Altinn 2011). Årsberetninger vi har vurdert i dette studiet er i hovedsak små foretak, og vi vil derfor forholde oss til den delen av Regnskapsloven 3-3 som har med små foretak å gjøre (se tekstboks 1). Avsnittet om diskriminering gjelder bare bedrifter med mer enn 50 ansatte. Da denne studien skal se på selskaper med under 50 ansatte har vi sett bort fra dette avnittet. Som det går frem av 3-3. Årsberetningens innhold for små foretak stilles det løse og lite konkrete krav til hva deres årsberetning skal inneholde. Hvordan små bedrifter tolker disse kravene og hvordan de følger dem opp er det denne studien skal se nærmere på. 7

Tekstboks 1: Relevante utdrag fra Regnskapsloven Lov om årsregnskap m.v. (Regnskapsloven) - Kapittel 3. Årsregnskap og årsberetning 3-3. Årsberetningens innhold for små foretak Det skal gis opplysninger om arbeidsmiljøet og en oversikt over iverksatte tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet. Det skal opplyses særskilt om skader og ulykker. Regnskapspliktig som i regnskapsåret har sysselsatt minst 5 årsverk, skal i tillegg opplyse særskilt om sykefravær. Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheten. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling mellom kjønnene. Foretak som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte, skal redegjøre for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme formålet i diskrimineringsloven og i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Det skal gis opplysninger om forhold ved virksomheten, herunder dens innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning av det ytre miljø. Det skal opplyses hvilke miljøvirkninger de enkelte forhold ved virksomheten gir eller kan gi, samt hvilke tiltak som er eller planlegges iverksatt for å forhindre eller redusere negative miljøvirkninger. For små foretak som utarbeider konsernregnskap, skal årsberetningen også dekke virksomheten i konsernet. Tilføyd ved lov 10 des 2004 nr. 81 (ikr. 1 jan 2005 iflg. res. 10 des 2004 nr. 1610, med virkning for regnskapsår påbegynt 1 jan 2005 eller senere), den tidligere 3-3 ble ny 3-3a, endret ved lover 10 juni 2005 nr. 46 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 531), 20 juni 2008 nr. 42 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 20 juni 2008 nr. 631). (Regnskapsloven) 8

Metode og data Fremgangsmåte Dette er en eksplorativ og deskriptiv pilotstudie. Vi startet med en pre-pilotstudie der årsberetningene til et tilfeldig utvalg av 30 selskaper med inntil 249 ansatte (5 selskaper med 1-4 ansatte, 5 selskaper med 5-9 ansatte, 5 selskaper med 10-19 ansatte, 5 selskaper med 20-49 ansatte, 5 selskaper med 50-99 ansatte og 5 selskaper med 100-249 ansatte) ble vurdert for å få en oversikt over format og innhold i årsberetninger for 2009. Det kom raskt frem at frivillige tiltak som omhandlet etikk, korrupsjon, etisk handel, menneskerettigheter osv. var marginalt dekket i disse årsberetningene, og bare blant selskaper med mer enn 50 ansatte. Samtidig kom det frem at lovpålagte tiltak innen arbeidsmiljø, likestilling og ytre miljø, også i liten grad var dekket. I stedet for å studere forhold til samfunnsansvarsrelaterte saker som går utover det lovpålagte, ble det dermed mer relevant å se til hvilken grad selskaper faktisk oppfyller eksisterende krav til rapportering innen arbeidsmiljø, likestilling og ytre miljø. Av pre-pilotprosjektet viste det seg altså at dette slett ikke alltid var tilfellet, snarere tvert i mot. Videre så vi behovet for å studere en mer homogen gruppe. Vi bestemte oss derfor for å fokusere på bedrifter med mellom 1 og 49 ansatte, som representerer 96% av alle bedrifter med ansatte. Med basis i kapasitet og budsjett, bestemte vi oss for å studere 200 bedrifter. Da hoveddelen av bedrifter med ansatte har 1-4 ansatte, valgte vi å stratifisere datauttrekk i henhold til antall ansatte. På denne måten sikret vi at bedrifter med flere ansatte også ble representert. Det var Proff Forvalt som var ansvarlig for uttrekk. Til å stratifisere benyttet vi SSB sine fire kategorier for bedrifter med mellom 1-49 ansatte, og bedriftene representert i dette studiet er dermed av følgende sammensetning: 50 bedrifter med 1-4 ansatte, 50 bedrifter med 5-9 ansatte, 50 bedrifter med 10-19 ansatte og 50 bedrifter med 20-49 ansatte. Basis for vurdering Med referanse til Regnskapsloven 3-3 Årsberetningens innhold for små foretak er det tre områder bedrifter med mindre enn 50 ansatte skal rapportere innen; arbeidsmiljø, 9

