2010 www.naaf.no ASTMA/KOLSAVISEN -lev godt med astma og kols! Rett til gode medisner og rett til ren luft Er ikke det en selvfølge? Astma- og Allergiforbundet skal være den fremste pådriver for å øke livskvaliteten for alle som er berørt av bl.a. astma og kols. Kan vi hjelpe deg? Et medlemskap i NAAF kan gi deg trygghet og informasjon. Se på www.naaf.no eller ring 23 35 35 35 tema Et godt liv med kols: Fysisk ak vitet gjør at du klarer deg bedre i hverdagen. Tips for en bedre hverdag. Aldri for sent: Ku røyken, få medisinsk behandling og lær deg å mestre sykdommen. Fra astma l kols: En barndom l kolsbesvær. Rett til gode medisiner og rett til ren luft.
kols tips i hverdagen TRENINGSGLEDE: En sykkeltur langs Drammenselva gir mye hygge, i tillegg til god trening. Hvordan kols påvirker livet vil variere fra person til person. Noen kan være fysisk aktive nesten som før, mens for andre er målet å kunne klare vanlige hverdagslige aktiviteter som lett husarbeid eller en handletur. Uansett alvorlighetsgrad av kols er det mye du kan gjøre selv slik at du kan leve bedre med din kols på kort og lang sikt. Under finner du gode tips: Slutt å røyke. Røykeslutt er det viktigste tiltaket for å bremse sykdomsutviklingen. En del symptomer kan også forsvinne dersom du stumper røyken. Ta medisin slik legen har foreskrevet. Gå til kontroll minst to ganger i året, selv om du føler deg bra. Oppsøke lege/legevakt hvis du opplever forverring/ pusteproblemer som ikke gir seg til tross for riktig medisinering. Sørg for ren inneluft. Unngå røyk og miljøer med forurensning som gjør det vanskelig å puste. Vær i god form. Når kondisjonen blir bedre øker livskvaliteten og man føler seg mindre syk. Ta det rolig i starten og stopp hvis du blir andpusten. Finn gjerne en venn å trene sammen med. Få hjelp av lege eller fysioterapeut til å sette opp et treningsprogram som passer for deg. Lær deg pusteteknikk. Riktig pusteteknikk kan hjelpe deg når du har pustebesvær. Pusteøvelser styrker muskulaturen som benyttes når du puster. Spør legen om han/hun kan lære deg pusteøvelser. Riktig hosteteknikk er nyttig for lettere å få opp irriterende slim. Spør legen om han/hun kan gi deg råd om hosteteknikker. Et godt balansert kosthold er viktig! Spis frukt, grønnsaker og proteinrik kost som fisk, egg og melk. Gå ned i vekt dersom du er overvektig. Det er vanskeligere å puste og å bevege seg rundt dersom du er tung. Tilrettelegg hjemmet ditt slik at du kan klare deg best mulig i hverdagen.
Det er bedre å vite tidlig at man bør ta grep, enn ikke å vite det kan påvirke sykdomsforløpet i positiv retning. Et godt liv med kols Drammen: Aktiv, åpen og utadvendt er ord som slår en i møte med Robert Ryghseter, ildsjelen, som brenner for trening som rehabilitering. Ryghseter har hatt kols i 20 år, tro det eller ei. TEKST: KRISTIN DALY FOTO: KAREN NORDGÅRD Diagnosen I en alder av 45 år begynte han å slite med pusten. Det tok et par år før han fikk diagnosen kols. I sykehistorien hans inngår både sannsynlig barneastma, en jobb på et malerverksted i ungdommen, og en krevende arbeidssituasjon. Han har imidlertid aldri røykt. Ryghseter roser fastlegen sin og mener han var heldig med denne. Fastlegen er også spesialist på idrettsmedisin. Det var ikke hverdagskost å anbefale trening til folk med kols for 20 år siden, men legen var fremsynt og fikk ham til å begynne med fysisk aktivitet som del av behandlingen. De første årene var tøffest. Ryghseter trodde han kunne trene på samme måte som da han var frisk, men oppdaget etter hvert at han måtte varme opp mye lenger enn før. I tillegg måtte mange av øktene være langt roligere. I denne