Innføring i: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven) kap 9 Vegard
Hvorfor dette lovverket Statlige føringer, gitt i form av regler og rundskriv om å regulere bruk av tvang og makt overfor noen med utviklingshemming gjengir de verdistandpunkt som er tatt. Normalisering og selvbestemmelse
Normalisering Med HVPU/ansvarsreformen blenormalisering løftet frem som et sentralt prinsipp. Avviklet institusjoner mennesker med utviklingshemming skal kunne leve og bo selvstendig og ha en aktiv og meningsfyll tiværelse med andre.
Selvbestemmelsesretten Alle mennesker har samme verdi og menneskeverd. Ikke med bakgrunn i egenskaper, men det å være menneske.
Lovverk som regulerer tvangsbruk Psykisk helsevernloven tvungent psykisk helsevern (kapittel 3) tvangsbehandling ( 4.4) tvangsmiddelbruk ( 4.8) Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Barnevernloven 4-6- 4-9, 4-10 og 4-11, 4-29 Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9
Personal Bruker Kommunens økonomi Foreldres forventninger HMS Lovverk Kap 9 Grensesetting Brukermedvirkning Klarer ikke å bestemme selv Bestemme selv
Sånn ser loven ut Kapittel 9. Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning 9-1. Formål 9-2. Virkeområde 9-3. Rett til medvirkning og informasjon 9-4. Krav til forebygging 9-5. Vilkår for bruk av tvang og makt 9-6. Særlige grenser for bruk av enkelte tiltak 9-7. Kommunens saksbehandling 9-8. Fylkesmannens overprøving 9-9. Krav til gjennomføring og evaluering 9-10. Plikt til å føre journal 9-11. Klage 9-12. Overprøving i tingretten 9-13. Spesialisthelsetjenesten 9-14. Forskrift
Bakgrunn Sosialpolitiske reformer Ansvarsreform Avgresning av bruk av tvang Åpenhet og samfunnsutvikling Fagutvikling Teorinormalisering Empowerment og brukermedvirkning Person-i-verden-forståelse Moralfilosofisk Verdighet versus krenkelse
Bakgrunn: Kritikk av HVPU 70- og 80-årenes omsorgsformer kom under sterk kritikk Institusjonslivets begrensede og kollektive utforming Betydelig bruk av tvang, aversive behandlingsmetoder og grensesetting Konstant krav om å innordne og underkaste seg institusjonens regler (konformitetspress) Skandalesaker som avdekket mangelfull rettssikkerhet, vilkårlig behandling og mangelfull ressurssituasjon både økonomisk, materielt og faglig HVPU nedlagt i 1991 Rettighetsorientering der alle er innbyggere i en kommune, der alle skal kunne leie eller eie sin egen bolig, og kunne motta tjenester på vanlig måte Avviklingen av HVPU endret rettsstillingen i forhold til tvang. Tvang bare som nødverge (straffeloven) Betydelig omfang av uregulert (ulovlig) bruk av tvang i peioden 1991 til 1999
Lovbestemmelsene Kapittel 6A trådte i kraft 1. januar 1999 Prøvetid i 5 år Rådgivende gruppe som skulle følge praktiseringen Permanent lov, kapittel 4A, fra 1. januar 2004 Lovendring som følge av samhandlingsreformen. Ny lov fra 01.01.12 helse- og omsorgstjenesteloven kap 9.
Formålet med lovbestemmene Stanse unødvendig bruk av tvang Tillate og hjemle nødvendig bruk av tvang Utvikle andre metoder og tilnærminger Alternative tiltak (6A) Andre løsninger (4A +9) Kvalitetssikring av tjenestetilbudet til brukeren
Kriterier for kap 9 Må ha diagnosen psykisk utviklingshemmet Må ha enkeltvedtak Gjelder kun når det ytes tjenester hjemlet etter helse- og omsorgstjenester. Gjelder ikke behandling av psykiske og somatiske lidelser. Må forhindre vesentlig skade på seg selv eller andre og forebygge og begrense bruk av tvang og makt. Må være ledd av helsetjenester til pleie- og omsorgsformål. Alder er uvesentlig.
Anvendelse: Rundskrivet til kap 4A(s.34 nytt og tilpasset rundskriv kommer i løpet av året) gjør det klart at reglene i kapittel 9 gir ikke hjemmel for bruk av tvang i: Skoleverket Barnehager Arbeidsplasser. Reglene kommer kun til anvendelse der hvor tjenester er tildelt, dette gjelder: Praktisk bistand og opplæring Avlastning Støttekontakt Opphold i institusjon eller bolig med heldøgns omsorg.
