Skjøtselsplan for Kvitsøy kommune i Rogaland

i Rogaland Stavanger, 17. februar 2012

MBIO Miljørådgivning S, Godesetdalen 10, 4034 STVNGER Tel.: 51 44 64 00 E-post: post@ambio.no Skjøtselsplan for Kvitsøy kommune i Rogaland Oppdragsgiver: Landbrukskontoret for Sandnes, Stavanger og Kvitsøy Forfatter: Solbjørg Engen Torvik Prosjektleder: Solbjørg E. Torvik Prosjekt nr.: 10312 Rapport nummer: 10312-1 ntall sider: 32 + vedlegg Distribusjon: Åpen Dato: 17. februar 2012 Kvalitetssikrer: Ulla P. Ledje rbeid utført av: Solbjørg E. Torvik, Svein Imsland (felt/karplanter), Leif ppelgren (moser), John Inge Johnsen (lav) Stikkord: Kvitsøy, skjøtselsplan, RMP, SMIL, prioriterte naturtyper, rødlistearter Sammendrag: I 2010 sendte bøndene på Kvitsøy en felles forespørsel og ba Kvitsøy kommune om å søke SMIL-midler (Spesielle miljøtiltak i jordbruket) med tanke på å få utarbeidet en skjøtselsplan for kommunen. Søknaden ble innvilget, og skjøtselsplanen er utarbeidet på oppdrag fra Landbrukskontoret for Sandnes, Stavanger og Kvitsøy. Planen skulle ha hovedvekt på areal som allerede er, eller burde være, registrert som prioriterte naturtyper i Naturbasen. Flere områder, spesielt holmer, ble registrert med tanke på å finne prioriterte naturtyper. Formålet med planen varr å vise og underbygge naturverdiene i de aktuelle områdene, og videre å foreslå konkrete skjøtselstiltak og/eller restaureringstiltak for å ivareta disse naturverdiene. Bøndene skal kunne bruke skjøtselsplanen til å søke tilskudd fra Regionalt miljøprogram (RMP) og/eller SMIL-midler. Formålet med disse midlene er å stimulere til økt miljøhensyn i jordbruket og bevare kulturlandskapet med tradisjonelle driftsformer. Berggrunnen i hele kommunen er av kalkrikt materiale som er lett forvitrelig. Dette tilsier gode næringsforhold for planter. Feltarbeid har avdekket store naturverdier i en svært stor del av Kvitsøy kommune. lle de undersøkte holmene har prioriterte naturtyper med svært stor verdi,, eller stor verdi, B. Det samme gjelder i flere områder langs kysten på hovedøyene. De dominerende naturtypene er rike strandberg og naturbeitemark med artsrik og gjerne kalkkrevende flora. Naturbeitemark finnes gjerne i mosaikk med strandberg. Noen holmer har også naturtypene kystlynghei og kystmyr, oftest i mosaikk med naturbeitemark og/eller strandberg. To naturtyper regnes som truet, naturbeitemark som faller inn under kulturmarkseng regnes som sårbar (VU) og kystlynghei regnes som sterkt truet (EN). De aller fleste undersøkte holmer eller områder huser rødlistede arter innen artsgruppene karplanter, mose, sopp og/eller lav. Skjøtselsplanen foreslår at beite bør opprettholdes på så mange holmer som mulig for å bidra til å holde kulturlandskapet åpent. Holmene har artsrike naturbeitemarker med lang kontinuitet. Mange er fortsatt holdt i hevd med tradisjonell drift. De har et karakteristisk innslag av beiteindikatorer samt sjeldne arter og/eller truete vegetasjonstyper. Skjøtselsplanen foreslår derfor at alle holmene uten veiforbindelse behandles likt på bakgrunn av at de er velutviklete naturbeitemarker som utgjør en del av et helhetlig kulturlandskap. I områdene på hovedøyene er konfliktpotensialet større, både fordi områdene stort sett er mer eller mindre gjødselspåvirket og dermed sannsynligvis har mistet noe av sitt opprinnelige særpreg, men også fordi at bøndene signaliserer at å redusere gjødslingen ikke er ønskelig. Deres argument er at redusert gjødsling vil føre til reduserte sauebestander og/eller tap av sauebestander. Dette vil i sin tur kunne føre til at det settes færre dyr ut på holmene og dermed resultere i økt gjengroing. Det er allikevel ønskelig, fra et naturforvaltningsståsted, at gjødsling reduseres i noen av disse områdene, samtidig er det svært viktig at beite opprettholdes. Forsidefoto: Brukergruppa i naturbeitemarka på Krossøy. lle foto Solbjørg Engen Torvik. - 2 -

FORORD Jordbrukets kulturlandskap i Norge er i stor endring, både i inn- og utmark, som følge av arealinngrep og endringer i jordbrukets bruksstruktur og driftsformer. Behovet for kunnskap om viktige områder for vårt biologiske mangfold og tiltak her er derfor stort. Mange truede eller nær truede arter er knyttet nettopp til kulturlandskapet, og også natur- og vegetasjonstyper kan være truet. Flere kulturpåvirkete natur- og vegetasjonstyper er i sterk tilbakegang, blant dem ugjødslet naturbeitemark og kystlynghei som begge regnes som truet. Intensivering i jordbruket eller opphør/reduksjon av drift med gjengroing som resultat, er blant de viktigste årsakene til tilbakegangen. Denne tilbakegangen for naturtyper resulterer i sin tur til at truede arter kan gå tapt. Målet med dette arbeidet har vært å skaffe kunnskap om områder og lage en skjøtselsplan som kan bidra til bevaring av biologisk mangfold i kulturlandskapet i Kvitsøy kommune. I løpet av planarbeidet har det vært en god dialog med flere av bøndene, blant annet på oppstartsmøte, per telefon og brev, og ikke minst under feltarbeid. Vi vil med dette takke alle som har bidratt med tilbakemeldinger og informasjon. Det rettes også en stor takk til dem som har vært behjelpelig med båtskyss, rnt Haaland, Karl Inge Nordbø, Ingve Waage og Eirik Waage. Utsikt over naturbeitemark på Vestre Buøy mot Ydstabøhamn. - 3 -

MBIO Miljørådgivning S INNHOLD FORORD... 3 INNHOLD... 4 1 INNLEDNING... 5 2 OMRÅDEOMTLE... 5 2.1 GEOGRFISK LOKLISERING... 5 2.2 NTURGRUNNLG, GEOLOGI, TOPOGRFI OG HYDROLOGI... 6 2.3 HISTORISK DRIFT... 6 2.4 NÅVÆRENDE DRIFT... 7 2.5 KULTURHISTORIE OG KULTURMINNER... 7 3 METODE... 8 4 GENERELL DEL... 10 4.1 GENERELL BESKRIVELSE V NTURTYPER OG VURDERING V TRUETHET... 10 4.2 GENERELLE RÅD VED RESTURERING OG SKJØTSEL V NTURBEITEMRK... 13 4.3 KTUELLE TILSKUDDSORDNINGER MED BEGRUNNELSE... 14 4.3.1 SMIL - Spesielle miljøtiltak i jordbruket... 14 4.3.2 RMP - Regionalt miljøprogram... 14 5 RESULTT V VEGETSJONSKRTLEGGINGER I KVITSØY KOMMUNE... 15 6 SKJØTSELSPLN FOR KVITSØY... 24 6.1 SKJØTSELSPLN FOR HOLMENE... 24 6.1.1 Mål for skjøtsel på holmene... 24 6.1.2 Mulige trusler... 24 6.1.3 Restaureringstiltak... 25 6.1.4 Skjøtselstiltak... 26 6.1.5 Diskusjon i forhold til skjøtsel, naturverdi og tilskudd på holmene... 27 6.2 SKJØTSELSPLN FOR VERDIFULLE OMRÅDER PÅ HOVEDØYENE MED VEIFORBINDELSE... 28 6.2.1 Mål for skjøtsel på hovedøyene... 28 6.2.2 Mulige trusler... 28 6.2.3 Diskusjon i forhold til skjøtsel, naturverdi og tilskudd på hovedøyene... 29 6.2.4 Restaurering... 30 6.2.5 Skjøtselstiltak... 30 6.3 PIGGSTEINSGJERDER... 30 6.4 OPPFØLGING... 30 REFERNSER... 31 VEDLEGG... 33 VEDLEGG 1: GMLE SERVITUTTER OG BEITE I 2011... 34 VEDLEGG 2: NTURVERDIER, TBELL... 37 VEDLEGG 3: RØDLISTEDE OG FREMMEDE RTER MED GPS-KOORDINTER... 42 VEDLEGG 4: RTSLISTER... 45-4 -

MBIO Miljørådgivning S 1 INNLEDNING I 2010 sendte bøndene på Kvitsøy en felles forespørsel og ba Kvitsøy kommune om å søke SMILmidler (Spesielle miljøtiltak i jordbruket) med tanke på å få utarbeidet en skjøtselsplan for hele kommunen. Søknaden ble innvilget, og skjøtselsplanen er utarbeidet på oppdrag fra Landbrukskontoret for Sandnes, Stavanger og Kvitsøy. Planen skulle ha hovedvekt på areal som allerede er, eller burde være, registrert som prioriterte naturtyper i Naturbasen. En tidligere rapport som omhandlet kartlegging av naturtyper i Rogaland (Jordal og Johnsen 2009), avdekket at mange områder i kommunen tilfredsstiller kravet til naturverdi samtidig som den pekte på behovet for aktiv skjøtsel i disse områdene. Det ble dermed satt i gang arbeid med å registrere flere områder, spesielt holmer, med tanke på å finne prioriterte naturtyper. For å kunne søke disse midlene må områdene det søks for, ha en viss naturverdi og visse miljøhensyn må innfris. Formålet med planen var å vise og underbygge naturverdiene i de aktuelle områdene, og videre å foreslå konkrete skjøtselstiltak og/eller restaureringstiltak for å ivareta disse naturverdiene. Det ble på forhånd nevnt at hovedfokuset skulle være på holmene da disse ville være minst konfliktfylte, mens områdene på hovedøyene, i tilknytning til gårdsbrukene, sannsynligvis ville skape større konflikt i forholdet mellom naturhensyn og gårdsdrift. Dette var også tilfellet, og denne problemstillingen er i noen grad behandlet i skjøtselsplanen Skjøtselsplanen vil så danne grunnlaget bøndene bruker i søknaden om tilskudd fra Regionalt miljøprogram (RMP) og/eller SMIL-midler. Formålet med SMIL- og RMP-midler er å stimulere til å ta miljøhensyn i jordbruket og bevare kulturlandskapet med tradisjonelle driftsformer. 2 OMRÅDEOMTLE 2.1 GEOGRFISK LOKLISERING Kvitsøy kommune ligger ytterst i Boknafjorden mellom Randaberg og Karmøy (figur 2.1). Kvitsøy er den minste kommunen i landet med et areal på 5,7 km 2, og består av 365 øyer, holmer og skjær. Det er boligbebyggelse på 5 av de største øyene som er forbundet med broer. På noen flere holmer er det hyttebebyggelse. Landbruk er den største primærnæringen, men maritim næring med fangst og oppdrett er også betydelig. I tillegg finnes flere andre produksjonsbedrifter. Figur 2.1. Geografisk lokalisering av Kvitsøy i Rogaland. Inndeling av kartet i kart 1, 2 og 3 gjelder for figurene 5.1-5.3. - 5 -

MBIO Miljørådgivning S 2.2 NTURGRUNNLG, GEOLOGI, TOPOGRFI OG HYDROLOGI Kvitsøy kommune er et småkupert og åpent øylandskap hvor høyden over havet varierer mellom 0-15 meter. Høyeste topp, 28 moh, ligger på øya Eime lengst nordøst i øyriket. Det er mye bart fjell og oppstikkende knauser over hele kommunen. Kystlinja rundt alle øyene består av opprevet og renvaskede klipper og berg, bare få lune viker og strender finnes. Jorddekket er gjennomgående tynt og utgjør ofte små arealer mellom bart berg. Vestlige del av Kvitsøy med øyene sør til Sparholmane er karakterisert som vakkert landskap med meget høy landskapsverdi av nasjonal interesse (figur 2.2) (Hettervik 1996). Det pekes på at det er viktig med fortsatt bruk som opprettholder det særpregede åpne og snaue beitelandskapet. Hele kommunen har kalkrike bergarter (figur 2.2). Grønnstein og amfibolitt finnes i østlige deler av kommunen, mens vulkanske bergarter med kiselstein og tynne lag av marmor finnes i vest og sør. Kvitsøy kommune ligger i boreonemoral vegetasjonssone og sterkt oseanisk vegetasjonsseksjon, i vintermild underseksjon (O3t jf. Moen 1998). Nedbørnormalen i kommunen ligger på omtrent 1100 mm per år. Direkte overskylling av sjøvann er en faktor som også sterkt påvirker plantelivet nærmest sjøen, og saltråk fører med seg betydelig saltpartikler inn over hele kommunen. Overskylling av sjøvann fører også med seg tang og tarerester som gir en naturlig gjødslingseffekt på strandberg og strandenger. Rikt fugleliv gir ytterligere gjødseleffekt. Figur 2.2. Vakre landskap på Kvitsøy (Hettervik 1996). Figur 2.3. Berggrunnskart for Kvitsøy (NGU-kart). 2.3 HISTORISK DRIFT På alle de store hovedøyene, og også flere av de mindre øyene, har det vært bosetninger svært langt tilbake, også lenge før kristen tidsregning (Lindanger 2009). På 1600-1800-tallet ble det dyrket mye korn og noe poteter på Kvitsøy. Gårdsbrukene hadde ofte en hest, melkekyr og sauer. Holmene har i uminnelige tider vært brukt til husdyrbeite. For det meste har det vært beite med sau, men også ungdyr har beita på noen holmer, f.eks. på Sandøya, Rossøya og Buøya. Ungdyr har ikke beitet på holmene siden 1960-tallet. Holmene har ikke vært gjødslet, men før 1960-tallet var det svært mye hekkefugl som bidro til gjødsling. Villmink førte till sterk reduksjon i fuglebestanden og dermed redusert gjødsling. Holmene er eid av gårdene på Kvitsøy som har ulike rettigheter knyttet til hav- og landnæring. I tillegg til havbruk med fiske og hummerfangst, har det blitt sanket dun og egg på holmene. Når det gjelder beiterettigheter er det er gammelt av en intrikat bruksrettfordeling. De ulike holmene hører inn under hver sine hovedgårdsbruk, eller er delt mellom flere. Videre er det gamle servitutter som bestemmer - 6 -

MBIO Miljørådgivning S hvem som skal ha sauer på hvilke holmer og hvor mange på hver, i tillegg til at det rullerer fra år til år hvem som har sauer hvor. I følge servituttene er det slik at hver holme har et visst antall gras som på et vis angir beitetrykket holmen kan ha. Videre er antall gras er fordelt på gårdsbruk og år. Slik holder bøndene oversikt over når, hvor og hvor mange dyr de hvert år kan ha ute på holmene. Betydningen av gras ble forklart slik (rnt Haaland pers. medd.): 1 gras = 1 sau eller 2 lam. 1 ungdyr (ca 1 år) av storfe var 1½ gras, var dyret eldre (1½ år) utgjorde det 2 gras. Vedlegg 1, tabell 1, gir en delvis oversikt over hvilke øyer som hører inn under hvilket hovedgårdsbruk og hvor mange gras det er på hver holme. I tillegg til de holmene som er behandlet i rapporten, har det fra gammelt av vært sauer på mange flere av de små holmene. Tabell 2 i vedlegg 1 viser grasfordelingen til Haaland på mange mindre holmer som ikke er videre behandlet. 2.4 NÅVÆRENDE DRIFT På holmene settes det ut sauer i april-mai som beiter til september-oktober, noen årslam settes også ut i september og beiter til desember. ntall beiteuker varierer fra år til år i forhold til vær og beitekvalitet. I 2011 ble de fleste holmene beitet 19 uker, og opptil 34 uker på noen holmer. Ikke alle holmene brukes hvert år. Hvilke holmer som brukes, hvor mange sauer og hvem som har sauer på de ulike holmene varierer, men er fortsatt i henhold til de gamle servituttene. Det kan være sauer med lam, men ofte heller gjeldsau eller værer. På de minste holmene kan det gå 1-2 sauer med lam, mens de største kan ha opp mot 70-80. ntall sauer på beite og antall beiteuker på de ulike holmene i 2011 fremgår av tabell 1 i vedlegg 1. De spesielle beiteforholdene med mye salt på maten, sauene kan til og med drikke sjøvann, og tang og tare på menyen har gitt opphav til nisjeproduktet Kvitsøylam som har vært lansert siden 2002 (www.kvitsoylam.no). På de største øyene i Kvitsøy kommune, Kvitsøy, Langøy, Hellesøy og Krossøy drives moderne landbruk med storfe, sauehold, grasproduksjon som det viktigste. Gjødsling foregår med traktor og utføres over alt hvor en kommer til. Gjødselskanon synes ikke å være i bruk. Gjødsling for hånd med bøtte utføres av noen der traktoren ikke kommer til og helt ned mot strandbergene ved sjøen, men dette skjer gjerne bare en gang om året. 2.5 KULTURHISTORIE OG KULTURMINNER Det er en rik kulturhistorie og utallige kulturminner i Kvitsøy kommune. Her nevnes bare noen ytterst få. På bakgrunn av den kystnære kulturen i kommunen er mange kulturminner knyttet til fangst og fiske. På flere av holmene finnes rester av fangstbuer som ble brukt ved hummerfangst, for eksempel på Tednøya. Steinkorset sør på Krossøy er et imponerende skue, og med sine nesten 4 meter, er det størst i landet i sitt slag (figur 2.4). Korset står i ei kulturbeitemark som gjødsles. Det er uansett viktig at området holdes åpen ved fortsatt beiting. Figur 2.4. Steinkorset på Krossøy. - 7 -