likestilling og ytre miljø. Det skal opplyses om faktisk tilstand på disse områdene og oversikt over igangsatte eller planlagte tiltak på området. For å evaluere til hvilken grad dette er blitt tatt hensyn til, utarbeidet vi konkrete spørsmål knyttet til de tre områdene. Arbeidsmiljø (AM) AM1: Nevner selskapet arbeidsmiljø? AM2: Opplyser selskapet om sykefravær? AM3: Opplyser selskapet om skader/ulykker i sin (tallfestet, inkl. nullskade)? AM4: Har selskapet igangsatt konkrete tiltak innen arbeidsmiljø? Hvis selskapet har igangsatt konkrete tiltak, hva er i så fall disse? Likestilling (LS) LS1: Redegjør selskapet for faktisk tilstand når det gjelder likestilling i virksomheten? LS2: Redegjøres det for tiltak som er iverksatt eller planlegges iverksatt for å fremme likestilling? Hva er i så fall disse planer eller tiltak? Ytre miljø (YM) YM1: Nevner selskapet noe om sin påvirkning av det ytre miljø? YM2: Redegjør selskapet om igangsatt konkrete tiltak knyttet til ytre miljø? Hva er i så fall disse planer eller tiltak? 10

Funn Det er ikke opplagt hvordan Regnskapsloven 3-3 skal tolkes. Er det at en bedrift skriver at den er opptatt av at de ansatte skal trives og gjør sitt beste for at dette skal være tilfellet et eksempel på iverksatte tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet? Er det at nye ansettelser vil bli gjennomført uavhengig av kjønn et eksempel på tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling? Er det at avfall blir levert via offentlige renovasjonsordninger eksempel på tiltak som er eller planlegges iverksatt for å forhindre eller redusere negative miljøvirkninger? Her har vi benyttet skjønn og flere av utsagnene kan ligge midt mellom kategorier eller tolkes ulikt. Dog er det svært viktig å merke seg at de aller fleste bedriftene bare skriver en setning eller to som relaterer til arbeidsmiljø, likestilling og ytre miljø. Når vi prøver å gi en oversikt over hvordan bedrifter forholder seg til Regnskapsloven 3-3 er målet å gi leser en fornemmelse av status på området. Vi starter med å gi et sammendrag av til hvilken grad bedriftene generelt responderer til spørsmålene beskrevet over (tabell 2). Her har vi avrundet til nærmeste 10 prosent. Deretter vil vi komme med vurdering og eksempler på utsagnene bedriftene benytter som er knyttet til de forskjellige spørsmålene som er stilt. Vi har prøvd å komme med eksempler fra hver av de fire kategoriene av antall ansatte. Uten å ha gjort noen statistisk analyse, er det ikke påfallende mer rapportering om de utvalgte tema blant de mellomstore bedriftene, altså de med antall ansatte mellom 20-49. Dog viser studier at når vi ser på store bedrifter, er ikke- finansiell rapportering mye mer vanlig (Ditlev-Simonsen 2010). Blant bedrifter med mellom 1 og 49 ansatte, kan det se ut som hvor omfattende de rapporter er avhengig av andre faktorer enn antall ansatte. Tabell 2: Svar i forhold til spørsmål stilt Aktivitet AM1 AM2 AM3 AM4 LS1 LS2 YM1 YM2 Oppfyller (avrundet tall) 100% 80% 80% 10% 90% 0% 100% 20% I resten av dette kapittelet vil vi illustrere hvordan bedrifter nærmer seg Regnskapsloven 3-3 gjennom å gjengi tekst i årsberetningene. Tallene i parentes etter hvert utsagn reflekterer firma nummer. Tall fra 1-99 reflekterer firma med 1-4 ansatte, 100-199 5-9 ansatte, 200-299 10-19 ansatte og 300-399 20-49 ansatte. 11

