TeamAdvantage - vart windowsbaserte verktoy for forberedelse, gjennomf0ring og dokumentasjon av risikoanalyser.

Ser du etter teknologiske hjelpemidler som er tilpasset intemrevisors utfordringer i hverdagen? Har du behov for "State-of-the-art" teknologi som kan tilpasses din revisjonsprosess og sikre deg en effektiv planlegging, dokumentasjon og oppfelging av internrevisjonsarbeidet? PwC's Internal Audit Services kan gi deg nettopp det. Gjennom "PwCs Kassekreditt far internrevisjaner», far du tilgang til den teknologi og kampetanse sam er nedvendig for de oppgaver sam skal10ses. Pa var webside www.pwcglabal.comlno kan du lese mer om hva vi kan tilby innen risikostyring og intern revisjon. Risk and control Internet surveys - var internett-baserte undersokelse for kartlegging av virksomhetens kontrollfilosofi og risikoappetitt. Emm@ - vart diagnoseverktoy for vurdering av modenhet og fisiko i forhard til!lden nye 0konomien u. GroupSystems - FCA - groupware for effektiv innhenting, vurdering og prioritering av infof0l3sjon fra ledere i self-assessment prosesser. TeamAdvantage - vart windowsbaserte verktoy for forberedelse, gjennomf0ring og dokumentasjon av risikoanalyser. TeamAsset - Internal Audit Workbench - vart lotus notes baserte verktoy for effektiv planlegging, dokumentasjon og oppfojging av internrevisjonsarbeidet. TeamMate - Internal Audit Workbench - vart windowsbaserte verkt0y for effektiv plan legging, dokumentasjon og oppforging av internrevisjonsarbeidet. Globe - vart internasjonale kunnskapsnettverk og Best Practice database som grunnlag for en utvidet erfaringsbase ved vurdering og analyse av virksomheter og prosesser. KnowledgeCurve og Passport - vare globale kilder for industrispesifikk informasjon mht utviklingstrekk, og utfordringer i ulike bransjer. Ta kontakt med Espen Opjordsmoen pa tit: 23 16 01 77 eller e-mail espen.opjordsmoen@no.pwcglobal.com

NFRF Norsk FinansRevisorForening stiftet 1921 NORSK FINANSREVISORFORENING Adresse : Pilestredet 7SD Postboks 5864 Majorstuen, 0308 Oslo Tl f. 23 36 52 70. Fax 22 69 05 55. E -post: nfrf@revisornett.no Hovedstyret 2001/2002: Leder: Keti l WikdahJ Gjensidi ge NOR Spareforsikring, Trondheim Tlf. jobb 73 58 75 00 E-post: keti l.wikdahl@gjensidige.no Styremedlemmer: Heidi Solumsmo DnB, Oslo Tl f. jobb 22 94 84 11 E-post:heidi.solumsmo@dnb.no Ja n Mandelid ZF NORGE AS TIf.41315135 Tlf. Jobb o 22 88 46 85 E-post jobb: jan,mandelid@zf-group.no E-post: jan.mandelid@c2i.net Tellef Myrvold Sparebanken Pluss, Kristiansand Tlf. jobb 38 17 35 28 E-post: tellef.myrvold@5parebankenpluss.no Kari Fallmyr 5parebankforeningen sikringsfondet, Oslo Tlf. jobbo 22 98 65 41 E-post: kari.fallmyr@s ikringsfondel.no Astrid Lehre DnB, Oslo Tlf. jobbo 22 48 22 42 E-post: astrid.lehre@dnb.no Oddvar Aardahl Ernst & Young, Trondheim Tlf. jobbo 73 54 68 33 E-post: oddvar.aardahl@ey.no Varamedlemmer: Svenn Erik Forstfl2lm Norges Bank, Oslo Vegard 0stlien Krediukassen, Oslo Vi har lagt bak oss det rorste aret hvor vi har leder: drevet var virksomhet i tract med den nye Ketil Wikdahl organiseringen som ble vedtatt i forbindelse med navneskiftet og yare nye vedtekter. Dette innebrerer at lederene av vare faste utvalg samtidig har vrert medlemmer av styret. Dette har gitt en mye tettere og bedre dialog mellom utvalgene og styret. Etter min og styrets vurdering har dette fungert tilfredsstillende. Samtlige av yare faste utvalg har utarbeidet strategi og handlingsplaner for sin virksomhet i 10pet av det rorste aret med ny organisasjon. Slik sett er alt na lagt til rette for utvalgenes arbeide med a ivareta medlemmenes interesser fremover. Som "finansrevisorer" blir ogsa vi berert av "Enron skandalen". Dette har sammenheng med at revisorrollen er en global profesjon. Denne skandalen viser hvor viktig det er at ogsa vi har fokus pa revisorrollen i vid forstand. Det er viktig a beholde og videreutvikle et positivt syn pa revisor. Kredittilsynets utredningsarbeide om internrevisjon som ble igangsatt i fjor er etter mitt skjann et viktig bidrag i den sammenheng og vii forhapentligvis legge premisser for oppgaver, kompetanse og kapasitet som bidrar til a styrke internrevisors uavhengighet og integritet. Jeg ser ogsa behov for et bedre samspill med andre revisororganisasjoner i tiden fremover hva gje\der revisorrollen og utviklingen av god revisjonsskikk. Generalforsamlingen er i ar lagt til Stavanger, den 7. april. Arets landskonferanse som gjennomfures samtidig i tidsrommet 7-9. april tar for seg sentrale tema knyttet til var funksjon, noe som burde vrere av interesse og nytte for oss aile. J eg haper riktig mange av dere finner veien til Stavanger. Nar dette leses sa star Paskehaytiden for daren med noen velfortjente fridager som jeg haper aile benytter til a komme seg ut, enten pa fjellet eller sjaen. 0 nsker dere aile en riktig god paske. Trondheim, den 11. mars 2002 Ketil Wikdahl Finansrevisoren 1/02