MBIO Miljørådgivning S Piggsteinsgjerder er et estetisk og spesielt kulturelement på Kvitsøy, særlig på Håland hvor de danner karakteristiske grenser og ses både fra bilvei og langs turstier (figur 2.5). Opprinnelsen til piggsteinsgjerdene usikker. Det sies at tyskerne under krigen brukte steiner fra steingjerdene til å bygge opp sine anlegg på øya. Etter krigen ble steingjerdene erstattet med netting og til påler ble det mye brukt lange, smale steiner. Mange av piggsteinsgjerdene er fra tida etter krigen (Henrik Haaland m.fl. pers. medd.). Figur 2.5. Piggsteinsgjerder på Håland i Kvitsøy kommune. 3 METODE I tillegg til nyregistreringer er det samlet inn eksisterende naturtype- og artsdata for Kvitsøy kommune fra Naturbasen, rtskart og rapporten Supplerande kartlegging av naturtypar i Rogaland 2008 (Jordal og Johnsen 2009). Sistnevnte har vært med på å danne grunnlaget for hvilke holmer og området det har vært aktuelt å kartlegge i 2011. Resultater fra de områdene på Kvitsøy som ble undersøkt i 2008 er hentet herfra og brukt i skjøtselsplanen. Eget feltarbeid for kartlegging av nye områder i Kvitsøy ble gjennomført sommer og høst 2011. Flere dager måtte brukes for å komme over det viktigste, 8. juni, 21., 25. og 27. juli og 17. august. Piggsteinsgjerder, Sauholmen, Kalvaskjer og Meling Lyngskjer ble befart 16.11.2011. Dessverre strakk ikke tida til slik at alle de planlagte holmene ble undersøkt like godt. På Gjerdholmen, søre loden, kunne det med fordel vært brukt mer tid. På Sauholmen, Kalvaskjer, Meling Lyngskjer og Helleskjer ble det ikke tatt fullstendig artsliste for karplanter. Moser og lav er lite vektlagt og sopp er utelatt. rtsbestemmelser av karplanter er gjort ved hjelp av Lids flora (Lid og Lid 2008) og Gyldendals store nordiske flora (Mossberg og Stenberg 2007). Det er ikke lagt stor vekt på mose, lav og sopp, men de rødlistede artene som var registrert på øygruppa tidligere ble det søkt spesielt etter. Registrering og verdisetting av viktige naturtyper følger DN-håndbok nr. 13, 2. utgave (DN 2006). I denne er det skilt ut 56 prioriterte naturtyper som er viktige for det biologiske mangfoldet. Verdikategoriene som er brukt i DN-håndbok nr. 13 (DN 2007) er: (svært viktig) B (viktig) C (lokalt viktig) - 8 -

MBIO Miljørådgivning S Kriterier for verdisetting er beskrevet for hver enkelt naturtype, men gir helt klart rom for en del skjønn. Generelle krav til -lokaliteter (svært viktig) er at lokalitetene er store og/eller velutviklede og/eller inneholder bestander av rødlistearter i kategori VU, EN og CR i rødlista (Kålås et al. 2010), evt. mange rødlistearter eller viktige bestander av sjeldne arter. For å komme i kategori B (viktig) er kravene mindre strenge, men noen definerte vilkår må likevel være oppfylt. En del lokaliteter som ikke tilfredsstiller kriteriene for kategori eller B, men som likevel vurderes å ha viktige kvaliteter er plasserte i kategori C (lokalt viktig). Kriteriene for C (lokalt viktig) er ikke presentert i håndboka. Naturtypebasen i rtsdatabanken (NiN) er også brukt i beskrivelser og vurderinger av naturtyper for lettere å kunne vurdere hvor truet en naturtype er i forhold til Norsk Rødliste for naturtyper (Lindgaard og Henriksen 2011). I tillegg er Truete vegetasjonstyper i Norge brukt ved vurdering av om en vegetasjonstype eller vegetasjonsutforming er truet (Fremstad og Moen 2001). Fremstad og Moen (2001) har en litt annen navnsetting på kategoriene enn det som er brukt i rødlista: CR = akutt truet, EN = sterkt truet, VU = noe truet og LR = hensynskrevende. Rødlistearter, rødlistede naturtyper og indikatorarter blir lagt særlig stor vekt ved verdisettingen. Med rødlistearter menes sjeldne eller truede arter som står oppført på den nasjonale rødlista Norsk Rødliste for arter 2010 (Kålås et al. 2010, www.artsportalen.artsdatabanken.no). Tabell 3.1 viser kategoriene rødlista bruker og forklaring til disse. Tabell 3.1. Kategorier i Norsk rødliste for arter, med forklaring (Kålås et al. 2010). En art er regionalt utdødd (RE) når det er svært liten tvil om at arten er utdødd fra aktuell region (her RE Regionalt utdødd Norge). For at arten skal inkluderes må den ha vært etablert reproduserende i Norge etter år 1800. En art er kritisk truet (CR) når best tilgjengelig informasjon indikerer at ett av kriteriene -E for CR Kritisk truet kritisk truet er oppfylt. rten har da ekstremt høy risiko for utdøing. En art er sterkt truet (EN) når best tilgjengelig informasjon indikerer at ett av kriteriene -E for sterkt EN Sterkt truet truet er oppfylt. rten har da svært høy risiko for utdøing. En art er sårbar (VU) når best tilgjengelig informasjon indikerer at ett av kriteriene -E for sårbar er VU Sårbar oppfylt. rten har da høy risiko for utdøing. En art er nær truet (NT) når den ikke tilfredsstiller noen av kriteriene for CR, EN eller VU, men er NT Nær truet nære ved å tilfredsstille noen av disse kriteriene nå, eller i nær framtid. Med en rødlistet naturtype menes en naturtype som er vurdert å ha en gradert risiko for å forsvinne fra Norge i løpet av de kommende 50 år (Lindgaard og Henriksen 2011, www.artsportalen. artsdatabanken.no). Rødlista for naturtyper har samme kategorier som rødlista for arter med nokså tilsvarende forklaringer (tabell 3.2). Tabell 3.2. Kategorier i Norsk rødliste for naturtyper, med forklaring (Lindgaard og Henriksen 2011). Naturtyper som ikke lenger finnes i Norge. Marktypen eksisterer ikke lenger regionalt og vil ikke RE Forsvunnet kunne gjenoppstå naturlig og/eller nøkkelartene i naturtypen er regionalt utdødd og sannsynlighet for reetablering er liten. CR Kritisk truet En naturtype er kritisk truet (CR) når best tilgjengelig informasjon indikerer at minst ett av kriteriene 1,2 eller 4 for kritisk truet er oppfylt. Risikoen for at naturtype forsvinner fra Norge i løpet av de kommende 50 år er ekstremt høy. EN Sterkt truet En naturtype er sterkt truet (EN) når best tilgjengelig informasjon indikerer at minst ett av kriteriene 1, 2 eller 4 for sterkt truet er oppfylt. Risikoen for at naturtypen forsvinner fra Norge i løpet av de kommende 50 år er svært høy. VU NT Sårbar Nær truet En naturtype er sårbar (VU) når best tilgjengelig informasjon indikerer at minst ett av kriteriene 1-4 for sårbar er oppfylt. Risikoen for at naturtypen forsvinner fra Norge i løpet av de kommende 50 år er høy. En naturtype er nær truet (NT) når best tilgjengelig informasjon indikerer at minst ett av kriteriene 1-4 for nær truet er oppfylt. Naturtypen tilfredsstiller ingen av kriteriene 1-4 for CR, EN eller VU, men er nær ved å tilfredsstille noen av disse kriteriene nå eller i nær framtid. En indikatorart er en art som på grunn av strenge miljøkrav er til stede bare på steder med spesielle kombinasjoner av miljøforhold. Slike arter kan dermed gi god informasjon om miljøkvalitetene der den lever. En god indikatorart er vanlig å treffe på når disse miljøkravene er tilfredsstilt. For å identifisere en verdifull naturtype bør en helst ha flere indikatorarter. I denne rapporten er kalkkrevende arter brukt som indikatorer på baserike naturtyper, og beiteindikatorer og arter som indikerer tradisjonell drift (Fremstad 1997) brukt i forhold til naturtypen naturbeitemark. - 9 -

MBIO Miljørådgivning S 4 GENERELL DEL 4.1 GENERELL BESKRIVELSE V NTURTYPER OG VURDERING V TRUETHET Naturbeitemark Naturtypen naturbeitemark defineres som ikke tresatt beitemark med lang hevd lite/ikke gjødslet eller jordbearbeidet (DN-2007). Naturbeitemarker har oppstått og blitt holdt i hevd med beiting av storfe eller småfe, selv om de også kan ha vært slått i noen grad, eller i perioder (Fremstad 1997). I rtsdatabankens naturtypebase heter typen kulturmarkseng, og innbefatter både naturbeitemark og slåttemark (NiN). Kulturmarkseng defineres her som åpne gressmarker, eventuelt med spredte trær, oppstått gjennom langvarig tradisjonell drift slik som var vanlig fram til 2. verdenskrig. Kulturmarksenger er ofte ryddet for stein, men de er ikke oppløyd, sterkt gjødslet eller sprøytet. Det som kjennetegner disse engene er at ingen av artene som vokser der er plantet eller sådd inn som fôrog matvekster, og vi finner heller ikke arter som er avhengige av gjødsel. Slått og/eller beite forhindrer at busker og trær blir dominerende og holder kulturmarkas slåttemark og beitemark åpne. Slike kulturmarksenger har ofte et stort mangfold av arter fra mange ulike grupper; først og fremst planter, sopp og insekter. Kalkbeiteenger er ofte meget artsrike, og har vanligvis et relativt åpent og ofte heterogent feltsjikt. Beitemarker har grasdominans i motsetning til slåttemarker som har større andel av urter (figur 4.1-4.6). Feltsjiktet består av beite- og tråkktolerante graminider (gras-, starr- og sivarter) og urter. Beite favoriserer arter med vekstpunkt like over bakken (f.eks. rosettplanter som groblad og planter med krypende skudd), eller arter med mange vekstpunkt og stor regenereringsevne (f.eks. grasarter). Husdyrtråkk skaper små groper og søk med naken jord som gir spiremuligheter for mange arter. Mark som er sterkt beitet har vanligvis ikke tre- eller busksjikt da disse fjernes med hensikt, eller beites. Vedplanter kommer først inn der beitetrykket blir for svakt og beitemarka får en begynnende gjengroing. Gjengroingsarter i de sørlige kystområdene vil i første rekke være einer, men også røsslyng, mjødurt, kratt av nyperosearter og til dels høye grasarter. Virkningen av beite på vegetasjonen avhenger av flere forhold - typen beitedyr - antall dyr - tidspunkt for beite - varighet av beite - vegetasjonssammensetning - marktype Sau og geit beiter mer selektivt i forhold til storfe. Sau og geit velger og vraker arter slik at enkelte arter går fram eller tilbake i større grad enn ved storfebeite. Kielland-Lund (1976) har undersøkt hvordan beite påvirker noen arter. rter som favoriseres av beite er for eksempel ryllik, blåklokke, rødsvingel, føllblom, engsyre, hvitkløver, engkvein, tepperot og løvetannarter. rter med tyngdepunkt i eng, og som indikerer tradisjonell drift uten gjødsling er for eksempel engkvein, gulaks, dunhavre, tiriltunge, engfrytle, gjeldkarve, smalkjempe, knegras og kystmaure, mens arter som favoriseres av gjødsling er f.eks. engsyre, hvitkløver, stornesle og ugrasløvetann. I rødlista for naturtyper vurderes kulturmarkseng i kategorien VU - sårbar (Lindgaard og Henriksen 2011). Hos Fremstad og Moen (2001) er mange vegetasjonstyper/-utforminger under naturtypen vurdert som truet i ulike kategorier. ktuelle typer i Kvitsøy er Frisk fattigeng (G4) som er vurdert i kategorien EN - sterkt truet. Frisk/tørr middels baserik eng (G7) er ikke vurdert som truet, men G7 med kamgras-utforming er vurdert i kategorien CR - akutt truet. Dunhavreeng er vurdert som EN - sterkt truet. - 10 -

MBIO Miljørådgivning S Figur 4.1. Naturbeitemark i mosaikk med rike strandberg på Higgelen. Figur 4.2. Naturbeitemark på Oksholmen. Holmen synes hardt beita i sør, mens i nord (bakgrunnen) var einer utbredt og graset høyt. Figur 4.3. Dunhavreeng (EN) med hanekam på Trættholmen. Det var ingen beitedyr i 2011. Figur 4.4. Blomsterrik beitemark med blåklokke, gulmaure og englodnegras på Eime, beites ikke. Figur 4.5. Velutviklet kamgraseng (CR) på Vestre Langholmen. Figur 4.6. Vivipar kamgras på Kalvaskjer i november (med yngleknopper i stedet for frø). En enslig raritet - 11 -

MBIO Miljørådgivning S Kystlynghei Kystlynghei består av treløse heisamfunn langs kysten dominert av lyngarter, siv gras og starr, vanligvis relativt få arter (figur 4.7-4.8). Røsslyng er den vanligste arten og dominerer ofte på tørrere deler, mens fuktigere områder kan være dominert av gras-, siv- og starrarter (DN 2007). Kystlyngheia er kulturmark som er formet gjennom flere tusen år med jevnlig avsviing av busker, rydding av skog og kratt, og dyr som går på beite året rundt. Kystlyngheier finnes i et breit belte langs kysten fra Sørlandet til Lofoten (Nordland) hvor vintrene er milde nok til at husdyra kan gå ute året rundt (NiN). Kystlynghei generelt er vurdert i kategorien EN - sterkt truet, både i rødlista for naturtyper (Lindgaard og Henriksen 2011) og hos Fremstad og Moen (2001). Fremstad og Moen (2001) har i tillegg vurdert alle vegetasjonstypene av kystlynghei, inkludert purpurlynghei, som sterkt truet - EN. Figur 4.7. Kystlynghei (EN) på Meling Lyngskjer i november. Figur 4.8. Purpurlyng (NT) mellom røsslyngen på Meling Lyngskjer. Rike strandberg Strandberg består av fast fjell og steinblokker i den øvre delen av fjæresonen som er dekket av vann mindre enn halve tida og så langt opp som marka påvirkes av sjøsprøyt. Hvis berget har små sprekker eller groper, kan planter få fotfeste. Under høyvannslinja finnes nesten alltid et belte av den svarte laven marebek og ovenfor marebek-sonen finnes ofte et belte med oransje messinglav. Strandberg forekommer som et belte i øvre del av fjæresonen langs store deler av kysten. På steder med mye vind og sjøsprøyt er beltet breiere enn på rolige steder. Vegetasjonen er ofte svært mosaikkpreget, dvs. med stor variasjon innen små arealer (figur 4.9-4.10). Dette skyldes de varierende grunnforholdene med glatt fjell, berghyller med sprekker, kløfter og forsenkninger, blokker og mindre steiner hvor jorddybde, salinitet og hydrologi er svært forskjellig. Bølgeslag, vær og vind gir sterkt vekslende vekstvilkår gjennom sesongen. Den rikere utformingen i sørlige strøk av landet kjennetegnes ved artsrik vegestasjon av vanlige strandberg-arter med innslag av kravfulle og sørlige arter. Fremstad nevner noen arter som er vanlige for utformingen, blant annet fjørekoll, rødsvingel, strandbalderbrå, rosenrot, kystbergknapp, bitterbergknapp, strandsmelle, dvergsmyle, strandstjerne, strandkjeks, skjørbuksurt, smørbukk, englodnegras, knopparve, sylarve, strandkjempe og smalkjempe. v kalkkrevende arter som kan komme inn slike steder kan nevnes gulmaure, kalksvartburkne og murburkne. Strandberg er ikke vurdert som truet i rødlista for naturtyper (Lindgaard og Henriksen 2011), mens hos Fremstad og Moen (2001) vurderes sørlige, rike strandberg i kategorien VU - noe truet. På bakgrunn av forekomst (både på landsbasis og lokalt) og trusselbildet brukes rødlista fra 2011 som referanse for denne naturtypen. - 12 -