Arbeidsmiljø Det skal gis opplysninger om arbeidsmiljøet og en oversikt over iverksatte tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet. Det skal opplyses særskilt om skader og ulykker. Regnskapspliktig som i regnskapsåret har sysselsatt minst 5 årsverk, skal i tillegg opplyse særskilt om sykefravær. AM1: Nevner selskapet arbeidsmiljø? Nesten alle bedriftene nevnte arbeidsmiljø, typisk i form av setninger som: Styret mener arbeidsmiljøet er tilfredsstillende. (21) Styret mener arbeidsmiljøet i selskapet er tilfredsstillende. (125) Arbeidsmiljøet i selskapet er godt (201) Arbeidsmiljøet betraktes som godt. (303) Som det kommer frem er dette løse formuleringer, presentert som påstander uten dokumentasjon. AM2: Opplyser selskapet om sykefravær? Åtte av ti bedrifter opplyser om sykefravær. Også bedrifter med mindre enn 5 ansatte, som ikke er forpliktet til å rapportere om sykefravær, orienterer om dette. Typiske rapporteringstekster er: I henhold til gjeldende lover og forskrifter fører selskapet oversikt over totalt sykefravær blant selskapets ansatte. I 2008/2009 har det vært en langtidssykemelding, men ellers ubetydelig sykefravær på bedriften (85) Det har heller ikke vært langvarig sjukdom i 2008/2009 (118) Det har i løpet av inntektsåret 2009 vært sykefravær på 70 dager som utgjør ca. 4,2% av total arbeidstid. (265) Sykefraværet i selskapet var på totalt 85 dager som tilsvarer 1,91 % av total arbeidstid. (317) 12

AM3 Opplyser selskapet om skader / ulykker (tallfestet inkludert nullskade)? Omkring åtte av ti bedrifter rapporterer om skader eller ulykker, og gjennom typiske setninger som nevnt nedenfor melder de at det ikke har vært noen ulykker. Ingen meldte om ulykker knyttet til drift. Det har ikke vært noen arbeidsulykker i 2009. (79) Det er ikke rapportert skader eller ulykker i løpet av hele driftåret. (157).. og det har ikke vært skader eller arbeidsulykker i tilknytning til selskapets virksomhet. (249) Det har ikke vært skader eller ulykker i 2009. (319) AM4: Har selskapet igangsatt konkrete tiltak innen arbeidsmiljø? Spørsmålet om hva et konkret tiltak er kan være uklart. Er det at bedriften er opptatt av arbeidsmiljøet tiltak? Er å ha HMS-fokus et tiltak? Hva med å tilstrebe et godt arbeidsmiljø? De ca 10% av bedriftene som adresserte tema inkluderer de som skriver noe utover at de hadde et godt arbeidsmiljø. Disse tiltakene kan deles i noen forskjellig typer utsagn som vi vil beskrive gjennom eksempler under. Felles for de bedriftene som skrev noe her var hovedsakelig noen løse setninger om at noe er gjort, men uten at det var målbart. Innholdet beskriver ikke noe utover det som er lovpålagt og representerer i hovedsak gode intensjoner: "Enkelte tiltak er iverksatt for å bedre arbeidsmiljøet for den enkelte ansatte." (39) "HMS arbeidet har stort fokus." (101) "Det legges vekt på utvikling av arbeidsmiljøet i bedriften og vi etterstreber individuelt engasjement til fellesskapets beste. Selskapet har fokus på å ivareta helse, miljø og sikkerhet i h.t. lover og forskrifter." (197) "Gjennom arbeidet med å etterleve gjeldende lover og kontrollforskrifter, avholdes jevnlig møter med de ansatte for i samarbeid ytterligere å bedre både arbeidsmiljø og bedriftens kvalitetssikringsrutiner." (227) "Det er lagt vekt på miljømessige faktorer ved utforming av arbeidsplassene" (343) 13