Det kan anvendes tvang og makt i følgende tilfeller: A) skadeavvergende tiltak i nødssituasjoner B) planlagte skadeavvergende tiltak i gjentatte nødssituasjoner C) tiltak for å dekke brukerens eller pasientens grunnleggende behov for mat og drikke, påkledning, hvile, søvn, hygiene og personlig trygghet, herunder opplærings- og treningstiltak.
Først må vi definere. Hva er tvang? Loven definerer tvang følgende: Som bruk av tvang eller makt etter reglene i dette kapitlet regnes tiltak som tjenestemottakeren motsetter seg eller tiltak som er så inngripende at de uansett motstand må regnes som bruk av tvang eller makt. Bruk av inngripende varslingssystemer med tekniske innretninger skal alltid regnes som bruk av tvang eller makt
Hva er tvang? Juridisk begrep : holdning/reaksjon og objektiv vurdering Alle tiltak som utføres i strid med med mindre alminnelige, verbale instruksjoner eller korreksjoner og håndledelse uten holding eller andre lignende Tiltak som ut fra sin art regnes som tvang eller makt uansett motstand fra tjenestemottakeren Skal munne ut i Helhetsvurdering Inngripende varslingssystemer med tekniske innretninger skal alltid regnes som bruk av tvang eller makt
Noen ganger er det ikke tvil om at man bruker tvang,,, men vi har mange tilfeller hvor det er tvil og rom for diskusjon
Grenser for bruk av tvang og makt Nedre grense (s.39): Alminnelige oppfordringer. Ledelse med hånden eller andre fysiske påvirkninger av liknende art. (Enkel håndledelse hjelp til å reise seg opp) Viss grad av grensesetting og styring av andres handlinger uten at det kreves hjemmel. (forandres med alder)
Grenser for bruk av tvang og makt Ulovlig (eks): Påføring av ubehagsstimuli (watermist, bruk av høy lyd m.m.) Blending Ekskluderende time out Overkorreksjon Trusler eller stemmebruk for å skape frykt eller underkastelse (trussel vs forklaring)
Foreldrenes/foresattes rolle Medvirkning avgjørende for saksbehandlingen Uttalelse Anledning til å klage Kan ikke bestemme at tvangsbruk skal iverksettes
Tvang og omsorg? Gjensidig utelukkende motpoler? Baseres på at noen ikke kan eller vil ivareta sine egne behov - i alle fall ikke slik andre mener de bør ivaretas Samtykke eller fravær av protest til at hjelpen ytes Bedre vitende hos omsorgsyter Bedre vitende (fravær av inngripen kan også være moralsk tvilsomt eller ulovlig) Skal skje etter bestemte retningslinjer Retningslinjene er forskjellige for private og profesjonelle Det finnes ingen klart definert grense for hva som i ett gitt tilfelle kan oppfattes som tvang eller omsorg. Selvbestemmelse økende med alder og modenhet
Tvang første utvei? Naturlig når noen gjør ett eller annet uønsket, så er det første man som oppdrager tenker på/tyr til er en form for straff? Eks fra foreldreveiledning/samtaler
Hvor går grensen Personalferdigheter kan være avgjørende for om noe er tvang eller ikke Forebyggende Grenser for tvang Samhandling Kroppsspråk Miljøregler Restriktive? kontroll på Unngåelse av loven Handle hver dag,, eller flytte til andre etasje.. Lettere enn å fatte et vedtak? Det viktigste er kanskje å øke kunnskapen om hva som regnes som tvang.. Som øker bevisstheten og forebygger tvangsbruk i kommunene.
Ulike problemstillinger til diskusjon Holding Oppfordringer og ledelse med hånden Alarmtiltak Låsing av utgangsdør i leiligheten Låsing av verandadør i leilighet Låsing av fryser, kjøleskap, matskap Låsing av garderobeskap Avstenging av vann Låsing av skap i leiligheten Bakkneppet pysjamas Teiping av bleier Regulering av tilgang på mat, klær med mer Regulering av leggetid Fjerne tilgang på tv/musikk Nedlegging Skjerming Sengehest/ Sprinkelseng Baby-call Tv overvåking Bilbelte Barnesikring av bildør Belter, remmer, spesialklær, armskinner Hjelm, hansker, rullestolbelte Trusler, stemmebruk som skaper frykt Regulering av valg av klær Regulering av døgnrytme Startvansker Sperre på komfyren Barnesikring på vinduene Fyrstikker/Tobakk Låseknapp på utgangsdør Gps Telefonregulering
Holding I utgangspunktet er dette tvang som krever vedtak etter kap. 4A. Aktuelt i stellesituasjoner (tannpuss, negleklipp, personlig hygiene, dusj) eller i andre situasjoner. Ikke tvang i situasjoner som å løfte rullestolbruker fra/til rullestolen forutsatt at det ikke vises motstand. Hva innebærer det å vise motstand?