perioden var det viktig å ha god dialog med legen, samt andre på idrettssenteret som ga ham trygghet i forhold til treningssituasjonen, og motiverte ham når det røynet på. Gode medisiner er viktig Han har forsøkt ulike medisiner i den perioden han har hatt kols. I dag har han god kontroll på sykdommen. Han har lært seg hvordan de ulike medisinene virker og tar forebyggende medisin regelmessig slik legen anbefaler. Han treffer legen sin et par ganger i året. Det er også viktig å lære seg riktig inhalasjonsteknikk. Dette kan også apoteket hjelpe til med. Han har et brennende ønske om å bruke sin erfaring til nytte for andre i samme situasjon, for eksempel å sette opp treningsgrupper for folk med kols. Å delta i en treningsgruppe er også sosialt, og gjør at man kan motivere og hjelpe hverandre til å se muligheter. Erfaringene fra kontakten med idrettsfolk og andre med god faglig treningsbakgrunn har vært så utelukkende positiv at han ønsker å bidra til at andre får tilsvarende tilbud. Optimisme Ikke gi opp selv om du er plaget med kols!fysisk aktivitet gjør at du klarer deg bedre i hverdagen. Få hjelp til å sette realitiske treningsmål ut fra dine fysiske forutsetninger. Robert Ryghseter er et positivt menneske som ser muligheter istedenfor hindringer. Han lever et godt liv. Å få en alvorlig sykdom som kols har ført til at han har måttet tenke gjennom og tilrettelegge livet sitt på en litt annen måte. På den annen side har det også medført møter med nye mennesker og miljøer og skapt stort engasjement hos ham for andre i samme situasjon. I kommunikasjon med sine omgivelser velger han å ha minst mulig sykdomsfokus, og legger heller vekt på mulighetene og det som er positivt. Han er et levende bevis på at det nytter å jobbe fokusert og bevisst med å bedre livssituasjonen selv om man har kols. -Hvis jeg har en lei periode, prøver jeg å variere med noe nytt. Kanskje finne en ny sykkelrute eller noe nytt treningstøy, sier han før han avslutter: -Trening hjelper, uten tvil, men det er viktig at man har et skikkelig program og at man innarbeider treningen som en vane. Også må man stå på, ikke gi opp, og innse at selv den beste til tider kan trenge hjelp til motivasjonen Lystbetont trening Har du kols er det viktig å holde seg i god form, sier Ryghseter. Det er ikke nok med en liten økt i ny og ne. Treningen bør skje regelmessig. For å holde motivasjonen oppe er det lurt å finne en treningsform som er lystbetont. Treningen kan gjerne utføres som en del av noe du skal gjøre likevel. Sykle når du skal et ærend. Klippe plenen. Få gjerne hjelp av lege/helsepersonell til å sette opp et program som passer for deg. Når du har trent en stund blir du i bedre fysisk form, og det blir lettere å mestre hverdagen og forebygge en negativ sykdomsutvikling. Forrige uke syklet jeg 10 mil. Det virker mye, men mange av turene skulle jeg ta likevel. Jeg har funnet en treningsform jeg liker, det gir mye hygge, men også krevende økter. I løpet av sommeren blir det over 400 mil, smiler Ryghseter. Vær stolt av det du får til! Antall mennesker som får kols øker: I Norge regner man med at ca. 6% av den voksne del av befolkningen har kols. Dette tilsvarer 200.000 personer. Kols har vært en sykdom som hyppigst rammet menn. Sykdommen rammer nå kvinner og menn i nesten like stor grad. Dette skyldes økt bruk av tobakk blant kvinner i land med høyt inntektsnivå. På verdensbasis forventes det at død forårsaket av kols vil øke de neste 20 årene og bli den tredje vanligste dødsårsaken forutsatt at det ikke settes i gang tiltak for å redusere risikofaktorer særlig eksponering for tobakksrøyk og luftforurensning.