Andre bedrifter hadde igangsatt mer konkrete tiltak for å sjekke hva ansatte syns om arbeidsmiljøet: "Det ble gjennomført en medarbeiderundersøkelse som bekrefter arbeidsmiljøet i selskapet som bra. (321) "Det er etablert et eget miljøutvalg som har til oppgave å foreslå tiltak til forbedringer av arbeidsmiljøet." (399) Andre igjen beskriver sosiale tiltak som del av arbeidsmiljø-engasjement: "I 2009 gjennomførte selskapet 4 samlinger der en hadde sosialt og faglig opplegg." (279) " det har i 2009 vært arrangert 1 sosial sammenkomst for alle ansatte i bedriften." (385) Verneombud og avtale med trygdeetaten om IA ble også nevnt i noen få tilfeller. "Et verneombud er valgt blant de ansatte til å ivareta arbeidsmiljøet." (327) "Selskapet har en avtale med trygdeetaten om inkluderende arbeidslivsbedrift." (347) I flere av disse tilfellene er det ikke like åpenbart hva som er lovpålagt og hva som ikke er det. Krav om HMS, Verneombud, IA og lignende varierer fra bedrift til bedrift. Likestilling Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheten. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling mellom kjønnene. 14

LS1: Redegjør selskapet for faktisk tilstand når det gjelder likestilling i virksomheten? Nesten ni av ti bedrifter redegjør for faktisk tilstand når det gjelder likestilling. Samtidig kan graden av engasjement igjen deles inn i forskjellige kategorier. Det vanligste uttrykket for arbeid med likestilling er å ha med overskriften Likestilling, og at det i teksten under står typiske utsagn om kjønnsfordelingen i sjangeren: Selskapet har 1 ansatt, herav 1 kvinne og 0 menn (2) Selskapet har fire ansatte hvorav alle er kvinner. Selskapets styre har fire medlemmer hvorav alle er kvinner. (83) Det er 40 tilsette i virksomheten, herav 7 kvinner. Styret består av to menn og en kvinne. (367) Noen selskaper opplyser bare om kjønnsfordelingen uten å nevne ordet Likestilling. Selskapets ledelse består av tre menn. Det er fire ansatte, hvorav en kvinne. Selskapets ledelse vil ved nyansettelser foreta vurderinger uavhengig av kjønn. (99) Kvinneandelen i selskapet utgjør ca. 40% (79) Andre opplyser om antall kvinner, men ikke antall ansatte (195 og 291) eller nevner likestilling men tallfester ikke fordelingen av kjønn i selskapet. Noen begrunner at det ikke er behov for likestillingstiltak: Det er likestilling mellom kjønnene i bedriften både ved ansettelser og ellers. Selskapets ansatte består av 15 kvinner og 17 menn. Selskapets styre består av 2 kvinner og 3 menn. Det er derfor ikke iverksatt tiltak eller planlagt tiltak for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling mellom kjønnene. (341) Et fåtall bedrifter forteller om sine utfordringer med å oppnå likestilling: Selskapet tilstreber å overholde myndighetenes krav til likestilling men det er ikke lett å få mannlige regnskapsførere. (53) 15

