Forventninger til arbeidslivet - i Tromsø-regionen



Like dokumenter
Tromsø Living for en mer attraktiv Tromsø-region Presentasjon av resultatene av forstudien

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse kommunereformen. Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen. Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr.

NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 2015

KANDIDATUNDERSØKELSE

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Innbyggerundersøkelsen 2016

Lansering av studiebarometeret for fagskolestudenter

Sørlandet som studiested. Sørlandet som studiested

Kandidatundersøkelsene med fokus på Bachelorstudenter ved UiB

Trygghet og innflytelse. i Fredrikstad kommune

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Lansering av studiebarometeret for fagskolestudenter

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

Webundersøkelse for FUB- Foreldre med barn i barnehagen. Juli 2014

Samarbeid med Karrieresenteret - profilering og rekruttering. Elisabet Aase, Stine Victoria Krag og Ingfrid Fossbakk

Kommunereformen. Innbyggerundersøkelse i Skaun kommune April Bente Widenoja Sudbø, Telemarksforsking

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Island

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse

Undersøkelse på vegne av Virke og Finans Norge: Unges utdanningsvalg og Arbeidsgiverattraktivitet

Hvordan forberede studenter på arbeidslivet noen perspektiver

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Sverige

Myten om Sørlandslederen. Ledelse, motivasjon og innovasjon Næringsforeningen 14. juni 2013

SVARFORDELING 25 SVARFORDELING 27 SVARFORDELING 31 SVARFORDELING 33 SVARFORDELING 35 SVARFORDELING 37

Fremtidig behov for ingeniører 2016

Innbyggerundersøkelse i kommunene Granvin, Ulvik og Eidfjord. Presentasjon Ulvik 1. desember 2015

Utdanningsvalg i praksis

RAPPORT. Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre

Eleven bor på internatet 8 32% Eleven bor hjemme 17 68% Eleven bor i hybel/leilighet/hos andre i forbindelse med skolegangen 0 0%

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Karrieredagen. ved avdeling for ingeniør- og økonomifag. 18. februar 2009

Laget for. Språkrådet

NFE medlemsundersøkelsen, :04

Utdanningsvalg i praksis

Lansering av studiebarometeret for fagskolestudenter. Studiebarometeret for fagskolestudenter Presentasjon for Nasjonalt fagskoleråd

Brukerundersøkelsen 2015

ZA4726. Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Kjennskap til UKM (forkortelsen)

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

Benchmarkundersøkelse

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Hvorfor studere i utlandet? Norske studenters motivasjoner og barrierer for å ta et studieopphold i et annet land en kvantitativ analyse

BRUKERUNDERSØKELSE Barn i statlige og private barneverntiltak

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket

God seniorpolitikk. Forsker Anne Inga Hilsen Kristiansund

Diplomundersøkelsen 2014

NSB Kundetilfredshetsundersøkelse Vår 2012

Høringssvar-Strategisk plan Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan for Høgskolen i Narvik.

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune


Diplom- undersøkelse Januar 2014

Sør Odal R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata Trondheim Org.nr MVA. Mottaker. Deres ref:

Brukerundersøkelse institusjonstjenester

KS innbyggerundersøkelse i Lindesnes kommune 2016

Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002

Innbyggerundersøkelsen

Publikumsundersøkelsen 2008 Av Siri I. Vinje

Noen resultater fra kartlegginger av finansiell kunnskap i Norge. Ellen K. Nyhus Agderforskning

Tilhører: HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV. Utdanningsvalg i praksis. Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg 10.

Karriereveiledning i Norge 2011

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007

NSB Kundetilfredshetsundersøkelse Vår 2012

Resultater på sonenivå

Næringslivets forventninger til kommunene. Edel Storelvmo Regiondirektør NHO Nordland

TRANSPORTUNDERSØKELSEN 2012

4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 42%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

DITT FØRSTEVALG SAMFUNNSVITERNE

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 45%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 47%

Elevens ID: Elevspørreskjema. 4. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

1. Hvilken virksomhet jobber du i?

Bruk av sykkel, adferd i trafikken og regelkunnskap. Etterundersøkelse

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 31%

Borgerundersøkelsen 2015 MELAND KOMMUNE

Særutskrift. Utvalssaksnr Utvalg Møtedato 14/110 Formannskapet

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 21%

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen Synovate

SNAPCHAT. SAMMENDRAG En undersøkelse angående hvem og hva Snapchat brukes til.