Innhold Lederen har ordet Utdrag av Kredittilsynets drsrapport 2001 3 5 Kalender.s. 7. april Generalforsam li ng NFRF Norsk FinansRevisorForening stlflet 1921 Landskonferansen 2002 9 7. - 9. april Landskonferanse Operasjonell risiko - nye egenkapitalkrav og nye styringsmuligheter 10 2. - 4. juni I ntern rev i s jonskonfe ranse N IRF Jan Mandelid ZF NORGE AS, Oslo TIL jobb 413 1 S 135 TIL Jobb: 22 8846 85 E-post jobb: jan.mandelid@zf group.no E-post: jan.mandelid@c2 i.net En gullkantet investering Bindende forhdndsuttalelser 14 16 30. juni Neste nu mmer av Fi nansrevisoren Odd Arild Faugstad Sparebank1 Vest, 8ergen TIL jobb 5521 7879 E-post: odd.faugstad@spv.sparebank1.no Randi A lm ~s Norges Bank, 0510 TIL jobb 22 31 64 38 randi.almas@norges-bank.no Ettertrykk ikke tillatt uten skriftlig tillatelse. Sats: Createurene AS, Skjetten Trykk: Nordberg Aksidenstrykkeri NS, Oslo ISSN: 0806 4911 Opplag: 350 ex. Annonsepriser: Helside (s/h) kr. 2 500, Halvside (s/h) kr. 1 500,- I thlegg kommer satsomkostn. Fargeannonser: Pris etter avtale. Abonnementspris: Kr. 200,- pro ~ r. Meninger og p.:\stander som (remkommer i artikler eller innlegg i bladet er ikke n0dvendigvis sammenfallende med NFRF's syn. - Finansrevisoren 1/02

Utdrag av Kredittilsynets arsrapport 2001 STEDLIG TILSYN I 2001 ble det gjennomfart 73 inspeksjoner, mot 74 aret far. Det ble foretatt inspeksjoner i 44 banker, 3 finansieringsselskap, 2 livsforsikrings selskap, 8 skadeforsikringsselskap, 5 pensjonskasser, 6 forsikringsmeglere, 2 holdingselskaper samt gjennomfart 3 IT-inspeksjoner. Kredittilsynet har i forbindelse med det nordiske tilsynssamarbeidet om Nordea og If SkadefOrsiikring Holding AB i tillegg deltatt pa fire inspeksjoner i regi av henholdsvis den svenske Finansinspektionen og den finske Finansinspektionen. Inspeksjoner i de sterste konsernene og i de sterre bankene og forsikringsselskapene er en del av den faste oppfulgingen av disse institusjonene. Oppfulgingen innebrerer blant annet at det er utpekt egne konsern-/ institusjonsansvarlige for institusjonene, og at det blir utarbeidet arlige inspeksjonsprogrammer. Inspeksjoner i slike institusjoner er gjerne avgrenset til srerskilte risikoomrmer eller forretningsomrmer. De evrige institusjonene som er inspisert, ble valgt ut pa grunnlag av early warning-analyser og annen tilgjengelig informasjon. Siden de mindre institusjonene av kapasitetsmessige grunner inspiseres relativt sjelden, omfatter disse inspeksjonene som regel institusjonenes totale virksomhet. Hovedformruet med stedlig tilsyn er a se til at institusjonene har egnet led else og tilstrekkelig soliditet, samt a vurdere om styrings- og kontrollsystemene er tilfredsstillende. I det fulgende blir det trukket fram en del sentrale forhold fra inspeksjonsvirksomheten i 2001. Bank Det er en generell erfaring fra inspeksjonsvirksomheten at de mellomstore bankene de siste arene har ekt sin kredittrisiko gjennom ekt satsing og vekst pa bedriftssegmentet. Det synes ogsa som om sparebankene i ekende grad ekspanderer utenfor sine primrere markedsomrmer. Den antatt ekte kredittrisikoen har hittil bare i begrenset grad slatt ut i ekt mislighold og ekte tap. Bankenes systemer for styring og overvlling av kredittrisiko har generelt bedret seg gjennom de siste arene. Srerlig har de sterste bankene kommet langt med hensyn til a utvikle modeller for kredittstyring. Sterk uthinsvekst samt endrede sparevaner pavirker bankenes balansesammensetning. 0kt avhengighet av pengemarkeds- og verdipapirinnlaning stiller strengere krav til styring og kontroll med likviditetsrisikoen. Det er et generelt inntrykk at flere banker har problemer med a fa fast grep om den overordnede styringen av likviditetsrisikoen. Som en veiledning blir det under inspeksjoner vist til den internasjonale standarden som er etablert pa likviditetsornrmet av Baselkomiteen for banktilsyn (<<Sound Practices for Managing Liquidity in Banking Organisations», februar 2000). Finansrevisoren 1/02

Skadeforsikring Det er registrert en generell farbedring av de tekniske resultatene sam fulge av premie0kninger. men I reassuransemarkedet hadde akrorene tapt penger i lang tid fur hendelsene 11. september 2001. Man kan derfar farvente redusert reassuransekapasitet ag h0)'ere priser. Utfardringen far skade- generelle taushetspliktsreglene. Ved utkontraktering av tjenester hal' Kredittilsynet understreket at styrets ansvar for selskapets virksomhet. herunder internkontroll. ogsa gjelder i farhold til kantraktapartnerne. "... flere banker har problemer med a fa fast grep om den overordnede styringen... " Livsforsikringsselskaper og pensjonskasser det er fortsatt sterk kankurranse akrorene i mellom. Distribusjan av farsikringsprodukter aver bankdisk er blitt en betydelig kankurransefaktar. I inspeksjansrappartene er det advart mat far sterk vekst. Det er videre registrert at enkelte selskaper har h0)' reassuranseprosent pa volumpradukter som far eksempel bilfarsikring. Dette innebrerer redusert krav til avsetninger. men samtidig farsinkes oppbyggingen av egenkapital i selskapene. forsikringsselskapene blir dermed a gjennamfure n0dvendige pris0kninger overfor kundene i et tempo sam gj0r at skadeforsikringsselskapene kan sta imat en peri ode med vesentlig h0)'ere eksponeling for egen regning. Ph inspeksjoner i blandede konserner der farsikringsvirksomhet inngar. har Kredittilsynet gjart spesielt oppmerksom pa de begrensninger sam ligger i de Ved stedlig tilsyn i livsforsikringsselskaper og pensjanskasser har etterlevelse av kapitalforvaltningsforskriften vrert et sen trait tema. Det er srerlig fokusert pa institusjonenes bufferkapital og deres evne til a tale et verdifall i verdipapirmarkedet. Endringen i kapitalforvaltningsforskriften 20. juli 2001 innebrerer strengere krav til styrene i institusjonene nar det gjelder styring ag overvaking av markedsrisiko. herunder krav om a foreta stresstester ag krav om a vurdere om