LS2: Redegjøres det for tiltak som er iverksatt eller planlegges iverksatt for å fremme likestilling? Ingen selskaper beskriver konkrete tiltak for økt likestilling utover intensjonsutsagn som: Selskapet har som mål å være en arbeidsplass der det råder full likestilling mellom kvinner og menn. Selskapet har innarbeidet policy som tar sikte på at det ikke forekommer forskjellsbehandling grunnet kjønn (103) Selskapet vil arbeide aktivt med likestilling, og vurdere menn og kvinner på lik linje med dersom selskapet skal ansette flere (118) Selskapet har som mål å være en arbeidsplass der det råder full likestilling mellom kvinner og menn (143)...bedriften arbeider bevisst for å fremme likestilling (243) Selskapet vil i årene fremover tilstrebe seg flere menn til yrket. (399) På en måte kan det argumenteres for at disse siste formuleringene reflekterer konkrete tiltak. På den annen side er de hule og vanskelig å konkretisere gjennom bestemte mål som skal oppnås. Samtidig kan man spørre seg hva slags tiltak kan bedrifter da egentlig igangsette som er konkrete for å fremme likestilling? Et kurs eller program for å lære opp menn i et kvinnedominert yrke kunne være et forslag, eller det å skrive at neste person som skal inn i styret skal være kvinne, kunne vært et annet konkret tiltak. Ytre miljø Det skal gis opplysninger om forhold ved virksomheten, herunder dens innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning av det ytre miljø. Det skal opplyses hvilke miljøvirkninger de enkelte forhold ved virksomheten gir eller kan gi, samt hvilke tiltak som er eller planlegges iverksatt for å forhindre eller redusere negative miljøvirkninger. YM1: Nevner selskapet noe om sin påvirkning av det ytre miljø? Nesten alle bedriftene nevnte noe om ytre miljø, men, igjen med samme løse formuleringer som vedrørende arbeidsmiljø. Typiske utsagn er: 16

Det er ingen kjente forhold ved virksomheten, herunder dens innsatsfaktorer eller produkter, som kan medføre en betydelig påvirkning av det ytre miljø. (35) Selskapets virksomhet forurenser ikke det ytre miljø. (103) Styret mener at selskapets virksomhet ikke forurenser det ytre miljø. (201) Bedriften forurenser ikke det ytre miljø (319) Dette er overraskende sett at flere av bedriftene med slike utsagn er innen bransjer som man i utgangpunktet skulle anta at påvirker ytre miljø, for eksempel innen slakt og byggnæring. YM2: Redegjør selskapet noe om sin påvirkning av det ytre miljø? Betraktelig færre, bare omkring to av ti bedrifter, skriver om sin påvirkning av det ytre miljø. Disse utsagnene kan igjen graderes i henhold til hva de innebærer. Det bedriftene skriver om er knyttet til innsatsfaktorer i produkter, og beskriver ofte prosesser eller avfallhåndtering. Med unntak av et shippingselskap (393) som skriver flere paragrafer knyttet til ytre miljø, skriver de fleste noen setninger, eller en paragraf. Typiske illustrerende setninger er: Selskapet anses ikke å påvirke det ytre miljø med annet enn ordinær frakt av varer som utføres av eksterne transportfirmaer. Selskapets produkter inneholder ikke skadelige komponenter. Emballasjen til produktene er enten av papp og plastemballasje som kan gjenvinnes, eller det er gjenbruksdunker i plast med returordning. Det anses derfor ikke at emballasjen vil påvirke det ytre miljø i noen særlig grad." (75) Selskapet driver en aktiv miljøpolitikk, og arbeider for å redusere forbruket av ikke fornybare ressurser (195) Selskapet driver ikke virksomhet som forurenser det ytre miljø, utover at vi kjører bil til og fra oppdragene. (229) Selskapets virksomhet er ikke konsesjons-belagt iht gjennomgang med SFT. Selskapet driver en mekanisk (ikke kjemisk) virksomhet, og bruker kun komponenter i sin produksjon som er godkjent for industrielt bruk i Norge (371) 17