Du kan leve et normalt, tilnærmet symptomfritt liv med kols hvis sykdommen oppdages i et tidlig stadium, men det er aldri for sent å bremse utviklingen av sykdommen, sier Sverre Lehmann, seksjonsoverlege ved lungeavdelingen, Haukeland universitetssjukehus. TEKST: MARIANNE MONSEN Aldri for sent! SVERRE LEHMANN Seksjonsoverlege ved lungeavdelingen Haukeland Universitetssykehus Kols er en lungesykdom som gradvis fører til nedsatt lungekapasitet. Har du først utviklet kols blir du aldri helt frisk, men hvis du slutter å røyke, får medisinsk behandling og lærer deg hvordan du kan mestre sykdommen, kan livskvaliteten holdes oppe, sier Sverre Lehmann. Dessverre er det ikke alltid enkelt å bli klar over at man har kols. Sykdommen utvikler seg langsomt, i sin milde form er den ikke like lett å oppdage. En befolkningsundersøkelse vi gjorde i 1999 viste at så mange som 2/3 av de som har kols ikke vet om det, fordi de tidlige symptomene er så lett å overse. Hvilke symptomer skal man være oppmerksom på? Røykhoste er det første symptomet, det skal man alltid ta alvorlig. Særlig hvis du har røkt i mer enn ti år og er over 40. Da bør du gå til lege snarest. Senere symptomer er slimhoste og tungpustethet. Gradvis utvikling Navnet kols er en forkortelse for Kronisk Obstruktiv LungeSykdom. Ordet kronisk forteller at sykdommen ikke lar seg helbrede, obstruktiv betyr trang: åpningen i luftrørene er blitt mindre på grunn av betennelse, forklarer Lehmann. Vi deler kols inn i fire grupper, fra mild der 80 % av lungekapasiteten ennå er intakt, til svært alvorlig der bare 20 30 % av lungene er friske. De mest alvorlige tilstandene av kols fører til høyt blodtrykk i lungene, hjertesvikt, benskjørhet og muskelsvakhet hele kroppen blir berørt. I tillegg kan åndenød og inaktivitet også gi psykiske plager som angst og depresjon. Kols er et samlebegrep for ulike sykdomstilstander i lungene. Hovedgruppene er emfysem og kronisk bronkitt. Ved emfysem bryter betennelsen ned lungevevet, du blir stadig mer tungpustet og orker mindre og mindre. Lungevevet består av små blærer, alveoler, og betennelsen ødelegger etter hvert skilleveggene mellom dem slik at flere små alveoler smelter sammen til en stor pose. Dermed blir overflaten i lungevevet redusert og kroppen tar opp mindre oksygen fra blodet, noe som gjør at alle kroppens celler får for lite oksygen. Ved kronisk bronkitt er luftrørene i lungene (bronkiene) kronisk hovne og betente, det blir rett og slett for trangt til å puste skikkelig. Noen pasienter har mer av den ene tilstanden, noen mer av den andre. Hva med astma, det er jo også en lungesykdom, men er det en form for kols? Om astma er en variant av kols eller en helt annen sykdom har man diskutert i mange år uten at fagmiljøet er blitt enige. Men i motsetning til en person med kols vil en med astma ha normal lungekapasitet i gode perioder. Astma ytrer seg også mer som anfall. Det er aldri for sent å bremse sykdomsutviklingen. Hvis du slutter å røyke, får medisinsk behandling og lærer deg hvordan du kan mestre sykdommen, kan livskvaliteten holdes oppe Røyking er viktigste årsaken til kols Lehmann er ikke i tvil om at røyking er den viktigste årsaken til kols. Røyking irriterer slimhinnene i luftrørene som skal rense lufta for partikler og støv. Ikke bare fører dette til at lufta blir dårligere renset, det hoper seg også opp slim, noe som trigger slimhoste, betennelser og pustebesvær. Men også støv og gass øker sjansen for å utvikle kols. I flere yrker er man utsatt. Arbeider du med tungmetall eller i gruver, i aluminium-, tekstil- eller plastindustrien, er du utsatt. Det er også de som arbeider i landbruket, på grunn av støv fra siloer og gass fra dyrene. Hvis du i tillegg røyker, skal du være spesielt oppmerksom på symptomer for kols. - Er det for sent å slutte å røyke hvis jeg har røkt lenge? - Det er aldri for sent å stumpe røyken. Å kutte røyken er det viktigste du kan gjøre for å stoppe sykdomsutviklingen, uansett