Sørhjort Resultater og oppsummering Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi 23.05.2019
Prosjektets hovedmål har vært å: Utvikle kunnskap om hjortens arealbruk på Sørlandet (Aust- og Vest- Agder) og i Telemark som grunnlag for forvaltningen i regionen. Hjortens trekkstrategi Hjortens trekkruter og sesongstrekk Hjortens leveområder Lokal forvaltning og hjortens arealbruk Demografiske data
Innhold: Arealbruk Trekkdistanser og tidspunkt Leveområder Hjortens forflytninger Habitatbruk Hva betyr den nye kunnskapen for forvaltningen av hjorten framover?
Merking Sørhjort Mål: 40 dyr med GPS i løpet 3 sesonger Resultat: 2015: 10 dyr 2016: 13 dyr (+ 2 remerkinger) 2017: 11 dyr Til sammen 34 dyr. Aust-Agder 21 dyr Telemark 9 dyr + 2 remerkinger (3 bukker og 6 koller) Vest-Agder 4 dyr (1 bukk og 3 koller)
Antall merka Antall med tilfredsstillende data Merkekommune Koller Bukker Begge kjønn Koller Bukker Begge kjønn Birkenes 0 1 1 0 0 0 Bykle 2 0 2 2 0 2 Evje og Hornes 4 3 7 4 3 7 Farsund 3 1 4 3 1 4 Hjartdal 1 2 3 1 2 3 Kviteseid 4 1 5 4 1 5 Nome 1 0 1 1 0 1 Tvedestrand 4 0 4 2 0 2 Valle 5 2 7 5 2 7 Alle 24 10 34 22 9 31 03.06.2019 8
Data innsamling!
Før Data innsamling! Nå
Posisjonsdata Gjennomsnitt SD Median Minimum Maksimum Sum Antall individer Bukker 4992 2781,2 5669 967 9977 44932 9 Koller 8046 3857,1 6985 2345 15407 177009 22 Begge 7159 3802,9 6694 967 15407 221941 31 03.06.2019 11
03.06.2019 12
Klassifisering av arealbruk Stasjonær Trekkende 03.06.2019 13
03.06.2019 14
Klassifisering av arealbruk - Sørhjort Stor overvekt av trekkende dyr 03.06.2019 15
Klassifisering av arealbruk - Sørhjort 03.06.2019 16
Klassifisering av arealbruk Sør-Norge uten Sørhjort Koller Bukker Meisingset et al. 2015
Arealbruk andel trekkende hjort 03.06.2019 18
Hvorfor trekke? Mykje gras her gitt!!
Hvis alle behov kan dekkes «hjemme» hele året: Hvorfor ikke bli «hjemme»?
Should I stay or should I go! Hvorfor trekke? Økt energiforbruk og større risiko Hva får dyra igjen for det?
Hva er viktig for en bukk? Et enkelt sinn? Før 3 år Mat Etter 3 år Damer og mat Alle aldre Overleve
Hva er viktig for ei kolle? Ikke fullt så enkelt sinn?? Før 2 år Mat Etter 2 år Mat og avkom Alle aldre Overleve!
Hypoteser om trekk og arealbruk SNØEN hindrer permanent etablering i høyereliggende områder og i mange innlandsområder hjorten må derfor oppholde seg i lavlandet/snøfattig områder om vinteren Men, Hvorfor trekke opp og innover i landet om våren? 1. Plantefenologi 2. Konkurranse 3. Sosiale hindre 4. Predasjon 5. Parasitter vinter område Hypoteser 1-5 Vår trekk Høst trekk Drevet av snø sommer område
Trekkdistanser Sørhjort Gjennom- S.D. Median Minimum Maksimum Antall snitt (km) (km) (km) (km) Koller 29,1 14,66 28,3 6,6 75,5 19 Bukker 27,0 15,41 26,0 6,6 49,3 7 Alle 28,5 14,58 27,2 6,6 75,5 26 03.06.2019 25
Migrasjon Fordeling av distanser Sørhjort Over 80 % trekker lengre enn 20 km 03.06.2019 26
Migrasjon - Distanser 03.06.2019 27
Migrasjon Fordeling av distanser Sørhjort Over 80 % trekker lengre enn 20 km Hordaland 75 % trekker Kortere enn 20 km Sør-Norge Over 45 % trekker lengre enn 20 km 03.06.2019 28
Trekkdistanse Økende andel høyereliggende arealer Økende avstand til kysten Med økende forskjeller i høyde over havet mellom vinter- og sommerområde 03.06.2019 29
Tidspunkt for sesongtrekket 03.06.2019 30
Vårtrekket 3. mai (5. april 4. juni) Seinere start i innlandet Topografien virker inn 03.06.2019 31
Vårtrekket 8 dager i snitt (median=5) 03.06.2019 32