Pasienterfaringer med døgnopphold innen TSB Hvordan vurderes Tyrili sammenliknet med de andre TSBinstitusjonene

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 68%

Bruk av karriereveiledningstjenester i høyere utdanning, med vekt på Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo

Forskerforbundet: Grasrotrapporten Kartlegging av høyskole- og universitetslektorenes oppfatning av lønn

Vedtatt i kommunestyret

Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 55%

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse

Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport

Bakgrunnsnotat til møtet i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) 16. desember 2014

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 48%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 59%

Transkript:

Forventninger til arbeidslivet - i Tromsø-regionen En undersøkelse blant studentene på Arbeidslivsdagene 2008 Norinnova AS og Karrieresenteret ved UiT

BAKGRUNN... 3 OPPSUMMERING AV FUNN... 4 OM RESPONDENTENE... 5 FUNN... 6 1) Hvor ønsker du å få din første jobb etter endte studier?... 6 2) I hvilken sektor ønsker du helst å begynne å jobbe etter endte studier?... 7 3) Hvilke arbeidsoppgaver ønsker du i din første jobb?... 8 4) Hvor viktig er følgende forhold når du skal velge din første jobb?... 9 5) Hva er de viktigste karrieremålene dine?... 10 6) I hvilken grad mener du at det karrieremålet ditt kan nås ved å jobbe i Tromsø-regionen?... 11 7) I hvilken grad er kultur- og fritidstilbudet i Tromsø-regionen tilfredsstillende?... 12 8) I hvilken grad er reisemuligheter og samferdsel i Tromsø-regionen tilfredsstillende?... 12 9) I hvilken grad er tjenestetilbudet i Tromsø-regionen tilfredsstillende?... 13 10) I hvilken grad er Tromsø-regionen som sådan tilfredsstillende?... 13 11) Hvor mange lokale virksomheter har du fått nærmere kjennskap til i løpet av studietiden?... 14 12) Hvordan opplever du det lokale næringslivets interesse for nyutdannede?... 15 13) Hvor er det mest sannsynlig at du bor og jobber fem år etter endte studier?... 15 BAKGRUNNSINFORMASJON...17 2

Bakgrunn Denne spørreundersøkelsen er gjennomført blant studenter som deltok på Arbeidslivsdagene 2008 ved Universitet i Tromsø 21.-22. oktober. Over 70 bedrifter deltok, og anslagsvis 12-1300 studenter var innom arrangementet. Fra Arbeidslivsdagene 2008 Etter arbeidslivsdagen 2007 gjennomførte Karrieresenteret ved Universitet i Tromsø en undersøkelse om studentenes forventninger til arbeidslivet. I år er undersøkelsen et samarbeid mellom Karrieresenteret og innovasjonsselskapet Norinnova AS. Karrieresenteret bistår studenter i overgangen fra studier til arbeidsliv, tilbyr individuell karriereveiledning og arrangerer jobbrelaterte kurs og aktiviteter. Norinnova AS er et innovasjonsselskap for kommersialisering av nye teknologi- og forskningsbaserte forretningsideer. Bakgrunnen for at Norinnova deltar i denne undersøkelsen er forstudien Tromsø Living for en mer attraktiv Tromsø-region, som skal skaffe mer kunnskap om hva som kan gjøre regionen mer attraktiv for å tiltrekke og beholde mennesker med høy kompetanse. Riktig kompetanse vurderes gjerne som den viktigste drivkraften for økt verdiskapning. Samtidig er konkurransen om kompetente medarbeidere stor både nasjonalt og internasjonalt. For at kompetansen studentene representerer skal bli i regionen er det viktig at det både finnes attraktive arbeidsplasser, og at regionen som sådan fremstår som et attraktivt sted å bosette seg i. Denne undersøkelsen kartlegger begge disse dimensjonene. I denne korte rapporten oppsummerer vi svarene på undersøkelsen. Vi har ikke hatt til hensikt å drøfte implikasjonene av disse svarene, men rapporten er snarere et utgangspunkt for å forstå hva dagens Tromsø-studenter forventer av arbeidslivet og deres syn på Tromsø-regionen generelt. Tromsø, 19. desember 2008 André Skrivervik og Lars Buseth Karrieresenteret ved Universitet i Tromsø Oddgeir Sølvfæstersen Norinnova AS 3