=r---,,,,,.,.:1'....,..!. -... bufferkapitalen er tilstrekkelig i forhold til faktisk eksponering. Det er en akende tendens_ til at.flere livsfofsikringsselskaper og pensjonskasser setter bort kapitalforvaltning tilspesialiserte iorvalt- -,.. ningsselskaper. Dette inneb;erer at den operasjonelle risikoen, knyttet til kapitalforvaltningen kommer under..' mintl~e.direk~e.!f.oritroll av livs-,, forsikringsselskapene og pensjonskassen~. og)tia sltledes ivaretas av de aktuelle verdipapirforetakene-som driver aktiv forvaltning. Etter_ Kreditfilsyne1s oppfainidg e r det avgjerende at det er tilstrekkelig kompetanse og' ressurser till:sake i selskapet, lik at styring og kontroll av kapitalforvaltningen faktisk kan ivaretas ay~elskapet: selv. Under inspeksjonene ble det ogsa lagt vekt pa at det foreligger en ajourfert forvaltningsavtale som klargjru: forvaltningsmandatet og kravet til rapportering. OgsA i 2001 viste det seg a v;ere behov for a inspisere pensjonskasser for A bidra til a bygge opp de interne styrings- og kontrollsystemene. Mange av pensjonskassene har hatt svake interne kontrourutiner. bade i forhold til etterlevelse av lover og forskrifter. og nar det gjelder A styre og overvfike egen risikoeksponering. Forsikringsmeglerforetak I rapportene fra inspeksjonene i forsikringsmeglerforetak er det s;erlig trukket fram svak soliditet, til dels negativ egenkapital samt sviktende rutiner for klientkontoer og mangelfulle rutiner for a ivareta opplysningsplikten overfor forsikringstaker. Videre er det papekt at det rna v;ere uavhengighet i forhold til forsikringsselskaper. og at det rna v;ere et tydeligere skille mellom megler- og agentvirksomhet. Halden kommunale pensjons", - IT-risiko kas se ~ ---...-- -:r-. :; ~ -;;.=- '" '''-.. '" OperasjonclFrisiKo:IIDytt!'!ftil brulf,og Det pie gje'nnomfllrt inspeksjon.,i ':', drift av IT systemer ~tgj0r enbetydejig Halden KommlfnaI<!'Pensjonskasse 20. risikofaictlfr t5rmorske fifiilllsinstijuni 2001. Pen. io lf, sens tusjoper,. D~ sls~e:flr~.e e~ aet skjedd flrsregnskap (or-2000"'liste Ilt under- ~ -. en lwnsentra~2!} av tjsiko v<;d at drift skuaa-pa-4'8 ffiillione< kroner s. ~..-, av aiifiis.y~tem~ or- de fles e norske felge av at pensjonskassen adae' bankerna'skjer '-regi av-edb n;ermere 80 millioner kroner. hoved- BusinesS"P~ tne~a _(EDJ.. sak;lig som verdi~ alss' epq!ite- Feliesda,ta:4S 1~D13,,:peamc6AS) - fuljen. Underskuddet var a t'! iii{ dug.pa foj:skj':,ifige.driftsplattformer. St.errelse at egenkapital og:ansvarlig laiiekapital vart;;"'j;!t, og pensjonskassen tikk en forverret forsikringsteknisk underde~.....:.:r... If Halden kommunale pensjonskass bmt etter Kredittilsynets vurdering sentraj@..bestemmelser i regelverket nor pensjonskasser. Det-ble ikke sarget for at eiendelenatil dekning av de iorsikringsmessige avsetningene til enhver tid ble plassert pa en hensiktsmessig og betryggende mate settj forhold til arten av forsikringsforpliktelsei)e og hensynet til sikkerhet. risikospredning. avkastning og likviditet. Styret overholdt ikke fristen for a fastsette firsregpskap og firsberetning. Det sarget heller ikke for umiddelbart a legge fram en plan for Kredittilsynet for hvordan pensjonskassen skulle klare It oqpna forsikringsteknisk balanse etter at det var konstatert forverret forsikringsteknisk underdekning. Kredittilsynets vurdering etter inspeksjonen var at styret for Halden kommunale pensjonskasse pa viktige omrfider hadde vist at det ikke besatt nedvendig kompetanse og at det hadde vist manglende respekt for sentrale bestemmelser i regelverket. Kredittilsynet var derfor av den OPDfatning at det burde oppnevnes et nytt styre for Halden kommunale pensjonskasse. Dette ble tatt til felge. og et nytt styre ble oppnevnt i september 2001. Halden kommune vedtok a skyte inn 60 millioner kroner i pensjonskassen. Pensjonskassen sakte Kredittilsynet om a fa godkjent overfuring av kommunale eiendommer til pensjonskassen som egenkapitalinnskudd. OgsA i 2001 opplevdejlorske banker vesentlige avbrudd i sin systemtilgang og produksjon grunne problemer i sentrale oriftsiiilljaer. Del mest omtalte og diamatiske avbruddel fant sled hos EDB TeamGo AS 2" august 2001. da det oppsto fnll driftsstopp i systemene for et flertllll av landets spareballker, Blant annet var mini banker og nettbanker nede i ca. to dagn. Om lag halvparten avalle bankkunder i Norge ble i sterre eller mindre grad rammet. Farst etter en uke kom bankene igjen i nor.mal drift. Det Iyktes a gjenskape data slik at det ikke oppsto feiloverieringer eller rentetap. Skadevirkningen synes derfor begrenset til tap av enomme og til den l\~ikkerlret som Ie.skapt hos bankkundene. Radde hendelsesforlopet v;ert annerledes. eller om uhell t hadde skjedd l?a et tidspunkt hvor for eksempel hovedmengden av trygdeutbeta!inger IA i betalingssystemet, kunne konsekvensene blitt vesentlig sterre. Kredittilsynet Ie orientert om de tekniske flrsakene til uhellet, og ble i dialog med ledelsen i EDB Business Partner ASA orientert om ulike tiltak som ble iverksatt i etterkant av den nevnte hendelsen, Det ble ogsa gjennomfllrt stedlig tilsyn hos EDB Fellesdata AS / EDB TeamcoAS. Undersskelse av tapsavsetningspraksis Det ble i 2001 gjennomfllrt en kartlegging av praktiseringen av gjeldende tapsregelverk. -" Finansrevisoren 1/02

