REFERAT TIL: FRA: EMNE: MIKAEL LØKEN, HANS TH. KIÆR, OLE RANDIN KLOKKERENGEN, LARS BUTTINGSRUD, LISE BERGER SVENKERUD, OVE SÆTRENG JO PETTER GRINDSTAD, REFERENT REFERAT UTVALGSMØTE 12. NOVEMBER 2009 BÆREKRAFTIG HJORTEVILTFORVALTNING DATO: 12. NOVEMBER 2009 KOPI: Frammøte: Mikael Løken, Hans TH. Kiær, Ole Randin Klokkerengen, Lars Buttingsrud, Lise Berger Svenkerud, Ove Sætereng, Haaken W. Mathiesen Forfall: Ingen Sak - 14/09 Referat fra forrige møte, 22. oktober 2009 Referat fra forrige møte er utsendt tidligere. Utvalget gjorde visse endringer i referatet før dette ble enstemmig godkjent. Sak - 15/09 Elg som næring fôring av elg, v. Torstein Storaas, høgskoledosent, HiH Evenstad. Storaas gikk gjennom bakgrunnen for forsøkene med tilleggsfôring av elg på HiH Evenstad; Elg som Næring, elg bil og bane, elg og ulv,. Elg og beitekader på skog. Av størst interesse for utvalget er det pågående fôringsprosjektet HiH Evenstad gjennomfører med blant andre Fritzøe skoger, Løvenskiold Fossum og Stor-Elvdal Grunneierforening. Prosjektets formål er å studere vektendringer og reproduksjon hos GPS merkede kyr og kalver. 20 kuer og kalver ble fanget, veid og merket med GPS-sendere i perioden desember 2008 til januar 2009. Disse ble gjenfanget for veiing i mars 2009, før de skal skytes høsten 2009 for ny veiing, prøvetaking med mer. Så lang er et lite antall dyr gjenfanget, men resultatene til nå tyder på at både kuer og kalver som går på Fôringsplass, beholder vekten bedre enn elg som ikke gjør det. Det ser også ut at tilleggsfôring med silo gir økt produktivitet i elgstammen. Erfaringer viser at det rundt fôringsplassene er svært store beiteskader der også kvist på opp til om lag 10 millimeter beites. Dette er langt grøvre kvist enn det elgen velger når det ikke finnes tilgang på silo. På spørsmål omkring dette svarte Erling Solberg at undersøkelser fra USA viser at elgen har et behov for grov fiber i vinterkosten for å opprettholde produktiviteten. Det er viktig at foringsplassene plasseres med omhu. Skadene rundt fôringsplassene avtar etter om lag 1 km før de øker igjen i en avstand av 5-6 km. Utvalget stilte spørsmål om det er mulig å holde elgen i høyereliggende (bjørke-)skog. For derigjennom å redusere beiteskadene på furu. Storaas kunne ikke si at dette er utprøvd i tilstrekkelig grad. Trekket ser ut til å være avhengig av snødybden, når denne passerer 50 cm ser elgen ut til å ville trekke uansett fôrtilgang. Tilrettelegging av furubar er en annen metode for å tilby elgen mer fôr. Når det gjelder beskrivelse og metoder for tilrettelegging av furubar, henvises det til referatet fra forrige møte. 1
Torstein Storaas avsluttet med å si at elgbestanden mange steder i dag er for stor, og at den må reduseres, for at beitene skal få tid til å ta seg opp. Hvor stor reduksjonen bør være avhenger blant annet av om man velger å gi elgen tillegsfôr eller ikke. Se for øvrig vedlagte PP-serie. Sak - 16/09 Mot en bærekraftig forvaltning av elg og hjort og dere beiteressurser, v Erling J Solberg, NINA. Vi ser i dag en av de tetteste elgbestander verden noen sinne har sett. Dette er et resultat av flere faktorer,: endret skogbruk, rettet avskytning, men det er også et resultat av endret beitebruk fra husdyr, tidligere bestandsvariasjoner, variasjoner i klima med mer. Reduksjonen av beitende husdyr på utmarksbeite, samtidig som hjorteviltbestandene har vokst enormt, har betydning for beitenes kvalitet. Beitebruken har gått fra generalister (husdyr) over til spesialister (hjortevilt). Dette påvirker beitenes produksjonsevne, uten at vi i dag med sikkerhet kan si hvordan de påvirkes. Sak - 17/09 Gjennomgang av bakgrunnsnotatet - Organisering av hjorteviltforvaltningen i Hedmark. Bestandsstørrelse Elg Den elgbestanden vi har i dag er et resultat av blant annet endringer i skogbruket, utmarksbeite, og rettet avskytning. Uansett årsak er resultatet at vi i dag har mer elg enn det er grunnlag for i den naturlige beiteproduksjonen. For skogeiere i vinterleveområdene medfører dagens elgstamme så store beiteskader at det i realiteten fratar disse eierne mulighet til å etterleve intensjonene i Skogloven med hensyn på foryngelsesplikten. Samtidig som det kraftige beitet også er en trussel mot det biologiske mangfoldet i disse områdene. Dette er klart uheldig og vil i sin