hvor lenge og hvor mye du har røkt. Skadene som allerede er påført lungene lar seg ikke gjenopprette, men ytterligere skader vil bremses betraktelig og hosting og tungpustethet vil bli bedre. Heldigvis finnes det nå mer effektive hjelpemidler til å slutte å røyke enn vi hadde tidligere, medikamenter som reduserer både røykesug og abstinenssymptomer. Det finnes også arvelige former for kols, forteller Lehmann. Får du kols i veldig ung alder, under 45 år, bør du sjekke om du er disponert for sykdommen. Kols øker I Norge regner man med at ca. 6% av den voksne del av befolkningen har kols. Dette tilsvarer 200.000 personer. Hos eldre over 60 år er sykdommen vanligere, vi regner at 15-16 % av dem er rammet. Og sykdommen øker. Økningen skyldes først og fremst at befolkningen eldes, men også at flere kvinner får kols nå enn før. Tidligere var det flere menn enn kvinner som røkte, men i moderne tid har kvinnene overtatt vanen og røyker like mye. En uheldig konsekvens av likestillingen, kan du si. Data tyder også på at kvinner tåler røyk dårligere enn menn, sannsynligvis fordi de er mindre og har mindre lungekapasitet. Men siden det nå alt i alt er færre som røyker, ca 20 % mot tidligere i overkant av 30, håper vi at færre vil utvikle kols om noen år.
Medisinsk behandling av kols Luftrørsutvidende (bronkodilaterende medisiner) Luftrørsutvidende medisiner gjør det lettere å puste. Luftrørsutvidende medisiner kan deles i korttidsvirkende og langtidsvirkende. Førstnevnte benyttes som akuttmedisin når man blir tett i pusten og trenger rask symptomlindring. Langtidsvirkende luftrørsutvidende medisin beskytter mot sammentrekning av luftveiene og skal tas med faste intervaller som regel morgen og kveld. Disse vil hjelpe til med å holde luftveiene åpne og redusere symptomene. Betennelsesdempende medisin (inhalasjonssteroider (kortison)) Inhalasjonssteroider er betennelsesdempende medisiner. Både kols og astma skyldes en betennelse i luftveiene, men denne er forskjellig både i form og årsak. Inhalasjonssteroider anbefales i første rekke til de pasienter med alvorlig kols og som har gjentatte forverrelser. Ved kols skal inhalasjonssteroider ikke brukes alene, men sammen med luftrørsutvidende medisin. Kombinasjonsmedisiner Kombinasjonsmedisiner inneholder både en langtidsvirkende luftrørsutvidende medisin og et inhalasjonssteroid. Det er også vist at å bruke medisinene i kombinasjon er mer effektivt for å redusere forverringer og bedre lungefunksjonen, enn å bruke medisinene hver for seg. Kombinasjonsmedisiner kan brukes ved moderat til alvorlig kols med gjentatte forverringer. Annen behandling For personer som har alvorlig kols med oksygenmangel kan det være aktuelt å få kontinuerlig oksygenbehandling hjemme. Behovet må utredes hos en lungespesialist. Slimløsende medisin (mucolytica) kan være til nytte for noen. Teofyllin er en medikamentgruppe som virker luftrørsutvidende. Behandling av akutte forverrelser Personer med kols har lettere for å utvikle luftveisinfeksjoner enn friske mennesker på grunn av slimlaget som hoper seg opp i luftveiene. Forverrelser er ofte utløst av forkjølelser, men medfører ofte oppvekst av bakterier i slimet i luftveiene. Ved slike bakterielle infeksjoner behandler man med antibiotika. I og med at man er mer følsom for infeksjoner kan det for noen være lurt å vaksinere seg mot influensa. Ved forverrelser skal man bruke mer av de korttidsvirkende luftrørsutvidende medisinene. I tillegg gis ofte kortison i tablettform. Medisinsk behandling Ved mistanke om kols vil fastlegen utføre en spirometri for å måle lungekapasiteten din, det vil si hvor mye og hvor raskt du puster luften ut og inn av lungene. Får du diagnosen kols, fins det heldigvis mange typer medisiner som kan lindre. - De fleste medisinene som brukes er inhalasjonsmedisiner. Noen medisiner utvider luftrørene og gjør det lettere å puste, andre demper betennelsen. Slimløsende medisin kan også hjelpe, og for enkelte