Oppsummering av funn Over halvparten av studentene i undersøkelsen ønsker sin første jobb i landsdelen. 1/3- av studentene ønsker sin første jobb i Tromsø. Flest studenter ønsker å starte karrieren i en stor eller mellomstor privat virksomhet, men også mange ønsker sin første jobb i statsforvaltningen. De arbeidsoppgavene som er mest attraktive er rådgivning og veiledning, prosjektledelse, forskning, utrednings- og analyseoppgaver og salg og markedsføring. Ved valg av jobb legger studenter særlig vekt på muligheter for faglig utvikling, muligheter for personlig utvikling, god personalpolitikk og sosialt arbeidsmiljø. De viktigste karrieremålene til studentene er å kunne være sikre og stabile i stillingen, å bli konkurransemessig eller intellektuelt utfordret, og å ha ballanse mellom arbeid og fritid. Over 80% av studentene mener at karrieremålet i stor eller svært stor grad kan nås ved å jobbe i Tromsø-regionen. Studentene er gjennomgående tilfreds med kultur- og fritidstilbudet i Tromsø-regionen. Særlig bra tilbakemeldinger får regionens natur- og friluftsområder. Også utelivsbransjen og kulturtilbud som kino og teater får gode tilbakemeldinger. Når det gjelder reisemuligheter og samferdsel er studentene mest positive til reiseavstand og reisetid til jobb/ skole, og særlig skeptiske til områder som veinett og parkeringsmuligheter, sykkelveier og flyrutetilbud utenriks. Undersøkelsen viser at Tromsø-studentene gjennomgående synes tjenestetilbudet i Tromsø-regionen er tilfredsstillende. På generelt nivå er studentene mest tilfreds med Tromsø-regionens sosiale atmosfære, tryggheten i regionen og livskvaliteten for unge og voksne uten barn. De faktorene som er mest negative er knyttet til levekostnader, klima og boligpriser. De fleste studentene har fått nærmere kjennskap til kun noen få nye virksomheter i regionen i løpet av studietiden, og over halvparten av studentene opplever at det lokale næringslivets interesse for nyutdannede er liten. Over halvparten av studentene i undersøkelsen anser det som sannsynlig at de bor og jobber i landsdelen 5 år etter endt utdanning. 1 av 3 studenter angir at det er mest sannsynlig at de bor og jobber i Tromsø fem år etter studiene. 4

Om respondentene Arbeidslivsdagene 2008 ble arrangert på Universitetet i Tromsø 21.-22. oktober 1. Opp mot 12-1300 studenter deltok på arrangementet. Av alle de fremmøtte leverte til sammen 130 studenter inn hver sin svarslipp for å være med i denne undersøkelsen. Hver enkelt av disse ble sendt en lenke til en QuestBack-undersøkelse per e-post. 101 studenter svarte på undersøkelsen innen fristens utløp 14. november. Fra Arbeidslivsdagene 2008 Hovedparten av respondentene i undersøkelsen kommer fra Nord-Norge. 24,8% av respondentene kommer fra kommunene Balsfjord, Karlsøy og Tromsø (BKT- regionen), og 47,5% kommer fra Nord-Norge utenfor BKT-regionen. 1% kommer fra Trøndelagsfylkene, 5,9% kommer fra Vestlandet, 14,9% fra Østlandet/ Midt-Norge, og 4% har sin bakgrunn fra et annet land enn Norge. 54,5% av respondenter i undersøkelsen er kvinner, 45,5% er menn. 32,7% av respondentene er 22 år eller yngre, mens 37,6% er 23-25 år. 12,9% tilhører aldersgruppen 26-28 år, og 16,8% er 29 år eller eldre. Studentene i undersøkelsen er knyttet til følgende studieretninger: humanistiske og estetiske fag (5,9%), lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk (5,0%), samfunnsfag og juridiske fag (33,7%), økonomiske og administrative fag (22,8%), naturvitenskapeligeog teknologiske fag (19,8%), helse- og sosialfag (1%), fiskeri-/primærnæringsfag (5,9%) og annet fagområde 2 (5,9%). Over 80% av respondentene er studenter på bachelor- eller mastergradsnivå, men også noen PhD-studenter og enkeltemnestudenter er med i undersøkelsen. En oversikt over bakgrunnsinformasjonen ligger vedlagt på side 17. 1 Over 70 virksomheter deltok på arrangementet. Om lag halvparten av virksomhetene hadde regional tilknytning, og både offentlig og privat sektor var godt representert. Arrangementet bestod bl.a. av en foredragsrekke, bedrifter på stands, tilbud om intervjutrening, CVverksted, speed-dating og bedriftspresentasjoner. 2 Studentene som har oppgitt annet fagområde har oppgitt: psykologi, luftfartsfag, språk og økonomi, samfunnssikkerhet og miljø og jus. 5