Alminnelige oppfordringer og ledelse med hånden eller andre fysiske påvirkninger av lignende art Krever ikke vedtak etter kap 9
Alarmtiltak I utgangspunktet er dette tvang som krever vedtak Unntak: Alarm som bare kan utløses etter ønske fra tj.mottakeren selv (trygghetsalarm) Tyverialarm krever i utgangspunktet heller ikke vedtak etter kap 9 fordi det heller ikke her er tvangselement til stede. Men hvis tyverialarmen i realiteten fungerer som en utbruddsalarm, vil den ha samme funksjon som alarmer som krever vedtak. Hvis alarmtiltaket er begrunnet i å skaffe rask medisinsk hjelp, kreves kun samtykke etter pasrl og ikke vedtak etter kap9. Det bør da velges en type alarm som er minst mulig inngripende og som er tilstrekkelig til å dekke formålet.
Låsing av utgangsdør i leiligheten Hvis tjenestemottakeren selv er i stand til å administrere døren selv (åpne døren selv innenfra og låse den) er det intet tvangselement og det kreves ikke vedtak Hvis tjenestemottakeren ikke er i stand til å administrere døren selv (åpne døren selv innenfra og låse den), kreves det i utgangspunktet vedtak. Eks Låseknapp på hovedutgangsdør Barnesikring på vinduene
Låsing av verandadør i leiligheten Hvis tjenestemottakeren selv er i stand til å administrere verandadøren selv (åpne døren innenfra og låse den selv) er det intet tvangselement og det kreves ikke vedtak. Hvis tj.mottakeren ikke er i stand til å administrere verandadøren, vil låsing av døren være definert som tvang og makt og kreve vedtak etter kapittel 9 Dette gjelder selv om tjenestemottakeren kan komme ut gjennom utgangsdøren i leiligheten. Fylkesmannen betrakter alarm på verandadøren som et mindre inngripende tiltak enn å låse døren. Må vurderes ut i fra alder
Låsing av fryser, kjøleskap og matskap Legalitetsprinsippet tilsier at så lenge den utviklingshemmede eier matvarene, kreves vedtak for låsing av hans matvarer. Utviklingshemmede skal i utgangspunktet, som andre, ha anledning til å spise seg fete. Men motivasjonsarbeid med sikte på et sunnere kosthold i samarbeid med pårørende og hjelpeverge er selvsagt positivt. Kostholdsregulering som følge av somatiske forhold i samarbeid med lege, krever ikke vedtak etter kap 9, da dette er begrunnet i medisinske forhold. Hvor restriktive er man?
Låsing av garde-robeskap I utgangspunktet er dette tvang som krever vedtak Det er vanlig at man legger sommertøyet bort på loftet om vinteren og motsatt om sommeren. Finklærne, som sjelden brukes, likeså. Det som er ute av syne er ute av sinn. Dette er tilrettelegging. Hvis det likevel skulle være behov for låsing av garderobeskapene.. vedtak
Avstenging av vann I utgangspunktet er dette tvang som krever vedtak etter sosialtjenesteloven kapittel 9.
Låsing av skap i leiligheten med private eiendeler I utgangspunktet er dette tvang som krever vedtak etter kap9. All låsing av skap i leiligheten, som tj.mott. ikke kan administrere selv, krever normalt 9-vedtak. Unntak: Zalo, vaskemidler og andre kjemikalier, som det ville være behov for å låse inn, kan kjøpes inn felles mot en avgift, og disponeres av tjenesteyterne, uten at dette krever vedtak.
Teiping av bleier Tvangselementet er at den utviklingshemmede ikke selv blir i stand til å ta av bleien. Dette krever vedtak.