hardt rammede kan det være aktuelt med oksygenbehandling hjemme. Virkningen av medisinen kan variere fra pasient til pasient, så det er viktig å prøve seg fram i samarbeid med legen. Medisinene forebygger også bronkitt og lungebetennelser som forverrer kols. - Det finnes også såkalte kombinasjonspreparater som inneholder både luftrørutvidende og betennelsesdempende medisin. For pasientermed moderat til alvorlig kols kan disse gi lindring og forebygge forverringer. Fastlegen din kan søke om refusjon for slike medisiner. - For personer under 60 år som er hardt rammet, er lungetransplantasjon en mulighet som er utviklet de siste årene. Men det er en begrenset tilgang på organer. Lære å leve med kols Like viktig som medisiner er utdanning i å mestre sykdommen, understreker Sverre Lehmann. - Selve lungekapasiteten kan du ikke gjøre noe med, men du kan trene opp musklene rundt lungene, hjertet og musklene i ben og armer, og utnytte den lungekapasiteten du fremdeles har på en bedre måte. Treningen gjør musklene i stand til å gjøre et større arbeid med samme tilførsel av surstoff. Når hjertet blir sterkere, pumper hjertemuskelen mer oksygen rundt i kroppen. Livskvaliteten blir bedre og plagene mindre uansett hvor dårlig du var i utgangspunktet. Mange større sykehus tilbyr systematisk trening og opplæring i å leve et liv med kols. Det er også mulig å få rehabiliteringsopphold over et par måneder på egne institusjoner. - En viktig del av oppholdet her er også den mentale treningen. Hvor mye tåler jeg før tungpustethet utløser angst? Hvor ligger grensen min? I et trygt miljø med fagfolk som støttespillere er det lettere å utforske slike tilstander og bli trygg på seg selv. - Kan det ikke være farlig å ta for hardt i da? - Det som er farlig er å la være! Det er fort gjort å komme inn i en negativ spiral der tungpustethet fører til stadig mindre aktivitet som igjen gjør det enda tyngre å puste. Sverre Lehmann oppfordrer alle med kols til å ta en årlig influensavaksine. - Vaksinen kan redde liv. En kols-pasient som får influensa har stor risiko for lungebetennelse. Jeg anbefaler også vaksine mot lungebetennelse (pneumokokkvaksine). Begge vaksinene kan fås hos fastlegen. Fastlegen kan hjelpe deg på andre måter også. - Du kan få hjelp til å søke om rehabiliteringsopphold og refusjon av medisinutgifter, råd om sunn ernæring og treningsopplegg, og du kan få legemidler som gjør det lettere å stumpe røyken, hvis du røyker. Husk, det er aldri for sent å legge om til en livsstil som holder sykdommen mest mulig i sjakk. Utvikler alle som røyker kols? Nei. Mellom 20 og 30 % av alle røykere utvikler kols i varierende grad. Man vet ikke helt hvorfor enkelte røykere ikke utvikler kols på tross av at de røyker mye. Man antar at alder for røykedebut spiller en viktig rolle. Det er uansett viktig å tenke på at det er flere sykdommer enn kols man kan utvikle ved å røyke. Må jeg innlegges på sykehus? Kan jeg bli frisk fra kols? Dessverre er det ikke mulig å kurere skaden som allerede har oppstått i lungene. Dersom du klarer å slutte å røyke vil symptomene, spesielt hoste og slimdannelse, bli mindre. Riktig behandling vil også bidra til at du føler deg mindre syk og livskvaliteten vil øke. Hva er forskjellen på astma og kols? Både astma og kols er karakterisert ved at man har trangere luftveier enn normalt og tyngre for å puste. Ved astma kan imidlertid plagene variere mye fra dag til dag med symptomfrie perioder, mens de ved kols er vedvarende tilstede. Ved å ta en pusteprøve (spirometri) kan legen finne ut om du har astma eller kols sammen med øvrig symptomutredning og undersøkelser. Som regel er den behandlingen du får fra legen din lstrekkelig i det daglige. Det er vik g at du bruker medisinene du har få og at du går jevnlig l kontroll. Ved forverring kan dlig konsultasjon hos lege og opptrapping av behandlingen o e forhindre sykehusinnleggelse. Ved alvorlig forverring kan sykehusinnleggelse være helt nødvendig.