Funn Undersøkelsen som ble sendt til studentene inneholdt 13 spørsmål, samt 5 bakgrunnsvariabler. I det følgende tar vi for oss hvert enkelt av de 13 spørsmålene. 1) Hvor ønsker du å få din første jobb etter endte studier? Til dette spørsmålet kunne man angi ett svaralternativ. Svaralternativer: Tromsø Tettsted/mindre by i Nord-Norge Bygd i Nord-Norge Østlandet Landet for øvrig I utlandet Uvesentlig Nær halvparten av studentene i undersøkelsen oppgir at de ønsker sin første jobb etter endte studier i Nord-Norge. Om lag hver tredje student (32,7%) ønsker sin første jobb i Tromsø. 12,9% av studentene ønsker sin første jobb i et tettsted eller en mindre by i landsdelen, mens 1% av studentene ser for seg sin første jobb i en nordnorsk bygd. 6,9% av studentene ønsker sin første jobb på østlandet, mens 14,9% oppgir landet for øvrig. 11,9% av studentene ønsker å starte karrieren sin i utlandet, mens for 19,8% av studentene er lokalitet uvesentlig. Det er særlig studentene fra landsdelen som ønsker sin første jobb i landsdelen. Studentene som kommer fra BKT-regionen ønsker i særlig grad sin første jobb i Tromsø (48%), men ønsker i liten grad jobb i landsdelen for øvrig (4%). Av studentene fra landsdelen utenfor BKT-regionen oppgir 29,2% at de foretrekker Tromsø, mens 25% foretrekker landsdelen for øvrig. Ønsket om en første jobb i Tromsø står sterkest blant de eldste studentene. 46,2% av studentene i aldersspennet 26-28 år, og hele 70,6% av studentene over 28 år, ønsker å bli boende i byen etter endte studier. Undersøkelsen viser at lokalisering har større betydning for studentene jo eldre de blir. Mens over 20% av studentene under 26 år oppgir svaralternativet uvesentlig, er tilsvarende tall for studenter over 29 år 5,9%. Ønsket om å få sin første jobb i Tromsø står sterkest blant studentene på studieretninger som humanistiske og estetiske fag (66,7%), lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk (60%), fiskeri-/primærnæringsfag (50%) og økonomiske og administrative fag (47,8%). Det er særlig studenter fra studieretninger innen samfunnsfag og juridiske fag som ønsker sin første jobb på østlandet (14,7%), eller som oppgir at lokalisering er uvesentlig (29,4%). Det ser ikke ut til at kjønn forklarer noen større variasjon på dette spørsmålet, selv om det kan være verdt å merke seg at en høyere andel av de kvinnelige studentene (24,1%) enn de mannlige studentene (15,6%) oppgir at lokalisering er uvesentlig. 6

2) I hvilken sektor ønsker du helst å begynne å jobbe etter endte studier? Til dette spørsmålet kunne man angi ett svaralternativ. Svaralternativer: Liten virksomhet i privat sektor Mellomstor virksomhet i privat sektor Konsern eller stor virksomhet i privat sektor Kommunal sektor Fylkeskommunal sektor Statsforvaltning inkludert underliggende etater Ideell organisasjon eller interesseorganisasjon 29,7% av studentene ønsker å starte karrieren sin i et konsern eller i en stor virksomhet i privat sektor. 28,8% av studentene ønsker sin første jobb i en mellomstor virksomhet i privat sektor. 15,8% av studentene ønsker å starte karrieren i statsforvaltningen, 12,9% ønsker seg jobb i en ideell organisasjon eller interesseorganisasjon. 7,9% ønsker å starte karrieren i en liten virksomhet i privat sektor. 5,9% ønsker å jobbe i fylkeskommunal sektor, og 5% ønsker å jobbe i kommunal sektor. 60,9% av studentene med økonomiske og administrative fag, og 40% av studentene med naturvitenskapelige- og teknologiske fag, ønsker å jobbe i et konsern eller i en stor virksomhet i privat sektor. Studenter fra de samme fagene er også mest tilbøyelig til å ville jobbe i en mellomstor, privat virksomhet. Det siste gjelder også en stor andel av studentene med bakgrunn fra humanistiske og estetiske fag (33,3%). Det er spesielt studenter med humanistiske og estetiske fag (33%) som ønsker å starte karrieren i statsforvaltningen, men dette gjelder også en god del studenter fra samfunnsfag og juridiske fag (17,6%). Blant studentene fra samfunnsfag og juridiske fag ønsker 23,5% sin første jobb i en ideelle organisasjon eller interesseorganisasjon. Det er særlig studenter med lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk som ønsker å starte karrieren i kommunal (20%) eller fylkeskommunal sektor (60%). Mannlige studenter ønsker i større grad enn kvinnelige studenter å starte karrieren i en privat virksomhet. Når vi summerer små, mellomstore og store private virksomheter ser vi klare kjønnssammenhenger: 77,8% av de mannlige studentene ønsker sin første jobb i privat sektor, mens tilsvarende tall for de kvinnelige studentene 48,1%. 16,7% av kvinnene ønsker sin første jobb i kommunal eller fylkeskommunal sektor. Tilsvarende tall for de mannlige studentene er 4,4%. Mens bare 2,2% av de mannlige studentene ønsker å jobbe for en ideell organisasjon eller interesseorganisasjon, er tilsvarende tall for kvinnelige studenter 20,4%. 7