MBIO Miljørådgivning S Figur 4.9. Rike strandberg med smørbukk på Gjerdholmen. Figur 4.10. Rike strandberg med blodstorkenebb, fjørekoll og rosenrot på Vestre Buøy. Strandeng Strandenger er områder på løs bunn i fjæresona, helst på beskyttede steder der finmaterialet ikke blir vasket ut. Vegetasjonen er tett og lavvokst, gjerne av mattedannende gras, siv, starr og urter. Vegetasjonen er ofte mosaikkpreget med lokal dominans av enkeltarter. Denne naturtypen er stort sett ikke skilt ut i de undersøkte lokalitetene da de dekker svært små og lokale områder. De finnes likevel på enkelte lokaliteter og er utsatt for gjengroing ved opphør av beite. I rødlista for naturtyper vurderes strandenger generelt og sørlig strandeng spesielt, i henholdsvis kategoriene NT - nær truet og EN - sterkt truet. Vurderingene er foretatt ut fra en nokså sterk reduksjon i tilstand og forekomstareal i hele landet. Truslene er opphør av beite med påfølgende gjengroing og arealreduksjon (Lindgaard og Henriksen 2011). Hos Fremstad og Moen (2001) vurderes strandenger generelt som VU - noe truet. 4.2 GENERELLE RÅD VED RESTURERING OG SKJØTSEL V NTURBEITEMRK Generelt skal naturtyper på kulturmark skjøttes på samme måte som naturtypen oppstod eller med samme type hevd som har vært brukt i eldre tid (Norderhaug et. al 1999). For naturbeitemarker er det dermed beite som er det beste skjøtselstiltaket. Videre anbefales det å bruke tilsvarende husdyr som tidligere. På holmene i Kvitsøy er det hovedsakelig sauer som tradisjonelt har beitet. Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker (Norderhaug et. al 1999) gir mange gode råd, både generelt for skjøtsel, spesielt for ulike naturtyper, og for ulike skjøtselsmetoder. Denne boka er brukt som bakgrunns informasjon for mye av det som omtales videre. De ulike dyreslagene har forskjellige beitevaner og påvirker vegetasjonen forskjellig. Sauer er lette dyr som ikke lager store tråkkskader i vegetasjonen. En kan se tråkkpåvirkning langs stier de bruker mye og ved saueheller eller tre- og buskvegetasjon hvor de søker ly. Ellers blir vegetasjonen ikke nevneverdig negativt påvirket dersom beitepresset ikke er for stort. Sauer kan drikke sjøvann og dermed får ikke ett vanningssted for stor belastning. Beitevanen til sau kan også variere med sauerasen, men generelt er sauene selektive og beiter gjerne urter framfor gras. Sauer liker lauv og kan effektivt hindre oppslag av nye lauvtre etter rydding. Ved lavt beitetykk kan sau unngå å beite høyt gras slik at området ser ut til å være lite beitet, men de også kan beite vegetasjonen svært kort slik at små arter får utviklingsmuligheter, for eksempel marinøkkelarter. Sauer kan også beite blader av arter med torner slik som bringebær og nyperoser. Einer blir derimot ikke så gjerne beitet av sau (Norderhaug red. 1999). Denne kan derfor utvikle seg selv om området beites av sau. - 13 -

MBIO Miljørådgivning S Områder preget av gjengroing vil kunne ha behov for en viss restaurering i form av rydding av trær, busker og kratt. Eventuelt vil brenning kunne utføres der det er mye gammel, grov lyng eller der einer er mye utbredt. 4.3 KTUELLE TILSKUDDSORDNINGER MED BEGRUNNELSE 4.3.1 SMIL - Spesielle miljøtiltak i jordbruket For tiltak som ivaretar natur- og kulturminneverdier i kulturlandskapet, kan det søkes tilskudd fra Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) (Landbruks- og matdepartementet 2004). I denne sammenheng kan det søkes om SMIL-midler ved brenning/sviing og/eller rydding av einer, og brenning i kystlyngheiene restaurering av piggsteinsgjerder 4.3.2 RMP - Regionalt miljøprogram Innefor Regionalt miljøprogram (RMP) er det mange ulike tiltak det søkes tilskudd for (Fylkesmannen i Rogaland 2010). De mest aktuelle i Kvitsøy kommune er nevnt her. Tilskudd til skjøtsel av kystlynghei og ugjødslet naturbeitemark (kode 762, 763, 764) Område det blir gitt tilskudd til må være med i ei av følgende registreringer: a) Hodne - Helland - Bø (Rennesøy), Førland/Sletthei (Lund) og Trollhaugsmyr (Time/Bjerkreim). b) Område som er registrert som D07 - kystlynghei og/eller D04 - naturbeitemark i naturbasen. Området må ha verdiklassifisering. c) Område som er registrert som D07 - kystlynghei og/eller D04 - naturbeitemark i naturbasen. Området må ha verdiklassifisering B. d) Kystlynghei/naturbeitemark som har fått SMIL-tilskudd for å legge til rette for beiting (sviing, inngjerding og liknende). lle holmene i Kvitsøy kommune som er undersøkt faller automatisk inn under punkt b) eller c), punkt d) synes dermed ikke aktuelt. Etter presentasjonen av naturverdiene som er avdekket på holmene i Kvitsøy kommune (kapittel 5) og skjøtselsplanen (kapittel 6), følger en diskusjon i forhold til aktuelle tilskuddsordninger i kapittel 6.2.4. Ekstensive husdyrraser - utegangersau (kode 712) Det kan bli gitt tilskudd til utegangersau/villsau som er ført i kode for sauer som går ute og stort sett greier seg sjøl. For å få tilskudd til utegangersau, skal det foreligge tillatelse fra Mattilsynet for utedrift hele året. Per i dag er det ingen i Kvitsøy som driver med utegangersau. Om det er mulig å ha sau gående ute på holmene gjennom hele vinteren er usikkert. Det måtte i så fall vurderes nøye hvilke holmer som egner seg. Villsauen er gjennom århundre tilvent beite på lyngheier ved kysten. Man regner ca. 15-20 daa god lynghei pr. søye som vinterbeite (www.villsau.no). Dette forutsetter imidlertid at lyngen er grønn og ikke er kommet for langt i vokseprosessen. På steder med blandet beiteareal må man regne mer areal pr. dyr forutsatt at man ikke driver vinterforing. For biologisk mangfold har utegangersauen flere fordeler; den er lettere og skaper dermed mindre tråkkskader, den beiter om vinteren og vil da beite bedre på busker, trær og kratt som hindrer gjengroing mer effektivt. Dette kan bidra til sjeldnere behov for brenning eller rydding. Utegangersauen er mer hardfør enn vanlig norsk kvit sau og krever mindre tilsyn. Dette vil være positivt også for bonden som sparer arbeid. - 14 -

MBIO Miljørådgivning S 5 RESULTT V VEGETSJONSKRTLEGGINGER I KVITSØY KOMMUNE Berggrunnen i hele kommunen er av næringsrikt eller basisk materiale som er lett forvitrelig. Dette tilsier gode næringsforhold for planter. Feltarbeid har avdekket store naturverdier i en svært stor del av Kvitsøy kommune. Resultatet viser at svært mange av de undersøkte holmene har prioriterte naturtyper med svært stor verdi,, eller stor verdi, B. Det samme gjelder i flere områder langs kysten på hovedøyene (figur 5.1-3). Ytterst mot havet dominerer naturtypen strandberg der bart fjell, klipper og berg tar av for sjøsprøyt, vær og vind. I mindre områder i mer lune og beskyttede viker finnes ulike utforminger av strandenger og brakkvannseng. Småvann og pytter med saltvann/brakkvann finnes i varierende grad. Innenfor strandbergene går naturtypene over i naturtypen naturbeitemark med artsrik og gjerne kalkkrevende flora der det er litt dypere jordsmonn. Større eller mindre partier med naturbeitemark finnes gjerne i mosaikk med strandberg. Det forekommer ulike vegetasjonstyper i naturbeitemarkene, der frisk/tørr, middels baserik eng er den vanligste, frisk fattigeng regnes som sterkt truet (EN) og vegetasjonsutformingen kamgras-eng er kritisk truet (CR). Kamgras-enger på baserike naturbeitemarker er sjeldne langs kysten og viser at verdien til områdene er stor. Noen holmer inneholder også i mindre grad naturtypen kystlynghei og kystmyr, oftest i mosaikk med naturbeitemark og/eller strandberg. Lyngskjer, også kalt Meling Lyngskjer, har derimot svært godt utviklet kystlynghei hvor også purpurlyng (NT) inngår. Dette er eneste kjente forekomst av purpurlyng i Kvitsøy kommune. I lyngblomstringen på seinsommeren får holmen et lilla skjær og ellers i året en mørke farge enn holmene omkring som tydelig skiller den fra de andre mer gresskledde holmene. Purpurlyngen vokser veldig tett med, og inni mellom røsslyngen over hele holmen (figur 5.4-5.5). Det ble ikke funnet rene forekomster av purpurlyng. Havburkne (NT) har eneste forekomst på Midtre Sparholmen. Ikke alle utformingene er beskrevet da det ofte var svært små arealer. De typene som er viktige beitearealer er vektlagt i tillegg til rike strandberg som dekker store arealer. En mer detaljert beskrivelse av de viktigste identifiserte naturtypene ble behandlet i kapittel 4.1. På flere av hovedøyene som har veiforbindelse, Kvitsøy, Langøy, Hellesøy og Krossøy, preges områdene av dyrka og gjødslet mark i de høyereliggende områdene og naturbeitemark, ofte gjødslet, i et mer eller mindre smalt belte som går over i rike strandberg ut og ned mot sjøen. Naturbeitemark varierer i utstrekning og mange steder er områdene blitt mer eller mindre kulturbeiter som gjødsles. Bøndene uttrykker at alle områder som er tilgjengelige med traktor gjødsles, samt at noen gjødsles for hånd i utilgjengelige områder. Krågøy, Søre Hestholmen og Grøningen har også veiforbindelse, disse øyene har en del andre inngrep enn jordbruk, mens utmarka brukes, eller har blitt brukt til beite. I de fleste undersøkte områdene, både på holmer og øyer med vei, ble det funnet en eller flere rødlistede arter, og det er stort potensial for flere slike da ikke alle grupper ble like mye vektlagt. Foruten insekter som ikke ble undersøkt, gjelder det sopp der undersøkelsestidspunktet ikke alltid var optimalt og lav og mose som ble noe nedprioritert på grunn av tid og ressurser. Noen av de rødlistede artene, samt noen kalkkrevende arter, er vist med foto i figur 5.6-5.17. Resultatet av kartleggingene utført i 2008 og i 2011 er kort gjengitt i tabell 5.1 for holmene og tabell 5.2 for øyer med vei. En mer detaljert tabell finnes i vedlegg 2, tabell 1 og 2. Videre finnes en oversikt over alle rødlistearter registrert i 2011 i vedlegg 3, og artslister for hver holme/hvert område er gjengitt i vedlegg 4. Lister over rødlistearter og andre artslister fra områdene undersøkt i 2008 finnes i Jordal og Johnsen (2009). - 15 -

MBIO Miljørådgivning S Figur 5.1. Oversikt over områder i Kvitsøy kommune (kart 1, jf. figur 1.1) som er registrert som prioritert naturtype med - eller B-verdi. lle de omtalte områder, øyer og holmer er navnsatt. Blå linje gir en grov avgrensing av naturtypen der den ikke dekker hele øya/holmen. Grønn linje avgrenser fuglefredningsområde. - 16 -

MBIO Miljørådgivning S Figur 5.2. Oversikt over områder i Kvitsøy kommune (kart 2, jf. figur 1.1) som er registrert som prioritert naturtype med - eller B-verdi. lle de omtalte områder, øyer og holmer er navnsatt. Grønn linje avgrenser verneområder. - 17 -

MBIO Miljørådgivning S Figur 5.3. Oversikt over områder i Kvitsøy kommune (kart 3, jf. figur 1.1) som er registrert som prioritert naturtype med - eller B-verdi. lle de omtalte områder, øyer og holmer er navnsatt. Grønn linje avgrenser verneområder. Figur 5.4. Flyfoto(www.finn.no) av Meling Lyngskjer med tydelig utbredelse av kystlynghei (EN). - 18 - Figur 5.5. Lyngheia på Meling Lyngskjer bestod av en mosaikk av røsslyng og purpurlyng (NT).

MBIO Miljørådgivning S Tabell 5.1. Oversikt over naturverdier på holmer som er undersøkt i forbindelse med skjøtselsplanen i 2011, og kartlegginger i 2008 (Jordal & Johnsen 2009). For hver holme er det oppgitt hvilke naturtyper som inngår, og om den er truet iht. rødlista for naturtyper (Lindgaard og Henriksen 2011). Vegetasjonstyper og -utforminger er kun oppgitt dersom de regnes som truet. lle registrerte rødlistearter er oppgitt med rødlistekategori. Til slutt er områdets verdi iht. Håndbok 13 (DN 2006) oppgitt. En mer detaljert tabell med funnene er plassert i vedlegg 2. Kategoribetegnelser: betyr svært viktig, B betyr viktig. CR = kritisk truet, EN = sterkt truet, VU = sårbar, NT = nær truet. LR= hensynskrevende og tilsvarer nær truet. Holmer u/ bilvei Bladøya og Bladøyskadet Bussholmen Buøya, ustre Buøya, Vestre Naturtyper m/ rødlistekategori Kystlynghei (EN) Kystmyr Kystlynghei (EN) Kystmyr Kystlynghei (EN) Truede vegetasjonstyper og -utforminger Rødlistede arter Hårkrinslav (EN) Rødskivevokssopp (NT) Rød honningvokssopp (NT) Entoloma atrocoeruleum (NT) Pusleblom (EN) Pusleblom (EN) Hårkrinslav (EN) Papirhinnelav (VU) (ny i 2011) Hårkrinslav (EN) Rødskivevokssopp (NT) Rød honningvokssopp (NT) Entoloma atrocoeruleum (NT) Røykkøllesopp (NT) Mjølrødskivesopp (NT) Rombespora rødskivesopp (NT) Duøya Eime Frisk fattigeng (EN) B Fladholmen, Ydstebø Gjerdholmen m/ nordre loden Grasskjer Helleskjer Higgelen Kalvaskjer Kallholmen Kystlynghei (EN) Frisk fattigeng (EN) Frisk fattigeng (EN) Frisk fattigeng (EN) Fuktig/frisk fattigeng (EN) Pusleblom (EN) Pusleblom (EN) Rødskivevokssopp (NT) Rød honningvokssopp (NT) Verdi B B - 19 -

