FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF

Like dokumenter
HAV21 og nordområdene. Tittel. Og undertittel skal være. Lars Horn, leder HAV21-sekretariatet. Nordområdekonferansen 2012, 28.

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen

en unik og nødvendig konstruksjon

Hvilke muligheter ligger i en «21-prosess»?

FHF Handlingsplan 2011

FOU-STRATEGI FOR EN HAVNASJON AV FORMAT

Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst

Blå leverandørindustri Virkemidler for koordinert FoU innen marin, maritim og offshore næring

Bærekraftig bruk av kysten vår. Fride Solbakken, politisk rådgiver

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa

Hav 21- en Helhetlig forskningsstrategi for Havlandet Norge. Hav 21 lanseringsseminar 7. november 2012 Unni Steinsmo, Konsernsjef SINTEF

Havteknologi - kan havbruk høste fra offshore og maritime næringer? TEKMAR desember 2015

Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

Presentasjon av oppdraget; virkemidler vi har sett på, hva vi har gjort og funnet og kan gjøre. Christina Abildgaard Dr. scient, avdelingsdirektør

Fra FUGE til BIOTEK2021. XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa

Marin næring Innovasjon Norge

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet:

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Hvorfor søke eksterne midler?

FoU for bærekraftig vekst mot Ragnar Tveterås

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Innspill til Maritim21.

Nærings- og fiskeridepartementet Dato 28. juli Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi

Betydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping

Laksenæringens fremtid lukkede eller åpne anlegg? Presentasjon på HAVBRUK 2012 Jon Fixdal, Teknologirådet

Målsettinger og prioriteringer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet

Nytt Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver og programkoordinator

Handlingsprogram næring 2015

Finansiering av FoU på marine arter, status og muligheter, nye trender. Spesialrådgiver Svein Hallbjørn Steien Norges forskningsråd

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april Kjell Emil Naas Spesialrådgiver

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner

Mareano som kunnskapsleverandør til BarentsWatch Frode Kjersem Kystverket

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell Yngve Myhre

Kunnskapsparken Helgeland

Hva mener investormiljøene om torskeoppdrett i 2010?

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER

Marine næringer i Nord-Norge

Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge

HAVBRUK en næring i vekst Liv Holmefjord Programstyreleder. Havbruksprogrammet

Avdelingsdirektør Lars Horn Avd. for marine ressurser og miljø

FKDs rolle framover: Langsiktig ressursforvaltning for samfunnet og stimulering til bærekraftig verdiskaping

Samling for hvitfiskindustrien. Frank Jakobsen, 31. oktober 2013.

SINTEF Fiskeri og havbruk

Innovasjon Norges satsing på

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Regionale forskningsfond Lars André Dahle, Norges forskningsråd

Fordeling av forskningsmidler gjennom Forskningsrådet prinsipper og prioriteringer. Jesper w. Simonsen, avdelingsdirektør

Sjømat Mot Nord. Av Torbjørn rn Trondsen Nores fiskerihøgskole (i samarbeid med Odd Jarl Borch, Handelshøgskolen i Bodø)

Forskningsrådets BIA program, utlysning av FoUmidler i 2011, og brukerstyrt forskning generelt BA-nettverket møte i Forskningsrådet, 4.1.

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Dialogmøte om RENERGI og NyREN

SJØPØLSER EN SPENNENDE FREMTIDSNÆRING - STATUS FOR FORSKNINGEN. Skalldyrkonferansen 2019 Oslo Margareth Kjerstad

Kyst- og Havnekonferansen nov 2011 Honningsvåg

Handlingsplan for utdanning

Behov for kraftsamling og prioritering: - Ringeriksregionen; Ringerike, Hole og Jevnaker

Utkast til programplan RENERGI.X. Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,

Om FHF Prioriteringer fiske og fangst Prioriteringer hvitfisk fersk frossen Fangstbasert akvakultur eksempler

Æ er glad for å være her sammen med dere i dag. Havbruksforskning er et svært aktuelt tema.

Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling

En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være?

Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen

Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle. Adm.direktør Arvid Hallén

MARINFORSK. ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan

Marin Samhandlingsarena Møre og Romsdal Konkurransefortrinn i fiskerinæringa

Kjente ressurser uante muligheter

Hvorfor satser Forskningsrådet på Innovasjon i offentlig sektor? Sogndal Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør

Forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse- og velferdstjenester

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien

Forskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari

Helhetlig strategi for digitalisering av BAE-næringen

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning

HAVBRUK2 Ny programplan nye prioriteringer nye utlysninger. Aud Skrudland Programstyreleder

Elementer i en strategi for vekst i sjømatnæringen og Innovasjon Norges rolle. Ragnar Tveterås

Dette ønsker vi å formidle:

Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen

UNIVERSITETET I BERGEN

Tale til FHLs årskonferanse 20. mars 2013 Gunnar Domstein, styreleder

Forslag om nytt forvaltningsregime i Hardangerfjorden vil få store næringskonsekvenser for Bergensregionen

Forskning og innovasjon i samarbeid med privat og offentlig sektor.