3) Hvilke arbeidsoppgaver ønsker du i din første jobb? Til dette spørsmålet kunne man sette inntil to kryss. Svaralternativer: Rådgiving og veiledning Forskning Prosjektledelse Utrednings- og analyseoppgaver Saksbehandling Undervisning Intern opplæring Service- og publikumsarbeid Salg og markedsføring Personalarbeid Produksjon og drift Bedriftsetablering Studentene i undersøkelsen ønsker særlig å jobbe med rådgivning og veiledning (43,6%), prosjektledelse (27,7%) og forskning (26,7%). Så følger utrednings- og analyseoppgaver (22,8%), salg og markedsføring (17,8%), produksjon og drift (13,9%) og undervisning (10,9%). Lavest interesse er det for arbeidsfelt som service- og publikumsarbeid (8,9%), personalarbeid (5%), bedriftsetablering (4%), saksbehandling (3%) og intern opplæring (1%). Det er en tendens i materialet at menn i større grad enn kvinner ønsker å jobbe med salg og markedsføring og produksjon og drift. Kvinner foretrekker i større grad enn menn å jobbe med personalarbeid og service- og publikumsarbeid. Utvalg av ønskede arbeidsoppgaver fordelt på kjønn 30,0 25,0 20,0 15,0 Mann Kvinne 10,0 5,0 0,0 Service- og publikumsarbeid Salg og markedsføring Personalarbeid Produksjon og drift Særlig studenter fra samfunnsfag og juridiske fag ønsker å jobbe med rådgivning og veiledning (70,6%). Forskning er det særlig studenter fra naturvitenskapelige- og teknologiske fag (65%) og lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk som ønsker (60%). Prosjektledelse er arbeidsoppgaver som studenter fra fiskeri-/primærnæringsfag gjerne ønsker i en første jobb (66,7%). Ikke overraskende er det studentene fra lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk som ønsker å jobbe med undervisning i sin første jobb (60%), mens service- og publikumsarbeid appellerer til studenter fra humanistiske og estetiske fag (50%). Salg og markedsføring er særlig av interesse for studenter fra økonomiske og administrative fag (47,8%), mens personalarbeid er mest 8

attraktivt hos studenter fra lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk (20%). Produksjon og drift er arbeidsfelt som studenter på naturvitenskapelige- og teknologiske fag har interesse for, mens av de relativt få som ønsker å jobbe med bedriftsetablering har flere bakgrunn fra samfunnsfag og juridiske fag (8,8%). Det er videre en tendens til at yngre studenter i større grad enn eldre studenter ønsker å jobbe med forskning og produksjon og drift, mens eldre studenter i større grad ønsker å jobbe med rådgivning og veiledning. 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 Rådgiving og veiledning Forskning Produksjon og drift 20,0 10,0 0,0 22 år eller yngre 23-25 år 26-28 år 29 år eller eldre 4) Hvor viktig er følgende forhold når du skal velge din første jobb? I undersøkelsen ble studentene bedt om å rangere en liste med faktorer som antas å ha betydning ved valg av første jobb. De 20 faktorene i listen skulle rangeres etter en 4- punktsskala, der 1 angir at faktoren er svært lite viktig, og 4 angir at faktoren er svært viktig. Resultatet fra undersøkelsen viser at de fire faktorene som har størst betydning for studentene når de skal velge sin første jobb er muligheter for faglig utvikling (snitt 3,62), muligheter for personlig utvikling (snitt 3,58), god personalpolitikk (snitt 3,54) og sosialt arbeidsmiljø (snitt 3,53). På de neste plassene følger variasjon i arbeidsoppgavene (snitt 3,30), høy grad av jobbtrygghet (snitt 3,28) og konkurransedyktige lønnsbetingelser (snitt 3,24). De fire faktorene i listen som har minst betydning er øvrige frynsegoder (gjennomsnittskår 2,53%), mulighet for utenlandsopphold (gjennomsnittskår 2,51%), tilrettelegging for nye medarbeidere (gjennomsnittskår 2,46% og mulighet for å gjøre rask karriere (gjennomsnittskår 2,45%). De øvrige faktorene har gjennomsnittskåre på mellom 3,22 og 2,79, se under: Faktor Gj.snitt Muligheter for faglig utvikling 3,62 Muligheter for personlig utvikling 3,58 God personalpolitikk 3,54 Sosialt arbeidsmiljø 3,53 Variasjon i arbeidsoppgavene 3,30 9