MBIO Miljørådgivning S Fortsettelse av tabell 5.1. Holmer Krossholmen Langholmen, austre Langholmen, vestre Lyngholmen Lyngskjer (Meling Lyngskjer) Oksholmen Risøya Rossøya Sandholmen, indre Sandholmen, søre Sandøya Sauholmen Skodholmen, Nordre Skorpe Sparholmen, Nordre (ustre) Sparholmen, Søre (Midtre) Tednøya Torholmen Trættholmen Ugløya Ådnøyna Naturtyper m/ rødlistekategori Kystlynghei (EN) Kystlynghei (EN) Kystmyr Sørvendt berg og rasmark Kystlynghei (EN) Truede vegetasjonstyper og -utforminger Purpurlynghei (EN) Frisk fattigeng (EN) Frisk fattigeng (EN) Frisk fattigeng (EN) Frisk fattigeng (EN) Frisk fattigeng (EN) Frisk fattigeng (EN) Frisk fattigeng (EN) Frisk fattigeng (EN) Rødlistede arter Purpurlyng (NT) Pusleblom (EN) Rosa vokssopp (CR) Entoloma atrocoeruleum (NT) Rødskivevokssopp (NT) Pusleblom (EN) Havburkne (NT) Pusleblom (EN) Rødskivevokssopp (NT) Pusleblom (EN) Hårkrinslav (EN) Rødskivevokssopp (NT) Rød honningvokssopp (NT) Verdi B B B B B - 20 -

MBIO Miljørådgivning S Tabell 5.2. Oversikt over naturverdier på øyer med veiforbindelse som er undersøkt i forbindelse med skjøtselsplanen i 2011, kartlegginger i 2008 (Jordal & Johnsen 2009) og registreringer i rtskart. For hvert område er det oppgitt hvilke naturtyper som inngår. Vegetasjonstyper og -utforminger er kun oppgitt dersom de regnes som truet. lle registrerte rødlistearter er oppgitt med rødlistekategori. Til slutt er områdets verdi iht. Håndbok 13 (DN 2006) oppgitt. En mer detaljert tabell med funnene er plassert i vedlegg 2. Kategoribetegnelser: betyr svært viktig, B betyr viktig. CR = kritisk truet, EN = sterkt truet, VU = sårbar, NT = nær truet. LR= hensynskrevende og tilsvarer nær truet. Områder på hovedøyene ust for Nordbø Naturtyper m/ rødlistekategori Truede vegetasjonstyper og -utforminger Rødlistede arter Hårkrinslav (EN) Rødskivevokssopp (NT) Grøningen, nord Grøningen, sør Kystengkall (NT, litt usikker) Hellesøy Hestholmen, søre Krossøy, sør Krågøy, nord Krågøy, sør Langøy, nord Langøy, sør Ystabø-Håland Edelløvskog / beiteskog Strandeng (NT) Edelløvskog / beiteskog (NT) Rødskivevokssopp (NT) Russelærvokssopp (NT) Pusleblom (EN) sk (NT) Verdi B Hårkrinslav (EN) Papirhinnelav (VU) Sauevokssopp (VU) Rødskivevokssopp (NT) Russelærvokssopp (NT) Rød honningvokssopp (NT) Røykkøllesopp (NT) - 21 -

MBIO Miljørådgivning S Figur 5.6. på Ugløya. Denne mosen er knyttet til baserike berg og steiner i åpent soleksponert miljø. Figur 5.7. I denne sørvendte bergveggen, lengst nord på Ugløya vokser den største forekomsten av glansteppemose (EN) som ble registrert i 2011. Figur 5.8. Lokalitet med glansteppemose (EN) på Krågøy. Figur 5.9. og kamgras i blomstring. Figur 5.10. Pusleblom (EN) på Søre Hestholmen. Figur 5.11. Pusleblom (EN) fra Ugløya. - 22 -

MBIO Miljørådgivning S Figur 5.12. på Lyngholmen. Figur 5.13. på Vestre Buøya. Figur 5.14. Blankburkne vokser mange steder i kommunen, som her på Vestre Langholmen. Figur 5.15. Kalksvartburkne er en kalkkrevende art som er utbredt i kommunen, her fra Sauholmen. Figur 5.16. Murburkne ble funnet noen få steder, blant annet på Ugløya. Figur 5.17. Knoppsmåarve og gåsemure, et vanlig syn på de rike strandbergene i Kvitsøy. Her fra Søre Hestholmen. - 23 -

MBIO Miljørådgivning S 6 SKJØTSELSPLN FOR KVITSØY Holmer og øyer med og uten veiforbindelse behandles hver for seg i skjøtselsplanen siden det er stor forskjell i nåværende bruk av områdene med hensyn til intensiviteten i driften, og særlig gjødsling. Konflikten mellom ønsket om naturvern og gårdsdriften vil være mye større på hovedøyene. Dette er diskutert noe i kapittel 6.1.2 og 6.1.5. Holmene behandles samlet da de er nokså ensartede med hensyn på naturtyper, tidligere hevd og behov for, og type skjøtsel. Der enkelte holmer skiller seg ut med hensyn på foreslått skjøtsel eller restaureringstiltak er dette nevnt. 6.1 SKJØTSELSPLN FOR HOLMENE 6.1.1 Mål for skjøtsel på holmene Det overordna målet med skjøtselen er at natur- og kulturmiljøet på holmene også i framtida skal være åpent og i god hevd for å hindre gjengroing og tap av biologisk mangfold. Det åpne kulturlandskapet er skapt og opprettholdt ved beite (evt. noe slått tidligere), og det er viktig med fortsatt beite for å bevare disse kultur- og naturverdiene med et rikt biologisk mangfold av planter og dyr. Konkret vil dette si: Naturbeitemark og kystlynghei på holmene skal ha et åpent preg og liten utbredelse av einer både for å bevare gode beiteforhold, gode forhold for sjøfugl og lysåpne områder for stort plantemangfold. Holmene som har vært hevdet med beiting i flere hundre år, skal fortsatt holdes i hevd med beiting også i framtida. Beitetrykket må vurderes kontinuerlig for hver enkelt holme. På mange holmer er beitetrykket bra, men på noen holmer bør det kanskje økes noe. På noen holmer er det ønskelig å etableres beite igjen. Videre er det et mål at de rødlistede artene som er funnet i disse områdene fortsatt skal ha gode vekstvilkår i framtiden. For eksempel trenger glansteppemose åpne eksponerte kalkrike berg og steiner, mens beitemarksopp trenger beitepåvirkning. 6.1.2 Mulige trusler Opphør av beite eller for lavt beitetrykk, med påfølgende gjengroing anses som den største trusselen på holmene. For å opprettholde tilstrekkelig beitetrykk på holmene er det helt avgjørende at bøndene i kommunen har store nok sauebestander til at de ønsker å bruke holmene som sommer-/høstbeite. Gjengroing vil ikke skje raskt på øyene og holmene på grunn av de krevende værforholdene som er her med vind og salinitet. Det er likevel tydelige eksempler på at einer slår seg opp og kan utgjøre en betydelig gjengroingstrussel der beite har opphørt som for eksempel på Gjerdholmen og Hansholmen (figur 6.1). Sitkagran har klart å etablere seg på et par små holmer hvor de er plantet. Om det foregår spredning er uvisst. Ved tankeløs utplanting av trær og buskvekster, gjerne fremmede arter som tåler de krevende forholdene, er også dette en trussel som kan føre til gjengroing (figur 6.1). Overbeite kan være en trussel, men her antas det heller at det er for lavt beitepress som er den virkelige trusselen. Bøndene med sine historiske kunnskaper om hvordan holmene har vært brukt opp gjennom tidene, og egne erfaringer, er de beste til å vurdere riktig beitetrykk. På noen av holmene, gjerne nærmest hovedøya, kan områdetap som følge av ulike former for utbygging (f.eks. hus, hytter, veier) være en trussel. - 24 -

MBIO Miljørådgivning S Figur 6.1. Tegn på gjengroingstrusselen fra Gjerdholmen (v), Hansholmen (midten) og Kalvaskjerklobben (h). 6.1.3 Restaureringstiltak Det trengs bare små restaureringstiltak på noen få av de undersøkte holmene (tabell 6.1). Det gjelder i overveiende grad å redusere utbredelse av einer og foryngelse av krekling og røsslyng. Dette kan gjøres ved manuell rydding eller i noen tilfeller ved brenning. Brenning av einer og annen vegetasjon kan gjøre det lettere for sauer å beite jevnt over hele området, og bidrar til å holde det mer åpent. Sauen beiter lyngen bedre når den har unge skudd. Det bør også vurderes om en skal fjerne sitkagran fra de holmene hvor denne vokser for å hindre spredning. Her bør kanskje også kommunen informere innbyggerne om fremmede arter og ønsket om at disse ikke plantes/spres i naturområder og at en også unngår eller er svært forsiktig med slike arter i egen hage. Ved brenning og rydding må det tas hensyn til sikkerhet, fugleliv og insekter. Innenfor fuglelivsfredningsområdet Heglane og Eime må brenning/rydding skje svært hensynsfullt og ikke i forbudstida 15. april - 1. august. På alle holmene bør hekketida unngås. Ved manuell rydding er det viktig å fjerne avfallet for i hindre gjødslingseffekt. Ved brenning er det viktig at flekker med gammel vegetasjon/lyng får stå igjen slik at noe plante- og dyreliv spares og reetablering går raskere. Dette er vanligvis ikke noe problem i fukthei eller der det er mye berg som flekkvis hindrer brannen. Natur- og vegetasjonstypene på holmene er av en slik karakter at det ved brenning naturlig vil bli en noe oppdelt mosaikk av sviflater og usvidde områder. Ellers er det et generelt råd at brenning i lynghei bør gjøres i mosaikk med sviflater på maks 10 dekar. Brannvesen skal alltid varsles (etter gjeldende praksis) om tidspunkt for brenning i rimelig tid før brenning finner sted. Brenning må gjennomføres sein høst eller vinter, fortrinnsvis nov.-feb., når vær-, vind og andre forhold er gode. Det er viktig ikke å brenne når det er for tørt, da dette kan ødelegge humus, jordsmonn og frøbanken i jorda og hindre god vegetasjonsutvikling etterpå. Etter brenning må beitepresset være lavt til reetablering av lyng o.a. vegetasjon er i godt gang. Husk slukkeutstyr og nok folk som hjelper! Tabell 6.1. Oversikt over de viktigste restaureringstiltak som er foreslått. Skorpe Oksholmen Gjerdholmen Duøya Ugløya Hansholmen Meling Lyngskjer Kalvaskjerklobben Søra Fånøyskjeret Restaureringstiltak Brenning/rydding. Utbredelsen av einer og krekling bør reduseres. Brenning/rydding. Utbredelsen av einer bør reduseres i nordlig del. Brenning/rydding. Særlig på nordre loden og den midtre delen, bør en fjerne einer og med fordel forynge røsslyngen. Den fremmede arten bulkemispel bør fjernes. Noe einer kan fjernes ved rydding. Noe einer kan fjernes ved rydding. Øst for hummerparken på Risøya beites det ikke. Her bør einer brennes før beite kan gjenopptas. Brenning for å forynge røsslyngen. Purpurlyng tåler godt brenning og har fordel av det, mens den ellers kan bli utkonkurrert når kystlyngheia eldes og gror igjen (www.artsportalen.artsdatabanken.no). Det må være likevel svært kontrollert brenning for ikke å ødelegge forekomsten av purpurlyng. Uttak av sitkagran. Uttak av sitkagran. - 25 -

MBIO Miljørådgivning S 6.1.4 Skjøtselstiltak For alle holmene gjelder at det er ønskelig med årlig beite av sau (figur 6.2). Beitetrykk må overvåkes og avpasses, men i de fleste tilfeller synes gjeldende regime å være tilfredsstillende eller noe høyt. På noen holmer kan beitepresset likevel med fordel økes, spesielt der det ikke beites årlig. Noen holmer som ikke ble beitet i 2011, eller som sjelden/vanligvis ikke beites lenger, bør absolutt beites. Dette gjelder i størst grad de minste holmene og skjærene, men også noen større som for eksempel Eime. Sommerbeitet kan vare omtrent som i dag, men flere av holmene kan ha godt av lenger høstbeite da sauene tar bedre for seg av grovere planter når grastilgangen reduseres. Når det gjelder Eime, ble det fortalt at noe av grunnen til at Eime ikke beites er de vanskelige ilandstigningsforholdene på øya. Et mulig forslag kan vær å etablere en form for brygge som letter ilandsetting av sauer, men dette kan være i konflikt med verneforskriften. Her er det ulike hensyn å ta, og dette må i så fall undersøkes nærmere. Opphørt beite er i ferd med å føre til gjengroing på Eime med mulig konsekvens tap av biologisk mangfold. Gjengroing kan også føre til mindre attraktivt område for fugl. Tiltak som letter adkomsten til øya vil på sin side kunne føre til økt forstyrrelser for fugl og er i strid med vernebestemmelsene. Kryssende interesser og behov bør her ses på i fellesskap og helhetlig med et langsiktig perspektiv. Det ble ikke ytret ønske om en kai-løsning, bare presentert som en forklaring på opphørt beite på Eime. lle holmene må jevnlig undersøkes for vurdering av tilleggstiltak som brenning/rydding av einer. Einer kan ryddes med ryddesag der forekomstene er overkommelige. Virket samles i hauger og brennes eller fjernes. Det må ikke bli liggende igjen, da dette gir en gjødslingseffekt. Brenning for vedlikehold av kystlynghei bør foregå med 7-15 års mellomrom, eller når lyngen er 20-30 cm høy og har en blyanttykk stengel. Se foregående kapittel for regler og hensyn ved brenning. Videre bør en ha en viss kontroll på eventuelt andre problemarter (lys- og knappsiv, nyperoser, mjødurt). Disse regnes som problemarter da beitedyrene ikke tar dem og spredningen kan være stor. Stor forekomst av disse tyder på begynnende gjengroing. Det er ønskelig at disse blir overvåket og eventuelt redusert ved behov for å hindre for tette/store bestander. Innslaget av fremmede arter er svært lavt, men dette bør jevnlig overvåkes. Det er hovedsakelig norsk hvit sau som benyttes i Kvitsøy kommune (rnt Haaland pers. medd.). Ute på holmene vil det kanskje være mulig, og i alle fall ønskelig å bruke utegangersau (se kapittel 2). Dette bør absolutt undersøkes. Figur 6.2. Sauer på beite på Vestre Buøya. Utsyn mot nord, med bebyggelsen på Kvitsøy i bakgrunnen. - 26 -