Eksemplene over illustrerer hvordan bedriftene skriver noe utover at de ikke har negativ innvirkning på det ytre miljø, og reflekterer en viss bevissthet omkring tema. Samtidig er de ikke videre konkrete i sine formuleringer, og lite tilsier at de går utover det å oppfylle eksisterende lover og regler. Neste type utsagn reflekterer bedrifter som faktisk har igangsatt tiltak i sin drift, selv om disse er av ulik karakter. I flere av tilfellene er det allikevel ikke klart hva som er utover det lovpålagte. Dette er til en viss grad også knyttet til bransje og sted bedriften opererer. Bedriften forurenser ikke det ytre miljø, og er medlem i El-retur ordningen. (95) "Alt avfall som virksomheten genererer blir levert via offentlige renovasjonsordninger." (161) "Administrasjonen vil gjøre sitt beste for å sortere avfall, slik at avfall som kan gjenvinnes vil bli levert til slikt mottak." (313) "Det føres også en løpende kontroll med de produkter selskapet selger, slik at mulig skadelig påvirkning av det ytre miljø unngås. Selskapet er med i organiserte returordninger for forsvarlig behandling av kasserte batterier og hvitevarer." (277) Som det kommer frem er tiltak ikke kvantifiserte, og konkrete mål for reduksjon av avfall eller produktinnsats er ikke presentert. Et fåtall bedrifter, i dette tilfellet ca 1%, skriver noe om ekstern verifisering, som er frivillig og et steg utover det lovpålagte. Det å bli sertifisert innen disse områdene kan i seg selv se ut som en enkel sak, bare en setning, men innholdet her og arbeidet dette innebærer er omfattende. Selskapet vil trolig innen kort tid bli Miljøfyrtårnsertifisert. (279) "Selskapets egen drift forurenser ikke det ytre miljø i vesentlig glad. Vi kan allikevel ha påvirkning på det ytre miljø ved valg av produkter, leverandører og annet. Dette har vi tatt konsekvensen av og vil implementere standarden ISO 14001. Dette blir gjennomført i 2010. (271) 18

Diskusjon og konklusjon Som det kommer frem av funnene nevner de fleste bedriftene arbeidsmiljø, likestilling og ytre miljø i sine årsberetninger. Allikevel er det svært få som faktisk forteller noe om tiltak, og enda færre som sier noe om konkrete tiltak. Ingen tallfester mål på disse områdene. De bedriftene som her har vært vurdert representerer små bedrifter - hoveddelen av norske ASer når det gjelder antall ansatte. Det kommer klart frem at deres rapportering om arbeidsmiljø, likestilling og ytre miljø på ingen måte er like omfattende som den større bedrifter foretar. Allikevel er det de større bedriftene, som bare representerer en veldig liten del av alle bedrifter i Norge, som har vært i fokus i tidligere studier. Nye tiltak som det foreslåtte pålegg om samfunnsrapportering vil også bare gjelde i overkant av 700 norske bedrifter, fremdeles de største (Finansdepartementet 2010). Funnene i denne studien reflekterer et behov for dypere forståelse av hvordan SMB forholder seg til arbeidsmiljø, likestilling og ytre miljø. Denne studien gir en oversikt og en indikasjon på tilstanden basert på en delvis kvantitativ fremgangsmåte. Videre studier bør gå mer i dybden på enkeltselskaper og studere bakgrunnen for rapporteringen: Hvorfor skriver bedriftene det de skriver i årsberetningen? Til hvilken grad dette bare er gode intensjoner eller en utdypelse av hva som allerede er lovpålagt? Hvorfor skriver bedrifter så lite på dette området? Grunnen til at så få, om ingen, beskriver at de har tallfestede mål er også interessant å se nærmere på. Hva skal til for at slike mål settes? Denne studien har fokusert på til hvilken grad selskapene oppfyller Regnskapsloven 3-3. I utgangspunktet var studiens mål å se mer på andre deler av samfunnsansvar, som etikk, forhold til menneskerettigheter, krav til leverandører, klimautslipp etc. Da pre-pilot studiet viste at tilnærmet ingen bedrifter nevnte disse tema i sine årsberetninger, og også til liten grad skrev noe om konkrete arbeidsmiljø, likestilling og ytre miljø forhold, som er lovpålagt, ble dette studiens fokus. Det å avdekke hvor lite mesteparten av Norges SMB rapporterer om samfunnsansvarssaker, er i seg selv et interessant funn. En viktig ting å merke seg er dog at bedrifter kan utmerket ha gjennomført ulike tiltak som har med samfunnsansvar å gjøre, men at de ikke rapporterer om disse. Økt rapportering om allerede pågående tiltak har også vært funn fra tidligere studier av større bedrifter (Ditlev- Simonsen 2010). Økningen i volum av samfunnsrapportering reflekterte ikke nødvendigvis økt samfunnsengasjement, men heller større åpenhet om aktiviteter som har foregått over lang tid. Kvalitative studier blant disse SMB vil kunne evaluere om dette er tilfellet blant dem også. 19