Høy grad av jobbtrygghet 3,28 Konkurransedyktige lønnsbetingelser 3,24 Toleranse for ulike meninger 3,22 Mulighet for innflytelse over eget arbeid 3,15 Mulighet for kreativitet i arbeidet 3,13 Innføringsprogram for nye medarbeidere 2,99 Mulighet for å utvikle nettverk 2,97 Fleksible arbeidstidsordninger 2,90 Plan/system for kompetanseutvikling (f.eks. etter- og videreutdanning) 2,88 Virksomhetens renommé 2,81 Mulighet for teamarbeid 2,79 Øvrige frynsegoder 2,53 Mulighet for utenlandsopphold 2,51 Tilrettelegging for nye medarbeidere (bolig, barnehage etc.) 2,46 Mulighet til for å gjøre rask karriere 2,45 5) Hva er de viktigste karrieremålene dine? Prioriter disse forholdene fra 1 (viktigst) til 9 (minst viktig). Svaralternativer Gj.snitt Å være sikker og stabil i min stilling 3,74 Å bli konkurransemessig eller intellektuelt utfordret 3,78 Å ha balanse mellom arbeid og fritid 3,80 Å være selvstendig eller uavhengig 4,54 Å vie meg selv til en sak eller å føle at jeg arbeider for fellesskapet 4,88 Å være en leder for andre 5,42 Å ha en internasjonal karriere 5,68 Å bli ekspert på en teknikk eller funksjon 6,01 Å være en gründer eller kreativ/innovativ 6,63 Det er ikke store forskjeller i gjennomsnittsskårene til de 3 viktigste karrieremålene for studentene i undersøkelsen: Å være sikker og stabil i min stilling fikk best gjennomsnittskåre med 3,74. 17,5% prosent av studentene ga dette karrieremålet skåre 1, 21,6% gav skåre 2 og 16,5% gav skåre 3. Å bli konkurransemessig eller intellektuelt utfordret har en gjennomsnittsskåre på 3,76. 18,4% av studentene gav skåre 1, 17,3% gav skåre 2 og 20,4% gav skåre 3. Å ha ballanse mellom arbeid og fritid har en gjennomsnittskåre på 3,80. 29,0% av studentene gav skåre 1, 14,0% gav skåre 2 og 13,0% gav skåre 3. Karrieremålene Å være selvstendig eller uavhengig, Å vie meg selv til en sak eller å føle at jeg arbeider for fellesskapet og Å være en leder for andre følger på de neste plassene med 10

henholdsvis 4,54, 4,88 og 5,42 som gjennomsnittskåre. Å ha en internasjonal karriere, Å bli ekspert på en teknikk eller funksjon og Å være en gründer eller kreativ/innovativ havner nederst på listen over studentenes karrieremål, med henholdsvis 5,68, 6,01 og 6,63 som gjennomsnittskåre. 6) I hvilken grad mener du at det karrieremålet du ga høyest prioritet i spørsmålet over kan nås ved å jobbe i Tromsø-regionen? Spørsmålet skulle besvares ved å rangere på en skala fra 1 til 4, der 1 betyr i svært liten grad og 4 betyr i svært stor grad. Kun 1% av respondentene angir at karrieremålet i svært liten grad kan nås ved å jobbe i Tromsø-regionen, og relativt beskjedne 17,8% angir at karrieremålet i liten grad kan nås i regionen. 54,5% av studentene mener at karrieremålet i stor grad kan nås ved å jobbe i Tromsø-regionen, og og 26,7% angir at karrieremålet i svært stor grad kan nås i regionen. Totalt mener altså noe under 20% at Tromsø-regionen er lite egnet til å realisere den enkeltes karrieremål, mens over 80% av studentene mener at Tromsø-regionen har forutsetningene for å realisere karrieremålene til Tromsø-studentene. Menn er noe mer negativt innstilt til muligheten for å realisere karrieremålet sitt i Tromsøregionen enn kvinner. 22,2% av de mannlige studentene mener at regionen er lite egnet til å realisere den enkeltes karrieremål. Tilsvarende tall for kvinnelige studenter er 14,8%. Særlig studenter på profesjonsutdanninger er positive til å kunne realisere karrieremålet sitt i Tromsø. Alle respondentene fra denne utdanningsgruppen mener Tromsø-regionen i stor eller svært stor grad har betingelsene som skal til for å realisere karrieremålet. Studenter innen naturvitenskapelige- og teknologiske fag skiller seg ut fra de andre studieretningene ved at de er mer negative til muligheten for å realisere karrieremålet sitt i Tromsø-regionen. 30% av disse studentene mener Tromsø-regionen i liten grad har de rette forutsetningene, mot et gjennomsnitt på 17,8%. 11