MBIO Miljørådgivning S 6.1.5 Diskusjon i forhold til skjøtsel, naturverdi og tilskudd på holmene Kvitsøy kommune har fra gammelt av vært en jordbruks- og havnæringskommune. lle mulige områder har vært brukt til landbruk både på de store øyene og på alle holmer og skjær omkring. Det har også vært gårdsbruk også på noen av de mindre øyene, Sandøya, ustre og Vestre Buøy og Rossøyna. Sauer ble satt på beite i alle holmer og skjær hvor de kunne livnære seg, om så bare en sau med lam eller to dyr. Noen av de aller minste holmene ble kalt flyttskjær siden sauene måtte flyttes, gjerne etter 10-14 dager, fordi det ikke var nok gras for en lengre periode. Tabell 2 i vedlegg 1 viser en del slike, veldig små holmer som er med i servituttene, men ikke brukes til beite i dag. Dette viser at alle holmer og skjær i Kvitsøy kommune er del av et helhetlig kulturmiljø som i tidligere tider har vært utnyttet til ytterste ressurs, og derfor må ses på som en helhet og behandles slik i forhold til skjøtselsplanen. Feltundersøkelser som har vært gjennomført i 2008 (Jordal og Johnsen 2009) og i 2011 (for denne rapporten) har avdekket at Kvitsøy kommune har særdeles store naturverdier knyttet til kulturlandskapet. Samtlige øyer og holmer som har vært undersøkt består av en eller flere prioriterte naturtyper og har fått verdien (svært viktig) eller B (viktig). De holmene som ikke er undersøkt, men som har blitt beitet før eller fortsatt brukes til beiting, antas å ha tilsvarende verdier. v de 365 øyer, holmer og skjær som Kvitsøy kommune består av, er 34 holmer kartlagt (da er ikke de 7 øyene med veiforbindelse tatt med, og ikke Hansholmen pga. mangelfull registrering). v disse har 26 holmer fått -verdi (svært viktig) og 8 holmer B-verdi (viktig) (tabell 6.2). realmessig utgjør holmene som har fått -verdi 78 %, mens holmene som har fått B-verdi utgjør 22 %. Tabell 6.2. Litt statistikk på fordelingen av - og B-verdi på holmene i Kvitsøy kommune. ntall ndel (%) real (daa) ndel (%) av arealet Holmer med -verdi 26 76 % 1443 78 % Holmer med B-verdi 8 24 % 937 22 % Totalt undersøkte holmer og skjær 34 100 % 1840 100 % Potensialet for å finne flere rødlistearter, både på holmer som allerede er undersøkt, og dem som ikke er det, antas å være betydelig da det varierer hvilke tidspunkt undersøkelsene er foretatt (optimalt for beitemarkssopp er f. eks. om høsten, mens vårblomster da er borte), hvilke artsgrupper som er vektlagt og hvor nøye lokaliteten er befart (tid har vært en begrenset ressurs). Berggrunnen i hele Kvitsøy er næringsrik og lett forvitrelig, noe som gir gode forutsetninger for et artsrikt planteliv av kravfulle arter. Dette gjenspeiler også artslistene. Å skille de ulike holmene i kode 763 eller 764 på grunnlag av - eller B-verdi synes derfor ulogisk. Holmene må betraktes som del av en helhet med svært stor verdi. Kode 762 gjelder kystlynghei/naturbeitemark - særlig verdifull, fastsatt av Fylkesmannen. Områder som faller inn under denne koden får en høyere sats per areal. Kvitsøy er ikke en del av denne ordningen, men denne skjøtselsplanen vil foreslå at Kvitsøy blir vurdert i forhold til dette. Hele Kvitsøy kommune med alle øyer, holmer og skjær, danner et stort, helhetlig og åpent kulturlandskap med levende bolig- og landbruksområder som til dels fortsatt drives nokså tradisjonelt, samt områder med tradisjonell aktivitet knyttet til sjøen. Dette åpne kulturlandskapet er svært viktig å ta vare på, men da må noen være villig til å ta ansvaret. I dag er det bøndene som gjør dette ved å ha sauer på beite i store deler av kommunen, men de må ha tilstrekkelig rammer og forutsetninger til å gjøre dette også i framtiden. Ved vurdering av prioriterte naturtyper legges det i Håndbok 13 (DN 2006) vekt på Større og særlig velutviklede forekomster som utgjør en del av et helhetlig kulturlandskap, samt at områdene er godt skjøttet med lang kontinuitet og i fortsatt tradisjonell drift (tabell 6.3). En bør derfor ikke behandle holmer og skjær som enkeltstående områder med - eller B-verdi, der noen får bedre betingelser enn - 27 -

MBIO Miljørådgivning S andre. Det er helheten i dette åpne kultur/naturlandskapet som en må søke å bevare. Om natur- og kulturlandskapet på noen holmer forfaller, påvirker dette helheten i øysamfunnet. t det er praktiske utfordringer med å benytte de aller minste holmene til beite i dag, er forståelig, men med bedre tilskudds- og støtteordninger vil en kanskje kunne bidra til å hindre at beite på holmene reduseres ytterligere. Bevisstgjøring av hvilke verdier som finnes og hvorfor områdene må skjøttes er også viktig. Tabell 6.3. vgrensing og prioritering av de mest aktuelle naturtypene slik det står i Håndbok 13 (DN 2006). Naturbeitemark Viktig: Naturbeitemarker med et artsinventar som indikerer langvarig drift uten eller med liten bruk av gjødsel. Kalkrike utforminger kan identifiseres og verdisettes på grunnlag av karplanter, mens det for mer kalkfattige utforminger også bør benyttes beitemarksopp som indikator på verdi. Utseende og brukshistorie brukes som støttekriterier. Svært viktig: Velutviklete, artsrike naturbeitemarker med lang kontinuitet som fortsatt er i tradisjonell drift (eller nettopp har vært) og har et karakteristisk innslag av beiteindikatorer (samt sjeldne arter og/eller truete vegetasjonstyper). Velutviklete naturbeitemarker som utgjør en del av et helhetlig kulturlandskap. Kystlynghei Innenfor sitt utbredelsesområde kan kystlyngheiene dekke store arealer, og det kan være vanskelig å avgrense og prioritere mellom disse. Kystlynghei i god hevd er i dag en truet naturtype. Viktig: Her må det gjøres vurderinger av tilstand (gjengroing/hevd) og velutviklethet, slik at de mest homogene og intakte lyngheiene blir prioritert. På f. eks. Sør- Vestlandet vil det her dreie seg om større arealer, som må dokumenteres og kartfestes. Svært viktig: Særlig godt skjøttede kystlyngheier. Velutviklede utforminger med dominans av purpurlyng og/eller forekomst av sjeldne arter og/eller truete vegetasjonstyper. Kystlyngheier som inngår i større helhetlige kulturlandskap. Rike strandberg Urte- og grasrike utforminger med indikatorarter vektlegges. Naturtypen opptrer ofte som småforekomster og mosaikker, og må sees i sammenheng med tilliggende, verdifulle elementer. Viktig: Velutviklede samfunn med stor artsrikdom. Svært viktig: Større og særlig velutviklede forekomster. 6.2 SKJØTSELSPLN FOR VERDIFULLE OMRÅDER PÅ HOVEDØYENE MED VEIFORBINDELSE 6.2.1 Mål for skjøtsel på hovedøyene Målet for skjøtsel i de prioriterte naturtypene som er registrert på hovedøyene er det samme som for holmene, at natur- og kulturmiljøet også i framtida skal være åpent og i god hevd for å hindre gjengroing og tap av biologisk mangfold. Det er viktig med fortsatt beite for å bevare disse kultur- og naturverdiene med et rikt biologisk mangfold av planter og dyr. Mange områder som er undersøkt ligger, eller vil bli liggende, i Naturbasen som naturbeitemarker og rike strandberg med eller B verdi. For å kunne søke tilskudd er det nødvendig at områdene er ugjødslet eller at gjødsling opphører. Etter samtaler med flere av bøndene synes det som lite ønskelig eller aktuelt å endre mye på driften på hovedøyene der gårdsbrukene ligger. Skjøtselsplanen vil derfor ikke konkludere med oppmålte areal for ønsket skjøtsel med ugjødslet naturbeitemark. Se avsnitt 6.2.2-6.2.4 for flere synspunkter og argumenter. Hver enkelt bonde må selv avgjøre, på bakgrunn av egen gårdsdrift og hvor stort initiativ og engasjement han vil bruke på dette, om det er ønskelig å søke om tilskudd i disse områdene. 6.2.2 Mulige trusler Overgjødsling er den viktigste trusselen for artsmangfoldet i naturbeitemarkene og ned mot strandbergene på hovedøyene i kommunen. Det er en særlig trussel i overgangene fra fulldyrket mark - 28 -

MBIO Miljørådgivning S til naturbeitemark og videre til rikt strandberg. Gjengroing kan være en trussel som synes mest aktuelt i mindre områder, men reduseres sauebestandene i kommunen vil dette være en reell trussel også her. De høyereliggende partiene mot midten av øyene har dypere jordsmonn og har vært dyrket i svært lang tid. Mye av disse områdene brukes nå som gjødslet beite. Det er ikke gjerder ned mot sjøen og beitedyra bruker større områder enn det som er fullgjødslet. Ned mot sjøen der jordsmonnet blir skrinnere, det blir mer berg i dagen og vegetasjonen blir flekkvis, går naturbeitemarka over i rike strandberg. Disse områdene får naturlig gjødsling fra havet. På hovedøyene med veiforbindelse er i tillegg områdetap som følge av ulike former for utbygging (f.eks. hus, hytter, veier) en stor trussel. ktivt landbruk som drifter jord og landbruksområder er den beste forsikring mot ukontrollert utbygging. 6.2.3 Diskusjon i forhold til skjøtsel, naturverdi og tilskudd på hovedøyene Fra et biologisk mangfold-ståsted er det ønskelig at gjødsling avsluttes/reduseres der det i dag gjødsles lite, for eksempel der det gjødsles for hånd. Her antas det at gjødselpåvirkningen har vært såpass begrenset at naturverdiene ikke er ødelagt. I alle fall er det blitt registrert artsrike områder med verdifull og krevende vegetasjon og sjeldne arter (jf. denne rapporten og Jordal & Johnsen 2009). En av artene som raskt forsvinner ved gjødsling er kusymre. Denne arten er i stor grad knyttet til mager jord, men vokser gjerne der det er noe kalk. I følge Kristian Pallesen (pers. medd.), var kusymre til stede i mye større grad på hovedøya i tidligere tider. Kusymre trives i noe beitepåvirket habitat, men går tilbake ved for intensivt beite. På noen av øyene finnes det fortsatt rikelig med kusymre, men gjerne der sauene ikke kommer til. Uansett er det sterkt ønskelig med fortsatt beite i områder registrert med prioriterte naturtyper av verdi eller B (grønne områder i Naturbase). Det viktigste er likevel at antall beitedyr opprettholdes på et tilstrekkelig nivå slik at det også beites utenfor de gjødslede områdene og ned i strandbergene mot sjøen. Det er i tillegg viktig å opprettholde en stor nok besetning av sau slik at det er nok dyr, og nødvendig å sette dem ut på holmene i sommerhalvåret. Her synes utfordringen å være å balansere bøndenes restriksjoner med hensyn på gjødsling nær gårdsbruket og ønsket om å opprettholde/tilbakeføre kulturbeitemark til ugjødslet naturbeitemark. Det er svært vanskelig og tidkrevende å tilbakeføre (restaurere) områder som har vært hardt gjødslet til naturbeitemark, om det i det hele tatt lar seg gjøre. Det kan være snakk om over 100 år før et gjødslet område er tilbakeført til naturtilstand. Det synes ikke hensiktsmessig å restaurere tilnærma kulturbeiter til naturbeitemark. I tillegg er det viktig at det finnes nok og godt beite på gårdsbrukene for å opprettholde bestanden av sauer slik at det også i framtiden vil være behov for å sette dyr ut på holmene. Det finnes likevel områder som er relativt avgrenset og synes mindre gjødselspåvirket som kunne være aktuelle for reduksjon eller opphør av gjødsel. Disse vil da kunne bli tilskuddsberettiget. Utenom Søre Hestholmen og Grøningen som ble nevnt i forrige avsnitt, gjelder det deler av området på Krossøy, deler av Hellesøy, deler av området aust for Nordbø og lengst sør på Langøy. På Krossøy er området på østsiden av øya spesielt viktig. Den bratte skråningen ned mot sjøen gir stor variasjon av biotoper og området har et svært stort artsmangfold. Et skogholdt, karakterisert som edelløvskog/beiteskog, danner en uvanlig opplevelse på Kvitsøy som ellers er treløst. Trærne er delvis krokete og formet av vinden og artsinventaret er mangfoldig av både varmekjær treslag og andre. Registrerte arter var hagtorn, hassel, ask (NT), osp, balsampoppel, rogn, bjørk og av urter kan nevnes kusymre, jordnøtt, kystgrisøre og hjertegras. Topografien hindrer effektivt gjødsling med traktor, samt at området beites i dag. Mulig beitepresset kunne reduseres noe her. - 29 -

MBIO Miljørådgivning S 6.2.4 Restaurering For å restaurere områdene på hovedøyene er det viktigste tiltaket å avslutte gjødsling i områder som er minst gjødselspåvirket. Videre vil det bestå i å fjerne uønsket vegetasjon, f.eks. einer. 6.2.5 Skjøtselstiltak Det som anbefales i de begrensa områdene som kan regnes som naturbeitemark på øyene med veiforbindelse (Kvitsøy, Langøy, Hellesøy og Krossøy) er eventuelt å begrense gjødslinga og la det være ei ugjødslet buffersone ned mot strandbergene slik som en har ei 5 meter brei ugjødslet sone mot viktige vassdrag. Det er viktig at gjødsling bare skjer på områder tillatt for gjødsling, og at det ikke brukes gjødselredskap som sprer gjødselen utenfor disse områdene. På denne måten vil områder nærmest kysten med rike strandberg og naturbeitemark i overgangen fra kulturbeiter få mindre gjødselpåvirkning. I disse områdene er det likevel svært viktig å opprettholde beiting for å hindre gjengroing. Det er registrert natur- og vegetasjonstyper her som er verdifulle og svært viktige å bevare som åpne natur- og kulturlandskap med et rikt og mangfoldig artsinventar selv om gjødsling kan ha ført til noe tap av biologisk mangfold. Her presiseres det at spredning med gjødselkanon eller annen redskap som sprer gjødselen over større områder og over steiner og fjellknauser, vil være katastrofalt for de naturlige verdiene som finnes. Dette inkluderer planter, moser, lav og sopp, og dermed også tilhørende insekter. Områdene på Søre Hestholmen og Grøningen synes mindre gjødslet, og er mer avgrenset. Disse bør egentlig inngå som en del av holmene og ha tilsvarende støtteordninger som på holmene forutsatt at de ikke gjødsles (behandlet i kapittel 6.1). 6.3 PIGGSTEINSGJERDER Piggsteinsgjerdene er et estetisk og karakteristisk kulturelement på Kvitsøy. Det anbefales at noen av disse restaureres slik at de bevares og forblir en estetisk del av kulturlandskapet i Kvitsøy kommune. Her bør bøndene selv bidra til utvelgelse da en del strekninger trenger mye oppgradering, mens andre trenger mindre innsats. Flere steder trengs det nye piggsteiner, disse kan om nødvendig, hentes fra mindre viktige strekk. Det bør prioriteres å restaurere arealer som er godt synlige fra vei og/eller tursti. 6.4 OPPFØLGING Det vil være nyttig for oppfølgingen av skjøtselen å holde oppsyn med RMP-midlene som det søkes om for holmene hvert år. Dersom antallet holmer det søkes for reduseres, er det et tegn på redusert beiting med fare for økt gjengroing. En viss kontroll på at beitepresset er høyt nok og at gjengroingsarter holdes på et akseptabelt nivå bør også gjennomføres, for eksempel hvert 5.-10. år. De gamle servituttene og beiterettene bidrar til god skjøtsel, men velger bøndene på Kvitsøy å redusere saueholdet er det et faresignal i forhold til beitemarkene på holmene. - 30 -

MBIO Miljørådgivning S REFERNSER DN - Direktoratet for naturforvaltning 2006. Kartlegging av naturtyper - verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13, 2. utg. 2006. Oppdatert internettutg. 2007. Fremstad, E., 1997. Vegetasjonstyper i Norge. NIN temahefte 12, 2.utg. Fremstad, E. & Moen,. (red.) 2001. Truete vegetasjonstyper i Norge. - NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. bot. Ser. 2001-4. Fylkesmannen i Rogaland. 2010. Tilskotsordningar i Regionalt miljøprogram 2010. Informasjonshefte og forskrift. Fylkesmannen i Rogaland Landbruksavdelinga. Gederaas, L., Salvesen, I. og Viken, Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 Økologiske risikovurderinger av fremmede arter. rtsdatabanken, Norge. Hettervik, G.K. (prosjektleder og rapportforfatter) 1996. Vakre landskap i Rogaland. Rogaland Fylkeskommune. Jordal, J.B. og Johnsen, J.I. 2009. Supplerende kartlegging av naturtyper i Rogaland 2008. Miljørapport nr. 1-2009. Fylkesmannen i Rogaland, miljøvernavdelinga. Kielland-Lund, J. 1976. Beitets påvirkning på ulike skogvegetasjonssamfunn. I: Gjengroing i kulturmark. Internordisk symposium 1975. NLH, Ås. Kålås, J.., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, S. (red.). 2010. Norsk rødliste for arter 2010. rtsdatabanken, Norge. Landbruks- og matdepartementet 2004. Forskrift om tilskudd til Spesielle miljøtiltak i jordbruket. Lid, J. og Lid, D.T., Elven R. (red.) 2008. Norsk flora. Lindanger, B. 2009. Kvitsøy Gard og slekt. Kvitsøy kommune. Lindgaard,. og Henriksen, S. (red.) 2011. Norsk rødliste for naturtyper 2011. rtsdatabanken, Trondheim. Moen,. 1998. Nasjonalatlas for Norge. Vegetasjon. - Statens kartverk, Hønefoss. Mossberg, B. og Stenberg, L. 2007. Gyldendals store nordiske flora. Revidert og utvidet utgave. Norderhaug,., ustad, I, Hauge, L. og Kvamme, M. (redaksjonskomité) 1999. Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker. Internett rtsdatabanken: www.artsdatabanken.no/ rtskart: http://artskart.artsdatabanken.no/ DN - Naturbase: http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/nb3_viewer.asp DN - Informasjon om lyngbrenning http://www.dirnat.no/content/500041783/vil-ha-flere-til-abrenne-for-lyngheiene FremmedrtsBasen: www.artsdatabanken.no/ Fylkesmannen i Rogaland: http://www.fylkesmannen.no/ Kvitsøylam: www.kvitsoylam.no Landbruks- og matdepartementet: http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd - 31 -