Regulering av tilgang på mat, klær, godteri, tobakk, drikke, toalettpapir, shampo med mer Hvis tj.mottakeren motsetter seg en slik regulering vil reguleringen i utgangspunktet være tvang som krever vedtak etter kap9. Hvis tj.mottakeren ikke aktivt motsetter seg det vil det komme litt an på situasjonen og måten dette gjøres på. Tj.mottakeren har rett til brukermedvirkning. Men tjenesteyternes og hjelpevergens/pårørendes påvirkning for å gi et sunt kosthold må selvsagt være ønskelig uten at dette krever vedtak etter kapittel 9. Pårørende/hjelpeverge kan påvirke ifht føringer for et sunnere kosthold. Pårørende/hjelpeverge kan ikke pålegge kommunen å bruke tvang.
Regulering av leggetid Det kommer an på hvordan dette gjøres. Alminnelige oppfordringer på å runde av dagen er selvsagt greit.
Fjerning av sikring til TV/ musikk ved høy lyd Krever vedtak etter kap9.
Nedlegging, holding og skjerming Krever alltid vedtak etter kap9
Sengehest/ Sprinkelsenger Hvis tj.mottakeren ikke selv er i stand til å komme seg ut av sengen pga sengehesten, vil dette være tvang som sjelden blir godkjent. Hvis tj.mottakeren har sengehest med sikte på å ikke falle ut av sengen og tj.mottakeren klarer å komme ut av sengen ved å klatre over sengehesten ved egen hjelp, er sengehesten ikke å betrakte som tvang, ettersom det ikke finnes noe tvangselement. Moderne sengehester er bøyde slik at de tjener sitt formål uten å virke frihetsberøvende.
Baby-call og TV-overvåkning Brukes normalt i situasjoner der tj.mottakeren har behov for rask medisinsk bistand. Da faller dette utenfor kap9. Samtykke etter pasientrettighetsloven kap 4 er da tilstrekkelig. Baby-call/tv overvåkning som ikke er begrunnet i å sikre rask medisinsk bistand er lite praktisk og vil neppe være aktuelt som tiltak etter kap9 ettersom det er meget inngripende. Alarm vil gjøre samme nytten og være mindre inngripende.
Bilbelte Bruk av vanlig bilbelte er normalt ikke bruk av tvang. Hvis bruk av bilbelte genererer maktkamp/motstand henvisning til spesialisthelsetjenesten. Men hvis bilbeltet er konstruert slik at tj.mottakeren ikke er i stand til å komme seg ut av bilbeltet ved egen hjelp, er det å anse som bruk av tvang
Barnesikring av dører i bil Det må en begrunnelse og et faglig refleksjonsnivå for å ha barnesikring i bil overfor psykisk utviklingshemmede. Ingen automatikk. Barnesikring der den utviklingshemmede er alene i bilen regnes som ulovlig frihetsberøvelse. Hvis den utviklingshemmede går kjapt ut av bilen når bilen stopper må det foretas en risikovurdering. Krever vedtak.
Belter, remmer, skadeforebyggende spesialklær, armskinner Dette er mekaniske tvangsmidler som krever vedtak etter kap9, jf kap9-6, 1. ledd.
Trusler eller stemmebruk som er egnet til å skape frykt Uakseptabelt
Regulering av valg av klær Regulering av når tj.mott. skal stå opp/ regulering av døgnrytme Tj.yter ønsker å få tj.mott. over i ny aktivitet. Startvansker. Tj.mott vil heller sitte i sofaen
Kontroll av fyrstikker/ tobakksrøyk Krever vedtak.
GPS Bruk av GPS er så inngripende at det objektivt er å regne som tvang. Fordi det er meget inngripende bør bruk av GPS underlegges en restriktiv praksis. Jo eldre barnet blir, desto vanskeligere er det å godkjenne bruk av GPS. GPS må ikke brukes som erstatning for personal.