7) I hvilken grad er følgende forhold vedrørende kultur- og fritidstilbudet i Tromsøregionen tilfredsstillende? Spørsmålene skulle besvares ved å rangere på en skala fra 1 til 4, der 1 betyr i svært liten grad og 4 betyr i svært stor grad. Man kunne også krysse av for ikke relevant. Svaralternativer: Gj.snitt Natur- og friluftsområder 3,65 Kafeer, restauranter, utesteder etc. 3,44 Kino, teater, museer etc. 3,42 Konserter, festivaler, arrangementer etc. 3,28 Organiserte idretts- og friluftsaktiviteter 3,24 Shoppingmuligheter 2,82 Kulturskoler, fritidsklubber etc. 2,70 Natur- og friluftsområder får den høyeste skåren med et gjennomsnitt på 3,65. Hele 64% av studentene i undersøkelsen har gitt dette alternativet skåren 4, mens 7,9% har svart ikke relevant. På plassene etter følger Kafeer, restauranter, utesteder etc. og Kino, teater, museer etc. med gjennomsnittsskårer på henholdsvis 3,44% og 3,42%. Konserter, festivaler, arrangementer etc. og organiserte idretts- og friluftsaktiviteter følger på de neste plassene, begge med et gjennomsnitt på over 3. Lavest skåre får Shoppingmuligheter (2,82%) og Kulturskoler, fritidsklubber etc (2,70%). For svaralternativet Kulturskoler, fritidsklubber etc må det bemerkes at hele 53,5% har svart ikke relevant. 8) I hvilken grad er følgende forhold vedrørende reisemuligheter og samferdsel i Tromsø-regionen tilfredsstillende? Spørsmålene skulle besvares ved å rangere på en skala fra 1 til 4, der 1 betyr svært lite tilfredsstillende og 4 betyr svært tilfredsstillende. Man kunne også krysse av for ikke relevant. Svaralternativer Gj.snitt Reiseavstand/-tid til jobb/skole 3,29 Avstand til senter eller større steder 2,92 Reiseavstand/-tid til familie og venner 2,82 Flyrutetilbud innenriks 2,79 Kollektivtransporttilbud (buss, båt) 2,56 Regionalt/nasjonalt veinett 2,45 Lokalt veinett og parkeringsmuligheter 2,21 Lokale sykkelveier 2,21 Flyrutetilbud utenriks 2,06 Reiseavstand/-tid til jobb/skole er den faktoren vedrørende reisemuligheter og samferdsel som Tromsø-studentene er mest fornøyd med. Over 87% av studentene har gitt karakteren 3 eller 4. Gjennomsnittsskråen er 3,29. På de neste plassene kommer faktorene Avstand til senter eller større steder (2,92), 12

Reiseavstand/-tid til familie og venner (2,82), Flyrutetilbud innenriks (2,79), Kollektivtransporttilbud (2,56) og Regionalt/nasjonalt veinett (2,45). Minst fornøyd er Tromsø-studentene med Lokalt veinett og parkeringsmuligheter (2,21), Lokale sykkelveier (2,21) og Flyrutetilbud utenriks (2,06). 9) I hvilken grad er følgende forhold vedrørende tjenestetilbudet i Tromsø-regionen tilfredsstillende? Spørsmålene skulle besvares ved å rangere tjenestetilbudet i regionen på en skala fra 1 til 4, der 1 betyr svært lite tilfredsstillende, og 4 betyr svært tilfredsstillende. Man kunne også krysse av for ikke relevant. Undersøkelsen viser at Tromsø-studentene gjennomgående synes tjenestetilbudet i Tromsø-regionen er tilfredsstillende. Skoletilbudet får høyest skåre med et gjennomsnitt på 3,13, tett fulgt av Helsetilbudet (3,04), Barnehagetilbudet (3,00) og Kommunens servicenivå (2,78). Det er verd å merke at mange av studentene i undersøkelsen oppgir svaralternativet ikke relevant både på barnehagetilbudet, skoletilbudet og kommunens servicenivå. Svaralternativer Gj.snitt Skoletilbud (off./privat) 3,13 Helsetilbud (off./privat) 3,04 Barnehagetilbud (off./privat) 3,00 Kommunens servicenivå 2,78 10) I hvilken grad er følgende forhold vedrørende Tromsø-regionen som sådan tilfredsstillende? Spørsmålene skulle besvares ved å rangere en liste på en skala fra 1 til 4, der 1 betyr svært lite tilfredsstillende, og 4 betyr svært tilfredsstillende. Man kunne også krysse av for ikke relevant. Studentene som deltok i undersøkelsen er mest tilfreds med byens sosiale atmosfære (3,32), tryggheten i regionen (3,25) og livskvaliteten i regionen for voksne uten barn (3,23) og unge (3,16). Også regionens flerkulturelle og internasjonale miljø (3,07) og regionens toleranse for andres meninger, holdninger og livsførsel (3,04) kommer relativt høyt opp på listen. De fem faktorene som kommer dårligst ut i undersøkelsen er solforhold (2,71), miljøprofil (2,70), levekostnader (2,43), klima (2,31) og til sist boligpriser (1,83). Svaralternativer Gj.snitt Sosial atmosfære (folkelynne) 3,32 Tryggheten i regionen (kriminalitet etc.) 3,25 Livskvalitet for voksne uten hjemmeboende barn 3,23 Livskvalitet for unge (ungdom, studenter etc.) 3,16 Regionens flerkulturelle og internasjonale miljø 3,07 Regionens toleranse for andres meninger, holdninger og livsførsel 3,04 13