Kartleggingen ble gjennornfurt i form av stedlig tilsyn i 13 norske spare- og forretningsbanker. Bakgrunnen for unders0kelsen var blant annet tilsynsmessig erfaring som viste variasjoner i institusjonenes praktisering av tapsregelverket med effekt bade for spesifiserte og uspesifiserte tapsavsetninger. Unders0kelsen viste blant annet at majoriteten av bankene hadde overordnede retningslinjer som ga lite konkret veiledning utover det som fulger av tapsforskriften. Praksis var varierende med hensyn til hvilke engasjementer som ble medregnet i gruppen «0Vrige tapsutsatte engasjementer». Det var imidlertid kun et fatall av bankene som hadde en direkte kobling mellom identifikasjon av engasjementer for tapsvurdering og bankens risikoklassifiseringssystem. I majoriteten av bankene var den uspesifiserte tapsavsetningen en udokumentert srorrelse. Kredittilsynet arbeidet ved arsskiftet 2001/2002 med et forslag til ny tapsforskrift med sikte pa oversendelse til Finansdepartementet tidlig i 2002. Nordisk tilsynssamarbeid Nordic Baltic Holdings (senere Nordea) virksomhet i fire nordiske land medfurte at de nordiske tilsynsmyndighetene i 2000 undertegnet en samarbeidsavtale om tilsyn med konsernet, her under Vesta-konsernet. MeritaNordbanken fikk i 2000 tillatelse til a erverve aile aksjene i Christiania Bank og Kreditkasse (CBK). Avtalen ble sa utvidet til ogsa a omfatte Kredittkassen-konsernet. I samsvar med denne avtalen er det etablert en tilsynsgruppe som skal se til at det regelmessig blir utarbeidet en samlet risikovurdering og en hellietlig tilsynsplan for Nordea-konsernet. Inspeksjonsrapporter fra stedlige tilsyn i Nordea-selskaper blir utvekslet mellom tilsynsmyndighetene i Sverige, Danmark, Finland og Norge. Tilsynsgruppen har etablert fire undergrupper med ansvar for henholdsvis samlet risikovurdering, forsikringsmessige forhold, kapitalallokering og regnskapsmessige sp0rsmal nar det gjelder Nordea. Krediltilsynet er representert med en medarbeider i hver av gruppene. Risikogruppen ferdigstilte i juni 2001 en samlet risikovurdering av Nordea-konsernet som ble behandlet i tilsynsgruppen samme maned. Rapporten ble behandlet av tilsynssjefene fra de fire nordiske land pa Nordisk tilsynsffi0te 20. august 200l. Med utgangspunkt i rapporten hadde tilsynssjefene en dmftelse med konsernledelsen i Nordea. Finansinspektionen sendte i oktober 2001 et oppfulgingsbrev til Nordea. AvtaIen fra 1999 mellom Finansinspektionen og Kredittilsynet om tilsynet med If Skadefbrsakring Holding AB regulerer informasjonsutvekslingen mellom tilsynsmyndighetene. Dette gir Kredittilsynet adgang til aile viktige m0ter Finansinspektionen har med If Skadefbrsakring Holding AB, samt deltagelse pa Finansinspektionens stedlige tilsyn i If Skadeforsiikring Holding AB> herunder i If Skadeforsikring NUF og If Reiseforsikring NUF. Det tas mi sikte pa at avtalen blir revidert og undertegnet ogsa av finske tilsynsmyndigheter siden Sampos skadeforsikringsvirksomhet ble overtatt av If Skade-fi:irsakring Holding AB i januar 2002. - Finansrevisoren 1/02

Landskonferansen 2002 arrange res pit Radisson SAS Globetrotter Hotel, Stavanger tajl_i_wli.ii..,"'-..,tall_i.....,... Kompetanse og konferanseutvalget har i ar satt hovedfokus pi oss selv, Finansrevisoren. Temaene er blant annet forventninger til og rammer for finansrevisoren samt med konsekvenser for metodikk og arbeidsformer. Det vii bli foredrag om krav og forventninger som stilles til finansrevisoren fra myndigheter, fra bedriftens led else, fra revisjonsledelsen og i forhold til samarbeid mellom ekstern og intern revisjon. Det blir som vanlig gitt anledning til a dmfte dette naermere uformelt rundt kaffekoppen og ved lunsjbordet samt gjennom strukturert gruppearbeid. Vi vii under konferansen bevege oss inn pa den konkrete ut0velsen av den finansielle regnskapsrevisjon og hvordan denne praktiseres i forhold til den siste tidens utvikling innenfor revisjonsmetoder og metodikk. Videre emsker vi a informere naermere om kvantifisering av operasjonell risiko og effekten Basel II vii kunne fa for finansinstitusjoner og finansrevisorer. Under konferansen legger vi tradisjonen tro opp til Generalforsamling og utflukt til et spennende mal i landsdelen s,mdag kveld. Mandagen avslutter vi dagen med den tradisjonelle festrniddagen. Konferansestedet er Radisson SAS Globetrotter Hotel, Lagardsveien 61, Stavanger i perioden 7. - 9. april. Pameldingsfristen er satt til mandag 25. mars. Sa, dersom du ikke auerede har meldt deg pa - meld deg pa snarest til en flott fagiig og sosial start pa varen i "Oljebyen". Kompetanse og kon!eranseutvalget Finansrevisoren 1/02

Operasjonell risiko - Nye egenkapitalkrav og nye styringsmuligheter Av Krlstlll Mot>1l og Harald Moell Det er for lengst blirt vanlig med sofistikerte verkt0y for styring av risikoen knyttet til aksjekurser, valutakurser, rentesatser m.v. For den operasjonelle risiko er situasjonen annerledes. Den er risikoklassenes stebarn. lite forstart og viet lite oppmerksomhet Men det er ikke noe lite "barn" det dreier seg om, og oppmerksomheten er 0kende. Baselkomiteen, som har arbeidet med en revisjon av kapitaldekningsreglene for finansinstitusjoner i regi av BIS, har lagt til grunn at operasjonell risiko star for hele 20% av samlet risiko. Sist sommer opplyste BIS at egenkapitalkravet for operasjonell risiko ventelig blir lavere eon dette. Like fullt dreier det seg om en betydelig risikoklasse. Dessuten er det en form for risiko som "alle" har, uansett type av virksomhet. Dette er den rorste av to artikler om operasjonell risiko. I denne artikkelen gjennomgas hovedtrekkene i det heringsutkast som BIS har utarbeidet om kapitalkrav for operasjonell risiko, en del av den kritikken som er rettet mot dette utkastet og videre fremdrift. Den neste artikkel blir mer omfattende. Her dmftes et opplegg for styring av operasjoneu risiko som forfatterne har arbeidet med, og til slutt vises sentrale trekk fra en modell utarbeidet for formalet. Den tenkningen som her gjennomgas, er ventlig mest interessant for selskaper med ambisjoner om over tid a oppna en god styring av denne form for risiko. Samtidig ber opplegget kunne gi grunnlag for en beregning av egenkapitalkrav ut fra BIS-reglene etter en metode som kvalifiserer for mer moderate krav til egenkapital. 1. Definisjon av operasjonell risiko Nar vi definerer risiko, ber vi tenke pa at definisjonen skal v<ere operasjonell og egnet for risikostyring. Det har vist seg hensiktsmessig a knytte definisjonen opp mot negative hendelser. Vi ser altsa pa den negative ende av sannsynlighetsfordelingen av mulige resultater. Videre er det en god ide a knytte risikoen OPP mot awik fra forventninger. Med dette utgangspunkt kan vi definere operasjonell risiko som risikoen for negative awik fra forventede resultater pa grunn av uforutsette hendelser av operasjonell art. Det litt vanskelige punktet i denne definisjonen er formuleringen hendelser av operasjonell art. Disse hendelsene rna i aile fall inkludere forhold som skyldes menneskelige feil, svikt i interne rutiner og i maskinelt utstyr samt katastrofer som brann, ulykker m.v. Det har vist seg vankskelig It komme frem til en entydige og enkel definisjon som har fatt allmenn aksept. Baselkomiteens definisjon av operasjonell risiko er '''The risk of direct or indirect loss resulting from inadequate or failed internal processes, people and systems or from external events. Finansrevisoren 1/02