kols kolsfakta Kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) er en kronisk sykdom som gradvis medfører nedsatt lungefunksjon. Kols opptrer som et resultat av flere ulike sykdomsprosesser. Den grunnleggende årsaken er kronisk betennelse i luftveiene. På grunn av denne reduseres evnen til å transportere bort slim fra luftveiene, det skjer en luftveisobstruksjon (fortetning) og en gradvis ødeleggelse av lungevevet. Symptomer på kols er vedvarende hoste, oppspytt av slim og tung pust. Kols deles inn i mild, moderat, alvorlig og svært alvorlig kols. Den vanligste årsaken til kols er tobakksrøyking (aktiv og passiv røyking). Andre årsaker til kols kan være utendørs- og innendørs forurensning, støv og kjemikalier i forbindelse med enkelte yrker og hyppige nedre luftveisinfeksjoner i barndommen. Astma hos barn er også en risikofaktor for å utvikle kols i voksen alder. Forskning viser imidlertidig at sykdommen også kan være arvelig betinget. Sykdommen er underdiagnostisert dvs. mange går rundt og har sykdommen uten å vite det. En spirometritest er nødvendig for å kunne fastslå om man har kols. Spirometri er en enkel test som måler lungevolum og hvor fort luften kan bevege seg inn og ut av lungene. Kols kan ikke kureres. Behandling og forebyggende tiltak kan imidlertid føre til at pasienten får bedring av symptomene, færre forverrelser og sykehusinnleggelser, og at sykdomsutviklingen bremser opp. Mer informasjon finner du på våre internettsider: Omsorg for deg med astma eller kols www.vitusapotek.no - I Vitusapotek gir vi nå ekstra oppmerksomhet til deg med astma eller kols, sier farmasøyt Mariann Mathisen ved Vitusapotek Rasta i Lørenskog. Senhøst og vinter med rå luft, tåke, luftforurensning og kulde kan være en spesielt utfordrende årstid for alle med disse sykdommene. - Vi vil gjerne bidra til riktig bruk av medisiner og god inhalasjonsteknikk, sier farmasøyten. TEKST: KRISTIN ROSMO FOTO: STEIN SJØLIE Astma og kols behandles med ulike medisiner. Noen virker forbyggende mot anfall, mens andre skal tas når man kjenner symptomer på tetthet. Riktig medisinbruk og inhalasjonsteknikk kan være avgjørende for å få bedre kontroll med sykdommen. Apotekpersonalet vil kunne hjelpe deg med råd og veiledning, slik at du er sikret best mulig effekt av medisinene. Munntørrhet kan være en bivirkning ved enkelte inhalasjonsmedisiner. Søk råd for å redusere risikoen for tannkjøttsykdommer, oppfordrer Mariann. Vårt ønske er å dele vår kunnskap og erfaring med alle som lever med astma eller kols, sier den engasjerte farmasøyten ved Vitusapotek Rasta.