MBIO Miljørådgivning S Lovdata. FOR 2004-02-04 nr 448: Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket: http://lovdata.no/for/sf/ld/xd-20040204-0448.html Lyngheisenteret på Lygra: http://lyngheisenteret.no/ NiN - Naturtypebasen: www.naturtyper.artsdatabanken.no NGU - Norges geologiske undersøkelse, bergrunnskart: http://www.ngu.no/kart/arealis/ Norske rødlister for arter og naturtyper: www.artsportalen.artsdatabanken.no Norsk villsaulag B: http://www.villsau.no/ Regionalt miljøprogram. Fylkesmannen i Rogaland: http://www.fylkesmannen.no/hoved.aspx?m=4474&amid=3333541 Temakart Rogaland: http://www.temakart-rogaland.no/ - 32 -

VEDLEGG INNHOLD Vedlegg 1: Gamle servitutter og beite i 2011 s 34 Vedlegg 2: Naturverdier, tabell s 37 Vedlegg 3: Rødlistede arter med GPS-koordinater s 42 Vedlegg 4: rtslister s 45-33 -

VEDLEGG 1: GMLE SERVITUTTER OG BEITE I 2011 Tabell 1: Oversikt over historisk bruksrett og bruk i 2011på holmene i Kvitsøy kommune. Det meste av informasjonen i denne tabellen er mottatt av flere bønder (rnt Haaland, Henrik Haaland, Kristian Pallesen, Karl Inge Nordbø, Bjarne Nordbø, Otto Jan Waage pers. medd.). * Kilde: Kvitsøy - Gard og slekt (Lindanger 2009) ** 1 gras = 1 sau eller 2 lam. 1 ungdyr (ca 1 år) av storfe var 1½ gras, var dyret eldre (1½ år) utgjorde det 2 gras. Holmer som er real Hovedgårdsbruk med ntall gras** ntall sauer på ntall Kommentar undersøkt (daa) bruksrett på holmen* i følge servitutter beite 2011 beiteuker 2011 Bladøyna 25 Håland 12 5 21 nders Nordbø Bjarne Nordbø Kristian Pallesen Øyvind Hviding Bladøyskadet 7 Meling 4 19 Karl Inge Nordbø Oddbjørn Nordbø Bussholmen 109 Nordbø 24,5 12 19 Karl Inge Nordbø Oddbjørn Nordbø De som har hatt beitedyr på holmene i 2011 Buøya, ustre 95 14 19 nders Nordbø Håland, 2/3 +12 på høstbeite + 11 Henrik Haaland 42 Beitet m ungdyr på 50-tallet Buøya, Vestre 71 Meling, 1/3 10 19 Karl Inge Nordbø Duøya 31 Nordbø 7 12 19 Karl Inge Nordbø Eime 172 Kviting 48 Beitet før, også m ungdyr Fladholmen, Ydstebø 37 Ydstebø 7 2 vær 19 Otto Jan Waage Gjerdholmen, indre 79 Håland, 2/3 Meling, 1/3 nordre loden søre loden Grasskjer 8 Grøningen 35 Ydstebø Hansholmen 14 Naustvoll 4,5 Helleskjer 7 4,5 9 6 19 Karl Inge Nordbø Higgelen 140 Håland, 2/3 36 11 21 Henrik Haaland Meling, 1/3 Kalvaskjer 8 4 19 Karl Inge Nordbø Oddbjørn Nordbø - 34 -

Fortsettelse av tabell 1 i vedlegg 1. real (daa) Hovedgårdsbruk med ntall gras** ntall sauer på ntall Kommentar bruksrett på holmen* i følge servitutter beite 2011 beiteuker 2011 Kallholmen, austre del 56 Naustvoll, 22,5 16 19 Karl Inge Nordbø Oddbjørn Nordbø Kallholmen, vestre del 97 Ydstebø, V 45 19 Otto Jan Waage Per lbin Ydstebø Krossholmen 7 2 19 Karl Inge Nordbø - 35 - De som har hatt beitedyr på holmene i 2011 Langholmen, ustre 19,4 Nordbø 5 6 19 Karl Inge Nordbø nders Nordbø Langholmen, Vestre 18,7 Nordbø 1 vær Thomas Nordbø Lyngholmen 13 Kviting Meling Lyngskjer 8 Meling Oksholmen 28 Kviting 4,5 4 19 Karl Inge Nordbø Oddbjørn Nordbø Risøya 32 Naustvoll 15 8 21 Bjarne Nordbø Rossøyna 95 Håland, 2/3 Meling, 1/3 48 Beitet m ungdyr på 50-tallet 45 +24 på høstbeite 19 + 12 nders Nordbø Karl Inge Nordbø Oddbjørn Nordbø Henrik Haaland Kristian Pallesen Sandholmen, indre 31 Kviting 12 11 19 +16 Knut Magne Nordbø + 5 på høstbeite rnt Haaland Sandholmen, søre 18 Håland 4,5 4 19 Oddbjørn Nordbø Sandøya 160 Kviting 48 Beitet m ungdyr på 50-tallet, ~10 dyr 49 19 +16 Knut Magne Nordbø Øyvind Hviding rnt Haaland +20 på høstbeite Sauholmen 55 Nordbø 14 18 19 Karl Inge Nordbø Oddbjørn Nordbø Skodholmen, Nordre 25 Håland 4,5 2 21 Henrik Haaland Skorpe 25 Sparholmen, austre 31 Håland 9 4 19 Karl Inge Nordbø Oddbjørn Nordbø

Fortsettelse av tabell 1 i vedlegg 1. real (daa) Hovedgårdsbruk med ntall gras** ntall sauer på ntall Kommentar bruksrett på holmen* i følge servitutter beite 2011 beiteuker 2011 Sparholmen, Midtre 79 Meling 8 19 Karl Inge Nordbø Oddbjørn Nordbø Tednøya 141 Kviting 24 10 21 rnt Haaland De som har hatt beitedyr på holmene i 2011 Torholmen 10,5 Håland 6 2 21 rnt Haaland Trættholmen 16,5 Kviting Ugløya 26 Nordbø 8 19 Oddbjørn Nordbø Ådnøyna 59 Nordbø Naustvoll 24 10 19 Karl Inge Nordbø Oddbjørn Nordbø Tabell 2. Noen mindre holmer og skjær som fra gammelt av har vært beitet, men ikke beites nå. Oversikten viser antall gras som gårdsbruket Håland, gårdsnr 19 bruksnr 1, har rett til. Dette utgjør ¼ av totalt antall gras på Håland. Fordelingen gjelder med 4 års rullering Holme 2011 2012 2013 2014 Imsen (austre og vestre) 2 1 1 Stokken, søre Hestaskjer 1,5 Torholmskjeret 1,5 Søre Kvanskjer, Sotleskjer, Trivaraskjer, Kobskjer, søre Skodholmen 3 Raudholmen 1,5 Nordre Kvanskjer, vestre Sparholmen, Lyngskjer 2 Nordre Hestaskjer 1,5 Hoggjå + Gåsholmen 2-36 -

VEDLEGG 2: NTURVERDIER, TBELL Tabell 1. Oversikt over naturverdier på undersøkte holmer i Kvitsøy kommune. real er målt for hele øya. * Fullstendig artsliste ble ikke tatt. ** Hansholmen ble regnet som en del av Risøya, og er derfor mangelfult undersøkt. Kategorier for truete naturtyper er oppgitt iht. rødlista for naturtyper (Lindgaard 2011). Truete vegetasjonstyper og -utforminger er oppgitt iht. Fremstad og Moen (2001). Truete arter er oppgitt iht. rødlista for arter (Kålås 2010). Kategoribetegnelsene betyr: CR = kritisk truet, EN = sterkt truet, VU = sårbar, NT = nær truet. LR = hensynskrevende og tilsvarer nær truet. Bladøyna og Bladøyskadet Disse er angitt som ett område i Naturbase. real (daa) Naturtyper ndel Vegetasjonstyper 32 Bussholmen 109 Kystlynghei (EN) Kystmyr Buøya, ustre 95 Kystlynghei (EN) Kystmyr Buøya, Vestre 71 Kystlynghei (EN) Duøya 31 50 50 50 45 5 40 30 30 30 30 40 70 30 Fuktig lynghei Fattig myr Fuktig lynghei Fattige myrer Fuktig lynghei Truet vegetasjonsutforming Rødlistede arter Kartlagt år Verdi Pusleblom (EN) (ny for Bladøyskadet i 2011) Hårkrinslav (EN) Rødskivevokssopp (NT) Rød honningvokssopp (NT) Entoloma atrocoeruleum (NT) 2008 2008 Pusleblom (EN) Hårkrinslav (EN) Papirhinnelav (VU) (ny i 2011) Hårkrinslav (EN) 2008 Rødskivevokssopp (NT) Rød honningvokssopp (NT) Entoloma atrocoeruleum (NT) Røykkøllesopp (NT) Mjølrødskivesopp (NT) Rombespora rødskivesopp (NT) 2011 2011 Eime 172 Frisk fattigeng (EN) 2008 B - 37 -

Fortsettelse av tabell 1 i vedlegg 2. Fladholmen, Ydstebø real (daa) Naturtyper ndel Vegetasjonstyper 37 80 20 Truet vegetasjonsutforming Rødlistede arter Pusleblom (EN) Kartlagt år Verdi 2011 Gjerdholmen, Kystlynghei (EN) 40 Tørr gras-og urterik lynghei, 2011 B indre nordre og søre loden 62 17 30 30 fattig utforming Frisk fattigeng (EN) Grasskjer 8 50 2011 B 50 Frisk fattigeng (EN) Grøningen, nord 2 2008 Grøningen, sør 16 2008 15 Kystengkall (NT, litt usikker) Hansholmen ** 14 2011 Helleskjer * 7 50 2011 50 Higgelen 140 70 30 Pusleblom (EN) 2011 Kalvaskjer * 8 Kallholmen 56 97 Krossholmen 7 Langholmen, 19 ustre Langholmen, 19 Vestre Lyngholmen 13 80 20 50 50 50 50 60 40 60 40 60 40 Frisk fattigeng Fuktig/frisk fattigeng (EN) 2011 Rødskivevokssopp (NT) Rød honningvokssopp (NT) 2008 2011 B 2011 2011 2011-38 -

Fortsettelse av tabell 1 i vedlegg 2. real (daa) Lyngskjer, Meling Lyngskjer * 8 Kystlynghei (EN) Nordre 25 Skodholmen Oksholmen 28 Kystlynghei (EN) Risøya 32 Kystmyr Rossøyna 95* mål Sandholmen, indre Naturtyper ndel Vegetasjonstyper 31 Sandholmen, søre 18 Sandøya 160 Sauholmen * 55 Skorpe 25 Sparholmen, 31 Nordre (ustre) Sparholmen, Søre 79 Sørvendt berg og (Midtre) rasmark 95 5 80 20 50 40 20 75 25 5 60 30 60 40 70 30 60 40 80 20 80 20 80 20 Truet vegetasjonsutforming Rødlistede arter Kartlagt år Tørr lynghei Purpurlynghei (EN) 2011 Purpurlyng (NT) Pusleblom (EN) 2011 Frisk fattigeng (EN) 2011 B Frisk fattigeng (EN) Fattig gras-urterik hei Fattig myr 2011 Pusleblom (EN) 2008 Frisk fattigeng (EN) Frisk fattigeng (EN) Kalkrik og/eller sørvendt bergvegg Verdi Rosa vokssopp (CR) Entoloma atrocoeruleum (NT) Rødskivevokssopp (NT) 2008 2011 2008 2011 Havburkne-utforming (LR ) 2011 B 2011 Havburkne (NT) 2008 B - 39 -

Fortsettelse av tabell 1 i vedlegg 2. real (daa) Tednøya 141 Kystlynghei (EN) Torholmen 10,5 Trættholmen 16,5 Ugløya 26 Ådnøyna 59 Naturtyper ndel Vegetasjonstyper 60 30 10 50 50 50 50 60 40 50 50 Fuktig lynghei Frisk fattigeng (EN) Frisk fattigeng (EN) Frisk fattigeng (EN) Frisk fattigeng (EN) Truet vegetasjonsutforming Rødlistede arter Pusleblom (EN) Rødskivevokssopp (NT) Kartlagt år Verdi 2008 2011 B 2011 Pusleblom (EN) 2011 Hårkrinslav (EN) Rødskivevokssopp (NT) Rød honningvokssopp (NT) 2008-40 -

Tabell 2. Oversikt over naturverdier i undersøkte områder på øyer med veiforbindelse i Kvitsøy kommune. Kategorier for truete naturtyper er oppgitt iht. rødlista for naturtyper (Lindgaard 2011). Truete vegetasjonstyper og -utforminger er oppgitt iht. Fremstad og Moen (2001). Truete arter er oppgitt iht. rødlista for arter (Kålås 2010). Kategoribetegnelsene betyr: CR = kritisk truet, EN = sterkt truet, VU = sårbar, NT = nær truet. LR = hensynskrevende og tilsvarer nær truet. real (daa) ust for Nordbø 154 Hellesøy 88 Hestholmen, søre 42 Krossøy, sør 21,7 Edelløvskog / beiteskog Krågøy, nord 48 Strandeng (NT) Krågøy, sør 38 Langøy, nord 40 Langøy, sør 208 Ystabø-Håland 303 Naturtyper ndel Vegetasjonstyper 50 20 50 20 80 20 60 40 10 60 20 20 90 10 50 20 50 20 40 50 Truet vegetasjonsutforming Rødlistede arter Hårkrinslav (EN) Rødskivevokssopp (NT) Rødskivevokssopp (NT) Russelærvokssopp (NT) Pusleblom (EN) sk (NT) Kartlagt år Verdi 2008 2008 2011 2011 2011 B 2011 2008 Hårkrinslav (EN) Papirhinnelav (VU) Sauevokssopp (VU) Rødskivevokssopp (NT) Russelærvokssopp (NT) Rød honningvokssopp (NT) Røykkøllesopp (NT) 2008 2008-41 -