NORSK FINANS REVISORFORENING INNKALLING TIL GENERALFORSAMLING Radisson SAS Hotel, Stavanger S0ndag 7. april 2002 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. DAGSORDEN 2. STYRETS ARSBERETNING FOR 2001 3. REGNSKAP MED REVISORS BERETNING 4. FASTSETTELSE AV KONTINGENT 5. VALGKOMITEENS INNSTILLING 6. BUDSJETT 2002 Arsberetning 2001

1 DAGSORDEN 1. Konstituering 1.1 Apning 1.2 Godkjennelse av fremm0tte medlemmer og deres fullmakter 1.3 Godkjennelse av innkalling 1.4 Godkjennelse av dagsorden 1.5 Valg av m0teleder 1.6 Valg av referent 1.7 Valg av protokollunderskrivere 1.8 Valg av tellekorps (2 medl.) (2 medl. + leder) (3 medl.) 2. Godkjennelse av styrets arsberetning for 2001 3. Godkjennelse av regnskap med revisors beretning for 2001. 4. Saker fra styret. 2 STYRETS ARSBERETNING FOR 2001 Foreningens forskjellige organer har hatt f01gende sammensetning i valgperioden: Styret: Leder Ketil Wikdahl Gjensidige NOR 2001-2002 Sekretaer Heidi Solumsmo DnB 2001-2002 Kasserer Tellef Myrvold Sp. Pluss 1999-2002 Styremedlem jan Mandel id ZF Norge AS, 999-2002 Styremedlem Kari Fallmyr Sp. bk. sikringsfond 2001-2003 Styremedlem Astrid Lehre DnB 2001-2003 Styremedlem Oddvar Aardahl Ernst & Young 2001-2003 1. varamedlem Svenn Erik Forsstr0m Norges Bank 2001-2002 2. varamedlem Vegard 0stl ien CBK 2001-2002 5. Saker fra medlemmene ihht. vedtektenes 6, 4. ledd. 6. Fastsellelse av foreningens kontingent ihht vedtektenes 4. 7. Budsjell og aktivitetsplan for 2002 8. Valg av: 8.1 Styrets leder for 1 ~r ved saerskilte valg 8.2 Seks styremedlemmer for 2 ~r, jfr 7 8.3 Dersom et styremedlem som ikke er p~ valg blir valgt til leder, velges ytterligere et styremedlem for 1 ~r. 8.4 To varamed lemmer til styret for, ~r 8.5 0vri ge medlemmer og varamedlemmer til utvalg, jfr. 8 8.6 Leder og medlemmer av valgkomiteen, jfr. 9 Beslutninger p~ Generalforsamlingen avgj0res ved alminnelig flertall salremt ikke annet er bestemt i vedtektene. Redaksjonsutvalget: Leder jan Mandelid ZF Norge AS Medlem Odd Arild Faugstad Sp. 1 Vest, 999-2002 Medlem Randi Alm~s NB 2001-2003 Fagutvalget: Leder Kari Fallmyr Sp. bk. sikringsfond Medlem jan K~re Dahl Nordea 2001-2002 Medlem Wenche Holt KPMG 2001-2003 Varamedlem Kjartan Vala DnB 2001-2002 Medlemsutvalget: Leder Astrid Lehre DnB Medlem Rolf K~re Saether Sp. M0re 2001-2002 Medlem Harald Marstad Sp. M idt-norge 2001-2003 - Arsberetning 2001

Kompetanse- og konferanseutvalget: Leder Oddvar Aard ahl E & Y Medlem Erik Nordli Gj. NOR 2001-2002 Medlem Karl Gunnar Lunde NB 2001-2003 Medlem Martin Stevens NMC 2001-2003 Valgkomite: Medlem Gudrun Michelsen Sp. 1 Var B&Fors. 2001-2003 Medlem Rolf Kare SiEther Sp. M0re 2001-2003 Medlem Kjell Arne Nysveen Crifo Bergen 2001-2002 Medlem Svein Ivar Olsen Sp. 1 NN 2001-2002 Va ramedlem Thomas Winsnes Gj. NOR 2001-2002 Revisor: Steinar Hopland Vararevisor Havard Aulie Nordea Handelsb. 1999- og inntil videre 1997- og inntil videre Styrets aktiviteter Aret 2001 var det f0rste aret hvor vi har drevet var virksomhet i trad med den nye organiseringen som ble vedtatt i forbindelse med navneskiftet og yare nye vedtekter. Lederene av yare faste utvalg har samtidig ViErt medlemmer av styret. Dette har gitt en mye tettere og bedre dialog mellom utvalgene og styret. Etter styrets vu rdering har dette fungert tilfredsstillende. Samtlige faste utvalg har utarbeidet strategi og handlingsplaner for sin virksomhet i 10pet av det fmste aret med ny organisasjon. rammebetingelser etter behov kan tas opp til df0ftelse i dette forum. Norsk Finansrevisorforening rundet 80 ar i oktober 2001. Dette ble markert med en festmiddag i forbindelse med den arl ige h0stkonferansen. Styret har oppnevnt en arbeidsgruppe som det siste aret har foretatt en kartlegging og gjennomgang av ulike metoder for maling av operasjonell ri siko. Dette arbeidet er utf0rt som ledd i forberedelsene til en forventet lov- og forskiftsendring for de finansinstitusjoner som er underlagt bestemmelsene om kapitaldekning med mer. Arbeidsgruppen vii etter planen utarbeide en rapport om dette arbeidet innen utgangen av mars 2002. Arbeidsgruppens rapport vi I blant annet bl i presentert 7. april 2002 i forbindelse med Generalforsamlingen i Stavanger. 0konomi Resultatregnskapet viser et underskudd pol kr. 44.731. Underskuddet skyldes i hovedsak kostnader forbundet med foreningens 80-ars-jubileum. Kostnadene vedf0rende jubileet inngar i resultatet for H0stkonferansen, slik det fremgar av note til regnskapet. Ellers mener styret at foreningen fortsatt har et solid 0konomisk fundament som gir en tilfredsstillende 0konomisk handlefrihet. Medlemskontingenten har ViErt uendret over flere ar og utgivelsen av medlemsbladet er ogsa i ar subsidiert. Vart 0konomiske resultat er i stor grad avhengig av at Landskonferansen og H0stkonferansen gar med overskudd. Budsjettet for neste ar legges opp med et nullresultat. Medlemsoversikt Antall medlemmer pro 31.12. 2001 er 240, fordelt pol 112 ordiniere medlemmer, 118 bed riftsmedlemmer, 4 ieresmed lemmer og 6 pensjonistmedlemmer. Tilsvarende tall pr. 31.12.2000 var 264, fordelt pol 254 ordiniere medlemmer, 4 ieresmedlemmer og 6 pensjonister. Styret har avholdt 5 m0ter og behandlet 39 saker siden Generalforsamlingen i Os. Styret har blant annet vurdert behov for en internettsatsning og kommet til at dette ikke er regningssvarende for foreningen pol navierende tidspunkt. Vi har ogsa arbeidet med avgiftssp0rsmai i tilknytning til merverdiavgiftsreformen som ble gjennomf0rt i 2001. Styret er av den oppfatning at var navierende virksomhet ikke blir ber0rt av avgiftsreformen og har meddelt var vurdering til Fylkesskattekontoret i Oslo. Var samarbeidsavtale med DnR f01ges opp gjennom halvarlige m0ter i "Samarbeidsforum". Dette er en m0teplass for de revisorforeninger som deltar i dette samarbeidet. Styret ser det som en naturlig utvikling av denne m0teplassen at ogsa tema som bermer revisorrollen og yare Fagutvalget Fagutvalgets hovedoppgave er a utarbeide forslag til h0ringsuttalelser for styret i h0ringssaker. Fagutvalget har sett det som sin viktigste oppgave a arbeide med h0ringsdokumenter vedrmende regnskap og revisjon samt tilknyttede fagomrader, som direkte ell er indirekte har betydning for finansnieringen. Det vii spesielt pa regnskapssiden skje SViErt mye i tiden som kommer ved at norske regnskapsstandarder tilpasses las. Malsettingen er i denne sammenheng a ivareta medlemmenes faglige interesser pol et bredt felt. Nar det gjelder h0ringsforslag av sentral betydning for medlemmene, vii fagutvalgets engasjement gjennom aret bli kommunisert i "Finansrevisoren ll. Arsberetning 2001