Hva blir brukt av tvang og ikke meldt? Diverse varslinger på natt.. Nattevakt er ofte aleine eller har hvilende vakt.. Innestenging av eiendeler.. Klær.. Musikk.. Mat.. Godis.. (såpe og lignende kan låses inn uten å søke om det) Ting blir satt høyt, gjort utilgjengelig uten at de blir låst inn.. Eks m cap
Nå har vi definert Tvang Vesentlig skade Nødsituasjon Hva mer må vi kunne? Faglig og etisk forsvarlig Krav til Personalet og kompetanse Forebygging og andre løsninger enn bruk av tvang og makt
Vesentlig skade 1. Fysisk skade på egen person 2. Psykiske skader på egen person eller hemming av egen utvikling 3. Sosialt fornedrende atferd 4. Fysiske skader på annen person 5. Krenkelse av personalets eller personalets integritet 6. Materielle skader på egne eiendeler 7. Materielle skader på andres eiendeler
Nødsituasjon Ikke alle situasjoner som utvikler seg uheldig Det skal være en nærliggende fare for at skaden skal oppstå Eks unntak, erfaring tilsier at det er lurt å stoppe atferdskjeden tidlig
Faglig forsvarlighet.. Noen ganger er det lett å se årsaken, men ikke alltid 09
Faglig og etisk forsvarlig Etisk Forsvarlig Er dette ett tilbud som du ville at dine barn skulle hatt hvis de var i tilsvarende situasjon? Det handler ikke bare om hvilke holdninger dere har(etikk), men på hvordan dere utfører disse holdningene i praksis(profesjonsetikk) Faglige forsvarlige tiltak Forskning og empiri? Ikke bare vanlig oppdragelse, men det er et fagfelt. funket på andre tidligere?
På tide å bli enda bedre? 54
Alternativer til tvang!! Faglige tilnærminger 09
Forebygge Håndtere Miljø tilrettelegging Forenkle situasjoner Relevant samhandling Attraktive aktiviteter Måten instruks blir formidlet. Redusere beskjeder Lære nye ferdigheter Generelle ferdigheter innen valg, sosiale handlinger, problemløsning og kommunikasjon. Behandling Underliggende helseplager Forsterkningsskjemaer Stimulus kontroll Instruks kontroll Medikament justeringer Kontroll over forutgående hendelser. Forstyrre atferdskjeden Stimulus forandring. Unnvikende strategier. Fysisk kontroll Miljøforurensning (støy, lys, mange mennesker m.m.) Diett endringer 09
Andre løsninger enn tvang personrettede endringer Behandle sykdom, lindre smerte etc Medikamentell behandling/endring Språk- og kommunikasjonsopplæring Psykoterapi, støttesamtaler etc Atferdsregulering
Andre løsinger enn tvang systemrettede endringer (1) Redusere og stabilisere antall bistandsytere Organisere og lede tjenestene tydelig Variasjon, samenheng og forutsigbarhet i tjenestene
Andre løsninger enn tvang systemrettede endringer (2) Tilpasning til språk- og forståelsesnivå Kvalitativt gode relasjoner («masefri sone») Tolke utfordrende atferd som emosjonelle uttrykk Hjelp til å regulere utfordrende atferd
Virker andre løsninger? Eksempel fra spesialisthelsetjenesten i Buskerud Har fulgt 48 brukere gjennom to år som alle ble utsatt for tvang Systematisk anvendelse av andre løsninger med særlig vekt på miljørettede endringer Dramatisk fall i bruk av tvang (76 % uten tvang)
Gode bistandsmiljøer Organisasjonstruktur med tydelig ledelse, beslutningsveier, rutiner, gjennomtenkt personalsamensetning og disponering Organisasjonskultur som vektlegger verdier som åpenhet, samarbeid, refleksjon og menneskerettgiheter Opplæring, veiledning og kunnskapsutvikling
Utfordringer: Trusler mot Gode bistandsmiljøer Lite offentlig oppmerkomhet Økonomiske nedskjæringer Faglig utforbakke, mangel på kompetanseutvikling Lite eller ingen forskning Lite satsning i spesialisthelsetjenesten Lite tilsyn og kontroll
Dilemmaer Forståelsesvansker utviklinshemning Tvang versus frihet: Hvor mange avgrensninger av friheten skal vi tillate?
Forstålsesvansker Utviklinghemning innebærer nedsatt generelle kognitive og adaptive ferdigheter Kognitive evner omfatter Tenkning og problemløsning Språk og språkforståelse Begrepsdannelse Kausalitetsforståelse Forståelse av konsekvenser av handlinger
Tvang og frihet Hvor mange avgrensninger i friheten skal vi tillate? Hva innebærer tillitsskapende tiltak og andre løsninger? Hvor mye tid er det rimelig å bruke på å det? Hva innebærer dette konkret? Forklaringer som er forståelige (overtalelse?) Tillitsvekkende relasjon Skal denne relasjonen i varetas av den som utfører behandlingen?