tur vil dette kunne fremtvinge reaksjoner fra samfunnet rundt oss der det for skogeierne viktige prinsippet om frihet under ansvar settes under press og der retten til forvaltning av hjorteviltet fjernes. Dagen elgbestand er for stor bestanden må reduseres til et nivå der den naturlige beiteproduksjonen er tilstrekkelig som grunnlag for stammen. Det vil si en gjennomsnittlig beitegrad i vinterleveområdene på 40 % på furu. Beitegraden må reduseres også på ROS-artene. Utvalget antar at dette vil oppnås i tilstrekkelig grad gjennom reduksjonen av elgstammen, men ser at dette bør følges opp nærmere. Hjort I store deler av Hedmark er hjortens tilstedeværelse av nyere dato. Således er erfaringene rundt forvaltningen av hjort mye mindre enn hva som er tilfelle for forvaltningen av elg. Hjorten opptrer i dag i relativt små geografiske områder, men det er å vente at den over tid vil øke utbredelsen. Lokalt oppleves det allerede i dag skader av hjort både på skog, gran og furu, og på innmark. Rent prinsipielt ønsker utvalget at hjorten ikke får etablere seg i Hedmark i et for stort omfang. Det bør åpnes for jakt i alle kommuner der hjorten etablerer seg, før det oppstår skader på skog. Rettighetshaverne må på sin side etablere hensiktmessige vald og utarbeide driftplaner. Det må tidlig gis fellingstillatelser også på hind. 2
Jaktstatistikk - Sett Elg og Sett Hjort I tillegg til beiteregistreringer er innhentet statistikk fra jakt på elg og hjort bærende elementer i forvaltningen av hjorteviltet. I mange kommuner er innhentingen og oppbevaringen av denne statistikken ikke tilfredsstillende med tanke på mulighet for videre bearbeidelse. Ofte er det kommunens viltmyndighet som sitter på statistikken og da ofte som sumtall for hele jaktperioden. Dette gir ikke den detaljeringsgrad som trengs i dagens forvaltning. For rettighetshaverne er det derfor viktig å bygge opp sin egen database som grunnlag for forvaltningen. Dette gjelder; observasjoner av vilt skutt vilt vekter I dag finnes det et offentlig register, Hjorteviltregisteret, som benyttes av mange kommuner. Dataene i dette registeret er imidlertid sumtall for hele jaktperioden. Videre er dessverre kvaliteten på de innlagte dataene i mange tilfeller svært dårlig. Dette registeret er således av en slik art at de ikke tilfredsstiller de behov rettighetshaverne har med tanke på detaljeringsgrad og behov. Når rettighetshaverne har forvaltningsansvaret, og skal bygge forvaltningen på kunnskap, er det naturlig at rettighetshaverne også tar hånd om datafangst og lagring. Samtidig må det selvfølgelig også finnes landsdekkende data tilgjengelig, men behovet for detaljeringsgrad er forskjellig på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. For rettighetshaverne er det avgjørende å ha et statistisk grunnlag, av god kvalitet, for hjorteviltforvaltningen, som gir muligheter for ulik bearbeidelse avhengig av behov. Dagens Sett elg og Sett hjort skjemaer kan være et godt grunnlag for oppbyggingen av et slikt statistisk grunnlag, men det er en forutsetning at dataene registres og oppbevares slik at det gir muligheter for bearbeidelse i langt større grad enn det som er tilfelle i dag. Utvalget ser det som avgjørende at det bygges opp slike databaser på rettighetshavernes hender. I tillegg må det bygges opp data vedrørende vekter på skutte dyr. Beiteskader Elg På mange måter er det beiteskadene i vinterleveområdene for elg som er bakgrunnen for oppstarten av dett prosjektet. Etter hvert som det er foretatt beiteregistreringer i mange av vinterleveområdene i Hedmark har forståelsen for at elgstammen er for stor vokst. Tiltaket er å redusere stammen, men til hvilket nivå og hvordan skal det måles? I vinterleveområdene for elg vil det alltid være områder der beitepresset er så sterkt at det medfører skader på skog. Utvalget ønsker at det arbeides med kompensasjonsordninger overfor skogeiere som opplever skader på skog. En slik ordning kan være uttak av elg i vinterleveområdene, der inntektene tilfaller skogeiere med beiteskader. Erfaring tilsier at denne ordningen fungerer godt i de områdene den er innarbeidet. Inntil det foreligger ny kunnskap skal det gjennomsnittlige beitepresset i vinterleveområdene for elg ikke overstige 40 %. Det skal foretas jevnlige beiteregistreringer i vinterleveområdene Hjort for å sikre at beitenivået ikke overstiger ønsket nivå. Ansvaret for gjennomføringen og oppfølgingen av slike registreringer skal ligge hos rettighetshaverne, men utvalget ser det som naturlig at det kan benyttes kommunale viltfondsmidler og/eller andre off. bidragsordninger til gjennomføring av slike registreringer. 3