Operasjonell revisjon; I handlingsplanene for 2001 hadde styret vedtatt ~ utarbeide metodikk for operasjonell revisjon, og fagutvalget ble bedt om ~ arbeide med dette prosjektet. Siden de store revisjonsselskapene har utviklet metodikk for operasjonell revisjon har fagutvalget ansett at det ikke er hensiktsmessig ~ utarbeide slik metodikk i foreningens regi. Et slikt arbeide er ogs~ vurdert ~ vaere svaert arbeidskrevende. Fagutvalget har ogs~ vurdert ~ forenkle oppdraget ved ~ utarbeide case eller eksempler p~ risikovurdering. Dette ble ogs~ vu rdert a vaere for ressurskrevende for utvalget. Styret har tatt denne vurderingen og prioriteringen til f0lge. I 2001 har fagutvalget arbeidet med f01gende h0ringssaker: Utredning om intern revisjon i finanssektoren Fagutvalget har som sin f0rste oppgave diskutert utredning om intern revisjon i finanssektoren. Innspill ble gitt til Kredittilsynet i m0te den 29. mai 2001, og foreningens synspunkter ble dessuten kommunisert skriftlig. Styreformann Ketil Wikdahl deltok i fagutvalgets vurdering av utredningen. Utvalgs medlem Kjartan Va la har skrevet et innlegg i Finansrevisoren nr 3/2001 vedr0rende utredning om intern revisjon. Kredittilsynet har nylig uttalt at det er noe forsinket i forhold til den fremdriftsplan som tidligere er forespeilet, og at det vii komme en innstilling i 10pet av et halvt ~rs tid. Endringsforslag i NRS Fusjon og Fisjon Forslag til revisjonsstandard RS 570- Fortsatt drift (Revidert) Foreningens styre har p~ bakgrunn av fagutvalgets arbeid sendt h0ringskommentarer vedr0rende nevnte standarder. ca. 60 deltakere. Tilbakemeldingen fra deltakerne var positiv. H0stkonferansen 200 7; H0stkonferansen som ogs~ var en jubileumskonferanse i anledning NFRF's 80-~rs jubileum, ble avholdt 12. november 2001 i Oslo. Konferansen omhandlet betalingsformidling som den st0rste volumvirksomheten i bankene. Selv om konferansen gikk over kun en dag, var deltakelsen pa den faglige delen av konferansen stor, med ca. 55 deltakere. Redaks;onsutvalget Finansrevisoren oppfylte ogs~ i 2001 m~lsettingen om fire faste utgivelser. Antallet sider varierte fra 24 i nr. 1 til 40 i nr. 3. I forbindelse med skifte av navn fra Bankrevisoren til Finansrevisoren ble det samtidig foretatt en ytterligere ansiktsl0fting av utseende. Redaksjonsutvalget har klart ~ videref0re den fornyelsesprosessen som tidligere ble inngangsatt. AnnonS0rer og lesere har ogs~ bekreftet dette. Tilgangen pa artikler har ogs~ for dette ~ret vaert varierende, men utvalget sier seg stort sett tilfreds med situasjonen. Det kunne imidlertid vaert ~ 0nske at foreningens medlemmer kunne sette av litt tid til ~ utarbeide artikler og meningsytringer. Redaksjonsutvalget har vurdert kostnadene ved produksjon og distribusjon opp mot v~re krav til kvalitet og kommet til at det ikke er forsvarlig eller mulig ~ redusere subsidiebehovet ytterligere. Selv om det fortsatt er slik at utgivelsen av bladet m~ subsidieres i betydelig grad har styret valgt a opprettholde og utvikle medlemsbladet videre. - Kompetanse- og konferanseutvalget Kompetanse- og konferanseutvalgets hovedoppgaver er ~ planlegge og gjennomf0re kompetansebevarende og - utviklende aktiviteter, herunder arrangere kurs og konferanser. Utvalget har i 2001 arrangert to st0rre konferanser, landskonferansen og h0stkonferansen. I perioden har utvalgsmedlem Erik Nordli fratr~dt. Styret har innsatt lens Kr. Lidemark som medlem av utvalget frem til Generalforsamlingen. Landskonferansen 200 7; Landskonferansen ble avholdt i tidsrommet 1. - 3. april p~ Sol strand Hotell i Os kommune. Hovedtema for landskonferansen var Kredittvurdering som en av kjerneprosessene innenfor finansnaeringen. Med bakgrunn i den store utl~nsveksten man da s~ og fortsatt ser og bankkrisen friskt i minne, 0nsket utvalget ~ fokusere p~ ulike sider ved kredittvurderingen. Konferansen samlet Medlemsutvalget Medlemsutvalget ble etablert i 2001, og er et resultat av det strategiarbeidet som foreningen gjennomf0rte i ~r 2000 hvor man 0nsket sterkere fokus p~ medlemsverving. Utvalget har startet en prosess med vurdering av ulike angrepsvinkler for ~ opprettholde eller heist 0ke medlemsmassen. Handlingsplaner for 2002 Kredittilsynet har igangsatt et utredningsarbeide om internrevisjon. Dette er et arbeide som vi p~ visse premisser har gitt v~r st0tte til. Som "finansrevisorer" blir ogs~ vi ber0rt av de prosesser som er igangsatt rundt revisors rolle og oppgave etter "Enron" skandalen. Sty ret ser blant annet som f01ge av dette et behov for ~ ta fatt p~ arbeide med en ny strategisk plattform for foreningen og dens virke i tiden fremover. Arsberetning 2001