Kan personale være tvang eller kan de være tillitskapende og forebyggende
Tillitskapendearbeid Tillit Kompetanse Mistillit Inkompetanse Nok tid For lite tid God relasjon Dårlig relasjon Kjente tilstander Uavklarte tilstander Klare målsettinger Uklare målsettinger Samarbeid Motarbeid Systematikk Fleksibel Historie med å lykkes Morsom, raus og variert Usystematikk Rigid Historie med å mislykkes Kjip, gjerrig og kjedelig
Brukerfokus gir mindre tvang Sintef Helse.av Johan Votvik, mars 2008 Gjelder sykehus Tvangsalternativer må sees i et bredt organisatorisk og forebyggende perspektiv hvor det er nødvendig med flere typer intervensjoner på ulike nivå. Det er svært viktig å skape et miljø som virker ivaretakende og konfliktforebyggende. Endring av behandlingsfilosofi mot økt vekt på individuell- og familierettet behandling, krisehåndtering samt trauma-informert behandling for å unngå traumer ved tvangsbruk. Tvang og rigid grensesetting øker faren for skader på personell og pasienter. Man bør derfor prøve å håndtere vanskelig atferd og krisesituasjoner ved hjelp av forebygging og kommunikasjon. God erfaring med å inkludere ledelsen i tvangssituasjoner og å benytte spesielt erfarent personell og/eller krise-team i postene for å løse krisene eller problemene på alternative måter.
Brukerfokus gir mindre tvang Sintef Helse.av Johan Votvik, mars 2008 Gjelder sykehus Økt involvering av pasienter og pårørende i behandlingen. Endrede fysiske lokaler og romlige løsninger. Lederskap på ulike nivå fremheves som en avgjørende faktor. Det er viktig å utarbeide en felles visjon og strategisk handlingsplan for tvangsreduksjon i sykehusene. Bruk av data for å få oversikt over og følge opp virksomheten rundt tvangsreduksjon. Hyppig og systematisk bruk av refleksjon, review og debriefing hvor ledelsen og brukerne er involvert for å se på forebygging av tvang og muligheter for tvangsreduksjon gjennom alternative tilnærminger (andre løsninger). Kvalitetssikring av forhåndsvurderingene og beslutningene om å iverksette tvang. Utvikling av personalgruppen gjennom målbevisste ansettelser, utvikling av holdninger og faglig, etisk refleksjon over praksis Systematiske utdanningskurs rettet mot økt kompetanse og ferdigheter i forhold ny behandlingsfilosofi og å løse vanskelige situasjoner i praksis uten tvang. Personalet må bli mer bevisst mulighetene for å intervenere på en mindre restriktiv og mer samarbeidende måte med pasientene. Økt kompetanse hos pasienten i forhold til å håndtere vanskelige følelser, sinne og aggresjon på bedre måter bl.a. gjennom "sinne-håndteringsverktøy", kriseforebyggende planer og stress-/sinne- håndteringsgrupper for pasienter. 09
Forebygging av behovet for bruk av tvang Lage systemer som sikrer beste praksis Sørge for at medarbeiderne har verktøyet
Risikovurdering Arbeidstilsynets variant Trinn 1: Finn farekildene Trinn 2: Hva kan skje og hvor sannsynlig er det? Trinn 3: Hva kan vi gjøre for å hindre det? Trinn 4: Tiltak og videre arbeid
Kjennetegn på forebyggende tiltak Kan personen velge og er det muligheter for det? Er det oversiktelig for personen? (dagsplan) Kan personen selv kontrollere/påvirke hva som skal skje? (hvor lenge, med hvem) Finnes det en plan for motivasjon (forsterkningsarrangement) Hvor lenge varer aktiviteter? Hvilken teknologi brukes i innlæring? (instruksmetode) Har man kjennskap til personens kognitive kapasitet? Oversikt over behov, interesser personen har?