VEDLEGG 3: RØDLISTEDE OG FREMMEDE RTER MED GPS-KOORDINTER Rødlistede arter og fremmede arter med GPS-koordinater, registrert i Kvitsøy kommune sommeren 2011. P = plante, L = lav, M = mose. SET = Solbjørg Engen Torvik, SI = Svein Imsland, L = Leif ppelgren, JIJ = John Inge Johnsen. cf. = conferer, usikker bestemmelse Nr Latinsk navn Norsk navn Status Lokalitet Økologi og kommentar Dato Øst Nord 1 P nagallis minima Pusleblom EN Hestholmen, søre Naturbeitemark, strandeng inntil pytt 25.07.2011 295531 6551510 1 SET SET 2 P nagallis minima Pusleblom EN Ugløya Naturbeitemark 27.07.2011 294095 6551079 1 SET SET 3 P nagallis minima Pusleblom EN Risøya Naturbeitemark, strandeng ned mot 27.07.2011 293623 6551282 0 SET SET sjøen. Litt større forekomt 4 P nagallis minima Pusleblom EN Higgelen Naturbeitemark, strandeng inntil pytt 17.08.2011 292645 6546840 SI SI 5 P nagallis minima Pusleblom EN Higgelen Naturbeitemark, strandeng inntil pytt 17.08.2011 292514 6546726 3 SET 6 P nagallis minima Pusleblom EN Nordre Skodholmen Naturbeitemark 17.08.2011 293232 6550981 SI SI 7 P nagallis minima Pusleblom EN Bladøyskadet Naturbeitemark, strandeng inntil pytt 17.08.2011 293450 6551368 1 SET SET 8 P nagallis minima Pusleblom EN Fladholmen, Ydstebø Naturbeitemark, små forekomster 17.08.2011 292979 6552087 3 SET SET 9 P nagallis minima Pusleblom EN Fladholmen, Ydstebø Naturbeitemark, små forekomster 17.08.2011 292956 6552043 2 SET SET 10 P Erica cinerea Purpurlyng NT Lyngskjer, Meling Kystlynghei 16.11.2011 2-16 SET SET 11 P Hydrocotyle vulgaris Skjoldblad NT Lyngholmen Naturbeitemark 21.07.2011 297754 6552670 4 SET SET 12 P Hydrocotyle vulgaris Skjoldblad NT Trættholmen Naturbeitemark 21.07.2011 297636 6552039 7 SET SET 13 P Hydrocotyle vulgaris Skjoldblad NT Trættholmen Naturbeitemark, fuktig sig. Stort 21.07.2011 297587 6552082 7 SET SET område, 17 m langt 297604 6552081 14 P Hydrocotyle vulgaris Skjoldblad NT Oksholmen Naturbeitemark 21.07.2011 297270 6551523 2 SET SET 15 P Hydrocotyle vulgaris Skjoldblad NT Krågøy Naturbeitemark 25.07.2011 295757 6552872 2 SET SET 16 P Hydrocotyle vulgaris Skjoldblad NT Krågøy Naturbeitemark, fuktig sig. Stort 25.07.2011 295761 6552877 0 SET SET område, 17 m langt 295747 6552963 17 P Hydrocotyle vulgaris Skjoldblad NT Duøya Naturbeitemark 27.07.2011 294601 6551677 1 SET SET 18 P Hydrocotyle vulgaris Skjoldblad NT Vestre Langholmen Naturbeitemark, fuktig sig. Stort 27.07.2011 294218 6551326 5 SET SET område, 19 m langt 294216 6551346 19 P Hydrocotyle vulgaris Skjoldblad NT Risøya Naturbeitemark, strandeng helt 27.07.2011 293624 6551275 0 SET SET nede ved sjøen 20 P Hydrocotyle vulgaris Skjoldblad NT Higgelen Naturbeitemark, fuktig sig 17.08.2011 292524 6546678 2 SET SET Moh. ca Sml. Best. - 42 -

Fortsettelse av vedlegg 3. Nr Latinsk navn Norsk navn RL Lokalitet Økologi og kommentar Dato Øst Nord 21 P Hydrocotyle vulgaris Skjoldblad NT Higgelen Naturbeitemark 17.08.2011 292567 6546779 SI SI 22 P Hydrocotyle vulgaris Skjoldblad NT Nordre Skodholmen Naturbeitemark 17.08.2011 29322 6551015 SI SI 23 P Hydrocotyle vulgaris Skjoldblad NT Vestre Buøya Kystlynghei/kystmyr, veldig stort 17.08.2011 293350 6550394 17 SET SET område 48 m langt, opptil 15 m bredt 293327 6550355 24 P Hydrocotyle vulgaris Skjoldblad NT Helleskjer Naturbeitemark, stort område, 14 m 17.08.2011 293851 6551100 2 SET SET 293863 6551105 25 P Hydrocotyle vulgaris Skjoldblad NT Torholmen Naturbeitemark 17.08.2011 293636 6550862 SI SI 26 P Hydrocotyle vulgaris Skjoldblad NT Fladholmen, Ydstebø Naturbeitemark 17.08.2011 292958 6552182 0 SET SET 27 L Leptogium Papirhinnelav VU Bussholmen NV-vendt strandberg/fjellskrent 21.07.2011 296675 6551025 SET JIJ britannicum 28 L Leptogium Papirhinnelav cf. VU Sauholmen Vestvendt berg 16.11.2011 294944 6553980 3 SET JIJ britannicum 29 M Porella obtusata Glansteppemose EN Duøya Mange forekomster i en ca 13 m 27.07.2011 294678 6551759 2 SET SET lang SØ-vendt bergskrent 294669 6551769 30 M Porella obtusata Glansteppemose EN Duøya Naturbeitemark 27.07.2011 294666 6551751 3 SET SET 31 M Porella obtusata Glansteppemose EN Duøya Strandberg 27.07.2011 294648 6551722 2 SET SET 32 M Porella obtusata Glansteppemose EN Fladholmen, Ydstebø Naturbeitemark 17.08.2011 292998 6552107 2 SET SET 33 M Porella obtusata Glansteppemose EN Fladholmen, Ydstebø Naturbeitemark 17.08.2011 292983 6552087 2 SET SET 34 M Porella obtusata Glansteppemose EN Fladholmen, Ydstebø Naturbeitemark 17.08.2011 292912 6552145 2 SET SET 35 M Porella obtusata Glansteppemose EN Helleskjer Naturbeitemark, liten forekomst 17.08.2011 293856 6551088 2 SET SET 36 M Porella obtusata Glansteppemose EN Helleskjer Naturbeitemark, liten forekomst 17.08.2011 293877 6551079 3 SET SET 37 M Porella obtusata Glansteppemose EN Hestholmen, søre Strandberg 25.07.2011 295540 6551510 1 SET SET 38 M Porella obtusata Glansteppemose EN Hestholmen, søre Strandberg 25.07.2011 295545 6551515 1 SET L 39 M Porella obtusata Glansteppemose EN Hestholmen, søre Naturbeitemark 25.07.2011 295742 6551866 1 SET SET 40 M Porella obtusata Glansteppemose EN Higgelen Naturbeitemark/strandberg 17.08.2011 292528 6546681 3 SET SET 41 M Porella obtusata Glansteppemose EN Kalvaskjer Naturbeitemark 16.11.2011 293934 6551274 2 SET SET 42 M Porella obtusata Glansteppemose EN Krågøy Naturbeitemark 25.07.2011 295966 6552515 2 SET SET 43 M Porella obtusata Glansteppemose EN Lyngholmen Naturbeitemark/strandberg 21.07.2011 297716 6552677 1 SET L 44 M Porella obtusata Glansteppemose EN Lyngholmen Naturbeitemark/strandberg 21.07.2011 297718 6552676 1 SET L - 43 - Moh. ca Sml. Best.

Fortsettelse av vedlegg 3. Nr Latinsk navn Norsk navn RL Lokalitet Økologi og kommentar Dato Øst Nord Moh. ca Sml. Best. 45 M Porella obtusata Glansteppemose EN Lyngholmen Naturbeitemark 21.07.2011 297760 6552703 2 SET L 46 M Porella obtusata Glansteppemose EN Meling Lyngskjer Strandberg 16.11.2011 293962 6551903 1 SET SET 47 M Porella obtusata Glansteppemose EN Risøya Naturbeitemark, 2-3 små 27.07.2011 293630 6551077 4 SET SET forekomster 48 M Porella obtusata Glansteppemose EN Risøya Naturbeitemark 27.07.2011 293622 6551280 1 SET SET 49 M Porella obtusata Glansteppemose EN Sandholmen, søre Naturbeitemark, en stor + flere små 17.08.2011 294698 6550269 2 SET SET forekomster 50 M Porella obtusata Glansteppemose EN Sandholmen, søre Naturbeitemark 17.08.2011 294676 6550231 2 SET SET 51 M Porella obtusata Glansteppemose EN Sauholmen Naturbeitemark 16.11.2011 294939 6553958 4 SET SET 52 M Porella obtusata Glansteppemose EN Sauholmen Naturbeitemark 16.11.2011 294938 6553961 4 SET SET 53 M Porella obtusata Glansteppemose EN Sauholmen Naturbeitemark 16.11.2011 294930 6553971 0 SET SET 54 M Porella obtusata Glansteppemose EN Vestre Langholmen Naturbeitemark 27.07.2011 294332 6551421 3 SET SET 55 M Porella obtusata Glansteppemose EN Vollsøya, like ved ferjekaia 56 P Cotoneaster bullatus Bulkemispel HR Gjerdholmen, indre nordre loden I grusskråningen ned mot sjøen ca. 46 meter til venstre (nord) for kaia. Små forekomster. 17.08.2011 294592 6552007 1 SET SET To forekomster nær hverandre 21.07.2011 296489 6550357 7 SET SET - 44 -

- 45 - VEDLEGG 4: RTSLISTER Tabell 1: Karplanter På holmer merket med stjerne er artslista ikke fullstendig. Buøya, Vestre Beitesveve Bitterbergknapp Bjørnebær sp. Bjørneskjegg Blankburkne Blodstorkenebb Blåklokke Blåkoll Blåstarr Blåtopp Dikevasshår Einer Engsoleie Finnskjegg Fuglevikke Føllblom Gjeldkarve Grisnestarr Grøftesoleie Grønnstarr Gulmaure Gåsemure Hanekam Heiblåfjær Heisiv Hvitkløver Jåblom Kalksvartburkne Kamgras Kattefot Kattehale Kjerteløyentrøst Knappsiv Knegras Kornstarr Krattmjølke Krushøymol Krypkvein Kusymre Kystarve Legeveronika Lintorskemunn Loppestarr Lyssiv Maurarve Mjødurt Musestarr Myrfiol Myrmaure Ramsløk Rosenrot Rundbelg Ryllsiv Rødsvingel Røsslyng Sauesvingel Sisselrot Skjoldblad Skjørbuksurt Skjørlok Skogburkne Skogfiol Slyngsøtvier Smalkjempe Smyle Smørbukk Stjernestarr Stornesle Strandbalderbrå Strandkjeks Strandkjempe Strandkvann Sumpsivaks Tepperot Tiriltunge Tunsmåarve Vanlig arve Vassarve Vendelrot Duøya Blåklokke Blåkoll Einer Engkvein Engsoleie Ettårsknavel Finnskjegg Fjæresauløk Føllblom Gulaks Gulflatbelg Gulmaure Gåsemure Hestehov Hvitkløver Høymol Hårfrytle Hårsveve Kalksvartburkne Kamgras Kjerteløyentrøst Kjevlestarr Klourt Knappsiv Knegras Knoppsmåarve Kystmaure Legeveronika Meldestokk Revebjelle Rødkløver Rødsvingel Saltsiv Sauesvingel Sisselrot Skjoldblad Skjoldbærer Skjørbuksurt Skjørlok Skogburkne Skogfiol Slåttestarr Smalkjempe Smyle Smørbukk Stankstorkenebb Stemorsblom Stornesle Strandkjeks Strandkjempe Strandkryp Strandstjerne Sylsmåarve Tepperot Tiriltunge Tunrapp Tunsmåarve Tveskjeggveronika Vanlig arve Vassarve Fladholmen, Ydstebø Bitterbergknapp Blåklokke Blåkoll Blåstarr Dvergsmyle Engkvein Engsoleie Føllblom Grisnestarr Groblad Gulmaure Gåsemure Hvitkløver Knoppsmåarve Krushøymol Krypkvein Kystarve Paddesiv Pusleblom Ryllsiv Rødsvingel Saltsiv Sauesvingel Sisselrot Skjoldblad Skjørbuksurt Skjørlok Skogburkne Smalkjempe Smyle Smørbukk Stemorsblom Strandkjeks Strandkjempe Strandkryp Strandsmelle Strandstjerne Sumpsivaks Tiriltunge Tunrapp Tunsmåarve Vanlig arve Vassarve Veitistel Vendelrot Gjerdholmen, indre Bjørneskjegg Blåklokke Blåkoll Dikevasshår Dvergsmyle Einer Engkvein Engsoleie Føllblom Geitrams Groblad Grøftesoleie Gulaks Gulflatbelg Hanekam Klokkelyng Knappsiv Krekling Krushøymol Lyssiv Maurarve Rød jonsokblom Rødsvingel Røsslyng Sauesvingel Saue- el. geittelg Sisselrot Skjoldbærer Skjørbuksurt Skogstjerne Skrubbær Smyle Smørbukk Stemorsblom Strandkjeks Strandkvann Tangmelde Tepperot Tunsmåarve Vanlig arve Vassarve Veitistel

- 46 - Vendelrot Grasskjær Blåklokke Blåkoll Blåstarr Bruskmelde Einer Engkarse Engkvein Engsoleie Firkantperikum Fuglevikke Føllblom Gjerdevikke Grønnstarr Gulaks Gulmaure Hestehavre Høymol Kalksvartburkne Kjerteløyentrøst Klourt Knortestarr Krushøymol Krypkvein Landøyda Sisselrot Skjoldblad Skjørlok Skogburkne Slåttestarr Smalkjempe Stornesle Strandkjeks Strandkjempe Strandkvann Strandrug Strandsmelle Strandstjerne Sylsmåarve Tangmelde Timotei Vendelrot Vrangdå Østersurt Helleskjer * Blåklokke Einer Fuglevikke Gulaks Gulflatbelg Krekling Krushøymol Kusymre Mjødurt Sisselrot Skjoldblad Skogfiol Smalkjempe Smyle Småengkall Stornesle Tiriltunge Veitistel Hestholmen, søre Bitterbergknapp Bjørneskjegg Blåklokke Blåkoll Buestarr Dunhavre Dvergsmyle Fjæresauløk Fjæresivaks Fuglevikke Føllblom Gjetertaske Grisnestarr Groblad Grøftesoleie Gulaks Gulflatbelg Gulmaure Gåsemure Hanekam Havbendel Hvitkløver Høymol Kildeurt Kjerteløyentrøst Knappsiv Knoppsmåarve Krypkvein Krypsoleie Kystarve Kystmaure Lodnestorkenebb Lyssiv Mjødurt Musekløver Paddesiv Pusleblom Rose Rundbelg Ryllsiv Rødkløver Saltsiv Sandstarr Sauesvingel Selje Sisselrot Skjoldbærer Skjørbuksurt Smalkjempe Smyle Smørbukk Stankstorkenebb Stornesle Strandbalderbrå Strandkjempe Strandkryp Strandsmelle Strandstjerne Sylsmåarve Tepperot Tiriltunge Tunsmåarve Vanlig arve Vassarve Veitistel Åkerdylle Higgelen Bekkeblom Blankburkne Blåklokke Blåkoll Dikeforglemmegei Dikevasshår Dvergsmyle Einer Engkarse Engkvein Engsoleie Fjæresauløk Føllblom Gjetertaske Grisnestarr Groblad Grøftesoleie Gulaks Gulflatbelg Gåsemure Hanekam Havbendel Hvitkløver Kildeurt Klovasshår Knegras Knoppsmåarve Knortestarr Krushøymol Krypkvein Krypsoleie Kystarve Kystmaure Legeveronika Lyssiv Maurarve Meldestokk Myrfiol Myrmaure Paddesiv Pusleblom Rosenrot Ryllsiv Rødsvingel Saltsiv Sauesvingel Saue- el. geittelg Sisselrot Skjoldblad Skjørbuksurt Skjørlok Skogburkne Skogfiol Sløke Slåttestarr Smalkjempe Smyle Smørbukk Snauveronika Stemorsblom Strandbalderbrå Strandkjeks Strandkjempe Strandkryp Strandkvann Strandsmelle Strandstjerne Sumpsivaks Sylsmåarve Tangmelde Timotei Tiriltunge Tunrapp Tunsmåarve Vanlig arve Vassarve Veitistel Vendelrot Åkerdylle Kalvaskjer * Einer Engkvein Engsoleie Fjæresauløk Føllblom Gåsemure Kamgras Knappsiv Kystmaure Saltsiv Sauesvingel Sisselrot Skjørbuksurt Smalkjempe Stornesle Strandkjempe Tunrapp Vanlig arve Vendelrot Krossholmen Dvergsmyle Einer Engkvein Engsoleie Fuglevikke Føllblom Gulaks Gulflatbelg Gulmaure Havbendel Kalksvartburkne Knappsiv Knoppsmåarve Knortestarr Kornstarr Krushøymol Krypkvein Lyssiv Meldestokk Paddesiv Sauesvingel