Styret ser ogsa behov for et bedre samspill med andre revisororganisasjoner i tiden fremover hva gjelder revisorrollen og utviklingen av god revisjonsskikk. Oslo 31. desember 200 1127. februar 2002 Styret i Norsk FinansRevisorForening Styret vii fortsette arbeide med a videreutvikle Finansrevisoren og vart kurs- og konferansetilbud. Medlemsbladet og vare kurs- og konferanser har et godt renomme og vii ogsa vaere viktige nar vi skal vurdere ulike former for medlemskap i foreningen var, samt videreutvikle et godt fagmilj0 og tilrettelegge for relasjoner mel 10m medlemmene. Ketil Wikdahl sign. Jan Mandelid sign. Astrid Lehre sign. Oddvar Aardah l sign. Tellef Myrvold sign. Kari Fallmyr sign. Heidi Solumsmo sign.konferanser: Sty ret takker Styret vii rette en takk for innsatsen til aile deltagerene i vare utvalg og den styreoppnevnte arbeidsgruppen for operasjonell risiko. Videre takker vi vare bidragsytere til artikler i medlemsbladet, annons0rer og abonnenter som har bidratt til foreningens drift, samt de finansinstitusjonene vi kommer fra for deres velvi lje til var deltagelse i foreningen. 3 REGNSKAP MED REVISORS BERETNING DRIFTSINNTEKTER Noter 2000 1999 Kontingenter Finansrevisoren Landskonferansen H0stkonfera nsen/j u bi I eum Andre inntekter SUM DRIFTSINNTEKTER 1 c 1 b 1 a 40880 71 750 242400 99600 2 815 457445 45820 78500 271 725 171 725 13062 580832 DRIFTSUTGIFTER: Honorar Administartive tjenester DnR Reise- diettutgifter Kontorutgifter/EDB Gaver Finansrevisoren Landskonferansen H0stkonferansen M0teutgifter Andre driftsutgifter SUM DRIFTSUTGIFTER 1 a, b 1 c 1 b 1 a 90742 68190 69535 13 527 23939 135 690 76196 46367 11820 26225 562230 33350 56490 120 139 6951 17055 125 419 116983 49302 29249 27397 582335 DRIFTSRESULTAT -104785-1 503 FINANSINNT- UTGIFTER Renteinntekter Renteutgifter NETTO FINANS (inntekt) 61 874 1 819 60055 54138 1 649 52489 ARSRESULTAT -44 731 50986 Arsberetning 2001

BAlANSE 31.12.2000 EIENDELER 2001 2000 Om/0psmidler: Bankinnskudd 1011774 933030 Fordri ng medlemskontigent 2200 1 600 Andre kundefordringer 5 475 11 375 Sum oml0psmidler 1 019 449 946 005 Sum eiendeler 1 019449 946005 GJELD OG EGENKAPITAL Egenkapital: O pptjent egenkapital 1/1 9001 34 849 148 Arets resultat -44731 50 986 Sum egenkapital 855 403 900134 Kortsiktig gjeld: Pal0pne kostnader 3900 30000 Kreditorgjeld 160 146 15 871 Su m kortsiktig gjeld 164046 45 871 Sum gjeld og egenkapital 1 019449 946005 Oslo den 27/2-02 I styret for Norsk Finansrevisorforening: Ketil Wikdahl (formann) Jan E. M andeli d Tell ef M yrvold Kari Fallmyr Astrid J. Lehre Heidi Solumsmo Oddvar A. Aardahl NOTER Note 1: Resu ltat fordelt pa aktiviteter: Inntekter Utgifter Resultat a) H0stkonferansen 99600 142 538-42 938 b) Landskonferansen c) Medlemsblad 242400 71 750 130815 139 590 111 585-67 840 - Arsberetning 2001

Inntektene Iremgar direkte av resultatregnskapet. Kostnadene Iremkommer pa Ilere arter i regnskapet og relererer seg til honorar, reiseutgifter, sekretaertjenester Ira Om, og egne arter knyttet direkte opp til konleransene slik det Iremgar i resultatregnskapet. Under "H0stkonleransen" inngar utgifter lorbundet med 80-ars-jubileum. Medlemsblad: Inntektene Iremgar av resultatregnskapet. Kostnaden lorbundet med trykking og distribusjon Iremgar av egen post i resultatregnskapet. I tillegg kommer gayer til artikkellorfattere. Revisjonsberetning 2001 Oppleses pil Generalforsamlingen 4 FASTSETTElSE AV KONTINGENT FOR 2003 Styret loreslar at kontingenten for 2003 fastsettes til kr 400,-, dvs uendret Ira 2002. Den ne kontingenten bestar av: Abonnement Finansrevisoren Medlemskontingent kr 200, kr 200,- For bedriftsmedlemskap er det samme pris for abonnement, men rabatt pa medlemskap etter antall personer. Rabatten er sam 10lger: Under 5 personer 5-19 personer 20-39 personer over 40 personer 0% 10 % 20 % 30 % 5 VAlGKOMITEENS INNSTllliNG Til landskonferansen 2002 Denne foreligger pt ikke, men vii bli ettersendtlutlevert pa m0tet. 6 BUDSJETT Budsjett 2002 DRIFTSINNTEKTER: Kontingenter 45000 Finansrevisoren 72000 Landskonleransen 240000 Andre kurslkonf. 110000 Andre inntekter 3000 SUM DRIFTSINNTEKTER 470000 DRIFTSUTGIFTER: Honorar 50000 Administartive tjenester DnR 65000 Reise- diettutgifter 70000 Porto, telefon, kontorrekvisita 14000 Gaver 24000 Bankrevisoren 140000 Landskonleransen 80000 H0stkonleransen 50000 M0teutgifter 15000 Andre driftsutgifter 20000 SUM DRIFTSUTGIFTER 528000 DRIFTSRESULTAT -58000 FINANSINNT- UTGIFTER Renteinntekter 60000 Renteutgifter 2000 NETTO FINANS (inntekt) 58000 ARSRESULTAT 0 Forslag til vedtak: Kontingenten for 2003 fastsettes til kr 400,- for enkeltmedlemmer og med rabatt for bedriftsmedlemskap fra og med 5 medlemmer. Arsberetning 2001