Høsttrekket Snitt trekktidspunkt: 27. sept. (fra 2. juli til 24. jan) Ingen forskjell fra andre landsdeler 27 % starta før 1. sept 69 % starta før 1. okt. 22. sept. Sørhjort Dyra som trakk lengst startet tidligst Tid i Sommerområdet 138 dager (51-277 dager) 03.06.2019 33
Høsttrekket Snitt 4,4 dager (8 timer til 24 dager) Median 2 dager 03.06.2019 34
Høsttrekket 03.06.2019 35
Leveområder Årsleveområder Månedsleveområder Jakttidsleveområder Metode: MCP 90 % 03.06.2019 36
Årsleveområder Årsleveområder (km 2 ) Gjennomsnitt S.D. Median Min Maks n Stasjonære: Koller 4,1 1,6 3,3 3,0 5,9 3 Bukker 8,6 8,6 8,6 1 Trekkende: Koller: 313,9 215,2 322,9 53,7 1036,3 21 Bukker: 462,0 281,0 409,0 149,0 844,0 7 03.06.2019 37
Årsleveområder 81 % over 100 km² 56 % over 200 km² SogF: 27 % over 100 km² 15 % over 200 km² 03.06.2019 38
Månedsleveområder 03.06.2019 39
Jakttidsleveområder Trekkende dyr Bukker 483 km 2 (147-779 km 2 ) Kollenes 190,4 km 2 (21,4-378 km 2 ) Stasjonære: 2,6-9,3 km 2 03.06.2019 40
Forflytningshastighet 03.06.2019 41
Forflytningshastighet 03.06.2019 42
Forflytningshastighet 03.06.2019 43
Påvirkes dyra av jaktstarten? 03.06.2019 44
Habitatbruk 03.06.2019 45
Hjortens bruk av høydegradienten 03.06.2019 47
Hjortens bruk av høydegradienten gjennom året Vårtrekket Høsttrekket 7. mai 18. sept
Høydegradienten og tellende areal 03.06.2019 49
Hva betyr lærdommen fra Sørhjort for forvaltninga av hjorten? 03.06.2019 50
Felling av hjort i Sørhjort 03.06.2019 51
03.06.2019 52
03.06.2019 53
Arealbruk og administrative grenser 03.06.2019 54
Arealbruk og administrative grense 03.06.2019 55
Arealbruk og administrative grenser 03.06.2019 56
Jakta og bestandsutviklinga
Klima (nedbør og temp) Bestandstetthet Tilgang på gode habitat Predasjon Alder- og kjønnssammensetning Individenes kondisjon/vekt Arealbruk JAKT Antall døde Antall fødte Utvandring Vekstrate i bestanden Innvandring Bestand +
Jakta og bestandsutviklinga Under dagens forvaltningsregime i Norge er jakta den viktigste dødelighetsfaktoren for hjorten Nesten 90 % av dyr eldre enn ett år blir skutt, mens bare en liten andel dør en naturlig død. Andel kalver som overlever det første året varierer, men sjelden mer enn 10-20 % dør naturlig. Om lag 15-25% av høstbestanden blir skutt hvert år. Stor forskjell på jakttrykket for hanndyr og hunndyr; det alderspesifikke jakttrykket er vesentlig hardere på hanndyra (spesielt blant eldre dyr). Relativt lavt jakttrykk på kalvene, som fører til lav gjennomsnittsalder i bestandene.
Kor og når blir du skutt?
Den store X. Hvor stor er bestanden?
Forvaltning i Sørhjort Nesten alle dyra er trekkende Store leveområder Årsleveområde i flere kommuner 03.06.2019 62
03.06.2019 63
Valle i Setesdal (Aust-Agder) 64
Hva skal til for å forvalte en bestand? 03.06.2019 68
Hva skal til for å forvalte en bestand? 03.06.2019 69
Hva skal til for å forvalte en bestand? Merkekommune MCP 95 % (km 2 ) n Bykle 1139 2 Evje 970 6 Farsund 877 4 Hjartdal 951 3 Kviteseid 703 5 Nome 409 1 Tvedestrand 13 3 Valle 1191 7 89 % hadde sommerområde i en annen kommune 03.06.2019 70
Anbefalninger Tenk hjorteforvaltning og jakt på hjort ikke la det bare være et vedheng til elgen (eller rådyret!) utvikle jegerkulturen og kunnskapen om hjortejakta Start jakta tidligere spesielt i innlandet og høyereliggende områder Robust avskytning Utvikle samarbeidet på tvers av dagens vald og kommuner Kyst innland Lavereliggende høyereliggende områder Vinterkommuner og sommerkommuner Lag fornuftige og gode forvaltnings- og bestandsplaner Bestandsplanområder 03.06.2019 73
Fint landskap for hjorten! 03.06.2019 74
Takk for oppmerksomheten!