- 47 - Sisselrot Smalkjempe Smyle Smørbukk Småengkall Stemorsblom Strandkjeks Strandkjempe Strandkvann Strandsmelle Strandstjerne Sumpsivaks Tunsmåarve Vanlig arve Vassarve Krossøy, sør sk Bakkeveronika Beitesveve Bjørk Bjørnebær sp. Blankburkne Blåbær Blåstarr Brunrot Dunhavre Dvergsmyle Enghumleblom Engrapp Ettårsknavel Frøvårkål Fuglevikke Føllblom Geitrams Geitsvingel Gjeldkarve Gjetertaske Groblad Gulaks Gulmaure Gåsemure Hagtorn Hassel Havbendel Heiblåfjær Hjertegras Hundegras Hundekjeks Hvitkløver Høymol Hårsveve Jordnøtt Jordrøyk Kalksvartburkne Kamgras Kattefot Kildeurt Klengemaure Krypsoleie Kusymre Kystarve Kystgrisøre* Kystmaure Legeveronika Lintorskemunn Lodnefaks Lundrapp Marikåpe sp. Markjordbær Mjødurt Musekløver Ormetelg Osp Prikkperikum Reinfann Rogn Rose Rundbelg Rødkløver Rødsvingel Røsslyng Sauesvingel Sisselrot Skjørbuksurt Skjørlok Skogfiol Smalkjempe Smyle Smørbukk Snauveronika Sommervikke Stankstorkenebb Stemorsblom Stornesle Strandkjempe Strandkryp Strandløk Strandsmelle Svarthyll Sylsmåarve Tangmelde Tepperot Tiriltunge Tveskjeggveronika Vassarve Veitistel Krågøy, nord Blåkoll Blåstarr Blåtopp Dvergsmyle Engfrytle Engkarse Finnskjegg Fjæresauløk Geitsvingel Grisnestarr Grøftesoleie Grønnstarr Gulaks Gulmaure Gåsemure Harestarr Havbendel Hjertegras Hvitkløver Kamgras Knappsiv Krypvier Kystarve Lyssiv Mjødurt Myrfiol Myrhatt Myrmjølke Ryllsiv Rødsvingel Saltsiv Sauesvingel Skjoldblad Skjørbuksurt Slirestarr Sløke Smalkjempe Stjernestarr Strandkryp Sumpsivaks Temynte Tepperot Tunbalderbrå Vanlig arve Åkersnelle Krågøy, sør Blåklokke Byhøymol Dvergsmyle Engfrytle Engkarse Engkvein Engrapp Føllblom Grøftesoleie Gulaks Gulmaure Harestarr Hjertegras Hvitkløver Høymol Kalksvartburkne Kamgras Kattehale Klengemaure Knappsiv Knegras Krypkvein Krypvier Kystarve Kystmaure Musekløver Myrmjølke Raigras Rundbelg Rødsvingel Sauesvingel Skjørbuksurt Skogfiol Slirestarr Smalkjempe Smyle Stjernestarr Strandkjempe Svartknoppurt Sylsmåarve Temynte Tepperot Timotei Tiriltunge Tunrapp Tunsmåarve Tusenfryd Tveskjeggveronika Vanlig arve Vassarve Veikveronika Veitistel Vendelrot Vrangdå Åkertistel Langholmen, nordre Blankburkne Blåklokke Blåkoll Dvergmispel Einer Engkarse Engsoleie Finnskjegg Føllblom Grisnestarr Groblad Grøftesoleie Gulaks Gulflatbelg Gulmaure Gåsemure Hanekam Hengeving Hvitkløver Høymol Kalksvartburkne Kamgras Kjerteløyentrøst Kjevlestarr Klengemaure Klourt Knappsiv Knegras Knoppsmåarve Knortestarr Krekling Krypkvein Kystarve Kystmaure Lyssiv Markjordbær Maurarve Meldestokk Myrfiol Revebjelle Ryllsiv Rødsvingel Sauesvingel Saue- el. geittelg Sisselrot Skjoldbærer Skjørbuksurt Skjørlok Skogfiol Slåttestarr Smalkjempe Smyle Stankstorkenebb Stjernestarr Stornesle Strandbalderbrå Strandkjeks Strandkjempe

- 48 - Strandkryp Strandkvann Sylsmåarve Tangmelde Tiriltunge Tunsmåarve Vanlig arve Vassarve Langholmen, vestre Blankburkne Blåklokke Blåkoll Brunrot Dvergmispel Einer Engkvein Engsoleie Finnskjegg Føllblom Geitsvingel Grisnestarr Grøftesoleie Grønnstarr Gulaks Gulmaure Gåsemure Heiblåfjær Hvitkløver Høymol Hårsveve Kalksvartburkne Kamgras Knappsiv Knegras Knoppsmåarve Knortestarr Krattmjølke Krypkvein Kystarve Kystmaure Lintorskemunn Marikåpe sp. Markjordbær Mjødurt Musekløver Myrfiol Revebjelle Rose Ryllsiv Rødkløver Saltsiv Sauesvingel Sisselrot Skjoldblad Skjoldbærer Skjørbuksurt Skogburkne Skogfiol Slåttestarr Smalkjempe Smyle Smørbukk Stankstorkenebb Stornesle Strandbalderbrå Strandflatbelg Strandkjempe Strandkryp Sumpsivaks Sylsmåarve Tangmelde Tepperot Tiriltunge Tunrapp Tunsmåarve Vanlig arve Veitistel Vendelrot Lyngholmen Bergkvein Bitterbergknapp Blåklokke Blåkoll Brunrot Dvergsmyle Føllblom Grøftesoleie Gulaks Gulflatbelg Gulmaure Gåsemure Hanekam Havbendel Høymol Knappsiv Knoppsmåarve Krekling Kystarve Legeveronika Meldestokk Mjødurt Myrmaure Rødsvingel Saltsiv Sauesvingel Sisselrot Skjoldblad Skjoldbærer Skjørbuksurt Slyngsøtvier Slåttestarr Smalkjempe Smyle Strandbalderbrå Strandkjempe Strandkryp Strandkvann Strandsmelle Strandstjerne Tangmelde Tiriltunge Tunsmåarve Vanlig arve Vassarve Vendelrot Åkerdylle Lyngskjer*, Meling Lyngskjer Blåbær Blåstarr Einer Engfrytle Engkvein Engsoleie Fagerperikum Fuglevikke Føllblom Gjerdevikke Gulflatbelg Hårsveve Knollerteknapp Kornstarr Krekling Kystgrisøre* Mjødurt Purpurlyng Røsslyng Sauesvingel Sisselrot Smalkjempe Smørbukk Stornesle Strandkvann Vanlig arve Oksholmen Dvergsmyle Einer Engrapp Engsoleie Fuglevikke Grøftesoleie Gåsemure Hanekam Harestarr Hvitkløver Kildeurt Klokkelyng Knappsiv Krekling Krushøymol Kystarve Lyssiv Maurarve Paddesiv Røsslyng Sauesvingel Sisselrot Skjoldblad Skjoldbærer Skjørbuksurt Skogburkne Skogstjerne Skrubbær Smyle Strandkjeks Strandkryp Strandstjerne Sumpsivaks Svartknoppurt Tangmelde Tepperot Tunsmåarve Vanlig arve Vassarve Risøya Blankburkne Blåklokke Blåkoll Blåstarr Dunhavre Dvergmispel Einer Engsoleie Finnskjegg Fjæresauløk Fuglevikke Føllblom Geitsvingel Grøftesoleie Grønnstarr Gulaks Gulmaure Gåsemure Heiblåfjær Hvitkløver Høymol Kalksvartburkne Kamgras Kjerteløyentrøst Knappsiv Knegras Knoppsmåarve Kornstarr Krattmjølke Krekling Krypvier Kystarve Kystmaure Legeveronika Loppestarr Lyssiv Marikåpe sp. Markfrytle Mjødurt Musestarr Myrfiol Myrhatt Myrmaure Pusleblom Ryllsiv Rødsvingel Saltsiv Sauesvingel Sisselrot Skjoldblad Skjørbuksurt Skjørlok Skogburkne Skogfiol Slirestarr Smalkjempe Smyle Smørbukk Stankstorkenebb Storkvein Stornesle Strandkjeks Strandkjempe Strandkryp

- 49 - Strandkvann Sylsmåarve Tepperot Tiriltunge Tunsmåarve Tveskjeggveronika Vanlig arve Vendelrot Åkerdylle Sandholmen, søre Blåklokke Blåkoll Fuglevikke Føllblom Grisnestarr Gulflatbelg Gåsemure Kattehale Kildeurt Knoppsmåarve Krushøymol Krypkvein Kystarve Maurarve Meldestokk Paddesiv Rødsvingel Saltsiv Sauesvingel Skjørbuksurt Smalkjempe Smyle Strandkjeks Strandkryp Strandkvann Strandsmelle Strandstjerne Tiriltunge Tunsmåarve Vanlig arve Vassarve Veitistel Sauholmen * Blankburkne Blåstarr Einer Engkvein Føllblom Gjeldkarve Gulmaure Gåsemure Hårsveve Kalksvartburkne Kamgras Kattefot Kystarve Lintorskemunn Revebjelle Røsslyng Sauesvingel Sisselrot Skjørbuksurt Skogfiol Smalkjempe Stankstorkenebb Strandbalderbrå Sylsmåarve Tepperot Vanlig arve Skodholmen, Nordre Blåklokke Dikeforglemmegei Einer Engsoleie Føllblom Grisnestarr Gulaks Gåsemure Hanekam Harestarr Hvitkløver Kjerteløyentrøst Knappsiv Knegras Knoppsmåarve Kornstarr Krushøymol Krypkvein Kystarve Meldestokk Mjødurt Myrmaure Paddesiv Pusleblom Rundbelg Rødsvingel Saltsiv Sauesvingel Sisselrot Skjoldblad Skjørbuksurt Skogfiol Slåttestarr Smalkjempe Smyle Smørbukk Stemorsblom Strandbalderbrå Strandkjeks Strandkjempe Strandkryp Strandkvann Strandstjerne Temynte Timotei Tunsmåarve Vanlig arve Vassarve Veitistel Vendelrot Skorpe ndemat Bergkvein Blåklokke Blåkoll Dvergsmyle Engsoleie Fuglevikke Groblad Grøftesoleie Gulaks Gulflatbelg Hanekam Høymol Kildeurt Klokkelyng Klovasshår Knappsiv Knortestarr Krekling Kystarve Lyssiv Maurarve Mjødurt Paddesiv Rødsvingel Sauesvingel Sisselrot Skjoldbærer Skjørbuksurt Skogburkne Skogstjerne Slyngsøtvier Smyle Smørbukk Stemorsblom Strandkvann Strandsmelle Sumpsivaks Temynte Tepperot Tiriltunge Tjernaks Tunsmåarve Sparholmen, Nordre (ustre) Blåklokke Blåkoll Bråtestarr Einer Engfrytle Engkarse Engkvein Engsoleie Finnskjegg Fugletelg Fuglevikke Føllblom Grisnestarr Groblad Grønnstarr Gulaks Gulmaure Gulsildre Gåsemure Harestarr Hvitkløver Høymol Kalksvartburkne Kjerteløyentrøst Kjøttnype Knappsiv Knegras Kornstarr Krattmjølke Krushøymol Krypkvein Krypmispel Krypsoleie Kusymre Kystarve Maurarve Reinfann Rosenrot Rundbelg Rødsvingel Sauesvingel Sisselrot Skjørbuksurt Skogburkne Skogfiol Slåttestarr Smalkjempe Smyle Smørbukk Snauveronika Stankstorkenebb Stornesle Strandbalderbrå Strandkjeks Strandkjempe Strandkvann Strandsmelle Strandstjerne Sylsmåarve Temynte Timotei Tunsmåarve Vanlig arve Vassarve Veitistel Vendelrot Vill-lin Torholmen Blåklokke Blåkoll Dvergsmyle Einer Engkarse Engkvein Engsoleie Finnskjegg Fuglevikke Føllblom Grønnstarr Gulaks Gulmaure Gåsemure Harestarr Hvitkløver Høymol Kalksvartburkne Kjerteløyentrøst Knappsiv

- 50 - Knegras Kornstarr Krattmjølke Krushøymol Krypkvein Mjødurt Myrmaure Saue- el. geittelg Sisselrot Skogburkne Skogfiol Smalkjempe Smyle Stornesle Strandkjempe Strandkvann Sylsmåarve Temynte Timotei Tunsmåarve Vanlig arve Vendelrot Vill-lin Trættholmen Dunhavre Dvergsmyle Einer Engkvein Engsoleie Fuglevikke Føllblom Gulflatbelg Gåsemure Hanekam Hundekvein Høymol Knappsiv Krattmjølke Krekling Krushøymol Kystarve Myrfiol Rødsvingel Sauesvingel Saue- el. geittelg Sisselrot Skjoldblad Skjoldbærer Skjørbuksurt Slyngsøtvier Smyle Smørbukk Stemorsblom Strandbalderbrå Strandkvann Strandsmelle Sumpsivaks Tangmelde Tiriltunge Tunsmåarve Vanlig arve Vassarve Vendelrot Ugløya Beitesveve Bitterbergknapp Blankburkne Blåbær Blåklokke Blåkoll Dikeforglemmegei Dvergmispel Einer Engkarse Engsoleie Finnskjegg Fjæresauløk Fugletelg Fuglevikke Grasstjerneblom Grisnestarr Groblad Grøftesoleie Gulaks Gulflatbelg Gulmaure Gåsemure Hanekam Hvitkløver Høymol Hårsveve Kalksvartburkne Kamgras Kjerteløyentrøst Klengemaure Klovasshår Knappsiv Knegras Knoppsmåarve Krekling Krypkvein Kystarve Kystmaure Legeveronika Lintorskemunn Markjordbær Meldestokk Murburkne Paddesiv Prikkperikum Pusleblom Ramsløk Rundbelg Rødkløver Rødsvingel Saltsiv Sauesvingel Saue- el. geittelg Sisselrot Skjoldbærer Skjørbuksurt Skogburkne Skogfiol Slyngsøtvier Smalkjempe Smyle Stankstorkenebb Stornesle Strandkjeks Strandkjempe Strandkryp Strandkvann Strandsmelle Sumpsivaks Tangmelde Tiriltunge Tunsmåarve Vanlig arve Vassarve Vendelrot Åkerdylle

Tabell 2: Moser Det ble ikke foretatt systematisk registrering av moser, men noen moser ble notert og sjekket. glansteppemose vokste ofte sammen med matteblæremose som var den vanligst følgearten. Noen vanlige moser finnes på de aller fleste holmene, bl.a.: Etasjemose Hylocomium splendens Heigråmose Racomitrium lanuginosum Matteblæremose Frullania tamarisci Matteflette Hypnum cupressiforme Rabbebjørnemose Polytrichum piliferum Storkransmose Rhytidiadelphus triquetrus Duøy Glansteppemose Faksbustehette Kveilmose Ribbesigd Skjørblæremose Porella obtusata (NT) Orthotrichum rupestre Pterogonium gracile Dicranum scoparium Frullania fragilifolia Hypnum resupinatum Fladholmen, Ydstebø Glansteppemose Porella obtusata (NT) Helleskjer Glansteppemose Hestholmen, søre Glansteppemose Berghinnemose Engkransmose Faksbustehette Krypsilkemose Kveilmose Kvitknausing Piggknoppgullhette Saltblomstermose Higgelen Glansteppemose Gulbånd Kysttornemose Musehalemose Putevrimose Porella obtusata (NT) Porella obtusata (NT) Plagiochila porelloides Rhytidiadelphus squarrosus Orthotrichum rupestre Homalothecium sericeum Pterogonium gracile Grimmia pulvinata Ulota phyllantha Schistidium maritimum Porella obtusata (NT) Metzgeria furcata Mnium hornum Isothecium myosuroides Tortella tortuosa Krågøy, sør Glansteppemose Engkransmose Lyngholmen Glansteppemose Gulbånd Saltblomstermose Porella obtusata (NT) Rhytidiadelphus squarrosus Porella obtusata (NT) Metzgeria furcata Schistidium maritimum Lyngskjer, Meling Lyngskjer Glansteppemose Porella obtusata (NT) Ribbesigd Dicranum scoparium Heiflette Hypnum jutlandicum Ribbesigd Dicranum scoparium Sandholmen Glansteppemose Risøya Glansteppemose Sauholmen Glansteppemose Gulbånd Narremose Stortujamose Trættholmen Bakkefrynse Totannmose Porella obtusata (NT) Porella obtusata (NT) Porella obtusata (NT) Metzgeria furcata Pseudoscleropodium purum Thuidium tamariscinum Ptilidium ciliare Lophocolea bidentata Hypnum resupinatum Kalvaskjer Glansteppemose Porella obtusata (NT) Vestre Langholmen Glansteppemose Porella obtusata (NT) Krossøy Gulband Krypsilkemose Kveilmose Kvitknausing Musehalemose Putevrimose Sprikesteinmose Metzgeria furcata Homalothecium sericeum Pterogonium gracile Grimmia pulvinata Isothecium myosuroides Tortella tortuosa Hedwigia stellata - 51 -