Pensum for personen ADL-Ferdigheter Rutiner Kommunisere (topografi er underordnet) mands Sosiale Akademiske Utholdenhet og toleranse Alternative strategier
Pensum for medarbeidere Lær deg det du skal lære bort, og forstå hvorfor Team fungerer bedre lær av de andre! Kartlegging er viktig, lær deg flere verktøy Kartlegging gir grunnlag for å undersøke atferdens funksjon (hvorfor) Lær deg om forsterkning av atferd Se det du gjør i sammenheng med resten av nettverket til personen (økologi) Kan systemet endres på en enkel måte, slik at personen endrer atferd? Tiltaket skal komme før atferden når vi jobber proaktivt
Generelle risikofaktorer for utvikling av problematferd: Dårlige levekår Manglende sosial stabilitet / tilknytningsmulighet Fokus på uønsket atferd Inkonsekvente reaksjoner Kompliserte sosiale situasjoner Deprivasjon (tid uten tilgang..) Uheldige modeller Avvisning Lært hjelpeløshet Lett påvirkbar Mestring av stress Oppmerksomhets problemer Uklare forventninger Fravær av gode beskjeder Utvikling av problematferd må forstås i den kontekst personen befinner seg (inkludert historien) (Hill 2002, Moffitt m. fl. 2002) 09
Effektive tiltak har: Fokus på arena som et system (helhet) Fokus på felles forståelse av forventet atferd/regler og håndtering av disse Fokus på positiv forsterkning og positiv involvering Tydelige, forutsigbare, milde og umiddelbare konsekvenser for negativ atferd Negative konsekvenser for å hindre destruktiv atferd fra å forstyrre arenaens miljø (negative konsekvenser alene forandrer ikke negative atferdsmønstre) (Todd, Horner, Sugai & Sprague, 2002) 09
Målrettet arbeidsmodell 0. Kartlegging / Observasjon før tiltaket 1. Målsetting for tiltaket 2. Planlegging av tiltaket 3. Gjennomføring av tiltaket 4. Evaluering av tiltaket 5. Nye målsettinger 5. Avslutning
Hvorfor blir straff brukt? Hva er det du har i bagen Effektivt? Der og da effekt, ofte uforenlig med problematferden. Liten eller feil langtidseffekt. Erfaringer fra barneoppdragelse Modeller Naturlige reaksjoner. Instinktivt, beskyttelse, trenger å få ut noe. Angrep er beste forsvar.. 09
Fokus på ønsket atferd Det har vist seg mye mer effektivt å fokusere på ferdigheter vi ønsker mer av istedenfor å forsøke å straffe atferder vi vil ha mindre av. Straff har ofte en eskalerende effekt på atferdsproblemer Man må stadig straffe hardere for at straff skal virke. For mennesker med atferdsvansker er det sjelden sånn at de ikke har hatt nok konsekvenser ved uønsket atferd, men de lærer ikke av disse konsekvesene. 09
Oppsummering Brukeren må være utviklingshemmet Fare for vesentlig skade i nødsituasjoner Rett til medvirkning og informasjon Forebygging og gode tjenester Ande løsninger skal være prøvd Faglig og etisk forsvarlighet Spesialisttjenesten skal delta
Oppsummering(2) Automatisk overprøving av Fylkesmannen Tydelige ansvarslinjer Personalkompetansen skal være tilstrekklig Omfattende saksbehandlingsregler Evaluering
Målrettet arbeidsprosess Holdninger Profesjonelt målrettet miljøarbeid Profesjonelle ferdigheter
Målrettet miljøarbeid: Skal en miljøarbeider kunne kalle seg profesjonell, må man kunne beherske arbeidsredskaper som viser at det ikke er vilkårlighet eller gammel vane som ligger til grunn for det arbeidet de gjør (Linde og Nordlund, 2003) For å være en profesjonell miljøarbeider er det ikke tilstrekkelig kun med gode fagkunnskaper, kvaliteten på det arbeidet man gjør, er også helt avhengig av gode holdninger og verdier
Målrettet miljøarbeid: Atferdsstøtte er endring av miljøet, ikke endring av personer (Horner, 2002) Man må gjøre endringer i miljøet som er tilrettelagt for å endre en persons atferd. Man må beskrive hva vi (lærere, personalet, foreldre osv.) skal gjøre annerledes for å endre personens atferd.