Lokalt oppleves det allerede i dag beiteskader av hjort. Dette er uheldig og det må treffes tiltak i de områdene der dette skjer slik at ikke også hjorten i stadig større grad oppleves som et skadedyr. For å øke kunnskapen om omfanget av slike skader er det viktig at de dokumenteres av lokal skogmyndighet eller viltmyndighet. I områder av Hedmark der hjorten har etablert seg oppleves det allerede i dag beiteskader på skog og innmark. Der dette skjer må det tillates uttak av dyr i en slik grad at skadene reduseres til et nivå som kan tolereres over tid. For å øke kunnskapen om omfanget av slike skader er det viktig at de dokumenteres av lokal skogmyndighet eller viltmyndighet. Fôring av elg I mange år har det vært ansett som et godt forebyggende tiltak å fôre elgen med silo/grasballer i vinterleveområdene. Tiltaket har hatt tre hovedhensikter: Reduksjon av skogskader Opprettholdelse av en stor elgstamme Redusere påkjørsler av bil og bane Med tanke på ønsket om å redusere skogskadene, så har tiltaket ikke vært særlig vellykket. Disse viser fortsatt en stigende tendens stammen er fortsatt for stor. I de områdene der foringen er gjennomført med tanke på å redusere påkjørsler av bil og bane har dette vist seg vellykket, men det er også viktig å peke på at en generell reduksjon av elgstammen også vil ha en slik effekt. Fôring av elg med silo er imidlertid omdiskutert. Er det etisk riktig å fôre elg med et fôr den normalt ikke spiser uten å ha full oversikt over konsekvensene? Hva med trafikkskadene? Både elg og mennesker påføres skader av varierende art av bil og tog. Elgen avlives dersom den har betydelige skader og ikke dør direkte i kollisjonen. Det tar imidlertid ofte lang tid. Likeledes er det mennesker som skades i påkjørsler av elg, noen dør. Slike hendelser vil vi ikke klare å fjerne helt, men antallet av slike ulykker vil helt klart gå ned dersom elgstammen reduseres. Er det da forsvarlig å opprettholde stammen på dagens kunstig høye nivå? Til slutt er det også et spørsmål om vi i norsk viltforvaltning vil kjennetegnes ved bruk av tilleggsfôring med silo som et tiltak for å opprettholde stammen på dagens nivå? Dette er det ikke tradisjon for i norsk viltforvaltning, selv om vi ser at det gjennomføres i Sør- og Mellom-Europa. Tilleggsfôring av elg med silo er ikke bærekraftig over tid. De etiske sidene ved denne fôringen tilsier at den kun skal benyttes som et tiltak for å redusere påkjørsler av bil og tog. Med dagen høye elgstamme kan imidlertid fôringen ikke opphøre over natta. Tiltaket må derfor opprettholdes til en har oppnådd en tilstrekkelig reduksjon av elgstammen og den naturlige beiteproduksjonen har tatt seg opp. 4
Tilrettelegging av furubar til fôr for elg Prosjektet Kvalitetsforynging av furu i vinterbeiteområder for elg Fôr av bar viste at det er mulig å tilrettelegge furubar slik at elgen benytter det som fôr Tilleggsfôring med furubar kan sammen med andre virkemidler, som for eksempel økt markberedning være et mulig tiltak for å holde beiteskadene på et akseptabelt nivå og om mulig en høyere elgstamme enn det, det naturlige beitet tilsier. Bruk av furubar som fôr for elg har vist seg vellykket. Det er imidlertid viktig å hente inn mer kunnskap om dette før tiltaket lanseres fullt ut. Prosjektet Kvalitetsforynging av furu i vinterbeiteområder for elg Fôr av bar bør av den grunn følges opp og videreføres. Andre tiltak som mer intensiv markberedning, tilpasset ungskogpleie med mer kan også være effektive tiltak for å øke produksjonen av furubar. Slike tiltak bør sammen med økte kostnader ved tilrettelegging av furubar tillates finansiert ved bruk av skogfond, ettersom det vil øke skogproduksjonen. Et annet aktuelt tiltak er i større grad å gjennomføre avvirkning av furu i vinterleveområdene for elg i perioden november/desember til februar/mars. Dette vil frigjøre store mengder med bar som vil kunne benyttes som fôr for elg, men vil kreve en utstrakt form for organisering/tilrettelegging. Møtet slutt kl 15.30 5