Fra astma til kols en barndom l kolsbesvær En stor folkestudie viser at kols også har andre årsaker enn røyking. Viktige faktorer er også om mor, far eller du selv har hatt astma. TEKST OG FOTO: THOR WIGGO SKILLE CECILIE SVANES Forsker og overlege ved seksjon for yrkesmedisin Haukeland Universitetssykehus Røyking er en utrolig viktig faktor for å utvikle kols. Dette handler ikke om å bagatellisere skadene ved røyking. Men det finnes altså andre faktorer som også er viktige, poengterer Cecilie Svanes, ansvarlig for Bergens-delen i Europaundersøkelsen. Til daglig jobber hun ved seksjon for yrkesmedisin ved Haukeland universitetssykehus i Bergen. Livslangt løp Etter 24 000 lungefunksjonsmålinger og 17 000 mennesker involvert, peker fem faktorer seg klart ut som risikofaktorer for å utvikle kols. De sterkeste faktoren er om mor eller far har hatt astma, eller om du selv har hatt astma før du var femten år, forklarer Svanes. Mors, fars eller egen astma, alvorlige luftveisinfeksjoner før femårsalderen, samt en mor som røyker, er alle faktorer som gir lavere lungefunsjon i voksen alder. Kols i kortversjon Selve definisjonen på kols er nedsatt lungefunksjon. Et mål på hvor mye luft du greier å puste ut det første sekundet, sett i forhold til ditt totale luftvolum. Kols er gradert. I studien har vi valgt å regne inn de som har grad to og oppover, moderat og alvorlig kols. Når våre målinger viser kols,så er det altså folk som opplever lungefunksjonen sin som besværlig, påpeker Svanes. For å unngå feilkilder har studien justert både for røyking, sosial klasse, alder, høyde og allergier. Kommer mine barn til å utvikle kols? Ikke uten videre. Røyking er den vik gste faktoren ved utvikling av kols. Visse arvelige faktorer kan avgjøre hvor mye røyking man tåler før man utvikler symptomer på kols. På den andre siden, viser studier at de som har ha astma som barn har en høyere risiko for å utvikle kols i voksen alder enn et friskt barn. Økt risiko 40 prosent av befolkningen har minst én av de nevnte risikofaktorene. Childhood disadvantage, som det heter i studien, gir altså en betydelig økt risiko for å utvikle kols når man kommer i aldersgruppen fra 50 og oppover. Har du hatt én av faktorene i barndommen, er risiko for kols doblet. Ved flere enn tre av disse faktorene er risikoen for å utvikle kols, så mye som seks til syv ganger høyere. Særlig har de som har hatt astma som barn, en overrisiko for å få kols i voksen alder. Vi ser at dette slår ut mer for de som er femti enn de som er tjue. Man må altså anta at man vil se en forverring, når vi senere gjør oppfølgingsstudier, forklarer Svanes. Barneastma og kols Storrøykere har firedoblet risiko for å utvikle kols. For enkelte grupper med barneulempene, finner man så mye som syv ganger økt risiko. Studien viser en klar sammenheng mellom barneastma og kols. Hva gjør jeg om jeg er plaget med seigt slim? Dersom man er plaget med seigt slim bør man drikke rikelig med vann og eventuelt bruke slimløsende medisiner. Det kan også være l god hjelp å lære seg rik g hosteteknikk. Kan jeg fortsa dra på feriereiser? Ja, de fleste personer med kols kan fortse e å reise som før. De bør planlegge godt og sørge for å ha lstrekkelig med medisiner med seg når de skal på tur. For de med alvorlig kols kan det være aktuelt å ordne med ekstra oksygen under flyving. Ta de e opp med legen, og sjekk eventuelt med flyselskapet hvilke ordninger som gjelder. Man bør også ha reiseforsikringen i orden. Disse faktorene er altså kanskje like sterke som røykeeffekten. Vil vi på sikt se en økning av kols i befolkningen, selv om røykingen avtar? spør Svanes. Ønsker man å minske kols i befolkningen, er røykekuttkampanjer viktig. Svanes tror likevel man kan oppnå enda større effekt om man retter røykekuttkampanjene mot kommende mødre og fedre. Og kanskje vi skal legge enda mer vekt på forskning om barneastma og om effektiv behandling av barneastma kan påvirke utvikling av kols på lang sikt. Utvikling av vaksiner mot luftveisinfeksjoner vil kanskje hindre skader i de nedre luftveiene hos barn, noe som på sikt kanskje kan bidra til å redusere utbredelsen av kols, avslutter forsker Cecilie Svanes ved yrkesmedisinsk klinikk på Haukeland sykehus. Gode råd l foreldre med barn som har astma: Unngå at barnet utse es for passiv røyking Sørg for et sunt kosthold - Overvekt kan forverre en astma Sørg for at barnet er fysisk ak v da de e kan dempe betennelsesreaksjoner i lu veiene Følg legens råd om god medisinsk behandling Kan jeg være fysisk ak v? Personer med kols blir le ere andpustne ved anstrengelse. De kan o e fortse e med ak viteter de har bedrevet, men kanskje i et li roligere tempo. Det er vik g å være ak v og trene e ersom god kondisjon minsker lungeskadens innvirkning på dagliglivet.