Målrettet arbeidsmodell 0. Kartlegging / Observasjon før tiltaket 1. Målsetting for tiltaket 2. Planlegging av tiltaket 3. Gjennomføring av tiltaket 4. Evaluering av tiltaket 5. Nye målsettinger 5. Avslutning
0. Kartlegging /observasjon Hva er problemstillingen, hvem er problemstillingen for, og er dette den viktigste problemstillingen akkurat nå? Kartlegging og observasjon både i forhold til opplæring og avlæring. Kartlegging/registrering danner grunnlag for evalueringen
1. Målsettinger Overordnet målsetting Generell mål Spesifikke mål Evt. del mål
1. Målsettinger Mål skal være SMARTE Spesifikke Målbare Aksepterte Realistiske Tidsbestemte Enkle
1. Målsettinger Forberedelsestrening (lære å sitte rolig, være oppmerksom, lære å lytte, imitere osv) Kommunikasjonstrening ADL ferdigheter Renslighetstrening Forebygging av passivitet Behandling og håndtering av utfordrende atferd Mål er uttrykk for prioriteringer
1. Målsettinger Hvordan skal mål utformes? Atferdsrettede mål foregår ved å spesifisere tre dimensjoner i fysiske målbare termer: A) Hvordan atferden ser ut (Atferdsverb eks. skriver, snakker, går) B) Under hvilke omgivelser, betingelser eller foranledninger atferden forekommer ( Betingelser) C) Hvordan atferden måles; hvor mye atferd som utføres eller hvor godt atferden utføres. Kriterienivå eller mestringsnivå (Kriterier) Eks: "Jeg grer (a) håret hver morgen (b) slik at det blir fritt for knuter (c)
2. Planlegging av tiltak Valg av metodikk Valg av metode, valg av prompting teknikk, forsterkningsprosedyrer, registreringsrutiner, tiltaksperiode, avbrytelseskriterier Tilrettelegging av miljøbetingelser, fremskaffe nødvendig utstyr
3. Gjennomføring av tiltaket Personalet må holde seg til den beskrevne måten å jobbe på Lojalitet!!! Opplæring og veiledning Gode registreringsrutiner
4. Evaluering av tiltaket Evalueres på bakgrunn av de registreringer som er gjort i tiltaksperioden. Registrering sammenlignes med registreringer fra kartleggingsperioden Hvis tiltaket ikke viser seg effektivt BRA
5. Nye målvalg eller avslutning Er målet nådd? Hvorfor, hvorfor ikke? Nye mål, hvis målet er oppnådd Hvis ikke, skal man holde på en stund til, skal man endre taktikk eller skal man avslutte og finne på noe annet Det er viktig å huske at hvis vi skal få til endring av målpersonens atferd, krever det først endring av vår atferd
Hva er atferd? Atferd er det vi gjør Indre og ytre atferd Observerbar atferd Reflekser
Avhengighet - kontingens To hovedklasser av atferd «Det å reagere på noe» - respondent atferd, står i et avhengighetsforhold til forutgående stimulus/stimuli «Det å gjøre noe» - operant atferd, står i et avhengighetsforhold til etterfølgende stimulus/stimuli
Kartlegging For å vite hva som er årsaken til atferd, må man samle informasjon om det. Siden mennesker oppfatter ting forskjellig, er det viktig at man benytter verktøy slik at informasjonen blir forstått likt av alle. Dette arbeidet starter med at man lager konkrete beskrivelser av atferden.
Topografi og funksjon Atferd må analyseres med hensyn på: Topografi Responsers utseende, beskrivelser av nøyaktig hva personen gjør Funksjon Atferdens funksjonelle sammenheng, hvilken betydning har atferden for personen, hvorfor gjør vedkommende det han/hun gjør?
Anvendt Atferdsanalyse SE MO SD O SR P Setting Events Motivasjonelle operasjoner Diskriminative Stimuli Prompts Operant Forsterkende hendelser
Forsterkning og straff Forsterkning Straff Tilføre Positiv forsterker En positiv forsterker er en stimulus som øker (eller opprettholder) forekomsten av responser den presenteres umiddelbart etter. Positiv straff En positiv straffer er en stimulus som reduserer forekomsten av responser den presenteres umiddelbart etter. Fjerne Negativ forsterker En negativ forsterker er en stimulus som øker (eller oppre ttholder) forekomsten av responser som den responsen den ble fjernet umiddelbart etter. Negativ straff En negativ st raffer er en stimulus som reduserer forekomsten av responser som den responsen den ble fjernet umiddelbart etter.
Hva er en positiv forsterker? En positiv forsterker er et gode (stimulus) som blir tilført etter en bestemt atferd, som øker sannsynligheten for at samme eller lignende atferd forekommer igjen, under de samme eller lignende betingelser. Eksempler på positive forsterkere: Penger, gjenstander/ting, verbal ros/skryt eller anerkjennelse, sosial kontakt/sosiale relasjoner, poeng/tokens, mat, drikke
Hva er en negativ forsterker? En negativ forsterker er et ubehag (stimulus) som fjernes etter en bestem atferd, som øker sannsynligheten for at samme eller lignende atferd forekommer igjen, under de samme eller lignende betingelser. Eksempler på negative forsterkere: Unngåelse av krav eller unngåelse av ubehag (aversive stimuli)
Potente forsterkere En forsterker (enten positiv eller negativ) er ikke en forsterker dersom den ikke sannsynliggjør økning i forekomst av en bestemt atferd (målatferd), eller en gruppe atferder. Altså, ingen økning i målatferd ikke riktig forsterker!