Natur og næring(2006) økt bærekraftig verdiskaping fra skog og andre naturbaserte verdikjeder

Regionalt Forskningsfond Midt-Norge

«Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss

UTDRAG FRA FOREDRAGET: BLÅTT KOMPETANSESENTER FRØYA

Betydningen av natur og friluftsliv for samfunnsutvikling og verdiskaping

Satsing på Sjømatnæringen. En lønnsom og forutsigbar sjømatnæring Fra pilotprosjekt til levende bedrift

Fiskehelse Forskningsbasert utdanning

SAMMEN SKAPER VI VESTFOLDS FRAMTID

Ny teknologi for økt effektivitet og matindustrimuligheter

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning

Erfaringer med klyngeutvikling- Teknologi akvarena TEKMAR 2009

Utviklingavområdetgodkjenningavutenlandskutdanning. Langtidsplan

Fylkesråd for næring Mona Fagerås Innlegg Innspill Oljevern-Miljøversenter Lofoten og Vesterålen Bodø, 11. august 2016

Transkript:

FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF

Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst

Strategiske satsingsområder Bærekraft Dokumentasjon av helseeffekter (human ernæring). Marint restråstoff Konkurransekraft og effektivitet Kvalitet Markedsforskning Kunnskap om rammebetingelser HMS

Ikke prioriterte områder: FHF vil ikke prioritere områder som oppfattes å ligge innenfor forvaltingsrettet forskning og/eller utfordringer som ligger innenfor forvaltningsområdet. Det betyr ikke at dette ikke er viktig, men at dette forventes å bli finansiert over andre budsjetter. FHF vil i denne perioden ikke prioritere forskning innenfor nye oppdrettsarter, inkludert torskeoppdrett. Oppdrett av rensefisk er og vil bli prioritert som en del av bærekraftstrategien innenfor havbruk. Generisk produktutvikling (sjømat) vil ikke bli prioritert. Produktutvikling anses i utgangspunktet som et område som må være forankret i enkeltbedrifter. FHF vil ikke prioritere marin bioprospektering. FHF vil som hovedregel ikke finansiere områder/tema som ikke bidrar med finansiering, direkte eller indirekte, av FHF. Dersom næringen vurderer det som viktig kan man gå inn på områder som i dag ikke bidrar med vesentlig finansiering.

Budsjett 2012 Budsjett på MNOK 214 Administrasjon/kommunikasjon/evaluering 22,5 Marked og samfunn 6,0 Marint restråstoff 11,0 Helse og sjømat 15,0 CREATIV 1,5 Prosjekt "Sett Sjøbein" 2,0 Kompetanseprogram 1,0 Fiske og fangst 29,5 Industri og foredling 35,5 Havbruk 90,0

Havbruk Kvalitet laks Sterk og robust fisk Bærekraftig havbruk

Tittel HAV21 en nasjonal marin FoU-strategi Og undertittel skal være her November 2012

Oppdraget Utarbeide forslag til en bred og samlet strategi for marin forskning og utvikling Peke på nye behov for kunnskaps- og teknologiutvikling Skape en helhetlig tenking rundt satsingen på marin kunnskap og teknologi gjennom å koble myndigheter, næringsliv og forskningsmiljøer nærmere sammen 9

Oppdraget Sluttresultatet forslag til en marin FoU-strategi Hovedbilde av dagens kunnskapsgrunnlag Vurderinger Anbefalinger og forslag til tiltak 10

Struktur HAV21 Strategigruppe Fire arbeidsgrupper Departementsgruppe: FKD, KD, MD, NHD, OED, LMD, HOD og UD Sekretariat i Forskningsrådet 11

Hovedprioriteringene Samfunnsforhold Kunnskap om økosystemet Nordområdene Høsting og kultivering av nye marine råvarer Fiskehelse og bærekraftig, sunn og trygg sjømat Mat og marked Teknologi Gjennomgående i hovedprioriteringene Tverrfaglig og tverrsektoriell forskning Utdanning Kommunikasjon og formidling 12

Hovedprioriteringene Samfunnsforhold Rettsvitenskapelig forskning relatert til kyst- og havområdene, inkludert de polare områdene, bør systematiseres og organiseres i form av en identifisert satsing for å ivareta norske forvaltnings- og næringsinteresser. Problemstillinger knyttet til arealbruk i hav- og kystområdene bør kartlegges med henblikk på framtidig hensiktsmessig regulering og forvaltning. Det bør etableres et tverrfaglig forskningsprosjekt om forvaltningsprinsipper og framtidig organisering av hav- og kystforvaltningen. 13

Hovedprioriteringene Kunnskap om økosystemet Den brede tilnærmingen til havforskning må opprettholdes og implementeres i økosystembasert forvaltning. Det må legges økt vekt å få kunnskap om de sentrale driverne for endringer; klimaeffekter, forsuring, høsting av biologiske og andre ressurser, forurensning, annen menneskelig aktivitet og samlet effekt av ulike typer påvirkning. Kontinuerlig investering i og koordinering av marin infrastruktur må opprettholdes og ses i internasjonal sammenheng for å øke kvaliteten og effektivisere datainnsamling og overvåking. Nordområdene Marin forskning i nordområdene bør styrkes som en nasjonal forskningsprioritering. Utviklingen i nordområdene tilsier en bred satsing på forskning og utvikling innenfor naturvitenskap, teknologi, samfunnsvitenskap og humaniora. 14