NAAFs rådgivningstjeneste tilbyr råd og veiledning Tlf.: 23 35 35 35 hver dag (ikke onsdag) kl. 09-11 og 12-14 Rett til gode medisiner og rett til ren luft En oppgave for NAAF er å sørge for rettighetene til pasienter som lider av astma, kols eller allergi. Har du en lungesykdom skal du ha tilgang på de medisinene som er best for deg. Du har også rett på ren luft for å unngå forverring av dine luftveisproblemer. foto: Colourbox.com Rose Lyngra Rose er spesialutdannet barnesykepleier og helsesøster. Helle Stordrange Grøttum Helles spesialområde er matallergi og eksem hos barn. GEIR ENDREGARD Generalsekretær i Norges Astma- og Allergiforbund NAAF gjennomførte i september 2010 et vellykket landsmøte, hvor handlingsplanen for 2010-2013 ble vedtatt. Vi er fornøyde med mange gode og tøffe vedtak som skal bidra til å gjøre Norge friskere. Som overordnede virkemidler ser NAAF at det er helt nødvendig å legge et aktivt press på aktuelle myndigheter og fagorganer sentralt, regionalt og lokalt for å sikre strategiens oppfølging. NAAF vil jobbe med lobbyvirksomhet, faglige innspill og bruk av media sentralt og lokalt. Å sikre riktige refusjonsordninger for våre pasientgrupper er et viktig punkt i handlingsplanen. I denne perioden vil NAAF fokusere på å få endret refusjonsordningen for antihistaminer og få innført kombinasjonspreparater på blå resept for mennesker med kols. NAAF ønsker å påvirke og legge press på politiske beslutningstakere og gjennom ulike virkemidler synliggjøre mangler ved dagens regelverk. NAAF ønsker også å gjennomføre en faglig konferanse med internasjonale deltagere for større gjennomslag og oppmerksomhet. Har du en lungesykdom skal du ha tilgang på de medisinene som er best for deg. www.luftforalle.no ny logo kommer et tilstrekklig antall målestasjoner og sikre etablering av lavutslippssoner i de 5 største byområdene i landet. Visste du at en person med pusteproblemer i forbindelse med lungesykdom ikke kan oppholde seg utendørs i byer i de verste periodene? Visste du også at inneluften påvirkes negativt? NAAF skal jobbe med underskriftskampanje, innsamlingsaksjon, rettslige skritt samt ta lokale initiativ. Luft for alle Et av virkemidlene som er igangsatt er internettaksjonen Luft for alle. Her kan du kjøpe bobler med ren luft. Hensikten er å få myndighetene til å overholde sitt eget lovverk. Luftforurensing får ikke bare konsekvenser for folk med astma og kols. Luftforurensning forverrer også allergiplagene i pollensesongen. Spesielt NO2 fra veitrafikken kan gjøre bjørkepollen mer aggressivt. Dette berører nesten en million pollenallergikere bare i Norge. Det er så mange mennesker i Norge som berøres av dårlig luft, at dette angår oss alle. Grethe Amdal Grethe er klinisk spesialist i lungesykepleie Norges Astma- og Allergiforbund Postboks 2603 - St. Hanshaugen 0131 Oslo. Tlf.: 23 35 35 35 På NAAFs hjemmesider finnes svært mye informasjon om astma og kols. www.naaf.no NAAF vil redusere luftforurensningen utendørs for å nå de nasjonale helsemålene NAAF ønsker å synliggjøre og få anerkjent problemene med luftforurensning og sikre viktige hovedtiltak. Eksempler kan være måling av luftkvalitet landet rundt, fremme regionale og lokale krav om Nyttige webadresser/referanser: www.naaf.no Norges Astma og Allergiforbunds nettsider www.lhl.no LHLs nettsted www.tobakk.no Nettstedet til Sosial og Helsedirektoratet avdeling Tobakk www.who.com Verdens Helseorganisasjons nettsider www.goldcopd.com Global initiative for chronic obstructive lung disease