NFRF Norsk rlnansrl'vi,,()rl (>r('lllllg stlftl'! 1921 NOR5K FINAN5REVI50RFORENING Bes"ksadresse: Pilestredet 75D. Postboks 5864 Majorstuen, 0308 0510 TIl. 23 36 52 70. Fax 22 69 05 55. E-post:nfrf@revisornett.no

Kanskje kan den oversettes slik: "Risikoen for direkte eller indirekte tap som skyldes utilstrekkelige eller mislykkede interne prosesser, mennesker og systemer eller eksterne hendelser." For var del fikk vi ingen "aha-opplevelse" av denne definisjonen. Den er neppe heller presis. Feks. bar mange eksterne hendelser defineres inn under andre typer av risiko. Eksempler pa slike hendelser er f.eks. devalueringer (som harer inn under valutarisiko), renteendringer (som harer inn under renterisiko) m.v. Kanskje kan det vrere et vel sa godt utgangspunkt a definere alt som ikke inngar i de avrige risikoklasser som operasjonell risiko. Dermed sikres i prinsippet at ingen risiko faller utenom de definisjoner som benyttes. Risiko som grenser opp mot operasjonell risiko, og som det er grunn til a huske pa spesielt, er f.eks. strategisk risiko og omdammerisiko (reputational risk). 2. Opplegget til BIS sa langt Basel-komiteen har i sitt forelapige opplegg beskrevet 3 alternative metoder for a beregne operasjonell risiko som grunnlag for beregning av egenkapitalkrav. Den furste er meget enkel, mens de to andre grad vis blir mer sofistikerte. Komiteens intensjon er at de mer avanserte metodene skal gi lavere kapitalkrav. Det skal vrere bankenes incitament til a ga over til mer sofistikerte metoder. De tre metodene gjennomgas kort nedenfor. 2.1 Basismetoden (Basic Indicator Approach) Dette er den enkleste metoden - og den er i sannhet enkel. Egenkapitalkravet for operasjonell risiko beregnes bare som en prosentvis andel av brutto inntekt. Brutto inntekt defineres her som netto renteinntekt tillagt andre ordinrere inntekter. Banker som benytter denne metoden anbefales i tillegg sterkt a fulge Baselkomiteens guide "Operational Risk Sound Practices", som er under utarbeidelse. BIS rader banker som er internasjonalt aktive og har stor operasjonell risiko til a benytte en av de andre metodene. 2.2 Standardmetoden (Standardised Approach) Denne metoden er ikke sa mye mer avansert. Men i stedet for en eneste risikoindikator, benyttes ved dette alternativet en indikator for hvert av et antall forhandsdefinerte virksomhetsomrader. Disse indikatorene kan vrere brutto inntekt, sum aktiva, sum be10p til forvaltning etc. For hvert virksomhetsomrade bestemmes sa egenkapitalkravet ved at indikatoren multipliseres med en faktor (kalt "beta factor"). Faktoren skal fastsettes av bankmyndighetene og vii bygge pa historiske tapstall for operasjonell risiko for ulike virksomhetsomrader. Finansrevisoren 1/02

Av banker som vii benytte denne metod en, vii det bl.a. bli krevd: o Virksomheten rna ha en uavhengig enhet for risikokontroll og revisjon. o Den rna effektivt benytte systemer for risikorapportering o Styre og toppledelse rna aktivt delta i arbeidet med risikostyring o Systemene rna dokumenteres o Virksomheten rna systematisk samle data om operasjonell risiko. 2.3 Internmetoden (Internal ~easured1ent~proach) Komiteen har enda ikke kommet sa langt nar det gjelder denne metoden, men det er gitt en del wringer for hvordan bankene kan utvilde en intern metode for maling av risiko og beregning av egenkapital. I hovedsak gar metoden ut pa at det defineres et antall virksomhetsomr1tder, og innenfor hvert virksomhetsomr1tde et antall mulige typer av risiko. For hver kombinasjon av virksomhetsomr1tde og type av risiko rna banken male tre ulike forhold: o En indikator for omsetning, forvaltet kapital el.lign (exposure indicator) o Sannsynligheten for at et tap vii inntreffe (probability of loss event) o Hvor stort tapet kan bli hvis det oppst1tr et tap Ooss given event). Forventet tap beregnes som et multiplum av disse faktorene, og dette danner igjen grunnlag for beregning av egenkapitalkravet. Det er bankmyndighetene som skal definere virksomhetsomrader, risikotyper og risikoindikatorer. Bankene rna imidlertid se1v oppgi tallene for risikoindikatorene, for sannsynlighet for tap og for swrrelsen pa tapene hvis de oppst1tr. Banker som vii benytte denne metoden, rna for det wrste tilfredsstille de kravene som er stilt for a benytte standardmetoden. Dessuten rna de bl.a. o Bygge opp en database for operasjonelle risikokostnader. Det er nedvendig for a kunne estimere sannsynligheter og tap. o Disse data rna ogsa benyttes i risikoanalyser, rapporter til toppledelsen m.v. De ber ga utover det som kreves for a beregne de konkrete krav til egenkapital. o De interne data kan etter visse regler kombineres med eksterne data. o Med mellomrom rna metoder og data som benyttes revurderes. 3. Kritikk av BIS-forslagene Forslagene ira BIS har vrert ute til en omfattende heringsrunde, og det kom inn mer enn 250 hllringsuttalelser. Flere av disse er kritiske, og det var ogsa mange konstruktive forslag vedrerende operasjonell risiko. Av kommentarene nevnes: o Hele opplegget rna videreutvikles. I basismetoden ber renteinntekter ha lavere risikovekt enn andre inntekter (New York Banking Department). o Spranget ira Standardmetoden til Internmetoden er for stort. Det rna i et enkelt utgangspunkt kunne tas hensyn til kvalitet og tiltak for risikoreduksjon (Svenska Bankforeningen). o For grov og skjematisk beregning. Vanskelig a kvantifisere denne risikoen. 20% for hey(. (American Bankers' Association).