Hovedprioriteringene Høsting og kultivering av nye marine råvarer Virkemiddelapparatet og private interesser bør sammen etablere et FoU-prosjekt for å analysere potensialet og kunnskaps- og teknologibehovet, utvikle rammer for en kunnskapsbase og utarbeide en strategi for bærekraftig høsting, kultivering, teknologiutvikling og bruk av «nye» marine og vegetabilske fôrråvarer til fiskeoppdrett, energi og andre formål. 15

Hovedprioriteringene Fiskehelse og bærekraftig, sunn og trygg sjømat Forskning med sikte på å forebygge fiskesykdommer må videreføres og styrkes. Kunnskap om soneinndeling, arealutnyttelse, driftsformer, spredning av smittestoffer og årsaker til svinn er et viktig beslutningsgrunnlag både i forvaltning og næring. I tillegg trengs det grunnleggende og anvendt forskning om smittestoffer, forsvarsmekanismer og vaksineteknologi. Forskning for å dokumentere bærekraft og kvalitet på norsk sjømat gjennom hele verdikjeden må videreføres på et høyt nivå. Forskning og kompetansebygging om genmodifisering bør sikres på generelt nivå slik at norske forskningsmiljøer kan følge med både når det gjelder genmodifisert fisk og bruk av GMO i fôrressurser. Forskning for å dokumentere kvalitetsegenskaper ved sjømat er viktig i markedsføring og salg, og må videreføres. Sammenhengen mellom sjømat og helse er sentralt i et folkehelseperspektiv og må dokumenteres bedre. 16

Hovedprioriteringene Mat og marked Det bør etableres en satsing på markeds- og distribusjonsforskning, merkevare-bygging og forbrukeratferd innenfor sjømat for å bygge opp et forskningsmiljø av høy internasjonal standard. Teknologi Næringsutøvere, utstyrsleverandører, forskning og virkemiddelapparatet bør etablere en felles satsing/koordinering på forsknings- og teknologiutvikling for fiskeri- og havbrukssektorene som utnytter muliggjørende teknologier og relevant kompetanse fra maritim og offshore sektor. Innenfor bioprospektering bør det prioriteres å identifisere mulige anvendelser og koble forskning og næringsinteresser. 17

Gjennomgående i hovedprioriteringene Tverrfaglig og tverrsektoriell forskning Forskningsmiljøene, forvaltningen, næringslivet og virkemiddelapparatet bør søke å løse utfordringene gjennom tverrfaglige og tverrsektorielle prosjekter mellom naturvitenskap, teknologi, samfunnsforskning og humaniora. Teknologiutviklingen bør nyttiggjøre seg den brede norske kunnskapsbasen innenfor offshore og maritim sektor. Utdanning Norske universiteter bør tilby en solid grunnutdanning i marine disipliner. Det bør etableres en nasjonal arbeidsdeling med basis i institusjonenes styrkeområder, både hva angår grunnleggende marine disipliner, og innenfor anvendte disipliner knyttet til forvaltning, fiskeri, havbruk og mat. Økt satsing på faste forskerstillinger og post.doc.-stillinger vil gjøre en forskerkarriere mer forutsigbar og attraktiv. 18

Gjennomgående i hovedprioriteringene Kommunikasjon og formidling Opplæring i kommunikasjon og formidling bør inngå som en obligatorisk del av doktorgradsutdanningen. Forskningsprosjekter bør ha en plan for formidling og brukerkommunikasjon ved oppstart, og sluttbrukere bør i størst mulig grad involveres i forskningsprosessen. 19

HAV21 anbefaler

En havnasjon av format HAV21 inviterer til Styrket samarbeid mellom regjering, forvaltning og næring om forskning på tvers av kunnskapsbarrierer Smarte og effektive forvaltningsmessige grep Offentlig og privat finansiering i god samforståelse om ansvar 21

Arbeidsgruppe Havbruk Teknologi «Ny teknologi avgjørende for næringens utvikling» «Blå-blå» samarbeid marine, maritime og offshoresektoren. Styrke tverrfaglighet. Styrke eksisterende infrastruktur for objektiv, fullskala uttesting av nye teknologier og metoder (prototyping/demonstrasjonsanlegg), herunder utvikling av standarder. Utvikle felles teknologistrategi for hele næringen gjennom Hav21, som grunnlag for å etablere teknologiutviklingsprogram som samler næringsaktører, leverandørindustri og forskningsmiljø 22

FHF og Hav21 Blå-blå samarbeid Konkurransekraft og effektivitet Teknologiutvikling Automatisering Kobling næring, forskning og leverandørindustri Finansiering samarbeid mellom virkemidler

2013 Prioritering Implementering av resultater Konkurranseutsetting Flere prosjekter i bedrift Internasjonalisering Styrket marin forskning Effektmåling

Arne E. Karlsen Tlf: 90 16 06 35 arne.karlsen@fhf.no post@fhf.no www.fhf.no