Befolkningsstørrelse/-tetthet 3,03 Teknisk infrastruktur(bredbånd/telekommunikasjon) 3,03 Livskvalitet for småbarnsfamilier 2,98 Livskvalitet for eldre 2,75 Regionens vekstambisjoner (utvikling i næringslivet/off. tjenestetilbud) 2,75 Solforhold (midnattsol/mørketid) 2,71 Regionens miljøprofil 2,70 Levekostnader (mat, klær/sko, strøm, transport etc.) 2,43 Klima (temperatur/nedbør/vind) 2,31 Boligpriser (kjøp/leie) 1,83 11) Hvor mange lokale virksomheter har du fått nærmere kjennskap til i løpet av studietiden? Svaralternativene på spørsmålet var 1) ingen, 2) 1-3,3) 4-7 og 4) 8 eller flere. 19,8% av respondentene angir at de ikke har fått nærmere kjennskap til noen lokale virksomheter i løpet av studietiden. 44,6% angir at de har fått nærmere kjennskap til 1-3 lokale virksomheter, 19,8% angir 4-7, og 15,8% angir 8 eller flere. Gjennomsnittskåre: 2,32 Andel studenter 45,0 % 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % Andel studenter 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Ingen 1-3 4-7 8 eller flere 14

12) Hvordan opplever du det lokale næringslivets interesse for nyutdannede? Deltakerne i undersøkelsen ble bedt om å svare på spørsmålet ved å rangere på en skala fra 1 til 4, der 1 betyr svært liten, og 4 svært stor. 9,9% av respondentene angir at det lokale næringslivet har svært liten interesse for nyutdannede. 46,5% angir liten interesse, 41,6% angir stor interesse, mens 2% angir svært stor interesse. Svarfordelingen har nærmest form som en normalfordeling. Gjennomsnittlig verdi er 2,36. Andel studenter 50,0 % 45,0 % 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % Andel studenter 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Svært liten Liten Stor Svært stor 13) Hvor er det mest sannsynlig at du bor og jobber fem år etter endte studier? Til dette spørsmålet kunne man angi ett svaralternativ. Svaralternativer: Tromsø Tettsted/mindre by i Nord-Norge Bygd i Nord-Norge Østlandet Landet for øvrig I utlandet 32,7% angir at det er mest sannsynlig at de bor og jobber i Tromsø fem år etter endte studier. 18,8% angir Tettsted/ mindre by i Nord-Norge, mens 1% angir Bygd i Nord- Norge. Til sammen angir altså 52,5% av studentene at de mest sannsynlig bor og jobber i landsdelen etter fem år. Av de resterende studentene oppgir 16,8% Østlandet, 20,80% angir Landet for øvrig, og 9,9% svarer I utlandet. 15

Andel studenter I utlandet Landet for øvrig Østlandet Andel studenter Bygd i Nord-Norge Tettsted/mindre by i Nord-Norge Tromsø 0,0 % 5,0 % 10,0 % 15,0 % 20,0 % 25,0 % 30,0 % 35,0 % Det er i all hovedsak studenter som kommer fra landsdelen som ser for seg at de om 5 år bor og jobber i landsdelen. 56% av studentene fra BKT-regionen ser for seg at de bor og jobber i Tromsø om 5 år. Mannlige studenter ser i større grad for seg å bo og jobbe i utlandet (17,8%) enn kvinnelige studenter (3,7%). Kvinner er på sin sider mer tilbøyelig til å ville bosette seg på Østlandet (24,1%) enn mannlige studenter (8,9%). 16

Bakgrunnsinformasjon Kjønn Alternativer Prosent Verdi 1 Mann 45,5 % 45 2 Kvinne 54,5 % 54 Total 99 Alder Alternativer Prosent Verdi 1 22 år eller yngre 32,7 % 33 2 23-25 år 37,6 % 38 3 26-28 år 12,9 % 13 4 29 år eller eldre 16,8 % 17 Total 101 Stedstilhørighet Alternativer Prosent Verdi 1 BKT- regionen 24,8 % 25 2 Nord-Norge (utenfor BKT-regionen) 47,5 % 48 3 Trøndelagsfylkene 1,0 % 1 4 Vestlandet 5,9 % 6 5 Østlandet/Midt-Norge 14,9 % 15 6 Sørlandet 2,0 % 2 7 Utlandet 4,0 % 4 Total 101 Studieretning Alternativer Prosent Verdi 1 Humanistiske og estetiske fag 5,9 % 6 2 Lærerutdanninger / pedagogikk 5,0 % 5 3 Samfunnsfag og juridiske fag 33,7 % 34 4 Økonomiske og administrative fag 22,8 % 23 5 Naturvit.- og teknologiske fag 19,8 % 20 6 Helse- og sosialfag 1,0 % 1 7 Fiskeri-/primærnæringsfag 5,9 % 6 8 Samferdsels- og sikkerhetsfag 0,0 % 0 9 Annet fagområde, oppgi: 5,9 % 6 Total 101 17

Studienivå Alternativer Prosent Verdi 1 Frie emner 7,9 % 8 2 Bachelor 41,6 % 42 3 Master 42,6 % 43 4 Profesjon 6,9 % 7 5 PhD 1,0 % 1 Total 101 18